Møteinnkalling for Helse- og omsorgsutvalg

Transkript

1 Vågsøy kommune Møteinnkalling for Helse- og omsorgsutvalg Møtedato: Møtested: Møtetid: Skaretun I, Raudeberg NB! Merk møtested! Kl. 13:00-17:00 Innkallingen sendes medlemmene og de første varamedlemmer i hver gruppe. Varamedlemmer skal ikke møte uten nærmere varsel. Forfall må meldes til tlf eller e-post til post@vagsoy.kommune.no snarest. Forfallsgrunn må oppgis. Saksliste Sak nr. Sakstittel 008/16 Godkjenning av møteprotokoll 009/16 Revidert delegasjons- og møtereglement 010/16 Seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar. Organisering og finansiering av hjelpetilbod. 011/16 Referatsaker Møtested: Skaretun I, Raudeberg (det nederste bygget) Kl Orientering/omvisning på Skaretun omsorgssenter v/kommunalsjef Jeanette Jensen Møtet fortsetter på Rådhuset i Formannskapssalen Kl Måløy, Irene Sivertsen konsulent

2 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Helse-og omsorgsutvalg Endelig vedtak i: Helse- og omsorgsutvalg Møtedato Arkivsaknr.: 16/357 Saksnummer 008/16 Saksansvarlig: Irene Sivertsen Godkjenning av møteprotokoll Rådmannens innstilling Møteboken godkjennes som den foreligger. Møteprotokoll fra møte ligger i Politikerportalen og på kommunens hjemmeside.

3 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Helse-og omsorgsutvalg Oppvekst- og kulturutvalg Formannskap Kommunestyre Endeleg vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 13/565 Saksnummer 009/16 Saksansvarleg: Knut Ove Leite Revidert delegasjons- og møtereglement Rådmannen si innstilling Revidert delegasjons- og møtereglement vert godkjend slik dei ligg føre. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument <tekst> Bakgrunn for saka Kommunestyret nedsette eit utval i møte med slik samasetting og mandat: «Til å gjennomgå reglement for politisk styring og delegering vert oppnemnd: 1. Ordfører 2. Nils Myklebust 3. Elisabeth Elliott Rådmannen stiller sekretær for arbeidet.» Saksopplysningar / fakta Eksisterande reglement blei vedteke i kommunestyret Nemnda har delt reglementa i 2 eit eige møtereglemet og eit delegasjonsreglement. Reglementa blir då kvar for seg kortare og enklare tilgjengeleg. Endringar som blir foreslått er markert med raudt.

4 Saka blir handsama i hovudutvala før formannskapet gir si innstilling. Dette både for å opne for innspel, men også for å gjere endringane kjend. Det har vore ein diskusjon kring utøving av delegert mynde. Administrasjonen gjorde i delegerte vedtak i open sone, primært etter alkohollova og plan- og bygningslova. I tillegg gjorde 694 vedtak i sikker sone (unnateke offentleg innsyn) i pleie og omsorg, 65 i barnevernet, 333 i Nav kommune og 205 barnehage-/elevsaker. I dei fleste av desse sakene er Fylkesmannen klageinstans. Det inneber at klagen vert handsama administrativt og oversendt Fylkesmannen til avgjerd om administrasjonen opprettheld vedtaket etter klage. Dei seinare åra har det vore svært få klager. I open sone er det snakk om 5 klager der kommunen fekk medhald i 3 og ei sak vart omgjort etter klage frå 3. part. Ei 5. gav medhald utan at det fekk verknad for vedtaket. I sikker sone har ein ikkje fullgod oversikt over talet på klager fordi administrativ leiing berre blir involvert når tenesteleiar finn det naudsynt. Rådmannen har for sin del vore involvert i 2 der kommunen fekk medhald i begge. Pkt 3 i delegasjonsreglementet som omhandlar klagehandsaming er omskrive. Klager i open sone der fylkesmannen er klageinstans, skal drøftast med formannskapet før saka blir vurdert på nytt. Klager der formannskapet er klageinstans (den kommunale klagenemnda) blir handsama som før. Det er i nemnda sitt arbeid med reglementet tatt opp om det skulle vere høve til å handsame lokalt klager på offentlege innkjøp. Dette er saker som dukkar opp der lokale leverandører meiner td at lokal tilknyting kunne vore sterkare vektlagt. Det er i dag for leverandør vanskeleg å påklage desse sakene utan å gå vegen via KOFA og rettsak med den økonomiske risiko som ligg i det. Her har ein høve til å nytte kommunelova sin 59 nr. 1 der 3 eller fleire kommunestyremedlemmer kan bringe avgjerder (også administrative) inn for lovligheitskontroll. Slik kontroll kan imidlertid ikkje gjelde brot på bestemmelser gitt i eller i medhold av lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser ikke lenger kan gjøres til gjenstand for lovlighetskontroll. Dette inneber ikkje at kommunale avgjerder om offentlige anskaffelser er unnateke lovlighetskontroll fullt ut. Det vil fortsatt være adgang til å kontrollere om det eventuelt foreligg brot på andre offentligrettslige reglar, for eksempel om det har skjedd brot på forvaltningslova eller kommunelova sine reglar i forbindelse med kommunen si håndtering av anskaffelsen. Det er kun spørsmål om det foreligg brot på anskaffelsesregelverket som ikkje lenger kan gjerast til gjenstand for kontroll etter 59 nr. 1. Klager er må såleis takast opp politisk, part har ikkje klageadgang. Kommunelova 59, nr. 1 starter slik: «1. Tre eller flere medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget kan sammen bringe avgjørelser truffet av folkevalgt organ eller den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon inn for departementet til kontroll av avgjørelsens lovlighet.» Vurdering / konsekvensar Det vert vist til det som er sagt over og vedlegga der endringane kjem fram. Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Delegasjonsreglement for Vågsøy kommune - Utkast.docx Møtereglement.docx

5 Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T 5 I U U Dok.dato Avsender/Mottaker Vågsøy SV v/herdis Holvik Åsta Hamre Lensmannen i Vågsøy Tittel Diskusjonsnotat - Delegasjonsreglementet Kommunale fullmakter som Leiar Nav Vågsøy. Delegert ansvar i forurensingssaker.

6 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utval m.m. Helse-og omsorgsutvalg Kommunestyre Endeleg vedtak i: Kommunestyret Møtedato Arkivsaknr.: 09/1488 Saksnummer 010/16 Saksansvarleg: Jeanette Jensen Seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar. Organisering og finansiering av hjelpetilbod. Rådmannen si innstilling 1. Vågsøy kommune ønskjer ikkje å slutte seg til hjelpeordninga for vald i nære relasjonar (VNR), lokalisert til Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevakt i Førde. 2. Forventa økonomisk bidrag på vert å nytte til å styrke lokal kompetanse for å ivareta kommunen sitt ansvar for vold i nære relasjoner. Aktuelle lover, forskrifter og plandokument Stortingsmelding nr 15 ( ): «Forebyggelse og bekjempelse av vold i nære relasjoner» Lov om kommunale helse- og omsorgstenester 2012 Akuttmedisinforskrifta, 2015 Bakgrunn for saka Vågsøy kommunestyre gjorde i sak 021/13 vedtak om å slutte seg til eit felles overgrepsmottak for alle kommunane i fylket knytt til Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt (SYS IKL). Dette var eit overgrepsmottak for personar utsett for seksuell vald. Utgiftene har vore fordelt slik: 25% delt likt og 75% delt etter folketal. Frå 1. januar 2016 er ansvaret for seksuelle overgrep (SO) lagt til helseføretaka. Medan ansvaret for vald i nære relasjonar ( VNR) fortsatt ligg til kommunane. Helse Førde og SYS IKL har, i samråd med fylkesstyret i KS, kome med forslag til ein modell der overgrepsmottaket i fylket vert drifta vidare av SYS IKL, og betalinga vert delt mellom kommunane og helseføretaket etter estimert tal saker for dei ulike pasientgruppene. I budsjettet for 2016 vedtok Vågsøy kommunestyre å ta ut økonomisk støtte til overgrepsmottak grunna at ansvaret for seksuelle overgrep (SO) no er overført til helseføretaka.

7 Kvar kommune må no ta stilling til følgjande: -om dei vil sentralisere vald i nære relasjonar (VNR) til SYS-IKL -dersom ja, om dei vil godta den føreslegne organiserings-/kostnadsfordelingsmodellen for både SO- og VNR-saker. Saksopplysningar / fakta Sidan 2013 har Vågsøy Kommune vore med å finansiere overgrepsmottak for personar utsett for seksuell vald (SO) i Sogn og Fjordane. Det vart på bakgrunn av Stortingsmelding nr.15 ( ) «Forebyggelse og bekjempelse av vold i nære relasjoner» fatta vedtak i Stortinget mai 2014 om at helseføretaka skulle ta over ansvaret for SO-saker medan kommunane ved legevaktene fortsatt skulle ha ansvaret for VNR. Frå 1. januar 2016 er ansvaret for seksuelle overgrep (SO) lagt til helseføretaka, ansvaret for vald i nære relasjonar (VNR) ligg fortsatt til kommunane. Intensjonen med reforma har vore å skape eit robust og likeverdig tilbod for overgrepsutsette menneskje i heile landet, uavhengig av bustad. Det har etter dette herska mykje uro kring vidare organisering i heile landet, også i vårt fylke. Det har vore kraftig kritikk av vedtaket frå fagleg hald, då dei ser det som lite fornuftig å splitte opp ansvaret for desse saksområda av fleire årsaker: VNR-saker inneber ofte og seksuelle overgrep Den rettsmedisinske delen av arbeidet er likt på begge saksområda Bygging av kompetanse og relevant erfaring vil mange stader i landet krevje at ein har ansvaret for begge saksområder for å få nok mengdeerfaring VNR-saker er oftast tyngre saker enn SO-saker, då det inneber overgrepssaker som har vart over tid, og der risiko for nye overgrep er mykje meir til stades enn ved SO-saker På same tid er det i den nye akuttmedisinforskrifta gjeve bod om at legevaktslegar og personell innan 5 år må skaffe seg ein viss grunnkompetanse innan VNR, ved å gjennomføre eit 4-timars elæringskurs innan feltet. Dette kurset gjev ei innføring i problematikken, men inga opplæring i sentrale moment som sporsikring, sporhandtering, skriving av fagleg rettsprotokoll, tryggleiksvurdering og handtering av overgrepsutsette menneske. Fordelane med å oppretthalde eit lokalt tilbod: Nordfjord legevakt og- legevaktformidling vert fagleg styrka. Den samla kompetansen i helsetilboda i Nordfjord vert fagleg styrka Det faglege fokuset på vald i nære relasjonar (i alle ledd i helsetenestene) vil verke førebyggjande, og vald vil lettare kunne oppdagast på eit tidleg tidspunkt (systematisk tilnærming og metodikk både når det gjeld fysiske skadar og psykiske problem) KAD-sengene kan inkluderast i tilbodet Eit lokalt tilbod kan lett knytast opp mot den lokale spesialisthelsetenesta. Ambulant team har t.d. beredskap heile døgnet, og det kan etablerast anna forpliktande samarbeid med Nordfjord psykiatrisenter når det gjeld oppfølging og behandling. Helse Førde og SYS IKL har, i samråd med fylkesstyret i KS, kome med forslag til ein modell der overgrepsmottaket i fylket vert drifta vidare av SYS IKL. Planen er då at både SO saker og VNR saker skal handterast her. Fleire andre overgrepsmottak i landet har lagt seg på ei liknande løysing, mellom anna Nordland (lokalisert til Bodø) og Sunnmøre (lokalisert til Ålesund). Fordelane ved å samle seg om eit felles overgrepsmottak i fylket: Ein bygger vidare på eksisterande fagmiljø, der dei som er tilsette ynskjer å arbeide med denne pasientgruppa Ein får eit samla fagmiljø som tek i vare både SO- og VNR-utsette menneskje Ein får eit fagleg robust tilbod til dei overgrepsutsette Ein sikrar rettstryggleiken til både SO- og VNR-utsette

8 Ein får best mogleg røynsle hos dei som arbeider ved mottaket, då det i eit så lite fylke som vårt vil vere ein klar fordel å sikre at flest mogleg saker vert handterte av dei same personane, for at erfaring innan praktisk rettsmedisin vert bygd opp. Betalinga vert delt mellom kommunane og helseføretaket. Grunnlaget for beregninga og delinga av utgiftene er dei tal saker for dei ulike pasientgruppene som ein kjenner per i dag. Grunnlaget for fordelinga av saker er opplysningar frå overgrepsmottaket om tal SO-saker og opplysningar frå politiet i Sogn og Fjordane om tal VNR-saker. Ved overgrepsmottaket har det vorte handsama ca 15 SO-saker pr år og politiet meiner dei har ca 25 VNR-saker pr år som må til ei kvalifisert rettsmedisinsk undersøking for naudsynt sporsikring. Dei har difor gått ut frå denne fordelinga for det første driftsåret Røynslene frå dei overgrepsmottak som har hatt begge sakstyper over ei viss tid tilseier at om lag 70% av sakene er SO-saker, 30% er VNR-saker. Kostnadsfordeling mellom kommunane skal gjerast ut frå 25% fast og 75% etter folketal, som tidlegare. Oversikt i tabell under Total kostnad 15 saker - kostnad Helse Førde 25 saker - kostnad kommunane kontroll 25% fordelt likt på kommunane 75% fordelt etter folketal Folketal pr Sogn og Fjordane 1401 Flora Gulen Solund Hyllestad Høyanger Vik Balestrand Leikanger Sogndal Lærdal Årdal Luster Askvoll Fjaler Gaular Jølster Førde Naustdal Bremange Vågsøy Selje Eid Hornindal Gloppen Stryn Kostand pr kommune pr år Økonomiske konsekvensar: Deltaking i felles overgrepsmottak vil koste Vågsøy kommune kr i kostnad pr kommune pr mnd

9 Vurdering / konsekvensar Vågsøy kommunen er lovpålagt å ha et forsvarlig tilbod til alle som bur eller oppheld seg i kommunen. I dette ligg det også at vi skal sikre at menneske som vert utsett for seksuelle overgrep(so) eller vold i nære relasjonar(vnr) vert handtert på ein fagleg god og sikker måte. God og kunnskapsbasert sporsikring og sporhandtering, og evna til å framstille ein overgrepssituasjon på ein haldbar og konsistent måte er heilt sentralt for å få gjerningsmenn dømde for sine handlingar, og at overgrepsutsette får si rettstryggleik teke i vare. Handtering av VNR er også komplekst og det er omfattande krav til både kompetanse -oppbygging og vedlikehald av ferdigheter. Frå 1. januar 2016 er ansvaret for seksuelle overgrep (SO) lagt til helseføretaka, ansvaret for vald i nære relasjonar (VNR) ligg fortsatt til kommunane. I dei tilfeller der VNR-saker involverer SO er det ei oppgåve for spesialisthelsetenesta. Når det gjeld barn er fordelinga i Helse Vest slik: dei som er over 16 år vert teken hand om av overgrepsmottaket, dei som er under 16 år vert teken hand om av barneavdelinga ved Haukeland Sjukehus. I media er saka den seinare tid vorte framstilt som om overgrepsutsette i fylket ikkje vil få god nok hjelp dersom overgrepsmottaket vert lagt ned. Dette er til dels feil, då ansvaret for SO-saker er lagt til helseforetaket og ein må kunne forutsette at dei tek ansvaret sitt på alvor og opprettar eit fagleg godt tilbod til dei som er utsett for seksuelle overgrep. Fram til denne tid har kommunane hatt ansvar for VNR-sakene og vi har ikkje motteke dokumentasjon eller innspel på at dette ikkje har vore handtert godt nok i kommunane fram til denne tid. Spørsmålet kom først når det vart sett fokus på å legge ned overgrepsmottaket som ikkje har hatt VNR-sakene fram til i dag. Det er likevel ikkje vanskeleg å tenke seg at det er eit fagleg godt argument å samle desse oppgåvene til eit mottak. Kompetanse på eit slikt felt vil bestå av både teoretisk kunnskap og erfaring med slikt arbeid. Spørsmålet vert heller om personar som er utsett for VNR vil reise til Førde for undersøking og sporsikring. Erfaring frå legane og legevakt er at utfordringa er å avdekke VNR og dei meiner det truleg vil vere sjeldan at den voldsutsette vil reise vidare for undersøking. Dei meiner det er viktig at legane og legevakt lokalt (interkommunalt) aukar kunnskapen om VNR og at ein utarbeider prosedyrar ved legevakta som sikrar dokumentasjon av skadar osv. Ein kan og undre seg over at det her vert lagt til grunn ei omvendt økonomisk fordeling i Sogn og Fjordane av VNR og SO saker enn erfaring frå andre overgrepsmottak. Det betyr at ein større del av kostnadane fell på kommunane i staden for på spesialisthelsetenesta. Kommunane vil da måtte betale store deler av beredskaps-kostnadene knytt til eit felles mottak.. I nettverksmøte for kommunalsjefar i helse- sosial- og omsorgssektoren i Nordfjord vart saka diskutert. Kommunalsjefane er skeptiske til den nye organiseringa då ein meiner at kostnadsfordelinga mellom kommunane og helseføretaket er urimeleg. Ein er også usikre på om dette er eit tilbod som vil verte nytta av andre enn dei som kjem til legevaktssentralen SYS IKL. Styringsgruppa i Nordfjord legevakt drøfta saka i møte måndag den , og var samde om at Nordfjord legevakt, som no har legevaktformidling heile døgnet og legevakt kveld/natt/helg, vil kunne meistre å fortsatt ta seg av pasientar utsett for vald i nære relasjonar på ein profesjonell måte. Fylkesmøte i KS Sogn og Fjordane KS sitt høgste organ i fylket - samla 9. februar med 42 av 50 mulege representantar frammøtt vedtok samrøystes uttale i høve framlegget til vidare drift av overgrepsmottaket i Sogn og Fjordane. Vedtaket som vart gjort ligg som vedlegg i saka Vedlegg: Dok.nr Tittel på vedlegg Sak 16-2 Vidare drift av overgrepsmottaket.pdf TIl rådmann, overgrepsmottak og VNR-mottak frå 2016t.doc

10 Journalposter i arkivsaken uprenta vedlegg Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker 1 I Helse Førde HF 2 I FSS 4 U I 6 I Førde Sentralsjukehus SYS IKL Førde Sentralsjukehus SYS IKL Selje kommune 7 I Jan Ryste 9 I Kommunenes Sentralforbund Sogn og Fjordane 10 U 11 I 12 I 14 I 16 U 17 I Svanhild Mosebakken 19 I Førde kommune 18 I I 24 I 22 I Kommunenes Sentralforbund Sogn og Fjordane Kommunenes Sentralforbund Kommunenes Sentralforbund Sogn og Fjordane Kommunenes Sentralforbund Kommunenes Sentralforbund; FSS Kommunenes Sentralforbund Kommunenes Sentralforbund Sogn og Fjordane Kommunenes Sentralforbund Sogn og Fjordane FSS Tittel Informasjon om finansiering av overgrepsmottak/voldtektsmottak i Sogn og Fjordane Utkast til plan for overgrepsmottak for Sogn og Fjordane Høringsuttale til plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane Tilbakemelding om høringsuttale til plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane Plan for overgrepsmottak i Sogn og Fjordane Sak til politisk handsaming i kommunane: Plan for mellombels ordning for overgrepsmottak for kvinner utsett for seksuell vold - Tilslutnad til ordninga Sak til politisk handsaming i kommunane: Plan for mellombels ordning for overgrepsmottak for kvinner utsette for seksuell vold - tilslutnad til ordninga Overgrepsmottak/voldtektsmottak i Sogn og Fjordane - Vedtak i Kommunestyre Sak 042/12 Orientering om mellombels overgrepsmottak ved legevakta i Førde. Godtgjering for planarbeid i samband med etablering av overgrepsmottak. Overgrepsmottak - saksutgreiing med forslag til vedtak i høve handsaming i kommunane Vedtak i sak vedr. Overgrepsmottak/voldtektsmottak i Sogn og Fjordane Status og vidare framdrift vedrørande etablering av overgrepsmottak TIl rådmann, overgrepsmottak og VNR-mottak frå 2016 Vidare drift av overgrepsmottak i Sogn og Fjordane Særutskrift av sak 16-2 Vidare drift av overgrepsmottaket i Sogn og Fjordane Fylkesmøte i KS Sogn og Fjordane særutskrift av sak 16-2 Vidare drift av overgrepsmottaket i Sogn og Fjordane Overgrepsmottak - vedr. økonomisk støtte frå kommunane

11 SAK 16/2 VIDARE DRIFT AV OVERGREPSMOTTAKET I SOGN OG FJORDANE Saksgang Fylkesmøte i KS Sogn og Fjordane Møtedato Saksnummer 16/2 Framlegg til vedtak: Fylkesmøte i KS Sogn og Fjordane meiner at eit samla, felles overgrepsmottak med medisinsk og helsefagleg spesialkompetanse på området, og med den ballast gjenteken erfaring med oppfølging både av seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar gir, som den beste organisering av slike oppgåver i Sogn og Fjordane. Fylkesmøte meiner vidare at mulegheita for etablering av ein barnehusfunksjon i Sogn og Fjordane vil bli vesentleg styrka om fylket står saman om eit felles overgrepsmottak, som så vonleg etter kvart kan samlokaliserast med ein barnehusfunksjon. Fylkesmøte vil på denne bakgrunn oppmode kommunar som enno ikkje har gjort vedtak i forhold til finansiering av overgrepsmottaket om å gjere det og slutte seg til ordninga. Kommunar som har gjort negative vedtak blir oppmoda om å vurdere saken på nytt. Endeleg vedtak: Fylkesmøte i KS Sogn og Fjordane meiner at eit samla, felles overgrepsmottak med medisinsk og helsefagleg spesialkompetanse på området, og med den ballast gjenteken erfaring med oppfølging både av seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar gir, er den beste organisering av slike oppgåver i Sogn og Fjordane. Fylkesmøte meiner vidare at mulegheita for etablering av ein barnehusfunksjon i Sogn og Fjordane vil bli vesentleg styrka om fylket står saman om eit felles overgrepsmottak, som så vonleg etter kvart kan samlokaliserast med ein barnehusfunksjon. Fylkesmøte vil på denne bakgrunn oppmode kommunar som enno ikkje har gjort vedtak i forhold til finansiering av overgrepsmottaket om å gjere det og slutte seg til ordninga. Kommunar som har gjort negative vedtak blir oppmoda om å vurdere saken på nytt. Saksframlegg: 13. januar melde NRK Sogn og Fjordane at «overgrepsmottaket er snart historie etter splitting mellom fagfolk og eigarar», og i artikkelen vert det uttalt at dei tilsette ved mottaket vil få oppseiingsbrev i løpet av kort tid. I møte i rådmannsutvalet deltok fagutviklingssjukepleiar Katja Ann Nielsen ved Overgrepsmottaket og orienterte om situasjonen på det tidspunktet før svarfristen om medfinansiering frå kommunane var ute ved nyttår. Rådmannsutvalet gjorde slikt vedtak: «Det vert arbeidd vidare med saka ut frå ei målsetting om å sjå på mogelegheitene for å kunne kombinere dette med ei etablering av barnehustenester i fylket. RU arbeider vidare med saka før den vert oversendt fylkesstyret og deretter eventuelt kommunane.» Vi legg ved: Presentasjonen fagutviklingssjukepleiar Katja Ann Nielsen ved Overgrepsmottaket hadde i møte i rådmannsutvalet 2. desember 2015, og

12 Brev til kommunane frå SYS IKL I sistnemnde brev skreiv legevaktsjef Øystein Furnes ved SYS IKL mellom anna følgjande om bakgrunn, forslag til vidare organisering av overgrepsmottaket og økonomiske føresetnader:

13

14 Legevaktsjef for SYS IKL, Øystein Furnes, var til stades og orienterte fylkesstyret om stoda for overgrepsmottaket i møte på Flesland Der vart det informert om at overgrepsmottaket framleis er i drift og vil kunne halde det gåande ein tre månaders tid, men at finansieringa må kome i orden snarast muleg om vidare drift utover dette skal kunne oppretthaldast. Vidare vart det opplyst at SYS IKL-kommunane har vedteke sin del av finansieringa, at Gulen går mot ordning i Hordaland, at Årdal har sagt nei, medan Nordfjord-kommunane er avventande og ser mot handsaminga i KS. Slik vi oppfatta haldninga i fylkesstyremøte, såg ein eit samla overgrepsmottak med medisinsk og helsefagleg spesialkompetanse på området, og med den ballast gjenteken erfaring med oppfølging både av seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar gir, som den beste organisering av slike oppgåver i Sogn og Fjordane. I tillegg ser ein no mulegheiter for å få etablert ein barnehusfunksjon i fylket, som det då vil vere naturleg å samlokalisere med overgrepsmottaket. På nyåret vart det kjent at Politidirektoratet vil starte ei utgreiing for å sjå på alternative modellar for organisering av barnehusa. Leiar av seksjonen for kriminalitetsbekjemping i direktoratet, Astrid Borge, har i samband med dette uttalt at ei målsetting er at dette kan gi eit betre tilbod ute i distrikta. Vidare at omsynet til barna med reising vil vere viktig når ein vurderer organiseringa av barnehus, og at ein «satellitt» då kan vere ein alternativ organisasjonsmodell.

15 Det er tydeleg at engasjementet rundt barnehusa, mellom anna frå KS Sogn og Fjordane, har blitt lagt merke til i direktoratet, og at mulegheita for å få ein barnehusfunksjon til Sogn og Fjordane absolutt er til stades. Vi vil meine at mulegheita i denne samanheng vil bli vesentleg styrka om fylket står saman om eit felles overgrepsmottak, som så vonleg etter kvart kan supplerast med ein barnehusfunksjon. I fylkesstyremøte vart det konkludert med at det skal fremmast ei sak om dette til Fylkesmøte 9. februar, og at fylkesstyret ønskjer at det må finnast ei tilfredsstillande løysing på saken. Saken vert også lagt fram for rådmannsutvalet med slikt forslag til vedtak: «Rådmannsutvalet sluttar seg til at det vert utarbeidd eit framlegg til Fylkesmøte i KS Sogn og Fjordane 9. februar, der kommunar som enno ikkje har gjort vedtak i forhold til finansiering av overgrepsmottaket, blir oppmoda om å gjere det og slutte seg til ordninga, og at kommunar som har gjort negative vedtak blir oppmoda om å vurdere saken på nytt.» Dette vart samrøystes vedteke.

16 Vedlegg 1 til sak 16/2

17

18

19 Vedlegg 2 til sak 16/2

20

21 SYS IKL Sunnfjord og Ytre Sogn interkommunale legevaktsamarbeid ASKVOLL BALESTRAND - FJALER FØRDE GAULAR HYLLESTAD HØYANGER - NAUSTDAL JØLSTER Kommunalsjefar i Sogn og Fjordane Fylkesstyret i KS Helse Førde Førde den 3. november 2015 Vidare drift av overgrepsmottaket i Sogn og Fjordane frå 2016, felles løysing mellom kommunane og Helse Førde Frå 1. januar 2016 er ansvaret for seksuelle overgrep (SO) lagt til helseføretaka, ansvaret for vald i nære relasjonar (VNR) lagt til kommunane. Helse Førde og SYS IKL har, i samråd med fylkesstyret i KS, kome fram til ein modell der overgrepsmottaket i fylket vert drifta vidare av SYS IKL, og betalinga vert delt mellom kommunane og helseføretaket etter tal saker for dei ulike pasientgruppene. Bakgrunn Dei siste åra har SYS IKL stått for drifta av overgrepsmottaket i fylket, og kommunane har betalt utgiftene ut frå 25% delt likt og 75% delt etter folketal. Det vart på bakgrunn av Stortingsmelding nr. 15 ( ) «Forebyggelse og bekjempelse av vold i nære relasjoner» fatta vedtak i Stortinget mai 2014 om at helseføretaka skulle ta over ansvaret for SO medan kommunane ved legevaktene skulle ha ansvaret for VNR. Det har etter dette herska mykje uro kring vidare organisering i heile landet, så også i vårt fylke. Det har vore kraftig kritikk av vedtaket frå fagleg hald, då ein ser det som lite fornuftig å splitte opp ansvaret for desse saksområda av fleire årsaker: - VNR-saker inneber ofte og seksuelle overgrep - Den rettsmedisinske delen av arbeidet er likt i begge saksområda - Bygging av kompetanse og relevant erfaring vil mange stader i landet krevje at ein har ansvaret for begge saksområder for å få nok mengdeerfaring - VNR-saker er oftast tyngre saker enn SO-saker, då det inneber overgrepssaker som har vart over tid, og der risiko for nye overgrep er mykje meir til stades enn ved SO-saker Intensjonen med reforma har vore å skape eit robust og likeverdig tilbod for overgrepsutsette menneskje i heile landet, uavhengig av bustad. Det er eit stort dilemma at ein no har organisert tilbodet til overgrepsutsette slik at dei som er utsette for SO kjem til eit overgrepsmottak med røynde og skulerte fagfolk innan rettsmedisinske prosedyrar, medan dei som er utsette for VNR i utgangspunktet får tilbod om undersøking hos ein tilfeldig legevaktslege. No har ein i den nye akuttmedisinforskrifta gjeve bod om at legevaktslegar og personell innan 5 år må skaffe seg ein viss grunnkompetanse innan VNR, ved å gjennomføre eit 4-timars elæringskurs innan feltet. Dette kurset gjev ei innføring i problematikken, men ingen opplæring i sentrale moment som sporsikring, sporhandtering, skriving av fagleg rettsprotokoll, tryggleiksvurdering og handtering av overgrepsutsette menneskje. God og kunnskapsbasert sporsikring og sporhandtering, og evna til å framstille ein overgrepssituasjon på ein haldbar og konsistent måte er heilt sentralt for å få gjerningsmenn dømde for sine handlingar, og at overgrepsutsette får si rettstryggleik teke i vare. Forslag til vidare organisering På bakgrunn av at det no eksisterer eit fagmiljø i fylket som har byrja å bygge opp røynsle og vidareutdanning innan handtering av valds- og overgrepsutsette, har SYS IKL og Helse Førde drøfta ei mogleg løysing for vidare drift av overgrepsmottaket i fylket basert på eit samarbeid mellom helseføretaket og kommunane. Styret i fylkesavdelinga i KS har vore informert om og har støtta opp under denne prosessen. Ein ser fleire føremoner ved eit slikt samarbeid: 1

22 - Ein bygger vidare på eksisterande fagmiljø, der dei som er tilsette ynskjer å arbeide med denne pasientgruppa Ein får eit samla fagmiljø som tek i vare både SO- og VNR-utsette menneskje Ein får eit fagleg robust tilbod til dei overgrepsutsette Ein sikrar rettstryggleiken til både SO- og VNR-utsette Ein får best mogleg røynsle hos dei som arbeider ved mottaket, då det i eit så lite fylke som vårt vil vere ein klar fordel å sikre at flest mogleg saker vert handterte av dei same personane, for at verdfull erfaring innan praktisk rettsmedisin vert bygd opp. Dette gjer ein best ved å samle overgrepssakene til eit mottak i staden for at dei vert spreidd utover dei ulike legevaktene. Etter samtaler med Helse Førde har ein kome fram til følgjande forslag for vidare drift av overgrepsmottaket: - Overgrepsmottaket vert drifta vidare under SYS IKL, med eksisterande sjukepleiar- og legegruppe - Overgrepsmottaket tek ansvaret for å ta i mot og ivareta overgrepsutsette for SO- og VNR-saker frå heile fylket, både psykososialt, medisinsk og rettsmedisinsk. - Helse Førde dekker ein prosentdel av dei totale utgiftene tilsvarande den prosentandelen som SO-saker utgjer av totale saker - Kommunane dekker ein prosentdel av dei totale utgiftene tilsvarande den prosentdel som VNR-saker utgjer av totale saker. Fordeling av den kommunale utgiftsbiten mellom kommunane gjerast ut frå 25% fast og 75% etter folketal, som tidlegare. Dei siste åra har vi hatt ca 15 SO-saker pr år i fylket som har blitt handsama ved overgrepsmottaket. Politiet meiner dei har ca 25 VNR-saker pr år som må til ein kvalifisert rettsmedisinsk undersøking for naudsynt sporsikring. Vi har difor gått ut frå denne fordelinga for det første driftsåret Fleire andre overgrepsmottak i landet har lagt seg på ei liknande løysing, mellom anna Nordland (lokalisert til Bodø) og Sunnmøre (lokalisert til Ålesund). Røynslene frå dei overgrepsmottak som har hatt begge sakstyper over ei viss tid tilseier at om lag 70% av sakene er SO-saker, 30% er VNR-saker. Vi er difor einige med Helse Førde om at vi kvart år skal gjere opp talmaterialet for året som har gått, og på grunnlag av den fordelinga som har vore bestemmer ein så ny fordelingsnøkkel for budsjettet mellom kommunane og helseføretaket for det komande året. Det vil bli skrive ein eigen særavtale mellom SYS IKL og Hele Førde om vi vert einige om å gå for ei slik løysing. Økonomi Tabellen er frå vedlagd budsjett. Den baserar seg på fordeling av saker ut frå dei tal vi har no; 15 SOsaker og 25 VNR-saker pr år. Kostnadane samla sett for kommunane vert kr Fordelast på kommunane ut frå 25% likt og 75% frå folketal Total kostnad 15 saker - kostnad Helse Førde 25 saker - kostnad kommunane kontroll % fordelt likt på kommunane % fordelt etter folketal 463 Folketal pr Flora 1411 Gulen 1412 Solund 1413 Hyllestad 1416 Høyanger 1417 Vik Kostand kostnad pr kommune pr mnd Sogn og Fjordane pr kommune pr år

23 1418Balestrand 1419 Leikanger 1420 Sogndal 1422 Lærdal 1424 Årdal 1426 Luster 1428 Askvoll 1429 Fjaler 1430 Gaular 1431 Jølster 1432 Førde 1433 Naustdal 1438Bremanger 1439 Vågsøy 1441 Selje 1443 Eid 1444 Hornindal 1445 Gloppen 1449 Stryn Det hastar no med å få klarlagt om ei slik løysing er aktuell å gjennomføre, då dette må vere avklart innan utgangen av året. Det er å beklage at dette kjem ut til kommunane så seint, men stoda er den same over heile landet. Under nasjonal leiarsamling for overgrepsmottaka i Bergen for tre veker sidan kom dette tydeleg fram. Det er ulike modeller som ser ut til å falle på plass, men stort sett ser ein at det vert bygd vidare på det tilbodet som eksisterer, og at helseføretaka går inn og betaler for dei SOutsette. Vi vonar at dette kan verte tilfelle også i Sogn og Fjordane, og at eit samarbeid mellom kommunane og helseføretaket her kan sikre eit godt fagleg tilbod til alle overgrepsutsette i fylket. Ber om at de kjem med tilbakemeldingar frå dykkar kommunar om de ser dette som ei gangbar løysing, og at de stiller dei spørsmåla de har behov for. Ut frå tilbakemeldingar ser vi om det er naudsynt med eit felles møte for heile fylket. Ber og om at de gjer tilbakemelding om de ser eit slikt møte som mogleg og ynskjeleg å gjennomføre. Her vil vi kunne legge til rette for videooverført møte for å lette tilgjenge. Med venleg helsing Øystein Furnes Legevaktsjef SYS-IKL Spesialist i allmenmedisin Mob: Mail: oystein.furnes@forde.kommune.no Sunnfjord og ytre Sogn interkommunale legevakt. 3

24 Vågsøy kommune Sakspapir SAKSGANG Styre, råd, utvalg m.m. Helse-og omsorgsutvalg Endelig vedtak i: Helse- og omsorgsutvalg Møtedato Arkivsaknr.: 16/356 Saksnummer 011/16 Saksansvarlig: Irene Sivertsen Referatsaker Rådmannens innstilling Meldingene tas til etterretning som de foreligger. Liste over dokumenter til orientering: Nr Dok.ID Dok.dato 1 16/2451 I /14443 I /1389 I /2581 I /1454 I /1661 I /2006 I /14372 I /798 I /1872 I Avsender/Mottaker Tittel Høring Luftambulansetjenest ambulanseflytjenesten 2019 en ANS til frist Det kongelige helsehøringsbrev - NOU 2015:17 og Først og fremst - frist omsorgsdepartement et Høring - Nasjonal faglig Helsedirektoratet retningslinje for helsestasjon 0-5 år - frist Høringsbrev - Nasjonal faglig Helsedirektoratet retningslinje for diabetes frist Sogn og Fjordane Tannhelseutgreiinga fase II Fylkeskommune høyringsbrev Pasient- og Årsmelding 2015 Pasient- og brukarombodet i brukarombodet. Sogn og Fjordane Frivillighetssentralen Årsmøtedokumenter 2016 Det kongelige helseog Demensplan 2020 omsorgsdepartement et Friluftslivets ønskeliste for Norsk Friluftsliv Norge i 2016 Det kongelige Råd i kommuner og kommunal- og fylkeskommuner for ungdom, moderniseringsdepart eldre og personer med em funksjonsnedsettelse -

25 Sogn og Fjordane Fylkeskommune Det kongelige justisog beredskapsdepartem entet 11 16/1875 I /1852 I /2594 I Helse Vest 14 16/2212 I Sjukehusapoteka vest HF høring - frist Kronikk eldre, nærhet og seksualitet Ny nasjonal nettportal om vold i nære relasjoner og voldtekt Elektronisk tilgang til sjukehusjournal frå Rapport frå utviklingsprosjekt i Nordfjord

26 Fra: Luftambulansetjenesten ANS (Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste) Sendt: Til: Vågsøy-Postmottak Kopi: Emne: Høring - ambulanseflytjenesten 2019 til 2030 Dette er en høring sendt ut av Luftambulansetjenesten ANS. Vi er Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste som finansierer all bruk av luftambulanser i Norge < 8e0ce7f.png> < b52bb.jpg> Høring - Ambulanseflytjenesten i Norge fra 2019 til fremtidig struktur og kapasitet Ny anskaffelse ambulanseflytjeneste Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste (Luftambulansetjenesten ANS) skal på vegne av de fire regionale helseforetakene inngå ny avtale om kjøp av ambulanseflytjenester for beredskap og planlagte oppdrag i luftambulansetjenesten. Dagens avtaler utløper 30. juni I løpet av sommeren 2017 skal det inngås nye avtaler for perioden fra og med 1. juli 2019, med varighet inn til Med andre ord skal avtalen gjøre tjenesten i stand til å takle utfordringer 14 år fram i tid. I forbindelse med strategiarbeidet for anskaffelsen er det gjort en vurdering av hele tjenesten. Luftambulansetjenesten ANS har laget forslag til målsetninger for anskaffelsen. Strategien beskriver også fem ulike scenarioer for basestruktur og kapasitet. Scenarioene er utledet fra foreløpige innspill fra de regionale helseforetakene samt luftambulansetjenestens medisinske miljøer og egne analyser. Ambulanseflytjenesten har betydning for landets totale beredskap og er et viktig virkemiddel for å understøtte funksjons- og oppgavefordeling i helsetjenesten. Tjenesten skal hjelpe Helseforetakene i å løse sitt sørge for ansvar i møte med de fremtidige utfordringene som blant annet synliggjøres i Nasjonal helse- og sykehusplan. Meld. St. 11 ( ). Luftambulansetjenesten ANS ønsker spesielt innspill på: De fem scenarioene. Hvilke forventninger det er til behovet for tjenesten? Hva vil øke/redusere behovet for tjenesten? Hva kan tenkes å påvirke tjenesten negativt eller positivt?

27 Hvilke forventinger det er til tjenestens kapasitet? Hvilke oppgaver er det nødvending at tjenesten løser? Hvilke oppgaver er det ønskelig at tjenesten løser? Høringsprosess Luftambulansetjenesten ANS inviterer høringsinstansene til å gi sine vurderinger av forslagene Ambulanseflytjenesten i Norge fra 2019 til fremtidig struktur og kapasitet. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Høringsfristen er 16.mars 2016 og sendes elektronisk til postmottak@luftambulansetjenesten.no <mailto:postmottak@luftambulansetjenesten.no> - See more at: < &e=a78368d2b1> Vedlagt høringsdokumentet foreligger også som pdf-fil på Luftambulansetjenesten ANS sin hjemmeside < 7&e=a78368d2b1> NYHETER og kan lastes ned derfra. Med vennlig hilsen Øyvind Juell daglig leder Høringsinstanser Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Justis- og beredskapsdepartementet (JD) HRS Nord-Norge HRS Sør-Norge Samferdselsdepartementet AVINOR Den norske Lægeforening Norsk sykepleierforbund Norsk Flygerforbund NHO Luftfart Luftfartstilsynet Forsvarets operative hovedkvarter Forsvaret v/luftoperativt inspektorat Utenriksdepartementet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet Alle landets kommuner og fylkeskommuner Kommunenes sentralforbund Fylkesmenn/fylkesleger Sysselmannen på Svalbard Statens helsetilsyn Helsedirektoratet Sametinget LO

28 Parat KS < 5&e=a78368d2b1> < &e=a78368d2b1> < 9&e=a78368d2b1> Dette er en høring sendt ut av Luftambulansetjenesten ANS. Vi er Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste som finansierer all bruk av luftambulanser i Norge Vår e-post adresse er: postmottak@luftambulansetjenesten.no <mailto:postmottak@luftambulansetjenesten.no> This was sent to post@vagsoy.kommune.no why did I get this? < =a78368d2b1&c=d89be8903a> unsubscribe from this list < 85&e=a78368d2b1&c=d89be8903a> update subscription preferences < =a78368d2b1> Luftambulansetjenesten ANS Torvgt. 2 Pb. 235 Bodø, Nordland 8000 / 8001 Norway Marketing Powered by MailChimp < m_campaign=monkey_rewards&aid=9533a17390ad05ed6e3053b16&afl=1> < 8903a&e=a78368d2b1>

29 Se liste Deres ref Vår ref Dato 13/ Høringsbrev - NOU 2015:17 Først og fremst Et offentlig utvalg, ledet av tidligere fylkesmann Ann-Kristin Olsen, leverte NOU 2015: 17 Først og fremst til helse- og omsorgsministeren 4. desember Helse- og omsorgsdepartementet sender med dette utredningen på høring. Bakgrunn I oktober 2013 ble det nedsatt et offentlig utvalg med mandat å beskrive et helhetlig system som skal ivareta befolkningens behov for trygghet ved akutt sykdom og skade. En del av mandatet har vært å komme med forslag til nasjonale krav til legevakt. Våren 2014 ga Helse- og omsorgsdepartementet utvalget i oppdrag å levere en delrapport som bidrag i departementets arbeid med Nasjonal helse- og sykehusplan og stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Delrapporten ble sendt på høring. Høringen Helse- og omsorgsdepartementet inviterer høringsinstansene til å gi sine vurderinger av forslagene i NOU 2015:17. Departementet har innført en ny løsning for høringssvar. Høringssvar kan avgis digitalt på våre nettsider: Høringsinstansene kan registrere seg, mellomlagre svaret og laste opp vedlegg. Høringsinstansene bør vurdere om saken skal sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner eller liknende. Alle kan avgi høringsuttalelse. Uttalelser er som hovedregel offentlige etter offentleglova og vil bli publisert. Høringsfristen er 21. mars Postadresse Postboks 8011 Dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Besøksadresse Teatergt. 9 Telefon* Org no Spesialisthelsetjenesteavdeli ngen Saksbehandler Siv Lunde

30 Med vennlig hilsen Cathrine Meland (e.f.) ekspedisjonssjef Siv Lunde seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2

31 v Høringsinstanser i følge liste Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/ Astrid Hernes Kvalnes Høring: Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Helsedirektoratet sender på høring forslag til nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og felles innholdsdel for de tre tjenesteområdene helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Retningslinjen publiseres i digitalt format. Retningslinjen blir delt i fire: 1. Felles del som omhandler virksomhetens drift og berører alle deltjenestene 2. Helsestasjon 0 5 år 3. Skolehelsetjenesten 5 20 år 4. Helsestasjon for ungdom (HFU) Det er punkt 1 og 2 som nå sendes på høring. Skolehelsetjenesten 5-20 år og HFU er under arbeid og vil bli sendt på høring senere i En nasjonal faglig retningslinje skal være normerende og retningsgivende, og gi anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Områdene som er omtalt i retningslinjen skal være kjerneinnholdet i tjenesten. For å få oversikt over tilbudet i tjenesten må hele retningslinjen leses i en sammenheng. Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten har vært førende for arbeidet med retningslinjen. Formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, gode sosiale og miljømessige forhold, og forebygge sykdommer og skader. Tjenestene skal så tidlig som mulig fange opp barn og unge med utfordringer, gi dem et tilbud og henvise videre ved behov. På flere fagområder som inngår i tilbudet i helsestasjon 0-5 år, foreligger det allerede nasjonale faglige retningslinjer, veiledere og rundskriv. Disse er fortsatt gjeldene og lenket til i denne retningslinjen. Helsedirektoratet Avdeling allmennhelsetjenester Astrid Hernes Kvalnes, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

32 Høringsinstansene bes om å gi tilbakemeldinger på det faglige innholdet. Spørsmål det særlig ønskes tilbakemelding på er: 1. Landsomfattende tilsyn med helsestasjon 0-6 år fra 2013 viste mangler i blant annet planlegging og styring av tjenesten. Et viktig område i retningslinjen er derfor ledelse og styring. a) Vil innholdet i retningslinjen bidra til bedre planlegging og styring av tjenestene? b) Er det andre områder innenfor dette tema som bør omtales? 2. Det anbefales at barn i aldersgruppen 0-5 år får tilbud om 14 konsultasjoner, inklusiv hjemmebesøk til nyfødte. Dette er samme antall som ligger i gjeldende veileder. Retningslinjen beskriver hva innholdet i konsultasjonene skal være. a. Ivaretar anbefalingene de områdene som utgjør kjerneinnholdet i helsestasjonstjenesten? b. Hvilke anbefalinger bør eventuelt gis i tillegg? 3. Er anbefalingene tydelige, har de mangler og/eller kan de mistolkes? Ber om at dere utdyper og kommer med forslag til tydeliggjøring der dere ser at det er behov for det. 4. Et viktig område er forebygging og avdekking av vold og overgrep. a. Er dette godt ivaretatt i anbefalingen? b. Hvilke anbefalinger bør eventuelt gis i tillegg? 5. Anbefalingene har eget punkt om praktiske løsninger. Vi vil gjerne ha gode eksempler på slike løsninger fra tjenestene som er i tråd med anbefalingene. 6. Implementering: Hva er viktige tiltak som må iverksettes for å sikre at retningslinjen tas i bruk i tjenestene? Lenke til høringsdokument: Høringsfrist er fredag den 15. april 2016 Helsedirektoratet imøteser høringssvar og ber om at disse sendes til: postmottak@helsedir.no, med vår referanse 16/3440 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel På forhånd takk for innspill! Vennlig hilsen Rolf J. Windspoll e.f. avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Astrid Hernes Kvalnes seniorrådgiver

33 Høringsinstanser: Stat og kommune Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Statens helsetilsyn Folkehelseinstituttet (FHI) Kunnskapsdepartementet (KD) Kommunal- og regionaldepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Utdanningsdirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Landets fylkesmenn Landets fylkeskommuner Landets kommuner (spesielt ønskelig med innspill fra helsestasjonstjenesten 0-5år) Fagforeninger Norsk sykepleierforbund, NSF Den norske legeforening Norsk fysioterapeutforbund Norsk psykologforening Utdanningsforbundet Den norske tannlegeforening Den norske jordmorforening Den norske tannlegeforening Norsk tannpleierforening Norsk Tannvern Norsk forening for ernæringsfysiologer Norske kvinners sanitetsforening

34 Organisasjoner og ombud KS Barneombudet Likestillingsombudet Voksne for barn Rådet for psykisk Helsedirektoratet Nasjonalt kompetansesenter for amming Funksjonshemmedes fellesforbund Reform ressurssenter for menn Primærmedisinsk verksted (PMV) Foreldreutvalget i barnehager (FUB) Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjon (LNU) Landsforeningen for barnevernsbarn REFORM - ressurssenter for menn Kreftforeningen Kompetansesentre og utdanninger Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP sør/ øst) Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Midt-Norge) Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Vest) Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) NAKMI (Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse) Hemil-senteret, UIB Senter for helsefremmende forskning, NTNU Senter for samisk helseforskning Sametinget

35 Utdanninger Helsesøsterutdanninger o Høgskolen i Oslo og Akershus o Høgskolen i Sør- Trøndelag o Universitetet i Tromsø o Høgskolen i Bergen o Høyskolen Diakonova o Universitetet i Stavanger o Høgskolen i Ålesund o Høgskolen i Hedmark o Høgskolen i Sørøst-Norge Fysioterapiutdanning o o o o Universitetet i Tromsø Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Bergen Høgskolen i Sør-Trøndelag Listen er ikke uttømmende. Andre interessenter er velkommen til å komme med innspill.

36 v Etter liste Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 16/ Ingvild Felling Meyer Høringsbrev - Nasjonal faglig retningslinje for diabetes Helsedirektoratet sender på høring forslag til ny nasjonal faglig retningslinje for diabetes. Denne vil erstatte gjeldende nasjonale faglige retningslinje for «Forebygging, diagnostikk og behandling av diabetes» (IS-1674) fra Retningslinjen er tilpasset-, og publiseres i digitalt format. Avgrensning Hovedfokuset i den reviderte retningslinjen er tidlig diagnose og forebygging av komplikasjoner ved etablert diabetes, avgrenset til personer over 18 år. For barn og unge med diabetes vises det til Norsk Barnelegeforenings egen retningslinje for diabetes i alderen 0-18 år. Den reviderte versjonen beskriver også tiltak for personer som etter risikovurdering klassifiseres å ha høy risiko for å utvikle diabetes. Hovedmålgruppen for retningslinjen er fastleger og annet helsepersonell ansatt i kommunale helse- og omsorgstjenester, og beslutningstakere i helse- og omsorgsadministrasjon både kommunalt og regionalt. I revisjonen er det lagt vekt på å beskrive henvisnings- og samhandlingsrutiner med spesialisthelsetjenesten med den hensikt å styrke fastlegers kompetanse og trygghet i å håndtere stadig flere pasienter med diabetes og annen kronisk sykdom som hovedsakelig følges i kommunene. Denne avgrensningen fører også til at hovedvekten av anbefalingene gjelder personer med diabetes type 2. For å understøtte Samhandlingsreformens mål om et sømløst tjenesteforløp, er spesialisthelsetjenesten også målgruppe for retningslinjen. Personer med diabetes vil ofte alternere mellom primær- og spesialisthelsetjenesten etter sykdommens forløp og grad av komplikasjoner, og retningslinjen inneholder derfor informasjon om ansvarsfordeling mellom tjenestene og noen utvalgte prosedyrer for behandling på sykehus (som behandling av diabetiske fotsår og tolking av fundusfoto). Retningslinjens innhold Den reviderte retningslinjen inneholder følgende 12 kapitler: - Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes Helsedirektoratet Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Ingvild Felling Meyer, tlf.: Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org.nr.: postmottak@helsedir.no

37 - Oppfølging, utredning og organisering av diabetesomsorgen - Kommunikasjon, mestring og motivasjon ved diabetes - Levevaner ved diabetes og behandling av overvekt og fedme - Medikamentell blodsukkersenkende behandling av diabetes - Medikamentell forebygging av makrovaskulære senkomplikasjoner ved diabetes - Diabetisk fot og nevropati - Nyresykdom ved diabetes - Retinopati og øyescreening ved diabetes - Psykiske lidelser og diabetes - Svangerskap ved kjent diabetes - Bakgrunn for revisjonen, målgrupper, arbeidsgrupper og metode Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes er skilt ut som en egen retningslinje og vil sendes på ekstern høring i løpet av våren Denne retningslinjen vil også bli publisert elektronisk. Metode og elektronisk publisering En nasjonal faglig retningslinje skal være normerende og retningsgivende, og gi anbefalte handlingsvalg for virksomheten. Publikasjonen skal reflektere hva som er god faglig praksis basert på tilgjengelig faglig kunnskap. Kunnskapsgrunnlaget for retningslinjen omfatter pasient- og brukerkunnskap, erfaringsbasert kunnskap og forskningsbasert kunnskap (Figur 1). Kunnskapen som legges til grunn vurderes på bakgrunn av verdier, ressurser, kriterier for prioriteringer, lover og forskrifter. Også helseøkonomiske konsekvenser av anbefalingene er vurdert med hensyn til kost-nytte. Foruten ny metodikk for å gradere evidens og en mer transparent prosess for hvilke vurderinger som ligger bak hver anbefaling, vil den elektroniske presentasjonen medføre en ny måte å tilnærme seg retningslinjen på. Anbefalingene og praktisk informasjon er løftet frem, mens bakgrunn, rasjonale og elementer som har vært diskutert i vektingen av styrken på anbefalingen, ligger som klikkbare faner. Informasjonen i disse bakenforliggende lagene er ikke nødvendig å lese for å forholde seg til anbefalingen og følge denne. Hensikt og fokusområder for høringen Vi ønsker tilbakemeldinger vedrørende faglige innhold, innspill om eventuelle områder som er utelatt eller burde vært mer inngående omhandlet, og innspill som omhandler generell lesbarhet og anvendelighet. Anbefalinger det særlig ønskes tilbakemelding på: 1. Hovedkapittel: Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes Underkapittel: Hvordan finne uoppdaget diabetes og personer med høy risiko for å utvikle diabetes og Oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes Vi ønsker tilbakemelding på: - flytdiagrammet «Risikovurdering og diagnostikk av diabetes» - involvering av kommunale, private og frivillige aktører i oppfølging av høyrisikogrupper (HbA1c mellom 6,0 6,4 %), og at fastlegen har hovedansvaret for koordinering av livsstilsveiledningen. -2-

38 2. Hovedkapittel: Kommunikasjon, mestring og motivasjon ved diabetes Underkapittel: Hvordan oppnå en god behandlingsrelasjon Vi ønsker tilbakemelding på: - de foreslåtte spørsmålene som kan stilles ved diagnosetidspunkt og i senere kontroller. 3. Hovedkapittel: Diabetisk fot og nevropati Underkapittel: Diabetisk fotsår: Forebygging, henvisning og oppfølging Vi ønsker tilbakemelding på: - gjennomførbarhet på anbefalingen: Trykkavlastning og risiko for fotsår - gjennomførbarhet på anbefalingen: Henvisning og oppfølging av diabetiske fotsår i multidisiplinært fotsårteam 4. Vi har ønsket å fremheve prosedyrene som er viktige å gjennomføre under årskontrollen, som testing med monofilament, testing av U-AKR/eGFR, samt henvisning til øyelege. For noen av disse prosedyrene har vi laget grafiske flytdiagrammer for testprosedyrer, tolkning av resultat og videre oppfølging/henvisning. Vi ønsker tilbakemelding på (se i Tilbakemeldingsskjema for angivelse om hvor disse ligger): - informasjonsskriv: «Monofilament undersøkelse for nevropati og risiko for diabetisk fotsår» - flytdiagrammet: «Algoritme for vurdering av egfr og u-akr ved diabetes mellitus» I tillegg til disse grafiske fremstillingene av prosedyre-anbefalingene, ønsker vi også en tilbakemelding på: - flytdiagrammet: «Blodsukkersenkende behandling ved diabetes type 2» Den språklige gjennomgangen av retningslinjen vil bli fullført samtidig med endringene ekstern høring vil medføre. Tilsvarende er heller ikke referanselistene ferdig formatert. Dette vil også bli fullført før endelig publisering. Retningslinjen (høringsutkastet) leses kun elektronisk på følgende side på helsedirektoratet.no: Det bes om at alle innspill gis ved å bruke det oppsatte Tilbakemeldingsskjema (som lastes ned på høringssiden: Det er også åpent for å gi generelle overordnete innspill på format og brukervennlighet. Høringsinnspill sendes til: postmottak@helsedir.no, med referanse «16/5742 Høring: Nasjonal faglig retningslinje for diabetes» Høringsfristen er 13. mai 2016 Vennlig hilsen -3-

39 Svein Lie e.f. divisjonsdirektør Bente Moe avdelingsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk -4-

40 Side 1 av 2 Tannhelsetenesta Sakshandsamar: Elisabet Skrede E-post: Elisabet.Skrede@sfj.no Tlf.: Kommunar i Sogn og Fjordane Vår ref. Sak nr.: 16/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4110/16 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, SFJ 2019: Tannhelseutgreiinga fase II - Høyringsbrev Fylkeskommunen/den offentlege tannhelsetenesta sender med dette rapporten «Tannhelseutgreiinga fase II» på høyring til kommunane i fylket. Utsendinga er i samsvar med vedtak i fylkeskommunen sitt finansutval 27.januar Vi ønskjer både kommunane sitt generelle syn på den føreslåtte framtidige strukturen og meir spesielt på om: - Utvida opningstider ved sentralklinikkar kan vurderast som eit tenleg tilbod som erstatning for dei ulemper som nedlagte klinikkar måtte føre til. Kommunane ønskjer å overta tannlegestol til bruk på eigne sjukeheimar. Nokre av kommunane vil kunne få overta slike stolar vederlagsfritt, men må i tilfelle sjølv ta kostandane med tilpassing av lokale og installasjon. Stortinget har lagt opp til at ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta skal overførast til kommunane (2020). Utgreiinga vi sender på høyring går difor fram t.o.m I utgreiinga er det likevel lagt til grunn at tannklinikkane i Hyllestad og Aurland vert nedlagde i 2020, dette fordi vi må sjå ev. endringar her i samanheng med korleis vi ev. tilpassar klinikkane i nabokommunane. For desse kommunane ønskjer vi difor synspunkt på korleis vi bør handtere dette, og om fylkeskommunen her bør leggje opp til endringar eller ikkje. Spørsmål knytt til rapporten kan rettast til: Konstituert direktør for tannhelsetenesta Clara Øberg: clara.oberg@sfj.no, tlf.: Konstituert fylkestannlege Elisabet Skrede: elisabet.skrede@sfj.no, tlf.: Med tanke på det vidare arbeidet med klinikkstrukturen vil det vere ønskjeleg at vi får høyringssvar frå alle kommunane. Frist for høyring er 18. mars Med helsing Tore Eriksen fylkesrådmann Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Vedlegg: SFJ 2019: Tannhelseutgreiinga fase II Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

41 Side 2 av 2 Mottakar (ar) Askvoll kommune Postboks ASKVOLL Aurland kommune Vangen AURLAND Balestrand kommune Kong Beles veg 20 Rådhuset 6899 BALESTRAND Bremanger kommune Postboks SVELGEN Eid kommune Rådhusvegen NORDFJORDEID Fjaler kommune Postboks DALE I SUNNFJORD Flora kommune Postboks FLORØ Førde kommune Postboks FØRDE Gaular kommune Vadheimsvegen SANDE I SUNNFJORD Gloppen kommune Grandavegen SANDANE Gulen kommune Eivindvikvegen EIVINDVIK Hornindal kommune Kommunehuset Smia 6763 HORNINDAL Hyllestad kommune Kommunehuset 6957 HYLLESTAD Høyanger kommune August Gunnarskogsgt HØYANGER Jølster kommune 6843 SKEI I JØLSTER Leikanger kommune Skrivarvegen LEIKANGER Luster kommune Rådhuset 6868 GAUPNE Lærdal kommune Postboks LÆRDAL Naustdal kommune Postboks NAUSTDAL Selje kommune 6740 SELJE Sogndal Kommune Postboks SOGNDAL Solund kommune 6924 HARDBAKKE Stryn kommune Tonningsgata STRYN Vik kommune Postboks VIK I SOGN Vågsøy kommune Postboks MÅLØY Årdal kommune Statsråd Evensensveg ÅRDALSTANGEN

42 Sogn og Fjordane Årsmelding 2015 Foto: Morten Krogvold «Ung i dag, gammel i morgen»

43 Forord Pasient- og brukaromboda utgjer årleg ei felles årsmelding, sjå I meldinga for 2015 står det: «Erfaring viser at ombudenes arbeid bidrar til å løse saker mer effektivt på et lavere nivå, med større sannsynlighet for at tillit kan gjenopprettes mellom pasienter, brukere og tjenestested. Tilbakemeldinger fra ansatte i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og også fra tilsynsmyndighetene, bekrefter dette.» Vårt kontor har eit stort fokus på å få til dialogar mellom tenesteleddet og brukarane for å finne gode løysingar i enkeltsaker. Vårt mål er å løyse saka på lågast mogleg nivå. Møte mellom tenestestaden og brukarane for å snakke gjennom ei hending, gjenopprette tillitt, eller å få til løysingar i pågåande pasientforløp er viktig i vårt arbeid. Vi har god erfaring med slike møte. Ei slik arbeidsform betingar at vi har solid fagkompetanse og gode kommunikasjonsevner, men vi jobbar alltid for å bli enno betre. Det ligg i sakens natur at ei årsmelding frå Pasient- og brukarombodet i stor grad dreier seg om forbetringspotensiala for tenesteledda. Men kva med oss sjølve? Også vi er avhengig av tilbakemeldingar frå våre brukarar, og frå tilsette i helse- og omsorgstenesta, for å betre kvaliteten på våre tenester. Har du tilbakemeldingar du ønskjer å gi oss på vårt arbeid? Send oss gjerne ein epost til sf@pobo.no Årsmeldinga til ombodet i Sogn og Fjordane er eit supplement til omboda si felles årsmelding. Her vil vi orientere om vårt arbeid med pasienttryggleik og brukarrettar i eit lokalt perspektiv. Eg håpar årsmeldinga kan vera til nytte for kvalitetsarbeidet i helse- og omsorgstenesta i Sogn og Fjordane. Førde Lisa Førde Refsnes Pasient- og brukarombod 2

44 Innhald 1 Innleiing Plasseing og drift Plassering 2.2 Tilsette 2.3 Lokaler Tal saker, arbeidsoppgåver og statistikk Saker der vi er kontakta om enkelthendingar eller spørsmål. 3.2 Oversikt over foredrag og møter vi har hatt med tenesteytarar, brukarorganisasjonar og utdannings organisasjonar på overordna plan Kontoret i Sogn og Fjordane sine oppgåver for Pasient- og brukaromboda på landsbasis..9 Utvalgte tema 4.1 Skuldfølelse ved søknad om tenester «Klagevettreglar» i spesialisthelsetenesta Om pasientrettar, samarbeid og medverknad når det ikkje går over.12 3

45 1 Innleiing Pasient- og brukarombodet skal arbeide for å ta vare på behova, interessene og rettsryggleiken til pasientar og brukarar av helse- og omsorgstenesta. Pasient- og brukarombodet skal også arbeide for å betre kvaliteten på desse tenestene. Det er Pasient- og brukarombod i kvart fylke. Pasientar og brukarar av helse- og omsorgstenester kan velje fritt kva ombodskontor dei ønskjer bistand frå. Vi får i all hovudsak førespurnader frå personar som er busett i Sogn og Fjordane. Vi jobbar difor stort sett med saker i den kommunale helse- og omsorgstenesta i Sogn og Fjordane, og den statlege spesialisthelsetenesta i vårt fylke. Ordninga er gratis for brukarane, og dei som kontaktar oss har høve til å vera anonyme dersom dei ønskjer det. Ombodet skal arbeide sjølvstendig og uavhengig. Vi er administrativt knytt til Helsedirektoratet, som har det formelle arbeidsgjevaransvaret for ombodsordninga. 2 Plassering og drift 2.1 Plassering Det er 26 kommunar i Sogn og Fjordane. Det bur ca personar i fylket. Dei to største kommunane er Førde med ca innbyggarar, og Flora med ca innbyggarar. Den statlege spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane er Helse Førde HF. Helse Førde ligg i helseregion Helse Vest RHF. 4