Rapport_. KræmerBryggeBolig. ConstoAS. Tomek- Tiltaksplanforurensetgrunnog sjøbunn OPPDRAGSGIVER EMNE

Transkript

1 Rapport_ KræmerBryggeBolig OPPDRAGSGIVER ConstoAS EMNE Tomek- Tiltaksplanforurensetgrunnog sjøbunn DATO:16.januar2014 DOKUMENTKODE: RIGm-RAP-001

2 Illustrasjonenpå førstesideer hentet fra liger/bolig/?propertyid= Med mindreannet er skriftligavtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokumentmulticonsult. Innholdet eller delerav det må ikkebenyttestil andreformål eller av andreenn det somfremgårav avtalen.multiconsulthar intet ansvarhvis dokumentetbenyttesi strid med forutsetningene.med mindre det er avtalt at dokumentetkankopieres,kandokumentetikkekopieresuten tillatelse fra Multiconsult RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side2 av24

3 RAPPORT OPPDRAG KræmerBryggeBolig DOKUMENTKODE RIGm-RAP-001 EMNE TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVERConstoAS OPPDRAGSLEDERToneSkogholt KONTAKTPERSONTorgeirIngebrigtsen SAKSBEHANDLERSolveigLone ANSVARLIGENHET 4013TromsøMiljøgeologi SAMMENDRAG KræmerBryggeASbyggerfor tiden boliger på den sørlige delen av Kræmer-områdetved Stakkevollvegeni Tromsø kommune. I området hvor det tidligere Tomekskipsverft var lokalisert, Tomek-tomta(gnr/bnr 119/228), skal det værefriområde. I bakkantav eiendommen(nær Stakkevollvegen)skaldet etableresen strandpromenade,mensdet mellom promenadenog sjøenskalværeet strandområde. Strandområdetvil ha om lag sammeterrenghelningsom i dag,dvs.slakhelning(ca.1:10) fra promenadenpå kote 3,35og ned til sjøen.foreliggenderapport er en tiltaksplan for dette friområdet ogomfatter bådeplanlagtearbeider på land og i sjø. ConstoASer entreprenørfor prosjektet og har engasjert Multiconsult ASsom rådgivendeingeniøri geoteknikk og miljøgeologi.multiconsulthar i flere omgangerutført bådegeotekniskeog miljøgeologiskegrunnundersøkelserpå sjø og land i det aktuelle området. De utførte undersøkelsenepå land har påvist konsentrasjonerav miljøgifter som variererfra tilstandsklasse1 (renemasser)til farlig avfall.tungmetallerer påvisti konsentrasjoner inntil klasse5 (bly, kobberog kvikksølv),pahinntil farlig avfalls-konsentrasjoner,og olje i konsentrasjonerinntil tilstandsklasse5. I tillegg er det påvistkonsentrasjonerav TBTog PCPover normverdiene.dybdetil berg er påvist/antatt i en del av prøvepunktenepå land,og i dissepunktenevariertedybden mellom0,6og 2 m underterreng. Det er også påvist forurensning i sjøen utenfor det planlagte parkområdet. For flere av stoffene er det påvist forurensningi tilstandsklassev(tbt,pahog kobber). Det er utført en risikovurderingsom viserat de mest forurensedeløsmassenepå land må fjernes,mensmassermed noe lavereforurensningsgradkan bli liggendepå tomten dersomde dekkestil med et topplag av renere masser.de forurensedesjøbunnsedimenteneskaldekkestil med sand. I foreliggende tiltaksplan er det beskrevet hvordan grunnarbeidene skal utføres for å unngå spredning av forurensning mens arbeidene pågår. De forurensede løsmassenepå land skal bl.a. fjernes før tildekkingen av sjøbunnssedimentene.dette for å unngåat arbeidenemedde forurensedeløsmasseneskalføre til at tildekkingslaget blir forurenset. Mens det pågår arbeider som kan medføre spredning av forurensning (gravearbeider,utlegging av tildekkingsmasser),skal området avgrensesi øst av en siltgardin. Alternativt kan det leggesut en midlertidig steinfylling som hindrer eventuellspredningavforurensningeller blakkingavsjøenutenfor. Det skalutarbeidesen sluttrapport somsendestil forurensningsmyndighetenesenest3 mnd. etter at tiltaksarbeidet er avsluttet Tiltaksplanfor Tomet-tomten S.Lone I. Johnsen E.Kramvik REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENTAV MULTICONSULT Fiolvegen13 Postboks2274,9269TROMSØ Tlf NO MVA

4 INNHOLDSFORTEGN ELSE 1 Innledning Lokalitetsbeskrivelseog historikk Byggeplaner Tidligereundersøkelser Grunn-ogforurensningsforhold Land Sjø Vurderingav datagrunnlaget Risikovurdering Miljømålfor området Risikovurderingland Risikovurderingsjø Konklusjonrisikovurdering Dimensjoneringav tildekkingslagsjø Trinn1. Generellkarakteriseringavtildekkingsmasen Trinn4. Stedspesifikkvurdering Tiltaksplanland Generellekravfor gravearbeidene Graving Sortering Mellomlagring Disponeringavforurensedemasser Avfallogskrot Påvisningavolje Håndteringavvann Forurensningsbegrensende tiltak - Siltgardin Overvåkingogetterkontroll Tiltaksplansjø Generellekravtil tildekkingsarbeidet Forurensningsbegrensende tiltak - Siltgardin Overvåkingogetterkontroll Helse miljø sikkerhet Beredskap Sikkerhetsoppleggfor personell Nærmiljø Sluttrapport Forurensningssituasjonenetter tiltak Sluttmerknad Referanseliste TEGNINGER RIG-TEG-500 Sjøfylling,sandputeog omfatningsmolo VEDLEGG A KræmerBrygge.Landskapsplan.SteinsvikArkitektkontor A/S,tegningnr. L ,datert RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side4 av24

5 1 Innledning KræmerBryggeASbyggerfor tiden boligerpå den sørlige delenav Kræmer-områdetved Stakkevollvegeni Tromsøkommune.Prosjektetomfatter ogsåen del utfylling i sjø.i området hvor det tidligere skipsverftetvar lokalisert,tomek-tomta(gnr/bnr 119/228),skaldet værefriområde. ConstoASer entreprenørfor prosjektet og har engasjert Multiconsult ASsom rådgivendeingeniøri geoteknikk og miljøgeologi.multiconsult har i flere omgangerutført både geotekniskeog miljøgeologiskegrunnundersøkelserpå sjøog landi det aktuelleområdet. Det er tidligere utarbeidet tiltaksplaner for utfyllingen og boligbyggingensom berører gnr./bnr. 119/405, 4223, 4224, samt deler av gnr/bnr 119/5 og 119/228 [1, 2]. Det er ogsågitt tillatelse til planlagtutfylling i sjø[3]. Foreliggenderapport er en tiltaksplan for den resterende delen av gnr/bnr 119/228 (Tomekområdet). Tiltaksplanenomfatter både planlagte arbeider på land og i sjø, og må godkjennesav Fylkesmannen,miljøvernavdelingen,før arbeidenekan igangsettes. 2 Lokalitetsbeskrivelseog historikk Tomek (tidligere Tøllefsen-verftet)ligger ved Stakkevollvegenpå østsidenav Tromsøya,gnr./bnr. 119/228,sefigur 1 og figur 4. N Tromsøya Tromsøysundet Figur1: Flyfotosomviserlokaliseringav KræmerBrygge(rød sirkel)på østsidenav Tromsøya,nord for Tromsøbrua(kartkilde: RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side5 av24

6 Verftsområdet ligger innerst i en huk og er avgrenset av utfylte områder med næringsbyggog kaianleggsamt asfalterteparkeringsareali nord og sør. Verftet avgrensesav Stakkevollvegeni vest (oppstrøms)og sjø(tromsøysund)i øst. Frasjøenskrår terrenget noenlundejevnt opp mot kote 5-6 ved Stakkevollvegeni vest(ca.helning1:10). Det er to slipperpå området,sefigur 2. Beggeslippenehar betongdekker.mellom betongdekkeneog på nordsidenav området er det sandog gruspå overflaten. Påsørsidener den øvre halvdelenlangs betongdekkeneasfaltert,mensden nedre delen er dekket med sandog grus.tidevannetvaskerinn over store deler av slippen.høyesteog lavesteastronomisketidevanni Tromsøer på hhv. kote 1,49 og minus1,67(nn1954)i hht. Figur2: Bildeneviserbetongdekkeneog områdetnedstrømsslippene.bildeneer tatt mot øst. Det har vært drevet skipsverft på eiendommensiden begynnelsenav 1900-tallet. Opp gjennom årenehar det hovedsakeligvært behandlingav trebåter på verftet, sefigur 3. Behandlingenhar stort sett bestått av påføring av bunnstoff samt spyling av skipsskrog.i tillegg har det vært noe sandblåsing. Figur3: Tøllefsen-verftet.Bildeter tatt ca I samtalemed SveinGustavsonhosTomekble det opplyst at sandfra sandblåsingenble samletinn av et eksterntfirma og deponertpå forskriftsmessigvis.alderenpå betongdekketer over 30 år (lagt før midten av 1980-tallet)og asfaltensørfor slippenca.20 år (lagtca ) RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side6 av24

7 3 Byggeplaner Høsten2013startet byggingenav 2 boligblokkermed garasjekjellerpå den sørligedelenav Kræmerområdet, like nord for det tidligere Tomek-verftet.Seutsnitt av eiendomskarti figur 4, utsnitt av landskapsplaneni figur 5 (ogsåvedlagt rapporten) og vedlagte tegning -500 som viser omfang av utfyllingeni sjøfor de nye boligblokkene.delerav utfyllingeni sjøkommerogsåinn på eiendommen til det tidligereverftet med gnr/bnr 119/228(seogsåfigur 6). N Figur4: Utsnitt av eiendomskartsomviserlokaliseringav Tomek-verftetinnersti huken.pågåendeutbygging på nordsidenav denne. Selveverftsområdeter regulert som LNF-områdeog vil bli benyttet som rekreasjonsområde,og det skalbl.a. etableresen strandpromenadelangssjøen, se figur 5. VedTomekvil promenadenbli lagt i bakkant av eiendommen,nær Stakkevollvegen.Den utarbeidete landskapsplanener her litt mis- Stakkevollvegen Tomekverftet Stakkevollvegen Tomekverftet Figur5: Utsnitt av landskapsplanen(tegningnr. L ,datert )somviserboligblokkenpå den sørligedelenav Kræmer-områdetog planlagtstrandpromenade.mellom promenadeni vestog sjøeni østvil det bli etablert et strandområde RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side7 av24

8 visende,men i dette området vil det bli etablert et strandområde,mellom promenadenog sjøen. Strandområdetvil ha om lagsammeterrenghelningsom i dag. 4 Tidligereundersøkelser Multiconsult har utført geotekniskeog miljøgeologiske undersøkelseri området i flere omganger. Resultateneav de geotekniskeundersøkelsen er presentert i Multiconsult-rapportenenr RIG-RAP-001(grunnundersøkelserpå land nord for Tomek, 2013) [4], nr rig-rap-002 (grunnundersøkelserpå sjøog land,2013)[5], og nr (grunnundersøkelserpå sjø,2005)[6]. Miljøgeologiskeundersøkelserpå land nord for Tomek er utført i 2006 og 2013 (Multiconsultrapporter nr ,innledendemiljøundersøkelser) [7] og nr ,rev. 1, miljøgeologiske undersøkelserog risikovurdering[8]). På land i selve Tomek-områdeter det utført undersøkelseri 2005 (Multiconsult-rapport nr , innledende miljøundersøkelser)[9] og i 2013 (ikke rapportert tidligere), og på sjø i 2009 (Multiconsult-rapport nr ,sedimentundersøkelser) [10]. Det er påvistforurensningbådei løsmassenepå landog i sjøsedimenteneutenfor. På land på Tomek-områdetble det tatt prøver med naverboring i fem punkt i 2005 (ST.1-ST.5)og gravdfire prøvegroperi 2013(PG.18-PG.21). I 2005ble det ogsåboret en totalsondering.12 prøver fra de til sammenni prøvepunkteneer analysertfor innhold av de åtte uorganiskestoffene arsen (As),bly (Pb),kadmium(Cd),kobber (Cu),krom (Cr), kvikksølv(hg),nikkel (Ni) og sink(zn),samt de organiske stoffene mineralolje, BTEX,polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH 16 EPA ) og polyklorerte bifenyler (PCB 7 ). I tillegg er sju av prøveneanalysertfor tributyltinn (TBT),og fire av prøveneer analysertfor innholdav pentaklorfenol(pcp). I sjøområdet er det tatt sedimentprøverfra fire stasjoner (ST.6-ST.9),hvorav prøver fra to av stasjoneneer sendttil kjemiskeanalyser(st.8og ST.9).Prøveneble samletinn for håndved hjelp av sylindereved lavvann.det er utført kjemiskanalyse på bådeoverflateprøverog dypereprøverfra ST. 8 (0-5cm og 10-20cm) og ST.9(0-5 cm og 20-30cm). Prøveneer analysertefor tungmetaller(arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv,nikkel og sink), polysykliskearomatiske hydrokarboner (PAH 16EPA ), polyklorertebifenyler(pcb 7 ), tributyltinn (TBT)og totalt organiskkarbon(toc).i tillegger finstoffinnholdet(<63µm) i prøveneanalysert. 5 Grunn-og forurensningsforhold Resultatenefra alle relevanteundersøkelserer benyttet i foreliggendetiltaksplan,seca.plasseringav aktuelleprøvepunkti figur 6 på nesteside RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side8 av24

9 N Stakkevollvegen ST.5 PG.21 PG.18 ST.4 PG.19 ST.3 PG.20 ST.1 ST.2 ST.8 ST.9 Figur6: Flyfotooverområdetmedca.plasseringav relevante prøvestasjonerpå land og i sjø.blå,stiplet linje angir ca.avgrensingav strandpromenadenmot sørog øst.rød,stiplet linje angir ca.lokaliseringav fyllingsfoten for utfylling somfyllesut fra nord(kartkilde: Land Dybde til berg er påvist/antatt i en del av prøvepunktene i det undersøkteområdet, og i disse punktenevarierte dybdenmellom0,6 og 2 m underterreng. Ut fra de utførte undersøkelsenekan løsmassenegenerelt delesinn i tre ulike lag; overflatemasser, sorte misfargedemasserog gråsandmasser. Overflatemasser:Toppdekkemassene i områdetsomer påvirketav tidevannetbestårav et 2-3 cm tykt lagav sand,grusog knustskjell,samten del malingsbiter.det var svaklukt av olje i dissemassene.i PG.20og PG.21var det asfaltdekke. Svartemisfargedemasser:Underoverflatemassenevar det i ST.1-ST.4misfargede, svarte sand-og grusmasser.det ble observerttrevirke og oljeskimmeri massene.i tilleggluktet det sterkt av tyngreoljeforbindelser.mektighetenpå det svartemisfargedelagetvarierte mellom0,3 og0,6 m avhengigav dybdetil fast berg. I PG.18ble det under0,2m med grus/sandog et lagmed asfalt,observertet ca.0,25 m tykt svartlagmed lukt av olje. Gråsandmasser:Underdet sortemisfargedelaget,ble det observertgråsandmasserlike over berg.mektighetenpå dette lagetvariertefra 0 m (ST.2) til 1,5m (PG.18)i de undersøkteprøvepunktene.det var ikketegn til forurensningi dissemassene,verkenlukt eller oljeskimmer. I ST.5var det sandog grusi heleprofilet, men dissemassenevar ikkemisfarget.det samme var tilfelle underasfaltdekketi PG.20og PG.21. Resultateneav de kjemiske analyseneer vist i tabellene 2-4. Resultateneer sammenstilt med gjeldendenormverdieri forurensningsforskriften(grenseverdifor «rene»masser)og klassifisertetter RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side9 av24

10 tilstandsklasseri henhold til Klifs 1 veileder TA-2553/2009 «Helsebasertetilstandsklasser for forurenset grunn»[11]. Det er benyttet sammefargekoder som i tabell 1. Tilstandsklasse1 tilsvarer konsentrasjonerunder gjeldendenormverdier.resultatene er ogsåpresentert visuelt i figur 7 etter tabellene. Tabell1: Tilstandsklasser for forurensetgrunnog beskrivelse av tilstand. Tilstandsklasse >5 Beskrivelseav tilstand Øvregrense styresav Meget god God Moderat Dårlig Sværtdårlig Farligavfall Normverdi Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Helsebaserte akseptkriterier Nivåoverøvre grenseansesfor å værefarligavfall Tabell2: Analyseresultaterfor uorganiskestoffer og tørrvekt av prøvene.konsentrasjonerhøyereennnormverdierer uthevet. Analyseresultatener i tillegg klassifiserti tilstandsklasserfor forurensetgrunni henholdtil MiljødirektoratetsveilederTA-2553/2009. Prøve punkt Dybde Tørrstoff As Pb Cd Cr Cu Hg Ni Zn m % mg/kgtørrstoff ST.1 0,3-0,7 92,6 9 2 <0, , ST.1 1-1,2 90,8 3 3 <0, , ST.2 0,3-0,6 86, , ST.3 overflate 82, , , ST.4 0,1-0,4 80, , ST.4 0,4-1, , , ST.4 1,3-1,7 88,3 3 5 <0, , ST.5 0,3-0,7 89,6 5 8 <0, , PG.18 0,2-0,5 86, , PG ,8 93, <0, <0, PG ,7 88, <0, <0, PG , <0, <0, Norm , < = mindreenn deteksjonsgrensen 1 Klima-ogforurensningsdirektoratet,nåMiljødirektoratet RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side10av24

11 Tabell3: Analyseresultaterfor PAH,benzo(a)pyren,PCB,TBTog PCP.Konsentrasjonersomer høyereenn normverdierer uthevet. Analyseresultatener i tillegg klassifiserti tilstandsklasserfor forurensetgrunni henholdtil KlifsveilederTA-2553/2009. Prøve punkt Dybde PAH 16 Benzo- (a)pyren m PCB 7 TBT* PCP** mg/kgtørrstoff ST.1 0,3-0,7 n.d. <0,0050 n.d. 0, ST.1 1-1,2 <1 <0,1 n.d. 0,05 - ST.2 0,3-0,6 23 2,1 0,02 0,74 - ST.3 overflate 32 1,8 0, ,195 ST.4 0,1-0, ,46 4,5 0,0284 ST.4 0,4-1,3 6 0,5 <0,004 - <0,001 ST.4 1,3-1,7 5 0,3 0,001 0,27 <0,005 ST.5 0,3-0,7 <1 <0,1 n.d. 0,3 - PG.18 0,2-0, ,1 0, PG ,8 2 0,1 n.d. - - PG ,7 9 0,7 n.d. - - PG <1 <0,1 n.d. - - Norm 2 0,1 0,01 0,015 0,006 *Det er kun utarbeidetnormverdiog forslagtil helsebasertetilstandsklasserfor TBT[12] **Det er ikkeutarbeidettilstandsklasserfor pentaklorfenol(pcp). - = ikkeanalysert < = mindreenndeteksjonsgrensen Tabell4: Analyseresultaterfor olje og BTEX.Konsentrasjonersomer høyereennnormverdierer uthevet. Analyseresultatener i tillegg klassifiserti tilstandsklasserfor forurensetgrunni henholdtil Klifs veilederta- 2553/2009. Prøve punkt Dybde m Olje C 8 C 10 Olje Olje Bensen Toluen* Etylbenzen* Xylener* >C 10 - C 12 >C 12 - C 35 mg/kgtørrstoff ST.1 0,3-0,7 <5 <10 <35 <0,10 <0,10 <0,10 <0,20 ST.1 1-1,2 <5 <10 <35 <0,10 <0,10 <0,10 <0,20 ST.2 0,3-0,6 < <0,10 <0,10 <0,10 <0,20 ST.3 overflate <0,10 <0,10 1,2 15,5 ST.4 0,1-0, <0,10 0,19 <0,10 0,52 ST.4 0,4-1,3 <10 <5 120 <0,0025 <0,0025 <0,0025 0,012 ST.4 1,3-1,7 <5 <5 66 <0,10 <0,10 <0,10 <0,30 ST.5 0,3-0,7 <5 <10 <35 <0,10 <0,10 <0,10 <0,20 PG.18 0,2-0, ,0311 <0,10 0,032 <0,0150 PG ,8 <10 <2 136 <0,0050 <0,10 <0,020 <0,0150 PG ,7 <10 <2 67 <0,0050 <0,10 <0,020 <0,0150 PG <10 <2 20 <0,0050 <0,10 <0,020 <0,0150 Norm ,01 0,3 0,2 0,2 *Det er ikkeutarbeidettilstandsklasserfor toluen, etylbenzenog xylener. < = deteksjonsgrensen RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side11av24

12 Figur7: Kartskissesomviserprøvepunktenemedklassifisering av tilstandsklasser.delilla felteneangir områder derforurensedeløsmasseranbefalesfjernet, mensde grå felteneangir områderder forurensedemassermå dekkestil medrenemasser,jf. kap.7.2, Risikovurderingland. De utførte undersøkelsenehar vist at løsmassenei det aktuelleområdet inneholderkonsentrasjoner av PAH og PAH-forbindelsenbenzo(a)pyrentilsvarende fra tilstandsklasse1 til farlig avfall. De høyestekonsentrasjonen er påvisti de svartemassenei ST.4og i PG.18. I tillegg til PAH er det påvist konsentrasjonerav olje, bly, kobber, kvikksølvog sink tilsvarende tilstandsklasse1 til 5. Ogsåher er de høyestekonsentrasjonenepåvisti ST.4og PG.18,samt i ST.3.I tillegger det påvisttyngre oljeprodukteri tilstandsklasse4 i ST.2. PCBer påvisti konsentrasjonerover normverdieni fire prøver(tilstandsklasse2-3), og i én prøve er det påvistkrom og nikkeli tilstandsklasse2. I seksav sju analyserteprøverer det påvistinnhold av TBTover normverdien,med den klart høyeste konsentrasjoneni ST.3 (500 mg/kg). I den øverste prøven fra ST.4 tilsvarer konsentrasjonen tilstandsklasse3 i hht. «Forslagtil normverdierog helsebasertetilstandsklasserfor organisketinn RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side12 av24

13 5.2 Sjø forbindelseri forurenset grunn» [12], mens de øvrige konsentrasjoneneover normverdien ligger innenfortilstandsklasse2. I to av fire prøver er det påvist pentaklorfenol i konsentrasjonerover normverdien.det er ikke utarbeidettilstandsklasserfor pentaklorfenol. Sjøbunneni det aktuelleområdetliggerpå cakote 0 i vesttil cakote minus4 i sørøst. Korngraderingsanalysene og feltobservasjoneneviserat sedimentprøvenefra ST.8bestårav sandog i ST.9sandmed silt i overflatemasseneog silt eller leire i dybde20-30cm. Analyseresultaten er vurdert i henholdtil veileder for håndteringav forurensedesedimenter[13] og Miljødirektoratetssystemfor klassifiseringavmiljøgifter i vannog sediment[14] og[15]. Klassifiseringssystemet deler sedimenteneinn i fem tilstandsklassersomvist i tabell 5. Resultatene fra de kjemiskeanalyseneer vist i tabell 6. Tabell5: PARAMETER Miljødirektoratetssystemfor tilstandsklassifiseri ng. Metaller,PAH,PCBogTBT[14] NormalisertTOC[15] I Bakgrunn I Meget god Tilstandsklasserfor sedimenter II III IV God Moderat Dårlig II III IV God Mindre god Dårlig V Svært dårlig V Meget dårlig Tabell6: Analyseresultaterfor sedimentprøvervedtomekskipsverft,sammenlignetmedmiljødirektoratets tilstandsklasseri tabell 5. Tilstandsklassenestår i parentes. Tungmetaller mg/kg Organiske miljøgifter µg/kg PARAMETER ST.8 (0-5cm) ST.8 (10-20cm) ST.9 (0-5cm) ST.9 (20-30cm) Arsen Bly Kadmium <0,07 0,38 0,09 1,2 Kobber Krom Kvikksølv 0,56 2,6 0,37 4,4 Nikkel Sink Benzo(a)pyren PAH 16EPA PCB TBT 1) Tørrstoff(%) 74,3 73,3 68,1 47,3 Målt TOC% 1,1 1,7 1,6 7,3 NormalisertTOC 2) mg/g 27,2 31,2 30,1 77,5 Finstoff%<63µm ,5 74,8 1) : Grenseverdierfor TBTforvaltningsmessigihht TA2229/2007[14] 2) : NormalisertTOC=målt TOC(mg/g)+ 18 (1-F)hvor Fer andelfinstoff [15] < = mindreenn deteksjonsgrensen Det er generelt påvist høyere konsentrasjoneri de dypere prøvene enn i overflateprøvene.i overflateprøveneer det påvistkonsentrasjonerav TBT,PAHog kobber i tilstandsklassev, benzo(a) RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side13av24

14 pyren og sinki klasseiv, PCB 7 i klasseiii og bly i klasseii-iv.øvrigeparametere er påvisti tilstandsklassei-iiog regnesikkesomforurenset. I de dypereliggendeprøveneer det i tillegg til TBT, PAHog kobber, ogsåpåvist konsentrasjonerav benzo(a)pyrenog kvikksølvi klassev. PCB 7 er påvist i tilstandsklasseiv, én klassehøyere enn i overflateprøvene,og beggede dypeprøveneinneholder konsentrasjonerav bly i tilstandsklasseiv. Det totale innhold av organiskkarbon(toc)sier noe om forholdet mellom tilførsel og nedbrytningshastighet av organiskepartikler i sedimentene.analyseresultatenefor TOCviser at tilstanden for organiskinnholdvedalle stasjonerer mindre godi ST.8og mindre godtil megetdårligi ST.9. 6 Vurderingav datagrunnlaget Denundersøktetomten på lander ca.1 mål stor, mensdet aktuelleområdeti sjøer ca.0,9 mål stort. Formålet med den miljøtekniskeundersøkelsenhar vært å avklare om massenepå tomten inneholder miljøgifter i et slikt omfangat det får betydningfor byggeprosjektetog/eller for disponering av eventuelleoverskuddsmasser. I dette tilfellet er tidligere arealbrukknyttet til tidligere skipsverft sannsynligekilder til denpåvisteforurensningen. I forbindelse med undersøkelsener det tatt prøver i ni punkt på land og i to stasjoneri sjøen. Punkteneer plassertut for å gi et bestmuligstatistiskbilde av en eventuelldiffusforurensning. Miljøgeologvar til stede for å vurdere grunn- og forurensningsforholdene,samt å sikre at prøvetaking og håndtering av prøver ble utført iht. retningslinjer for miljøtekniskegrunnundersøkelser (Miljødirektoratets veileder 91:01 [16]). For undersøkelsenepå sjø ble feltarbeid, prøvetakingog analyseer utført ihht veiledereog standardersom var gjeldendepå undersøkelsestidspunktet (bl.a. [17-19]),samtMulticonsultsinterne retningslinjer. I følge Miljødirektoratets veileder TA 2553/2009 («Helsebasertetilstandsklasserfor forurenset grunn» [11]) skaldet på en tomt av denne størrelse,arealbruk grøntarealer/park,samt diffus forurensning,tas prøver i minimum 8 punkt på land. I dette tilfellet er det innhentet prøver fra 9 prøveserier/-groper.for sjøarealeranbefalesdet prøver fra minimum tre stasjoner for områder mindre enn 35 mål [13]. I dette tilfellet er sjøarealet så passlite (<1 mål) at to prøvestasjoner vurderessomtilstrekkeligtil å gi et godt bilde av forurensningssituasjonen. På grunnlag av observasjoneri felt ble det analysert totalt 12 jordprøver fra til sammen ni prøvepunkt på land og fire sedimentprøverfra de to prøvestasjonenepå sjøen. Jordprøveneble analyserthosakkreditert laboratoriumfor de vanligsteuorganiskemiljøgiftene(arsen,bly, kadmium, kobber,krom,kvikksølv,nikkelog sink)samtolje, PAH 16, PCB 7 og BTEX.Enkelteavprøveneer i tillegg analysertfor innholdav TBTog PCP. Sedimentprøveneer analysert for innhold av de vanligste uorganiskemiljøgiftene (arsen, bly, kadmium,kobber,krom,kvikksølv,nikkelogsink)samt PAH 16, PCB 7 og TBT. Det er etter vår mening ikke mistankeom at området er forurenset av andre miljøgifter som får betydningfor vurderingenav tomten. 7 Risikovurdering Som det fremgår i kapittel 5.1 inneholder løsmassene på land konsentrasjonerav miljøgifter over gjeldendenormverdier/tilstandsklasse1. For å vurdere om den påvisteforurensningenutgjør helseeller miljøfaremå det utføresen risikovurderingsom bl.a.innebærerå vurderede påvistekonsentra RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side14av24

15 sjonene i forhold til helsebasertetilstandsklasseretter Miljødirektoratets veileder TA-2553/2009 «Helsebasertetilstandsklasserfor forurensetgrunn»og aktuellarealbrukpå området. Det er ogsåpåvistforurensedesedimenteri sjøen,jf. kap Miljømål for området Det foreslåsfølgendemiljømålfor det berørteområdet: 1. Det skalikkeforekommeforurensningpå tomten (land og sjø)somkanværehelseskadelig eller ha andrenegativekonsekvenserfor brukereav området. 2. Det skalikkeforekommespredningav forurensningfra området(landog sjø)slikat det har miljøskadeligekonsekvenserfor omkringliggendeområdereller nærliggenderesipient, Tromsøysundet. 3. Grunnarbeideneskalutførespå en slikmåte at håndtering og disponeringav masseneikke har negativehelse-eller miljøkonsekvenser. 7.2 Risikovurderingland Det tidligere Tomek-områdeter regulert til friområde med trafikkarealmot Stakkevollvegen,se også landskapsplaneni vedlegg A. Arealbruken inngår i Miljødirektoratets arealbrukskategori«boligområder».tabell7 viserhvilketilstandsklassersom kanaksepteresfor arealbruken«boligområder»i følgemiljødirektoratetsveilederta-2553/2009[11]. Tabell7: Sammenhengmellomplanlagtarealbrukog tilstandsklasseri ulikedyp. Planlagtarealbruk Boligområder (inkl. park) Tilstandsklassei toppjord (0-1m) Tilstandsklasse2 eller lavere. Tilstandsklassei dypereliggendejord (>1m) Tilstandsklasse3 eller lavere. Forstoffenealifater C8-C10og C10-C12,benzenog trikloreten kantilstandsklasse4 akseptereshvis risikovurderingmht. spredningog avgassingkan dokumentereat risikoener akseptabel. I henhold til Tabell7, er tilstandsklasse2 eller lavere tillatt i toppjord (0-1 m) for parkområder,og disse massenekan derfor disponeresfritt på området. Det forutsettes at det ikke skal dyrkes grønnsakeri utearealene.i dypereliggendejord aksepterestilstandsklasse3 eller lavere. Helt i vest, i ST.5 og PG.21,er forurensningssituasjoneni overflatemasseneakseptabeli forhold til planlagt arealbruk. Litt lenger øst, i PG. 20, er det påvist forurensningi tilstandsklasse3. Disse massenekan bli liggendedersomdet leggesrene masser over. Ogsåi ST.1 og i PG.19nær sjøener forurensningssituasjonenakseptabel i forhold til planlagt arealbruk (tilstandsklasse1-2), men i området ved ST.3 (delvisute i sjøen)og ved ST.4 og PG.18(området mellom PG.19 og PG.20)er påvistforurensningsåhøyat massenemå fjernes(tilstandsklasse5 og farlig avfall).ca.avgrensingav disseområdeneer vist i figur 7. På sørsidenav slippene,i ST.2, er det påvist bly, kobber, PAHog lettere oljeprodukter i tilstandsklasse3, samt tyngre oljeprodukter i tilstandsklase 4. Tilstandsklasse3 er akseptabeltfor dypereliggendemasser,mens tilstandsklasse4 i utgangspunktet ikke aksepteres.kraveneer opprinnelig utarbeidet for å ivaretamenneskershelseved arealbruk somboligområde,noe sombl.a. betyr at en ogsåtar høydefor at muligavgassingav en oljeforurensningkanpåvirkeinnemiljøeti en bolig.dette er ikkeen aktuelleksponeringsvegnår områdetbenyttes til friområde,og dersommassenedekkestil RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side15av24

16 vil menneskerikke lenger kunne eksponeresfor den påvisteoljeforurensningen.det vil derfor ikke værenoenhelsefareved å la de oljeforurensedemassenebli liggende.spredningav olje kangenerelt foregå som fri fase, oppløst eller partikulært. Selv om oljekonsentrasjonenklassifiseresi tilstandsklasse4 for helseer denlangtunder massenesretensjonskapasitet(dvs.«evnetil å holdetilbake»). I tillegg er den påvisteoljeforurensningensværtlokal slik at faren for miljøskadeligspredningav olje slikmasseneliggeri dagvurdereså væresværtliten. 7.3 Risikovurderingsjø Det er ogsåpåvist forurensningi sjøenutenfor det planlagteparkområdet.for flere av stoffene er det påvistforurensningi tilstandsklassev (TBT,PAHog kobber).vanndybdeni området er liten, og i tillegg til at det er en fare for at det kan foregå spredningav forurensningfra sedimentenevia utlekking,biota og via spredningav forurensedepartikler, er det ogsåen risiko for at menneskerkan komme i kontakt med de forurensedebunnsedimentene.det er derfor behovfor tiltak, bådeut fra helsemessigrisiko og ut fra fare for spredningav forurensning.somtiltak planleggesdet å dekketil de forurensedesedimentenemed sandpå sammemåte som det er gjort under sjøfyllingen.enslik tildekking vil både kunne føre til redusert utlekking og hindre spredningav forurensedepartikler, samthindreat menneskerkankommei direkte kontakt med de forurensedesedimentene. 7.4 Konklusjonrisikovurdering Konklusjonenav utført risikovurderinger somfølger: Miljømål 1: De mest forurensedeløsmassenepå land skal fjernes fra tomten, og områder med forurensningi tilstandsklasse3 dekkestil med rene masser.deforurensedesedimentenepå sjøskal dekkestil. Verkenløsmasseneeller sedimentenevil da ikke utgjøre noen helsefare.miljømål 1 er oppfylt dersomdet utførestiltak sombeskrevet. Miljømål 2: Etter at de mest forurensedeløsmassenepå land er fjernet fra tomten vil de gjenværendemasseneikke utgjøre noen spredningsfare.ved å dekketil de forurensedesedimentenevil dette hindre / sterkt redusereen eventuellutlekking og hindre spredningav forurensedepartikler. Det vil da ikke være noen fare for miljøskadeligspredning av miljøgifter fra bunnsedimentene. Miljømål2 vurderessomoppfylt dersomdet utførestiltak sombeskrevet. Miljømål 3: Grunnarbeideneskalutføressombeskrevet i tiltaksplanenunder. Miljømål 3 vil da være oppfylt. 8 Dimensjoneringav tildekkingslagsjø Tildekkingslagetmå dimensjoneresut fra lokaleforhold, og det må gjøresstedspesifikkevurderinger for å se på materialets rekoloniserings-og geotekniske egenskaper.miljødirektoratet har fått utarbeidet en veileder for vurderingav tildekkingsmasser,ta-2143/2005,«veiledendetestprogram for massertil bruk for tildekking av forurensedesedimenter» (tildekkingsveilederen)[20]. Denne veilederenstiller bl.a. en del krav til generellkarakteriseringav tildekkingsmassen,samt en stedsspesifikkvurdering. 8.1 Trinn 1. Generellkarakteriseringav tildekkingsma sen Somfor denøvrigesjøfyllingenplanleggesdet i dette prosjektetå benytte sandfra Tønsvik. I forbindelsemed søknadom tillatelsetil tildekking av sjøbunneni Tromsøhavnble det i 2011utført korngraderingog kjemiskkarakteriseringav denne sanden fra Tønsvik[21]. Generellbeskrivelseav massene(leverandør,massekategorim.m.) er vist i tabell RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side16av24

17 Tabell8: Generellbeskrivelseav massene. Massekategori Tildekkingsmassens produsent/leverandør Massenesgeografiskeopphav Lagringsforhold - Kornfordeling Løsmasser(sjøbunnsediment) Alf Moe Carstens Tønsvik,Tromsøkommune Densitet Ca.1,65tonn/m 3 Korndensitet Ca.2,9 tonn/m 3 Massensmineralsammensetning Eksempelpå korngraderingskurve, figur 8. Ikkekjent Korngraderingskurvefor tildekkingsmaterialeter vist i figur 8 og kjemisk karakteriseringav tildekkingsmassener vist i tabell 9. Figur8: Eksempelpå korngraderingskurvefor Tønsviksand RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side17av24

18 Tabell9: Generellbeskrivelseav massene. Parameter Analyseresultater[18] Akseptverdifor mudredemasser Arsenmg/kg 0,7 < 80 Blymg/kg < 1 < 120 Kadmiummg/kg < 0,1 < 1 Kobbermg/kg 8,19 < 150 Krommg/kg 7,91 < 300 Kvikksølvmg/kg < 0,2 < 0,6 Nikkelmg/kg 7,2 < 130 Sinkmg/kg 8,3 < 700 PAH 16 µg/kg i.p 2000 PCB 7 µg/kg i.p 17 TBTµg/kg 0,24 35 TOC% 0,3 0,5 Tildekkingsmassenebestårav grusigsandog er et rent mineralskmateriale,dvs.nestenuten innhold av organiskmateriale.resultateneviserat kravetom TOC-innholdmindreenn0,5%er oppfylt. Konsentrasjonerav metaller og organiskemiljøgifter er under grenseverdienefor trinn 1 i hht. tildekkingsveilederen.massenevurderesderfor som egnet i hht. retningslinjenei veilederenog en kangåvideretil trinn 4, Stedsspesifikkvurdering. 8.2 Trinn 4. Stedspesifikkvurdering Stedspesifikkevurderingergjøresfor å sepå materialetsrekoloniserings-og geotekniskeegenskaper. Permeabilitet og filteregenskaper I hht. tildekkingsveilederenskaltildekkingsmaterialetsegnethetvurderesmed hensynpå materialets permeabilitet og filteregenskaper,dvs. dets evne til å hindre partikkelspredningfra sedimentetsom skaldekkestil. Kornfordelingentil bunnsedimentene i tiltaksområdetvarierer fra sandtil sand/ silt og vil ha en permeabilitetom lag somfor velgradersilt / ensgradertsandi hht. tabell 4 i tildekkingsveilederen.i følgetabellenbør egnettildekkingsmaterialeda ha en d 15 mellom 0,012mm og 1 mm. Foret ensgradertmaterialevil dette typiskværeen middelssand.foret velgradertmaterialekandet ogsåinneholdegroverefraksjoner. Nødvendig tykkelse av tildekkingslaget Generelt bestemmestykkelsen på tildekkingslagetbl.a ut fra følgende forhold for å hindre at forurensningeneblir frigjort og spreddtil vannmaseneog organismenei sjøen: bioturbasjon(omblandings-/spredningseffekter av bunngravendedyr) og diffusjon erosjonog borttransportvedvannstrømmer,båttrafikk og propellstrøm det tashensyntil denkomprimeringensomskjeri tildekkingslagetetter at utleggingener gjennomført Det leggesinn en sikkerhetsmarginsomtar høydefor usikkerhetenknyttet til presisjonen ved utleggingav tildekkingslaget Det bioaktivelaget har vanligvisen tykkelsepå ca. 0,1 m og tildekkingslagetmå derfor minimum ha denne tykkelsen. Med de planlagte tildekkingsmassene er det ikke ventet vesentlig aktivitet av bunngravendedyr dypere ned enn dette. En tykkelse på tildekkingslagetpå ca. 0,15 m vurderes vanligvissom tilstrekkeligtil at en oppnår en sterk reduksjoni spredningav forurensninger.det er RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side18av24

19 planlagtbåttrafikk i det aktuelleområdet,men for sikkerhetsskyldanbefalesdet å leggepå ca.0,1m ekstra. Det aktuelle området ligger inne i en godt beskyttet huk og antas i utgangspunktetikke å være særlig erosjonsutsatt,men siden det er små vanndybder i området kan bunnen være noe bølgepåvirketved dårlige værforhold. Det anbefalesat denne risikoen ivaretas ved å legge på ytterligereca.0,1m. Konsolideringav tildekkingslagetvil skyldessetningeri tildekkingslagetetter at det er lagt ut. Sandige materialersetter seglite, og det kan sesbort fra dette bidraget.usikkerhetenved utleggingvarierer med hvilkenmetode sombenyttes,strøm- og dybdeforhold. Ensikkerhetsmarginpå ca. 0,1 m anses somrimeligi dette tilfellet, dvs.en total tykkelsepå tildekkingslagetpå ca.0,45m. Vurdering av geoteknisk stabilitet Entykkelsepå tildekkingslagetpå 0,45m vil påføre bunnenen neddykketvekt på 4,5 kg/m 2. Forå få brudd i bunnmassenemå da sedimenteneha en udrenert skjærstyrkemindre enn 1,0 kn/m 2. De stedligemassenehar en mye høyereskjærstyrkeenn dette. Vår geotekniskevurderinger at nedre del av tildekkingslageti liten grad vil blandesegmed de stedligemassene.utleggingsmetodenblir utslagsgivendefor om metodenblir vellykket.øverste del avtildekkingslagetvil bli kontinuerlig,men med noedeformasjonerpå grunnav setningeri underliggendesedimenter. Vurdering av fare for erosjon og resuspensjon som følge av skipstrafikk Somnevnt er det ikke ventet båttrafikk i området. Det er derfor ikke fare for propelloppvirvlingog erosjon. Deaktuelletildekkingsmassenevurderessomvelegnet for rekoloniseringav biota i området. 9 Tiltaksplanland Demest forurensedeløsmassenemå fjernesfra tomten, mensområdermed moderat forurensningi toppjord må dekkestil med minimum 1 m med rene masser, se ca. avgrensingi figur 7. Endelig avgrensningav forurensningenutføres av miljøgeolog i felt. Betongslippeneskalbli liggende,og det vil ikkebli fjernet masserunderdisse. 9.1 Generellekrav for gravearbeidene Graving Fjerningav forurensedeløsmasserpå land skal utføres før tildekkingenav sjøbunnssedimentene. Dette for å unngåat arbeidenemed de forurensedeløsmasseneskalføre til at tildekkingslagetblir forurenset. All gravingskalforegålagvisog forsiktig, slik at det ikke oppstårfare for spredningav forurensning. All graving skal utføres slik at forurensedemasserikke blandesmed rene masser.gravingenpå landområdetskalsålangt praktiskmuligutførestørt, og fortrinnsvispå fjære sjø. Massermed ulik forurensningsgradmå ikke blandes.massermed ukjent/antatt forurensningskal holdesseparatfra andremasserinntil vurderingeller analyseresultaterforeligger Sortering Forurensningener knyttet til finstoffet i massene.dersommasseneinneholdermye stein og blokk, kan massermed kornstørrelseover 50 mm sorteres fra og disponeresfritt, dersom det ikke er oljefilm eller beleggav PAHpå dem RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side19av24

20 Eventuellsorteringavmasserskalforegåpå tomten/tiltaksområdet Mellomlagring All mellomlagringskal foregå forsvarligi henhold til gjeldendelover og forskrifter. For massersom skalmellomlagresgjelderfølgendekrav: Vedmellomlagringskalmassenelagrespå et egnetsted på tomta eller på mellomlagersom er forhåndsgodkjentav Fylkesmannen,miljøvernavdel ingen. Uliketyper masser(f.eks.grovemasser,forurensede masser,massermed ukjent forurensningog avfall)skalholdesadskiltfra hverandre. 9.2 Disponeringav forurensedemasser Løsmassermed forurensningi tilstandsklasse2 og 3 kan omdisponerespå tomten, men masseri tilstandsklasse3 kanbarebenyttessomdypereliggendemasser.massermed forurensningi tilstandsklasse3 bør ogsåleggesover høyestegrunnvannsstand (kote 1,5). Forurensedemassersomfjernesfra eiendommenskalfraktestil godkjentdeponi. Det må avklaresmed deponietom evt. avfallskalsorters ut fra massenefør massenefraktes til deponi. Dersomdet påvisesfarlig avfallmå det avklaresom deponietkanmotta dennetypen avfall og evt. vilkår for dette. Leveringav forurensedemasserskaldokumenteresi form av veielappereller tilsvarendefra deponiet. 9.3 Avfall og skrot Eventueltbygningsavfall,trevirke, jernskrapog tilsvarendei gravemasseneskalsorteresut og lagresi merkede containerefor de ulike typene avfall. Massene skal fraktes til godkjent deponi for denne type avfall. Dersomnoe av dette er farlig avfall (f.eks. impregnert trevirke) skal dette fraktes til godkjentmottak for slikt avfall. 9.4 Påvisningav olje Dersomdet i forbindelsemed gravearbeidetpåtreffes massersomer tydelig forurenset(ut over det som alt er påvist), for eksempelmisfargedemassereller massermed sterk oljelukt, skal arbeidet stansesinntil miljøgeologhar vurdert situasjonen. Sterkt oljeforurensedemassermellomlagresadskilt,på tett underlagunder presenningpå området til miljøgeologhar tatt prøver av massene.disponering/deponeringavgjøresut fra forurensningsgrad. Dersomdet påvisesområder med fri fase olje i grunnen, skal arbeidet stansesinntil sugebil har fjernet oljen. Ved oljefilm/skimmer i grunnen skal det vurderes om det er behov for å strø på absorberendemiddel for å hindre at oljen spres med vann. Det kan benyttes zugol, bark eller lignende.brukt absorpsjonsmaterialeleveresgodkjent deponi. 9.5 Håndteringav vann Fjerningav forurensedemasserpå landskalutføresfør tiltaksarbeidenepå sjø. Gravearbeidetskalforegå i strandsonen,og deler av det vil kunneforegå under vann. Massenebør avvannesfør de kjøresvekk.dette kan gjøresved at masseneførst løftes opp over vannstandenog RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side20av24

21 leggespå kanten av byggegropenslik at mest mulig av vannet kan renne tilbake i gropen.deretter lastesmassenepå biler med tett lastekarmog kjøres til godkjentmottak. Dersomdet observeresoljeskimmereller -film på vann i graveområdet,og det er behov for lensepumping,skal vannet føres inn på oljeutskiller før det slippesut på kommunalt spillvannsnett.evt. utslipp på kommunaltspillvannsnettskali forkant avklaresmed Tromsøkommune.Det kan ogsåbli aktuelt å leggeut oljelenserfor å hindre at oljen sprerseg. 9.6 Forurensningsbegrensende tiltak - Siltgardin Mensgravearbeideti strandsonenpågårskalområdetavgrensesi østav en siltgardin,eller vedat det leggesut en midlertidig steinfyllingsomhindrer eventuellspredningav forurensningeller blakkingav sjøenutenfor. 9.7 Overvåkingog etterkontroll Eventuelleforurensedemassersom representererhelse- eller spredningsfarevil bli gravd opp og fjernet fra området. Så lenge det pågår gravearbeiderinnenfor siltgardinen som kan medføre fare for spredning av forurensning,må det føresdagligkontroll med siltgardinenfor å sikreat den er på plassog fungerer somforutsatt. Somdokumentasjonbør det jevnligtasbilder av gardinensomviserat dener på plass. Ytterligerebehovfor overvåkingeller etterkontroll vil bli vurdert dersomdet blir aktuelt. 10 Tiltaksplansjø I sjøområdet,avgrensetav Tomek-verfteti vest,ny utfylling i nord og østog dagenskaifront i sør,vil de forurensedesedimentenebli dekketav et minimum0,45m tykt sandlag.det skalogsådekkestil underden åpnekaieni sør.det planleggesbenyttet sandfra Tønsvik Generellekrav til tildekkingsarbeidet Tildekkingenskalleggesut systematiskog kontrollert for å sikrefull dekningog tilstrekkeligtykkelse, og sandlagetskalleggespå en måte som i størst mulig grad redusereroppvirvlingav finstoff fra det øvre sedimentlaget.sandlagetanbefaleslagt ut i to lag med overlapp,bådefor å sikreheldekkende tildekkingog redusereeffektenav separeringav massene Forurensningsbegrensende tiltak - Siltgardin Mensutleggingenav sandpågårskalområdet avgrenses i øst av en siltgardin,eller ved at det legges ut en midlertidig steinfyllingsom hindrer eventuel spredningav forurensningeller blakkingav sjøen utenfor. Siltgardinenskalleverestil godkjentmottak etter bruk Overvåkingog etterkontroll Sjøområdetsomskaldekkestil er lite (<1mål) og utleggingenav tildekkingslagetvil derfor foregåi et kort og avgrenset tidsrom. Tiltaksområdeter også avgrenset inne i en avsnørt huk. Etter vår vurderinger det derfor ikke nødvendigmed annenovervåkingenn å se til at tildekkingsmasseneblir lagt ut systematiskog kontrollert for å sikre full dekningog tilstrekkeligtykkelsepå tildekkingslaget. Tykkelsenav tildekkingslagetvil bli kontrollert ved at settes ut målepinner på sjøbunnen før tildekkingenstarter,og dissekansåkontrolleresi etterkant RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side21av24

22 11 Helse miljø sikkerhet 11.1 Beredskap Det skal utvises varsomhet ved alle grunnarbeider i tiltaksområdet, og entreprenøren skal ha nødvendigberedskapfor å oppdageog stansespredning,samt fjerne eller begrensevirkningenav en eventuellakutt forurensningi jord, vanneller luft. Utførende entreprenør(er)skal ha beredskapsplanfor arbeidene.planenmå omfatte blant annet varslingsrutinerved akutt forurensningeller fare for akutt forurensning. Dersomdet oppstårusikkerhetom håndteringav masser skaldissemellomlagrespå tett dekkemed presenningover til miljøgeologhar vurdert massene Sikkerhetsoppleggfor personell Menneskerkan bli eksponertfor forurensningvia hudkontakt eller ved innåndingav støvpartiklerog gass.sålengearbeideneforegårutendørsvil ikkegassværenoe problem.forpersonersomkommer i kontakt med forurensedemasserer det viktig med god personlighygiene.dette innebærerblant annethåndvaskfør måltider/røyking,og at tilsølt hudvaskes. I tillegganbefalervi at følgendeverneutstyrbenyttes: Arbeidstøyav tettvevd stoff Støvmaskedersomdet er fare for støvflukt Vernebrillerdersomdet er fare for sprut Hansker For øvrig er det entreprenørensansvarå overholdede yrkeshygieniskekrav arbeidstilsynetsetter. Foregnearbeiderskalentreprenørenutarbeideen HMS-planiht. internkontroll-forskriften Nærmiljø Ved evt. transport av forurensede masser skal søl, støvflukt og avrenning fra masseneunngås. Forurensedegravemassersom kan avgi forurenset vann skal transporteresi lastebiler med tette lastekasser. 12 Sluttrapport Det skalutarbeidesen sluttrapport somsendestil forurensningsmyndighetenesenest3 mnd. etter at tiltaksarbeideter avsluttet.sluttrapportenskalinneholde: Beskrivelseav hvilkegrunnarbeidersomer utført, inkl. eventueltomdisponertemasser. Dokumentasjonpå deponeringav forurensedegravemaserog avfallvedgodkjentmottak (veiesedler). Evt.avvikfra tiltaksplanenog håndteringav disse. 13 Forurensningssituasjonenetter tiltak Det planlagtetiltaket vil lokalt medføreen forbedring av miljøkvalitetenved at de forurensedeløsmassenefjernesfra området, og forurensedesedimenter dekkestil slik at utlekking/spredningvil bli hindret/sterkt redusert RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side22av24

23 14 Sluttmerknad Forarbeideri forurensetgrunnskaltiltaksplanengodkjennesav kommunenfør arbeidenestarter (jf. kap. 2 i Forurensningsforskriften). I dette tilfellet vil det være Fylkesmanneni Tromssom vurderer tiltaksplanenda arbeidenepå lander såsterkt knyttet til arbeiderpå sjø. Ved mudring eller utfylling over forurenset sjøbunnmed sjøgåenderedskaper det Fylkesmannens miljøvernavdelingsom skalbehandleen søknadetter Forurensningsforskriftenskap 22. I tillegg skal TromsøHavn og Kystverketbehandleen slik søknadetter Havne-og farvannsloven.frigivelseav grunnmed hensyntil lov om vern av kulturminnerunder vannskali tilleggvedleggesen sliksøknad. 15 Referanseliste [1] Multiconsult-notatnr RIGm-NOT-001, datert 5. juli 2013 KræmerBrygge.Tiltaksplanfor gravingi og håndtering av forurensedemasser. [2] Søknadom utfylling KræmerBrygge,datert 1. mars 2013 Søknadutarbeidetav MulticonsultASpå vegneav KræmerBryggeAS. [3] Fylkesmanneni Troms,brev datert (ref. 2013/1221-8).Tillatelsetil utfylling i sjø over forurensetsedimentvedkræmerbrygge,tromsøkommune trinn. [4] Multiconsult-rapportnr RIG-RAP-001, datert 25. juni 2013 ConstoAS.KræmerBryggeBolig.Grunnundersøkelser. [5] Multiconsult-rapportnr RIG-RAP-002, datert 10. september2013 ConstoAS.KræmerBryggeBolig.Grunnundersøkelser. [6] Multiconsult-rapportnr ,datert 15. april 2005 KræmerEiendomAS.Stakkevollveien35-37.Opparbeidelseav bolig-og næringsområde. Grunnundersøkelse.Orienterendegeotekniskvurdering. [7] Multiconsult-rapportnr ,datert 9. mai 2007 HagbartKræmerAS.Kræmerbyen,Tromsø.Innledendemiljøundersøkelser [8] Multiconsult-rapportnr RIGm-RAP-001-RE V01,datert 5. juli 2013 KræmerBrygge.Miljøgeologiskeundersøkelser.Datarapport og risikovurdering. [9] Multiconsult-rapportnr ,datert 14. april 2005 KræmerEiendomAS.TomekSkipsverft.Innledendemiljøundersøkelser [10] Multiconsult-rapportnr ,datert 26. mai 2009 Hagb.KræmerAS.TomekSkipsverft.Sedimentundersøkelser [11] Miljødirektoratet,veiledningTA-2553/2009 Helsebasertetilstandsklasserfor forurensetgrunn,2009 [12] Aquateam NorskvannteknologisksenterA/S.Rapport nr ,17. januar2011 Forslagtil normverdierog helsebasertetilstandsklasserfor organisketilstandsklasseri forurensetgrunn(oppdragfor Klif) [13] Miljødirektoratet,veiledningTA-2960/2012 Veilederfor håndteringavsedimenter,2012 [14] Miljødirektoratet,veiledningTA-2229/2007 Veilederfor klassifiseringav miljøgifter i vannog sediment, RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side23av24

24 [15] Miljødirektoratet,veiledningTA-1467/1997 Klassifiseringavmiljøgifter i fjorder og kystfarvann.veiledning,1997 [16] Miljødirektoratet,veiledning91:01 Veiledningfor miljøtekniskegrunnundersøkelser,1991 [17] Miljødirektoratet,veiledningTA1979/2004 Veilederfor håndteringavforurensedesedimenter,2004 [18] NS9420av 1998 Retningslinjerfor feltarbeidi forbindelsemedmiljøovervåkingog-kartlegging. [19] NS9422av 1998 Vannundersøkelse;Retningslinjerfor sedimentprøvetakingi marineområder. [20] Miljødirektoratet,veiledningTA-2143/2005 Veiledendetestprogramfor massertil bruk for tildekkingav forurensedesedimenter,2005 [21] Multiconsult,2011.Tromsøhavn.Søknadom tillatelsetil tildekkingavforurensetsjøbunn. Notat nr RIGm-NOT-Tildekkingssøknad RIGm-RAP januar2014/ Revisjon00 Side24av24