MØTEINNKALLING. Formannskapet. Side1. Møtedato: Rådhuset, Fredrikkesalen. Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Side1

2 Saksliste Utvalgssaksnr PS 14/94 PS 14/95 PS 14/96 PS 14/97 PS 14/98 Innhold Start lån - tilbakebetaling eller reutlån av innfridde formidlingslån (Start lån) Intensjonsavtale regionale idrettsanlegg- Steinkjer og Inderøy kommuner Steinkjer skiklubb - NM rulleskiskyting - tilskudd - samarbeid ved gjennomføring Søknad til Post og teletilsynet om nasjonal støtte til bredbåndsutbygging 2014 for Ogndal og Henning/øvre Sparbu Finansiering av sokkel for Hilmar Aleksandersen statue Unntatt off. Bjørn Arild Gram ordfører Side2

3 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /53 Husnemnda /18 Formannskapet /94 Arkivsaksnr: 2014/4169 Klassering: 252 Saksbehandler: Trond Waldal START LÅN - TILBAKEBETALING ELLER REUTLÅN AV INNFRIDDE FORMIDLINGSLÅN (START LÅN) Trykte vedlegg: 1. Notat regnskapsføring av startlån (GKRS datert / ) 2. Retningslinjer for startlån fra Husbanken (HB 7.B.13) Rådmannens forslag til innstilling: Formannskapet fastsetter at innfridde startlån tilbakebetales Husbanken i sin helhet som ekstraordinære innbetalinger. Behandling i Formannskapet : Ordfører Bjørn Arild Gram foreslo: Saken sendes Husnemnda til innstilling før endelig behandling av saken i formannskapet. Votering: Ordførerens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Saken sendes Husnemnda til innstilling før endelig behandling av saken i formannskapet. Behandling i Husnemnda : Side3

4 Rådmannens forslag til innstilling: Formannskapet fastsetter at innfridde startlån tilbakebetales Husbanken i sin helhet som ekstraordinære innbetalinger. Omforent forslag til innstilling: - Innfridde startlån settes av på et eget fond. - Fondet benyttes i saker hvor kortere enn ordinær nedbetalingstid er gunstig. Ny låntaker skal tre inn i de samme lånebetingelser som forrige låntaker. - Resterende fond innbetales til Husbanken en gang pr år. Omforent forslag til vedtak: - Husnemnda ber om å få forelagt en oversikt over alle innfridde startlån 1. halvår, pr Husnemnda ber også om eksempel på reutlån av flere, mindre startlån samlet, hvor det beregnes en vektet nedbetalingstid. Omforent forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Omforent forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Husnemnda : - Innfridde startlån settes av på et eget fond. - Fondet benyttes i saker hvor kortere enn ordinær nedbetalingstid er gunstig. Ny låntaker skal tre inn i de samme lånebetingelser som forrige låntaker. - Resterende fond innbetales til Husbanken en gang pr år. Vedtak i Husnemnda : - Husnemnda ber om å få forelagt en oversikt over alle innfridde startlån 1. halvår, pr Husnemnda ber også om eksempel på reutlån av flere, mindre startlån samlet, hvor det beregnes en vektet nedbetalingstid. Torunn Austheim rådmann Side4

5 Saksopplysninger: Startlån i kommunen gis ved kjøp, bygging, utbedring av bolig og i enkelte tilfeller refinansiering av privat gjeld. Lånet skal sørge for at vanskeligstilte husstander skal kunne etablere seg og bli boende i boligen over tid. Startlån i Steinkjer gis i hovedsak sammen med lån i bank der kommunen tar topprisikoen vanligvis de siste 15 %. Kommunen har de siste årene økt innlånene av startlån fra Husbanken betydelig. I 2012 var igangsatte startlån på 46 mill. kroner, i 2013 steg dette til 56 mill. kroner fordelt på 171 lånesaker. Innlånene fra Husbanken har vært 50 mill. kroner i året. Ved siste årsskifte var kommunens totale utlånsportefølje i startlån ca. 142 mill. kroner fordelt på 523 låntakere. Når en bolig med påhvilende startlån selges, blir lånet betalt tilbake (innfridd) til kommunen. Slike midler avsettes til fond og utgjør mellom 8 og 10 mill. kroner i året. Disse har tidligere år, i varierende grad, blitt reutlånt til nye låntakere i stedet for å bli tilbakebetalt til Husbanken. Når en låntaker innfrir startlånet til kommunen, kan det innfridde lånet som hovedregel ikke lånes ut på nytt. Imidlertid har Kommunal- og regionaldepartementet åpnet for at pengene kan re-utlånes dersom ny låntaker overtar opprinnelig låntakers forpliktelser. Det vises i den forbindelse til kommunelovens bestemmelser og til rundskriv H-15/2003 fra KRD: Kommunelovens 50 nr. 7 c inneholder bestemmelser om mottatte avdrag på utlån: Mottatte avdrag på utlån eller refusjoner av gitte forskutteringer etter nr. 6, skal uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen eller fylkeskommunen. Departementet har i rundskriv H-15/2003 gitt følgende kommentarer om håndtering av innfridde formidlingslån: Saken omhandler spørsmål knyttet til Kommunelovens 50 nr. 7c om mottatte avdrag på formidlingslån. Enkelte kommuner ønsker å sette av mottatte ekstraordinære avdrag til fond for så å låne midlene ut på nytt. I henhold til Kommuneloven skal slike innbetalinger uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen. Departementet konkluderte imidlertid med at slike re-utlån kan gjennomføres dersom ny låntager overtar opprinnelige låntagers forpliktelser. Etter departementets oppfatning måtte utlån av midler som kommunen hadde mottatt ved innløsningen av eldre utlån, betraktes som en konvertering hvor utlånet hadde fått ny debitor. Dersom en debitor overtar opprinnelig debitors forpliktelser, må det være tilstrekkelig at forholdet balanseføres, og ikke resultatføres. Dersom ny debitor får andre lånebetingelser enn opprinnelig debitor, må kommunen få endret sine betingelser på innlånet. I motsatt fall griper ordningen med formidlingslån direkte inn i kommunens drift. Samme tema er tatt inn i Retningslinjer for startlån fra Husbanken pkt. 9.2 (følger vedlagt). Mesteparten av startlånsporteføljen består av lån med flytende rente, men gjenstående løpetid varierer mye. I de tilfellene kommunen tidligere har benyttet seg av re-utlån, har tilbudet til ny låntaker vært å tre inn i lånet til den enhver tid gjeldene flytende rente men med standard nedbetalingstid på 25 år. Departementets tolkning skjerper kravene til re-utlån i og med at "ny debitor må overta opprinnelig debitors forpliktelser". Dette tolkes dithen at utlånet består (samme rente / samme gjenstående løpetid), men har fått ny låntaker. Innfridde startlån utgjør 8 10 mill. kroner årlig og utgjør mange tilbakebetalte lån, til ulike rentebetingelser og ulike gjenstående løpetider. Re-utlån innenfor de rammer som departementet har fastsatt krever at ny Side5

6 debitor overtar lån (innenfor et utvalg av mange tilbakebetalte lån) med en tidligere fastsatt rente og en gjenværende løpetid (som vil variere ut fra hvor "gammelt" lånet er). Håndtering av re-utlån i tråd med departementets strenge forutsetninger vil etter all sannsynlighet føre til at låntakere takker nei til å overta lån og tre inn i tidligere debitors forpliktelser. Det som søkere av startlån etterspør, er lån med flytende eller fast rente (låntakerne kan sjøl velge) og en nedbetalingstid på 25 år d.v.s. et ordinært startlån. For kommunens del vil en administrering av en re-utlåns ordning i tråd med departementets bestemmelser kreve ressurser som boligkontoret i dag ikke rår over. Avvikling av re-utlån betyr at den årlige tildelingen av startlån må tilpasses de årlige innlånene fra Husbanken. Med den begrunnelse som er gitt ovenfor tilrår rådmannen at tilbakebetalte startlån gjennom året tilbakebetales Husbanken som ekstraordinære innbetalinger. Side6

7 NOTAT Regnskapsføring av formidlingslån NOTAT - REGNSKAPSFØRING AV FORMIDLINGSLÅN Fastsatt av GKRS' styre med endringer BAKGRUNN Kommuner og fylkeskommuner1 kan med hjemmel i kommuneloven 50 nr. 6 ta opp lån for videre utlån. KRS nr. 3 "Lån Opptak, avdrag og refinansiering" behandler regnskapsføring av avdrag på slike innlån. Dette notatet omhandler regnskapsføring av renter og avdrag på utlån av slike midler, heretter kalt formidlingslån, renter på innlånene og håndtering av tap. Husbankens startlån er den mest utbredte formen for formidlingslån. Startlån tildeles kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål. Rente- og avdragsvilkårene fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken, men kommunene kan kreve en margin for å dekke egne kostnader eller tilby lempeligere vilkår. Kommunen kan også tilby andre avdragsplaner enn det som gjelder for Husbankens utlån til kommunen. Risikoen for mislighold av startlån er delt mellom kommunen og staten, slik at kommunen har risikoen for de første 25 % av startlånets restgjeld på tapstidspunktet, mens staten har risikoen for de siste 75 %. Kommunen kan benytte midler på tapsfond til å dekke tap på startlån. 2. REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING AV FORMIDLINGSLÅN 2.1 Renter og avdrag Det fremgår av forskrift om årsbudsjett (budsjettforskriften) 5 og forskrift om årsregnskap og årsberetning (regnskapsforskriften) 3 at driftsregnskapet skal omfatte alle løpende inntekter og innbetalinger i året. Fra merknadene til budsjettforskriften 5 femte ledd nr. 7 siteres: "alle inn- og utbetalinger knyttet til utlån og forskutteringer skal føres i investeringsregnskapet". Som det fremgår av KRS nr. 3 "Lån Opptak, avdrag og refinansiering" skal derfor mottatte avdrag på utlån og refusjoner av gitte forskotteringer, samt avdrag på innlån til videre utlån eller forskotteringer, regnskapsføres i investeringsregnskapet. Dette gjelder også bruk av lån opptatt til videre utlån og selve utlånstransaksjonen. Behandling av renter knyttet til formidlingslån er ikke spesielt nevnt verken i budsjettforskriften, regnskapsforskriften eller forarbeidene til kommunelovens økonomibestemmelser2. Merknadene til budsjettforskriften 5 femte ledd nr. 7 omtaler innbetalinger og utbetalinger. Renter er derimot i kommunal regnskapsterminologi å anse som inntekter og utgifter. Renteinntekter knyttet til formidlingslån er å anse som en løpende inntekt etter budsjettforskriften 5 nr. 1, jf. regnskapsforskriften 3, og skal regnskapsføres i driftsregnskapet på samme måte som renteinntekter knyttet til andre utlån. Det følger da naturlig at også renteutgifter på kommunens innlån til formidlingslån regnskapsføres i driftsregnskapet. 1 I notatet brukes "kommuner" om både kommuner og fylkeskommuner 2 Ot.prp. nr. 43 ( ) Side 1 Side7

8 NOTAT Regnskapsføring av formidlingslån 2.2 "Overdekning" og "underdekning" Som det fremgår av KRS nr. 3 reserverer kommuneloven 50 nr. 7 c) inntekter fra mottatte avdrag på utlån og refusjoner fra forskotteringer til nedbetaling av kommunens innlån. Dersom kommunen faktisk betaler mindre avdrag enn mottatte avdrag og refusjoner skulle tilsi, skal derfor det overskytende beløpet avsettes til bundet investeringsfond. Dette fondet kan kun anvendes til å dekke avdrag på og innfrielse av innlån. Ulik avdragsprofil på innlån og utlån av formidlingslån kan også medføre underdekning dersom avdrag på kommunens innlån overstiger avdrag på utlån fra låntakerne. En slik underdekning må finansieres av andre finansieringskilder i investeringsregnskapet, dersom kommunen ikke har midler på bundet investeringsfond for avdrag. Departementet har i rundskriv H-15/2003 gitt følgende kommentarer om håndtering av innfridde formidlingslån: "Saken omhandler spørsmål knyttet til Kommunelovens 50 nr 7c om mottatte avdrag på formidlingslån. Enkelte kommuner ønsker å sette av mottatte ekstraordinære avdrag til fond for så å låne midlene ut på nytt. I henhold til Kommuneloven skal slike innbetalinger uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen. Departementet konkluderte imidlertid med at slike "re-utlån" kan gjennomføres dersom ny låntager overtar opprinnelige låntagers forpliktelser. Etter departementets oppfatning måtte utlån av midler som kommunen hadde mottatt ved innløsningen av eldre utlån, betraktes som en konvertering hvor utlånet hadde fått ny debitor. Dersom en debitor overtar opprinnelig debitors forpliktelser, må det være tilstrekkelig at forholdet balanseføres, og ikke resultatføres. Dersom ny debitor får andre lånebetingelser enn opprinnelig debitor, må kommunen få endret sine betingelser på innlånet. I motsatt fall griper ordningen med formidlingslån direkte inn i kommunens drift." GKRS legger imidlertid til grunn at slike "re-utlån" som hovedregel innebærer at kommunens krav på den opprinnelige debitor innfris, mens det etableres et nytt krav på ny debitor. Det foretas følgelig to separate transaksjoner. Bruttoprinsippet tilsier at den samlede tilgang og bruk av midler skal fremgå fullstendig av kommunens bevilgningsregnskap. Slike "re-utlån" skal derfor regnskapsføres som mottatte avdrag og utlån i investeringsregnskapet. 2.3 Tap Kommunens utlån er klassifisert som et anleggsmiddel (anleggsfordring) i balanseregnskapet. Når det oppstår tap på kommunens anleggsfordringer, vil det ikke medføre endringer i arbeidskapitalen. Kommunens andel av tap på utlån av formidlingslån (hovedstol) skal regnskapsføres som nedskrivning av anleggsmidler i samsvar med KRS nr. 9 "Nedskrivning av anleggsmidler", det vil si direkte mot egenkapitalen (kapitalkonto). Dersom tapet, eller deler av dette, er knyttet til inntektsførte renter, vil rentene være regnskapsført som en kortsiktig fordring i balansen. Tap knyttet til inntektsførte renter vil dermed innebære en endring i arbeidskapitalen og anses som en utgift som skal utgiftsføres i driftsregnskapet. Statens andel av tap på startlån kommer til oppgjør ved at Husbanken nedskriver sin fordring på kommunen. Siden hele anleggsfordringen (utlånet) står oppført i kommuneregnskapet vil både nedskrivningen av anleggsfordringen og Husbankens nedskrivning av sin fordring på kommunen måtte håndteres i kommuneregnskapet. Både den resterende saldo på anleggsfordringen og nedskrivningen av kommunens innlån regnskapsføres direkte mot egenkapitalen (kapitalkonto). Nedskrivningen av kommunens innlån skal spesifiseres i note for kapitalkontoen. Dersom kommunen bruker av tapsfond for å dekke sin andel av tapet på formidlingslån, vil bruken av fondet komme i stedet for fremtidige inntekter i investeringsregnskapet og brukes Side 2 Side 8

9 NOTAT Regnskapsføring av formidlingslån til å finansiere kommunens nedbetaling av sitt innlån. Bruk av tapsfond inntektsføres som bruk av fond i investeringsregnskapet. 3. Oppsummering Innlån og utlån av formidlingslån regnskapsføres i investeringsregnskapet og balanseføres under anleggsmidler med motpost kapitalkonto Ordinære og ekstraordinære avdrag og mottatte avdrag og innfrielser knyttet til formidlingslån føres i investeringsregnskapet, jf. KRS nr. 3 Innbetaling av avdrag eller innfrielse av formidlingslån, må gå til nedbetaling eller innfrielse av kommunens innlån, jf. KRS nr. 3 Påløpte renter av innlån knyttet til formidlingslån og opptjente renter på utlån regnskapsføres i driftsregnskapet. Renter på innlånte formidlingslån som ikke er lånt ut (ubrukte lånemidler), omkostninger og refunderte omkostninger fra låntaker samt kommunens utgifter med å drive tjenesten (lønn, administrasjon, husleie m.v.) knyttet til formidlingslån regnskapsføres i driftsregnskapet, jf. regnskapsforskriften 3 andre ledd nr. 1 og 3. Overdekning (betalt mindre i avdrag på innlån enn mottatte avdrag og refusjoner) avsettes til bundet investeringsfond. Underdekning som det ikke er dekning for på bundet investeringsfond for avdrag, må finansieres av andre finansieringskilder i investeringsregnskapet. Kommunens andel av tap på utlån av formidlingslån (hovedstol) føres mot kapitalkonto. Tap på inntektsførte renter utgiftsføres i driftsregnskapet. Det bør utarbeides egen note for tap på slike lån. Side 3 Side9

10 HB 7.B.13 Januar 2013 Retningslinjer for startlån fra Husbanken 1 Formål Startlån skal tildeles kommuner for videre utlån, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte på boligmarkedet. Lånet skal være et finansieringstilbud for boligtiltak som vanligvis ikke gis lån i ordinære kredittinstitusjoner. 2 Hvem kan få lån Startlån kan gis til kommuner for videre utlån til enkeltpersoner til boligformål. Startlån er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige, funksjonshemmede, flyktninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte husstander. Kommunen kan utarbeide egne retningslinjer for hvordan ordningen skal praktiseres, forutsatt at disse ivaretar formålet og hovedintensjonene for ordningen. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. 3 Hva det kan gis lån til Boligen skal være egnet for husstanden, rimelig og nøktern i forhold til prisnivået på stedet. Det er en forutsetning at boligen ikke er dyrere enn at søker kan klare å betjene boutgiftene over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold. Tilsagn/vedtak om lån forutsetter at det er tilgjengelige budsjettmidler. Kommunen kan gi lån til husstander for: a) Kjøp av bolig Lånet kan nyttes til kjøp av selveide helårsboliger og andre type bygg som etter utbedring skal nyttes til bolig. For boliger i borettslag vil både kjøpesum og andel fellesgjeld bli lagt til grunn for vurderingen. Side10

11 Kombinasjonen, kjøp og utbedring, kan være et godt alternativ for enkelte husstander, som for eksempel unge i etableringsfasen, etter som dette ofte er blant de rimeligste løsningene. I så fall blir kostnadene både for kjøp og utbedring lagt til grunn ved vurderingen. b) Utbedring av bolig Kommunene kan gi lån til utbedringer. c) Oppføring av bolig Startlån kan gis som topplån ved oppføring av ny bolig. d) Refinansiering Startlån kan benyttes til refinansiering av dyre lån dersom det bidrar til at husstanden får en mulighet til å bli boende i boligen. f) Forhåndsgodkjenning Kommunen kan gi en skriftlig godkjenning om at lånesøker vil få startlån hvis søker finner en egnet bolig. 4 Låneutmåling Kommunen kan velge å bruke startlånet til å fullfinansiere boligen eller som topplån der det private eller Husbanken gir grunnfinansiering. Som prinsipp kan kommunen legge til grunn at jo mer vanskeligstilt husstanden er, jo større andel av finansieringen bør være startlån. For særlig vanskeligstilte husstander kan startlånet brukes i kombinasjon med tilskudd til etablering og tilpasning av bolig. 5 Rente- og avdragsvilkår Rente- og avdragsvilkårene fastsettes i samsvar med forskrift av 25. mai 2011 nr 550 om rente- og avdragsvilkår for lån i Husbanken. Videreutlån til enkeltpersoner skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rentevilkår. Kommunene gis anledning til å påplusse husbankrenten inntil 0,25 prosentpoeng til dekning av administrative kostnader, eller tilby lempeligere vilkår uten at dette får virkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. Kommunen kan også tilby andre avdragsplaner enn det som gjelder for Husbankens utlån til kommunen. Dersom kommunen tilbyr lempeligere vilkår enn den har på innlånet, må kostnadene ved dette dekkes av kommunen og får ikke innvirkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. Kommunene kan i tillegg innkreve gebyr for å dekke de faktiske utgiftene ved forvaltningen av låneordningen. 6 Sikkerhet for lånet Lån fra Husbanken til kommuner gis som gjeldsbrevlån. Ved videreutlån bør lånet sikres med pant i boligen. Se punkt 9.3 om dekning av tap. Kommunen fastsetter selv hvilken prioritet som skal kreves. Side11

12 7 Kommunens låneopptak Husbanken fastsetter en årlig søknadsfrist.. Kommunene kan likevel når som helst søke om tilleggsmidler. Husbanken kan dele bevilgning og utbetaling av lånemidler for å sikre en best mulig disponering av lånerammen. Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt: - låneavtale undertegnet av ordfører - dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket - eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra fylkesmannen. 8 Klageadgang Det erklageadgang på kommunens vedtak om tildeling, utmåling, awisning og avslag på lån eller tilskudd etter forvaltningslovens regler. Klagen må begrunnes og skal nevne det vedtak det klages over og hvilken endring som ønskes. Klagefristen er tre uker fra underretning om vedtaket er kommet fram. Klagens sendes kommunen som behandler denne. 9 Andre bestemmelser 9.1 Rapporteringer Kommunene skal rapportere til Husbanken om bruken av midlene. Krav til rapportering vil følge i det årlige skriv fra Husbanken. 9.2 Ekstra innfrielser I følge kommunelovens bestemmelser skal avdraget på lån uavkortet benyttes til nedbetaling/innfrielse av innlånet. Ved ekstraordinære avdrag/innfrielser har imidlertid KRD åpnet for at pengene kan reutlånes dersom ny låntaker overtar opprinnelig låntakers forpliktelser. 9.3 Dekning av tap Formålet med tapsfond og tapsdeling er å stimulere kommunene til optimal bruk av startlån ved å gi kommunene sikring mot tap knyttet til forsvarlig bruk av disse lånene Tapsdeling Tapsdeling kan brukes når det er konstatert tap på startlån finansiert av Husbanken ved realisering av panteobjektet eller gjennomført gjeldsordning. Er lånet innfridd, refinansiert eller tatt opp i annen finansinstitusjon, vil tapsdeling med Husbanken ikke kunne benyttes. Tapsdeling må søkes innen ett år etter at tapet er konstatert. Søknadsskjema HB 4.S.13. Ved realisering av panteobjektet skal renter og omkostninger dekkes først. Som regel vil alle renter dekkes. Renter som kommunen har betalt på sitt innlån og som etter låneavtalen skulle dekkes av låntaker, men som ikke er dekket, kan legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. Det vil si at etter at pantet er realisert og frem til søknad om tapsdeling er sendt fra kommunen, kan renter som kommunen skal betale på sitt innlån (restkravet) og som etter låneavtalen skulle ha vært betalt av kunden, legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen. Eventuell overkurs som ikke dekkes av pantet (og som skulle ha vært betalt av kunden), kan også legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen Side12

13 I gjeldsordninger skal det ikke søkes om tapsdeling før gjeldsordningen er fullført. Renteutgifter som kommunen har hatt ved betjening av sitt innlån og som etter låneavtalen skulle dekkes av låntaker i gjeldsordningsperioden og frem til søknad om tapsdeling er sendt fra kommunen, kan legges til tapet og beregningsgrunnlaget for tapsdelingen hvis dette ikke blir dekket ved dividende. Renter som påløper etter at søknad er sendt fra kommunen og frem til kommunen innbetaler sin andel av tapet, dekkes ikke. Tap som følge av at et krav er foreldet kan ikke kreves delt med Husbanken. Husbanken dekker normalt ikke noen del av tap som følge av kommunens brudd på finansavtaleloven 47. Husbanken kan likevel i særlige tilfeller godkjenne deling av tap som har oppstått ved at kravet har blitt redusert gjennom dom eller forlik grunnet manglende overholdelse av finansavtaleloven 47. Husbanken dekker heller ikke tap som har oppstått når kommunen ikke har sikret pant i boligen. Husbanken kan likevel godkjenne deling av tap hvis mangel på pantesikkerhet er godt begrunnet og lånetilsagn er gitt før 1. januar Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent. Beregningsgrunnlaget er hele restgjelden før oppgjør for salg er mottatt. Det er fra opprettet en forsøksordning med 50 % tapsdeling for utvalgte kommuner. Tap på startlån utbetalt fra forsøkskommunene mellom og , skal dekkes med 50 % av staten fra første krone. Tapsdeling forutsetter at kommunen innbetaler sin andel av tapet innen 3 måneder etter at deling er innvilget. Det tapet kommunen etter eventuell tapsdeling med Husbanken må bære, kan belastes kommunens tapsfond dersom vilkårene for det er oppfylt (se pkt 9.3.2). Hvis Husbanken er blitt belastet for en del av tapet, og kommunen på et senere tidspunkt får inndrevet hele eller deler av restkravet, skal det innfordrede beløp godskrives partene i henhold til prioriteringsreglene (for garantiansvaret). Kommunene kan trekke fra kostnadene ved innkrevingen før endelig beløp fordeles Tapsfond Kommunen kan søke Husbanken om å sette av deler av tildelt tilskudd til tapsfond for startlån, se nærmere HB 8.B.21 (Retningslinjer om tilskudd til etablering og tilpasning av bolig, med mer). For tapsfond etablert av tilskuddsmidler gjelder følgende bestemmelser: Tapsfondet kan benyttes når det er konstatert tap på startlån, etableringslån fra 1996 og senere samt kommunale videreutlån fra andre finansinstitusjoner. Lånene må falle innenfor de krav til målgruppe og vilkår som gjelder for startlån fra Husbanken. Reglene om beregning av renter ved tapsdeling gjelder tilsvarende for den delen av tapet som skal dekkes av tapsfondet. I de tilfellene reglene om tapsdeling ikke kommer til anvendelse, er skjæringspunktet for beregning av renter den datoen kommunen mottar oppgjør for realisert pant eller gjennomført gjeldsordning. Tapsfondet kan ikke benyttes til foreldede krav og normalt ikke til tap som følge av kommunens brudd på finansavtaleloven 47. Husbanken kan likevel etter søknad fra kommunen i særlige tilfeller godkjenne at kommunen bruker av tapsfondet hvor tapet har oppstått ved at kravet har blitt redusert gjennom dom eller forlik grunnet manglende overholdelse av finansavtaleloven 47. Side13

14 Tapsfondet kan heller ikke benyttes hvis kommunen ikke har sikret pant i boligen. Husbanken kan likevel i særlige tilfeller godkjenne at tapsfondet benyttes hvis mangel på pantesikkerhet er godt begrunnet og lånetilsagn er gitt før 1. januar Tapsfondet kan benyttes selv om kommunen har refinansiert sitt startlån hos andre långivere. Tapsfondet kan bare benyttes i den utstrekning det var tilgjengelige midler i tapsfondet da tapet ble konstatert. Om tapet kan deles med Husbanken, se punkt ovenfor, er uten betydning såfremt vilkårene ovenfor er oppfylt. Dersom kommunen på et senere tidspunkt får inndrevet hele eller deler av restkravet som er belastet tapsfondet, skal det innfordrede beløp fratrukket inndrivningskostnader godskrives fondet. Avkastning på den del av tapsfondet som er bygget opp av tilskuddsmidler fra Husbanken, skal tillegges fondet eller benyttes til tilskudd i samsvar med retningslinjene om tilskudd HB 8.B.21. Kommuner som ønsker å tilbakeføre midler fra tapsfond til tilskudd til videretildeling, kan søke Husbanken om dette. Dersom fondets størrelse etter en helhetsvurdering gir grunnlag for det, kan Husbanken stille som et vilkår for å tildele nye tilskudd at kommunen tilbakefører et nærmere angitt beløp fra tapsfondet til tilskudd til viderefordeling. Side14

15 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /95 Arkivsaksnr: 2014/4101 Klassering: Saksbehandler: Per Morten Bjørgum INTENSJONSAVTALE REGIONALE IDRETTSANLEGG - STEINKJER OG INDERØY KOMMUNER Trykte vedlegg: Forslag til intensjonsavtale mellom Steinkjer og Inderøy kommuner Rådmannens forslag til vedtak: Intensjonsavtale for regionale idrettsanlegg Steinkjer og Inderøy kommuner godkjennes. Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk Plansjef Side15

16 Saksopplysninger: Fylkeskommunen har i sin "Strategi for idrett og friluftsliv i Nord- Trøndelag " utarbeidet "Regionale politiske strategier for Nord-Trøndelag Fylkeskommune i arbeidet med idrettsanlegg" i seks punkt. Ett av disse lyder: Utvikle en felles strategi mellom idretten, kommunene og fylke for bygging av kostnadskrevende anlegg, og gjennom dette stimulere til flere interkommunale anleggsløsninger. I denne sammenheng vil NTFK søke å utjevne regionale forskjeller. Regionalt (interkommunalt) samarbeid om idrettsanlegg gir muligheter for utbygging av kostnadskrevende anlegg det ellers ville vært vanskelig å få til på en regningssvarende måte, samtidig som det gir muligheter for utbygging av anlegg for "smale" idretter hvor aktivitetsgrunnlaget i den enkelte kommune er for lite til å forsvare drift av anleggene. Samfunnsøkonomisk er det godt grep å samarbeide om slike anlegg. Fra kulturdepartementets "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014" siteres: Det kan søkes om ekstra tilskudd på inntil 30 % av ordinær tilskuddssats til større interkommunale idrettsanlegg, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt: 1. Anlegget er et større kostnadskrevende anlegg, f.eks. svømmeanlegg eller idrettshall. Andre anlegg vurderes særskilt. 2. Det er inngått bindende skriftlig avtale mellom to eller flere kommuner vedrørende investering og drift. Avtalen må inneholde følgende elementer: a) Hver deltagende kommune bidrar med minimum 5 % av godkjent kostnad. Kommunenes bidrag må dokumenteres. b) Det kreves skriftlig driftsavtale på minimum 20 år mellom deltagende kommuner, hvor kommunene forplikter seg til å bidra økonomisk til driften av anlegget. Bidraget må være i samsvar med kommunens bidrag etter pkt. a). Fra fylkeskommunen oppfordres det altså til avtaler om regionale anlegg. Det vises blant annet til et samarbeid mellom Leksvik og Rissa kommuner som allerede er etablert. I det tilfellet ble det utarbeidet en intensjonsavtale i første omgang, som ble sendt departementet for godkjenning. Godkjent intensjonsavtale dannet grunnlaget for spillemiddelsøknader. Formell avtale mellom kommunene ble så inngått. Nøkkelen for interkommunalt samarbeid om idrettsanlegg er at kommunene bidrar med like beløp både i investering og drift til hverandres prosjekter. En må således søke å finne prosjekter som er noenlunde sammenlignbare i investering og drift. Det har administrativt vært avholdt møte med Inderøy kommune, der en drøftet aktuelle anlegg for status som interkommunale anlegg. Følgende prosjekter pekte seg ut: Steinkjer: Rulleskiløype Campus til skistadion, klatrevegg Steinkjerhallen/Campus Inderøy: Hall for kampsport, ishall (begge Røra). Intensjonsavtalen ble godkjent av Inderøy kommunestyre Saksvurderinger: Foreliggende intensjonsavtale vil kunne løse ut ekstra spillemidler, samtidig som den gir grunnlag for utbygging av anlegg også for relativt "smale" aktiviteter som klatring og kampsport. Samfunnsøkonomisk er det gunstig å se på interkommunale løsninger når det gjelder enkelte av de minste idrettene. Ofte vil det være helt nødvendig å samle utøvere fra hele Innherred for i hele tatt ha grunnlag for drift av anlegg. Andre anlegg enn de som er nevnt kan også være aktuelle som regionale anlegg. Likeledes kan flere/andre kommuner være aktuelle samarbeidspartnere i disse og/eller andre prosjekter. Rådmannen ser på foreliggende intensjonsavtale angående de nevnte konkrete anleggene som en prøvestein for interkommunal Side16

17 aktivitet innen anlegg. Med gode erfaringer fra disse konkrete prosjektene vil andre idrettsanlegg og kulturbygg kunne vurderes for regional status på et senere tidspunkt. Side17

18 INTENSJONSAVTALE Mellom Inderøy og Steinkjer kommuner, heretter kalt partene 1. Avtalens bakgrunn og hensikt Begge kommunene har i samarbeid med ulike lag flere idrettsanlegg- prosjekter med regional funksjon under planlegging. Følgende vurderes som aktuelle i første omgang: Steinkjer: Inderøy: -Rulleskiløype Campus-Skistadion -Klatrevegg Steinkjerhallen/Campus -Hall for kampsport mv, Røra -Ishall, Røra Gjennom denne intensjonsavtalen bekrefter partene at de de har til hensikt å komme fram til en endelig og bindende avtale om samarbeid i to eller flere av prosjektene nevnt over. Denne avtalen regulerer forholdet mellom partene enten fram til ny avtale inngås eller fram til denne avtalen opphører uten at ny avtale er inngått (se pkt 4). 2. Intensjonsavtalens område Avtalen gjelder et mulig samarbeid mellom partene om videre planlegging, gjennomføring og rapportering for følgende tiltak: Inderøy kommune vurderer muligheten for å inngå et forpliktende samarbeid med Steinkjer kommune vedrørende investering og drift av rulleskiløype Campus-Skistadion og/eller klatrevegg Steinkjerhallen/Campus. Steinkjer kommune vurderer muligheten for å inngå et forpliktende samarbeid med Inderøy kommune vedrørende investering og drift av multihall/kamsporthall og/eller ishall Røra. Partene er kjent med retningslinjene fra kulturdepartementet mht samarbeid om regionale anlegg. 3. Nærmere om samarbeidet I avtaleperioden har partene til hensikt å gjennomføre blant annet følgende aktiviteter: Politisk behandling av intensjonsavtalen Videre planlegging, finansiering og kontakt med berørte parter og byggherre for multihall/kampsporthall (Inderøy), Ishall (Inderøy), Rulleskiløype (Steinkjer) og klatrevegg (Steinkjer) Utarbeide utkast til endelig avtale Politisk behandling av endelig avtale 4. Intensjonsavtalens varighet Intensjonsavtalen gjelder til den blir avløst av endelig og bindende avtale om samarbeid. Side18

19 Om partene ikke er kommet fram til endelig og bindende avtale om videre samarbeid innen 6 måneder etter at intensjonsavtalen er undertegnet, opphører avtalen og partene står fritt. Etter intensjonsavtalens opphør skal ingen av partene, om det ikke er uttrykkelig avtalt, kunne videreformidle eller nyttiggjøre seg informasjon mottatt av den andre parten som følge av intensjonsavtalen. Dokumenter og annet materiale som er gjensidig utvekslet, skal makuleres eller leveres tilbake i slikt tilfelle. 5. Øvrige bestemmelser Partene er klar over at de i denne innledende fasen av sitt samarbeid, fram til en endelig avtale er inngått, i vesentlig grad bygger på intensjoner som ikke er rettslig forpliktende. Partene er derfor ikke erstatningspliktige for tap eller andre forhold som måtte skyldes opphør av intensjonsavtalen. Avtalen er utstedt i 2 eksemplarer, hvorav hver av partene beholder ett eksemplar. Dato: INDERØY KOMMUNE Dato: STEINKJER KOMMUNE Side19

20 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /96 Arkivsaksnr: 2014/4788 Klassering: C21 Saksbehandler: Ellen Samuelsen STEINKJER SKIKLUBB - NM RULLESKISKYTING - TILSKUDD - SAMARBEID VED GJENNOMFØRING Trykte vedlegg: Søknad Rådmannens forslag til vedtak: 1. Steinkjer skiklubb innvilges et tilskudd på kr av formannskapets konto for tilleggsbevilgninger til gjennomføring av NM Rulleskiskyting september Det inngås samarbeidsavtale med skiklubben om tilleggsytelser og gjenytelser i forbindelse med arrangementene. Torunn Austheim rådmann Side20

21 Saksopplysninger: Steinkjer skiklubber tildelt Norgesmesterskapet i rulleskiskyting i Arrangementet foregår september på Steinkjer Skistadion.. Steinkjer skiklubbsøker Steinkjer kommune om en støtte på kr , samt tilgang på kommunale tjenester til en samlet verdi av kr Utgiftene for arrangementet er budsjettert til kr På inntektssida er det lagt opp til et overskudd på kr med forbehold om at inntektsprognosene holder Steinkjer kommune har utarbeidet retningslinjer for tildeling av tilskudd til arrangement. Her heter det blant annet at følgende skal prioriteres arrangement som gjennomføres i kommunen støtte til frivillige lag og organisasjoner Enkeltarrangement og ikke driftsstøtte. Videre er det et krav at det legges fram et budsjett som viser alle finansieringskilder, at det søkes i forkant av arrangementet og at støtte i hovedsak skal gis som tilskudd og ikke som underskuddsgaranti. Saksvurderinger: På skistadion har Steinkjer skiklubb, Steinkjer kommune og frivillige ildsjeler lagt ned et stort arbeid for å legge området til rette for idretts- og fritidsaktiviteter året rundt. Tildelingen av NM i Rulleskiskyting til Steinkjer skiklubb i 2014 viser at dette er anlegg som det er attraktivt for skieliten å benytte til sine arrangement. Det er også svært positivt at vil har klubber som er villige til å ta på seg slik store arrangement og utnytte anleggene. Dermed bidrar de til at kommunen befester sitt gode omdømme som en arrangementsby. Søknaden oppfyller de kravene kommunen stiller til et tilskuddsberettiget arrangement. Ut fra opplyst antall deltakere ligger vedtatt grense for økonomisk tilskudd til gjennomføring av arrangementene på kr Når det gjelder søknaden om tekniske tjenester til en verdi av kr og et samarbeid med utviklingsavdelinga for å avklare andre varer og tjenester, vil administrasjonen ta kontakt med Steinkjer skiklubb og inngå avtale etter mønster fra tidligere arrangement. Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Side25

26 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /97 Arkivsaksnr: 2014/4901 Klassering: 233/L64 Saksbehandler: Grete Waaseth SØKNAD TIL POST OG TELETILSYNET OM NASJONAL STØTTE TIL BREDBÅNDSUTBYGGING 2014 FOR OGNDAL OG HENNING/ØVRE SPARBU Trykte vedlegg: Søknad om støtte til bredbåndsutbygging i Henning og øvre Sparbu Søknad om støtte til bredbåndsutbygging i Ogndal Nord-Trøndelag fylkeskommune sin prioritering av bredbåndssøknader 2014 ( ) Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet i Steinkjer slutter seg til de to søknadene innsendt til Norges post og teletilsyn: Bredbåndsutbygging i Steinkjer Ogndal Bredbåndsutbygging i Steinkjer Henning og øvre Sparbu Formannskapet prioriterer de to søknadene like høyt. Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef Side26

27 Saksopplysninger: Nasjonal bredbåndsstøtte 2014 forvaltes av Post og teletilsynet. Støtten skal bidra til at alle husstander i Norge får bredbånd av tilfredsstillende kvalitet. For denne støtteordningen gjelder følgende beskrivelse av bredbånd av grunnleggende god kvalitet: Bredbåndstilbud med mindre enn 4 Mbit/s fart på nedlastinga blir ikke regnet for å oppfylle krav til bredbånd av grunnleggende god kvalitet Bredbåndstilbud som fører med seg avgrensninger for «normal» bruk av tjenester og innhold blir heller ikke regnet for å oppfylle kravet. Dette gjelder blant annet lang tidsforsinkelse/responstid og avgrensede volumkvoter for nedlasting. Det er også mulig å få støtte til å øke kapasiteten på bredbåndet i områder hvor kapasiteten er lav, tilbudet er avgrenset og det ikke er ventet mer kommersiell utbygging de nærmeste årene. Områder hvor det eksisterer et grunnleggende bredbåndstilbud kan kvalifisere for tilskudd vis det er det eneste tilbudet om grunnleggende bredbånd (dvs. mindre enn 30 Mbit/s), og ikke høyhastighetsbredbånd eller forventet kommersiell utbygging av slikt tilbud de nærmeste tre årene. Steinkjer kommunes strategi for utbygging av bredbånd bygger på stor grad av samarbeid med lokale interessenter for å oppnå størst mulig grad av brukertilpasning av løsningene, og utnytting av utbyggingsressurser lokalt. Alle utbyggingsprosjekter som har vært gjennomført i Steinkjer hittil er opparbeidet etter den såkalte bygdefibermodellen, som bygger på et samarbeid mellom NTFK, kommuner, lokale bygdelag, NTE og eventuelle andre samarbeidspartnere. Hittil har lokale prosjektgrupper hatt rollen som søker på denne støtteordningen i slike utbyggingsprosjekter. Til forskjell fra tidligere år (da Fylkeskommunene forvaltet denne tilskuddsordningen) er det ikke lenger adgang for private til å søke nasjonal utbyggingsstøtte. Administrasjonen i Steinkjer kommune har derfor utarbeidet to søknader på vegne av lokalsamfunnene i henholdsvis Ogndal og Henning/ øvre Sparbu. Interessenter fra lokalsamfunnene har vært delaktige i alle deler av prosjektutviklingen. Utbyggingsplanene var lagt ut til høring på kommunens hjemmeside og på hjemmesidene til post og teletilsynet. Steinkjer kommune har gjennomført ett dialogmøte med potensielle utbyggere, utlyst på Doffin. Der møtte brukerrepresentant fra lokalsamfunnene, Telenor, NetCom, NTE og E-Nor. Søknadsprosessen er gjennomført etter såkalt Concurrent design (CCD), en metode for multidisiplinær samhandling, som benyttes særlig innenfor design og konseptutvikling. Steinkjer kommune ble invitert til å benytte CCD-metoden kostnadsfritt, som et case-bidrag inn i et Interregprosjekt i regi av HiST, HiNT og Midtuniversitetet. CCD-metoden og samarbeidet med HiNT, Midtuniversitetet og TFoU bidrog sterkt til både prosessen og resultatet, som er en gjennomarbeidet søknad med forankring hos både medarbeidere i Steinkjer kommune, interessenter i lokalsamfunnene og andre samarbeidspartnere. Det ble gjennomført tre arbeidsøkter i et sesjonsrom ved HiNT, som er spesialinnredet med IT-baserte verktøy. Metoden var gunstig for å oppnå en tilstrekkelig rasjonell søknadsprosess, med så mange involverte parter, innenfor en svært begrenset tidsperiode. Søknadene var innsendt Resultatet av den politiske behandlingen av søknadene ettersendes. Alle søknader fra Nord-Trøndelag har gjennomgått en regional prioritering hos Fylkeskommunen, vedlagt. Våre to søknader er gitt førsteprioritet. Søknadene saksbehandles nå hos Post og teletilsynet. Svar forventes å foreligge i løpet av august måned. Prosjektene vil bli lagt ut på anbud høsten 2014, under forutsetning av at tilstrekkelig finansiering er skaffet til veie. Sjansen for å få tilsagn om nasjonal bredbåndsstøtte vurderes som god, ut fra resultatet av den regionale prioriteringen. På høringstidspunktet var det tre potensielle utbyggingsområder på lista som ble lagt ut. Dessverre lot det seg ikke gjøre å ferdigstille en søknad for Gaulstad før årets søknadsfrist hos Post og teletilsynet. På bakgrunn av svar fra Post og teletilsynet på årets utlysning, vil rådmannen vurdere om det skal iverksettes arbeid med en søknad om bredbåndsutbygging for Gaulstad i Side27

28 De lokale interessentene som var delaktig i prosessen har gjort en formidabel innsats på vegne av sine sambygdinger, og skal ha stor takk for det. Søknadene ville ikke blitt utarbeidet uten deres medvirkning. Saksvurderinger: Prosjektene er i tråd med kommunens vedtatte bredbåndstrategi. Rådmannen tilrår i tråd med forslag til vedtak. Side28

29 RF Søknad Søknadsnr Søknadsår 2014 Arkivsak Støtteordning Bredbåndsutbygging - Nasjonal tilskuddsordning Prosjektnavn Bredbåndsutbygging i Steinkjer - Henning og øvre Sparbu Kort beskrivelse Innbyggere i Henning og øvre Sparbu peker på fremtidsrettet IT infrastruktur som betingelse for bosetting og verdiskaping. Den planlagte utbyggingen sikrer dette for alle husstander, landbruksforetak, skolen, barnehagen, grendehuset og kommunale lokasjoner. Dagens løsning preges av begrenset kapasitet, linjestøy, ustabilitet og kollaps av linja ved oppstrøms belastning. Kommunen prioriterer prosjektet høyt. Dersom nasjonal støtte innvilges som omsøkt, kan anlegget stå ferdig ved utgangen av 2016 Prosjektbeskrivelse Bredbåndsutbygging i Henning og øvre sparbu er en prioritert oppgave både for Steinkjer kommune og lokalsamfunnet. Utbyggingen omfatter 325 husstander, 50 landbruksforetak, 20 husstander med hjemmekontor, barneskole, barnehager, grendehus og kommunale installasjoner. Dekningsgraden i området øker fra % som følge av prosjektet. Det er satt ned en prosjektgruppe i kommuneadministrasjonen og etablert kontakt med både brukere og relevante fagmiljø. Kommunen har vært i dialog med flere utbyggere i forprosjekteringsfasen. Ulike tekniske løsninger er vurdert opp mot en rekke forhold: Nasjonale, fylkeskommunale og våre egne kommunale mål for framtidig infrastruktur, målgruppenes behov med hensyn til bredbåndets kapasitet, stabilitet og leveringssikkerhet i nåtid og framtid, behov for bedre mobildekning i området, samfunnsøkonomi, tilgjengelig infrastruktur som kan stilles til disposisjon og områdets geografi og topografi. På bakgrunn av vurderingene har vi valgt å basere søknaden på fiberteknologi. I anbudsprosessen vil det igjen bli vurdert om andre tekniske løsninger enn fiber kan fylle kravene i konkurransegrunnlaget. Prosjektperioden er på 2 år. Utbyggingen er inndelt i 8 roder. Eksisterende infrastruktur i området vil tas i bruk, jf. kart over trekkrør lagt i området. I tillegg binder prosjektet sammen etablert infrastruktur både sør, vest og nord for utbyggingsområdet, jf. kart over nåværende tilbud av fiberbredbånd i Steinkjer. Den totale kostnadsrammen er på 12,66 mill. kr. Tilskudd til bredbåndsutbygging er utløsende for utbyggingen, men utgjør bare 19% av finansieringen pr. tilknytning. Prosjektet finansieres hovedsakelig med private og lokale offentlige midler (60%), egeninnsats (2%) og eksisterende infrastruktur (19%) Side29

30 RF Kontaktopplysninger I I Søker / Steinkjer kommune - - Prosjekteier Org.nr: STEINKJER Kontakt- Grete Waaseth person 7729 STEINKJER Prosjekt- Grete Waaseth leder 7729 STEINKJER Mottatt offentlig støtte tidligere: Nei Spesifikasjon Bakgrunn Kommunens engasjement i prosjektet er et ledd i en langsiktig strategi for å øke bredbåndskapasiteten i de delene av kommunen hvor utbygging ikke er kommersielt lønnsom for private utbyggere. Kommunen har etterspurt planer fra utbyggere om kommersiell utbygging i området med 3 ukers svarfrist. Vi har ikke mottatt dokumentasjon på at det foreligger slike planer. Et offentlig initiativ er derfor avgjørende for at dette området blir utbygd. Kommunen har tidligere vært involvert i utbygging av fiberbredbånd i områdene Følling (144 husstander), Sunnan og Stod (355 hst.), Heistad (62 hst.) og Beitstad (800 hst.). Henning/ øvre Sparbu er ett av to prosjektområder som nå er utbyggingsklare. Bredbåndsutbygging var tema på bygdevisjonsmøte om Hennings fremtid sammen med ordfører i Steinkjer Kommune. Her kom det utvetydig frem at alle mulige tiltak for økt bolyst og verdiskapning i bygda betinges av en solid IT infrastruktur med fremtidsrettet kapasitet og tilgjengelighet for alle. Det er foretatt en interesseregistrering i området. 280 husstander har meldt sin interesse. I svært få tilfeller er det stilt betingelser med hensyn til kostnader forbundet med utbyggingen. Det er interessant å legge merke til at personer i høg alder (pensjonister) har hatt minst betenkeligheter med å melde interesse. Det beror nok på en kombinasjon av at de får spørsmål om nettilgang fra barn/ barnebarn som er på besøk, og bevissthet om at bredbåndsdekning vil være et absolutt krav når en yngre generasjon skal overta boligen/ gården i framtida. Nåværende tilbud i området er ADSL og mobilbredbånd tilsvarende 2G (3G i deler av området). Vi kjenner ikke til at brukere innenfor området benytter satellittbredbånd. Satellitt vil heller ikke kunne oppfylle de behov brukerne har med hensyn til kapasitet, stabilitet og leveringssikkerhet på overføringen. De fleste brukerne i området benytter ADSL pr i dag. Telenor har nylig oppgradert to sentraler i området. Likevel oppleves kapasiteten generelt som for dårlig og særlig blant brukere med noe Side30

31 RF avstand til nærmeste sentral. Det meldes også om meget ustabil overføring. Brukere rapporterer dessuten loopback-støy og at upstream-belastning fører til total kollaps av linja pga. dårlig linjekvalitet. Skolen, barnehagen og husstander med hjemmekontor jobber daglig på terminalservere av ulike slag, og som er avhengig av raske opp- og nedlasting. Dette gjelder både kontorbasert arbeid og bruk av ulike plattformer for dokumentasjon, bilde- og rapportdeling og kommunikasjon med arbeidsgiver, kunder og samarbeidspartnere. Pr. i dag oppleves båndbredden som utilstrekkelig. Et eksempel på det er opplastingskapasiteten i barnehagen på 0,7 Mbit, som skal deles på hele bedriften. Landbruket krever stadig større båndbredde f.eks. i forbindelse med kommunikasjon mot melkerobotsystemer, kornlager og generelt økende dokumentasjon via nett. Gårdbrukere i området melder om at dårlig internettlinje pr. i dag påfører dem ekstra kostnader. Support og oppgradering av teknisk driftsutstyr i landbruket gjøres i økende grad fra utlandet, via nettet. Ved linjeavbrudd under oppgradering må prosessen re-startes, for gårdbrukerens regning. Det lokale grendehuset er hjem for utenlandske gjestearbeidere i hele sommersesongen. Deres arbeidsinnsats er avgjørende for å opprettholde lokal verdiskaping. Mulighet for holde kontakten med hjemmet og verden for øvrig vil være viktig for å opprettholde jevn rekruttering av gjestearbeidere til lokale virksomheter. Husstander i området har foretatt hastighetsmålinger av sine internettlinjer. Kartleggingen viser at dagens snittkapasitet er 2,9 Mbit/s for nedlasting og 0,32 Mbit/s for opplasting. Det er ikke innhentet opplysninger om den enkeltes abonnementsløsning. Vi tar derfor forbehold om at beregningen kan omfatte husstander, som kunne fått høyere kapasitet ved å bytte abonnement. På bakgrunn av dette konkluderer vi at det er et behov for ny teknologi, for å få tilstrekkelig båndbredde for nåtidens og fremtidens krav i området. Eksisterende infrastruktur omfatter trekkrør for fiberbredbånd, etablerte radiopunkter/master, eksisterende situasjonsbilde for mobildekning og ADSL-teknologi. Som en del av den kommunale og fylkeskommunale bredbåndsstrategien, har både Steinkjer kommune og Nord-Trøndelag Fylkeskommune gjennom en årrekke investert i trekkrør for fiberbredbånd i tilknytning til våre VVA-anlegg. Strategien er basert på to forhold: 1) Den kjensgjerning av bakkenett representerer svært høy kapasitet og stabilitet. 2) Vår kostnad med å legge trekkrør ved annen anleggsvirksomhet er lav, sammenlignet med kostnaden ved en ren utbygging av fiberbredbånd. Offentlig eide trekkrør i dette utbyggingsområdet (hovedrør, og på enkelte traseer kunderør, inntegnet i vedlagt kart) representerer en verdi av 2,9-3,5 mill. kr. Eierne ønsker at denne verdien blir realisert. Vi har vurdert ulike tekniske løsninger opp mot: a. Nasjonale, fylkeskommunale og våre egne kommunale mål for framtidig infrastruktur b. Målgruppenes behov med hensyn til bredbåndets kapasitet, stabilitet og leveringssikkerhet på i Side31

32 RF nåtid og framtid c. Behov for bedre mobildekning i området c. Samfunnsøkonomi d. Tilgjengelig infrastruktur som kan stilles til disposisjon e. Områdets geografi og topografi På bakgrunn av denne vurderingen har vi besluttet gå videre med forprosjektering med tanke på utbygging av fiberbredbånd for Henning og øvre Sparbu. Alternativet vil være mobilt bredbånd tilsvarende 4G, som også vil utløste økt dekning for mobiltelefoni i tillegg til mobilt bredbånd. Vi er innforstått med at en utbygging som omsøkt her er en kostbar utbygging. Til gjengjeld vil fiber være den løsningen som i størst grad innfrir krav til kapasitet i et langsiktig perspektiv og samtidig er skalerbar i forhold til den teknologiske utviklingen vi vet vil komme, i vesentlig større grad enn trådløse løsninger (jf. rapport fra Broadband UK, BSG Domestic demand for bandwith). Utbyggingen er også samfunnsøkonomisk gunstig. Prosjektet utløser betydelig frivillig dugnadsinnsats, og utbyggingskostnaden fordeles mellom flere offentlige og private aktører. Vi gjør oppmerksom på at omsøkt beløp fra det nasjonale utbyggingstilskuddet er lavere enn den lokale egenfinansieringen (utgjør henholdsvis 19 og 81%). I den kommunale anbudsprosessen overfor potensielle utbyggere vil tilbud fra leverandører med andre tekniske løsninger enn fiberbredbånd selvsagt bli vurdert, opp mot den kravspesifikasjonen som legges til grunn for anbudet. Prosjektmål Prosjektet skal bygge ut tilstrekkelig og framtidsrettet internett-tilgang for målgruppene. Teknisk utstyr målgruppene benytter, både i nåtid og framtid, krever høy grad av stabilitet og hastigheter opp mot 100/100 Mbit, tilsvarende nasjonale mål. Utbyggingen skal bidra til at kommunen og andre aktører kan tilby mer effektive helse- og velferdstjenester i området. Prosjektet skal bidra til å ta i bruk eksisterende infrastruktur Prosjektet binder sammen etablert infrastruktur ved Steinkjer sentrum, Mære via Heistad og Verdal kommune, som det fremgår av vedlagt kart over nåværende tilbud av fiberbredbånd i Steinkjer. Utbyggingsområdet grenser også til utbyggingsprosjektet som prosjekteres i Ogndal. Forankring Kommunestyret i Steinkjer vedtok bredbåndstrategi med tiltaksplan første gang i Strategien er fulgt tett opp av kommuneledelsen. I dette arbeidet har kommunen etablert tett samarbeid med både grendelag og andre lokale interessegrupper blant innbyggerne, Nord-Trøndelag Fylkeskommune og miljøer med teknisk kompetanse. Utbyggingsprosjektet i Henning og øvre Sparbu er således en del av et langsiktig satsing fra Steinkjer Side32