Referat fra møtet i KOSTRA klima og energi 28. mars 2019

Transkript

1 Referat fra møtet i KOSTRA klima og energi 28. mars 2019 Sted: SSB, Akersveien 26, møterom Næring Til stede: Kjetil Bjørklund, KS Anne Zimmer Jacobsen, Miljødirektoratet Linn Ising, KMD Stein-Owe Hansen, Akershus fylkeskommune Aksel Håkonsen, Midtre Namdal samkommune (via Skype) Peder Gjølstad Røhnebæk, SSB (referent) Asbjørn Willy Wethal, SSB Peder Næs, SSB Forfall: Simon James Loveland, Trondheim kommune Marte Helliksen Hvamb, SSB Trude Melby Bothner, SSB Arbeidsgruppas sammensetning Linn Ising er en ny representant fra KMD. Arbeidsgruppas sammensetning for 2019 Peder G. Røhnebæk (leder) Trude Melby Bothner Marthe H. Hvamb Anne Z. Jacobsen Kjetil Bjørklund Linn Ising Aksel Håkonsen Simon James Loveland Stein-Owe Hansen SSB, Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk SSB, Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk SSB, Seksjon for offentlige finanser MDIR KS KMD KS, Midte Namdal kommune KS, Trondheim kommune KS, Akershus fylkeskommune Sak 1. Status rapportering og publisering 15. mars

2 Skjema mottatt 15. mars: 35A: 388/423 35B: 93/174 35C: 15/18 35D: 6/7 Antall skjema mottatt 15. mars 2019 var ganske lik som 2018, bortsett fra skjema 35 B (kommunale foretak) med omtrent 20 færre skjema. Det ble stilt spørsmål ved hvordan leide bygg og private aktører håndteres. Det står i skjemaet at oppgavegiver kun skal rapportere forbruket av energivarer som kommunen selv eier. Videre står det i veiledningen: «Energibruk i lokaler som det kommunen (KF) leier, skal ikke rapporteres. Energibruk til andre formål enn de som er oppført på skjemaet, skal ikke rapporteres. Lokaler som leies ut til private aktører, skal ikke rapporteres. Lokaler som midlertidig ikke er i aktiv bruk, føres på formålet de tidligere har vært brukt til. Hvis fullstendige opplysninger om energibruken for det eide arealet mangler, ber vi om at dette anslås, slik at det blir samsvar mellom rapporteringen av energibruk i skjema 35A/35B/35C/35D og eid areal i skjema 34A/34B/34C/34D.» Sak 2. SSBs kartlegging av energibruk i vann- og avløpssektoren Tilgjengelig statistikk: SSB innhenter data fra biogassanlegg tilknyttet vann- og avløpssektoren. Hvor mye av biogassen som går til eget forbruk (MWh) blir også innhentet. Når SSB får tilgang til data fra Elhub vil det trolig være mulig å få informasjon om forbruket av elektrisitet ved de ulike anleggene (gitt at de har egne målepunkter). Kartlegging: Dersom det skal innhentes data om energibruk i vann- og avløpssektoren, bør det etter SSB sin mening etableres et eget skjema for dette. Delegeringsfunksjonen i KOSTRA gjør det lett for kommunene å sende skjemaet videre til IKS et. Vi har vært i kontakt med GIVAS som eier og drifter alle offentlige vann og avløpsanlegg i fire kommuner i Kongsvingerregionen. De fortalte at de hadde oversikt over energibruken til alle disse kommunene. Det vil sannsynligvis variere fra IKS til IKS hvor god oversikten er for energibruken til de aktuelle kommunene.

3 IKS ene har kun regnskapsdata fordelt ut i fra eierandelene til de aktuelle funksjonene og artene til hver kommune. Energibruken er ikke nødvendigvis fordelt på eierandelene til IKS et, nøkkeltallet kr/kwh kan i slike tilfeller bli feil. Arbeidsgruppa var positive til SSB sitt forslag til datainnhenting. Det ble videre drøftet hvilke nøkkeltall som er mest hensiktsmessig å utarbeide. Følgende ble foreslått: - Energibruk/innbygger - Energibruk/kubikk vann - Energibruk/kubikk renset vann - kwh pr m3 avløpsvann - kwh pr tonn avløpsslam Sak 3. Finansiering av energibruk i vann og avløp Miljødirektoratet ønsker mer kunnskap om hvem som er primærbrukerne av dataene og hvilket behov ny datainnhenting vil dekke, før direktoratet kan ta stilling til eventuell finansiering. Miljødirektoratet ønsker også informasjon om hvilke spørsmål det nye skjemaet skal inneholde, og en utsjekk av hvorvidt denne informasjonen allerede er, eller vil bli tilgjengelig fra andre registre. KS påpekte at regjeringen legger til rette for mer effektiv og klimavennlig bruk av energi i Norge i stortingsmeldingen Kraft til endring - energipolitikken mot 2030 (Meld. St. 25 ( )). Her foreslås det å fastsette et ambisiøst nasjonalt mål for energieffektivisering. Målet er å redusere energiintensiteten (energibruk/bruttonasjonalprodukt) med 30 prosent innen KS mener videre at energibruken i kommunale VA-anlegg er betydelig. I Norsk Vanns tilstandsvurdering av kommunale vann- og avløpstjenester - Bedre VA for 2017 fremkommer det at energibruken i vannbransjen var på 811 GWh i 2014, fordelt på 47% til vannforsyning og 53% til avløpstjenesten. Rapportering av energibruk fra VA-området i KOSTRA vil gi kommunene langt bedre og mer sammenlignbar informasjon om eget forbruk av energi på VAområdet, andelen av energibruken som går til VA-formål i forhold til annen energibruk i kommunen, og gi bedre sammenlignbarhet med andre kommuner. Dette vil danne et godt grunnlag for benchmarking. SSB trenger ikke informasjon om energibruk i vann- og avløpssektoren til pålagt internasjonal rapportering, eller til regnskaper som nasjonalregnskap, utslippsregnskap, energiregnskap og liknende. Etter å ha konferert nærmere med medarbeidere som lager SSB sin elektrisitet statistikk, har vi funnet ut at SSB har data om elektrisitetsforbruket på kommunenivå fra samleposten vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet. Dette er noe vi trolig kan publisere som KOSTRA-tall, men vi er avhengige av en godkjenning fra SSB sitt interne konfidensialitetsutvalg. Det vil bli jobbet videre med dette sporet, og lagt frem et forslag som bygger på å hente data fra el-statistikken senere i år. Et problem med denne løsningen er at vi kun får data fra hvor mye som er brukt på anleggsnivå. Det vil da være nødvendig med en fordelingsnøkkel i de tilfeller det er interkommunalt samarbeid. Beregning av kostnader for etablering av nytt skjema er vedlagt.

4 Sak 4. Tilbakemeldinger fra evaluering av ny publiseringsstruktur Arbeidsgruppa mener de viktigste nøkkeltallene ligger ute for området. Forslag til forbedringer ble gjennomgått. SSB vil vurdere å: Utarbeide temperaturkorrigerte tall for kommunene. Utarbeide mulighetene for å hente informasjon om nye energikilder som sol, grunnvarme, etc. fra Elhub. Vurdere å hente ut data fra kjøretøyregisteret om elbiler/nullutslippskjøretøy for kjøretøy som kommunene eier. Sak 5. Tidsplan 1. april: leveringsfrist for evaluering av ny publiseringsløsning Mai: editering 17. juni: publisering av endelige tall 30. juni: Frist for arbeidsgrupperapport til Samordningsrådet August: møte med bedre vann? September/oktober: produksjon av skjema November: testperiode I mandatet til KOSTRA-arbeidsgruppene for 2019 et eget punkt hvor det står at alle arbeidsgruppene skal kartlegge om det er behov for hyppigere publisering og rapportering på de ulike tjenesteområdene. Svar fra arbeidsgruppa: Ikke behov.

5 Vedlegg: Estimat for kostnader til etablering av nytt skjema for energibruk i vann og avløp første år er vist under: Oppgave Tv. Beløp Avklare statistikkbehov inkl. møter Utarbeide tabellskisser inkl. nøkkeltall Identifisere datakilder Utforming av kravspesifikasjoner Bygge produksjonssystem (Dynarev, SAS), teste Bygge skjema i Designer, hjelp fra Brosik Forberede datafangst (opprette delregister++) Editere mikrodata, makrokontroller, rekontakt med brukere, purring Programmere tabeller og beregninger (VTL), kontroller Etablere produksjonsopplegg for publisering (KOMPIS) Analysere og tolke dataene, klargjøre for publisering, kontroller I alt utvikling Estimat for årlige kostnader til drift av skjema: Oppgave Tv. Beløp Vurdere nye databehov (i arbeidsgruppa) Oppdatere skjema i Designer, hjelp fra Brosik Forberede datafangst (opprette delregister mv.) Editere mikrodata, makrokontroller, rekontakt med brukere, purring Sjekke tabeller og beregninger (VTL) i forbindelse med ny årgang Se over/oppdatere produksjonsopplegg for publisering (KOMPIS) Analysere og tolke dataene, klargjøre for publisering, kontroller I alt drift