Luftfartstilsynet. Veileder. Gjennomføring av risikoanalyser
|
|
- Mikael Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Luftfartstilsynet Veileder Gjennomføring av risikoanalyser
2 - 2 -
3 Innhold 1 INNLEDNING Bakgrunn og formål Henvisninger Definisjoner og forkortelser Veilederens struktur og oppbygging Referanser til nasjonale og internasjonale standarder og retningslinjer RISIKOANALYSER Hvorfor gjennomføre risikoanalyser? Når kan risikoanalyser være aktuelt? Den menneskelige faktor (human factors) VEILEDNING TIL TRINNENE I EN RISIKOANALYSE Hva inkluderer en risikoanalyse? Planlegging/Igangsetting Systembeskrivelse Fareidentifikasjon Konsekvensanalyse Årsaksanalyser Risikosammenstilling Følsomhetsvurderinger Risikoevaluering mot beslutningskriterier Risikoreduserende tiltak Dokumentasjon SJEKKLISTE FOR GJENNOMFØRING AV RISIKOANALYSE
4 Dokumenthistorikk: ver Grunnlag utarbeidet av DNV og LT SWS ver Omarbeidet og rettet versjon til intern høring SWS ver utgave SWS - 4 -
5 Proaktivitet og risikoanalyser er veien videre. Luftfartstilsynet skal bidra til å hindre ulykker i sivil luftfart. Et effektivt og viktig verktøy i flysikkerhetsarbeidet er risikoanalyser. De gjør oss i stand til å tenke helhetlig og til å avdekke uønskede situasjoner og tilstander i tide til å gjøre noe med dem. De gir oss også en viss grad av fleksibilitet til å rette begrensede ressurser mot de områdene som gir størst sikkerhetsgevinst. For å forbedre et allerede sikkert system og for å møte nye utfordringer, må vi ta i bruk nye arbeidsmetoder og verktøy. Nøkkelen til en sikrere og mer effektiv luftfart ligger i proaktivitet og risikoanalyser. Internasjonalt går utviklingen i den retningen, og flere nye norske forskrifter vil i de nærmeste årene kreve en proaktiv tilnærming. En veileder vil også bidra til at vi som tilsynsmyndighet får en helhetlig policy for utarbeidelse av risikoanalyser. Det vil sikre hensiktsmessige analyser, samt likebehandling og forutsigbarhet for aktørene. Forskriftene kan inneholde krav om gjennomføring av risikoanalyser, f.eks. i forbindelse med oppstart av nye eller endrede driftsformer. Ved behov for dispensasjon eller særlige tillatelser vil en risikoanalyse kunne være en sentral del av grunnlagsmaterialet. Siden veilederen beskriver hva vi forventer av en risikoanalyse, vil bred kjennskap til denne være nyttig for alle parter. Lykke til med det viktige proaktive arbeidet! Per-Arne Skogstad Luftfartsdirektør - 5 -
6
7 Risikoanalysemal på én side! Innledende fase Planlegging, igangsetting og systembeskrivelse (kap. 3.2, 3.3) Risikoanalysen utføres av en arbeidsgruppe som har god kjennskap til det som skal analyseres og den må ha nødvendig kunnskap om risikoanalyser. Start med å beskrive bakgrunnen for og målet med analysen, og beskriv deretter analyseobjektet i nødvendig detalj. Få med avgrensninger som gjøres. Husk å legge spesiell vekt på forhold som kan ha betydning for sikkerheten. Som underlag for objektbeskrivelse kan man bruke alle tilgjengelige kilder, som AIP, AOM, osv. For å vite gyldigheten av resultatet, må forutsetninger, antagelser og forenklinger også tas med. Beskriv fremgangsmåten og metodene som ble brukt, og en vurdering deres relevans og egnethet. Spesifiser data og datakilder som er brukt og kommentér usikkerhet i resultatet som de kan gi. Igangsett alltid arbeidet så tidlig at resultatet foreligger når beslutningene skal tas. Fareidentifikasjon (kap. 3.4) Uønskede hendelser er de hendelsene man ønsker å analysere årsaken til og konsekvensene av slik at man kan forebygge dem. Ta med hvorfor de uønskede hendelsene er vurdert, hvor de opptrer og når. Analyserende fase Konsekvensanalyse (kap. 3.5) Ta utgangspunkt i de uønskede hendelsene. Beskriv mulige konsekvenskjeder som følger av disse (hva er effekten av at den uønskede hendelsen skjer). Tenk på både umiddelbare konsekvenser og konsekvenser som kommer etter en viss tid. Angi kriterier som benyttes for å avslutte kartlegging. En kvantitativ analyse skal inneholde beregning av skadeomfang og tallfesting av sannsynlighet for konsekvenser av de uønskede hendelsene. Årsaksanalyse (kap. 3.6) Ta utgangspunkt i de uønskede hendelsene. Beskriv mulige årsakskjeder som kan lede frem til hendelsene (hva gjør at de uønskede hendelsene oppstår). Ta hensyn til årsaksfjernende tiltak og forhold som kan påvirke årsakskjedene. Angi kriterier som er benyttet for å avslutte kartleggingen. En kvantitativ analyse skal inneholde tallfesting av sannsynligheten for de uønskede hendelsene. Risikosammenstilling (kap. 3.7) Basert på årsaks- og konsekvensanalysen, kan risiko angis som en opplisting av konsekvenser med tilhørende sannsynligheter. Følsomhetsvurderinger (kap. 3.8) Diskutér og tallfest om mulig usikkerheter i resultatene som følge av data, modeller og metoder. Avsluttende fase Risikoevaluering, tiltak og dokumentasjon (kap ) Risikoanalysen skal presenteres slik at den en hensiktsmessig for målgruppen og slik at den kan etterprøves. Pass på at uønskede hendelser som har størst risikobidrag blir spesielt fremhevet. Påpek eventuelt anbefalinger om risikoreduserende tiltak og behov for videre arbeid. Det bør være en kompetent person som uavhengig foretar en kvalitetssikring av analysene. Husk å spesifisere arbeidsgruppens kompetanse
8 - 8 -
9 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål Innen internasjonal luftfart er det en klar utvikling i retning av at luftfartsmyndigheter i økende grad etterspør risikoanalyser som dokumentasjon og beslutningsunderlag i forbindelse med godkjenning og oppfølging av aktørene. Dette baserer seg dels på krav hjemlet i nytt regelverk og dels på en internasjonal omstillingsprosess mot mer risikobaserte styringsprinsipper. Luftfartstilsynet arbeider med en slik dreining av tilsynet med norsk luftfart. På bakgrunn av dette har Luftfartstilsynet ønsket å utvikle retningslinjer for gjennomføring av risikoanalyser i norsk luftfart. Dette er gjort for å sørge for at man som tilsynsmyndighet har en helhetlig policy for utarbeidelse av risikoanalyser som sikrer hensiktsmessige analyser samt likebehandling og forutsigbarhet for aktørene. Veilederen går ikke i detalj inn på ulike metoder og teknikker for gjennomføring av risikoanalyser, men gir snarere overordnede føringer for hvordan en skal gjennomføre de enkelte trinnene i en risikoanalyse. Således er ikke veiledningen en lærebok i gjennomføring av risikoanalyser. Det forutsettes at den enkelte aktør som skal gjennomføre analyser, selv har eller skaffer til veie nødvendig kompetanse for å gjennomføre analysene. 1.2 Henvisninger Denne veilederen bygger på Norsk Standard for risikoanalyse, NS5814 Krav til risikoanalyser som ble utgitt i Formålet med standarden er å gi retningslinjer for planlegging, gjennomføring og bruk av risikoanalyser samt å danne grunnlag for spesifisering av kvalitetskrav til risikoanalyser og for vurdering av kvaliteten på utførte risikoanalyser. Standarden reflekterer primært bruk av analyser knyttet til ulykkesrisiko i forbindelse med industrivirksomhet og transport, og er således relevant for analyser knyttet til norsk luftfartsvirksomhet. Standarden definerer risikoanalyse som en systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Standarden og denne veilederen er med andre ord relevant for så vel kvalitative (beskrivende) som kvantitative (beregningsbaserte) risikoanalyser. 1.3 Definisjoner og forkortelser I det etterfølgende er definert en del sentrale begreper og forkortelser slik disse er benyttet i veilederen. Definisjonene er i tråd med tilsvarende definisjoner i NS5814. Forkortelsene som er benyttet er i tråd med internasjonale standarder innen luftfart
10 Definisjoner Akseptkriterier Kriterier basert på forskrifter, standarder, erfaring og/eller teoretisk kunnskap som legges til grunn for beslutninger om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestede. Analyseobjekt Teknisk, organisatorisk, miljømessige og menneskelige systemer/forhold som omfattes av risikoanalysen. Beslutningskriterier Kriterier som har innvirkning på beslutninger som skal tas, f.eks. akseptkriterier, økonomiske rammebetingelser, tilgjengelig tid og hva som er politisk akseptabelt. Fare En egenskap ved et system eller en aktivitet som innebærer at en uønsket hendelse kan inntreffe. Følsomhetsvurdering Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne effekten av variasjoner i inngangsdata på sluttresultatet av analysen. Konsekvens Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Kvalitativ Et forhold som er beskrevet med ord. Kvantitativ Et forhold som er tallfestet. Risiko Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensen av de uønskede hendelsene. Risikoanalyse Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoevaluering Sammenligning av resultater fra en risikoanalyse med akseptkriterier for risiko og andre beslutningskriterier
11 Forkortelser ATC Air Traffic Control ARP Aerospace Recommended Practise BSL Bestemmelser for Sivil Luftfart CAA Civil Aviation Authority EUROCONTROL European Organisation for the Safety of Air Navigation ESARR EUROCONTROL Safety Regulatory Requirement FMEA Feil Modi Effekt Analyse HAZOP Hazard and Operability Study JAA Joint Aviation Authorities JAR Joint Aviation Requirements ICAO International Civil Aviation Organisation NATS National Air Traffic Services SAE Society of Automotive Engeneers 1.4 Veilederens struktur og oppbygging Veilederen er bygget opp i henhold til de trinnene som inngår i en systematisk gjennomføring av en risikoanalyse og er således ment som et hjelpemiddel i denne prosessen. Veilederen gir henvisning til ulike analyseteknikker og metoder der dette er relevant men går ikke inn på detaljer knyttet til praktisk gjennomføring. Innledningsvis gis det referanser til nasjonale og internasjonale retningslinjer og standarder innen luftfart knyttet til risikoanalyser og etablering av sikkerhetsledelsessystemer i sin helhet. Deretter gir veilederen en innføring i risikoanalysens plass i moderne sikkerhetsstyringsarbeid samt eksempler på anvendelsesområder. Veilederen følger så en 10- trinns prosess (Figur 1) fra planlegging frem til endelig dokumentasjon av analysearbeid og resultater. 1.5 Referanser til nasjonale og internasjonale standarder og retningslinjer I Tabell 1 nedenfor er det oppsummert en del sentrale standarder og retningslinjer knyttet til risikoanalyse innen nasjonal og internasjonal luftfart. Dels er disse knyttet til risikobasert sikkerhetsstyring generelt sett, dels er de spesifikt rettet mot gjennomføring av risikoanalyser som sådan. Som det fremgår av oversikten eksisterer det en rekke standarder og retningslinjer for flere ulike anvendelsesområder innen teknisk og operativ sikkerhet. Det vil være opp til den enkelte virksomhet å avgjøre i hvilken grad disse dokumentene kommer til anvendelse ved gjennomføring av en analyse
12 Tabell 1 Eksempler på standarder og retningslinjer for risikoanalyse Organisasjon JAA ICAO Dokument JAR : Equipment, systems and installations AMJ : System Design and Analysis Doc 9422-AN/923: Accident Prevention Manual Doc 9689-AN/953: Manual on airspace planning methodology for the determination of separation minima Doc 9274-AN/904: Manual on the use of the Collision Risk Model (CRM) for ILS operations EUROCONTROL ESARR2: Reporting and assessment of Safety Occurrences ESARR3: Use of Safety Management Systems by ATM Service Providers ESARR4: Risk Assessment and Mitigation EATMP SAM SAF.ET1.ST MAN-01-00: Air Navigation System Safety Assessment Methodology EATMP Working Draft V. 0.3: Safety Assessment of ATM procedures SAE NATS UK CAA ARP 4761 (Aerospace Recommended Practise): Guidelines and methods for conducting the safety assessment process on civil airborne systems and equipment NATS College of ATC: ATC Training Schemes CAP 712: Safety management Systems for Commercial Air Transport Operations CAP 730: Safety Management System for Air Traffic Management - 12-
13 2 RISIKOANALYSER 2.1 Hvorfor gjennomføre risikoanalyser? Tradisjonelt har sikkerhetsstyring innen luftfartsindustrien så vel som annen industri vært basert på tekniske og operative krav, tiltak utviklet med basis i internasjonale standarder og myndighetskrav, og gjennom å arbeide med de erfaringer inntrufne hendelser har gitt. Dette betegnes ofte hendelsesbasert sikkerhetsstyring. Hendelsesbasert sikkerhetsstyring anses for å ha to vesentlige svakheter. For det første tar den ikke tilstrekkelig hensyn til endringer. Forslag til nye tekniske og operasjonelle løsninger vurderes ut fra eksisterende krav, prosedyrer og regler. Endringer innebærer nye rammebetingelser eller tekniske og operasjonelle løsninger som ikke har vært prøvet ut tidligere og som man ikke har erfaring med å bedømme opp mot eksisterende systemer for styring og kontroll. Dette kan føre til at endringene introduserer nye og ukjente farer som dagens praksis ikke tar høyde for og dermed økt ulykkesrisiko. For det andre mangler hendelsesbasert sikkerhetsstyring et helhetssyn. Kompleksiteten i moderne luftfartsindustri er så stor at det kreves en helhetlig oversikt for å kunne vurdere på hvilken måte en enkelt endring kan påvirke sikkerheten i alle deler av virksomheten. Risikobasert sikkerhetsstyring er mer forebyggende enn hendelsesbasert styring og innebærer at man gjennomfører kartlegging og vurdering av risiko (risikoanalyse) før tekniske og/eller operasjonelle endringer som nytt utstyr, nye rutiner etc. iverksettes. Denne type sikkerhetsstyring har vokst frem innenfor virksomheter der det har vært for farlig og for dyrt å gjøre forsøk i full skala uten å ha noen oppfatning av hva som kan gå galt og hvorledes man kan håndtere det. Eksempler på slike områder er kjernekraftindustri og offshore og i økende grad innen luftfart. Sentralt i risikobasert sikkerhetsstyring står med andre ord aktiv bruk av risikoanalyser som beslutningsgrunnlag ved valg av løsninger og prioritering av tiltak for ivaretakelse av flysikkerheten. 2.2 Når kan risikoanalyser være aktuelt? Ut over det teoretiske grunnlaget for å gjøre risikoanalyser er det mange gode grunner til å benytte risikoanalyser i daglig praktisk sikkerhetsarbeid. I mange tilfeller er prosessen like viktig eller til og med viktigere enn resultatet. Arbeidet med å utføre analyser gir i seg selv en bedre forståelse for risikoforholdene i virksomheten og dermed bedre kontroll. Videre utføres arbeidet gjerne i tverrfaglige grupper hvor ressurspersoner fra ulike deler av virksomheten sitter sammen og arbeider systematisk med sikkerhetsproblemstilinger. Dette gir totalt sett økt fokus på sikkerhet. 2.3 Den menneskelige faktor (human factors) Kunnskap om menneskelige feilhandlinger og om optimalisering av grensesnittet mellom mennesket og øvrige deler av et teknologisk system er samlet inn det flerfaglige området human factors. I forbindelse med gjennomføring av risikoanalyser er det avgjørende at man i tillegg til å vurdere feil og farer knyttet til svikt i tekniske systemer også vurderer det menneskelige aspektet ved sikkerhetsarbeidet. Det er et faktum at ulykker forårsaket av menneskelige feil i mange tilfeller er en vesentlig bidragsyter til totalrisikoen ved en aktivitet
14 Det er mange innfallsvinkler til vurdering av human factors i forbindelse med risikoanalyser. Hvorvidt en analyse av slike forhold skal gjøres som en separat analyse eller integrert i en større analyse avhenger av analysens formål, graden av menneskelig påvirkning på det systemet som skal analyseres, tidligere gjennomførte analyser etc. Separate risikoanalyser med fokus på human factors vil typisk følge flyten i en arbeidsprosess for å vurdere hvor i denne prosessen det er størst risiko knyttet til menneskelige feil. Integrerte analyser vil søke å sette den samme prosessen inn i en større sammenheng for å vurdere årsaker knyttet til menneskelige feil og barrierer disse. Uansett hvordan en analyse tilnærmer seg problemstillingene rundt human factors er det viktig å være klar over at ulike typer menneskelige feil peker på ulike typer tiltak. I denne veilederen er det gitt kommentarer knyttet til vurdering av menneskelige feil på relevante trinn i prosessen for gjennomføring av en risikoanalyse. Ut over dette gis det ikke detaljer om prinsipper og teknikker for gjennomføring av spesialanalyser innen human factors
15 3 VEILEDNING TIL TRINNENE I EN RISIKOANALYSE 3.1 Hva inkluderer en risikoanalyse? Figur 1 viser en prinsippskisse av de viktigste elementene som inngår i en risikoanalyse. Den viser også sterkt forenklet gangen i en analyse og hvordan elementene (aktivitetene) bygger på hverandre i en helhetlig prosess. Selve analysen består av: 1) en innledende fase der de tre første elementene (aktivitetene) i figuren inngår, 2) en analyserende fase der de fire neste elementene (aktivitetene) inngår og 3) en avsluttende fase, som inkluderer de tre siste elementene (aktivitetene) i figuren. Dels vil dette være elementer som kan gjennomføres parallelt og dels vil det være elementer som kan føre til en gjentagende (iterativ) prosess før man oppnår sluttresultatet. Dette vil variere med analysens formål hvor mye arbeid som inngår i hvert element. Sammenhenger mellom og viktig momenter innen hvert element presenteres i de etterfølgende kapitler. Når man skal gjennomføre en risikoanalyse bør man være oppmerksom på følgende: Erfaringer fra gjennomføring av risikoanalyser har vist at det er viktig å finne en riktig balanse mellom den innsats man legger i de tre fasene. Det er ikke uvanlig, særlig ifm. omfattende kvantitative analyser at den analyserende fasen får uforholdsmessig stor oppmerksomhet, noe som kan gå ut over det arbeidet som legges i den innledende og avsluttende fasen. Motsatsen er en prosess der hovedvekten av arbeidet legges i innledende og avsluttende fase og med en slankere innsats i den analyserende fasen. Ved en slik tilnærming bruker man i større grad ressurser på å definere problemstilling, innhente tilgjengelig bakgrunnsdata for etablere et helhetlig bilde av farene forbundet med problemstillingen samt å identifisere evt. tiltak. Hovedprinsippet bør være at den mengde arbeid som legges ned i den analyserende fasen faller naturlig ut fra denne innledende fasen, hvoretter man til slutt bruker tilstrekkelige ressurser på utarbeidelse av nødvendige tiltak. 1. Innledende fase Planlegging/Igangsetting Systembeskrivelse Fareidentifikasjon 2. Analyserende fase Konsekvensanalyse Årsaksanalyse Risikosammenstilling Følsomhetsvurdering 3. Avsluttende fase Risikoevaluering mot beslutningskriterier Tiltak Dokumentasjon Figur 1 Skjematisk fremstilling over trinnene i en risikoanalyse - 15-
16 3.2 Planlegging/Igangsetting 1. Innledende fase Planlegging/Igangsetting Systembeskrivelse Fareidentifikasjon 2. Analyserende fase Konsekvensanalyse Årsaksanalyse Risikosammenstilling Følsomhetsvurdering 3. Avsluttende fase Risikoevaluering mot beslutningskriterier Tiltak Dokumentasjon Ved gjennomføring av en risikoanalyse er det viktig at man bruker tilstrekkelig tid på å planlegge analysen. God planlegging vil alltid gi resultater i forhold til prosjektstyring og sluttprodukt. Planlegging / igangsettingsfasen inkluderer avklaring av: problemstilling og formål evt. relevante myndighetskrav og standarder beslutningskriterier/akseptabel risiko antagelser og nødvendig grunnlagsdata omfang og tidsperspektiv for gjennomføring sammensetning av analysegruppen Det er viktig for et godt analyseresultat at man entydig avklare problemstillingen man står overfor, dvs. hvorfor analysen skal gjennomføres og hvilke spørsmål man ønsker å finne svar på. Innebærer aktiviteten en akseptabel risiko (f.eks med hensyn til mennesker, miljø, verdier )? Hvilke tiltak bør vi iverksette for å bedre sikkerheten på en kostnadseffektiv måte? Kan endringen gjennomføres uten å redusere sikkerheten? Dette er eksempler på noen problemstillinger hvor det å gjennomføre risikoanalyser kan gi beslutningsgrunnlag for å ivareta sikkerheten. Dersom man ikke har formålet med analysen klart for seg fra starten og gjennom hele prosessen er det ikke gitt at analysen gir svar på de spørsmål man nettopp er ute etter å finne svar på. Risikoanalyser igangsettes enten på bakgrunn av virksomhetens eget behov for beslutningsstøtte eller med utgangspunkt i myndighetskrav og/eller retningslinjer fra internasjonale organer (se Tabell 1). Dersom utgangspunktet er et myndighetskrav eller det eksisterer definerte retningslinjer og standarder for gjennomføring av denne type analyser, er det viktig at man tidlig identifiserer hvilke føringer dette legger på analysearbeidet. I denne sammenheng er det også viktig at virksomheten identifiserer og/eller tar stilling til egne eller pålagte beslutningskriterier mht. akseptabelt risikonivå. Dersom estimert risiko skal måles opp mot pålagte kriterier i form av f.eks. høyeste tillatte risiko er det viktig at analysene planlegges og gjennomføres på en slik måte at de endelige resultatene kan sammenholdes med de definerte kriteriene. Tilsvarende gjelder dersom resultatene skal måles opp mot spesifiserte interne krav til sikkerhet
17 I praksis vil allikevel mange analyser gjennomføres uten klart definerte kriterier. Det kan for eksempel i forbindelse med analyse av risiko knyttet til endringer være tilstrekkelig å vurdere om risikoen øker i forhold til dagens nivå eller det kan være et generelt ønske om å forbedre sikkerheten ved gjennomføring av kostnadseffektive tiltak. I slike situasjoner vil forhåndsdefinerte kriterier for akseptabelt risikonivå ikke nødvendigvis være relevant og verdien i analysen ligger i vurdering av resultater og den risikoreduserende effekten av ulike tiltak. En nærmere diskusjon av evaluering av resultater opp mot beslutningskriterier er gjort i Kap Enhver risikoanalyse innebærer vurdering av forhold som kan variere med tid og sted. For at en analyse praktisk sett skal kunne gjennomføres vil det derfor alltid være behov for å gjøre en rekke antagelser som grunnlag for analysen. Dette kan for eksempel være: representativt trafikkbilde typiske flytyper typisk passasjerantall typiske klima/værforhold Dette er grunnleggende forutsetninger for analysearbeidet og disse må således dokumenteres fortløpende. Antagelsene vil måtte gjøres etter hvert som behovet for spesifisering og avklaring av detaljer melder seg i de ulike trinnene i analysen men det er viktig at man i en tidlig fase avklarer de mest grunnleggende forutsetningene samt beslutter hvordan antagelser skal dokumenteres underveis i analysen. Det kan være hensiktsmessig å etablere et eget antagelsesskjema som kan benyttes av analysegruppens deltagere for dokumentasjon og avklaring av antagelser med resten av gruppen. Tilgjengelighet av data og de antagelser som er gjort, vil danne grunnlag for hvilke data som skal benyttes i de ulike trinnene i gjennomføringen av en risikoanalyse. Det bør under planleggings- og igangsettingsarbeidet legges vekt på å identifisere ulike datakilder samt deres relevans og kvalitet. Når det gjelder omfang av analysearbeidet og tidsperspektivet for gjennomføring er det på lik linje med alt prosjektbasert arbeid viktig at dette avklares tidlig. Dette innebærer vurdering av behov for ressurser og tidsperspektivet for gjennomføring av analysen. I denne sammenheng er det spesielt viktig at man har et bevisst forhold til sammensetning av analysegruppen. Gruppen må som en helhet dekke nødvendig erfaring og kompetanse innenfor tekniske og operative forhold knyttet til de aktiviteter som skal analyseres inklusive god forståelse for aspekter knyttet til menneskelige feil (human factors). Videre må gruppen samlet ha nødvendig kompetanse knyttet til teknikker for gjennomføring av risikoanalyser. Ulike analyseteknikker vil være relevante for ulike trinn i prosessen. Slik kompetanse vil sikre en effektiv gjennomføring og et godt resultat. Sjekkpunkter O Er formålet med analysen klart definert? O Er relevante myndighetskrav og standarder identifisert? O Er evt. beslutningskriterier for akseptabel risiko definert? O Er et system for dokumentasjon av antagelser etablert? O Er omfang og tidsplan for gjennomføring fastlagt? O Er sammensetningen av analysegruppen tilpasset analysens formål? - 17-
18 3.3 Systembeskrivelse 1. Innledende fase Planlegging/Igangsetting Systembeskrivelse Fareidentifikasjon 2. Analyserende fase Konsekvensanalyse Årsaksanalyse Risikosammenstilling Følsomhetsvurdering 3. Avsluttende fase Risikoevaluering mot beslutningskriterier Tiltak Dokumentasjon Hensikten med dette punktet i en risikoanalyse er å beskrive de tekniske, organisatoriske, miljømessige og menneskelige systemer/forhold som omfattes av risikoanalysen. Analyseobjekt er en annen vanlig brukt betegnelse for system i denne sammenheng. Systembeskrivelse innebærer at man gjør seg kjent med det som skal analyseres. Beskrivelsen skal være tilstrekkelige detaljert til å kunne danne grunnlag for analysen og omfanget vil avhenge av hva som skal analyseres. Systembeskrivelse inkluderer ikke bare hvordan systemet fungerer teknisk, organisatorisk, etc., men også de begrensninger og/eller sikkerhetsbarrierer som ligger i systemet. Det kan være at skriftlig dokumentasjon av deler av systemet ikke finnes men at slik kunnskap kun befinner seg i hodet på de ansatte i organisasjonen. Dersom dette er tilfelle er det viktig at slik informasjon dokumenteres skriftlig slik at det ikke hersker tvil om hva som ligger til grunn for den gjennomførte analysen. Denne beskrivelsen vil også kunne få en del hjelp fra foregående element planlegging/ igangsetting, spesielt fra avgrensninger/begrensninger. Jo mer presist man beskriver systemet til å begynne med, jo mer letter det den videre gjennomføringen av analysen. Sjekkpunkter O Er alle relevante tekniske forhold dokumentert? O Er alle relevante organisatoriske forhold dokumentert? O Er alle relevante miljømessig forhold dokumentert? O Er alle relevante menneskelige forhold dokumentert? - 18-
19 3.4 Fareidentifikasjon 1. Innledende fase Planlegging/Igangsetting Systembeskrivelse Fareidentifikasjon 2. Analyserende fase Konsekvensanalyse Årsaksanalyse Risikosammenstilling Følsomhetsvurdering 3. Avsluttende fase Risikoevaluering mot beslutningskriterier Tiltak Dokumentasjon Fareidentifikasjon betyr å spørre seg hva som kan gå galt i det systemet vi analyserer. Farer defineres her som egenskaper ved systemet som innebærer at en uønsket hendelse kan inntreffe og utvikle seg til en ulykke. Dette kan også være en kjede av hendelser eller kombinasjon av omstendigheter som fører frem til en ulykkessituasjon. Fareidentifikasjon er et meget viktig trinn i en risikoanalyse. Det er her man etablerer en oversikt over hvilke farer som er mulig i forhold til det systemet man analyserer. Det som ikke her er blitt identifisert kan verken bli risikovurdert eller risikoredusert. Det finnes flere metoder for å identifisere farer. Eksempler er: Idé-dugnad Man samler en arbeidsgruppe med detaljert kunnskap om systemet som skal analyseres, og går igjennom systemet på en systematisk måte for å avdekke hva som kan gå galt. Gruppen kan benytte metoder som FMEA og HAZOP nevnt under som hjelpemiddel i denne gjennomgangen. Idé-dugnad er en god tilnærming til fareidentifikasjon fordi man gjennom dette involverer flere i analysen og på den måten skaper forankring av- og tiltro til analyseresultatene. Databaser over uønskede hendelser Dette kan være interne databaser, bransjedatabaser eller databaser hos/fra leverandører. Databaser gir oversikt over tidligere erfaringer og er viktig og riktig verktøy for å sette i gang fareidentifiseringsprosessen. Ulempen med databaser er at farer som ikke har inntruffet tidligere kan bli uteglemt fra analysen. Befaringer - Dersom analysen gjelder et allerede eksisterende system/ forhold er det ofte nyttig med en befaring. Det er viktig at man ved befaringen benytter en systematisk tilnærming f.eks. gjennom bruk av enkle sjekklister slik at flest mulig relevante faresituasjoner identifiseres. Sjekklister Dersom man har gjennomført tilsvarende risikoanalyser tidligere kan det vær nyttig å utarbeide sjekklister basert på disse. Man skal her være oppmerksom på at komplekse/sammensatte farer kan være vanskelig å identifisere ut fra slike sjekklister. Slike lister bør derfor alltid inneholde et punkt vedr. om er det noe nytt/spesielt ved det aktuelle systemet som ikke var relevant eller ikke ble betraktet tidligere. FMEA (FeilModi - Effekt Analyse) Dette er en metode hvor et teknisk system gjennomgåes komponent for komponent for å identifisere mulige feilmekanismer (Feilmodi) og effekten av disse på det tekniske systemet. Metoden gir en strukturert og logisk gjennomgang av systemet men har den svakheten av man kun har fokus på enkeltfeil og ikke mulige kombinasjoner av - 19-
20 feil som kan ha kritikk innvirkning på et system. Ref. /2/, Risikoanalyse Veiledning til NS5814 gir en innføring i FMEA. HAZOP (HAZard and OPerability study)- Hensikten med en HAZOP er å identifisere mulige sikkerhetsmessige eller operasjonelle problemer (farer) som kan oppstå under drift av et system. Analysen gjennomføres som en strukturert idé-dugnad hvor en HAZOP-leder styrer gruppen via forhåndsdefinerte ledeord og sjekklister. Ref. /2/ gir en innføring i HAZOP metodikk. Listen over er ikke komplett, men er ment å gi eksempler på hvordan man kan identifisere farer ved det systemet som skal analyseres. Det er viktig at fareidentifiseringsarbeidet har fokus på så vel tekniske som organisatoriske og menneskelige feil. Fareidentifisering inkluderer ofte en grovvurdering av de identifiserte faresituasjonene for utvelgelse av farer som skal inkluderes i den videre analyse. Alle farer som ikke analyseres videre må dokumenteres med begrunnelse for hvorfor de er utelatt. Sjekkpunkter O Har analysegruppen deltatt i fareidentifiseringsarbeidet? O Er databaser over uønskede hendelser benyttet? O Har det blitt gjennomført befaring? O Er det gitt begrunnelse for utelukkelse av de farer som ikke inngår i den videre analysen? - 20-
Risikovurdering av elektriske anlegg
Risikovurdering av elektriske anlegg NEK Elsikkerhetskonferanse : 9 november 2011 NK 64 AG risiko Fel 16 Hvordan gjør de det? Definisjon av fare Handling eller forhold som kan føre til en uønsket hendelse
DetaljerKoordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse
Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva
DetaljerFBA - Brannsikkerhet i bygninger
FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner
DetaljerPraktisk bruk av risikovurderinger. Trond Østerås
Praktisk bruk av risikovurderinger Trond Østerås Status i jernbanebransjen Sikkerhetsnivået på norsk jernbane er høyt sammenlignet med andre land. Tar virksomhetene ut potensialet som ligger i bruk av
DetaljerHMS-forum 2013. Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger
HMS-forum 2013 Tirsdag 12 mars 2013. Risikovurdering som verktøy i daglige beslutninger Arild A. Danielsen Risk Manager arild.danielsen@fada.no 1 Risikovurdering Det vanlige er at risiko er et uttrykk
DetaljerHva er risikovurdering?
DLE-konferansen 2011 Color Fantasy 13.-15. september Hva er risikovurdering? Sjefingeniør Oddmund Foss Enhet for elektriske anlegg 1 Risiko 2 Hva er egentlig risiko? Risiko kan defineres som den fare eller
DetaljerR102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger
R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene
DetaljerMal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet
Mal til Risiko og sårbarhetsanalyse Helse, miljø og sikkerhet (april 2008) 1 Innledning Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid innebærer at arbeidsgiver skal kartlegge farer og problemer og på
DetaljerRisikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ
DetaljerAktivitet Forberedelse, gjennomføring, rapportering og oppfølging av Risikoanalyse.
RISIKOANALYSE OG FAREREDUSERENDE TILTAK Hensikt Å etablere en skriftlig oversikt på hva som kan gå galt med tilhørende sannsynlighetsgrad for at det skjer med gradering av konsekvens. Videre fastlegge
DetaljerRisiko og sårbarhetsanalyser
Risiko og sårbarhetsanalyser Et strategisk verktøy i sertifiseringsprosessen ISO 14001 Nasjonal miljøfaggruppe 30.05.13 Miljørådgiver Birte Helland Gjennomgang Teoretisk gjennomgang av hva risiko er Hvorfor
Detaljer3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse
3.4 RISIKOSTYRING Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse I design av kvalitet og prosesser må vi forebygge farlige forhold og uønskede hendelser. Som en generell regel gjelder 80/20-regelen
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur 25.08.2015 All risiko er beheftet med usikkerhet Risiko handler om det som ligger et sted mellom «det vi vet kommer til å skje»
DetaljerIntroduksjon til risikovurdering
Introduksjon til risikovurdering Fylkesmannen Hordaland samling Voss Hilde Weir og Kirsten Strømsnes 1 SAFER, SMARTER, GREENER Introduksjon til Risikovurdering Prosessen Fareidentifikasjon Risikoberegning
Detaljer1. Innledning. Prosessen svarer ut CSM-RA (Felles Sikkerhetsmetoder Risikovurdering), og er i tråd med NS 5814, NS 5815 og EN 50126.
Styringssystem Dokumentansvarlig: Morrison, Ellen Side: 1 av 6 1. Innledning Dette dokumentet beskriver risikostyringsprosessen og gjennomføring av 1 i Jernbaneverket. For kravoversikt, se STY-600533 Prosedyre
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse)
RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard NS 5814 er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,
DetaljerKrav til utførelse av Risikovurdering innen
Krav til utførelse av Risikovurdering innen 1. Hensikt Krav til utførelse skal sikre at risikovurderingene planlegges og gjennomføres på en systematisk, konsistent og koordinert måte i hele Bane NOR, samt
DetaljerCSM i NSB. En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB.
CSM i NSB Morgenmøte om risikovurderinger Oslo, 22. august 2012 En orientering om implementeringen av Forskrift om felles sikkerhetsmetode for risikovurderinger i NSB. Bakgrunn o A common framework for
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse 26.11.2013 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten
DetaljerVeiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)
Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgivelsesdato: 07.06.2010 1 Bakgrunn...2 2 Hensikt...2 3 Omfang...2 4 Sentrale krav...2 5 Generelt om målstyring...4
DetaljerRisikoakseptkriterier og farelogg
Risikoakseptkriterier og farelogg Karl Ove Ingebrigtsen Scandpower Hvilke hendelser er uakseptable? Hvordan skal vi prioritere? RISIKOAKSEPTKRITERIER Akseptkriterier Akseptabel risiko betyr: En må regne
DetaljerVeiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring)
Veiledning om tilsynets praksis vedrørende virksomhetenes målstyring (veiledning om målstyring) Utgitt første gang: 07.06.2010. Oppdatert: 02.05.2012 1 Bakgrunn... 2 2 Hensikt... 2 3 Omfang... 2 4 Sentrale
DetaljerUtgitt: Januar /2017. Kontroll med risiko gir gevinst
Utgitt: Januar 2018 www.marketings.no 4593/2017 Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre.
DetaljerUønskede hendelser med taubane
Veileder: Uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn juli 2019 post@sjt.no Veileder: uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn 1 Innledning Registrering og oppfølging av ulykker,
DetaljerBransjemøte om risikovurderinger Side 1
Bransjemøte om risikovurderinger 14.5.2019 14.05.2019 Side 1 Dagsorden Risikovurderinger krav v/ Geir-Rune Samstad Sikkerhetssertifikater krav og forventning v/ Ine Ancher Grøn Erfaringer fra tilsyn v/
DetaljerFra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy?
Fra risikoanalyse til risikostyring: Er risikomatrisen et tilstrekkelig verktøy? Pågående arbeid med nettverksmodeller som alternative og supplerende fremgangsmåter ESRA Norge, seminar 10/12-15 Gunnar
DetaljerGjelder fra: 19.08.2014. Godkjent av: Fylkesrådet
Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 19.08.2014 Godkjent av: Fylkesrådet Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 7
DetaljerRISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid )
RISIKOANALYSE (Grovanalyse-Hazid ) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer
DetaljerKontroll med risiko gir gevinst
Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper
DetaljerKontroll med risiko gir gevinst
Kontroll med risiko gir gevinst Virksomheter som kartlegger risiko og g jennomfører tiltak for å redusere den, vil oppleve at tap og skader blir mindre. Du blir etterpåklok på forhånd. Dette heftet hjelper
DetaljerEtatene/sentrene står fritt til å bruke egne kontroll-/konsekvensområder i tillegg.
Dok.id.: 1.3.1.7.0 Metode for beskrivelse av arbeidsprosess og risiko- og Utgave: 1.00 Skrevet av: Camilla Bjørn Gjelder fra: 02.02.2016 Godkjent av: Camilla Bjørn Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr:
DetaljerBruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen
Bruk av risikoverktøy i byggeprosjekter, eksempel Strindheimstunnelen BegrensSkade fagdag 26.november 2015 Bjørn Kalsnes, NGI, DP 5 leder Torgeir Haugen, NCC 2015-11-26 BS fagdag 1 Innhold Hva er risiko?
DetaljerCSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket
CSM Hva betyr dette for oss? Mona Tveraaen Kjetil Gjønnes Monika L. Eknes Jernbaneverket Introduksjon Hensikt Gjennomgang av de ulike elementene i CSM hvordan disse håndteres hos oss våre tolkninger diskusjon
DetaljerRisiko og sårbarhet knyttet til internkontroll. Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014
Risiko og sårbarhet knyttet til internkontroll Charlotte Stokstad seniorrådgiver i Statens helsetilsyn 11. februar 2014 1 Tema Hva er god ledelse av det kommunale barnevernet og av sosiale tjenester i
DetaljerAnalyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten
OIL & GAS Analyser av antatte konsekvenser, kostnader og nyttegevinster av HMS-krav og tiltak i petroleumsvirksomheten Presentasjon for Sikkerhetsforum DNV GL/Menon Business Economics 1 SAFER, SMARTER,
DetaljerRisiko og risikoforståelse. Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur
Risiko og risikoforståelse Gerda Grøndahl Jernbaneverket - Infrastruktur 29.04.2015 All risiko er beheftet med usikkerhet Risiko handler om det som ligger et sted mellom «det vi vet kommer til å skje»
DetaljerStein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU
25 år 1984-2009 25 år 1984-2009 Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU Stein.Haugen@safetec.no / Stein.Haugen@ntnu.no Basis for presentasjon Først og fremst offshore og erfaringer
DetaljerMenneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst
Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst The interplay between integrated operations and operative risk assessments and judgements in offshore oil and gas Doktoravhandling Siri Andersen
DetaljerVeiledning Luftfartstilsynets godkjenning av opplæringsprogram for FNT personell.
Veiledning Luftfartstilsynets godkjenning av opplæringsprogram for FNT personell. Regelverk: Forskrift 27. juni 2011 nr. 654 om kommunikasjons, navigasjons og overvåkingstjeneste (BSL G 6 1) 3 Målgruppe:
DetaljerBegrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande. Deltakere i revisjonslaget ESa, GEF, HE, JSS, OTj, VKr,
Rapport Rapporttittel Aktivitetsnummer Rapport etter tilsyn - Statoils bruk av totalrisikoanalyser 001000117 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe
DetaljerBarrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.
Barrierestyring Hermann Steen Wiencke PREPARED. Bakgrunn - Ptil Det overordnede fokuset er at barrierer skal ivaretas på en helhetlig og konsistent måte slik at risiko for storulykker reduseres så langt
Detaljerinattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter
inattika Artikkel inattikas metode for risikohåndtering ved næringsbygg 03.11.2009, Sigurd Hopen inattika AS, Copyright 2009 Alle rettigheter Risikovurdering av eiendommer med inattika Dokumentet beskriver
DetaljerRisikoanalyse Brann Noen aspekter
Risikoanalyse Brann Noen aspekter Jørn Vatn Professor, NTNU 1 Risikoanalyse vs TEK/VTEK Historisk har man tilnærmet seg brannsikkerhet ved å stille krav til tekniske løsninger Disse kravene er basert på
DetaljerJernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS
Jernbaneverkets erfaringer med implementering av RAMS Terje Sivertsen, seksjonsleder signal Infrastruktur Teknikk, Premiss og utvikling Jernbaneverket RAMS-seminar, NJS, Oslo, 18. april 2007 1 Innhold
DetaljerKommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS
Kommuneplan for Radøy 2011-2023 ROS 18. februar 2011 1 Innhald: 1. INNLEIING... 3 2. VAL AV METODE... 3 3. OVERORDNA ROS-ANALYSE FOR KOMMUNEN... 4 4. SANNSYNLEGHEIT... 5 2 1. Innleiing Risiko- og sårbarheitsanalysen
DetaljerOppfølging av avvik og uønskede hendelser
Veiledning om: Oppfølging av avvik og uønskede hendelser 1 Bakgrunn 2 2 Hensikt 2 3 Omfang 2 4 Sentrale krav i regelverk 2 Krav i sikkerhetsstyringsforskriften og kravforskriften 3 Fastsette årsak 3 Evaluere
DetaljerProsjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv.
Prosjekt: Organisering av Forvaltning, Drift, Vedlikehold og utvikling (FDVu) området hos Akershus universitetssykehus HF i et 2011 perspektiv. Nasjonalt topplederprogram Alf Christian Jørgensen Nordbyhagen
DetaljerHva vil vi med risikoanalysene? Jørn Vatn Norwegian University of Science and Technology
Hva vil vi med risikoanalysene? Jørn Vatn Norwegian University of Science and Technology 1 1000 m Residental area Localization of the LNG factory LNG facility Ferry terminal 2 Ulike faser for et prosessanlegg
DetaljerBedriftens risikovurdering av anleggsarbeid. Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst
Bedriftens risikovurdering av anleggsarbeid Jørn C. Evensen Regionsjef MEF region sørøst Mål Deltakerne skal: Kjenne til metode og kunne utføre en risikovurdering av anleggsarbeid. Delmål Deltakerne skal:
DetaljerNFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING
NFLB vinterkonferanse København 2009. Risikoforståelse ved Stig Larsen Rig Manager Odfjell Drilling. RISIKOIDENTIFISERING Bakgrunn Hvorfor gjør vi dette? Stadig flere hendelser får oppgitt manglende risikoforståelse
DetaljerKan en konstruksjon bli sikker...?
1 Kan en konstruksjon bli sikker...? Trondheim 7. og 8.12.2005 Stein Haugen Stein.Haugen@ntnu.no Professor II (risikoanalyse), Inst for Produksjons- og Kvalitetsteknikk, NTNU Sjef FoU, Safetec Nordic AS
DetaljerHva er risikostyring?
Hva er risikostyring? EBL workshop - DNV innlegg Tore Magler Wiggen, Senior Consultant / Lawyer, Cleaner Energy, DNV Energy. 22.10.2008 Agenda Risiko definisjon og begreper Risikovurdering risikoanalyse
DetaljerEksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter
Eksplisitt risikometode for bruk i byggeprosjekter BegrensSkade fagdag 26.november 2015 Unni Eidsvig, NGI. Bjørn Vidar Vangelsten, Torgeir Haugen, Bjørn Kalsnes 2015-12-02 1 Innhold Bakgrunn og relevante
DetaljerHasardidentifikasjon. Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt.
Hasardidentifikasjon Hvordan finne ut hva som kan gå GALT FØR det går galt. 1 Hasard (trussel, uønsket hendelse) 2 Hendelse/situasjon som potensielt kan medføre skade på mennesker eller miljø. Bilkollisjon,
DetaljerRetningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet
Retningslinje for risikostyring for informasjonssikkerhet Type dokument Retningslinje Forvaltes av Avdelingsleder virksomhetsstyring Godkjent av Organisasjonsdirektøren Klassifisering Intern Gjelder fra
DetaljerRisikoanalyser i petroleumsvirksomheten. Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen
Risikoanalyser i petroleumsvirksomheten Behov for å endre/justere kursen? Vidar Kristensen FoU Koordinator Petroleumstilsynet ESRA Norge seminar 10. mai 2012 Risikoanalyser mål og mening 1 Hvorfor gjennomføre
DetaljerBarrierer Begrensninger og muligheter
Barrierer Begrensninger og muligheter Petroleumtilsynets Fagdag om barrierer Sondre Øie, Senior Engineer 5. mai 2017 1 SAFER, SMARTER, GREENER Om presentasjonen Kort om meg Budskapet Begrensninger Muligheter
DetaljerNotat 22/ , versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser
Notat 22/12-2015, versjon 2 Formålstjenlige risikoanalyser En arbeidsgruppe opprettet av Norsk olje og gass har gjennomgått dagens praksis når det gjelder risikoanalyser for å identifisere forbedringsområder.
DetaljerBrannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011
Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved
DetaljerRisikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.
Risikobilder kunstneriske uttrykk eller fotografisk sannhet? Stein Haugen Professor II, NTNU / FoU-sjef Safetec Stein.haugen@safetec.no Oversikt over foredraget Hva skal vi bruke risikobildet til? Hva
DetaljerStyring og ledelse. 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
Styring og ledelse - om betydningen for pasientsikkerhet og kvalitet - om en egen forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten 10.nov 2018 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1
DetaljerNorsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene
Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Risikostyring og design Arbeidsseminar 21.-22. mai 2014 Petroleumstilsynet Bjørnar Heide Innhold 1. Felles Ptil-presentasjon for alle arbeidsmøter 2.
DetaljerRen glede TEMA: RISIKO
Ren glede TEMA: RISIKO Risiko Systematisk risikostyring Formålet med systematisk risikostyring er å bevare og videreutvikle virksomhetsverdier for alle berørte parter og begrense fremtidige tap. Nødvendige
DetaljerSikkerhetsstyringssystem for taubaner og fornøyelsesinnretninger
Veileder: Sikkerhetsstyringssystem for taubaner og fornøyelsesinnretninger Statens jernbanetilsyn april 2019 post@sjt.no Veileder: sikkerhetsstyringssystem taubaner og fornøyelsesinnretninger Statens jernbanetilsyn
DetaljerFORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN)
FORSKRIFT OM STYRING I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN (STYRINGSFORSKRIFTEN) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens forurensingstilsyn (SFT) Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR) INNHOLD KAP I STYRING AV RISIKO...3 1
DetaljerNorsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene
Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene Risikostyring og design Arbeidsseminar 21.-22. mai 2014 Petroleumstilsynet Bjørnar Heide Fagspesifikk del Prinsipper for risikostyring i nord Innhold
DetaljerRisikoanalysemetodikk
Risikoanalysemetodikk Mars 2012 Eva Henriksen, eva.henriksen@telemed.no Eva Skipenes, eva.skipenes@telemed.no Sikkerhetsrådgivere NST www.telemed.no/sikkerhet Metodikk for Risikoanalyse Risikovurdering
DetaljerScandpower Risk Management AS Postboks Kjeller. Risiko og sårbarhet. Arve Sandve. Norsk Vannforening, 17. oktober 2007
Scandpower Risk Management AS Postboks 3 2027 Kjeller Risiko og sårbarhet Arve Sandve Norsk Vannforening, 17. oktober 2007 Litt om Scandpower Konsulentselskap innen risiko/sikkerhet, beredskap, etc. Betjener
DetaljerRetningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen Sikkerhetsstyring
Retningslinje for Risikostyring trafikksikkerhet innen 1. Hensikt Som infrastrukturforvalter har Bane NOR ansvaret for sikker utforming og sikker drift av infrastrukturen, herunder etablering og implementering
DetaljerRisikovurdering og HMT-handlingsplan. Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen
Risikovurdering og HMT-handlingsplan Øystein Brungot Seniorrådgiver HMT-seksjonen Hvorfor skal vi risikovurdere? -Krav i arbeidsmiljøloven 3-1.c Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
DetaljerNoen ord om faglig veiledning og veilederrollen
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være
DetaljerNSB Gjøvikbanen AS Persontransport. Sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT 2012-32
statens jernbanetilsyn ja,nbane toubane parkoqtnol, NSB Gjøvikbanen AS Persontransport Sikkerhetsstyring TILSYNSRAPPORT 2012-32 1 Om revisjonen 3 2 Hovedfunn 3 3 Avvikssammendrag 4 4 Avvik 4 Avvik 1. Det
DetaljerHvordan sikre seg at man gjør det man skal?
Beredskapsforskriften og krav om ROS-analyser. Hvordan sikre seg at man gjør det man skal? Roger Steen NVE, Beredskapsseksjonen rost@nve.no Tenk igjennom hva som kunne vært konsekvensene for ditt selskap
DetaljerFra ROS analyse til beredskap
Fra ROS analyse til beredskap perspektiv fra offshoreindustrien ESRA seminar, 21.mai 2014 PREPARED. Eldbjørg Holmaas NTH - 94 Ind. øk. Arb.miljø og sikkerhet OD (nå Ptil) 1 år - Elektro og sikringssystemer.
DetaljerRisikoanalyser i Samferdselssektoren. Ove Njå
Risikoanalyser i Samferdselssektoren Ove Njå Fra: Torvald Tu, Pinn-Ola og andre Faksimile fra Stavanger Aftenblad, Kan vi beregne risiko? Vil vi akseptere risiko? Risikoanalyse i samferdselssektoren? Sikkerhet
DetaljerHvordan oppnå forbedret risikobasert beslutningsunderlag i prosjekter?
Sikkerhet under ulike regimer hva betyr det? ESRA-seminar på Scandic Stavanger Airport Hotel den 20. november 2018. Hvordan oppnå forbedret risikobasert beslutningsunderlag i prosjekter? Tore Sagvolden
DetaljerRetningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:
Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon: 28.11.2017 1 Hensikt, bakgrunn og mål Hensikten med dette dokumentet er å bidra til at HiOA har en strukturert tilnærming for å identifisere,
DetaljerFra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling
Fra risikoanalyse til sikkerhetsforberedende handling TEKNA: Brann og eksplosjonssikring i petroleumsvirksomheten Erik Østby, Frank Børre Pedersen Haugesund, 16 mars 2007 Introduksjon Målet med fordraget:
DetaljerFylkesmannen i Buskerud 22. august 2011. Risikostyring i statlige virksomheter. Direktør Marianne Andreassen
Fylkesmannen i Buskerud 22. august 2011 Risikostyring i statlige virksomheter Direktør Marianne Andreassen 11.10.2011 Senter for statlig økonomistyring Side 1 Senter for statlig økonomistyring (SSØ) -
DetaljerDerfor er forretningssystemet viktig for bedriften
Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard
DetaljerStorulykkeforskriften
Storulykkeforskriften Utkast til mal for sikkerhetsrapport Vibeke Henden Nilssen, DSB Lars Drolshammer, Miljødirektoratet Generelt om sikkerhetsrapport Krav i storulykkeforskriften: 9 Sikkerhetsrapport
DetaljerDet er bedre å lære av en feil enn å g jenta den
Det er bedre å lære av en feil enn å g jenta den Det kan koste mer å håndtere skadene etter en feil enn det koster å forebygge at feilen skjer. Alle virksomheter skal ha rutiner for å avdekke, rette opp
DetaljerSikkerhetsarbeide og kultur. 5 januar 2016
Sikkerhetsarbeide og kultur 5 januar 2016 Widerøes verdier Vi er omtenksomme Vi er pålitelige Vi er folkelige Vi er engasjerte Widerøe`s operasjon i tall 46 flyplasser 5 crew baser 4 tekniske baser Hvert
DetaljerVedlegg 2 Metodebeskrivelse for usikkerhetsanalysen. Kvalitetssikring (KS 1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge
Vedlegg 2 Metodebeskrivelse for usikkerhetsanalysen Kvalitetssikring (KS 1) av KVU for hovedvegsystemet i Moss og Rygge Innledning Terramar har en velprøvd tilnærming til og metodikk for gjennomføring
DetaljerIEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning
IEC 61508 Hovedprinsipper og veiledning Stein Hauge SINTEF Tlf: 75 17 33 70 / 930 18 395 haustein@online.no / stein.hauge@sintef.no 1 Bare måtte bruke IEC 61508 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1010 1 1212 1313 1414
DetaljerRisikobilde slik Oslotrikken ser det. ESRA skinnegående 15. april 2010 Vidar Almsten Sikkerhetssjef Oslotrikken
Risikobilde slik Oslotrikken ser det ESRA skinnegående 15. april 2010 Vidar Almsten Sikkerhetssjef Oslotrikken Litt om Oslotrikken AS Etablert som eget aksjeselskap i 2003, den gangen som Oslo Sporvognsdrift
DetaljerSlik jobber Avinor med sikkerhet
Slik jobber Avinor med sikkerhet Aslak Sverdrup, Lufthavndirektør Drivkrefter for trafikkvekst Globalisering Befolkningsvekst Økt BNP Generell velstandsvekst Lav prisstigning på flybilletter Forventet
DetaljerAnbefalinger PTIL/PSA
Anbefalinger Mangler kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget adresserer ikke i tilstrekkelig grad mulige sammenhenger mellom de ene som gjøres av industrien for å kutte kostnader og den effekten disse har
DetaljerSikkerhet og risikoanalyse
Sikkerhet og risikoanalyse Torgrim Blø Sertifisert yrkeshygieniker Molde Bedriftshelsetjeneste Molde 28.3.2006 Sikkerhet og risikoanalyse Myndighetskrav Forskrift om internkontroll 5 Kartlegge farer og
DetaljerCommon Safety Methods
Common Safety Methods Johan L. Aase Sikkerhets- og Kvalitetssjef Utbyggingsdivisjonen Jernbaneverket ESRA - 11.11.09 Foto: RuneFossum,Jernbanefoto.no CSM Common Safety methods Common Safety Method on Risk
DetaljerAggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen
Aggregering av risiko - behov og utfordringer i risikostyringen SINTEF-seminar 4.4.2017 Jan Sørgård, Seniorrådgiver i Difi Seksjon for informasjonssikkerhet og datadeling Avdeling for digital forvaltning
DetaljerRisiko og risikoforståelse
Risiko og risikoforståelse 18.01.2015 Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva er hensikten
Detaljerbefolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å
Folkehelse befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse
DetaljerHvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank
Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring
DetaljerCOMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for
COMMISSION IMPLEMENTING REGULATION (EU) 2015/1136 of 13 July 2015 amending Implementing Regulation (EU) No 402/2013 on the common safety method for risk evaluation and assessment 1 2 KOMMISJONENS GJENNOMFØRINGSFORORDNING
DetaljerRisiko- og sårbarhetsanalyser: vær og veg. Arne Gussiås, Region midt
2 HVORFOR ROS-ANALYSER Klimaendringer Økt krav til pålitelighet (fremkommelighet), sikkerhet og omdømme Krav til informasjon og dokumentasjon Sårbarhet øker med økende vedlikeholdsetterslep 3 ROS-ANALYSER
DetaljerOverordnet ROS analyse. Risiko og sårbarhetsanalyse for IKT
Berlevåg kommune Overordnet ROS analyse Risiko og sårbarhetsanalyse for Beredskapsavdelingen Innhold INNLEDNING... 3 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS... 3 STYRENDE DOKUMENTER... 3 VURDERING
DetaljerFelles begrepsapparat KS 2
Kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ Felles begrepsapparat KS 2 Versjon 1.1, datert 11.3.2008 Innhold 1. Innledning s 2 2. Usikkerhetsstyring
DetaljerArbeidstilsynet - myndighet på arbeidsmiljøområdet Arbeidstilsynet
- myndighet på arbeidsmiljøområdet Risikovurdering 29.09.2011 TK 1 er opprettet med hovedformål å håndheve arbeidsmiljøloven skal bidra til - å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade - å arbeide for
Detaljer