MER MORO DER DU ER tverga.no

Transkript

1 MER MORO DER DU ER

2 AGENDA Om Tverga Vårt oppdrag Nå-situasjonen Hva er egenorganisert idrett? Erfaringer så langt Hva bidrar vi med? Fremtidens aktivitetsarena 2

3 OM TVERGA

4 TVERGA ER RESSURSSENTERET FOR EGENORGANISERT IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I NORGE. KUD utlyste i september 2017 midler til etablering og drift av et ressurssenter for egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. Tverga ble etablert februar

5 ADMINISTRASJON STYRET Lisa Mari Watson Daglig leder Karianne Hjallen Utviklingsansvarlig Dagfrid Forberg Petter Hatlem André Ruud Reidar Säfvnebom Forsker Anna-Maria Strittmatter Emmelie Heieren Hanna Huseklepp Ragnhild Lorentzen Prosjektleder aktivitet Vegard S. Petersen Prosjektleder anlegg 5

6 VÅRT OPPDRAG

7 Tverga skal Opparbeide solid kompetanse om egenorganisert idrett og miljøene som driver egenorganisert aktivitet. Identifisere hvilke behov disse miljøene har og hvilke utfordringer de står overfor i utøvelsen av aktiviteten. Samle, systematisere og formidle informasjon om egenorganisert idrett og legge til rette for erfaringsutveksling mellom egenorganiserte miljøer og mellom kommuner. Aktivt fremme kunnskap og kompetanse hos kommunale myndigheter som gjennom anleggsbygging og andre tiltak legger til rette for egenorganisert aktivitet lokalt. Bistå med råd og praktisk veiledning til egenorganiserte miljøer når det gjelder tilrettelegging av aktivitet. 7

8 Hovedmålgrupper Kommuner Som er i gang eller ønsker å komme i gang Egenorganiserte Som er aktive eller ønsker å være aktive 8

9 Målområder KUNNSKAP AKTIVITETS- ARENA NETTVERK AKTIVITET 9

10 NÅ SITUASJONEN Kunnskap, fakta, muligheter og utfordringer

11 Aktivitetsform 80 prosent av all treningsaktivitet for befolkningen mellom 20 og 85 år er i egenorganisert form (Helsedirektoratet) 40 prosent av unge mellom 13 og 26 år velger å ikke delta i det organiserte idrettstilbudet (Ungdata, 2018) Deltakelsen blant barn og unge med innvandrerbakgrunn er enda lavere (ca. 25 prosent) 25 prosent deltar i organisert idrett i 19-årsalderen (17 prosent av jentene og 31 prosent av guttene) 13 prosent den Norske befolkningen over 15 år trener i regi av et idrettslag (stabil andel de siste 20 år) 11

12 Frafallet er komplekst, og knyttet til faktorer både i og utenfor idretten, utvikling, interesser og livsløp. Det å være bundet opp til faste tider og oppgaver kan oppleves som et hinder for unges mestring av viktige utviklingsoppgaver som skole, venner og sosial nettverksbygging (Meld. St.26, ). Frafallet fra organisert aktivitet dreier seg som oftest ikke om et frafall fra aktivitet, men om en overgang fra organisert idrett til egenorganisert fysisk aktivitet. Treningsstudio og egenorganisert aktivitet har overtatt som de mest brukte treningsformene for ungdommer i 19-års alder (Breivik og Rafoss, 2017). 12

13 Det har vokst frem en global trend og ungdomskultur de seneste årene, med økt oppslutning om egenorganiserte aktiviteter som skating, BMX, dans, parkour og street-workout. De som ikke driver organisert idrett trenger også hjelp til å realisere anlegg, skape aktivitet og arrangementer. Det er mange barn og unge som søker etter å bli en del av et miljø, og trenger støtte og et frirom for aktivitet og sosialt samhold. Utformingen av det fysiske miljøet, og særlig nærmiljøet, legger i stor grad premissene for den enkelte innbyggers aktivitetsmuligheter. De viktigste tiltakene for å fremme fysisk aktivitet skjer i kommunen, der volumet av idretts- og aktivitetsmidler prioriteres 13

14 Hvordan står det til med folkehelsen vår? 31 % av Norges befolkning er aktive nok iht. nasjonale anbefalinger (Helsedirektoratet, 2015) 34 prosent av kvinnene og 28 prosent av mennene. 7 prosent innvandrere fra Asia, Afrika og Latin-Amerika oppga at de sjelden eller aldri trente. For 15-åringer er det 4 av 10 jenter og 6 av 10 gutter som oppfyller anbefalingene. For 19 åringer er det 17 prosent av jentene og 31 prosent av guttene. Selv om det nå er flere som trener jevnlig, så har den samlede hverdagsaktiviteten gått ned. Vi ser også et økende «klasseskille» mellom de som er aktive og har god helse, og de som ikke har det. Norges helsekostnader har jfr SSB passert 360 milliarder i året, og er på rundt kroner pr innbygger. Inaktivitet og mye stillesitting er en av de vanligste årsakene til svekket helse i befolkningen. 14

15 God folkehelse er den viktigste forutsetningen for at flest mulig kan leve aktive og meningsfylte liv, og delta aktivt i arbeidslivet. 239 milliarder i årlig velferdsgevinst (Helsedirektoratet, 2016). Inaktiv > aktiv / delvis aktiv > aktiv Er et hypotetisk anslag på den økonomiske verdien av leveårene som vinnes og bedringen i livskvalitet som oppnås. For det en inaktiv person kan det resultere i 8 flere leveår og bedre livskvalitet. Jo tidligere jo bedre, men aldri for seint! Også god effekt for eldre. Samfunnsøkonomisk kan dette gi besparelser pr leveår på kroner kr Tilrettelegging for fysisk aktivitet er blant kommunenes viktigste tiltak i det helsefremmende arbeidet. MEN kommunene kan ikke nå sine folkehelsemål uten at en større bredde av befolkningen og frivilligheten mobiliseres! 15

16 Ressursbruk 16

17 4253 kr pr innbygger (SSB ) Utendørsanlegg i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder: 134 kr pr innbygger (SSB ) Sikrer dagens utbygging/satsing på nærmiljøanlegg tilstrekkelig nærhet til aktivitet? 17

18 Idrettspolitikken Alle stortingsmeldinger om idrett fra og med St. meld. nr. 41 ( ) har skilt mellom organisert og selvorganisert/egenorganisert idrett og fysisk aktivitet. I St. meld. Nr. 26 ( ) «Den norske idrettsmodellen» Tilrettelegging for «egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv» er framhevet som et eget satsingsområde (Kulturdepartementet, 2012). St. meld. Nr. 14 ( ) om «idrettslivet i endring» «Det ikke er alle som finner et tilfredsstillende aktivitetstilbud innenfor den organiserte idretten, og mange velger derfor å drive fysisk aktivitet i egenorganiserte former. Regjeringen anser det derfor som viktig at statlige midler til idrettsformål også bidrar til å sikre muligheten for egenorganisert fysisk aktivitet for befolkningen». (Kulturdepartementet, 1999, s. 5) Meldingen antyder at frafallet fra den organiserte idretten fortsatt indikerer at flere unge går fra organisert aktivitet i idrettslag til egenorganisert idrett utenfor idrettsbevegelsen. Meldingen gir samtidig uttrykk for å være kjent med at en del anleggstyper som egner seg godt for egenorganisert aktivitet har mottatt en relativt beskjeden andel av spillemidlene, men at dette skyldes at «... anleggsutbygging er et resultat av kommunale og fylkeskommunale prioriteringer, og derfor må ses som et uttrykk for lokale behov» (Kulturdepartementet, 2012, s. 57). 18

19 de tradisjonelle idrettene har begrenset kontaktflate, og har stagnert i oppslutning i den voksne del av befolkningen. Det er derfor langt mer å hente via friluftsliv og egenorganisert aktivitet enn ved videre utbygging av fotballbaner, som bare dekker 10 prosent av befolkningens aktivitetsbehov, stort sett menns. Breivik og Rafoss,

20 Fredrikstad kommune: Når hovedvekten av investeringene i Fredrikstad har gått til idrettshaller, fotballanlegg og svømmehall de siste årene, har samtidig minimalt gått til turveier og turstier, og andre enkle treningsanlegg som hovedvekten av den voksne befolkningen benytter ukentlig. Det vil alltid være gode argumenter for å bygge anlegg som tilrettelegger for barn og unge og spesielt i nærområdene og i forbindelse med skoler, samtidig må vi tørre å ta debatten om noe av midlene bør dreies over på enkle anlegg for egenorganisert aktivitet for også å favne om hele befolkningen, og som fanger opp nye aktivitetstrender. Fredrikstad blad, 29.september

21 Noen spørsmål å ta med seg videre.. Treffer de lokale hovedprioriteringene og investeringene godt nok..? Går midler i hovedsak til de som har god helse og er fysisk aktive fra før..? Sitter de med størst behov for midler og tiltak «ved bordet» når ressursene prioriteres og fordeles..? Er det mange nok lokalt som løfter fram de egenorganiserte, eldre, innvandrerkvinner, funksjonshemmede og bredden av befolkningen..? 21

22 HVA ER EGENORGANISERT? Begreps- og ansvarsavklaring

23 FORSKERE SKILLER MELLOM Tradisjonell Moderne Den tradisjonell egenorganisert idretten utøves ofte i tradisjonelle anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Eksempler på tradisjonell egenorganisert idrett og fysisk aktivitet er: skitur i marka, svømming i svømmehall, løkkefotball. Selvregulert fysisk aktivitet som drives frem hovedsakelig av individet eller en gruppes nysgjerrighet, kreativ utforskning, mestring, frihet og lek. Aktivitetene kan skje i urbane omgivelser, i naturen eller i spesialanlegg. Forskning viser at lek står sentralt i disse miljøene og mange uttrykker et mål om å «miste seg selv» i aktiviteten. De lærer av hverandre og de er i konstant samspill med resten av verden gjennom YouTube og andre digitale plattformer hvor de utveksler erfaringer og kunnskap. 23

24 MODERNE ELVESURFING SPARKESYKKEL STREET BASKET STREETDANS BØLGESURFING ROLLERBLADES TERRENGSYKKEL GAMING BMX VINDSURFING SKATEBOARD PAINTBALL SYKKELPOLO PARKOUR KITING SNOWBOARD FREESKI BEACHVOLLEYBALL DØDSING LONGBOARD DRONERACING FRIKJØRING KLATREPARK SLACKLINE FRISBEEGOLF HOPPESTOKK SUP NYSIRKUS TRICKING 24

25 ERFARINGER SÅ LANGT

26 Typiske Spørsmål Hva er aktivitetstrendene? Kan dere sende inspirasjonsbilder på anlegg? Hva sier forskningen om dette? Kan Tverga sende oss noen relevante linker? Hva er egenorganisert idrett og hvilke fokus/avgrensninger har Tverga på dette feltet? Hvordan ivareta en aldrende befolkning i prioriteringen av arealer for idrett og fysisk aktivitet. Hva krever det av tilrettelegging? I utvikling av kommuneplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Hvordan gjør vi en god og reell kartlegging og behovsvurdering som dekker bredden av lokalbefolkningen? Innovasjon er bra, men det bør ikke gå på bekostning av lokal behov. Hvordan ivareta begge? Hvordan får vi med de egenorganisertes behov på en enkel og effektiv måte? Hvilke Hvordan sikrer vi reell egenorganiserte brukermedvirkning i utvikling av våre miljøer finnes i anleggsprosjekter for egenorganisert kommunen? idrett og fysisk aktivitet? 26

27 Initiativer fra ildsjeler/utøvere Surfere i Larvik som trenger skiftebu, livredningsutstyr og bedre tilgjengelighet Randonee kjørere som ønsker tilgang til Rødkleiva i Oslo Terrengsyklist som drømmer om Sykkelpark i Bergen Høyskolelærer og surfer som drømmer om innendørs surfeanlegg på Vestlandet BMX syklist som ønsker innendørs sykkelspark i Oslo Big jump på Ola Narr og Årvoll/Bjerke Skatere i Holmestrand trenger nytt skateanlegg Fritidsklubb i Tromsø vil gjøre om en nedlagt svømmehall til aktivitetshus Ungdomshus i Lier som vil gjøre om uteområde til en aktivitetspark 27

28 HVA KAN TVERGA BIDRA MED?

29 Nasjonal veileder Om egenorganisert aktivitet TvergaMetoden En digital verktøykasse for kommuner, frivillige organisasjoner og lokale initiativ Nasjonal forskning Lokal kartlegging Inspirasjon Medvirkning Måling Kartleggingsverktøy Forskning Aktivitetstrender Lokal undersøkelser Tall, statistikk, data Inspirerende anlegg Inspirerende prosjekter Gode kommuner Medvirkningsverktøy til konkrete anlegg Medvirkningsverktøy for strategiprosesser Måleverktøy Deling av resultater Aktivitetsråd Veiledning Formidle kunnskap Nettverk Fortløpende oppfølging og veiledning Noen utvalgte pilotkommuner og prosjekter Samle og systematisere Formidle Erfaringsutveksling For og mellom kommuner og egenorganiserte miljøer Eksperter/ leverandører Aktivitetsråd TvergaKonferansen 29

30 AKTIVITETSRÅD

31 31

32 Hva er et aktivitetsråd: Å tilrettelegge for fysisk aktivitet er blant kommunenes viktigste tiltak i det forebyggende folkehelsearbeidet. Mange kommuner i dag har et idrettsråd som arbeider for best mulig rammevilkår for organisert idrett. Aktivitetstiltak gjennom den organiserte idretten treffer kun 20-30% av befolkningen. Mye tyder på at mangfold i anlegg, aktiviteter og tidspunkter for å kunne drive med sin aktivitet, på egne premisser, er noe som tvinger seg fram. Etableringen av et aktivitetsråd vil være en enkel og kostnadseffektiv måte å investere i både folkehelse og inkludering i lokalsamfunnene. Aktivitetsråd skal ivareta lokale anleggs- og aktivitetsbehov til de egenorganiserte idrettsmiljøene og formidle disse inn i kommunale planprosesser for idrett, aktivitet og friluftsliv. Rådet skal være en arena for samarbeid mellom kommuner og lokale miljøer som driver med egenorganisert aktivitet. Gjennom opprettelsen av aktivitetsråd mener vi kommunene vil: være bedre rustet til å identifisere hva som skal til for å få enda flere i aktivitet komme tettere på behovene til de som driver med aktivitet utenfor den organiserte idretten bedre kunne iverksette tiltak og forvalte midler som kommer flere målgrupper til gode. 32

33 Vi kan bidra i anleggsprosjekter eller planarbeid med følgende: Samarbeidsprosjekter med utvalgte kommuner: Råd og veiledning I anleggsprosjekter, områdeutvikling eller planprosjekter Kunnskap Om egenorganisert aktivitet og aktivitetstrender Aktivitetsråd Vi har et pilotprosjekt gående i Fredrikstad. Vi ønsker også pilotkommuner fra Akershus, Buskerud og Vestfold. Inntil 5 piloter totalt. Kan dette være noe for din kommune? Lokal kartlegging Tall, statistikk, data Medvirkning Forslag til metode, opplegg og spørsmål Brukermedvirkning Vinteren 2019/2020 lanserer vi et digitalt medvirkningsverktøy. Verktøyet skal egne seg spesielt godt for etablering av aktivitetsarenaer og flerbruksanlegg i parker, byrom og skolegåder. Inspirasjon Vise til gode og innovative anleggsprosjekter eller gode planer Har du et aktuelt prosjekt eller område i tankene, og vil være en av de første som får testet det ut, med spesiell oppfølging fra Tverga? Kontakt oss på post@ 33

34 IDRE SANLEGG slik vi kjenner de i

35 35

36 FREMTIDENS IDRE SANLEGG til inspirasjon

37 God tilgang til natur og aktivitetsvennlige bo- og nærmiljø er sentralt for å fremme fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv. Nasjonale undersøkelser viser at jo lenger unna en bor friområder, idrettsanlegg og treningssenter, jo lavere er aktivitetsnivået (Helsedirektoratet, 2015). En dansk undersøkelse viste nylig at boliger 300 meter fra et rekreasjonsareal benyttet arealet 2,7 ganger i uken, mens boliger med 500 meters avstand bruker de samme arealene 1,0 ganger i uken (Schipperijn, 2017). 37

38 SATSINGSOMRÅDER LOKALT MED GOD EFFEKT: Skolen som nærmiljøarena Nærhet, møteplass, trivsel, trygghet og kvalitet! Multisportanlegg /flerbruksanlegg Flerbruk, sambruk, møteplass, kreativt, attraktivt, god design! Nærfriluftsliv Enkel og rimelig tilrettelegging kan gi gode effekter på bruk og aktivitetsnivå! 38

39 MULTISPORTSARENA 39

40 KONGSVINGER AKTIVITETSPARK Kongsvinger kommune er tildelt midler fra tilskuddsordningen for nyskapende aktivitetsarena for sitt prosjekt «Kongsvinger aktivitetspark». Parken vil ligge i en av de mest sentrale områdene i byen. Her går Strandpromenaden langs Glåma, tre skoler innenfor 5 minutters gangavstand, en ny ungdomsskole og kommunens svømme- og idrettsanlegg. Dette er et intiativ fra Kongsvinger ungdomsråd og Kongsvinger skateklubb sammen med kommunen. 40

41 SKOLEPROSJEKTER 41

42 PARKOMRÅDER 42

43 BYROM 43

44 INNOVASJON 44

45 SELJORD AKTIVITETSLABYRINT Seljord kommune er tildelt midler fra tilskuddsordningen for nyskapende aktivitetsarena for sitt prosjekt «aktivitetslabyrinten». Labyrinten skal kobles til et mobilspill der oppgaver og utfordringer kan løsest i en virtuell verden. Attraksjonen er nært knyttet til kommunens idrettsanlegg og til sentrumsløypen. 45

46 INNE OG/ELLER UTE 46

47 UNIKHET OG TILPASSET LOKALE BEHOV 47

48 FRIHET TIL Å VELGE SELV 48

49 FREMTIDENS ANLEGG Involvering, brukermedvirkning og samskaping er viktig Åpen, tilgjengelig og gratis Prioritere det målgruppen vil ha Kan det tilpasses over tid? Hipt nå og om 5-10 år? Hente inspirasjon, men finn det som er unikt for bydelen/kommunen Tilpasse for flere målgrupper (gutt-jente, ung-gammel, nybegynner-avansert, inaktiv-aktiv, familier) Designe for trivsel og ønsket atferd Våge å teste ut noe ingen andre har gjort før Belysning Muligheter for helårsbruk? Koble på kunst, kultur og musikk? Koble på teknologi? Koble på utstyrssentral Tilrettelegge for «hengeplasser» Markedsføring og kommunikasjon der målgruppen er 49

50 TVERGAKONFERANSEN Hold av dagen! 50

51 FØLG MED VIDERE: FACEBOOK INSTAGRAM NETTSIDE TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Vegard Sines Petersen Prosjektleder anlegg Epost: Telefon: Oktober