Statusrapport HobieCat-satsning Larvik Seilforening 2003

Transkript

1 Statusrapport HobieCat-satsning Larvik Seilforening 2003 Viksfjord, 30. september 2003 Tore Aarønæs

2 INNHOLD 1 OPPSUMMERING UTGANGSPUNKT BÅTANSKAFFELSER DELTAKERE AKTIVIT ETER INSTRUKSJON KAPPSEILING DELTAKELSE I NM PÅ SKJÆRHALDEN MARKEDSFØRING OG INFORMASJONSVIRKSOMHET SOMMEROPPLAG PÅ SKJÆRET OPPLAG PÅ JOLLESTRANDA ANDRE AKTIVITETER SPONSORS FORSIKRING ØKONOMI FREMTIDIGE AKTIVITET ER VINTEROPPLAG KURSING ELDRE JUNIOR SEILING EGET SEILKURS FOR HOBIECAT-INTERESSERTE SOMMEREN 2004? FREMTIDIG ORGANISERING NM FOR HOBIECAT TIL LARVIK? FORSIKRING EGEN AVGIFT FOR LÅN A V BÅT? YTTERLIGERE BÅTKJØP? VURDERING VEDLEGG LÅNEAVTALE FOR BÅTER REGATTAKART FOR VIKSFJORD...12 Viksfjord, 30. september 2003 Tore Aarønæs TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 2 (2)

3 1 Oppsummering Undertegnede presenterte på årsmøtet 2002 et forslag til satsning på HobieCat som en ny ungdoms klasse i Larvik Seilforening (LS). Basert på en generell tilslutning til det skisserte forslag, og i tett samarbeide med juniorleder i LS har vi systematisk jobbet for å gjennomføre planen. Vi har således: o fått etablert en HobieCat-klasse med i alt snart 10 båter i Viksfjord/Larviksområdet Larvik har dermed blitt det nest største flerskrogsstedet i Norge o Fra slutten av mai har to ganger i uken mellom personer aktivt deltatt med organisert seiling, og vi har en aldersmessig spredning på 6 - ~60 år i gruppen. Totalt har vi en brukergruppe på snart 70 personer med smått og stort. De fleste av disse er/vil bli nye medlemmer i LS, og flere av disse er nye/relativt uerfarne seilere. Gradvis er det flere og flere ungdommer som mestrer båtene, slik at foreldregenerasjonen etter hvert har vært mer aktive i support(er)rollen. o LS har hele sesongen disponert to innleide LS-båter, som har vært lånt ut gratis til kvalifiserte medlemmer. Båtene har så å si vært i bruk nesten daglig siden oppstart primo juni og omtrent hver dag i sommerferien. Det har dessuten kontinuerlig vært en meget velvillig innsats fra de øvrige HobieCat-eierne, både for å ta om bord interessenter og låne ut egne båter, slik at vi stort sett har unngått å måtte parkere seilinteresserte ungdommer på land. Løsningen har også vært å seile opptil 4 personer om bord i båtene noen ganger. Tilgjenglige båter, kombinert med entusiastiske foreldre, har avgjort vært en av hovedårsakene til den omfattende tilslutningen til denne satsningen. o Siden primo juni har vi arrangert instruksjon, trening og kappseiling to ganger i uken. Eget regattaopplegg er utarbeidet, inkl utlegging av Viksfjordmerkene og utforming av nye seilløp. På det meste har 9 HobieCat er vært med i kappseilingen samtidig. Totalt har det vært arrangert kappseiling for HobieCat ene ca 20 ganger i løpet av sesongen. o Det anslås at LS er blitt tilført mellom nye medlemmer gjennom årets satsning og stadig nye familier ønsker å melde seg inn. o I september deltok LS med tre båter i åpent NM for HC16 på Skjærhalden. LS-båtene fikk hhv plass av 22 deltakere. Kun tre norske båter seilte raskere enn LSbåtene, og LS ble beste norske klubb. o HobieCat-gruppen har søkt om og fått innvilget et bidrag fra Jorun Horgen-fondet. o Aktivitetene ser for 2003 ut til å gå i økonomisk balanse dvs at anslåtte brutto merinntekter for LS (ca kr ) balanserer ut med de anslåtte utgiftene (ca kr ) klubben har på satsningen i hele 2003-sesongen. På årsmøtet høsten 2002 presenterte undertegnede et aggressivt mål om å få 10 båter på vannet på tre år. Nå ser det ut til at vi nesten kan nå dette målet allerede første sesongen hvilket er langt over selv de mest optimistiske forventninger i HobieCat-gruppen. I så måte takkes deltakere og støtteapparat for delaktigheten denne sommeren. Vi ønsker også å få konstruktive innspill fra LS-styret og andre, på gjennomførte og kommende aktiviteter slik at vi kanskje kan få til både en videre vekst i HobieCat-miljøet, men også oppnå en smitteeffekt/synergi til andre klasser og miljøer i klubben? TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 3 (3)

4 2 Utgangspunkt HobieCat-satsningen i Larvik Seilforening HobieCat-satsningen startet opp med utgangspunkt i at Larvik Seilforening har hatt fallende tilslutning på ungdomssegmentet de siste årene, og at LS i praksis ikke hadde noe seilertilbud til eldre tenåringer. Saken begynte deretter med en relativt fyldig korrespondanse mellom daværende LS-formann Vidar Andersen og forslagsstiller Tore Aarønæs høsten Dialogen var basert på et skriftlig forslag til ungdomssatsning 1 datert august Av forskjellige årsaker ble saken fremmet som et formelt forslag på årsmøtet Fra årsmøtets referat sakses flg: INNKOMNE FORSLAG Forslag fra Tore Aarønæs om satsing på flerskrogsbåter for å rekruttere ungdom. Tore Aarønæs brukte ca. 15 min. på å presentere forslaget. Årsmøtet brukte så ca. 45 min. på å komme med synspunkter på forslaget. Det var tydelig enighet om nødvendigheten av å satse på et tilbud for ungdom innenfor de eksisterende rammer. Årsmøtet overlot til styret å følge opp de signaler årsmøtet ga. Basert på årsmøtets støtte fortsatte arbeidet med å planlegge HobieCat-programmet, innenfor junioravdelingens budsjett og med hyppig kontakt mellom undertegnede og juniorleder Linda Nilsen. 3 Båtanskaffelser 4 Deltakere Etter årsmøtet 2002 ble det arbeidet aktivt med å finne brukte båter som kunne innpasses i jravdelingens budsjetter. Bruktmarkedet var tynt, men vi fikk etter hvert to båter på hånden ( og for til dels velbrukte båter), men styret gav ikke jr-leder grønt lys for disse anskaffelsene. Etter hvert som vi nærmet oss kick off av programmet sto vi derfor i slutten av mai uten LSbåter. Det ble så avtalt at LS skulle leie inn båter til programmet: o En eldre HC16 ble stillet til LS disposisjon mot at LS sto for det øk ansvar ifm genl oppgradering og utstyr. Inkl i pakken ble det innkjøpt et demo -brukt sett med seil. o En nyere HC16 som opprinnelig ble innkjøpt av Tore Aarønæs ble leiet inn for ett år Dette valget ble også tatt for å minimalisere ris ikoen for at klubben skulle sitte igjen med båter som kanskje ikke ville bli benyttet i så måte ble denne risiko tatt av utlånerne. Parallelt kjøpte flere interessenter inn brukte/nye båter. I løpet av våren/sommeren 2003 er det således kommet 5 HC16 til Viksfjord og omegn. Etter forarbeidet vinteren/våren 2003 ble HobieCat-programmet igangsatt ultimo mai 2003, gjennom et eget kick-off på Seilerhytta. I alt ca 20 personer møtte opp på dette første møtet, og etter en innledende gjennomg ang og opplæring fikk alle prøve å seile. Av de fremmøtte var ca 2/3 tenåringer. Siden har interessen økt jevnt. Pr september har vi totalt registrert ca deltakere i programmet hvorav >60% er ungdom/tenåringer. Totalt er det registrert > 110 interessenter/deltakere/supportere. Dette har overgått våre mest optimistiske anslag. I 1 Notat Mulig satsning for tenåringsseiling august 2002 TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 4 (4)

5 5 Aktiviteter HobieCat-satsningen i Larvik Seilforening tillegg har flere båteiere vært meget velvillige med å stille sine båter til disposisjon for interessentene. Det har heller ikke vært noe problem å få foreldre til å stille med følgebåter. Gjennom hele prosjektet har vi motivert interessentene til å melde seg inn i LS. Vi anslår at LS har blitt tilført nye medlemmer der et flertall er ungdommer/ tenåringer. Denne medlemsmassen har således tilført klubben inntekter både gjennom egne innbetalinger, gjennom støtte fra Larvik kommune og gjennom NIF. Denne trippelinntekten vil vedvare så lenge vi klarer å holde på disse medlemmene. Stadig nye interessenter gir uttrykk for at vi vil melde oss inn Trolig vil medlemstilslutningen øke til neste år, da vi fra neste sesong vil praktisere strengere kontroll av medlemsskap for å få låne klubbåt. Aktivitetene har for øvrig fulgt den opptrukne plan, med instruksjon og seiling på lørdager, og kappseiling på tirsdager. Vi har valgt å holde aktivitetene i Viksfjord, hvilket har gitt satsningen bra eksponering. Fra LS ble vi tidlig gjort oppmerksom på problemene med å få engasjerte foreldre på banen som støtteapparat. For HobieCat ene har dette foreløpig ikke vært noe problem. I mange tilfeller har vi sett at far/sønn/datter -kombinasjonen har vært nøkkelen til å få ungdommene trygge i de nye og raske båtene. Med mulighetene til å være tre personer om bord (f eks far + barn) har vi fått til en effektiv opplæring/ kunnskapsoverføring. Fra medio juli har vi derfor sett en gradvis overgang til at tenåringene klarer å håndtere båtene selv også i relativt kraftig vind, mens fedre/mødre har tatt seg av starting, følgebåtfunksjon, hjelp til utsetting mm. I regattasammenheng har vi også erfart en økende ungdoms -% faktisk på over 90% på enkelte dager. I tillegg har de to LS-båtene vært i overraskende hyppig bruk. Fra St Hans og ut august har det nesten vært 1-2 båter på sjøen hver eneste dag ofte flere ganger på samme dag, og med stadig nye mannskapskombinasjoner og brukere. Aktivitetene har gått uten stans hver uke siden oppstart. Utover i juli har det til dels vært kø for å få seile klubbåt - noe som har vært løst med å kjøre tre/fire personer om bord, og ved hjelp av velvillig utlån av båt fra andre båteiere. TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 5 (5)

6 5.1 Instruksjon Det er lagt opp til en halvformell instruksjon/undervisning, under ledelse av klassekaptein Brian Hunt. Dette har både inkludert instruksjon på land, om bord i båt og fjerninstruksjon ved hjelp av innkjøpt walkie talkie. Sistnevnte har for øvrig medført at vi så å si ikke har benyttet LS-båt eller bensin. Det er inngått en egen klassekapten - avtale med Brian Hunt og det er avtalt et honorar for hans instruksjonsvirksomhet. Honoraret er i tråd med NSFs bestemmelser om Veiledende timesatser for trenere. Vi har fastsatt Brians realkompetanse til Trener I-nivå dvs kr 130,- pr time for kurs og samlinger (s 180 i NSFs 2002-håndbok). Alle båteierne har for øvrig vært meget positivt innstilt til å ta om bord interesserte seilere,- og har således bedrevet en betydelig uformell erfaringsutveksling og opplæringsvirksomhet. 5.2 Kappseiling Regattaseilingen ble startet opp i månedskiftet juni/juli. Vi erfarte en litt uheldig start, i det HobieCat-seilerne innledningsvis ble anmodet om ikke å starte på de terminfestede tirsdagsregattaene. Reaksjonen på dette blant HobieCat-seilere i foreningen var svært negativ, og saken ble etter hvert ryddet raskt opp i, og siden begynnelsen av juli har vi seilt regulær kappseiling to ganger i uken (lørdager kl 14 og tirsdager kl ~17.30). Totalt har det blitt arrangert kappseiling for HobieCat ene ca 20 ganger i 2003-sesongen. Det er blitt utarbeidet et eget regattakart 2 for Viksfjord, og alle de gamle merkene er blitt lagt ut. Etter hvert har starten blitt foretatt fra startbua. Vi har hatt med 4-6 båter på de fleste regattaene rekorden er 9 båter med flere ganger har det vært 3-4 i hver båt dvs at opptil personer har vært involvert i seilingene samtidig. Det er blitt seilt 2-3 regattaer hver gang og ofte har man byttet på mannskaper mellom de enkelte regattaene. 5.3 Deltakelse i NM på Skjærhalden Sesongen 2003 ble avsluttet med NM for HobieCat 16 på Skjærhalden september. Totalt deltok 22 båter hvorav to fra Sverige. To av dagene var det lite vind, mens på den siste dagen blåste det opp mot liten kuling. 2 Se Vedlegg. TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 6 (6)

7 Larvik seilforening deltok med tre båter, der alle båtene hadde juniorseilere om bord. Larvikseilerne, som alle ble premiert, fikk følgende plasseringer: 6. Tore og Mathias Aarønæs 7. Brian Hunt og Ragnhild Andersen 8. Pål og Pål Asbjørn Fevang De to svenske båtene tok hhv 1. og 5. plass - så i det norske sammendraget plasserte LSbåtene seg på hhv 4., 5. og 6. plass. LS ble dermed også beste klubb. 5.4 Markedsføring og informasjonsvirksomhet Fra starten av arbeidet har det vært lagt vekt på informasjonsspredning til alle registerte interessenter. I løpet av vinter/vår er det utarbeidet i alt 5 informasjonsskriv som også er blitt lagt ut på LS web-sider. Vi fikk også anledning til å informere om våre planer på Sjøen for alle hvilket har medført at vi i sommer flere ganger har fått besøk av utenbys seilere/båter som har deltatt i regattaseiling. Endelig er oppslagstavlen på Seilerhytta blitt benyttet flittig. Størst effekt har trolig tilstedeværelsen på jollestranda hatt mange nysgjerrige har benyttet sjansen til å slå av en prat og flere har fått bli med på en liten luftetur. I slutten av juli fikk vi besøk av Østlandsposten, som lagde en flott billedreportasje fra en tirsdagssamling. Denne reportasjen som nesten var på en helside - gav oss flere nye interessenter, som siden har vært med og seilt. 5.5 Sommeropplag på skjæret Vi har diskutert å etablere et sommeropplag for HobieCat ene på badeskjæret (Selbuskjær?) i det vi har vært usikre på hvor komplisert det vil være å legge til med HobieCat ene på jollestranda spesielt under mye vind. I tillegg har det i noen tilfeller vært litt kø for å få båter inn og ut fra jollestranda. TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 7 (7)

8 Vi har ikke utarbeidet skisser og prisoverslag for dette. Flere av HobieCat-seilerne er usikre på om dette er en hensiktmessig løsning. En slik løsning vil også medføre at utsikten fra startbua mot startlinjen vil bli blokkert av seilene til de båtene som er rigget, men ikke utsatt. Det vil også kunne oppstå uheldige situasjoner nå man sjøsetter båter rett på startlinjen. Problemene med trafikkork på jollestranda er pt av meget begrenset omfang og har vel snarere att en positiv (kontaktskapende og informativ) effekt. Vindforholdene på skjæret kan gjøre det vanskelig å få til vellykkede dokkinger. Det er imidlertid et problem at LS-brygga ved jollestranda kontinuerlig bli brukt av små og store motorbåter som korttidsparkering og som pålessingsbrygge 3. En slik uthavn vil heller ikke gi muligheter til å lagre seil og utstyr i Ternebua slik som nå. I tillegg vil dette kunne legge opp til en potensiell konflikt med badende på skjæret. Vi bør heller ikke undervurdere det sosiale aspektet ved å ha båtene på jollestranda. Sist men ikke minst erfarer vi en ikke ubetydelig markedsføringseffekt av å ha båtene godt synlig for de mange besøkende på Seilerhytta vi har allerede sett konkrete resultater av dette. 5.6 Opplag på jollestranda HobieCat-ene tar en del plass, og med 5-6 båter er mye av plassen på jollestranda oppbrukt. Dersom vi erfarer videre vekst i klassen bør det innføres en ordning som eliminerer vinteropplag av båter og traller på jollestranda gjennom hele sommeren, slik tilfellet har vært i år. Det ville også blitt mer plass dersom man kunne anskaffe et stativ slik at Optimister og Europajoller kunne lagres i høyden? 5.7 Andre aktiviteter I St Hans-week-enden hadde vi invitert seilere fra HobieCat-miljøet på Lysaker til Ødegaarden. Vi fikk denne gangen besøk av to båter, deriblant leder av HobieCat-klubben. Vi hadde i denne anledning reservert Holmen-hytta for gjestene som stortrivdes i Viksfjord. Dette arrangementet kom nok for øvrig noe tidlig på oss, i og med at vi arbeidet mye med å få i gang våre egne aktiviteter. Opplegget frister imidlertid til gjentakelse og vi håper og tror at gjestene kan trekke med seg flere utenbys seilere neste gang. 3 Det anses i dag også som et problem at LS ikke har tilstrekkelig med gjesteparkering for medlemmer som kommer til klubbområdet med egen båt (skjærgårdsjeep og lignende). Bedre tilrettelegging for besøkende med båt ville også redusere problemene for trafikkork på utsettingsbryggen. TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 8 (8)

9 6 Sponsors 7 Forsikring 8 Økonomi Vinteren 2003 ble det søkt om støtte fra Jorun Horgen-fondet. Vi fikk tildelt kr for 2003-sesongen til genl drift av programmet. Ifm HobieCat-samlingen St. Hans-weekenden sponset Seilerhytta Spiseri deltakere med søndagsfrokost meget populært! Ved flere tilfeller har vi vært så heldige å få sponset bespisning for ungdommene på Seilerhytta - også et meget populært tiltak. Ansvars- og forsikringsmessige aspekter har vært diskutert med Linda N. I utgangspunktet er båtene forsikret av båteiere, mens det ansvar som vil kunne oppstå under bruk skal være den enkelte seilers, og evt LS ansvar. I låneavtalen som den enkelte seiler nå må signere er det inntatt en passus om at skipper n har ansvaret. Dette er for øvrig i tråd med anbefaling fra NSF se NSFs årbok 2002 s 120/121. Barn til og med 12 år er for øvrig forsikret under NSF-paraplyen (se NSFs årbok 2002 s 118/119). HobieCat-satsningen ligger i tråd med årsmøtevedtaket budsjettmessig under junioravdelingen som for 2003-sesongen har et utgiftsbudsjett på i overkant av (inkl innkjøp og drift av motoriserte følgebåter). I tillegg har junioravdelingen ihht LS-kasserer ikke brukte midler fra tidligere tildelinger på kr Ved sesongslutt ser den totale økonomis ke effekten av HobieCat-programmet i 2003 totalt slik ut: Totale inntekter (anslåtte tall da vi jeg ikke har oversikt over faktisk medlemstilgang) o Anslåtte medlemsinntekter ca. 50 stk x 200 = o Anslått tilleggstøtte for tenåringer (LK og NIF) 25 stk x ~400 kr (?) = o Jorun Horgen-fondet o Samlede inntekter ca Utgifter o 'leie' av Erik Thoresens båt (ca kr/år i upkeep og utgifter - inkl nytt/brukt seilsett som LS betaler over tre år) o leie av båt nr 2 fra Tore Aarønæs kr/år det ble avtalt en trappevis nedgang i leiebeløp dersom leieforholdet fortsetter (8.000 for år 2, for flg år) o instruksjonsutgifter til Brian - i tråd med prisliste i NSF-årbok - ser ut til å være 130 kr/t for 'Trener 1' - som er omtrent Brians nivå... - totalt kanskje 15 timer = o diverse innkjøp - løsøre, bøker, flip over papir mm - max o div småutstyr og forbruksmateriell ca o utsettingstralle - ca 2500 inkl mva o bespising/sosialt... usikkert - max første sesong...? o evt deltakeravgift i regattaer kr (300 kr pr båt i høstserien ihht Thor Morten Hem) o Samlede utgifter ca TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 9 (9)

10 Resultat for klubben av HobieCat-satsningen er altså ca et nullresultat 9 Fremtidige aktiviteter 9.1 Vinteropplag Det er nå 5-6 HobieCat er i Viksfjordområdet, og disse vil trenge en hensiktsmessig vinteropplagsplass. I fjor ble en HobieCat lagret på gressplenen ved hovedbrygga. Jeg antar at det der nede er fare for springflo, slik at evt lagring bør være på gresset ovenfor. Muligens finnes andre alternativer? Dette bør diskutere og besluttes ila august/september i år. 9.2 Kursing For å få til en videre seilfaglig utvikling av HobieCat-miljøet vil det være avgjørende å legge opp til økt instruksjon og trening både i bredde og for de beste seilerne - dette vil gjelde både taktikk, tuning og trimming av båter og innen seilregler. Pr i dag ser det ut til at trener- /instruktørkapasitet er en flaskehals i LS. Undertegnede planlegger å deltar på Trener II-kurs vinteren 2003/04, i det min formalkompetanse (B-trener i seiling) og erfaring er blitt godkjent som grunnlag for inntak på Trener II. 9.3 Eldre junior seiling I løpet av sommeren har ungdommene gradvis overtatt skipper og mannskapsplassene i båtene, mens foreldregenerasjonen har bistått i ulike oppgaver på land eller fått være med som passasjer/mannskap. Det er derfor stemning for til neste år å dra i gang old boys-regattaer, der ungdommen blir plassert i startbod/følgebåt - mens eldre junior -seilere får prøve seg på fjorden Dette vil kunne ha en positiv effekt også på ungdomsseilere i det de kan lære mye av å være i startboden. Et slikt opplegg vil ytterligere forsterke det positive foreldre/barn -samarbeidet som vi har fått til i sommer. 9.4 Eget seilkurs for HobieCat-interesserte sommeren 2004? Basert på den interessen som HobieCat-programmet fikk sommeren 2003, bør det vurderes om vi kan/bør videreutvikle rekrutteringen med en mer formell opplæring i flerskrogsseiling. På denne måten kan vi profesjonalisere vårt pt relativt amatørmessige (men vel fungerende) innføringsarbeide. Samtidig kan vi skaffe oss en viss inntjening, som delvis bør kunne gå til ytterligere båtanskaffelser. 9.5 Fremtidig organisering I den første sesongen har det vært mye armer og bein i HobieCat-miljøet, og vi har vel i praksis blitt tatt litt på senga av den store interessen blant stedets ungdom. Dersom interessen vedvarer/øker bør vi organisere oss bedre mht supportfunksjoner f eks gjennom å ha egne ansvarlige for f eks..: o Instruksjon (klassekaptein m fl ) o Båtvedlikehold og ettersyn (inkl delelager-funksjon, innkjøp av forbruksmateriell, utstyr til vedlikehold mm) o Rullefører dvs holde oversikt over deltakere, navnelister mm (bruk av LS medlemssystem??) o Bistand med å fordele skipper, mannskap og båter før trening og kappseiling også sørge for at gode seilere fordeles blant langsomme båter o Utlånssystem, låneavtaler mm o Regattaopplegg o Følgebåter TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 10 (10)

11 Dette vil også kunne frigjøre tid hos klassekaptein til å drive mer målrettet undervisning/trening. Dette vil bli diskutert med de registerte deltakerne ila høsten NM for HobieCat til Larvik? HobieCat-klubben har henvendt seg til LS med forespørsel om å kunne arrangere NM for HobieCat16 neste år (2004): NM FOR HOBIE Norsk Hobie Cat Klubb er meget imponert over hva Larvik seilforening har fått til i Vi håper derfor at foreningen kunne tenkt seg å arrangere NM for Hobie 16 i NM må gå over 3 dager, og vi hadde håpet på om få dette til siste fredag + helg før skolen starter. Jeg har selv vært i Larvik ved 2 anledninger i løpet av sommeren og mener området mellem Viksfjord og Stavern burde egne seg bra for å arrangere NM for Hobie 16. Utfordringen ligger muligens i å plassere båter på land, samt innkvartering for ca 50 seilere. Håper dette er noe foreningen kunne tenke seg å hjelpe oss med. Vi trenger en svar så fort som mulig da fristen for å søke hos seilforbundet går ut og vi har ikke forespurt noen andre seilforeninger. " HAVE A HOBIE DAY" Norsk Hobie Cat Klubb Per Hansen-Tangen LS har nå det nest største flerskrogsmiljø, og interessen for båttypen er stigende. Med nesten 10 båter i vårt nærområde vil et slikt arrangement kunne bidra til å øke interessen for kappseiling med HobieCat er ytterligere. Med så vidt mange båter lokalt vil det trolig heller ikke bli et problem med sperregrensen på minimum 20 båter. På Skjærhalden ble det seilt på ulike pølsebaner med total lengdeutstrekning på opptil 1 km der det ble seilt flere runder i hver regatta. I vårt område vil vi dermed lett kunne innplassere baner både i Viksfjord og i Larviksfjorden. 9.7 Forsikring Jeg opplever at vi fremdeles har en usikkerhet mht LS sitt potensielle ansvar dersom medlemmer skulle skade seg selv, andre eller andres utstyr under bruk av LS-båtene. Dette bør endelig avklares ila sommeren/høsten. 9.8 Egen avgift for lån av båt? Det er fremkommet ønsker fra LS om at vi fra kommende sesong bør bedre økonomien i programmet og f eks beregne en avgift fra de seilerne som ønsker å låne klubbåt. Dette er trolig et fornuftig forslag, men ønsket om økte inntekter må veies opp mot hovedhensikten med programmet nemlig å legge forhold til rette for økt ungdomsseiling. HobieCat-programmet vil med fortsatt medlemstilslutning også få en økt inntektsside, slik at programmet trolig kan gå med fortsatt nullresultat i årene som kommer. 9.9 Ytterligere båtkjøp? Sommerens organisering med utlån av klubbåter har vært en suksess og har i praksis dannet grunnlaget for de solide oppslutningen vi har fått. Trolig medfører sommerens seilopplevelser at flere vil kjøpe egne båter, evt inngå sameie på eksisterende båter. TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 11 (11)

12 10 Vurdering 11 Vedlegg HobieCat-satsningen i Larvik Seilforening Med den pågangen vi nå har erfart på LS-båtene var vi i 2003-sesongen avhengige av at andre båteiere låner ut sine båter til nybegynnerne. (På tirsdagsregattaen hadde vi ca 18 ungdommer som ønsket å seile - og to klubbåter). Vi kan ikke påregne at slike utlån vil fortsette forbi introduksjonsfasen. Det bør kjøres en diskusjon på om LS bør anskaffe ytterligere båter til programmet. Alternative finansieringsformer, f eks med låneavgift eller forsøk på sponsorstøtte, bør vurderes for å kunne finansiere kjøp eller leie av flere båter. En av HobieCat-seilerne i Larvik har importert sin båt fra Syd-Afrika, og vi vil ila høsten 2003 vurderer om dette er en mulighet som vi kan benytte i større skala. Prisnivået i Syd-Afrika er vesentlig lavere enn i Europa. På årsmøtet høsten 2002 presenterte undertegnede et aggressivt mål om å få 10 båter på vannet på tre år. Nå ser det ut til at vi nesten kan nå dette målet allerede første sesongen hvilket er langt over selv de mest optimistiske forventninger i HobieCat-gruppen. Samtidig ser det ut til at vi har klart å få generert kanskje nye LS-medlemmer dette er vi selvsagt godt fornøyd med. HobieCat-satsningen bærer i dag preg av å være en klubb i klubben, hvilket anses som uheldig. I dag drives egen instruksjon, vi fører egne interessentlister, har egne følgebåter, driver egen sponsorjakt mm. Før neste sesong bør det arbeides for å få HobieCat-miljøet bedre integrert i klubben dette er en oppgave som også påligger styret i foreningen. Vi ønsker også å få konstruktive innspill fra LS-styret på gjennomførte og kommende aktiviteter slik at vi kanskje kan få til både en videre vekst i HobieCat-miljøet, men også oppnå en smitteeffekt/synergi til andre klasser og miljøer i klubben? 11.1 Låneavtale for båter 11.2 Regattakart for Viksfjord TAa - F:\P\LS\HC\Statusrapport okt 2003.doc :57 Side 12 (12)