Utvalg: Møtested: Musikkrommet i 2. etg., Gjenreisningsmuseet Dato: Tid: 11:00 14:25

Transkript

1 Formannskapet Utvalg: Møtested: Musikkrommet i 2. etg., Gjenreisningsmuseet Dato: Tid: 11:00 14:25 Møteprotokoll Faste medlemmer som møtte: Navn Snorre Sundquist Medlem AP John Wahl Medlem AP Reidar Johansen Medlem SV Jan-Erik Hansen Medlem FELLES Raymond Robertsen Medlem H Alf E. Jakobsen Ordfører AP Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Marianne Sivertsen Næss MEDL AP Rolf H. Fjellstad MEDL FRP Frank Hansen MEDL AP Varamedlemmer som møtte: Navn Jarle Edvardsen Frank Hansen AP Tor-Ivar Heggelund Marianne Sivertsen Næss AP 8 representanter (av 9) til stede Fra administrasjonen møtte: Navn Konst. rådmann Odd Edvardsen, næringssjef Trond Rismo og overingeniør Jørn Berg. Alf E. Jakobsen Ordfører Svanhild Moen formannskapssekretær

2 Saksliste Saksnr PS 102/09 Innhold Høringsuttalelse - Regional samferdselsplan for Finnmark PS 103/09 Høring: "Energistrategier for Finnmark " PS 104/09 Høring: Ressurs RIK Region Finnmark PS 105/09 PS 106/09 Diverse referatsaker Innkalling enstemmig vedtatt. Godkjenning av protokoll Sakslista/ dagsorden: Sakskartet har sakene 102/09 til og med 106/09 enstemmig vedtatt. Ordfører ga en muntlig orientering om status i forhold til Goliat og ringvirkninger. Følgende spørsmål ble stilt av Reidar Johansen (SV): - om Energi Campus nord ordfører besvarte spørsmålet. Det blir et ekstraordinært formannskapsmøte den 12. november 2009 kl. 11:00 Violia inviteres til formannskapsmøte den 12.november 2009.

3 PS 102/09 Høringsuttalelse - Regional samferdselsplan for Finnmark Rådmannens forslag til vedtak: Høringsuttalelse Hammerfest kommune har følgende innspill til Regional samferdselsplan for Finnmark : Etter at pertroleumsvirksomheten startet opp i Hammerfest i 2002 har det vært en sterk økning i trafikken og behovet for bedre offentlig infrastruktur har blitt veldig synliggjort. Petroleumsnæringen fremhever behovet for investeringer i Hammerfestregionen som akutt, særlig med hensyn til ny flyplass og oppgradering av Rv 94 fra Skaidi til Hammerfest. Hammerfestregionen står overfor flere enorme utbyggingsprosjekter i nær fremtid. Her kan nevnes Goliat, Snøhvit tog II, 420 kv linjen og vindkraftprosjektet på Kvaløya. I forbindelse med disse prosjektene etableres det også tung leverandørindustri. Som følge av den økte aktiviteten er det også en del annen infrastruktur og transporttilbud det er viktig å forbedre. Behovet for ny flyplass for Hammerfestregionen er blitt forsterket de senere årene. En økning i trafikken som følge av petroleumsvirksomheten samt stadig strengere restriksjoner på grunn av turbulensforholdene gjør at det haster med å få bygget ny flyplass. Hammerfest og Kvalsund kommunes flyplassutvalg har fått gjort flere utredninger i forhold til ny flyplass på Grøtnes. Resultatene av utredningene er positive og viser at lokaliteten er svært aktuell. Det er svært viktig at utredningene som nå er gjort følges opp med bevilgning til utbygging i forbindelse med nordområdesatsinga. Flyrutene mellom Vest- og Øst-Finnmark, og inn mot sykehusene i Hammerfest og Kirkenes, må styrkes. Det er imidlertid viktig at forbindelsen langs kysten ikke svekkes og at det sikres god forbindelse mot Tromsø, slik at Finnmark får god forbindelse videre til andre destinasjoner i Nord-Norge og landet forøvrig. Riksvei 94 fra Skaidi til Hammerfest er en flaskehals for nærings- og persontransport til Hammerfestområdet. Trafikken har økt betydelig etter Snøhvitutbyggingen og det forventes en ytterligere økning i forbindelse med de kommende petroleumsprosjektene. Trafikken lider under svingete og smale veier, dårlig vedlikehold og rasfare. Trafikksikkerheten og fremkommeligheten er derfor dårlig. I tillegg er det store støy- og støvproblemer langs riksveien i Hammerfest sentrum som følge av den store frafikken(ådt 12000). På grunn av de kommende petroleumsprosjektene er det imidlertid svært viktig å få fremskyndet utbyggingen til perioden I forbindelse med opprustingen er det også viktig å få bygd gs-vei mellom Akkarfjord og Rypefjord. Omkjøringveien som nå utredes i Hammerfest er også en del av oppgraderingen av Rv 94. Kommunedelplan for dette prosjektet vil bli ferdigstilt våren Det er viktig at videre planlegging av oppgradering av hele Rv 94 starter opp straks kommunedelplanen for omkjøringsveien er ferdgstilt. Transporttilbudet i form av buss, hurtigbåter og ferger tilfredsstiller ikke dagens krav og mulighetene for utvikling i distriktene. Det er behov for å forbedre dette tilbudet og det er viktig at følgende tiltak blir iverksatt: 1 Fergerutene til Seiland er for dårlig i forhold til behovet for nærings- og persontransport. Det må innføres flere avganger, spesielt på kveldstid og i helgene.

4 2 Bygderuta må etableres som pendlerrute med endring av rutetider og en ekstra avgang hver dag, slik at det blir mulig å bo i distriktet og arbeide i Hammerfest. Denne ruta må få en avgang på lørdag også i vinterhalvåret. Hasvikruta må også utvides med flere avganger, slik at det blir mulig å reise fra Hasvik/Øksfjord til Hammerfest med retur alle ukedagene. Kårhamn må anløpes på alle avganger. 3 Det må innføres flere avganger for bybussen i Hammerfest med avganger til Rypefjord, Fuglenes, Forsøl og Strømsnes. Spesielt gjelder dette på kveldstid. 4 Det må anskaffes en reserveferge som kan betjene fergesambandene i Finnmark når det oppstår feil på de faste fergene. 5 Dagens frakttjenester med M/S Sørøy er en minimumsløsning for godstransport til og fra øyene, og det må vurderes anskaffelse av et mer hensiktsmessig fartøy. Fylkesveiene må opprustes til et tilfredsstillende nivå og vinterdriften må forbedres. Følgende tiltak påpekes spesielt: 1 Opprusting av fergeleiene på Klokkerøya og Kjerringholmen(Fv 114) er nødvendig. Dette fremkommer av statusrapporten for fylkesveiene som ble utarbeidet i Opprustingen er også nødvendig for å kunne sette inn ferga Jøfjord som ved innkjøp var dedikert dette fergesambandet. 2 Innføring av døgnkontinuerlig brøyting av Fv 391 da den betjener boligområder med omkring 3000 mennesker. 3 Opprusting av fylkesveien fra X Rv 94/Fuglenesbukta til Hammerfest lufthavn. Denne har en ÅDT på 6700 og det er behov for å utbedre veien i forhold til kurvatur, profil, drenering og fortau. 4 Rassikring av Fv 114 mellom Eidvågeid og Hønseby. 5 Gang- og sykkelvei langs Fv 391 fra Finnmarksveien til Forsøl. Når det gjelder hurtigrutas fremtid og havneforhold vises det til egen uttalelse fra Hammerfest havnestyre. Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Raymond Robertsen fremmet på vegne av Høyre følgende forslag: 1. Hammerfest kommune ser med bekymring på flyprisutviklingen mellom Tromsø og Hammerfest. Høgskolen i Bodø har dokumentert at denne ruten øker langt mer enn konsumprisindeksen samtidig som det generelle prisnivået på flyreiser år ned. Hammerfest kommune påpeker også at den prisreduksjonen som er vedtatt på FOT ruter innad i Finnmark, ikke kommer reisende fra de minste flyplassene i Finnmark og som skal til Tromsø til gode. Årsaken til det er at Widerøe har kompensert lavere priser øst for Hammerfest med høyere priser Hammerfest Tromsø, da dette er en kommersiell rute. 2. Hammerfest kommune ser også med uro på den reduksjonen det har vært på avganger mellom Hammerfest og Tromsø. Det er et stort problem for både næringsliv og privatpersoner at det nå ikke er korrespondanse mellom kl og på hverdager. 3. mulig å reise fra Hasvik, Øksfjord.. og Havøysund til Hammerfest. Reidar Johansen fremmet på vegne av SV følgende forslag: 1. Nytt avsnitt under kulepunkt vedr. Riksveier: Kystriksveien, trasè Breivikbotn Lotre må raskest mulig inn i planarbeidet i Finnmark.

5 2. Nytt punkt under kulepunkt fylkesveiene: - I tilknytning til planarbeidet med Kystriksveien, trasè Breivikbotn Lotre, må fylkesveidelen Akkarfjord- Lotre raskest mulig inn i planarbeidet i Finnmark. Votering: Høyres forslag ble enstemmig vedtatt. SV s forslag punkt 1 ble enstemmig vedtatt. SV s forslag punkt 2 fikk 7 stemmer for og 1 stemme mot. Innstillingen m/endring - enstemmig vedtatt. Vedtak Høringsuttalelse Hammerfest kommune har følgende innspill til Regional samferdselsplan for Finnmark : Etter at petroleumsvirksomheten startet opp i Hammerfest i 2002 har det vært en sterk økning i trafikken og behovet for bedre offentlig infrastruktur har blitt veldig synliggjort. Petroleumsnæringen fremhever behovet for investeringer i Hammerfestregionen som akutt, særlig med hensyn til ny flyplass og oppgradering av Rv 94 fra Skaidi til Hammerfest. Hammerfestregionen står overfor flere enorme utbyggingsprosjekter i nær fremtid. Her kan nevnes Goliat, Snøhvit tog II, 420 kv linjen og vindkraftprosjektet på Kvaløya. I forbindelse med disse prosjektene etableres det også tung leverandørindustri. Som følge av den økte aktiviteten er det også en del annen infrastruktur og transporttilbud det er viktig å forbedre. Behovet for ny flyplass for Hammerfestregionen er blitt forsterket de senere årene. En økning i trafikken som følge av petroleumsvirksomheten, samt stadig strengere restriksjoner på grunn av turbulensforholdene, gjør at det haster med å få bygget ny flyplass. Hammerfest og Kvalsund kommunes flyplassutvalg har fått gjort flere utredninger i forhold til ny flyplass på Grøtnes. Resultatene av utredningene er positive og viser at lokaliteten er svært aktuell. Det er svært viktig at utredningene som nå er gjort følges opp med bevilgning til utbygging i forbindelse med nordområdesatsinga. Flyrutene mellom Vest- og Øst-Finnmark, og inn mot sykehusene i Hammerfest og Kirkenes, må styrkes. Det er imidlertid viktig at forbindelsen langs kysten ikke svekkes og at det sikres god forbindelse mot Tromsø, slik at Finnmark får god forbindelse videre til andre destinasjoner i Nord-Norge og landet forøvrig. Hammerfest kommune ser med bekymring på flyprisutviklingen mellom Tromsø og Hammerfest. Høgskolen i Bodø har dokumentert at denne ruten øker langt mer enn konsumprisindeksen samtidig som det generelle prisnivået på flyreiser går ned. Hammerfest kommune påpeker også at den prisreduksjonen som er vedtatt på FOT-ruter innad i Finnmark ikke kommer reisende fra de minste flyplassene i Finnmark og som skal til Tromsø til gode. Årsaken til det er at Widerøe har kompensert lavere priser øst for Hammerfest med høyere priser Hammerfest Tromsø, da dette er en kommersiell rute. Hammerfest kommune ser også med uro på den reduksjon det har vært i avganger mellom Hammerfest og Tromsø. Det er et stort problem for både næringsliv og privatpersoner at det nå ikke er korrespondanse mellom kl og på hverdager. Riksvei 94 fra Skaidi til Hammerfest er en flaskehals for nærings- og persontransport til Hammerfestområdet. Trafikken har økt betydelig etter Snøhvitutbyggingen og det forventes en ytterligere økning i forbindelse med de kommende petroleumsprosjektene. Trafikken lider under svingete og smale veier, dårlig vedlikehold og rasfare. Trafikksikkerheten og fremkommeligheten er derfor dårlig. I tillegg er det store støy- og støvproblemer langs riksveien i Hammerfest sentrum som følge av den store trafikken(ådt 12000). På grunn av de kommende petroleumsprosjektene er det imidlertid svært viktig å få fremskyndet utbyggingen til perioden

6 I forbindelse med opprustingen er det også viktig å få bygd gs-vei mellom Akkarfjord og Rypefjord. Omkjøringsveien som nå utredes i Hammerfest er også en del av oppgraderingen av Rv 94. Kommunedelplan for dette prosjektet vil bli ferdigstilt våren Det er viktig at videre planlegging av oppgradering av hele Rv 94 starter opp straks kommunedelplanen for omkjøringsveien er ferdigstilt. Kystriksveien, trasé Breivikbotn Lotre, må raskest mulig inn i planarbeidet i Finnmark. Transporttilbudet i form av buss, hurtigbåter og ferger tilfredsstiller ikke dagens krav og mulighetene for utvikling i distriktene. Det er behov for å forbedre dette tilbudet og det er viktig at følgende tiltak blir iverksatt: 1 Fergerutene til Seiland er for dårlig i forhold til behovet for nærings- og persontransport. Det må innføres flere avganger, spesielt på kveldstid og i helgene. 2 Bygderuta må etableres som pendlerrute med endring av rutetider og en ekstra avgang hver dag, slik at det blir mulig å bo i distriktet og arbeide i Hammerfest. Denne ruta må få en avgang på lørdag også i vinterhalvåret. Rute 001 og rute 005 må også utvides med flere avganger, slik at det blir mulig å reise fra Hasvik, Øksfjord og Havøysund til Hammerfest med retur alle ukedagene. Kårhamn må anløpes på alle avganger til rute Det må innføres flere avganger for bybussen i Hammerfest med avganger til Rypefjord, Fuglenes, Forsøl og Strømsnes. Spesielt gjelder dette på kveldstid. 4 Det må anskaffes en reserveferge som kan betjene fergesambandene i Finnmark når det oppstår feil på de faste fergene. 5 Dagens frakttjenester med M/S Sørøy er en minimumsløsning for godstransport til og fra øyene, og det må vurderes anskaffelse av et mer hensiktsmessig fartøy. Fylkesveiene må opprustes til et tilfredsstillende nivå og vinterdriften må forbedres. Følgende tiltak påpekes spesielt: 1 Opprusting av fergeleiene på Klokkerøya og Kjerringholmen(Fv 114) er nødvendig. Dette fremkommer av statusrapporten for fylkesveiene som ble utarbeidet i Opprustingen er også nødvendig for å kunne sette inn ferga Jøfjord som ved innkjøp var dedikert dette fergesambandet. 2 Innføring av døgnkontinuerlig brøyting av Fv 391 da den betjener boligområder med omkring 3000 mennesker. 3 Opprusting av fylkesveien fra X Rv 94/Fuglenesbukta til Hammerfest lufthavn. Denne har en ÅDT på 6700 og det er behov for å utbedre veien i forhold til kurvatur, profil, drenering og fortau. 4 Rassikring av Fv 114 mellom Eidvågeid og Hønseby. 5 Gang- og sykkelvei langs Fv 391 fra Finnmarksveien til Forsøl. 6 I tilknytning til planarbeidet med Kystriksveien, trasé Breivikbotn Lotre, må fylkesveidelen Akkarfjord Lotre raskest mulig inn i planarbeidet i Finnmark. Når det gjelder hurtigrutas fremtid og havneforhold vises det til egen uttalelse fra Hammerfest havnestyre. PS 103/09 Høring: "Energistrategier for Finnmark " Rådmannens forslag til vedtak: Hammerfest formannskap vedtar vedlagt forslag til høringsuttalelse som Hammerfest Kommunes høringsuttalelse til dokumentet Energistrategier for Finnmark

7 Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Reidar Johansen fremmet på vegne av SV følgende tillegg: Det innarbeides i uttalelsens generelle beskrivelse om Hammerfest Energi sitt prosjekt vedr. gasskraftverk med CO2 handtering må gis nødvendig fokus og rammebetingelsene for å bli realisert raskest mulig. Nytt punkt 6 omgjøres til et oversendelsesforslag og oversendes administrasjonen: Lisensinnehaverne på Snøhvit må følges opp for å levere spillvarme til landbasert, kommersiell virksomhet. Hammerfest Energi som operatør av fjernvarmeanlegg er en aktuell kommersiell aktør. Punkt 4:.. bærekraftig og. Raymond Robertsen fremmet på vegne av Høyre følgende forslag: Hammerfest kommune ber FFK lage en egen strategi for infrastruktur med naturgass som driver. Votering: Uttalelsens punkt 3 i generell del og punkt 3 i konklusjon vedtatt mot en stemme. SV`s forslag pkt. 4 enstemmig vedtatt. Høyres forslag enstemmig vedtatt Innstilingen m/uttalelsen og endring - enstemmig vedtatt. Vedtak Hammerfest formannskap vedtar følgene høringsuttalelse som Hammerfest Kommunes høringsuttalelse til dokumentet Energistrategier for Finnmark Hammerfest kommunes høringsuttalelse "Energistrategier for Finnmark " Hammerfest kommune har behandlet dokumentet Energistrategier for Finnmark og har følgende kommentarer: Energistrategidokumentet er et strategisk styringsdokument for områder innen energinæringer fylkeskommunen skal jobbe innenfor. Vår høringsuttalelse vil derfor være en generell betraktning til dokumentet, og kommentere noen områder som bør forsterkes og hensyntas i perioden dokumentet er gjeldende. Dokumentet har begrenset seg til tidsrommet , og fra vår side er det viktig å fremme den reelle utvikling vi ser for oss innen den perioden. Det vi mener med dette er å fokusere på hva vi med sikkerhet vet blir utviklingen, samt fremme det som man ser som sannsynlig utvikling der man fremdeles ikke har endelige beslutninger nå for perioden strategiene skal gjelde. Ved å synliggjøre dette vil man i større grad se om de strategiske føringer som fylkeskommunen legger i dokumentet vil være tilstrekkelig i perioden dokumentet er gjeldende. 1. Goliat: Oljefeltet Goliat er det andre feltet som utbygges i Barentshavet, med planlagt produksjonsstart i 2013/2014. Denne utbyggingen har mange momenter som må hensyntas de neste årene. Denne utbygging vil i så måte være høyaktuell i dokumentets

8 periode, og det er i tillegg lagt store føringer fra Stortinget i godkjennelsesvedtaket som aktivt bør følges opp fra lokal og regionale myndigheter. a. Tildeling av kontrakter fra høsten 2009 b. Plan for avtak av gass skal fremlegges 2 år før oppstart av drift, dvs c. Produksjonsboring starter i 2011 med påfølgende avfallshåndtering d. Feltet skal ha kraftforsyning fra land der utbygging starter i 2011 e. Styrking av oljevernberedskapen i influenskommuner i forkant av produksjonsstart f. Oppbygging av en større driftsorganisasjon i Hammerfest som medfører et betydelig antall arbeidsplasser innen boreoperasjoner, ingeniørfag, geologi og reservoar, samt administrativt personell knyttet til driften av feltet. g. Rekrutteringsplan skal fremlegges snarest mulig, med tilpasset utdanningsløp fra Snøhvit tog II: Selv om ikke investeringsbeslutning er tatt for utbyggingen av et tog II på snøhvitanlegget, er forberedende arbeid gjennom godkjenning av reguleringsplaner og arkeologisk utgraving startet. Dette betyr at det gjøres en del grunnleggende arbeid for tog II nå, og en videre avklaring ventes i løpet av planperioden. Det man med sikkerhet kan si er at en eventuell videre utbygging av snøhvitanlegget medfører betydelig større samfunnsmessige konsekvenser for Hammerfest og Finnmark sammenlignet med Goliatog Shtokman utbyggingene, som bør hensyntas i det videre strategiske arbeidet i fylkeskommunen. 3. Leteaktivitet i Barentshavet: Etter tildelingene i 20. konsesjonsrunde vil det bli en del leteaktivitet i Barentshavet fremover. Ved neste TFO runde blir det også ytterligere områder som vil være interessante for energiselskapene å rette fokus på fremover i planperioden. Gitt dette oppleves aktiviteten som for ustabilt og varierende, og i det videre strategiske arbeidet bør det politiske trykk på nasjonale myndigheter, slik det fremmes i dokumentet, medføre en aktivitet som gir forutsigbarhet for industrien på land, samtidig som Barentshavet oppleves som attraktivt for aktører som ønsker å satse i området. 4. Shtokman: Investeringsbeslutning for denne utbyggingen tas høsten 2010, og det er knyttet usikkerhet til muligheter for norsk næringslivs deltagelse i dette prosjektet. Gitt dette er det naturlig å sette noen strategier mot Nordvest-Russland som støtte fullt ut fra vår side. 5. Vindkraftpotensial: Slik nevnt i dokumentet anslås det at Finnmark har 70 % av landbasert vindkraftpotensial, og i dag ligger 14 konsesjonssøknader til behandling hos NVE fra Finnmark med samlet effekt på ca 2500 MW. Gitt dette støttes det fullt ut fra Hammerfest Kommune en utarbeidelse av en regional plan for videreutvikling innen vindkraft. 6. Marin fornybar kraftproduksjon: Hammerfest har i dag nasjonal og internasjonal spisskompetanse innen tidevannskraft gjennom Hammerfest Strøm AS. Opprinnelig var det planlagt at også industriutviklingen skulle skje i Norge, men på grunn av flere forhold blir det første fullskalaanlegget etablert utenfor Norge, selv om teknologiutviklingen fortsatt vil være konsentrert til Hammerfest, gjennom den fungerende prototypen i Kvalsundet. Det bygges også opp annen industri og kompetanse i Hammerfest som vil kunne øke mulighetene for et stort internasjonalt gjennombrudd

9 for den teknologien Hammerfest Strøm over tid har bygd opp. Det vil være riktig å arbeide for å få et nasjonalt kompetansesenter innen tidevannsenergi lagt til Hammerfest. 7. Kraftnettutbygging: Byggingen av 420 kv linjen fra Balsfjord Hammerfest, med planlagt endelig vedtak 2. halvår 2011 og ferdigstillelse 2016, er et av de viktigste utbygginger vi står ovenfor i Finnmark de neste årene. Utbyggingen vil forbedre forsyningssikkerheten, gi mulighet for overføring av ny energi (vindkraft) og tilrettelegge for større forbruk, for eksempel i forbindelse med økt aktivitet i petroleumsindustrien. Utbyggingen av en slik linje til Hammerfest vil gi muligheter for videre utbygging mot øst fra år Hammerfest Energi AS planlegger, og har søkt konsesjon, om å bygge et 100 MW gasskraftverk med CO2-håndtering i tilknytting Snøhvitanlegget i Hammerfest. Hammerfest Gasskraft skal drives med naturgass fra fra Statoils LNG-anlegg på Melkøya, og vil gi en el-produksjon på GWh/år. I det videre arbeidet med energistrategiene i fylkeskommunen bør det ligge en klar strategi for realisering av et gasskraftverk med CO² rensing, og da naturlig tilknyttet Snøhvitanlegget i Hammerfest. 9. Petroleumsvirksomheten i dag gjennom snøhvitanlegget, og fremtidig utvikling, gir Finnmark tilgang til ressurser som i større grad kan utnyttes til øvrig industri- og næringsutvikling i Finnmark. Dette gir muligheter som i større grad kan utnyttes internt i fylket, samt det vil være et grunnlag for å bygge kompetanse innen energinæringene i regionen. Hammerfest kommune er i oppstarten av et kartleggingsprosjekt for å se videre på muligheter for industriutnyttelse av naturgass og/mot mineralutvinning, og fylkeskommunens energistrategi bør også ha et fokus på dette området. Oppsummering og konklusjon Dette, sett fra Hammerfest Kommunes ståsted, vil være den reelle aktiviteten relatert til energinæringene de neste 4 årene (planperioden). Slik vi ser dokumentet opp mot denne aktiviteten er planen for overordnet i den forstand at det er vanskelig å fremheve strategiene knyttet opp mot de konkrete prosjektene vi står ovenfor. Unntakene her er Shtokmanprosjektet og vindkraftspotensialet. Her treffer strategiene bra, som støttes fra vårt ståsted. Det vi skulle sett var en mer konkretisering mot prosjektene/aktiviteten vi står ovenfor de neste årene, og foreslår følgende endringer; Goliatprosjektet må vies ekstra oppmerksomhet i energistrategiene for Finnmark gjennom et eget kapittel som beskriver utfordringer og strategier Snøhvit tog II må vies ekstra oppmerksomhet i energistrategiene for Finnmark gjennom et eget kapittel som beskriver utfordringer og strategier Aktiv politisk trykk på nasjonale myndigheter for økt/forutsigbar aktivitet i Barentshavet. Aktivt arbeide for å få et nasjonalt kompetansesenter innen marin, bærekraftig og fornybar kraftproduksjon lagt til Hammerfest. Kraftnettutbyggingen må vies ekstra oppmerksomhet i energistrategiene for Finnmark gjennom et eget kapittel som beskriver utfordringer og strategier Aktiv arbeidet for realisering av et gasskraftverk med CO² rensing.

10 Utforme strategier for økt industriell utvikling med naturgass som utgangspunkt. PS 104/09 Høring: Ressurs RIK Region Finnmark Rådmannens forslag til vedtakformannskapet i Hammerfest Kommune vedtar vedlagte høringsbrev som Hammerfest Kommunes høringsuttalelse til dokumentet Ressurs RIK Region Finnmark Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Votering: Vedlegges punkt 1side 7 vedtatt mot en stemme Resterende i vedlegget - enstemmig vedtatt. Vedtak Formannskapet i Hammerfest Kommune vedtar følgende høringsbrev som Hammerfest Kommunes høringsuttalelse til dokumentet Ressurs RIK Region Finnmark Høringsuttalelse "Ressurs RIK Region Finnmark" Formannskapet i Hammerfest Kommune har behandlet høringsdokumentet Ressurs RIK Region Finnmark og har følgende kommentarer: Kapittel 1 I innledningskapittelet Regionalt utviklingsprogram fylkes felles mobilisering fremkommer det at dokumentet, pga krav til målbarhet, må følge en stram struktur. Dette løses videre gjennom å strukturere alle satsingsområder etter følgende mal: Dette viser seg imidlertid ikke å være riktig videre i dokumentet da tiltakene ikke er satt opp i strukturen. Dette vanskeliggjør vårt arbeid med konkretisering av RUP, da den konkrete oppfølgingen synliggjort gjennom handlinger/aktiviteter ikke fremkommer i dokumentet. Hammerfest Kommune velger å tolke dette dit at fylkeskommunen åpner for konkrete tilbakemeldinger på tiltak fra høringsinstansene, og vi vil foreslå tiltak der vi ser det er naturlig.

11 Det vi imidlertid ønsker å signalisere uavhengig våre forslag, er at fylkeskommunens videre arbeid med tiltakene må gjennom en større prosess enn gjennom høringsrunden. Forslag fra hver enkel høringsinstans er viktige bidrag, men ettersom arbeidet med RUP er en omfattende prosess, burde tiltakene vært synliggjort i høringsdokumentet. I underkapittelet Partnerskapets rolle og ansvar beskrives ansvar i prosessen, der det blant annet fremkommer at prosessen også har hatt flere arbeidslag innen innsatsområdene i arbeidet med RUP. Det fremkommer også at i det videre arbeidet med RUP sees det som hensiktsmessig å bevare arbeidslagene, som vil sikre bred forankring og kontinuitet i prosessene rundt RUP, noe som ansees som positivt sett fra Hammerfest Kommunes ståsted. Det vil være viktig med bred representasjon i fylket, da prosesspartnerne også har anbefalingsrett om fordeling av de økonomiske midlene. Det som imidlertid må fremheves i denne sammenheng er den manglende forankring i den enkelte kommune. Selv om kommunene er representert gjennom KS Finnmark i partnerskapet, oppfattes det som om vi ikke har bidragsmulighet i prosessene rundt RUP-arbeidet. Fra Hammerfest Kommune er det viktig å gi et kraftig signal til fylkeskommunen at denne problemstillingen er høyst reel. Eksempelvis under RUP-samling i Hammerfest var under halvparten av kommunene representert, og i tillegg ble hele samlingen i større grad oppfattet som en konferanse, og ikke kommunenes mulighet til å påvirke arbeidet med RUP. De enkelte kommuner vil i det videre arbeidet være sentral innen arbeid med næringsutvikling, og bør få en større delaktighet i utformingen av RUP. Fylkeskommunen bør i det videre arbeidet evaluere gjennomføringen av RUP prosessen med tanke på hvordan skape et større eierskap i de enkelte kommuner eller regioner. Kapittel 2 Kapittel 2 beskriver ulike satsinger som går på tvers av de ulike næringssektorer, sagt på en annen måte tilrettlegging for nærings- og samfunnsutvikling. Et slikt oppsett der denne delen av utviklingsarbeidet får en sentral plass i RUP synes veldig positivt da grunnlag for verdiskapning i ulike næringssektorer er i stor grad avhengig av disse drivkreftene. Målsettinger og strategier innen disse satsingene vil naturligvis gjenspeile ambisjonsnivå videre i næringssektorene i dokumentet, og en stor del av kommunenes arbeid for næringsutvikling ligger i disse satsingsområdene. Det som imidlertid er hovedproblemet sett fra Hammerfest Kommunes ståsted er at hovedfokuset i RUP innen disse satsingsområdene i liten, eller ingen, grad hensyntar vekstkommuner og utfordringer disse står ovenfor. Dette betyr ikke at Hammerfest Kommune mener fokus på stagnasjons- og mobiliseringskommuner bør reduseres, men problemstillingene i vekstkommuner er annerledes og uten regionale strategier på vekstkommuner vil kommunene selv i stor grad tilrettelegge for store utbygginger uten regional tilstedeværelse. Kommunal utvikling Dette kapitelet tar for seg satsing på kommuners arbeid med nærings- og samfunnsutvikling, med resultatmål i løpet av perioden; At vi i Finnmark har kommuner som aktivt arbeider for å legge til rette for næringslivet som en del av kommunens ordinære drift At antall næringsetableringer øker og større overlevelse hos nyetablerte bedrifter At kommunene i Finnmark preges av befolkningsvekst

12 For store deler av finnmarkskommunene vil disse målsettingene være viktige, og det synes derfor positivt at RUP jobber mot disse målsettingene der dette er gjeldene. For Hammerfest Kommunes del er dette status i dag. I perioden for RUP står Hammerfest Kommune ovenfor flere store prosjekter gjennom Goliat, mulig fremtidig snøhvit tog II, krattnettutbygginger kontinuerlig fra 2011, opprusting av riksvei 94, m.fl. og vil ha utfordringer innen tilretteleggingsarbeidet for maksimal verdiskapning og ringvirkningseffekter lokalt og regionalt. Det synes derfor helt klart at dette også bør synliggjøres i RUP, og Hammerfest Kommune foreslår følgende; Tillegg innen utfordringer: - Kommuner opplever kapasitetsbegrensninger innen tilrettelegging og utviklingsarbeid ved store utbygginger. Dette må da viderefølges strategier og tiltak tilpasset problemstillinger for vekstkommuner og større utbygginger. Selv om dette fremheves under kapittelet om energifylket, vil dette også være gjeldene for andre utbygginger som eksempelvis innen mineralnæringene og utbygging av kraftlinjer og øvrig infrastruktur i Finnmark. Hammerfest Kommune mener det derfor bør fremheves i dette kapitelet. Hammerfest Kommune ønsker også å påpeke at fylkeskommunens bør videreføre satsing på næringshager og andre tiltak som fremmer innovasjon og utvikling som tiltak under dette kapittelet. Kommunal infrastruktur I dette kapittelet fremheves næringsarealer, vannforsyning og fysisk attraktive kommunesentra, med målsetting om tilrettelegging for aktivitet. Dette støttes av Hammerfest Kommune, men det savnes her en klar strategi innenfor næringsarealutfordringene. Vårt forslag til endring er følgende; Tillegg innen strategier: - Ved å støtte opparbeidelse av nye, samt utbedring av eksisterende næringsarealer. Tillegg innen tiltak: - Økt økonomisk støtte til utbygginger av nye og eksisterende næringsareal. Kompetanse og innovasjon Dette kapittelet retter fokus på en tettere kobling mellom næringslivet og utdanningsinstitusjoner for å sikre rekruttering av kompetanse tilpasset behov. Det synes da naturlig å rette fokus på utvikling av dagens lærlingeordninger, samt kartlegging av dagens og fremtidige behov. Dette gjennom aktivt bruk av opplæringskontorene. Tilgang på arbeidskraft vil være en stor utfordring i de neste årene, og gjennom RUP bør også utvikling av tilpasset høyere utdanning, jfr. Energicampus Nord, samt fokus på etter- og videreutdanning vektlegges. Dette er i dag delvis fraværende i høringsdokumentet, og det bør ligge klare strategier innen disse områdene. Det er også blitt lagt føringer fra stortinget i vedtaket til utbygging av Goliat, som også nødvendigvis må ligge i RUP da dette vil være gjeldene i perioden.

13 Hammerfest Kommune foreslår følgende endringer: Tillegg under strategi: - Ved å sikre videreføring og utvikling av Energicampus Nord - Ved å legge til rette for næringstilpasset tilbud for etter- og videreutdanning - Ved å legge til rette for lærlingeordninger tilpasset fagutdanningstilbudene - Ved å styrke industritilpasset fagutdanning, spesielt rettet mot energiutvikling gjennom Hammerfest VGS Tillegg under tiltak: - Utvikle traineeordningssystem for høyere utdannede for å sikre lokal rekruttering til kompetanseintensive næringer. - Gjennomføre kompetansekartlegging for behovssynliggjøring i samarbeid med lokale myndigheter, opplæringskontorene og næringslivet. - Utvikle etter- og videreutdanningstilbud tilpasset næringslivets behov. - Aktivt følge opp stortinget vedtak i goliatutbyggingen, sammen med lokale myndigheter og Hammerfest VGS, for å sikre lokal/regional rekruttering. - Aktivt arbeide for en videre utvikling av Energicampus Nord Kvinner og ungdom Fylkeskommunen bør vurdere om fokus på entreprenørskap bør flyttes til kapittelet kompetanse og innovasjon. Dette med grunn i at det får et bredere satsingsområde. Ingen øvrige kommentarer. Internasjonalisering Innen internasjonaliseringsområder virker det som om fylkeskommunens satsingsområde er hovedsakelig rettet mot nordvest Russland. Dette er naturlig ettersom fylket deler landegrensen mot dette området, og det vil være helt riktig å bygge videre på eksisterende nettverk og kompetanse innen dette området i de østlige kommuner. Dette støttes fullt ut av Hammerfest Kommune og da spesielt å styrke næringslivets muligheter for aktivitet i dette området. Det vi ønsker å fremheve innen dette satsingsområdet er at man gjennom RUP retter fokus på andre områder som det vil være naturlig å trekke mot. Utviklingen innen samspillet mellom fiskeri- og petroleumsnæringen har lengre historie i områdene Canada/Alaska og vi ser flere likhetstrekk i disse områdene mot utviklingen vi står ovenfor i Finnmark her enn man gjør i eksempelvis nordvest Russland. I tillegg er våre erfaringer at større bedrifter ser på Finnmark som et mulighetens område når det gjelder muligheter som aktivitet. Dette gjelder bedrifter sør i Norge, men også i UK, Sverige, Finland m.fl. og gjennom RUP bør også strategier for tiltrekking av utenlandske etableringer til regionen. Et annet moment som må fremmes under internasjonaliseringskapittelet er satsing mot de store markedene for sjømatsprodukter fra Finnmark. Her vil et naturlig fokus rettes mot EU, da det er et av hovedmarkedene for fiskeprodukter. Dette vil også være gjeldene for reiselivssatsingen for Finnmark. Kapittel 3 Matfylket Finnmark Innen gjeldene kapittel synes satsing på viktige næringer som omfatter fiskeri, fiskeindustri, havbruk og servicenæringene knyttet opp mot disse er fraværende i planen. Fylkeskommunen

14 bør utarbeide regionale strategier og tiltak for utvikling av fiskerinæringen i fylket med fokus på; - Flåtesektoren: Økte kvoter til Finnmark, økt råstofftilgang, rekruttering og fornying av fiskeflåten, samt sikre vekst og videreutvikling innen fiskeindustrien. o Av tiltak bør en her fokusere på videreføring og styrking av tilskudd til unge fiskere (i tillegg til den nye ordningen om rekrutteringsstipend), o oppfølging av leveringsplikten for trålerflåten, o samt tiltak for å øke kvoteandelen for kystfikeflåten i Finnmark. - Fiskeindustrien o Økt produksjon o Produktutvikling o Markedsorientering Det registreres også at fokuset på havbruksnæringen kun rettes gjennom settefiskproduksjon. Det bør helt klart legges regionale strategier for maksimal utnyttelse av produksjonspotensialet innen hver lokalitet, samt også innen landanlegg og større videreforedlingsgrad. Dette vil også være en næringssektor som fylkeskommunen må vektlegge i større grad, da pga forvaltningsreformen vil fylkeskommunen overta deler av oppgaver som i dag ligger innen direktoratets ansvarsområder som bl.a. tildeling av akvakulturtillatelser og lokalitetsklareringer. Innen oppdrett bør det legges til rette for maksimal utnyttelse av produksjonspotensialet i attraktive oppdrettslokaliteter. Hammerfest Kommune ser det som meget positivt at Fylkeskommunens strategier har gjennomgående fokus på marked og kvalitet. Mange frittstående produsenter sliter for å oppnå markedstilgang for sine produkter. Dette gjelder gjerne mindre bedrifter med begrenset produksjon som pr. i dag er avhengig av større eksportører som samarbeidspart for å få produktene ut i det nasjonale og internasjonale markedet. Å bygge opp et markedsapparat for hver bedrift er kostnadskrevende, og et tiltak for å lette markedstilgangen er; Fylkeskommunen tar initiativ til å etablere og del finansiere en samarbeidsarena for frittstående småskala produsenter av sjømat for felles markedsføring og logistikk. En strategi under kapitlet sjømat er å utvikle nye kommersielle sjømatprodukter i samarbeid mellom forskningsinstitusjoner og næringen. I den sammenheng er kråkebollen en ressurs som i større grad kan utnyttes. Høsting av kråkeboller vil bidra til å redusere nedbeiting av tareskogen. Vekst i tareskogen binder opp CO² og gjenskaper gode oppveksthabitat for yngel, og spesielt kysttorsken. Et offentlig finansiert prosjekt for høsting av kråkeboller og kultivering av havbunnen med samarbeid mellom forskningsinstitusjon og kommersielle aktører vil ha både et ressursmessig og miljømessig aspekt som bør utredes. Forslag til tiltak: Finnmark Fylkeskommune tar initiativ til et forskningsprosjekt (samarbeid mellom forskningsinstitusjon og næring) over 3 år der kommersiell aktør får tilskudd til høsting av kråkeboller innenfor 2 til 3 definerte områder, hvoretter forskningsinstitusjon følger og dokumenterer endringer på havbunnen i forhold til vekst av tareskog og utvikling av yngel/fiskebestanden i området. Fylkeskommunen er pådriver overfor sentrale myndigheter for at CO² avgift fra regional petroleumsvirksomhet kan anvendes i finansiering av regionale prosjekter for gjenvekst av tareskogen.

15 Energifylket Finnmark For å kunne lykkes med satsingen på energiproduksjon er det viktige områder som må prioriteres som grunnleggende tilrettelegging innen energisatsingen. RUP trekker frem kapasitetsutfordringer på linjenettet som en utfordring. Dette er et viktig element som må fremheves innen dette satsingsområdet. Utbyggingen av 420 kv linjen til Hammerfest, samt etter hvert videre øst, er et av de viktigste utbygginger fylket de neste årene. Dette for å legge til rette for økt satsing innen fornybar energi, men ikke minst innen petroleumsutbygging da dette vil gi muligheter for elektrifisering av produksjonsfelt. Hammerfest Kommune ser det som svært positivt at dette området fremhves som en sentral del innen satsingsområdet for energi. Et annet område som også bør fremheves for videre tilrettelegging for energinæringene er rammevilkårene for videre utvikling av både fornybar energisatsing og videre feltutvikling i Barentshavet. Hammerfest Strøm AS utvikling av teknologi for tidevannskraftverk viser i stor grad utfordringene fylket står ovenfor innen dette området. Dagens rammer er ikke tilstrekkelig for større investeringer som er et stort hinder for videreutvikling av nye teknologier for fornybarsatsingen. Utvikling av rammebetingelser for petroleumssektoren er også et viktig område som bør fremheves i RUP. I 20. konsesjonsrunde var det rekordmange søkere på områder, og av 34 blokker ble kun 9 nye utvinningstillatelser åpnet. Når man da vet at tiden fra funn til utbygging av felt ligger på år bør det i større grad åpnes for økt aktivitet gjennom tildeling av blokker, samt vurdere utvidelse av borevinduer. Hammerfest kommune foreslår følgende endring: Utfordring - Eksisterende rammebetingelser er ikke tilstrekkelig for videreutvikling av energinæringene i Finnmark Hammerfest Kommune bes at dette sees nærmere på dette med påfølgende strategier og tiltak. Dette vil bygge opp under målsettingen etablere og videreutvikle kompetansemiljø innen energinæringene. Fornybar energi Henvises til punkt om rammebetingelser ovenfor. Petroleum En umiddelbar kommentar innen dette kapittelet knytter seg til resultatmålet om at 40 % av driftspersonell i kommende utbygginger skal ha bosted i Finnmark. Dette måltallet er for lavt og kan ikke bli stående som Fylkeskommunens målsetting i framtidige utbygginger. Ved konkretisering av mål må dette ligge minimum i størrelsesorden %. Til sammenligning har over 91 % av StatoilHydro driftspersonell ved LNG anlegget på Melkøya bostedsadresse i Finnmark (231 av 252 personer pr juni 2009), hvorav 218 personer bor i Hammerfest. Det innledes også i dette kapittelet at det antas at ca 30 % av uoppdaget norske olje og gassforekomster finnes i Barentshavet. Ettersom RUP vil brukes som grunnlagsdokument for næringssatsing de neste årene bør slike antagelser være mest mulig korrekt. Oljedirektoratet har nedjustert forventningene til Barentshavet i forhold til uoppdaget ressurser på norsk sokkel. Fylkeskommunen bør i det videre arbeidet justere dette tallet til seneste ressursregnskap fra oljedirektoratet for en mer korrekt beskrivelse av potensialet i Barentshavet.

16 I dette kapitlet savnes også strategier for utvikling av service- og leverandørindustri rettet mot en petroleumsnæring i vekst. Forlag til tiltak er; - Utvikle et industrimiljø rundt Polarbase i Hammerfest som kan forestå større vedlikeholdsoppdrag på offshore- og sub-sea installasjoner for oljeselskapene. - Styrke industrisatsing i Finnmark for å sikre nordnorske aktører mulighet i fremtidige hovedkontrakter til petroleumsutbygginger. Viktigste kriteriet for utvikling av Barentshavet er å sørge for kontinuitet i lete - og utbyggingsaktiviteten i Barentshavet. Opprettholde et politisk trykk på nasjonale myndigheter i forhold til å utvikle Barentshavet som olje- og gassressurs - Arbeide for tildeling av flere blokker i forhåndsdefinerte områder i Barentshavet - Vurdere utvidet borevindu for leting Utvikle dialogen med utbyggingsselskaper knyttet til kontraktsregimer for underleverandører - Etablere samarbeidsarena mellom utbyggingsselskap, fylkeskommunen og Vertskommunen i framtidige utbygginger - Påvirke utbyggingsselskaper til å etablere regimer med kontrakter av en slik størrelse at regionale bedrifter kan være med å konkurrere. Kulturnæringsfylket Hammerfest kommune anser Finnmark fylkeskommunes satsing på kulturnæring som positiv og vi stiller oss bak denne. Kultur og kulturnæringer er en viktig verdiskaper, men er også med på å skape bolyst samt gir store ringvirkninger til andre næringer. Målsettingen om 500 nye, lønnsomme kulturarbeidsplasser inne privat sektor innen 2014 er et offensivt og spennende mål. I denne sammenheng registreres det at fylkeskommunen har stanset forskningen på kulturnæringene i Finnmark. Det er viktig at fylkeskommunen gjenopptar finansieringen av de analysene av kulturnæringene i fylket som vi hadde for noen år siden for at man løpende kan se hvordan fylket ligger an i forhold til måloppnåelse. Forslag til nye strategier og tiltak Mange av de etableringene som gjøres innen kulturnæringer har ikke behov for de store investeringene, men det tar ofte tid å få lønnsomhet i virksomheten. Dette er noe virkemiddelapparatet bør ta hensyn til, og det bør i større grad være tilgang på stipend og driftstilskudd til virksomheter innen kulturnæringer. Et annet virkemiddel kan være å få etablert flere veksthus eller inkubatorer for kulturnæringer, hvor entreprenørene får nødvendige fasiliteter, det være seg tilpassede lokaler, tilgang til økonomiske og administrative ressurser etc. gjerne med subsidiert husleie. Samarbeid mellom kulturnæring og annen næringsvirksomhet bør også komme inn som en strategi. Kulturnæringene har en rekke positive elementer som øvrig næringsliv kan trekke veksler av, som for eksempel kreativitet mens motsatt kan kulturnæringene for eksempel lære markedstenking samt å ha fokus på inntjening og økonomi. Opplevelsesfylket Strategier

17 Ved å jobbe for bedre infrastruktur i og til fylket Kortferier er blitt mer og mer vanlig. Skal man klare å holde følge med denne trenden er det avgjørende at man korter ned mest mulig på reisetiden, slik at ikke turistene bruker store deler av ferien på reising. Tromsø lufthavn har i dag flyruter Tromsø London samt at det jobbes for å få på plass flyruter Tromsø Tyskland. Finnmark fylkeskommune bør ha en strategi for hvordan Finnmark skal dra nytte av de gjestene som ankommer Tromsø med direktefly fra England og kontinentet. Det bør blant annet jobbes for å bedre flyrutetilbudet mellom Finnmark og Tromsø for å kunne ta i mot flere av gjestene som kommer med fly direkte til Tromsø. Ved å utvikle potensialet for kystturisme, samisk reiseliv og økoturisme i fylket Fisketurisme er et av de produktene innen reiselivsnæringen som har hatt størst vekst i Finnmark de senere år. Samtidig er det fremdeles et uutnyttet potensial i dette markedet og gjennom produktutvikling samt gjennom samarbeid med andre næringer vil man oppnå enda større verdiskapning. Hammerfest kommune føler at dette i for stor grad blir uteglemt i strategiene til Finnmark fylkeskommune. Her bør man igangsette et fisketurismeprosjekt som skal ha som mål å videreutvikle dette produktet. Vest-Finnmark er den regionen i Finnmark som har best utviklet havfisketurisme, og det er også etablert nettverk mellom aktørene i flere av regionens kommuner. Deres erfaringer og kompetanse bør videreutvikles og nyttiggjøres i et slikt prosjekt. Ved å legge til rette for cruisetrafikk og Hurtigruten Hurtigruten er den største reiselivsaktøren i Nord-Norge og Finnmark og den største befordreren av turister til fylket. Finnmark fylkeskommune har i sin høringsuttalelse til anbudsdokumentet for kystruten sagt at dagens anløpsmønster skal beholdes. Dette er Hammerfest kommune enig i. Hammerfest kommune er også positiv til at punktet Ved å legge til rette for cruisetrafikk og Hurtigruten er tatt med under strategiene for opplevelsesfylket. Både Hurtigruten og cruisetrafikken er avhengig av gode landprodukter. I denne sammenheng er det viktig at fylkeskommunen gjør sitt for at anløpsmønstret beholdes, sommer og vinter, samt at produktleverandørene på land har gode og stabile rammebetingelser. I tillegg må fylkeskommunen bidra til at Hurtigruten leverer passasjerer til destinasjonene hver dag hele året, slik at aktørene på land får forutsigbarhet. Fokuset på og arbeidet mot Hurtigruten og cruisetrafikken bør forsterkes. Det bør igangsettes et prosjekt i forhold til satsing på cruise og Hurtigruten og utvikling av landprogram, for eksempel i regi av Finnmark Reiseliv og i samarbeid med de lokale destinasjonsselskapene hvor Hurtigruten og cruisetrafikken er viktig. Tilleggskommentarer Reiselivsnæringen i Finnmark preges av store sesongvariasjoner i antall tilreisende, aktiviteten er størst i sommermånedene. Generelt kommer flest tilreisende til Finnmark med ferie/fritid som formål. For å utnytte kapasitetene i forhold til gjestedøgn i vintersesongen er en satsing på vinterprodukter viktig. Samtidig bør Finnmark fylkeskommune også bidra til at man kan legge kurs og konferanser til Finnmark utenom sommersesongen. Gjennom en slik strategi vil man bidra til å fylle opp ledig kapasitet i lavsesongen, noe som igjen forbedrer økonomien til overnattingsleverandørene og også kan bidra til bedre økonomi hos opplevelsesproduktleverandørene. Det savnes en strategi for hvordan Finnmark fylkeskommune skal forholde seg til Finnmark Reiseliv og Nordnorsk Reiseliv AS. Internett er et av de viktigste markedsførings- og salgsapparatene reiselivsnæringen har. Det savnes en strategi fra Finnmark fylkeskommune på hvordan Finnmark skal møte dette.

18 PS 105/09 Diverse referatsaker Saksprotokoll i Formannskapet RS 09/20 Åpent brev til ordførerne i kommunene og fylkeskommunen i Finnmark RS 09/21 Intensjonsavtale mellom Hammerfest kommune og Barents Naturgass Behandling Referatsakene tas til orientering enstemmig vedtatt. Vedtak Referatsakene tas til orientering.

19 PS 106/09 Godkjenning av protokoll Saksprotokoll i Formannskapet Behandling Protokoll fra møte den godkjennes enstemmig vedtatt. Vedtak Protokoll fra møte den godkjennes