VELFERDSSTATENS FAMILIER

Transkript

1 ANNE LISE ELLINGSÆTER OG KARIN WIDERBERG (RED.) VELFERDSSTATENS FAMILIER NYE SOSIOLOGISKE PERSPEKTIVER UN1VERSIT Å7SB1BLI0THEK KIEL 1 &>, ^frralbibu0 ' 71HEK ' å GYLDENDAL AKADEMISK

2 Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING: VELFERDSSTATENS FAMILIER 13 Anne Lise Ellingsæter Familier: offentlig/privat 15 Kritikken som forsvant 18 Den demokratiske familien 20 Familien som økonomisk institusjon 22 Biologi, kultur og familie 24 Hvilke historier om familieendring? 25 KAPITTEL 2 DEN NORDVESTEUROPEISKE MODELLEN FAMILIE OG HUSHOLD I HISTORISK OG KOMPARATIVT PERSPEKTIV.. 31 Jorun Solheim Det nordvesteuropeiske familie- og husholdsmønsteret 33 Ekteskapsøkonomi og arvemønster 35 Ekteskapelig felleseiendom og separat slektseiendom 37 Autonomi og avhengighet i ekteskapet 39 Den nordvesteuropeiske familien og «the spirit of capitalism» 41 Den moderne kjønnsrevolusjon 43 Den moderne familien - brudd eller kontinuitet? 46 Kvinners vedvarende økonomiske virksomhet innen ekteskap og familie Familien som eiendomsfellesskap 49 KAPITTEL 3 SAM LI VS REVOLUSJON EN 55 Turid Noack og Torhild Hovde Lyngstad Samliv: privat og offentlig 56 Samlivsendringer i et femtiårsperspektiv 57 Skilsmisser og brutte samboerskap 61 Kohort- eller periodeeffekter? 64 Flere samlivsbrudd og flere sterelasjoner 65

3 8 INNHOLD Endrede samlivsmøristre fra et barneperspektiv 66 Endringer av lov- og regelverk: ett skritt foran eller to skritt bak? 67 Kan vi snakke om en samlivsrevolusjon? 70 Aner vi en renessanse for ekteskapet? 71 Er samboerskap i ferd med å bli et påtvunget «ekteskap light»? 72 Går det mot mer stabile samliv? 72 KAPITTEL 4 OMSORGENS INSTITUSJONER, OMSORGENS KJØNN 76 Arntaug Leira Omsorg som sosial rettighet 78 Omsorg: plikt og rettighet 78 Sosiale rettigheter 79 Velferdsstater som omsorgsregimer 80 Omsorgsregimer: rettigheter for omsorgsavhengige 81 Rettigheter for omsørgere ('citizen carer') 83 Det nordiske omsorgsregimet 85 Velferdsstaten, familien og småbarnsomsorgen 88 Småbarnsomsorgen: hovedlinjer i EUs politikk 88 Foreldres respons på politiske reformer 89 Omsorgens institusjoner og kjønn: konfliktlinjer i velferdsstaters omsorgspolitikk 91 Sammendrag 91 Konfliktlinjer i omsorgspolitikken 93 KAPITTEL 5 FAMILIEPOLITIKK I KLASSESAMFUNNET 99 Anne Lise Ellingsæter Familie, klasse og velferdsstat 100 Klasser: økonomi og kultur 102 Det norske barneomsorgsregimet 104 Kompensasjon for tapt inntekt - fra barselpenger til fedrekvote 105 Rettigheter og rasjonaler 105 Praksis 108 Offentlig barneomsorg - fra selektivt til universelt velferdsgode 110 Rettigheter og rasjonaler 110 Praksis 111 Kontantstøtte - fra kamp for mødrelønn til valgfrihet 113 Rettigheter og rasjonaler 113 Praksis 114 Familiepolitikk og utjevning av klasseforskjeller 116

4 INNHOLD 9 KAPITTEL 6 DELE LIKT? LIBERALFEMINISTISKE PERSPEKTIVER PÅ FEDREKVOTEN 122 Cathrine Holst Hva slags liberalisme? 123 Susan Moller Okin: absolutt likedeling i familien 126 Martha Nussbaum: det «sant menneskelige» 130 Drucilla Cornell: fantasiens frie spill 133 En fjerde liberalfeministisk posisjon? 136 Konklusjoner 138 KAPITTEL 7 «TRANGE» FØDSLER? TIDSPLASSERING AV FORELDRESKAP I LIVSLØPET 141 Eirin Pedersen Livsløpsoverganger og kollektive forestillinger 143 Alder og livsløpsoverganger 144 Normer og klasse 145 Fruktbarhetstrender i Norge 146 Datamateriale 147 En felles forestilling om livsløp 148 «Utsatte» fødsler? 150 Forestillinger om foreldreskap 152 Når er det status å få barn? 154 Det trange mulighetsrommet 156 Felles normer, ulike livsløp 157 KAPITTEL 8 KVINNER I ARBEID UTE OG HJEMME. ENDRING OG ULIKHET 161 Ragni Hege Kitterød og Marit Rensen Økt yrkesdeltakelse blant gifte kvinner og mødre 162 Kvinner i offentlig sektor og velferdsstatens yrker 166 Mye deltid blant kvinner 168 Er kvinner fornøyde med arbeidstiden sin? 170 Mindre tid til husholdsarbeid 172 Mest yrkesarbeid blant kvinner med lang utdanning 176 Flest husmødre blant kvinner med små arbeidsmarkedsressurser 177 Hva kjennetegner kvinner som bruker mye tid i yrkeslivet? 179 Når jobber hun minst like mye som ham? 183 Ytterligere økning i kvinners yrkesarbeid? 185 Appendikstabeller 189

5 IO INNHOLD KAPITTEL 9 DEN LIKESTILTE FAMILIEN I ET KLASSEPERSPEKTIV MELLOM SELVUTFOLDELSE OG FELLESSKAP 191 Lotte C. Andersen og Helene Aarseth Selvutfoldelse versus familiefellesskap? 193 Utvalg og undersøkelsesopplegg 196 Jobben og familien: balanseringer, betydninger og prioriteringer 199 Fortellinger om husarbeidet: minimert tidsbruk og optimalisert selvutfoldelse 203 Arbeid og samhørighet: fellesprosjekter og bekymringsfri tid 208 Selvutfoldelse og familiefellesskap på ulike vis? 211 KAPITTEL IO FORSØRGELSESSTRUKTUR OG INNTEKTSFORDELING: MER LIKESTILLING OG STØRRE ULIKHET? 215 Kari Skrede og Kenneth Aarskaug Wiik Del 1 De historiske linjene i forsørgelsesoppgavene 216 Mødrenes yrkesaktivitet 216 Forsørgeren i skattesystemet 217 Kjernefamiliens storhetsperiode : Fra innskrenkningsvedtak til husmorland 217 Indeksfamilien i medvind 219 Konstruksjonen av den moderne husmoren åra: Vendepunkt etter underliggende brytninger 221 Éninntektsfamilien på vikende front 222 Del 2 Fra rask omveltning til langsomme endringsprosesser 223 Inntektsfordeling på parnivå 225 Vekst i kvinneinntektene - flere par med to gode inntekter 226 Del 3 Sosioøkonomiske ressurser og økonomisk arbeidsdeling i den tidlige barneomsorgsfasen 228 Forsørgelse og økonomisk autonomi: «mine, dine og våre penger» 228 Økonomisk arbeidsdeling i etableringsfasen 229 Høyere andel med tradisjonell økonomisk arbeidsdeling etter to år 231 Stabilitet i forsørgelsesstrukturen seks år etter barnets fødsel 232 Stabilt inntektsnivå - todeling mellom forsørgermodellene 233 Mors utdanning og fars inntekt har stor betydning for den økonomiske arbeidsdelingen 236 Familieendringer påvirker arbeidsdelingen videre i familiesyklusen 237 Konklusjon 238 KAPITTEL 11 MENNS FORSØRGERARBEID 242 May-Linda Magnussen Den mannlige forsørgelsens historie 242 Min studie om forsørgelse 244 Forsørgelse som virksomhet 245 På sporet av forsørgelse 247 Å gjøre forsørgelse 247

6 INNHOLD 11 Å skaffe, trygge og maksimere inntekter 248 Å betale for (uforholdsmessig) mye av - og for spesielle deler av - familiens utgifter 249 Å betale, planlegge og styre familiens utgifter 251 Et kroppsliggjort og taust forsørgeransvar 253 Forsørgerlogikk: Å gjøre og å vise frem forsørgelse 256 Forsørgelse trenger utforskning 259 KAPITTEL 12 VERDIER PÅ VANDRING ARBEIDSDELING I INNVANDREDE FAMILIER 265 Hanne C. Kavli Veier til Norge - flukt, arbeid og familie 266 Rammer for arbeidsdeling i familien 267 Om holdninger i praksis 269 Data og undersøkelsesopplegg 271 Hvem gjør hva hjemme? Fordeling av arbeid i familien 273 Hvem bør gjøre hva? Holdninger til kvinners og menns oppgaver 277 Som sagt, så gjort? Konsistens eller dissonans mellom holdninger og praksis Arbeidsdeling i innvandrede familier - strukturer og holdninger 284 KAPITTEL 13 MELLOM FAMILIE OG ARBEID MORALSKE FORHANDLINGER BLANT KVINNELIGE ETTERKOMMERE Marjan Nadim Kvinnelige etterkommere og tilpasninger mellom familie og arbeid 290 Den moralske dimensjonen i tilpasninger til arbeid 292 Om studien 293 Arbeid som kilde til mening 294 «Familien kommer først» 296 Forestillingen om den tilgjengelige mor 297 Moralske forestillinger om barneomsorg 297 Familiens rolle i barneomsorg - ektemenn vs. bestemødre 300 Moralske forhandlinger i kontekst 302 Moralske forhandlinger i familien 304 Familien - hindring eller ressurs? 305 Likestilling som familieprosjekt? 306 KAPITTEL 14 SCRIPT FOR FARSKAP - EN UTFORDRING FOR SKILTE FEDRE 309 Knut Oftung Script for farskap i Norge 309 Forsørgerfaren 311 Forsørgertid 311 Forsørgerfaren og barna 312 Småbarnsfedres forsørgeransvar i dag 312

7 12 INNHOLD Hjelpe-til-faren 313 Husmorideologien svekkes 314 Likestillingspolitikken og hjelpe-til-faren 314 Hjelpe-til-faren - det vanlige scriptet for farskap i dag 315 Script for den likestilte faren 316 Ideen om den likestilte far 316 Den nye faren 317 Doble meldinger til far 319 Farskap etter samlivsbrudd 319 Å bruke forskjellige script i samme situasjon 321 Å skifte fra ett script til et annet 321 Script for farskap før og etter bruddet 322 Destruktiv maskulinitet og forsørgerfaren 324 Et besværlig mangfold av script for farskap? 325 KAPITTEL 15 FLERE SKILSMISSER - FLERE HJEM 330 Karin Widerberg og Tone Kummen Når ett hjem blir flere 333 Skilsmissebarn som skilsmisseforelder 335 Flere hjem - flere ressurser 336 Fra stemmer til statistikk 337 Hvor mange har to hjem? 339 To hjem, men mange typer boordninger 340 To hjem - et spørsmål om klasse? 342 Fra statistikk til lover og regler - tilrettelegging eller hinderbygging? 342 Økonomiske og praktiske ordninger - kjepper i hjulene 343 Skilsmissebarnas ressurser - sosiale nettverk, refleksivitet og kulturell kapital. 344 Til mangfoldets lov? 346 OM FORFATTERNE 349