Vår ref.: 09/460 /50907/09-F40 SJUMILSSTEGET -FN BARNEKONVENSJON 20 ÅR - FORELØPIG TILSTANDSRAPPORT
|
|
- Mikkel Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rådmannen Tromsøkommune Fylkesmannen i Troms Sosial- og familieavdelingen Jok.nr. 0 5 NOV TROMSØ Deres ref.: 2009/1-1 Vår ref.: 09/460 /50907/09-F40 Saksbehandler: Dato: Wenche Figenschow Telefon: SJUMILSSTEGET -FN BARNEKONVENSJON 20 ÅR - FORELØPIG TILSTANDSRAPPORT Det vises til brev datert Her følger foreløpig tilstandsrapport fra Tromsø kommune. Rapporten er politisk behandlet. Kultur, idrett og oppvekstkomiteen i møte , sak 79/09, Vedtak, sitat; Saken tas til orientering. Helse-og omsorgskomiteen i møte sak nr. 44/09, Vedtak, sitat; Saken tas til orientering. Formannskapet i møte , sak nr. 206/09, vedtak, sitat; Saken tas til orientering. Kommunestyret i møte , sak 183/09, Vedtak, sitat; Arkivsak: 09/460 Tittel: SAKSPROTOKOLL: SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Behandling: Jarle Heitmann permittert = 42. Svenn A. Nielsen møtte = 43. Gunnar Pedersen, H, foreslo: "Kommunestyret ber kultur, idrett og oppvekstkorniteen om å undersøke muligheten for å øke valgfagstilbudet i praktiske fag i grunnskolen i Tromsø, samt gå videre med de ordninger med arbeidslivserfaring som kommunen allerede har, evt. med en forespørsel til departementet om lokale forsøksordninger." POSTADRESSE GATEADRESSE ORG.NUMMER TELEFON/FAX E-POST BANK/POST Rådhuset Rådhusgt. 2 NO MVA postmottak@tromso TROMSØ 9008 TROMSØ kommune.no
2 Votering: Innstillingen enstemmig vedtatt. Pedersens forslag: Enstemmig vedtatt oversendt. Vedtak: Saken tas til orientering (+ oversendelsesforslag). I forkant av ordinært kommunestyremøte , ble rapporten behandlet i Ungdommens kommunestyre. Protokoll over tilbakemeldinger fra ungdommens kommunestyrerepresentanter vil bli ettersendt. Med vennlig hilsen Gøril Bertheussen Rådmarm Vedlegg: Saksfremlegg 09/460 og foreløpig tilstandsrapport
3 Rådmannen SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 09/460 /45701/09-F40 Wenche Figenschow Telefon: Saken skal behandles i følgende utvalg: HELSE-OM FSK KST SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMS KOMMUNENE Sett inn innstillingen under denne linja IKKE SLETT LINJA Innstilling til vedtak: Saken tas til orientering Sett inn innstillingen over denne linja IKKE SLETT LNIM\ Gøril Bertheussen rådmann Sett inn saksutredningen under denne linja IKKE SLETT LINJA1, Saksutredning: Bakgrunn 20.november 2009 fyller FNs barnekonvensjon 20 år og fylkesmannen i Troms initierer derfor å sette fokus på de yngste innbyggerne i fylket. Intensjonen er et felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden gjennom Sjumilssteget for barn og unges beste. Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle land i verden. Det innebærer en plikt for nasjonale myndigheter til å følge konvensjonens ulike bestemmelser (artikler). Landene har plikt til å tilpasse sin lovgivning og praksis i samsvar med konvensjonen som er utformet uten hensyn til hvordan hvert enkelt land eller lokal myndighet velger å organisere sine tjenestetilbud. Derfor innebærer det en plikt for ulike deler av tjenesteapparatet til å samarbeide om å gi barn de rettigheter de har fått gjennom barnekonvensjonen og er dermed førende for kommunal virksomhet.
4 Kommunene må sørge for at rettigheter som må løses i fellesskap mellom ulike kommunale tjenester til barnas beste, blir organisert slik at samarbeidet fungerer i praksis. Som et ledd i kvalitetsikringen av kommunenes reelle ivaretakelse av sitt ansvar, introduserer Fylkesmannen Sjumilssteget som et hjelpemiddel til analyse og utjekking av kommunens evne og vilje til å arbeide for "barnas beste" i tråd med sentral artikler i barnekonvensjonen. Til hvert av de sju stegene har Fylkesmannen utarbeidet kontrollspørsmål i form av en sjekkliste som er brukt i kartleggings og informasjonsarbeidet i kommunen. De sju stegene er; 1. Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) 2. God Omsorg Barn har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) 3. Særskilt vern og støtte Barn som ikke kan bo i sitt hjemmemiljø har krav på særskilt vern og støtte fra offentlige myndigheter (Artikkel 20) 4. Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 34 og 36) 5. Fullverdig liv Funksjonshemmede barn har rett til et fullverdig og anstendig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tjenester (Artikkel 23) 6. God helse Barn har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. (Artikkel 24) 7. God utdanning Barn har rett til grunnutdanning og at videre utdanning gjøres tilgjengelig og oppnåelig for barna (Artikkel 28 og 29) Rapporten Rapporten erforeløpig og tar ikke mål av seg å være uttømmende. Imidlertid gir den et bilde av hvordan kommunen ivaretar barn og unges rettigheter. Bildet danner grunnlag for drøfting om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med barn og unges rettigheter. Rapporten legger altså mest vekt på å peke mot utvikling og forbedringer. Det å sette barn og unges rettigheter på dagsorden og gi denne oppmerksomhet, har vært overordnet i arbeidet med sjumilssteget. Det er av den grunn både en rapporteringsprosess og en informasjonsprosess som er gjennomført i kommunen. Det vises til rapporten med sammendrag vedlagt. Markering av 20 års jubileet Fylkesmannen i Tromsø markerer jubileet med Sjumilsstegkonferanse en tverrfaglig konferanse med fokus på barn og unges oppvekst, et folkemøte for UNICEF-prosjektet "Du kan være den ene" og en festforestilling for FNs barnekonvensjon med ungdom fra Ungdommens kulturmønstring på scenen.
5 Sett inn saksutredningen over denne linja IKKE SLETT LINJA1\
6 SJUMILSSTEGET SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Tromsø kommune Foreløpig tilstandsrapport
7 SAMMENDRAG 4 1 Innledning Oppdrag og mandat fra fylkesmannen Hvordan er oppdraget løst Synspunkter på arbeidsprosessen 9 2 Steg 1 Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) 9 Hvordan styrke barns rett til medbestemmelse? 10 3 Steg 2 God omsorg Barna har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) 12 Forebyggende tiltak til det enkelte barn 12 Samarbeid tverrfaglig og med frivillig sektor 13 Hvordan styrke barns rett til god omsorg? 14 4 Steg 3 Særskilt vern og støtte Barn som ikke kan bo i sitt hjemmemiljø har krav på særskilt vern og støtte fra offentlige myndigheter (Artikkel 20) 17 Barn som ikke bor hos sine foreldre 17 Kontakt med biologisk familie 17 Tiltak etter fylte 18 år 17 Hvordan styrke retten til vern og støtte for barn som ikke bor i sitt hjemmemiljø? 18 5 Steg 4 Vern mot overgrep Barn har rett til vern mot overgrep og utnytting (Artikkel 34 og 36) 20 Beredskap 20 Kompetanse vold i nære relasjoner 21 Hvordan styrke barns rett til vern mot overgrep? 21 6 Steg 5 Fullverdig liv foreløpig tilstandsrapport Funksjonshemmede barn har rett til et fullverdig og anstendig liv og skal ha tilgang til nødvendige offentlige tjenester (Artikkel 23) 22 Funksjonshemmede barns tilgang til offentlige bygg 22 Samarbeid om samordnet tilbud 22 Samarbeid med instanser utenfor kommunen 23 Hvordan styrke funksjonshemmede barns rett til fullverdig liv? 23 7 Steg 6 God Helse Barn har rett til den høyeste oppnåelige helsestandard og behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. (Artikkel 24) 23 Trygg ferdsel mellom hjem, skole og fritidsaktiviteter 23 Fysisk aktive ut fra egne forutsetninger 24 Godt kosthold og forebygging av tobakk og rusmidler 24 Deltakelse i FRI- programmet og rusmiddelpolitikk for barn 25 Helsestasjons-og skolehelsetjeneste og øvrig helsetjeneste 25 Reelt tilbud om habilitering og rehabilitering 26 Videreføring av arbeid med psykisk helse for barn og unge 26 Hvordan styrke barnas rett til god helse Steg 7 God Utdanning foreløpig tilstandsrapport Barn har rett til grunnutdanning og at videre utdanning gjøres tilgjengelig og oppnåelig for barna (Artikkel 28 og 29) 28 Barn som trenger ekstra oppfølging i barnehage og skole 28 Handlingsplan mot mobbing 28 Opplæringsprogram tilknyttet psykisk helse 28 2
8 Barnehageplass til alle som ønsker det 29 Plan for krisehåndtering barnehage og skole 29 Fullføring av videregående skole 29 Hvordan styrke barns rett til god utdanning? 30 9 Dialogkonferanse Hva ble fokusert i dialogkonferansen Steg 2 (God omsorg) og Steg 3 (Særskilt vern og støtte) Steg 5 (Fullverdig liv) Steg 7 (God utdanning) Forbedringspunkter: Aktuelle utviklingstiltak/prosjekter Rus- og psykiatritjenesten Forebyggende helsetj enester Barneverntjenesten Skole Barnehage Oppsummering Politiske føringer for forebyggende arbeid med barn og unge Drating og konklusjon Medbestemmelse God Omsorg Særskilt vern og støtte Vern mot overgrep Fullverdig liv God helse God utdanning Konklusjon Sjumilssteget Prosj ekt bydel Familiens Hus/Åpen barnehage Styrke samhandling med frivillig sektor Etablering av kompetanseprogram Gjennomgang av barneverntjenestens forebyggende tiltak Samarbeidsmodell NAV/rus-psykiatri/barneverntj eneste Gjennomgang av faglige ressurser Implementering og styrking av faglig ressurser Tverrsektorielle strukturer Samarbeidsavtaler med statlige instanser Tverrsektoriell foreldreveiledningspool Modellkommuneforsøket Tverrsektorielle strukturer - møteplasser Brukermedvirkning og brukerinnflytelse
9 SAMMENDRAG I 2009 fyller FNs barnekonvensjon 20 år. Fylkesmannen i Troms har derfor satt fokus på de yngste innbyggerne i fylket. Intensjonen er et felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden gjennom Sjumilssteget for barn og unges beste. Fylkesmannen ber derfor kommunene levere enforeløpig tilstandsrapport innen 1.november. som skal være politisk behandlet i forkant. Rapporten er foreløpig og tar ikke mål av seg å være uttømmende. Imidlertid gir den et bilde av hvordan kommunen ivaretar barn og unges rettigheter. Bildet danner grunnlag for drøfting om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med barn og unges rettigheter. Rapporten legger altså mest vekt på å peke mot utvikling og forbedringer. Det å sette barn og unges rettigheter på dagsorden og gi denne oppmerksomhet, har vært overordnet i arbeidet med sjumilssteget. Det er av den grunn både en rapporteringsprosess og en infonnasjonsprosess. Rapporten oppsummerer slik vedrørende barn og unges rettigheter i Tromsø kommune; Steg 1 Medbestemmelse Kommunens struktur gjenspeiler vilje til å gi barn og unge innflytelse på systenmivå. Barn og unge som brukere er imidlertid ikke godt nok representert i denne strukturen. Det er nødvendig å invitere organisasjoner som representerer barn til brukermedvirkning for å finne løsninger på dette. For å gi barn og unge innflytelse på individnivå kreves mer enn vilje hos de ansatte. Det kreves også kompetanse i å kommunisere med barn om vanskelige ting i deres liv. Forhold som fører til at barnet eller foreldrene har sak eller tjenester i kommunen. Steg 2 God omsorg Sektorenes strukturer gjenspeiler ikke intensjon om tidlig innsats og tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling med barn og foreldre. Tverrsektoriell struktur og prosedyrer må utvikles for å sikre møteplasser mellom fagfolk og familiene. Tverrsektoriell samhandling krever også kompetanse hos ansatte. Det kreves også en mer differensiert tiltakskjede. Modellkommuneforsøket (barn av psykisk syke og rusmiddelmisrbrukere) har målgruppe 0 6 år. Det er behov for å øke målgruppens alder for å inkludere også ungdom. Prosjektet "Unge Utenfor" må inkludere flere sektorer i et felles løft når det gjelder miljøarbeid med ungdom i sårbare situasjoner. 4
10 Steg 3 Særskilt vern og støtte Selv om barn under offentlig omsorg til hører barneverntjenestens kjerneområde gjelder intensjonen om tidlig innsats og tverrsektoriell samhandling også disse barna. Det å jobbe for å unngå at disse barna ikke bare er "barnevernets barn" styrker disse barnas rett til vern og særskilt støtte. Strukturforbedringer som gjenspeiler at "barnevern er et samfunnsansvar" er nødvendig. Statlige tjenester er sentral for disse barna. Og kommunen bør følge fagdepartementets anbefalinger om å inngå samarbeidsavtaler med Bufetat/Fagteam Tromsø og Bup-Tromsø. På kommunalt plan bør det utvikles strukturer som gjenspeiler felles ansvar for barna i Rus-og psykiatritjenesten, NAV sosialtjenesten, Forebyggende helsetjenester og Barneverntjenesten. Steg 4 Vern mot overgrep Vold i nære relasjoner tilhører barneverntjenestens kjerneområde. Også her blir derfor perspektivet at barnevern er et samfurmsansvar overordnet. For å gi barn som lever med vold rett til vern mot overgrep er kompetanse en forutsetning for å kunne handle. I sammenheng med oppfølging av Plan mot vold i nære relasjoner bør intensjonen om å skolere flest mulig ansatte være et mål. En skolering som inkluderer kunnskap om hvordan identifisere barna og hvordan hjelpe. Dette krever både teoretisk kompetanse så vel som mer handlingsrettet kompetanse. Steg 5 Fullverdig liv Nye strukturer som Tildelingskontoret og Koordinerende team gjenspeiler vilje til å styrke bedre samordning og funksjonshemmede barns rett til fullverdig liv. Nye strukturer gir muligheter til forbedring av rutiner som sikrer samordning og forankring av Individuell plan som et vesentlig verktøy for alle parter. Økt samhandling med Råd for funksjonshemmede og organisasjoner for funksjonshemmede etterspør tettere samhandling med fagmiljøer om barn og unge. Dette bør imøtekommes. Steg 6 God helse Folkehelseperspektivet er overordnet og gjelder i alle sektorer. Det gjelder universelle tiltak som trygg ferdsel mellom skole og hjem, så vel som positiv fritid og lavterskeltilbud for å sikre tidlig innsats og psykososialt arbeid. Arbeidet må være tverrfaglig basert, spesielt når det gjelder ungdom som er bruker ei flere tjenester på grunn av sammensatte problemer. 5
11 Det å sikre barn og unge rett til god helse gjelder altså ikke avgrenset til kommunale helsetjenester og statlige helseinstitusjoner. Alle sektorer må ha alminnelig god kompetanse på helse ut fra et folkehelseperspektiv. Steg 7 God utdanning Overgangen mellom barnehage og skole kan være sårbare faser for barn. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole kan også være sårbare faser for barn i sårbare livssituasjoner. Men også sårbaii for systemet. Fordi det handler om tverrsektorielt samarbeid innad i kommunen og mellom kommunens tjenester og fylkeskommunale tjenester (Oppfølgingstjenesten) og statlige tjenester (barne-og ungdomspsykiatri, statlig barnevern). For å sikre ungdom god utdanning må det legges til grunn et helhetlig perspektiv som ser på utdanning i sammenheng med helse, familiesituasjon og fritid. Altså et folkehelseperspektiv som får frem bilder av en helhet. Det er behov for strukturelle forbedringer. Fagansatte trenger møteplasser for å sikre rett hjelp til rett tid. Kommunen trenger tverrfaglige strukturer som er oversiktlige og tilgjengelige for å dele kompetanse og sikre seg tverrfaglige konsultasjoner. Dette gjelder møteplasser om problemstillinger om generelle forhold vedrørende barnebefolkningen (universelle tiltak) individuelle tiltak (selektive og indikerte tiltak) 1 Innledning I 2009 fyller FNs barnekonvensjon 20 år. Fylkesmannen i Troms har derfor satt fokus på de yngste innbyggerne i fylket. Intensjonen er et felles løft for å sette barn og unges oppvekstvilkår på den politiske dagsorden gjennom Sjumilssteget for barn og unges beste. Fylkesmannen ber derfor kommunene levere enforeløpig tilstandsrapportinnen 1.oktober. Se vedlegg nr 1. Barnekonvensjonen er ratifisert av nesten alle land i verden. Det innebærer en plikt for nasjonale myndigheter til å følge konvensjonens ulike bestemmelser (artikler). Landene har plikt til å tilpasse sin lovgivning og praksis i samsvar med konvensjonen som er utformet uten hensyn til hvordan hvert enkelt land eller lokal myndighet velger å organisere sine tjenestetilbud. Derfor innebærer det en plikt for ulike deler av tjenesteapparatet til å 6
12 samarbeide om å gi barn de rettigheter de har fått gjennom barnekonvensjonen og er dermed førende for kommunal virksomhet. I Barneomburdets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter (2009) påpekes at hovedutfordringen ligger i å implementere barns rettigheter i praksis. Det er et gap mellom regelverket og den virkeligheten mange barn lever Denneforeløpig tilstandsrapporten til Fylkesmannen tar ikke mål av seg å være uttømmende. Imidlertid gir den et bilde av hvordan kommunen ivaretar barn og unges rettigheter. Bildet danner grunnlag for drating om hvordan kommunen kan styrke sitt arbeid med barn og unges rettigheter. Rapporten legger altså mest vekt på å peke mot utvikling og forbedringer. Det å sette barn og unges rettigheter på dagsorden og gi denne oppmerksomhet har vært overordnet i arbeidet med sjumilssteget. Det er av den grunn både en rapporteringsprosess og en informasjonsprosess. Rapporten bygger på materiale fra spørreskjema som tar utgangspunkt i spørsmålene fra fylkesmanney Se vedlegg nr. 2 materiale fra dialogkonferansen mellom fagansatte og representanter fra organisasjoner oversikt over noen utviklingsprosjekt innen skole, barnehage, Barneverntjeneste, Forebyggende helsetjenester og Rus-og psykiatritjenesten. Se vedlegg nr. 3 politiske føringer for forebyggende arbeid med barn og unge Barneombudets supplerende rapport til FNs komité for barns rettigheter I kapitel 1 redegjøres for oppdraget og hvordan oppdraget er løst. I kapitel 2 gis en foreløpig tilstandsrapport relatert til hvert sjumilssteg. Hvert steg drøftes med fokus på hvordan styrke barns rettigheter.. I kapitel 3 presenteres hva som ble formidlet i dialogkonferansen om forbedringer. Kapitlet presenterer også hvilke sjumilssteg ulike utviklingsprosjekter støtter opp om. I kapitel 4 foretas en oppsummering med konklusjon om kommunens arbeid med å styrke barns rett til medvirkning, god omsorg, særskilt vern og støtte, vern mot overgrep, fullverdig liv, god helse og god utdanning. 7
13 1.1 Oppdrag og mandat fra fylkesmannen Fylkesmannen ønsker at kommuneledelsen iverksetter en analyse/vurdering av kommunens tilbud med utgangspunkt i spørsmålene i Sjumilssteget. Denne analysen skal oversendes som enforeløpig tilstandsrapport til Fylkesmannen innen Sjumilsstegets spørsmål kan brukes som; et hjelpemiddel til å analysere og sjekke ut kommunens vilje og evne til å arbeide for barns beste et verktøy til å utføre analyse av tjenestetilbudet bruke analysen til å vurdere kvaliteten på samarbeidet og hvordan øke samarbeidet med frivillig sektor gjennomgå omfang og kvalitet finne forbedringspunkter Sjumilssteget bør arbeides med slik; i den enkelte tjeneste og i samarbeid tjenestene imellom i rapporten må det gjøres rede for om kommunen har etablert nødvendige samarbeidsorganer og rutiner som sikrer samarbeid generelt og i enkeltsaker rapporten skal politisk behandles rapporten oversendes fylkesmannen innen 1.november Hvordan er oppdraget løst Koordineringen av arbeidet er utført av arbeidsgruppe (Sjumilsgruppa) bestående av av SLT-koordinator Bjarne Woll, folkehelsekoordinator Katrin Reil Conradi, prosjektleder for Modellkommuneforsøket Bente Høiseth, sekretær i Ungdomsrådet Ingvild Storvoll og rådgiver Forebyggende barnevern Wenche Figenschow. Spørreskjema, basert på fylkesmannens spørsmål, ble sendt ut til kommunale enhetsledere, og rådgivere. I tilegg fikk ulike interesse-og humanitære organisasjoner og brukerstyrte tiltak spørreskjema. Det er også innhentet oversikt over noen pågående utviklingstiltak/prosjekter vedrørende barn og unge i kommunen. "Sjumilsgruppa" arrangerte Dialogkonferanse tolvte juni i år. Representanter fra interesse - humanitære organisasjoner møtte sammen med fagpersoner fra ulike enheter i kommunen. 8
14 Ungdomsrådet ledet konferansen ut fra et dialogkonsept1 Spørsmålene på Dialogkonferanse drøftet, var hentet fra spørsmålene i Sjumilssteget. Det er planlagt dialogkonferanse nummer to 19.oktober hvor tema skal være artikkel 34 og 36 "Vern mot overgrep". 1.3 Synspunkter på arbeidsprosessen Det har vært en inspirerende og kreativ arbeidsprosess med kunnskapsutveksling over flere sektorer og fag. Det har vært dialog og treffpunkter mellom frivillig sektor og kommunale sektor. Prosessen har fungert nettverksbyggende frivillig sektor. Spørreskjemaet med fokus på både barns rettigheter, og barnebefolkningen, fungerte positivt. Vinklingen fikk frem et tverrsektorielt fokus. Flere spørsmål går mot hele kommunen og veksler mellom åpne og spissete spørsmål. Flere informanter har rapportert at spørreskjemaet ikke passet inn i deres fagmiljø og eller enhet. Dette kan være et uttrykk for den utfordringen det er å svare på spørsmål som går mot hele barnebefolkningen, og ikke avgrenset mot brukere i resultatenheter. Noen informanter har levert skjemaer med korte og stikkordsmessige svar. Andre informanter har levert svært fyldige og omfattende svar. 2 Steg 1 Medbestemmelse 2.1 Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) Kommunens struktur gjenspeiler vilje til å gi barn og unge innflytelse via flere funksjoner på systemnivå som Barnas og ungdommens kommunestyrer avholdes årlig. Det er pekt ut en tjenestemann, Ba-by-le (barn, by, lek) for å ivareta barns interesser i plansaker. Ba-by-le deltar med tale og forslagsrett i planutvalgets møter. Kommunens Ungdomsråd er et lokalt organ på linje med Eldreråd eller Råd for funksjonshemmede. Et interesseorgan, medvirkningsorgan og rådgivende organ som skal synliggjøre ungdommers synspunkter. Elevråd i skolene leverer saker som omhandler skolemiljø og trivsel Alle resultatenheter er pålagt å ha Brukerråd som er et rådgivende organ for enheten. 1 SWOT-analyse (analyse med fokus på styrker, svakheter, muligheter, trusler). Ungdomsrådet praktiserer dette konseptet på egne konferanser. 9
15 For noen enheter som for eksempel Barneverntjenesten, Flyktningetjenesten, NAV/ Sosialtjenesten og Helsestasjon/skolehelsetjeneste har det vært vanskelig å rekruttere brukere til Brukerrådet. Det mangler lokale brukerorganisasjoner å rekruttere fra. Problemet er inntil videre løst med politiske medlemmer i disse Brukerrådene. Barnehager, skoler, Rus-og psykiatritjenesten og PPT er eksempler på enheter med Brukerråd. I tillegg har Rus-og psykiatritjenesten tillitspersoner som samhandler med brukere og ansatte. De aller fleste enheter praktiserer barns rett til medbestemmelse på individnivå. Barnehager praktiserer barns medbestemmelse blant annet ved å gi barnet mulighet til å påvirke sin hverdag PPT har den praksis at barn og ungdom deltar på møter som angår tilrettelegging for dem. Legevakten har fokus på om barn vil la seg undersøke eller ikke. Flyktningetjenesten har ikke praksis på direkte samhandling med barnet. Dette overlates til de tjenestene som er inne i barnets hverdagsliv som for eksempel barnehage, helsetjenesten og skole. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten følger pasientrettighetslovens bestemmelser om medbestemmelse og medvirkning om egen helse og taushetsplikt og innsyn. i helseopplysninger. Koordinerende team er en ny funksjon og skal arbeide etter Plan for koordinerende tjenester og oppfølging av individuell plan. Dette gjelder også barn og unge. I utforming av praksis er barns medbestemmelse i fokus. Barneverntjenesten har jevnlig kontakt med barna i alle faser i en barnevernsak. Der interessemotsetninger mellom foreldre og ungdom er store ytes den økonomisk bistand til advokat for barnet. Barneverntjenesten er i gang med kompetanseheving i det å samtale med barn i barnevernsaker. Hvordan styrke barns rett til medbestemmelse? Barna og ungdommens kommunestyre gir barn og ungdom mulighet til å informere og påvirke. Med tanke på å styrke denne retten til medbestemmelse på systemnivå, kan det være relevant å undersøke hvordan barna og ungdommene som har deltatt, opplever prosessen. Handler det om reell medbestemmelse eller mer om informasjon og dialog? Hvilken makt oppfatter barna og ungdommene selv at de har? Kan hyppigere møter sikre større medbestemmelse? 10
16 Ba-By-Le skal delta i alle plansaker. Det er relativt stor saksmengde. For å kvalitetsikre at funksjonen har kontinuitet og overblikk kan det være relevant å undersøke om det er behov for en vararepresentantordning. Eller om en avgrensning av oppgavene er fornuftig. Det er viktig å irmhente synspunkter fra Ungdomsrådet om dette. Tverrsektorielle utviklingstiltak for barn og unge er eksempel på tiltak hvor Ungdomsrådets kompetanse.er vesentlig. Likeså hvor barn og unge bør inngå som likeverdige partnere i utforming av nye tiltak. Ungdomsrådets medbestemmelse kan styrkes ved at de i større grad inkluderes i pågående arbeidsprosesser. Brukerråd i tjenester for barn og unge, har en utfordring i å rekruttere brukere. Landsforeningen for barnevernsbarn er ikke lokalt representert. Organisasjonen Voksne for Barn har imidlertid talspersonordning lokalt. Styrking av barns medbestemmelse på systemnivå kan undersøkes nærmere i samråd med Voksne for Barn og Landsforeningen for barnevernsbarn. Styrking av funksjonshemmedes barns medbestemmelse kan, på systemnivå, styrkes ved å, i større grad, samhandle med Råd for funksjonshemmede i planlegging og etablering av lekeplasser, friområder, skoler og barnehager. Funksjonshemmedes organisasjoner har egne underorganisasjoner for barn og unge. En tettere samhandling fra kommunens side med disse vil styrke disse barnas medbestemmelse på systemnivå. Bydelsrådene arbeider for å bedre levevilkårene i bydelene. I varierende grad henvender bydelsrådene seg til barn og ungdom for å få innspill vedrørende deres hverdag. Forbedringspunkter her kan være å sette "barn og unges stemmer og innflytelse" på dagsorden i bydelsrådene og undersøke hvordan styrke retten til medbestemmelse. Elevrådene brukes aktivt og sakene følges opp i lærerråd. For å styrke elevrådenes medbestemmelse er det et spørsmål om disse sakene i større grad kan løftes opp i samarbeidsutvalg. Eventuelt videre inn i kommunens administrative og politiske organer. Byutviklings praksis med å sende plansaker direkte til berørte skoler kan styrkes. Dialogforum er et konsept som sikrer toveiskommunikasjon mellom brukerrepresentanter, kommunens fagmiljøer, humanitære interesseorganisasjoner, forskere og eventuelt politikere. Denne type informasjons-og kunnskapsutveksling kan brukes aktivt inn i tverrsektorielt forebyggende arbeid og sikre barn og unge medbestemmelse på utforming av forebyggende tiltak på systemnivå. 11
17 Styrking av barns medbestemmelse på individnivå handler om både vilje og kompetanse. Barneverntjenesten har tatt konsekvensen av dette og gjennomfører kompetanseheving i det å samtale med barn i barnevernsaker. Barneverntjenestens kompetanse kan formidles til andre tjenester i kommunen. For å undersøke nærmere hvordan styrke barns medbestemmelse på individnivå, kan alle enheter, også der hvor barn er pårørende gjennomføre internkontroll med fokus på barns rett til medbestemmelse. I denne internkontrollen kan Barneombudets supplerende rapport til FN brukes som referanse. 3 Steg 2 God omsorg 3.1 Barna har rett til god omsorg fra foreldre og offentlige tjenester (Artikkel 18) Forebyggende tiltak til det enkelte barn Helsestasjonstjenesten har mange tilbud av foreldrestøttende karakter som foreldreveiledningsgrupper og samlivskurs i tillegg til helseundersøkelser i regi av helsestasjonen. Foreldreveiledningsgruppene er implementert i det ordinære helsestasjonsprogrammet og vil styrke foreldrenes samspill og forståelse for det enkelte barn. For barn med begynnende atferdsproblematikk, tilbyr helsestasjonen foreldrekurset "De utrolig årene" basert på Carolyn Webster-Stratton metode. For å gi barnet en rusfri oppvekst følges gravide med rusmiddelproblematikk, ekstra opp med foreldrestøttende arbeid i svangerskap og de første årene etter fødsel. For å sikre godt kunnskapsgrunnlag for det nyfødte barnet tilbyr helsestasjonen svangerskapsgrupper for gravide par under 23 år. Det gis tilbud om hjembesøk til alle familier som har født inne første og annen leveuke. Oppfølging gjøres ved behov. Kommunens helsestasjoner følger de nasjonale anbefalinger og retningslinjer for fastsatte helseundersøkelser. Vaksinasjonsdekningen er god. Helsestasjon for ungdom gir lavterskeltilbud inkludert psykisk rådgivning. Foreldre kan ta kontakt ved behov. Flyktningehelsesøstrene arbeider med barnefamilier, kvinnegrupper og foreldreveiledning Det gis foreldreinformasjon på flere språk. For å gi 12
18 minoritetsspråklige familier mulighet til reell medinnflytelse og forståelse, brukes tolk ved konsultasjonene. Ved bekymring for barnets omsorg, melder helsetjenesten bekymring for barnet til barnevernstjenesten i kommunen. Barneverntjenestens individuelle forebyggende tiltak gis direkte til barnet og/eller som foreldrestøttende tiltak. Barneverntjenesten gir tilbud om foreldreveiledning fra fagperson utdannet i foreldreveiledningsmetoden Marte Meo. Det er behov for flere foreldreveiledere som fokusere på samspill mellom foreldre og barn. For å sikre rett hjelp til rett tid trenger familien tverrsektorielle tiltak og samhandling. Lærere, førskolelærere, SFOansatte, helsesøstere, psykologer, miljøarbeidere og representanter fra frivillig sektor, barnets familie og nettverk er eksempler på mangfoldet av aktører. Barneverntjenesten setter sammen ressursgrupper rundt barnet styrt av hvem barnet har en relasjon til og hvem som kan styrke beskyttelsesfaktorer rundt barnet. Rus-og psykiatritjenesten har Ungdomsteamet som samarbeider tett med foreldre og den enkelte ungdom. Det brukes miljøarbeidere for å sikre tillit og relasjonsbygging som er en forutsetning for å kunne i tett samhandling med ungdommen. Utekontakten arbeider oppsøkende med utgangspunkt i den enkelte ungdoms situasjon. Flyktningetjenesten fokuserer på behov for individuelle tiltak i Introduksjonsprogrammet. Det samarbeides med familievernkontoret flyktningehelsesøster og mottaksavdelingen ved Kvamstykket barnehage. Samarbeid - tverrfaglig og med frivillig sektor Kommunen har satt fokus på tverrfaglig samarbeid om barn og unge i kommuneplan og i økonomiplanen. Dette for å sikre best mulig samarbeid internt i kommunen. Helsestasjonen og skolehelsetjenesten har i sitt foreldrearbeid tradisjon på samarbeid med annet fagpersonell i kommunen, og med frivillig sektor. Home Start ved Bymisjonen har representant fra helsestasjonen i sitt styre og gir etter henvisning avlastningstiltak til mange familier. 13
19 Barneverntjenesten samarbeider med Home Start om foreldrestøtte og avlastning. og samarbeider med Røde Kors sin leksehjelp. Kommunale tjenester som helsesøster og barnevern deltar i rådgivningsteamet i Barnehuset. Dette styrker kompetansen i vold i nære relasjoner. Barneverntjenesten har utstrakt samarbeid med politiet, Barnehuset 2saker som gjelder vold i nære relasjoner og seksuelt misbruk. Både helsestasjonstjenesten og barneverntjenesten har samarbeid med statlig barnevern (Bufetat) og barneungdompsykiatrien (Bup). Barneverntjenesten informerer tverrsektorielt om hvordan de arbeider. Tverrfaglige samarbeidspartnere oppfordres til konsultasjoner på tilgjengelig meldingstelefon. Skolene har samarbeid med helsesøster og faste møter med PPT. I saker som krever umiddelbar og akutt hjelp i skolene KUTT teamet en god hjelpeinstans. Teamet bestilles inn av rektor for å finne gode måter å arbeide videre med saken til beste for barna og skolemiljøet. Rus og psykiatritjenesten samarbeider tett med Røde Kors, idrettslag og motorsportmiljøet for å etablere lavterskel tilbud til ungdom. Utekontakten har utstrakt tverrfaglig samarbeid med den enkelte ungdom. Det samarbeides via Forebyggende Forum og i inntaktsteamet i prosjekt "Unge Utenfor."3 PPT har faste møtepunkter med barnehager. Asylanter og flyktninger møter helsepersonell som kan bidra til større forståelse for hvordan vi ivaretar barn. ICDP (international child development program)-opplæring til foreldre. Det er informasjon om tjenestetilbud på kommunens hjemmeside på engelsk og hvordan finne fram til disse. TVIBIT samarbeider tverrsektorielt med blant annet Helsestasjon for ungdom og Kulturskolen og har hybelprosjektet som gjelder ungdom i videregående skole fra andre kommuner. Hvordan styrke barns rett til god omsorg? Individuelt forebyggende tiltak gis som for eksempel dekning av barnehageplass. Men en like viktig ressurs er fagkompetanse i foreldrestøttende arbeid hos de ansatte. Kommunen har de 2 Barnehuset er statens samordning av etterforskning og behandling og vern av barn i saker som gjelder anmeldelse om mulige overgrep eller vitne vold i nære relasjoner. ' Unge Utenfor-prosjektet gjelder styrking av arbeidet med ungdom år som har falt ut av videregående skole og arbeidslivet. 14
20 senere år utviklet dette området, men behovet er større enn tilgangen på slik kompetanse. Det er kapasitetsproblemer i tillegg til at flere ansatte trenger å styrke denne kompetansen. Tverrsektorielt forebyggende arbeid med barn og unge er et av rådmannens satsningsområde i kommunen. Flere utviklingstiltak er under oppbygging. Det sees nærmere på hvordan faste og forpliktende tverrsektorielle strukturer kan kvalitetsikre faglige drøftinger og beslutninger. Strukturer som har til hensikt å sikre tidlig tverrfaglig forebyggende innsats overfor det enkelte barn og på gruppenivå. Kommunen skal også ha en gjennomgang av barneverntjenestens hjemmebaserte tiltak. Her settes fokus på hvordan mer differensierte tverrfaglige tiltak kan treffe barn og foreldre med rett hjelp til rett tid. Altså tidlig intervensjon. Strukturer som styrker samhandlingen mellom Rus-og psykiatri, Barneverntjenesten, NAV sosialtjenesten og Forebyggende helsetjenester vurderes. Spesielt settes det fokus på tverrsektorielt samarbeid om rekruttering og oppfølging av miljøarbeidere som arbeider med ungdom i risiko. Prosjektet "Unge Utenfor" er en "motor" i dette arbeidet med sitt fokus på å styrke ungdommer, falt ut av videregående skole og arbeidslivet, rett til god omsorg. Flere av de forebyggende lavterskeltiltakene i regi av Bymisjonen drives ut fra eksterne midler og støtte fra år til år. Denne manglende forutsigbarheten krever tålmodighet. Det bør undersøkes nærmere hvordan styrking av tverrsektorielt samarbeid mellom kommune og Bymisjon kan styrke barns rett til god omsorg. Home Start/ ved Bymisjonen er et av flere foreldrestøttende tiltak som kan tilbys i Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjon. Kommunen utreder nye lavterskeltiltak som Familiens Hus med åpen barnehage og helsestasjon i bydel (pilot). Her kan omsorgspersoner komme sammen med barnet i den åpne barnehagen. Samtidig skal kommunens fagtjenester (flere sektorer) tilby foreldrestøttende tiltak Derav navnet Familiens Hus. Denne type tiltak vil styrke barns rett til god omsorg. Det styrker retten til god omsorg at offentlige instanser som er nært barnet i hverdagslivet, (helsestasjon, barnehager, skoler og SFO) styrker kompetansen i å ta opp bekymringer med foreldre og samhandle med barneverntjenesten. Hvordan kommunen skal styrke kompetansen i tidlig innsats på barns arenaer er derfor viktige ufordringer å sette fokus på. Et konsept for tverrfaglig kompetanseheving med barnehagen som utgangspunkt og arena bygges derfor parallelt opp i bydel (pilot). Her legges det vekt på teoretisk kompetanse om 15
SJUMILSSTEGET SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE. Tromsø kommune. Foreløpig tilstandsrapport
SJUMILSSTEGET SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Tromsø kommune Foreløpig tilstandsrapport 1 SAMMENDRAG... 4 1 Innledning... 6 1.1 Oppdrag og mandat fra fylkesmannen... 8 1.2 Hvordan er oppdraget
DetaljerBerg kommune Oppvekst
Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN
DetaljerDeres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerDeres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009
Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE Fylkesmannen i Troms har en visjon som sier: Ingen tromsværing er så liten at ikke Fylkesmannen ser han
DetaljerSJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I TROMSKOMMUNENE
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 21.01.2009 2009/1-1 Eivind Pedersen 77 64 20 54 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/ordfører og rådmann SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN OG UNGE I
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerSJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?
SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter
DetaljerKartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene
Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerInnspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/
Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)
DetaljerInnlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget
Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble
DetaljerGÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget
DetaljerSjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt
DetaljerPlanprogram Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerSjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark. Et utdrag fra hvert steg
Sjumilsstegskartlegginga fra kommunene i Finnmark Et utdrag fra hvert steg Artiklene og de sju stegene Utvalgte artikler er plassert inn under 7 hovedområder sju steg De sju stegene 1 medbestemmelse (art.
DetaljerMed FNs barnekonvensjon som ledestjerne
Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn
DetaljerRådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V. Prosjektrapport
Rådgiver forebyggende barnevern Wenche Figenschow, Forebyggende helsetjenester, Tromsø kommune V Prosjektrapport Åpen barnehage i Familiens Hus utvikling og utprøving av planverktøy 2011 Familiens Hus
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerForeløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad
Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad
DetaljerSjumilssteget - analyse. Prosjektplan
Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1 Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget...
DetaljerMøte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14
Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,
DetaljerHANDLINGSPLAN PSYKISK HELSEARBEID
Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Grünerløkka Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 200900389 Arkivkode: 219 Saksbeh: Anders Norman Saksgang Møtedato Oppvekst- og kulturkomiteen
DetaljerArbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE
Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.
DetaljerHva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?
Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum
DetaljerÅrsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009:
Årsrapportering 2009. I. Status; med bakgrunn i planer for 2009: 1. Status med bakgrunn i framdriftsplan: Informasjonsrunde til kommunale enheter, politisk komité og brukerorganisasjoner: Modellkommuneforsøket
DetaljerBRUKERMEDVIRKNING. Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag
BRUKERMEDVIRKNING Værnes 3.DESEMBER 2009 Erik Holm Rio Sør - Trøndelag Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio) RIO er en landsdekkende, politisk og religiøst uavhengig organisasjon bestående
DetaljerPakkeforløp for psykisk helse og rus
Pakkeforløp for psykisk helse og rus NSH 11. oktober 2017 Prosjektleder Torhild T. Hovdal Hva er Pakkeforløp for psykisk helse og rus? Et utviklings- og implementeringsarbeid basert på samarbeid med brukerorganisasjoner
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET
STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen
DetaljerKort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:
Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.
DetaljerNår noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
DetaljerUngdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning
Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt
DetaljerVårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste
Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 24.05.2016 16/7554 16/36903 Saksbehandler: Thomas Soløst Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerSør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN
TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
Detaljer1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid
Vedlegg 1 Hovedinnsatsområder tiltaksplan med ansvarsfordeling 1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid 2. Utvikle tjenestene slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige
DetaljerProsedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse
Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth
Saksfremlegg Arkivsak: 07/95 Sakstittel: PARTNERSKAP FOR FOLKEHELSEARBEID I AKERSHUS K-kode: 025 G10 Saksbehandler: Kirsti Egeberg Hannaseth Innstilling: 1. Sørum kommune inngår avtale med Akershus fylkeskommune
DetaljerOppsummering kommuneanalyser i Troms 2012
Oppsummering kommuneanalyser i Troms 2012 Flatraker barnehage, Selje kommune 1. Alle må få ein kos av og til 2. Alle må få være den dei er 3. Vi må ikkje stenge andre ute 4. Vi må ikkje seie ÆSJ til kvarandre
DetaljerHandlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...
DetaljerSjumilsstegserfaringer
ØSTFOLD 5.-6.juni 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte
DetaljerPolitisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn
Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt
DetaljerSjumilsstegserfaringer
MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.
DetaljerBarne- og Familietjenesten, Heimdal
Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og
DetaljerLavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?
Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
DetaljerSjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre
Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget
DetaljerHELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER
HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER Midia Aminzadeh, seniorrådgiver 15.11.2016 Fylkesmannen i Finnmark Politiske mål Det er tverrpolitisk enighet om at barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal, ut i
DetaljerSkole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.
Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster
DetaljerOversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014
Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider
DetaljerRusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll
Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll Hovedutvalget for helse- og omsorg 20.11.2018 side 1 Ungdata 2018 - Oppsummering Oppløftende Gode relasjoner til foreldre og venner De fleste er fornøyd
DetaljerFra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt
Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger
DetaljerForesattes navn. Pedleder
SØNDRE BARNEHAGE SAMARBEIDSAVTALE HJEM /BARNEHAGE Barnets navn.. Født Foresattes navn Tlf. privat. Tlf. jobb. Er tildelt plass på: Avdeling Fra dato Plassstørrelse Pedleder Oversikt over avtaler som inngås
DetaljerOversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014
Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.
DetaljerSØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende
DetaljerLokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune
Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som
DetaljerSAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING
Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen
DetaljerSteg Nr 1 Medbestemmelse
Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerSjumilssteget Lyngen kommune
Sjumilssteget Lyngen kommune STEG 1 MEDBESTEMMELSE Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Art. 12) a) Hvilke organer/systemer er etablert der unge kan utøve medbestemmelse? Elevråd ved alle skoler.
DetaljerHøringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov
Høringssvar til veileder: Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektor om barn og unge med habiliteringsbehov Høringssvaret er sendt fra: Nasjonal kompetansetjeneste for læring og mestring
DetaljerBedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )
Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og
DetaljerInformasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen
Informasjon til seksjonsleder Anne, september 2017 BARN Britt Margareth SOM Simonsen, PÅRØRENDE enhetsleder UNN 5 mars 2018 Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen Lovverk Lov
DetaljerKONTROLLUTVALGET
KONTROLLUTVALGET 04.09.17 Rus/psykiatri blant ungdom -forebygging og krisehåndtering Oppvekstrapport 2017 Barne ungdom og familiedirektoratet Nordisk oppvekstmodell Skårer høyt på levekårs u.s og den Nordiske
DetaljerNOTODDEN-MODELLEN KRAFT
Notodden DPS NOTODDEN-MODELLEN KRAFT Utvikling av en organisatorisk forpliktende samhandlingsmodell innen psykisk helse/rus Et prosjektsamarbeid mellom Notodden/Seljord DPS (Sykehuset Telemark), Helse
DetaljerBarn og unge utfordringer og tiltak
Barn og unge utfordringer og tiltak Formannskapets strategisamling 13.-14. juni 2017 Agenda Ringerike nåsituasjon Folkehelseprofilen i Ringerike Barnefattigdom Ungdata 2017 NAV Politi, krisesenter, Barnevern/Barnevernsvakt
DetaljerPsykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover
Psykologer i Vestfoldkommunene Muligheter fremover Antall Kommune Voksne Barn og unge Svelvik 1 2 Holmestrand/Re 1 Re 1 0,5 Horten 2 2 Tønsberg 2 2 Nøtterøy 1 Sandefjord 2 2 Larvik 2 1 Sum 11 10,5 Oppgaven
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerRAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID
RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet
DetaljerTil medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen kl. 09:00 ca.
Til medlemmer av Lunner ungdomsråd MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen 14.11.2016 kl. 09:00 ca.12:30 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen:
DetaljerSammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale
DetaljerSteg Nr 1 Medbestemmelse
1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3
Detaljer84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning
84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen
DetaljerBarneblikk-satsingen Ålesund
Barneblikk-satsingen Ålesund Utvikling av lavterskeltilbud i Ålesund for gravide og småbarnsfamilier med rus eller psykiske vansker Koordinator Mette Grytten, Psykisk helsevern for barn og unge, HMR Oppdrag
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerEt utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015.
Et utvalg tilskuddsordninger innen rus- og psykisk helsefeltet - Helsedirektoratet 2015. v/ seniorrådgiver Tore Sørensen 1 Langsiktige mål for psykisk helse og rusarbeid Fremme selvstendighet og mestring
DetaljerRapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018
Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016
DetaljerOpptrappingsplan mot vold og overgrep
Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).
DetaljerSJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.
SJUMILSSTEGET Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. INNLEDNING Med utgangspunkt i Fylkesmannens januartale 2009, der kommunene bes arbeide særskilt
Detaljer- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.
Vi anerkjenner vold og overgrep mot barn som et betydelig folkehelseproblem og et av samfunnets store utfordringer. Å bli utsatt for dette i barndommen har store konsekvenser for det enkelte barn, og for
DetaljerROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten
DetaljerHabilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.
May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius
DetaljerAlle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt
Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats
Detaljersamarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)
Rettslige virkemidler for å sikre bedre samarbeid Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Partnerforum 28. november 2018 Charlotte Stokstad, Bufdir https://vimeo.com/288690361
DetaljerSØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN
VADSØ KOMMUNE Helse-, Rehabilitering og Omsorg SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan SØKNAD OM INDIVIDUELL
DetaljerFOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK
1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen
Detaljer