1 / 04. Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI. Invitasjon til landsmøtet SE MIDTSIDENE. Tromsø neste. Optikeren 01 / 04 1

Transkript

1 1 / 04 Optikeren TIDSSKRIFT FOR NORSK OPTOMETRI Invitasjon til landsmøtet SE MIDTSIDENE Tromsø neste Optikeren 01 / 04 1

2 Hvorfor bør ACUVUE kontaktlinser være førstevalget ditt? Fordi ACUVUE kontaktlinser... er designet for optimal komfort og tilpasning 1 6 tilbyr uslåelig optisk kvalitet og 7 8 reproduserbarhet ved klinisk testing viser seg å redusere linserelaterte komplikasjoner 9 11 Nyhet: Fornøyd-kundegaranti gir effektiv UV-beskyttelse er verdens mest solgte kontaktlinse For mer informasjon om ACUVUE kontaktlinser og vår Fornøyd-Kunde-Garanti, vennligst kontakt din nærmeste forhandler eller ACUVUE kundetjeneste på tlf.: Because comfort comes first Besøk oss på 1) Meyler, J et al. Optician, 2001; 222 (5825), 26-31, 2) Hidalgo, F et al, Optician, 1999; 218 (5730), 18-22, 3) Sulley, A et al, Optician, 2001; 222 (5817), 20-26, 4) Hickson-Curran, S et al, Optician, 2000; 219 (5736), 18-26, 5) Guillon, M et al. CLAO J, 2002; 28(2), 88-93, 6) Sulley, A et al. Optician, 2002; 224(5880), 14-17, 7) Young, G et al. CLAE J, 2001; , 8) Young, G et al CLAE J (2000) 22(4), , 9) Porazinski, AD et al. CLAO J, 1999; 25(3), ) Nilsson, SE et al. CLAE J, 1997; 20(4), ) Solomon, OD et al CLAO J, (4), UV-absorberende kontaktlinser erstatter likevel ikke solbriller med UV-beskyttelse, siden de ikke dekker øyet og området rundt fullstendig. ACUVUE er et registrert varemerke som eies av Johnson & Johnson Vision Care.

3 Innhold februar Leder 6 Av J. R. Bruenech og I-B. Kjellevold Haugen 16 Profil: Dr. philos Gunnar Horgen (- Inger) 20 Habari za leo 23 Av Johan H. Seland Av Berit Nerland 26 Doktorgradsdisputas 28 Shared care på Øyeklinikken (- Inger) E-læring nytt tilbud fra NOF (- Inger) Av Tone Garaas Affeksjon av det visuelle system ved nakkeslengskader, del 1 Tromsø neste! Optometry in the new millennium Av Trine Langaas Nordisk Kontaktlinsekongress i Århus Av Bente Monica Aakre Synsforstyrrelser Av Svein Tindlund 5 Aktivitetskalender 5 For 20 år siden 44 Bransjenytt 47 Kasus Dick Brueneck og Inga- Britt Kjellevold Haugen presenterer i dette nummer første del av sitt omfattende arbeid rundt et meget aktuelt tema whiplash. side 6 Som første optiker fikk Gunnar Horgen nylig sin doktorgrad i Norge. Optikeren var på disputasen og intervjuet Horgen etterpå. side 16 og 27 Årets landsmøte er i Tromsø og invitasjonen er heftet inn i dette Optikerens midtsider. Les om det spennende opplegget på side 23 Professor dr. med Johan H. Seland fra Haukeland Universitetssykehus har tilbrakt 2 måneder ved et sykehus i Tanzania og gir oss del i sine opplevelser i artikkelen Habari za leo. side 20 Forsidebilde: På ei gate i India Foto: Petter Garaas

4 Optikeren ISSN Ansvarlig utgiver Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Tlf: Faks: E-post: Redaktør Inger Lewandowski Redaksjon og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Tlf: Faks: E-post: Redaksjonskomité Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Hege Rød, Trine Langaas og Gro Horgen Vikesdal Trykk Stens Trykkeri AS Layout RM grafika as Opplag 1650 Planlagt utgivelse 7 nr. pr år Nr Utg. dato Materiell/ Annonsefrist 2/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike inlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til Artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Leder TRENGER DU INSPIRASJON til videreutvikling og yrkesutøvelse til pasientens beste? Kom på landsmøtet 2004!! OPTIKEREN VÅR ER GÅTT UT PÅ DATO, kan dere fjerne ham? En innringer brukte akkurat disse ordene og fortsatte: I dag opplevde jeg et av flere tilfeller der mine brukere hadde fått feilbehandling og det fikk begeret til å flyte over. Innringeren er bestyrer ved et eldresenter og har nær kontakt med brukerne. Den aktuelle saken forklarte han slik: En dame fra eldresenteret gikk til den lokale optikeren og klaget over synet. Hun fikk nye briller. Brillen ga imidlertid ingen vesentlig bedring og hun gikk tilbake og klagde. Optikeren var hyggelig han, og ba en yngre ansatt om å ta en titt på damen. Konklusjonen kom raskt: Grå stær, henvisning og operasjon. Damen er lykkelig nå. Men dette var altså ikke første gangen og bestyreren sier følgende: Jeg forstår det slik at optikere skal oppdage slikt og henvise videre slik den unge gjorde. Optikere skal oppdage grå stær, og det går ut over mange at denne mannen ikke gjør jobben sin! Det er vanskelig å vurdere klager på telefonen. Jeg informerte om NOFs klageråd og viste til Internett med skjema og veileding. Gamle mennesker klarer ikke slikt, da må det bli meg som klager - heller ikke jeg har Internett. Jeg tilbød meg å sende papirene. Tone Garaas Generalsekretær Han skulle tenke på det. Denne saken har flere sider. Den gledelige siden er at noen faktisk har forstått at optikere skal ha kompetanse til å oppdage og henvise. Man stiller krav! Det sørgelige er, selv om dette bare er utsagn som ikke er kontrollert, at vi ikke alltid gjør den jobben vi garanterer for og som vi er utdannet for. Pasienter lider unødvendig fordi noen ikke gjør jobben sin! Medlemmer NOF garanterer gjennom Pasientrettighetsplakaten at de skal yte den beste synshjelp. På landsmøtet skal vi diskutere bruk av Diagnostiske medikamenter, både for de som ønsker å bruke det og for de som velger å la være. Men vi skal ikke diskutere om det er tilgivelig å ikke følge kompetansestandarden og utøve yrket forsvarlig! Dette er udiskutabelt. Det vi skal diskutere er hvordan dette går an både med og uten diagnostiske medikamenter. Jeg vil gratulere alle kollegaer med den tilliten myndighetene har vist faget! Velkommen til Tromsø! Der vil du få vitamininnsprøytning for et enda bedre liv med optikeryrket. 4 Optikeren 01 /04

5 For 20 år siden I lederartikkel i Optikeren nr tar Svein Hommerstad opp problemet med å kommunisere på en god måte med brukerne av synshjelpemidler. Det du har å fortelle skal være saklig og korrekt, men for å få folk til å lese det du har å fortelle må du nytte oppslag som ligger på kanten av de markskrikerske. skriver Hommerstad, som er betenkt over utviklingen. Anthony Gabrielsen AS annonserer for Visutron, det intelligente phoropteret fra Møller-Wedel. Glassene i phoropteret skifter lynraskt etter et trykk på tastaturet. NOF holdt sitt landsmøte på Park Hotel i Sandefjord, og det ble holdt fagforedrag med hovedtema Ergooptikkterminalarbeid, industriarbeid Skandinavisk Optometri Kongress var blitt avholdt i Oslo høsten 2003 og blant foredragsholderne finner vi optiker Terje Madsen, Kongsberg, som hadde innlegg med tema: Cataract som årsak til visusreduksjon, refraksjon og korreksjon av afaki. Optiker Hans Lindskog, Sverige, snakket om synsergonomi visuelle problemer i arbeidslivet. AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer mars Kurs for offentlig ansatte optikere Hjelpemiddelsentralen i Akershus, Kontakt: NOF mars International Vision Expo/East, New York, USA april Academy 04 Global Pacific Rim Meeting Honolulu, Hawaii, april 2. mai NOFs landsmøte, Tromsø mai MIDO Milano, mai BCLA Clinical Conference and Exhibition Birmingham, UK, juni 17. Jahreskongress der IVBV Lahnstein, Tyskland, E S S I L O R I N F O R M E R E R: MED VARILUX IPSEO åpnes helt nye muligheter: I tillegg til styrken måles også individuell hode og øyebevegelse for hver enkelt. Resultatet legger grunnlaget for en unik individuell design, tilpasset spesielt for hver enkelt bruker. Utmålingene gjøres med et spesialkonstruert VisionPrint System Instrument. Hver måling danner utgangspunkt for en unikt tilpasset design, fordi den tar utgangspunkt i kundens individuelle synsadferd. Som optiker har du muligheten til å foreskrive Varilux Ipseo, en unik optisk løsning som viser at du tar "godt syn" på alvor. Ta kontakt med din Key Account Manager for mer informasjon. ENOP- UKE I JUNI Vi samler alle våre kurs til en uke og tilbyr dere et komplett kurstilbud med mulighet til å delta på ett eller flere kurs i løpet av noen få effektive dager: ENOP KURS JUNI ENOP 1 - Grunnleggende Optikk ENOP 1/7 - Grunnleggende Optikk/Optoteknikk 18. ENOP 2 - Salg og produktkurs 17. ENOP 3 - Progressive Management ENOP 6 - Godt syn på arbeidsplassen 17. Husk ENOP 3 og ENOP 6 gir deg hhv 7 og 4 etterutdanningspoeng. Meld dere på til Mona på tlf , Linda eller send til: mona.johnsen@essilor.no evnt. linda.nilsen@essilor.no eller meld dere på direkte på juni World Congress on Optometric Globalization Orlando, Florida, juni 107th Annual AOA Congress Orlando, Florida, Essilor Norge AS, Kongensgt. 2, 3601 Kongsberg, Tlf ,

6 NAKKESLENGSKADER DEL 1 Affeksjon av det visuelle system ved nakkeslengskader Nakkesleng kan gi opphav til et bredt spekter av kliniske manifestasjoner, inklusive endringer i visuelle funksjoner som akkommodasjon og okulær motorikk. De nevnte symptomer er eksempler på at funksjonsnedsettelse kan oppstå i det autonome så vel som det somatiske nervesystem, og illustrerer hvordan det nevrologiske mangfold i det visuelle system kan synliggjøre affiserte strukturer eller områder. I den kliniske utredningen av nakkeslengpasienter, hvor de objektive funnene kan være få, vil evaluering av visuelle funksjoner følgelig ha stor diagnostisk verdi. Denne artikkelen beskriver noen av de synsrelaterte problemer som kan oppstå i etterkant av en nakkesleng og deres plausible årsaksmekanismer. Jan Richard Bruenech (PhD) og Inga-Britt Kjellevold Haugen (MPhil) Biologisk forskningslaboratorium Institutt for optometri og synsvitenskap, Høgskolen i Buskerud INTRODUKSJON Nakkesleng, piskesnert og whiplash er synonymer som gir assosiasjoner om hvilke bevegelser og påkjenninger nakken utsettes for når denne skademekanismen inntreffer. Ordet nakkesleng beskriver imidlertid bare mekanismen og ikke selve lidelsen. Den anbefalte betegnelsen fra den norske legeforeningen nakkeskade med whiplashmekanisme er derfor mer informativ, om enn noe tungvinn (Den norske lægeforening, 1994). Det mest klassiske hendelsesforløp for slik skade er trafikkuhell med påkjørsel bakfra og kjennetegnes ved en kraftig og kortvarig bakover-rettet bevegelse av hode og nakke, som regel etterfulgt av en fremover-rettet bevegelse av de samme strukturer (Fig.1). Nakkens fleksibilitet gjør at hodet ikke nødvendigvis beveger seg med samme hastighet som resten av legemet idet den brå akselerasjons-/deselerasjons-mekanismen inntreffer. Forskjell i relativ hastighet mellom hode og kropp kan føre til at leddene i nakkevirvlene overstrekkes og/eller overkrummes (hyperekstensjon og hyperfleksjon). I tillegg oppstår også en oppadrettet bevegelse av overkroppen som deformerer virvelsøylens naturlige krumning i halsen ytterligere (Cusick et al., 2001). Summen av disse raske bevegelsene overfører kraft til nakken som igjen kan skade halsryggradens ligamenter, muskler og nevrale strukturer, sentrale så vel som perifere. Faktorer som hodestilling, kroppsholdning, fart og kraftpåvirkning i sammenstøtet, er eksempler på variable parametere som kan påvirke skadeomfanget (Winkelstein et al., 2000). Selv om majoriteten av disse skadene oppstår i forbindelse med trafikkulykker, er forekomsten av yrkesulykker og fritidsaktiviteter med tilsvarende skademekanisme også stor og økende (Versteegen, 1998). Det foreligger ingen entydig statistikk over antall tilfeller av nakkeslenginduserte skader i Norge. Ifølge Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) utsettes ca 2000 personer for nakkesleng ved trafikkuhell hvert år, hvorav 2-3% får akutte symptomer som inntrer i løpet av de 3-4 første dagene etter ulykken. I 10% av disse tilfellene vil symptomene vedvare og ikke være vesentlig redusert selv etter 6 måneder (Rø et al., 2000). Symptomene defineres da følgelig som kroniske. Bilorganisasjonene og forsikringsbransjen, på sin side, viser til høyere tall. De refererer til ca nye tilfeller av skadede med akutte symptomer pr. år, hvorav mer enn 8000 blir kronisk lidende (If skadestatistikk, 1997). Tiltross for divergerende tallmateriale og en antatt underrapportering (OECD rapport, 1994), er det imidlertid en tilsynelatende enighet om at nakkeslengskader representerer et betydelig økende samfunnsproblem. Majoriteten av de symptomer som rapporteres etter nakkesleng er ulike former av smerte, fortrinnsvis i hode og nakke (Borchgrevink et al., 1998). Videre lider en rekke pasienter også av balanseforstyrrelser, svikt i kognitive funksjoner (Schmand et al., 1998), angst og depresjon (Barrett et al., 1995). De psykiske så vel som de somatiske plagene kan gi store sosiale konsekvenser, nedsatt livskvalitet og redusert generell allmenntilstand (Albertsen Malt og Sundet, 2002). Blant de hyppigst rapporterte okulære manifestasjoner finner vi endringer i akkommodasjon og redusert vergensevne (Burke et al., 1992), nedsatt okulomotorisk koordinering (Tjell og Rosendahl, 1998), Horners syndrom (Duke-Elder and McFaul, 1972) og, i mer graverende tilfeller, internukleær oftalmoplegi (Jammes, 1989). Endringer i pupillediameter er også blitt rapportert uten tilknytning til de to sistnevnte tilstander (Duke- Elder and McFaul, 1972). Sett i lys av synsfunksjonens komplekse organisering 6 Optikeren 01 /04

7 Godt syn lett og enkelt med høytbrytende plastglass Velg blant et innholdsrikt utvalg i 1.67 plastglass. Leveres i enstyrke, og progressive med normal og kort sone. For ekstremt tynne glass velg Cosmolit Se godt ut med tynne og fine glass.

8 NAKKESLENGSKADER DEL 1 1 Figuren illustrerer hendelsesforløpet ved en nakkesleng hvor nakken utsettes for en kortvarig bakover-rettet bevegelse (hyperekstensjon), etterfulgt av en fremover-rettet bevegelse (hyperfleksjon). er det ikke unaturlig at de nevnte okulære manifestasjoner kan oppstå. Visuelle funksjoner som eksempelvis irisdynamikk og akkommodasjon er underlagt det autonome nervesystem og styres av korresponderende glatt muskulatur. Aksonene som formidler motoriske signaler til disse muskelgruppene har små diametre og lange forløp med tilknytning til strukturer i både hjernestammen og øvre del av ryggmargen. En slik sart og sårbar oppbygning gjør at det ikke er urimelig å anta at det kan oppstå en autonom funksjonssvikt, dersom den ytre fysiske påvirkning er tilstrekkelig stor. Slike antagelser ble introdusert tidlig (Fite, 1969) og omtales som plausible årsaksmekanismer også i nyere medisinsk litteratur (Albertsen Malt og Sundet, 2002). På samme vis kan også deler av det somatiske nervesystem være utsatt for påvirkning. En vital del av det okulomotoriske system, den parapontine retikulære formasjon (PPRF), er lokalisert i retikulærsubstansen. Dette premotoriske senteret er knyttet til sentrale nervebaner som frakter informasjon gjennom hjernestammen. Mediale longitudinale fasciculus (MLF) er et klassisk eksempel på en slik bane hvor informasjon fra vestibularsystemet fraktes opp til de okulorotatoriske hjernenervekjernene. Nakkesleng, som representerer en ufysiologisk bevegelse av områder som er relativt nært knyttet til hjernestammen, vil derved trolig kunne medføre svikt i denne informasjonsflyten og påvirke posturale funksjoner så vel som okulomotorisk status. Studier som har påvist redusert postural kontroll hos nakkeslengpasienter er med på å underbygge dette synet (Fischer et al., 1995; Gimse et al., 1997; Kortschot og Oostervold, 1994; Mallison og Longride, 1998). De eksakte patofysiologiske mekanismer bak de ulike kliniske manifestasjonene er imidlertid uklare, da det i majoriteten av tilfellene ikke kan påvises noen klar sammenheng mellom rapporterte symptomer og grad av skadet vev. Dette reflekteres i anerkjente klassifiseringssystemer av nakkeslengskader, eksempelvis Whiplash Associated Disorders (WAD) som er delt inn i 5 kategorier ut ifra subjektive og objektive funn (Quebec Task Force, 1995). Pasienter uten nakkeplager eller objektive tegn klassifiseres som grad 0. Nakkesmerter, stivhet eller ømhet i muskulatur uten objektive funn, blir kategorisert som skadegrad 1 (WAD I). Tilfeller med økte plager fra nakke, muskler og skjelettapparatet omtales som grad 2 (WAD II). Disse pasientene kan oppleve innskrenket bevegelighet og palpasjonsømme punkter. Pasienter med nakkeplager og nevrologiske tegn som svekkede reflekser, svekket kraft og/eller sensibilitetsutfall blir gradert til 3 (WAD III). I tilfeller med nakkeplager og klare objektive funn som brudd og/eller dislokasjoner, blir skaden kategorisert til grad 4 (WAD IV). I de to sistnevnte kategoriene foreligger det en klar histopatologi med dertil etablerte behandlingsrutiner. Begrepet nakkeslengskade brukes følgelig hovedsakelig om WAD gruppe I og II (Rø et al., 2000). At en vevskade ikke kan påvises med konvensjonelle diagnostiske metoder utelukker dog nødvendigvis ikke dennes tilstedeværelse. Sett i lys av det brede spekter subjektive plager som omtales i klasse I og II, er det er naturlig å anta at nakkesleng er en multifaktoriell problemstilling med en rekke variable parametere som ennå ikke er kartlagt. Denne artikkelen fokuserer på hvorledes sammenhengen mellom struktur og funksjon kan benyttes som et diagnostisk verktøy i evalueringen av visuelle funksjoner. Med dette som basis drøftes noen av de synsrelaterte problemer som kan oppstå i etterkant av nakkesleng og deres plausible årsaksmekanismer. De subjektive betraktninger som fremkommer i artikkelen er basert på forfatternes tidligere og pågående studier innen biologisk og klinisk forskning. Histologiske analyser er blitt utført på vev fra trafikkofre og kontrollgrupper. Likeledes har evaluering av visuelle funksjoner blitt utført på en rekke nakkeslengpasienter. Metodevalg og resultater fra de respektive studier vil bli publisert når de ulike prosjektene avsluttes. 8 Optikeren 01 /04

9 Se godt ut lett og enkelt med Til-Lite innfatninger Med Ti-Lite tilbyr du dine kunder en unik design med stor brukerkomfort. Ti-Lite: Veier kun 2,5 gram Ingen borrehull Ingen skruer Fleksibel og stabil titanbrille, som egner seg godt for nikkel-allergikere

10 NAKKESLENGSKADER DEL 1 2 STRUKTURELLE BETRAKTNINGER Endringer i akkommodasjon og miosis Majoriteten av parasympatisk innervasjon av øyet kommer fra Edinger-Westphal kjernen som ligger i tett forbindelse med kjernen til III hjernenerve i mesencephalon. Aksonene følger n. oculomotorius frem til orbita, hvor de grener av og ender i ganglion ciliare. Postganglionære aksoner løper derifra mot øyets fremre pol og innerverer glatt muskulatur i ciliærlegemet og iris. Frigjøring av transmittersubstans fra nerveterminalene fører til henholdsvis akkommodasjon og redusert pupillediameter (miosis). Edinger-Westphal kjernen og det meste av aksonenes forløp ligger intrakranialt og skulle således kunne antas å være godt beskyttet mot traume og ytre fysisk påvirkning. Videre har de preganglionære aksonene liten diameter og ligger godt beskyttet blant de øvrige store motoriske fibrene i III hjernenerve. De har ingen utpreget somatotopisk lokalisering og ligger tilsynelatende tilfeldig spredt i et transversalt snitt av nerven (Fig.2), hvilket skulle redusere sjansen for et stort skadeomfang ytterligere. Fokuseringsproblemer og tap av dybdeskarphet rapporteres imidlertid repetativt i forbindelse med nakkeslengskader og indikerer at parasympatiske funksjonstap kan oppstå (Burke et al., 1992). Litteraturen gir ikke svar på hvilken del av denne banen som påvirkes. Strukturelt sett, vil et isolert parasympatisk funksjonstap uten affeksjon av det øvrige okulomotoriske system imidlertid lettest kunne oppstå i et område hvor de to banene er atskilt. Dette fore- Mikrografiet viser myeliniserte (gul pil) og umyeliniserte aksoner (rød pil) i III hjernenerve. kommer kun i den orbitale delen av oculomotorius, hvor de parasympatiske fibrene forlater III hjernenerve og løper frem mot øyets bakre pol. Dersom forskyvninger av orbitale strukturer oppstår som følge av brå ytre fysisk påvirkning, vil denne delen av banen være spesielt utsatt. De parasympatiske aksonene ligger i en konisk masse av orbitalfett med ekstraokulære muskler som ytre ramme. Relativ forskjell i bevegelse av orbitale strukturer kan fremkomme på grunnlag av ulik forankring i forhold til orbitalvegg og bindevev. Aksoner og tilstøtende ganglier kan bli affisert, med transient reduksjon av aksonal transport eller aksonale brudd som resultat. Endringer i akkommodasjon kan imidlertid også forekomme selv med intakte autonome funksjoner. Edinger-Westphal kjernen fungerer ikke på selvstendig basis, men er sterkt knyttet til aktiviteten til motoriske nevroner i III hjernenerve kjerne, primært de som innerverer mediale rectus. Det nevrologiske samspill mellom glatt (iris sphincter) og somatisk muskulatur (mediale rectus i høyre og venstre øye) gjør det mulig for sentralnervesystemet å koordinere akkommodasjon og konvergens. Dette gjenspeiles i kliniske målinger hvor akkommodasjonen varierer ved induserte vergensendringer. Denne korrelasjonen tilsier derfor at akkommodative problemer også kan oppstå som følge av funksjonsnedsettelse i somatisk innervasjon. Grafisk analyse, AC/A gradient, eller annen form for evaluering av akkommodasjon og vergens, representerer derfor verdifulle diagnostiske tester som kan bidra til å differensiere mellom funksjonsnedsettelse av somatiske og autonome systemer. Redusert irisdynamikk Enhver forskyvning i det antagonistiske forhold mellom sympatisk og parasympatisk innervasjon kan gi opphav til svingninger i irisdynamikk og pupillereflekser. Den sympatiske banen, hvor de lange postganglionære fibere løper langs nakkens bevegelige elementer, fremstår som den mest sårbare av de autonome banene, sett ut ifra et biomekanisk synspunkt. Redusert pupillediameter kan imidlertid også oppstå på grunnlag av parasympatisk overaksjon. Det er følgelig nødvendig å kunne differensiere mellom de to for å avdekke den bakenforliggende årsak. Øyet mottar sin sympatiske innervasjon fra nevroner i diencephalon. Aksonene descenderer til lateralhornene i thorakale og lumbale ryggmargssegment, og danner synaptiske forbindelser med preganglionære nevroner som ender i ganglion cervicale. Postganglionære aksoner danner fletninger rundt carotis-arterien og følger denne opp til orbita. Her innerverer disse ulike okulære strukturer, inkludert iris dilatator. (Figur 3) Dersom pasienten mangler evne til dillatasjon av iris, er det naturlig å evaluere de øvrige strukturer som 10 Optikeren 01 /04

11 Lett og enkelt selg høykvalitet med Rodenstock Høytbrytende, ekstra tynne plastglass med de letteste titan-innfatninger fra Rodenstock. Gir mer komfort for dine kunder og mer salg for deg. Den lette og enkle veien til mer informasjon: Telefon

12 NAKKESLENGSKADER DEL Figuren viser organiseringen av autonom sympatisk innervasjon av glatt muskulatur i øyet. mottar innervasjon fra samme sympatiske kilde for å utelukke en parasympatisk årsakssammenheng. Den palpebrale apperture influeres av glatt muskulatur som trekker øyelokkene fra hverandre. Dersom disse muskelcellene i øvre og nedre øyelokk, ofte omtalt som Müllers muskel, mister sin sympatiske innervasjonen, vil dette manifestere seg i form av en særpreget ptosis hvor begge øyelokk er involvert. Øvre øyelokk vil henge noe ned, mens nedre øyelokk vil bevege seg svakt oppover. En autonomt betinget ptosis står således i stor kontrast til en mer klassisk og markert ptosis, hvor tap av innervasjon til levator palpebrae kun affiserer øvre øyelokk. Sympatisk innervasjon styrer også vaso-konstriksjonen i conjunctivale og limbale karnett. Frigjøring av noradrenalin fra postganglionære endeterminaler stimulerer arterieveggens glatte muskulatur. Redusert innervasjon vil øke den interendoteliale avstand i arterieveggens innerste lag. Hos enkelte pasienter manifesterer dette seg ved en lett inflammatorisk prosess og noe rødt øye. Den autonome innervasjonen forsyner imidlertid ikke bare orbitalt vev, men også strukturer i ansiktet. Frem til carotisdelingen inneholder den sympatiske nervefletningen aksoner til begge områder. Nervefletningen til ansiktet følger så den eksterne arteriegrenen, mens den orbitale innervasjonen løper langs den interne. Denne nevroanatomiske organiseringen gjør det enklere å differensiere mellom brudd på høyere og lavere nivåer av postganglionære sympatiske fibere. Hos en pasient med eksempelvis Horners syndrom med intakt vasomotorisk funksjon i ansiktsarterier og sekretoriske kjertler, kan ikke fletningen rundt carotis externa være involvert. Skaden må følgelig ligge over delingspunktet av carotis og langs carotis interna (Figur 4). Evaluering av sympatiske funksjoner i øye og ansikt bør følgelig inngå som en naturlig del av den kliniske utredning av nakkeslengpasienter. Figuren viser carotis-arteriens forløp i relasjon til halsvirvler og kranium. Pilen markerer arteriens forgreningspunkt, hvorfra carotis interna og externa i hovedsak fortsetter på henholdsvis innsiden og utsiden av kraniet. Nedsatt okulomotorisk koordinering De ekstraokulære musklene representerer effektor-organet i det okulomotoriske system. I tillegg til musklene består systemet av tre hjernenerver med respektive kjerner, som er plassert i ulike segmenter av hjernestammen. Kjernene mottar informasjon fra supranukleære strukturer i hjernestammen, cerebellum og ulike kortikale områder. Blant disse finner vi vestibularsystemet, superior colliculus, samt frontale og occipitale områder av cortex. De supranukleære strukturene sender sine aksoner til hjernenervekjernene via internukleære baner som MLF eller premotoriske strukturer som PPRF. Sistnevnte struktur står også sentralt i kontrollen av øvrig somatisk muskulatur. Summen av stimulerende og inhibiterende signaler, som kjernene til de rotatoriske hjernenervene mottar, dikterer kontraksjonen av de ekstraokulære musklene. (Figur 5) De frontale øyefelt (FEF) utgjør de første ledd i den nevrologiske sekvensrekken ved viljestyrte horisontale øyebevegelser. Banene fra FEF krysser hverandre og forløper til kontralaterale PPRF og superior colliculus. En skade i det høyre motoriske øyefelt eller venstre side av PPRF gir følgelig opphav til redusert evne til å bevege øyeparet mot venstre, mens en tilsvarende skade i venstre FEF eller høyre PPRF vil redusere øyebevegelser mot høyre. Supranukleære skader som dette gir dog ikke opphav til inkomitans og binokularitet opprettholdes selv om evnen til bestemte blikkretninger uteblir. Atrofi av de ekstraokulære musklene vil heller 12 Optikeren 01 /04

13 NAKKESLENGSKADER DEL 1 5 Figuren viser organiseringen av det okulomotoriske system. ikke forekomme da disse fortsatt mottar innervasjon fra sine respektive hjernenerver. Dersom de internukleær banene affiseres vil den innbyrdes koordineringen mellom øyeparet opphøre og inkomitans oppstå. Dette gjør seg spesielt gjeldende for horisontale øyebevegelser da samspillet mellom ipsilaterale temporale rectus og kontralaterale mediale rectus er avhengig av slik internukleær koordinering. Nevroner i VI hjernenerve innerverer temporale rectus med påfølgende abduksjon av øyet. Adduksjon av det andre øyet skjer ved at aksoner fra samme kjerne går til III hjernenerve kjerne på kontralaterale side. Kjernene til nervus abducens har altså en populasjon av motoriske nevroner som innerverer et synergistisk muskelpar. Skader av nevroner i VI hjernenervekjerne vil derfor kunne påvirke begge øyne ved viljestyrte horisontale øyebevegelser. Over tid vil dette medføre atrofi av temporale rectus, mens kontralaterale mediale rectus, som har sin innervasjon inntakt, kun mister sin evne til synergistisk funksjon. Aksonene som forbinder kjernene til VI og III hjernenerve løper, sammen med øvrige fibere i MLF, opp gjennom hele pons. Funksjonstap eller skade av MLF vil derfor også kunne ha konsekvenser for horisontale øyebevegelser, i mer graverende tilfeller føre til internukleær oftalmoplegi. Andre subjektive plager kan imidlertid også oppstå ved affeksjon av MLF, da en vesentlig del av nervefibrene som løper i denne banen kommer fra vestibularsystemet. Buegangene i dette systemet formidler informasjon om kroppsbevegelser til de ekstraokulære musklene, slik at kompenserende okulære rotasjoner kan utføres (Fig. 6). Reduksjon av informasjonsflyten i MLF vil, som følge av utilstrekkelige okulære rotasjoner, kunne resultere i redusert orienteringsevne og svimmelhet. Nakkeslengpasienter burde følgelig testes med tanke på balanseferdigheter, hånd-øye koordinasjon samt kompenserende øyerotasjoner med eksempelvis Bielschowskys head tilt test og motilitet tester. Noen nakkeslengpasienter viser inkomitante okulomotoriske anomalier hvor den plausible skadeårsaken er subnukleær, eksempelvis unilaterale eller bilaterale pareser av IV hjernenerve (Fite, 1969). Sistnevnte nerver springer ut på baksiden av hjernestammen, krysser hverandre og løper frem mot kontralaterale orbita. Det er nærliggende å anta at bilaterale superior oblique pareser fremkommer ved at det utøves press på nervebanenes krysningspunkt. Dette kan forårsakes av flere faktorer, men forhøyet intrakranialt trykk eller forskyvning av tilstøtende strukturer, eksempelvis cerebellum, er blant de mest plausible årsakene. Avklemmes aksonene etter krysningspunktet, vil det fra et biomekanisk synspunkt være mer naturlig å forvente en unilateral parese. Det lange intrakraniale forløp til n. abducens gjør at også denne nerven er sårbar. Nerven er spesielt utsatt for avklemming der hvor den løper over petrosusbenet og har en nær forbindelse med benets ligamenter. Den nære kontakten kommer til uttrykk i patologiske tilstander som eksempelvis Gradenigos syndrom, hvor mellomøreinfeksjon overføres til hjernenerven via petrosusbenet. Tredje hjernenerve har også tilsvarende utsatte punkt, Optikeren 01 / 04 13

14 NAKKESLENGSKADER DEL 1 6 Figuren viser hvorledes impulser fra buegangene kan gi opphav til kompenserende rotasjoner av øyet via III, IV og VI hjernenerve ett av dem der hvor den passerer mellom grenene til a. basilaris (Fig. 7). En avklemming av n. oculomotorius på dette sted vil kunne affisere flere av de ekstraokulære musklene, med potensiell svikt også i parasympatisk innervasjon. Skades nerven langs dens intrakraniale forløp, vil funksjonsnedsettelsen således få et større omfang enn om dens ulike orbitale grener affiseres. Den nevromuskulære overgangen mellom motoriske aksoner og de ekstraokulære musklene utgjør siste ledd i den nevrologiske sekvensrekken ved viljestyrte øyebevegelser. Funksjonsnedsettelse på dette subnukleære nivået vil som oftest resultere i inkomitante problemstillinger som kan gi et bredt spekter av kliniske manifestasjoner. Studier har vist at evnen til å utføre følgebevegelser og sakkadebevegelser er nedsatt hos en signifikant andel nakkeslengpasienter (Gimse et al., 1996). Slike øyebevegelser styres av ulike nevromuskulære systemer som fraviker konvensjonell somatisk organisering både i struktur og funksjon. Muskelfibrene som anses å bidra til følgebevegelser, Felderstruktur-fibrene, innerveres av små myeliniserte og umyeliniserte aksoner som ender i flere velavgrensede nerveterminaler langs hele fiberens lengderetning. Muskelfibrene som er ansvarlig for sakkade bevegelser, Fibrillestruktur-fibrene, er i flertall og har i motsetning til Felderstruktur-fibrene evne til å danne aksjonspotensialer. Disse okulære fibertypene, som pga ulik oppbygning har klare forskjeller i fysiologiske egenskaper, sitter igjen i kontakt med ulike typer proprioceptive reseptorer (Bruenech og Ruskell, 2000). Reseptorene formidler sensorisk informasjonen til sentralnervesystemet, som videre danner grunnlaget for motorisk muskelkoordinering. Morfologiske endringer av disse strekk- og belastningsregistrerende strukturene, eksempelvis som følge av nakkesleng, antas å kunne påvirke flyten av informasjon og derved være en plausibel årsak til nakkeslenginduserte samsynsproblemer på subnukleært nivå. Frem til i dag har litteraturen viet denne spesielle okulære organiseringen begrenset oppmerksomhet i forbindelse med pasientens subjektive plager. Histologiske studier har avdekket at ekstraokulære muskler har et mangfold av sensoriske mekanoreseptorer, og at flere av disse fraviker den konvensjonelle somatiske reseptoroppbygning. I studier hvor vev fra trafikkofre er undersøkt, har man antatt at det er en korrelasjon mellom reseptorenes ukonvensjonelle organisering og den fysiske påvirkningen fra ulykken (Blumer et al., 1999). Andre studier har imidlertid vist at disse reseptorenes særegne organisering er til stede hos alle individer, uavhengig av nakkesleng (Bruenech og Ruskell, 2001). Det okulær proprioceptive system skiller seg følgelig klart fra det somatiske feedback system. En videre belysning av den bakenforliggende årsaksmekanisme og affeksjon av reseptorer ved nakkesleng er derfor av vitenskaplig interesse, da sensoriske signaler fra de ekstraokulære musklene ikke bare inngår i visuelle funksjoner, men også antas å ha implikasjoner for bl.a. posturalsystemet, slik reseptorene i nakkemuskulatur (Gimse et al., 1996) angivelig har. Det er derfor naturlig å tro at den okulære nevromuskulære organiseringen vil stå mer sentralt i litteraturen i tiden som kommer. 7 Figuren viser deler av sentralnervesystemets blod og nerveforsyning. III hjernenerve passerer mellom a. cerebri posterior og a. cerebelli superior, to grener av a. basilaris (uthevet figur). Andre del av artikkelen, i Optikeren nr , vil fokusere på flere visuelle problemstillinger knyttet til nakkesleng, herunder endringer i tåreproduksjon, smerte og sensitivitetsendringer, endringer i det visuelle sensoriske system og potensielle skade mekanismer. Artikkelen avsluttes med sammendrag og referansehenvisninger. 14 Optikeren 01 /04

15 Behagelige linser fra morgen til kveld! KOMFORT FRA MORGEN TIL KVELD, bare OPTI-FREE EXPRESS * inneholder TETRONIC 1304**, en eksklusiv ingrediens som holder på fuktigheten i linsen og derfor gir bedre komfort og enda lengre bæretid. * Multi-Purpose Disinfecting Solution Alcon Norge AS ** TETRONIC 1304 er et registrert NO-1300 Sandvika varemerke som tilhører BASF Corp. Wetter. Fresher. Longer.

16 PROFIL Dr. philos Gunnar Horgen Det er en lykkelig, men litt sliten, Gunnar Horgen Optikeren møter noen dager etter doktordisputasen på Aker Universitetssykehus. Det er utrolig godt å være ferdig, sier han og forteller at svært mye av tiden hans det siste halve året har gått til å forberede disputasen. Jeg var forferdelig nervøs, sier han, noe vi ikke merket noe til. Hvordan føler du deg nå? spør vi. Har du straks nye prosjekter på gang eller skal du ta en pause? - Først og fremst må jeg få igjen pusten! Og så skal jeg ha mer tid sammen med familien doktorgraden har helt klart gått ut over den. Men når det er sagt, har jeg selvsagt planer for videre forskning. Jeg er engasjert i to nye forskningsprosjekter og disse vil få prioritet i tiden framover. Er det stadig nye innfallsvinkler til det samme temaet - arbeidsplass og syn? - Ja, dette har jeg tenkt å fortsette med til jeg blir pensjonist, ler Gunnar Horgen, men mener det på ramme alvor. Det skjer jo stadig noe nytt, nye produkter, ny utforming av arbeidsplasser og stadig nye utfordringer. Dataskjermene er riktignok blitt bedre, sier han, - men bruk av bærbare PC-er byr på utfordringer fordi skjermen sitter fast på tastaturet og derved skaper problemer for arbeidstakeren. Dette kan føre til belastningsskader hvis den brukes mye. En lykkelig, men litt sliten, Gunnar Horgen Jeg hører også om ungdommer som både ligger og henger foran PC-en. - Ja, men så har de ofte også allerede i svært ung alder belastningsskader som tidligere bare mye eldre personer har hatt, så her har vi en utfordring. Men for å komme tilbake til din doktorgrad. Har dette vært noe som du har hatt som et mål helt siden du kom inn i optikeryrket? - Nei, det var nok svært fjernt fra mine tanker i 1965, da jeg begynte i lære i optikerfaget. Hvorfor valgte du optikk den gangen? - Far var opptatt av at vi sønnene skulle få en god utdanning. Broren min utdannet seg til urmaker, men min interesse gikk ikke i den retningen, så da far gjennom en kollega fikk kontakt med Arvid Krogh, ble det til at jeg begynte i optikerlære der. Det var rett etter at jeg var ferdig med såkalt fysisk-teknisk realskole. Her ble det lagt vekt på realfagene. Gymnas trengte man ikke den gangen for å bli optiker. - Hos Krogh i Karl Johansgt. 2 var det et ekspansivt miljø, sier Gunnar Horgen og forteller at det der nærmest ble startet en skole internt. Arild Krogh var nettopp kommet tilbake som ferdig utdannet optiker fra Berlin, og han begynte å lære opp lærlingene i farens bedrift. Det ble til og med dannet en egen gruppe: Oftalmisk-optisk studiegruppe. Det var ganske unikt. Vi fikk undervisning om kvelden, minnes Horgen. - Arild Krogh underviste i anatomi, fysiologi og optometri, mens Peter Drecker var veileder på verkstedet og underviste oss i Polatest. Hvor mange deltok på denne undervisningen? - Vi var nok en 8-10 stykker, og vi holdt i hvert fall på ett år! Det var en utrolig spennende tid! Sier Horgen. Jeg tenker at her må vel grunnlaget ha blitt lagt for Gunnar Horgens videre løpebane og interesse for stadig å lære mer, for det var ingen enkel vei han bega seg ut på i årene som kom. Lærer og student i samme klasse! - Etter at jeg hadde tatt svenneprøven i 1970 meldte jeg meg på det såkalte Mesterkurset på Kongsberg. Det var et tremåneders kurs som kom til etter initiativ fra Jacob Hultgren. Og han tente gnisten! forteller Horgen, og er fortsatt full av beundring for den læreren som har betydd aller mest for utviklingen av optometrifaget i Norge. På dette kurset ble jeg forresten kjent med Jan Erik Arnestad, som ble en god venn. Jeg delte hybel med Svein Rønning. Vi lærte utrolig mye på disse tre månedene. Etter avsluttet eksamen startet jeg i kompaniskap med Øystein Krogh optikerforretningen 16 Optikeren 01 /04

17 Monokkelen i Oslo. Der ble jeg i 2 år, det vil se helt til Jacob Hultgren ringte og spurte om jeg kunne tenke meg å komme til skolen på Kongsberg for å være lærer på laben og klinikken. Gunnar Horgen minnes at han og kona Tove vurderte frem og tilbake hvorvidt de skulle flytte til Kongsberg. Resultatet kjenner vi alle det ble Kongsberg. - Det var en slitsom tid, forteller Horgen, - jeg var lærer om dagen og tok artium om kvelden. Parallelt fulgte jeg så mange moduler som jeg kunne om dagen. Betyr dette at du både underviste og var elev på samme tid? - Jada, ler Horgen, - jeg ble undervist sammen med de samme studentene som jeg selv underviste i andre timer. Forskjellen var at jeg fulgte undervisningen som privatist, ikke som ordinær student. I 1978 tok jeg examen artium (videregående), og i 1980 hadde jeg tatt eksamen i og bestått alle 40 modulene som privatist. Under tvil betror Gunnar Horgen meg at han den gangen var så mye borte at hans lille datter Gro på 3 år ikke kjente ham igjen en natt da hun våknet og han ville ta henne opp! Nei, det var ikke bra, sier han og rister bestemt på hodet. Kontaktlinser og MSc Men du må jo ha fått en voldsom interesse for dette faget, siden du var villig til å ofre så mye? - Det har vært veldig moro, svarer han, og synes fortsatt at det er det. Gleden er drivkraften. Jeg kom jo også tidlig med i organisasjonsarbeidet, sier han og forteller at han i 1974 sammen med Anton M. Beck utarbeidet et fremtidsdokument for fagets utvikling i Norge, basert på et strukturseminar som ble holdt i Drammen. Men du sluttet ikke å utdanne deg da du var blitt ferdig optiker? - Nei, på 70-tallet var jo kontaktlinsene kommet for fullt og selvsagt måtte jeg også ta utdanning for å bli kontaktlinsetilpasser! Dette skjedde i Men så var det slutt på utdanningen for ei stund? - Ja, da var det ingen utdanning på høyere nivå før jeg i 1997 fikk være med på det første kullet som tok MSc ved samarbeidet som ble inngått mellom Pennsylvania University og Høgskolen i Buskerud. Men dette kurset medførte svært mye arbeid. Vi skjønte nok ikke hva vi gikk til da vi startet, sier Gunnar Horgen, men forsikrer at denne utdanningen har betydd utrolig mye for hans egen faglige trygghet. Med MSc fikk han godkjenning som engelsk optometrist i Lærer og forsker Du har vært lærer på optikerutdanningen siden du startet i 1974? - Ja jeg startet som faglærer, og i 1987 ble jeg høgskolelærer. Allerede i 1981 gjorde hele optikeravdelingen på skolen (den gang Kongsberg Ingeniørhøgskole) et prosjektarbeid på Kongsberg Våpenfabrikk, hvor vi så på arbeid ved dataskjermer. I kjølvannet av dette arbeidet kom jeg i kontakt med Arne Aarås ved Standard Telefon og Kabel (STK), og jeg inngikk et samarbeid med ham for å se på arbeidsplassene på STK. Dette var innledningen til et samarbeid som fortsatt varer og som har betydd utrolig mye for meg, forteller Gunnar Horgen. Uten samarbeidet med og oppmuntringen fra Aarås, ville jeg ikke hatt en doktorgrad i dag. Gunnar Horgen forteller at det første arbeidet på STK ble gjort sammen med Holger Holgersen. Vi så på arbeidsplassene men lagde også samtidig et prosjekt på dette slik at vi hadde mulighet til å sammenligne de tallene vi fant der med tallene som vi hadde funnet i KV-undersøkelsen. Prosjektrapporten skulle siden presenteres i et utenlandsk såkalt referreed tidsskrift, som setter strenge krav til form, metode og innhold før en artikkel antas. - Jeg husker denne første rapporten spesielt godt, sier Gunnar Horgen. Jeg hadde skrevet den på skrivemaskin, og avsnitt var blitt klistret og limt inn i de originalarkene som skulle brukes. Aarås var nøye med at alt skulle være korrekt og enhver korrigering betydde ny klipping og liming de siste endringene skjedde med hjelp av kona Tove natten før den måtte sendes inn! Med datamaskiner slipper vi heldigvis denne typen problemer nå! Men rapporten kom på trykk og jeg presenterte den på et stort møte i Boston i 1989 det var første gang jeg presenterte eget forskningsarbeid i utlandet. Siden har du presentert mange arbeider i utlandet, tror jeg. - Ja, jeg har vært i USA mange ganger, men selvsagt husker jeg aller best denne første gangen i Boston. Det var Kjell Inge Daae som visjonær avdelingsleder, som pushet på for at jeg skulle reise over. Nå skal vi ut sa han. Jeg var forferdelig nervøs, men det gikk bra. Doktorgrad Når forstod du at du hadde gjort så mye forskning at du kunne begynne å tenke på å få en doktorgrad? - Egentlig skjønte jeg det aldri, sier Gunnar Horgen og ler. Men, fortsetter han, - jeg fikk etter hvert mange oppfordringer fra Arne Aarås om at jeg burde samle og gi ut forskningsresultatene mine. Disse oppfordringene ble fulgt opp av Kjell Inge Daae og Dick Bruenech. Likevel er det nok ikke lenger siden enn ca 2 år at jeg begynte å tenke alvorlig på dette. Avhandlingen ble levert inn i juni i 2003, og som du vet fikk jeg disputere nå i januar. I tillegg til å ha gjennomført 7 store forskningsarbeider og å ha tatt en masterutdanning i løpet av de siste 15 årene har du også vært engasjert i andre ting. - Ja, blant annet har jeg jo vært mye engasjert i Synsnettverk Buskerud, som Optikeren har skrevet en del om, i tillegg til at jeg har deltatt i flere komiteer og Optikeren 01 / 04 17

18 15 0 years of perfecting vision and enhancing life. All made possible by you. In 1853 John Jacob Bausch and Henry Lomb started a business with one purpose: to improve the way people see. While many things have changed in the past 150 years, that vision has remained the centerpiece of everything we do at Bausch & Lomb. To all the pioneers of the past, engineers of the present, and innovators of the future the researchers, practitioners, partners, and employees around the world who have made this possible we offer our sincere thanks as we look forward to tomorrow. We owe it all to you. Bausch & Lomb World Headquarters photo credit: Jeff Goldberg/Esto Bausch & Lomb Incorporated. / denotes trademark of Bausch & Lomb Incorporated or its affiliates.

19 PROFIL utvalg i regi av Norges Optikerforbund. Og så var jeg naturligvis generalsekretær i NOF et par års tid, sier Gunnar Horgen beskjedent. I tillegg ser vi i hans CV at han har holdt 38 foredrag i inn- og utland, har bidratt med et kapittel i en internasjonal bok om arbeidsplassoptometri og har publisert 25 store artikler fra eget forskningsarbeid. Sist men ikke minst vil vi få minne om at han i 1989 fikk NOFs høyeste utmerkelse, gullnåla, og at han har fått Nofus-prisen to ganger. Så skulle en da tro at denne mannen bare har jobbet og jobbet et helt liv, at han aldri har hatt fritid og at det ikke har vært tid til noe utenom optikerfaget, men det stemmer ikke! - Neida, jeg har da også hatt fritid, ler han, - selv om det i perioder har vært lite! Jeg har både hytte og båt på Larkollen, et sted som etter hvert har blitt svært så kjent for sitt campingliv. Her trives hele familien! Både Tove og jeg er glad i friluftsliv og er glade i å være ute på tur. Og når jeg nå først er inne på familien vil jeg gjerne si at det har betydd utrolig mye at både Tove og mine barn har stilt opp for meg gjennom alle disse årene. Uten denne støtten ville det vært helt umulig å holde på slik som jeg har gjort. Elg og spaltelampe Tone Garaas har jo vært din kollega og hun fortalte meg at du også går på jakt. - Tidligere var jeg ofte med svigerfar på elgjakt, forteller Horgen. Svigerfar var forstmester i Hurdal og hadde ansvaret for jakt og ressursbruk. Nå går jeg ikke på jakt lenger. Tone fortalte meg at du i den tida studerte elgens tenner for å se hvor gammel den var? Gunnar Horgen ler hjertelig. - Jo da, det stemmer nok det. Svigerfar måtte sende tenner fra elger som var skutt til Trondheim for at de skulle analyseres med hensikt å finne ut hvor gamle elgene var. Dette kan man gjøre ved å telle en slags årringer i tennene til elgene. Jeg hadde moro av å forsøke å finne ut av det selv, så jeg kuttet ei tann på tvers med diamantskive, polerte flatene og brukte spaltelampemikroskopet til å telle ringer. Faktisk talt greide jeg stort sett å finne ut hvor gamle elgene var det differerte bare med 1 år av og til. Når vi sendte tenner til Trondheim skrev vi hvor gamle vi trodde at dyrene kunne være, og de ble mektig imponert da det nesten alltid stemte! De forstod ikke hvordan vi kunne vite dette. Lurdalstrimmen er også et begrep for dere på optikeravdelingen på skolen der har du også vært aktiv. - Jo da, jeg har på en måte vært med i festkomiteen der da, humrer Horgen og forteller meg episoder fra lærernes avslutningsfester i Lurdalen, som ikke egner seg på trykk i Optikeren, men som fortelles i mangt et lystig lag. Av historiene kommer det tydelig frem at vår ferske dr philos slett ikke er noe hengehode! Vi trenger en etisk oppbygging Hva blir de største utfordringene for faget i tiden som kommer? - Jeg er engstelig for utviklingen, svarer Gunnar Horgen. Jeg tror vi trenger en etisk oppbygging jeg er skremt av økt kommersialisering. Balansen mellom helsepersonell og salgsfunksjonen krever stor etisk bevissthet, og jeg tror det må bygges opp et klarere skille mellom børs og katedral. Gunnar Horgen presenterer sitt arbeid i forbindelse med disputasen. Ser du for deg et skille tvers gjennom faget slik som vi ser det i England? - Nei, den engelske modellen er etter min mening ikke god. Optometrien må omfatte alt og vi må ikke miste kompetansen på produktet, men det må gjøres et skille mellom synsundersøkelsen og brilleseddelen på den ene siden og brillesalget på den andre siden, avslutter en nybakt dr philos Gunnar Horgen, som egentlig ikke kan forstå at hele bransjen gleder seg med ham når han nå har fått denne ettertraktede tittelen. Jeg er jo ikke den eneste, sier han. Men vi som vet hva det har kostet av slit for ham å komme så langt, ser det annerledes. - Men mest av alt har det har jo vært utrolig moro da, sier Gunnar Horgen. Tekst og foto: Inger Optikeren 01 / 04 19

20 Lille Miriam er 9 måneder. Født blind med dobbeltsidig grå stær. Hun ble operert på begge øyne og fikk intraokuære linser og en måned etter kunne hun se. 2- Seksen år gl. gutt fra Iramba-stammen med blindt og deformert venstre øye. Gutten hadde nevrofibromatose og ble operert slik at han nå kan bruke en protese og slippe å være sosialt utstøtt. 3- Pasient med selvreparerte briller 4- Åtte år gamle Paulo som ble blind på venstre øye etter tornestikk. Hans traumatisk katarkt ble fjernet, linse implantert og han fikk synet tilbake Habari za leo Habari za leo, karibu kiti god dag, velkommen inn og sitt ned. Jeg var nødt til å lære meg litt kiswahili for å kunne fungere som øyelege for 1,3 millioner tanzanianere høsten Min kone og jeg tilbrakte 2 måneder ved det norske sykehuset i Haydom i Tanzania. Nærmeste øyelege og optiker er ca. 350 km vekke i Arusha. Et kort besøk i 2001 hadde tydeliggjort det store behovet for øyelege og optikerservice i dette store området, og i forbindelse med en overlegepermisjon grep jeg anledningen til å oppleve en helt annerledes sykehushverdag. Haydom ligger på et høydeplatå i nordvest Tanzania i Manjara-regionen. Platået ligger på kanten av den enorme Rift Valley som strekker seg fra Dødehavet i Midtøsten og sydover gjennom det afrikanske kontinent. Det er en vulkansk sone med aktive og utbrente vulkaner og varme kilder. Det mest kjente vulkankrateret er nasjonalparken Ngorogoro som ligger ca 150 km nord for Haydom. En reise til Haydom går vanligvis med fly fra Amsterdam enten via Nairobi eller Kilimanjaro International Airport til Arusha og deretter med bil i 6 8 timer på til dels svært dårlige veier. I regntiden tidlig på våren kan det ta enda lengre tid. Der finnes heldigvis en liten flystripe ved sykehuset og med småfly tar reisen fra Arusha bare ca en time. Overlege Ole Halgrim Evjen Olsen og Mama Kari har drevet dette sykehuset i en mannsalder. Sykehuset blir 50 år i januar 2005 og har i dag 400 senger. Gjennomsnittsbelegget er 95 % og i regntiden når malariaen herjer, ligger flere pasienter i samme seng eller på gulv og i korridorer. Den eneste øyelegeservice som har vært tilgjengelig er et katarakt-team som flys inn fra Kilimanjaro Christian Medical Center i Moshi 3-4 ganger pr. år. De opererer kun katarakter i to dager. All annen øyeproblematikk må sykepleier Emiliana John og Medical assistant Sedikialy Kaay prøve å stelle med. De har henholdsvis et 3 og 6 måneders kurs i øyesykdommer. Det sier seg selv at det stort sett har vært akutte infeksjoner som man har kunnet behandle. Skader, grønn stær, refraksjonsanomalier og andre ting har bare vært overfladisk behandlet. Første gang jeg besøkte sykehuset hadde jeg kun en enkel spaltelampe, et par lupebriller og en liten gammeldags brillekasse å hjelpe meg med, samt en kartong med gamle briller (uten styrkeverdier anført). I løpet av de siste årene har Haukeland sykehus og Vest Agder sentralsykehus gitt en del øyelegeutstyr slik at man nå kan gjøre mye mer. Etter å ha brukt en hel dag på å prøve å bestemme brillestyrker ved hjelp av brillekassen, kasserte jeg brillene med store sylindere og de med stor anisometropi. Et godt utvalg av solide standard 20 Optikeren 01 /04