Håndbok for samarbeid med Nord-Amerika

Transkript

1 Håndbok for samarbeid med Nord-Amerika

2 Innhold: 1 Innledning 3 2 Nord-Amerika: Felles mål om økt studentutveksling USA Canada 8 3 Hvor kan vi møte nordamerikanske institusjoner? Informasjon på nettet Konferanser Nettverk for utveksling 14 4 Kvalitet Akkreditering Rankinglister Husk at smått kan være godt 17 5 Samarbeid på institusjonsplan Forventninger til og forutsetninger for gode avtaler Modeller for avtaler Utfordringer i samarbeidet Noen ord om innkommende studenter fra USA og Canada 23 6 Markedsføring av egen institusjon SIUs rolle: Profilering av Norge som studie- og forskningsland tips for markedsføring i USA og Canada English, please! Studentmesser 27 7 FFEL-godkjenning av norske institusjoner (Title IV) Hva er Title IV? Hvordan søker institusjonen om godkjenning? Rapportering Liste over dokumenter for rapporteringen 31 8 Lenkesamling 32 Utarbeidet av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), desember Side 2 av 33

3 1 Innledning SIU har med utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets Nord-Amerika-strategi for høyere utdanningssamarbeid ( ) utarbeidet en håndbok for samarbeid med institusjoner i Nord- Amerika. Håndboken er ment å være en nyttig ressurs for de internasjonale kontorene og andre ved norske utdanningsinstitusjoner som samarbeider med eller ønsker å samarbeide med institusjoner i USA og Canada. SIU har lagt vekt på å forsøke å systematisere eksisterende informasjon og formidle kunnskap innenfor områder vi vet kan være utfordrende. Håpet er at det skal være litt å hente for de aller fleste. For noen vil nok deler av innholdet likevel fortone seg som kjent, mens det for andre vil være mye ny lærdom å hente. Temaene i håndboken er: Utdanningssystemene i USA og Canada En oversikt over hvor man kan møte nordamerikanske institusjoner Kvalitet, akkreditering og rankinglister Veiledning til samarbeid på institusjonsplan Tilrettelegging for innkommende studenter fra USA og Canada Markedsføring av egen institusjon i USA og Canada Godkjenning av norske institusjoner (Title 4) Målet er at Håndboken skal være en nyttig ressurs for de norske institusjonene, og kan bidra til å gjøre det enklere å initiere kontakt og samarbeide med nordamerikanske institusjoner. Det vil imidlertid alltid være behov for å utdype temaer eller inkludere ny informasjon i en slik veiledning, og SIU legger opp til at Håndboken skal være et levende dokument. Institusjonene inviteres til å komme med innspill eller etterspørre konkrete problemstillinger man ønsker informasjon om. Side 3 av 33

4 2 Nord-Amerika: Felles mål om økt studentutveksling Norge har gode og lange samarbeidsrelasjoner innen utdanning og forskning med både USA og Canada. Kunnskapsdepartementets nye strategi for økt samarbeid med disse to landene passer godt inn med de tiltak som nå iverksettes av nasjonale myndigheter i Washington DC og Ottawa for å øke andelen av studenter som tar del i internasjonal utdanning. USA har i dag vel studenter som tar deler av sin høyere utdannelse i utlandet. Et forslag fra Lincoln-kommisjonen, som nå er vedtatt av både senatet og kongressen, slår fast at USA skal øke dette tallet til én million studenter i året innen Tilsvarende er det i Canada en økende interesse for studier i utlandet. I dag studerer 2,2 % av kanadiske studenter i utlandet, opp fra under 1% det siste tiåret. Økt finansiering fra de sentrale myndighetene til forskning og flere stipender fra provinsmyndighetene til studenter som drar til utlandet bidrar til den positive utviklingen. De neste tre årene ønsker Norge å øke antall studenter som reiser til USA fra rundt 1500 i 2007 til 2400 i 2011, og antall studenter som reiser til Canada fra 350 til USA Med over 300 millioner innbyggere fordelt på et areal som gjør USA til verdens 3. største land, utgjør amerikanerne et enormt mangfold. Der er store variasjoner i klima fra sydlige California med sol og varme hele året, til lange kalde vintre i Midtvesten, ørken i Arizona, til et mer varierende og nedbørsfylt klima på østkysten. Det er også store kulturelle forskjeller både på grunn av kulturell arv fra immigranter fra hele verden og fordi storbyliv i metropoler som New York og Los Angeles skiller seg kraftig fra livet i en småby i midtvesten. Middle America det store landet mellom øst- og vestkyst, er mindre kjent i Norge og blant norske studenter. Troen på individets muligheter og ansvar står sterkt i den amerikanske kulturen. Den amerikanske drømmen, om selvskapt suksess med utgangspunkt i to tomme hender, har eksistert siden nybyggerne ankom fra Europa. Den føderale statens rolle er svært begrenset sammenlignet med Norge og Europa for øvrig, og verken helsetjenester, pensjonsordninger eller tilgang til høyere utdanning er sett på som statens oppgaver å sørge for. Den enkelte delstat har noe mer ansvar, for eksempel for grunnskoleutdanning og politivesen, men store deler av det man i Norge tar for gitt at staten sørger for, er i stor grad opp til private initiativer og institusjoner, som for eksempel barnehager, eldreomsorg og studiefinansiering. Tilgangen til dette beror på den enkeltes livssituasjon, forsikringsordninger og eventuelle arbeidsgiver, samt noen få statlige programmer for de aller fattigste. På bakgrunn av dette har det vokst fram et stekt sivilt samfunn i USA, hvor non-profit- og frivillighetsbaserte organisasjoner yter tjenester og finansierer ulike sider ved samfunnet. For høyere utdanning utgjør privat finansiering gjennom stiftelser, næringslivet, forvaltning av fond og private donasjoner over 65 % (OECD 2005), og en betydelig del av institusjonenes virksomhet dreier seg om fundraising. Offentlige institusjoner har i tillegg finansiering fra delstaten, men andelen offentlige midler synker hvert år, helt ned i 5-6% for noen delstater. De senere årene har det imidlertid blitt økt fokus på at den amerikanske drømmen ikke er tilgjengelig for alle, og at økonomiske eller sosiale barrierer hindrer deltakelse i høyere utdanning. Landet ligger på 18. plass i graden av fullført høyere utdanning, og har det høyeste antallet studenter som dropper ut av college før gjennomført bachelorgrad blant OECD-landene. Dette til tross for at USA er det landet i OECD hvor den største andelen av BNP går til høyere utdanning og forskning. For mer informasjon om det amerikanske samfunnet, se: eller Side 4 av 33

5 Utdanningssystemet i USA I USA fins det nærmere 4000 universiteter og høyskoler med over 3 millioner ansatte og om lag 20 millioner studenter, hvorav rundt kommer fra land utenfor USA. Det finnes imidlertid ikke ett enhetlig nasjonalt system for høyere utdanning i USA, og de føderale styresmaktene har en begrenset rolle overfor og kontroll av utdanningsinstitusjonene. Institusjonene er både offentlige og private, både for-profit og non-profit, og har fra et par hundre til over studenter. Mangfoldet er stort i størrelse og fagtilbud så vel som kvalitet og undervisningsfokus. Et viktig skille går mellom offentlige og private institusjoner: Offentlige må ha et styre oppnevnt av delstatsmyndighetene, får noe finansiering fra delstaten, og må forholde seg til statlige reguleringer. Har internt og akademisk selvstyre. Private må autoriseres av delstatsmyndighetene, men er uavhengige og kontrolleres ikke av myndighetene. Kan være for- eller non-profit, sekulære eller tilknyttet en religiøs organisasjon. Kan motta offentlige midler for bestemte tjenester, for eksempel tilby et statlig finansiert utdanningsprogram. Både offentlige og private institusjoner kan kreve skolepenger og avgifter fra studentene, motta gaver og donasjoner fra velgjørere og ha inntekter fra ulike fond, samt ha inntjening fra forskningsoppdrag og eksterne programmer. Skolepengene har økt eksplosivt de siste årene, og ligger nå langt over gjennomsnittet for andre land innen OECD, som Storbritannia og Australia. Offentlige institusjoner er pålagt å ha lavere skolepenger for studenter fra egen delstat (in-state tuition), mens studenter fra andre stater og internasjonale studenter må betale mange ganger så mye. For å skille mellom ulike typer institusjoner brukes i hele USA Carnegie-stiftelsens klassifikasjon, et system opprinnelig utviklet for forsknings- og policyanalyse. Dette er nyttig å slå opp i for institusjoner som ser etter partnere. Se The Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching: De opererer med fem hovedkategorier: - Doctorate Granting Universities - Master Colleges and Universities - Baccalaureate Colleges - Special Focus Institutions - Associate Colleges Av disse kan institusjoner som kategoriseres som Associate Colleges ikke være samarbeidspartnere for norske universiteter og høgskoler. Associate eller Community Colleges er i stor grad 2-årige utdanningsinstitusjoner, og utdanning ved disse institusjonene kvalifiserer ikke til studiefinansiering fra Lånekassen. Utdanningsstruktur Høyere utdanning i USA er bygget opp på et system med 4-årig bachelor grad etter videregående skole, 2-årig mastergrad og deretter et 4-årig doktorgradsstudium. Det fins unntak, for eksempel er det flere intensive MBA (Master of Business Administration) programmer som varer i 12 måneder. I mange fag, særlig innen humaniora og samfunnsfag, er det vanlig å gå rett fra bachelorgrad (undergraduate degree) til en doktograd (graduate degree) uten en egen mastergrad. Kurs og credits Høyere utdanning i USA er et system med kurs (emner) og studiepoeng (credits), tilsvarende som i Norge. Vanligvis tar en fulltidsstudent på bachelorgrad fire eller fem kurs a tre credits per semester (12-15 credits). En bachelorgrad består av 40 kurs fordelt på 4 år, samlet 120 credits. Undervisningen i et kurs består ofte av tre 50 minutters forelesninger pr uke. Side 5 av 33

6 For norske studenter på utveksling sier NOKUTs retningslinjer at studier på fulltid (30 ECTSpoeng) tilsvarer 15 amerikanske credits. Dette kan være mye for studenten, men å ta færre fag kan føre til problemer med Lånekassen. En løsning kan være å gi studenten mulighet for å ta ett eller to mindre krevende fag ved utvekslingsinstitusjonen. Bachelorgrad Det finnes ulike typer bachelorgrader avhengig av hvilken fagretning studenten velger, som Bachelor of Arts (B.A.), Bachelor of Science (B.S. eller B.Sc.) eller Bachelor of Business (B.B. eller B.Bus.). Likevel er et unikt trekk ved det amerikanske utdanningssystemet at det er basert på en Liberal Arts Philosophy. Det innebærer at studentene skal ha en bred og generell kunnskapsbase når de fullfører en bachelorgrad. Det er fire typer kurs som settes sammen til en bachelorgrad: Core courses (også kalt general education requirements) Dette er basiskurs for alle bachelorgrader og kreves av alle studenter. Studentene tar en rekke kurs innenfor fagområder som matematikk, engelsk, humaniora, naturvitenskap og samfunnsfag. Undervisningen i de to første årene av en bachelorgrad (gjerne kalt lower division) omfatter vanligvis en rekke obligatoriske kurs innen disse fagområdene som må være bestått før bachelorgraden kan tildeles. Major courses Etter de to første årene blir studentene bedt om å velge et bestemt fag som sin major (konsentrasjon) og de to siste årene av bachelorgraden (upper division) tar studentene kurs innen dette fagområdet. Lærestedet setter krav om hvilke kurs (major requirements) som må være bestått før bachelorgraden tildeles. Minor courses Studentene kan velge å spesialisere seg innen et annet fagområde i tillegg, men spesialiseringen vil ikke være like stor som innenfor major. F.eks. kan man ta en major i økonomi med en minor i et språkfag. Elective courses Dette er valgfag. De fleste skoler krever at man har et visst antall elective credits før man får tildelt graden. Stort sett avgjør den enkelte student selv hvilke kurs han eller hun ønsker å ta, men lærestedet kan legge begrensninger på hvilke electives man kan velge. Profesjonsutdanninger Utdanning innen profesjoner som medisin, veterinærmedisin, odontologi eller juss, eksisterer ikke som egne fagområder på undergraduate nivå. Studentene tar en mer generell «pre-med», «prevet» eller «pre-law» bachelorgrad som deretter danner grunnlag for å søke opptak til selve profesjonsutdanningen (Medical School, Veterinary School, Dental School eller Law School). Mastergrad Etter fullført bachelorgrad kan studentene søke om opptak til graduate school, som tilbyr programmer på master- og doktorgradsnivå. I forhold til bachelorgraden byr graduate-studier på en langt større spesialisering og studier på egen hånd, og involverer en kombinasjon av forskning og teori. Det er mulig med opptak til doktorgradsnivå direkte fra bachelorgrad, og det er ikke en forutsetning for opptak til graduate-studier i et fag at man har tatt en bachelorgrad innen samme fagretning. Godkjenning NOKUTs minstekrav tilsier at en amerikansk student må ha fullført og bestått videregående skole pluss ett års høyere utdanning for å få studiekompetanse i Norge. Det første året av en høyere utdanning i USA godkjennes ikke som høyere utdanning i Norge, og norske studenter får ikke støtte til dette året fra Lånekassen. Det vil si at en 2-årig Associate Degree gis godkjenning som 1 års høyere utdanning på bachelorgradsnivå. En 4-årig Bachelor Degree gis godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk bachelorgrad, tilsvarende 3 års høyere utdanning. Side 6 av 33

7 For mastergrad gjelder det at 1 1/2-årig Master Degree gis normalt generell godkjenning som 1 1/2 års høyere utdanning (90 studiepoeng) på mastergradsnivå. 2-årig Master Degree uten skriftlig oppgave (thesis) gis normalt godkjenning som likestilt med 2 års akkreditert norsk høyere utdanning på mastergradsnivå, mens en 2-årig Master Degree med skriftlig oppgave (thesis), godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk mastergrad. Trender i studentmobiliteten Amerikanske studenter har i liten grad tradisjon for å dra utenlands, og for ti år siden var antall amerikanere ved utenlandske læresteder kun I dag studerer rundt amerikanske studenter i utlandet, og amerikanske myndigheter ønsker å øke antallet til én million, blant annet fordi det anses som nødvendig for Amerikas konkurranseevne og nasjonal sikkerhet at flere amerikanske studenter får internasjonal erfaring. Det er et økt fokus på internasjonal utdanning i USA, og en større forståelse blant amerikanske studenter, foreldre, universitetsansatte og arbeidsgivere for betydningen av å ha internasjonal erfaring, kulturell forståelse og relevante kontakter i utlandet. Som en følge av dette tilbyr amerikanske utdanningsinstitusjoner mange flere tilrettelagte utvekslingstilbud i utlandet. Både offentlige myndigheter og ulike bedrifter og organisasjoner tilbyr stipend og andre virkemidler som stimulerer til utenlandsopphold. I tillegg markedsfører universitet og høyskoler fra andre land seg mer overfor amerikanske studenter og tilbyr et økt antall fag på engelsk. Det er i overveldende grad på bachelorgrad at amerikanske studenter deltar i study abroadprogrammer eller reiser på utveksling. Over 80 prosent av amerikanske utenlandsstudenter er på bachelornivå, og halvparten av disse studerer på 3. (junior) eller 4. (senior) året. Kun 6 prosent er på mastergradsnivå (IIE Open Doors 2007). De mest representerte fagene er samfunnsfag (21 %), økonomi og ledelse (19 %) og humaniora (13 %). Det største antallet studenter i utlandet kommer fra store forskningsuniversiteter med mange studenter. Det er imidlertid de små private liberal arts college -institusjonene som lykkes i å sende ut den største andelen av sine studenter, og de ti beste sender over 80 prosent av bachelor-studentene til utlandet. Topp 10 er Austin College, Colby College, College of St. Benedict/St. Johns university, Davidson College, DePauw University, Dickinson College, Elon University, Lee University, Lewis and Clark College and St. Olaf College. Det er imidlertid kun få av disse man kan finne igjen på listen over institusjoner med avtaler i Norge. Den siste Open Doors-rapporten fra IIE (2008) viser at 57 prosent av amerikanske utenlandsstudenter reiser til Europa, og de fleste av disse studerer i Storbritannia, Italia, Spania eller Frankrike. Kina er nå destinasjonsland nummer fem for amerikanske studenter, og økte med 25 prosent det siste året. USA har innført stipendordninger knyttet til utdanning i internasjonalt viktige land og disse stimuleringstiltakene har blant annet hatt effekt i Kina. Også land som Argentina, Brasil og India er populære hos amerikanere, mens for eksempel Nederland har færre amerikanske studenter. Antall amerikanske studenter som studerer i utlandet i ett semester eller et helt år er relativt lavt: bare 6 prosent er ute et helt studieår og 38 prosent ett semester. Over 50 prosent av utenlandsstudentene studerer ute i kun 8 uker eller mindre, og det er denne gruppen som øker mest. De fleste amerikanske studenter ønsker et studieopphold i sommerferien eller mellom semestrene, og ettersom mange studenter jobber eller har andre forpliktelser i studieåret, kan dette være den eneste muligheten de har til å gjennomføre et utlandsopphold. Institute of International Education beskriver denne trenden som et dilemma: Korte studieopphold gir begrenset verdi i forhold til å lære om andre kulturer, språk og levesett, samtidig anerkjenner de at korttidsprogram kan være den beste måten for å øke antall amerikanske studenter som drar til utlandet. Utfordringen er at de fleste utenlandske læresteder, som norske universitet og Side 7 av 33

8 høyskoler, ønsker å ta imot amerikanske studenter i minimum et semester og gjerne for et helt akademisk år. The need to produce a globally literate citizenry is critical to the nation's continued success in the global economy. The federal government has recently embarked on an initiative to dramatically increase the number of Americans learning critically needed foreign languages from K 16 and into the workforce. Higher education, too, must put greater emphasis on international education, including foreign language instruction and study abroad, in order to ensure that graduates have the skills necessary to function effectively in the global workforce. Report from Secretary of Education Spelling's Commission on the Future of Higher Education 2.2 Canada Canada er verdens nest største land i areal, men har en befolkning på kun vel 30 millioner mennesker. To av tre kanadiere bor innen 100 kilometer fra den amerikanske grensen og om lag 80 prosent i nærheten av eller i en større by. Canada er land befolket av innvandrere fra hele verden, noe som gir seg utslag i et meget multikulturelt samfunn. Rundt to prosent av befolkningen er first nation (indianer eller eskimo), mens resten av befolkningen har europeiske eller asiatisk herkomst. Landet har to offisielle språk, engelsk og fransk, og om lag en fjerdepart av innbyggerne har fransk som førstespråk. De fleste franskkanadiere bor i provinsen Quebec som har en spesiell status i Canada. Canada er inndelt i ti provinser og tre territorier. Provinsene har større selvstyre fra de føderale myndighetene enn det territoriene har. Den føderale regjeringen har ansvar for nasjonalt forsvar, internasjonal handel, immigrasjon, bank- og pengesystem, straffelov og fiskeri, mens den regionale eller provinsielle lovgivende myndighet er ansvarlig for utdanning, rettspleien, sykehussystemet, naturressurser innen sine grenser, folketrygd, og helse. I Canadas grunnlov tillegges ansvaret for høyere utdanning til provinsene og territoriene, og det finnes derfor ikke noe føderalt utdanningsdepartement som er ansvarlig for høyere utdanning eller et formelt statlig akkrediteringsorgan. Hver provins/territorium har et konstitusjonelt ansvar for sitt utdanningssystem, noe som innebærer at det fins 13 systemer med mange likheter og noen forskjeller. Det oppdelte utdanningssystemet ser ut til å fungere: Canada har en av verdens høyest utdannede befolkninger. Hele 47 prosent av aldersgruppen har høyere utdanning. I aldersgruppen har hele 55 prosent høyere utdanning, noe som er signifikant høyere enn gjennomsnittet i OECD, som er 33 prosent for denne gruppen (OECD Education at a Glance 2008) Norge og Canada har mange felles interesser innenfor forskning og utdanning, med naturressursforvaltning, akvakultur og fiskeri, petroleumsteknologi, land- og skogbruk som sentrale elementer. I tillegg har både Norge og Canada landområder innenfor Arktis, og er sentrale aktører i den pågående utviklingen av en bærekraftig forvaltning av Nordområdene. Utdanningssystemet i Canada Det finnes til sammen 93 universiteter og colleges fordelt på de ti provinsene og tre territoriene som utgjør Canada. De aller fleste er offentlige, men det finnes også en del private læresteder. Både i den engelskspråklige og franskspråklige delen av Canada er utdanningssystemet inndelt i bachelor-, master- og Ph.D-nivå. De franske betegnelsene er henholdsvis baccalauréat, maîtrise og doctorat. Om lag 1,2 millioner kanadiere studerer på hel- eller deltid i Canada, og det er mer enn utenlandske studenter på kanadiske læresteder hvert år (7,4 %). Kanadiske universitet er kjent Side 8 av 33

9 for å holde høy kvalitet på utdannelsen, og i forhold til utdanning i USA er kostnadene til skolepenger og levekostnader lavere. Størrelsen på kanadiske læresteder varierer fra omkring 2000 fulltidsstudenter ved mindre institusjoner til ved University of Toronto, som er Canadas største universitet. Det tilbys mer enn undergraduate og graduate programmer på kanadiske institusjoner. De fleste institusjoner tilbyr undervisning på enten engelsk eller fransk, og noen på begge språk. The Association of Universities and Colleges of Canada (AUCC) definerer fire ulike typer av høyere utdanningsinstitusjoner i Canada, men merk at de varierer noe fra provins til provins: Universiteter: utsteder universitetsgrader, definert som bachelorgrad, mastergrad og doktorgrad. University Colleges: Tradisjonelt brukes betegnelsen college i Canada om institusjoner som tilbyr kortere og mer yrkesrettet utdanning, mens university college er en institusjon som kan utstede grader på universitetsnivå. Termen university college brukes imidlertid noe ulikt i de ulike provinsene: I British Columbia og Nova Scotia kombinerer disse institusjonene universitets- og college-elementer, og tilbyr studentene både universitetsgrader og college diplomas. I Alberta er alle university colleges akkreditert av the Private Colleges Accreditation Board og opererer på universitetsnivå. I Ontario har noen institusjoner på universitetsnivå tidligere kjent som colleges nå begynt å kalle seg university college for å differensiere seg fra gruppen av community colleges. CEGEP (Collège d'enseignement général et professionnel): en to- eller treårig yrkesrettet utdanning som tilbys i Quebec mellom videregående og høyere utdanning. Community Colleges: Det finnes 175 community colleges i Canada, og de tilbyr yrkesrettet fagutdanning av kortere varighet som fører frem til et diploma. Norske studenter får ikke støtte fra Lånekassen for å studere ved community colleges i Canada. En god kilde til informasjon om utdanning i Canada og oversikt over de ulike provinsenes utdanningssystemer finnes hos The Canadian Information Centre for International Credentials (CICIC): Utdanningstruktur Kanadiske studenter kan søke opptak til en bachelor grad etter å ha fullført 12-åring grunnutdanning. I Quebec avsluttes high school etter 11 år og elevene går over på en toårig CEGEP (forberedelse til college). Deretter kan de søke de seg inn på en bachelor som ved noen læresteder er 3-årig i Quebec. Universitetsgrader tilbys på tre påfølgende nivå bachelor, master og doktorgrad. Vanligvis må en ha fullført en grad for å kunne begynne på den neste. En undergraduate grad (bachelor) tar normalt 4 år å gjennomføre. En honours bachelorgrad signaliserer en sterkere fordypning og et høyere nivå på en bachelorgrad. Ved noen universiteter krever en honoursgrad et ekstra studieår. En mastergrad tar 2 år og et doktorgradsstudium 3-5 år. De fleste institusjoner har et skoleår med to semestre på til sammen 8 eller 9 måneder. I tillegg tilbys kurs om sommeren, men det er ikke lagt opp til at en må følge disse for å ha en normal studieprogresjon. The Canadian Information Centre for International Credentials (CICIC) gir en skjematisk oversikt over de ulike provinsenes systemer og gradsstrukturer: Side 9 av 33

10 NOKUT godkjenner utdanning som gir adgang til universitetsutdanning i Canada for opptak til norsk høyere utdanning. Det vil si fullført og bestått videregående skole etter 12 års skolegang (i Quebec årig CEGEP). Høyere utdanning i Canada godkjennes som likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning etter tid-for-tid-prinsippet. En treårig bachelorgrad (Licence/Baccalauréat) godkjennes som en akkreditert norsk bachelorgrad, og en 2-årig mastergrad godkjennes som likestilt med en akkreditert norsk mastergrad. En 1-årig mastergrad godkjennes som ett års høyere utdanning (60 studiepoeng) på mastergradsnivå, mens en 2-årig Associate Degree gis godkjenning som likestilt med en akkreditert norsk høgskolekandidatgrad eller 2 års høyere utdanning. Trender i studentmobiliteten Ifølge en undersøkelse gjennomført av Association of Universities and Colleges of Canada (AUCC) i 2006 har kanadiske universiteter i økende grad ønske om økt studentmobilitet både å sende egne studenter ut og å motta utenlandske studenter. Nesten 70 prosent av universitetene oppgir at de har et spesifikt mål om hvor mange internasjonale studenter de ønsker og at målet ikke er nådd. Potensialet for avtaler med flere læresteder er med andre ord stort. Universitetene setter større fokus på å utdanne globale samfunnsborgere og et stadig større antall kanadiske studenter etterspør studiemuligheter i utlandet. Om lag 80 prosent av kanadiske læresteder oppgir at de nå tilbyr en eller anen form for økonomisk bistand til studenter som vil dra utenlands. Basert på undersøkelsen fra 2006 studerte nærmere kanadiske studenter i utlandet i et program der de får godkjent studiepoeng ved sitt hjemlige universitet. Dette antallet utgjør om lag 2 prosent av det totale antall fulltidsstudenter i Canada. Antallet har økt siden år 2000 da om lag 1 prosent av alle studenter gjennomførte et utenlandsopphold. Ifølge UNESCOs Global Education Digest 2006 var de fem landene som mottok flest kanadiske studenter studieåret 2003/04 USA, Storbritannia, Australia, Frankrike og Tyskland. Innenfor denne gruppen er USA den mest populære destinasjonen, og over halvparten av studentene som reiste ut fra kanadiske institusjoner dro rett over grensen i sør. Den største enkeltgruppen av de studentene var bachelorstudenter som deltok i en eller annen form for akademisk utvekslingsprogram de fleste i sitt tredje studieår. Hindringer for at kanadiske studenter skal reise utenlands dreier seg først og fremst om finansiering (oppgitt av 2/3 av studentene), og dernest at det er komplisert å tilpasse/overføre studiepoeng fra utvekslingsinstitusjonen til hjemmeinstitusjonen. Den tredje hindringen studentene oppga var mangel på språkferdigheter. I 1996 hadde Canada utenlandske studenter på sine campuser og i 2006 var tallet steget til Av disse var studenter (68,5 %) fulltids gradsstudenter på undergraduate nivå, mens antall studenter på graduate-nivå var (31,5 %). Internasjonale studenter representerer i dag 7,4 prosent av alle studenter på undergraduate nivå og 20 prosent på graduate nivå. Om lag en fjerdedel av alle utenlandsstudentene kommer fra Kina, mens USA, Frankrike og India er på de neste plassene. Alle rapportene fra AUCC i forbindelse med undersøkelsen kan leses her: Side 10 av 33

11 3 Hvor kan vi møte nordamerikanske institusjoner? 3.1 Informasjon på nettet USA I USA er det ingen organisasjon som omfatter og gir oversikt over alle de nærmere 4000 utdanningsinstitusjonene. Det finnes en rekke ulike grupper av institusjoner med egne medlemsorganisasjoner, som sorterer institusjonene etter størrelse, utdanningstilbud og finansieringskilder. De største, sortert etter antall medlemsinstitusjoner, er: American Council on Education (ACE) 1800 utdanningsinstitusjoner fra alle ulike sektorer av høyere utdanning. Dette er en av de mest sentrale av de amerikanske interesseorganisasjonene innenfor utdanning. National Association of Independent Colleges and Universities (NAICU) Ca akkrediterte uavhengige (private) non-profit colleges og universiteter Council of Graduate Schools (CGS) 500 forskningsuniversititeter i USA og Canada, 13 internasjonale medlemmer. Samlet tildeler CGS-institusjoner 90% av samtlige doktograder gitt i USA. American Association of State Colleges and Universities (AASCU) 430 offentlige universiteter og colleges. Disse inngår i de ulike delstatenes universitetssystemer, og er delvis eid og kontrollert av delstatene de tilhører. Samtlige av de ovennevnte har årlige medlemsmøter og konferanser hvor internasjonale institusjoner kan delta. I tillegg vil man kunne finne informasjon om utdanning i USA generelt hos ulike interesseorganisasjoner, som NAFSA og IIE. NAFSA NAFSA: Association of International Educators er en USA-basert non-profit organisasjon som jobber for å fremme internasjonalisering innen høyere utdanning. NAFSA har medlemmer i 110 forskjellige land, og er en sterk lobbyorganisasjon for internasjonal utdanning innen amerikansk politikk og samfunnsliv. De utgir en rekke publikasjoner relatert til internasjonal utdanning, og har ulike forum og verktøy tilgjengelig for universitetsledere så vel som internasjonale rådgivere tilgjengelig på sin nettside. Institute for International Education (IIE) IIE er en uavhengig non-profit organisasjon, som administrerer 250 internasjonale utdanningsprogrammer, deriblant Fulbright. IIE utgir årlig statistikk over internasjonal utdanning i USA, kalt Open Doors. The Forum on Education Abroad The Forum on Education Abroad er den største fellesorganisasjonen for amerikanske study abroad-programmer. De har 400 medlemsinstitusjoner, og alle er involvert i study abroadprogrammer i utlandet. Forum-organisasjonen fungerer også som en pådriver for kvalitet og ansvarlighet innen study abroad, og har blant annet utarbeidet et sett med etiske retningslinjer. The Forum on Education Abroad arrangerer sin årlige konferanse i februar hvert år. Side 11 av 33

12 I tillegg til de nasjonale organisasjonene finnes det sammenslutninger av institusjoner på delstatsnivå som promoterer utdanning lokalt. Dette gjelder for eksempel: Promote Iowa Education Internationally (PIE) ( Destination Indiana ( Study Illinois ( Study Oregon ( Canada I Canada er det én organisasjon som representerer størstedelen av utdanningsinstitusjonene som tilbyr grader på universitetsnivå, det vil si bachelor- og mastergrad, og kan sammenlignes med Universitets- og Høgskolerådet her i Norge. Association of Universities and Colleges of Canada (AUCC) AUCC er en interesseorganisasjon for kanadiske utdanningsinstitusjoner som har 92 medlemsinstitusjoner i Canada og i utlandet. Mandatet til AUCC er å bidra til utvikling av offentlige retningslinjer for høyere utdanning og å stimulere til samarbeid mellom myndigheter, utdanningsinstitusjoner, næringsliv og institusjoner i andre land. Organisasjonen er lokalisert i Ottawa, Canada. AUCC er en viktig partner for SIU i den pågående satsningen mot Canada, og de vil være involvert i flere arrangementer og initiativer i årene fremover. AUCC har en informativ hjemmeside som blant annet har detaljerte profiler av utdanningsinstitusjonene i Canada, sortert etter provins. AUCC kan også formidle kontakt med enkeltinstitusjoner på forespørsel fra norske institusjoner. Utdanningsinstitusjonene i de ulike provinsene kan også nås gjennom regionale myndigheter eller interesseorganisasjoner. Flere av provinsene promoterer seg selv overfor potensielle studenter både fra utlandet og Canada for øvrig. British Columbia Center for International Education ( EduNova Nova Scotias sammenslutning av utdanningsinstitusjoner ( I Ontario er det provinsmyndighetene som promoterer studier gjennom nettsiden Provinsen Alberta har en egen Director of International Education i sitt lokale Ministry of Advanced Education, som har ansvar for nettstedet Konferanser Følgende er en oversikt over konferanser i USA og Canada hvor det kan være aktuelt og nyttig for norske institusjoner å delta. Det er imidlertid viktig å påpeke at hvilket nivå de nordamerikanske institusjonene deltar på varierer mellom de ulike konferansene, og det er svært viktig at den norske institusjonen stiller med representasjon på tilsvarende nivå. Posisjon, tittel og beslutningsmyndighet er svært viktige innen utdanningssektoren i USA og Canada, og det finnes en sterk kultur som styrer hvilke nivå som snakker med hverandre. Konferanser i USA NAFSA NAFSA: Association of International Educators er en internasjonal medlemsorganisasjon som arbeider for internasjonalisering av høyere utdanning. Hovedkontoret ligger i Washington, DC, USA. Deres årlige konferanse med deltakere fra nordamerikanske og internasjonale institusjoner er den største i sitt slag i verden. De nordiske landene samarbeider om en stor stand, og SIU koordinerer den norske deltakelsen. Når: Siste uken i mai hvert år Side 12 av 33

13 Hvor: For hvem: Omfang: Muligheter: Hjemmeside: Ulike byer i USA, hvert tredje år i Canada (2009: Los Angeles, 2010: Kansas City, 2011: Vancouver, 2012: Houston) Primært medarbeidere ved internasjonalt kontor, studieveiledere. I tillegg nasjonalkontorer som promoterer sine land, multilaterale organisasjoner, kommersielle tilbydere innen utdanningssfæren. 471 utstillere i 2008, over 9000 deltagere NAFSA er en kjempestor messe hvor alle deltar, både fra administrasjon og enkelte fagmiljøer, så det er en god arena for å møte partnere fra hele verden. Det faglige innholdet er i stor grad rettet mot et amerikansk publikum, men det er også sesjoner som er relevant for internasjonale deltakere. AACRAO American Association of Collegiate Registrars and Admissions Officers (AACRAO) er en nonprofit organisasjon med mer enn medlemmer som jobber med opptak til universitet og høyskoler i 2500 institusjoner i over 30 land. Målet for AACRAO er å tilby faglig utvikling og mulighet for å samordne standarder for høyere utdanning på en frivillig basis. Når: Hvor: For hvem: Omfang: Muligheter: Hjemmeside: April hvert år Ulike byer i USA. 2009: Chicago, 2010: New Orleans, 2011; Seattle Ansatte ved opptakskontorer, internasjonale kontorer, akkrediteringsorganisasjoner, ulike kommersielle tilbydere av tjenester deltakere Dette er en konferanse hvor man kan delta for å lære, heller enn å knytte kontakter. Konferansen har også et internasjonalt perspektiv, og er særlig relevant for internasjonale opptak, transfer og godkjenning av utenlandsk utdanning. Her diskuteres blant annet følgene av Bologna-prosessen og problemer som falske vitnemål og uriktige karakterer. AIEA Association of International Education Administrators (AIEA) er en medlemsorganisasjon fra 1982 bestående av universitetsledere som vil fremme internasjonalt samarbeid i høyere utdanning. Organisasjonen skal være et nettverk og samarbeidsforum og skal promotere og uttale seg i saker som angår internasjonalisering av høyere utdanning. Hovedkontoret ligger i Durham, USA. Når: Hvor: For hvem: Omfang: Muligheter: Hjemmeside: Februar hvert år Ulike byer i USA. 2009: Atlanta, 2010: Washington DC AIEA er primært en konferanse for såkalte Senior International Officers, dvs ledere involvert i strategiske prosesser omkring internasjonalisering, men ikke opp til rektor/presidentnivå. Ca. 450 deltakere AIEA er en god konferanse å delta på for å bygge nettverk med amerikanske institusjoner gjennom deres dekaner og ledere innen internasjonalisering. CGS Council of Graduate Schools (CGS) er en medlemsorganisasjon for institusjoner som tilbyr master og doktorgradsstudier. De har over 500 medlemsuniversiteter, primært i USA og Canada. Organisasjonen arbeider for å fremme utdanning, forskning og stipendordninger på studier på master og doktorgradsnivå. Hovedkontoret ligger i Washington DC, USA. Når: Hvor: For hvem: Desember hvert år Ulike byer i USA. 2009: San Francisco CGS er en høynivåkonferanse for universitetsledere, presidenter, rektorer, deans og lignende. Side 13 av 33

14 Omfang: Muligheter: Hjemmeside: deltakere Årskonferansen til CGS er en god arena for å være tilstede, bli sett og presentere den norske modellen for master og doktorgradsstudier. Nettverket er et godt utgangspunkt for nye samarbeid, fordi beslutningstakerne deltar her. Konferanser i Canada CBIE Canadian Bureau for International Education (CBIE) er en ideell medlemsorganisasjon som skal fremme internasjonal kontakt gjennom utdanning. Organisasjonen fremmer interessene til studenter som vil studere utenlands, enten det er utlendinger som vil studere i Canada eller kanadiere som vil studere i andre land. CBIE jobber for utvekslingsavtaler mellom universitet, tildeler ulike stipend, traineeprogram og er en arena for informasjon til studenter og lærere. Hovedkontor i Ottawa, Canada. Når: Hvor: For hvem: Omfang: Muligheter: Hjemmeside: November hvert år Ulike byer i Canada. 2009: Toronto. Universitetsledere, ledere og medarbeidere ved internasjonalt kontor deltakere CBIE samler store deler av beslutningstakere og internasjonale kontorer ved institusjoner i Canada Nettverk for utveksling Medlemskap i et nettverk av institusjoner som utveksler studenter seg imellom kan være et godt utgangspunkt for å få kontakt med institusjoner i USA og Canada. Gjennom nettverkene kan man også utvikle relasjoner som fører til bilaterale avtaler. ISEP International Student Exchange Programme (ISEP) er et nettverk av 294 høyere utdanningsinstitusjoner i USA og 39 land. ISEP tilrettelegger gjensidige utvekslingsprogram for studenter og gjennomfører faglig konferanser annethvert år for koordinatorene ved medlemsinstitusjonene. Studenter ved en institusjon som er medlem i ISEP kan søke om utvekslingsopphold for et semester eller et år ved et hvilket som helst annet lærested som er medlem. En rekke høyskoler og universiteter i Finland og Sverige er medlem. Høgskolen i Bodø var den første medlemsinstitusjonen fra Norge, og Høgskolen i Vestfold ble medlem høsten Norske institusjoner kan søke om midler fra SIU for å finansiere medlemskapet i ISEP. Hjemmeside: Global E3 Global E³ (Global Engineering Education Exchange) er et internasjonalt utvekslingsprogram for ingeniørstudenter. Programmet gir mulighet for utveksling for amerikanske ingeniørstudenter ved medlemsinstitusjoner i 17 ulike land, og for internasjonale studenter ved over 30 amerikanske institusjoner med ingeniørutdanning, inkludert Purdue University og University of Illinois Urbana- Champaign. Internasjonale medlemmer inkluderer RWTH Aachen og Danmarks Tekniske Universitet. Studentene reiser på utvekslingsopphold for et semester eller et år til en medlemsinstitusjon, og fagene tatt ute inngår som en del av studentenes grad. Studentene har også mulighet for å Side 14 av 33

15 inkludere internship som en del av sin utveksling. Global E3 i USA administreres av Institute for International Education (IIE). Hjemmeside: USAC University Studies Abroad Consortium (USAC), etablert i 1982, arbeider med å tilrettelegge for studieopphold i utlandet. Organisasjonen består av 33 amerikanske universitet og har til sammen avtaler i 25 land. USAC er lokalisert i Reno, Nevada, USA. Hjemmeside: HECUA Higher Education Consortium for Urban Affairs (HECUA) er en organisasjon som består av 20 liberal arts colleges og universitet og som jobber for sosial rettferdighet. Hovedkontoret ligger i St. Paul, Minnesota, USA. Organisasjonen tilbyr studieprogram i utlandet og ved andre amerikanske læresteder som fokuserer på lokale samfunnsforhold. HECUA tilbyr blant annet et semesterlangt studie i Scandinavian urban studies i samarbeid med Universitetet i Oslo. Studiet er tilrettelagt for amerikanske studenter på bachelor-nivå. Hjemmeside: University of the Artic UARTIC er et nettverk av over 100 universitet, høyskoler og organisasjoner som arbeider med høyere utdanning og forskning i nordområdene. Medlemmene deler ekspertise, ressurser og lokaliteter for å bygge opp gode studieprogram som er relevante for studenter i nord. Målet er å bygge en sterk og bærekraftig polarregion ved å styrke utdannelsestilbud og informasjonsutveksling mellom innbyggerne i nordområdene. UARTIC har medlemmer fra blant annet Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Færøyene, Russland, Canada og USA. Nettverket tilbyr stipender til studenter som reiser på utvekslingsopphold til medlemsinstitusjoner gjennom programmet North2North. Hjemmeside: Big 10 Big 10, eller Big 10 Conference Sports er i utgangspunktet et nettverk for store universitet i Midtvesten som satser på sport og som konkurrerer innbyrdes innen for eksempel amerikansk fotball. Big 10 har også noe akademisk samarbeid og sammenligner seg ofte med hverandre på rankinger. I tilknytning til Big 10 finnes også CIC - Committee on Institutional Cooperation, hvor et felles sekretariat bidrar til felles arenaer for dem som arbeider med internasjonalisering. Medlemsinstitusjoner sender studenter til fag eller arrangerer kurs i utlandet kan velge å legge kurs med ledige plasser ut på en felles webside som driftes av CIC. Kursene gjelder i hovedsak samfunnsfag og humaniora, og fag innen for eksempel ingeniørstudiet regnes for å være for stramt strukturert til at det egner seg som et slikt felles tilbud. I dag ligger det ute to kurs fra Universitetet i Oslo: Globalisering og ulikhet i det nye Europa (vårsemesteret, tilbudt gjennom University of Minnesota) og Scandinavian Urban studies (høstsemesteret, tilbudt gjennom University of Illinois, Urbana/Champaign). CIC inngår ikke avtaler på vegne av fellesskapet, men kan likevel være en aktuell portal til de store institusjonene i Midtvesten. Hjemmeside: Side 15 av 33

16 4 Kvalitet I valget av en internasjonal samarbeidspartner er det viktig å finne en institusjon som har høy akademisk kvalitet, og som er tilgjengelig for samarbeid med den aktuelle norske institusjonen. Samarbeid vil ofte være initiert gjennom faglig kontakt, og da vil det norske fagmiljøet ha tilstrekkelig informasjon om partneren til å kunne vurdere kvaliteten. I prosessen for å finne en ny samarbeidsinstitusjon er det viktig å se på institusjonens akkreditering for å sikre at de norske studentene får lån fra Lånekassen og godkjente studiepoeng. Nasjonale og internasjonale rankinglister er omstridte og bør tas med en klype salt, men kan likevel bidra til å gi et bilde av kvaliteten på institusjonen innenfor bestemte fagfelt. 4.1 Akkreditering Canada I mangel på en overordnet nasjonal akkrediteringsordning er det generelt akseptert at medlemskap i Association of Universities and Colleges of Canada (AUCC) er bevis for at en institusjon tilbyr utdanningsprogrammer på universitetsnivå etter akseptable standarder. Den norske Lånekassen forholder seg også til AUCC for kvalitetssikring, og gir norske studenter studiefinansiering ved institusjoner som er medlem der. Av de ulike gruppene av institusjoner over er ikke CEGEP-institusjoner eller Community College-institusjoner medlemmer i AUCC, og norske studenter vil ikke få støtte til utdanning ved disse institusjonene fra Lånekassen. Kvalitetskontrollen innenfor ulike profesjonsutdanninger gjøres av private (non-profit) fagorganisasjoner som vurderer ulike fag og på alle utdanningsnivåer. For mer informasjon om kvalitetssikring i Canadas utdanningsinstitusjoner, se Quality Assurance Practices for Postsecondary Institutions in Canada (CICIC 2004). USA Ansvaret kvalitetssikring av høyere utdanning i USA er sterkt desentralisert: Delstatene har ansvaret for grunnutdanning og videregående utdanning, mens høyere utdanning styres av delstatene og privat sektor. For at utdanning i USA skal godkjennes i Norge må lærestedet være akkreditert av en av seks regionale akkrediteringsinstanser, som utgjør et ikke-statlig, men føderalt godkjent kvalitetssikringssystem Middle States Association of Colleges and Schools North Central Association of Colleges and Schools New England Association of Schools and Colleges Northwest Commission on Colleges and Universities Southern Association of Colleges and Schools Western Association of Schools and Colleges På nettsiden til Council for Higher Education Accreditation finnes en database over akkrediterte læresteder. De har også en liste over organisasjoner som akkrediterer programmer innenfor bestemte fag, som ingeniør- eller lærerutdanning. 4.2 Rankinglister Det er ikke norsk politikk å rangere høyere utdanningsinstitusjoner, og i Europa er det i dag bare i Storbritannia at myndighetene iverksetter nasjonale rangeringer. Når det gjelder institusjoner i USA, så gir de uttrykk for at de respekterer klassifikasjonen som utarbeides av Carnegie Foundation, som plasserer ulike institusjoner inn grupper basert på type institusjon, utdanningsnivå og hvor mye forskning som utøves. Se: Side 16 av 33

17 I tillegg forholder de seg til den årlige rapporten Top American Research Universities som utarbeides av The Center for Measuring University Performance ved Arizona State University. Se: Rankinglister utarbeides i dag verden over av ulike avisredaksjoner. Disse møtes med stor interesse fra publikum, men gis i liten grad honnør av de institusjonene som omtales. Verdensomspennende rangeringslister utarbeides også, de møtes også med skepsis av de institusjoner som omtales. For norske institusjoner er det kanskje mest aktuelt å se på rankinglister når det kommer til bestemte fagområder. Her kan man også oppdage at relativt små og ukjente institusjoner kommer høyt opp på listene innen bestemte fag, og kan være en god potensiell samarbeidspartner. Noen av de mest aktuelle rankinglistene: Den mest kjente rangeringen av amerikanske utdanningsinstitusjoner utgis av nyhetsmagasinet US News and World Report, og kommer ut en gang i året. Den asiatiske rankinglisten Academic Ranking of World Universities er en årlig rangering av verdens beste universiteter, utgitt av Jiaotong-universitetet i Shanghai. Den ble første gang utgitt i Amerikanske universiteter inntar de fleste topplassene på rangeringen. THES - QS World University Rankings er en årlig rangering av universiteter som blir publisert av Times Higher Education og Quacquarelli Symonds. Rangeringen har blitt utgitt årlig siden november Blant kriteriene som ligger til grunn for rangeringen veier fagfellevurdering tyngst. Denne listen har blitt kritisert for å favorisere britiske institusjoner. Det er verdt å merke seg at selv om institusjonene i USA som sådan oppgir at de ikke er opptatt av rankinglister, så er studentene desto mer interessert i hvor de får den beste utdannelsen. På studentmesser og i kontakt med studentene kan derfor spørsmålet om ranking komme opp, særlig fra studenter som allerede studerer ved høyt rankede institusjoner i USA og ser på dette som viktig. En god oversikt over ulike rankinglister og metodologien bak dem finnes for øvrig på Wikipedia: UNESCO/OECD I samarbeid med OECD har UNESCO utformet Guidelines for Quality Provison in Cross-border Higher Education. Målet med retningslinjene er å støtte og oppmuntre internasjonalt samarbeid om kvalitet i høyere utdanning over grensene. Hensikten er å beskytte studenter fra utdanning av dårlig kvalitet. 4.3 Husk at smått kan være godt Selv om USA har rundt 4000 universiteter og læresteder er det kun et fåtall av disse som er godt kjent i Norge, og da gjerne gjennom media som film og tv, eller i omtale av nobelprisvinnere eller andre prestisjetunge sammenhenger. Som regel dukker mange av disse også opp på rankinglistene over verdens beste universiteter, og norske studenter har ofte et ønske om å studere ved nettopp disse institusjonene. Det er imidlertid ikke alltid en fordel å se seg ut de største universitetene som en fremtidig samarbeidspartner. Disse har stor pågang og en norsk høyskole kan bli liten i denne sammenhengen. Samtidig er ikke alltid størrelsen og prestisjen en garanti for kvaliteten på utdanningen på alle nivå. De store offentlige forskningsuniversitetene satser ofte på bredde på undergraduate-nivå, noe som fører til at de kan komme lavere på faglige rankinglister enn mindre institusjoner som spesialiserer seg på enkelte fagområder. Side 17 av 33

18 På mindre læresteder (for eksempel liberal arts colleges) kan avstanden mellom studenter og lærere også være mindre enn på store institusjonene, hvor master- og doktorgradsstudenter ofte har i oppgave å undervise bachelorstudentene. Norske læresteder bør sjekke grundig hvilket amerikansk lærested som kan være en god match for dem. SIUs møter med institusjonene i USA og Canada har også vist begrensningen i å utelukkende sikte mot topp forskningskvalitet. Det er fullt mulig å etablere kontakt, men den vil oftest være ganske eksklusiv og basert på et lite fagmiljø. Institusjoner som ønsker en bredere kontaktflate som involverer flere studenter og faglig ansatte ved egen institusjon, gjør klokt i å i tillegg orientere seg mot andre enn toppinstitusjonene. 5 Samarbeid på institusjonsplan Gjennom kartleggingsundersøkelsen ser vi at det er mange utfordringer norske institusjoner opplever i møtet med en potensiell nordamerikansk partner. På grunn av store systemforskjeller mellom det norske og det amerikanske kan noen av de byråkratiske og praktiske hindringene virke uoverkommelige for den enkelte institusjon. Det er viktig å kjenne til de nordamerikanske institusjonenes forhold til og muligheter for internasjonalisering. 5.1 Forventninger til og forutsetninger for gode avtaler Internasjonal kontakt har alltid vært viktig ved nordamerikanske universiteter, men nå legges det større vekt på at studentene skal ha et utenlandsopphold underveis i sin amerikanske universitetsgrad, og mobilitet som ligner den Europa kjenner fra Erasmusprogrammet blir mer vanlig. Institusjonene driver aktiv lobbyvirksomhet mot Kongressen for bevilgninger til nasjonale stipendprogram og forskning gjennom fellesorganisasjoner som AAU 1 og NASULGC 2. Toppinstitusjonene har midler til å støtte mange studenter som vil reise ut, noen gir også en lettelse i skolepenger hjemme når studentene har et gjesteopphold ute. Noen aspekter ved internasjonalisering går igjen i dialogene: Ansvaret for internasjonaliseringen er ofte desentralisert Institusjonene har som regel sentrale enheter for internasjonale programmer og mottak av internasjonale studenter, samtidig har fakultetene en egen administrasjon som involveres i internasjonale saker. Dette kan gjøre det vanskelig å vite hvor en henvendelse om samarbeid bør rettes. Dersom kontakten opprettes gjennom faglig samarbeid vil en henvendelse til det aktuelle fakultetet om opprettelse av mer formell kontakt som regel være det mest hensiktsmessige, mens initiativer til helt ny kontakt best rettes mot en sentral leder innen internasjonalisering, for eksempel Dean/Associate Dean/Provost for International Programs. Flere ønsker kortere opphold Det er et uttalt mål fra administrasjonen ved både de amerikanske og de kanadiske institusjonene å få studenter til å reise ut for et semester eller et helt år. Dette skjer i hovedsak gjennom bilaterale avtaler eller gjennom utvekslingsorganisasjoner universitetet er medlem av, som ISEP, USAC, eller ingeniørutvekslingsorganisasjonen GE3. Trenden er imidlertid at studentene er mest interessert i å reise ut på kortere opphold som en del av en større gruppe, enten på semesteropphold hos en partnerinstitusjon, eller på Faculty led programs hvor foreleser tar en gruppe studenter med til utlandet. Disse korte study abroad-programmene foregår gjerne i sommerferien eller i den såkalte J-term, i januar, før vårsemesteret kommer i gang. Dette inntrykket bekreftes i en rapport fra Institute for International Education (Open Doors 2007): Mens et semester i utlandet appellerer til rundt 37 prosent av studentene som reiser til utlandet, velger mer enn halvparten (52 %) et kortere studieprogram, begrenset til under 8 uker, ofte om sommeren eller i J-term. Bare 5,5 prosent tilbringer et helt år i utlandet. 1 Association of American Universities 2 National Association of State Universities and Land Grant Colleges Side 18 av 33

19 Fagmiljøene er sentrale for levedyktige avtaler Ved de store forskningsuniversitetene vil fagmiljøene være sentrale om en bilateral utvekslingsavtale skal få noen betydning. Forskerne har alltid hatt sine nettverk som i liten grad involverer administrasjonen, og innenfor disse nettverkene er det en jevn flyt av personer kanskje spesielt til USA og Canada. Fra norsk side kan man også invitere faglig ansatte som gjester og forelesere til egen institusjon for å innlede kontakt som kan føre til utveksling av studenter. Det er også mulig å utvikle felles kurs- evt. komplettere hverandres tilbud, utveksle studenter på master eller doktorgradsnivå for kortere forskningsopphold eller arrangere felles workshops og seminarer for å akselerere det faglige samarbeidet. Godkjenning av fag kan være komplisert Utveksling på lavere grad vil som oftest kreve høy grad av formalisering. Lavere grads studenter reiser sjeldnere ut bare for å bruke et bibliotek, motta veiledning, eller gjøre et feltarbeid; de forventer å kunne avlegge eksamener i utlandet og ta studiepoengene med tilbake inn i graden ved hjemmeinstitusjonen. Akkreditering av lavere grads tilbud kan være svært detaljert i USA, og bilaterale avtaler som omfatter lavere grad der amerikanske studenter skal ta deler av studieplanen i utlandet kan det ta tid å få på plass. Vi oppfatter det slik at kontakt og støtte fra faglig ledelse er avgjørende for at slike bilaterale avtaler skal utvikles. Både ledelse og fagmiljø bør engasjere seg for at bilaterale utvekslingsavtaler skal få betydning og aktivitet med noe omfang. Arbeidspraksis som alternativ til utveksling Som et alternativ til å ta fag ved en utvekslingsinstitusjon reiser stadig flere nordamerikanske studenter til utlandet for å få arbeidserfaring gjennom internships, work-study, co-op education eller lignede. I Canada åpner såkalt co-op education for at studentene får godkjent et helt semester med praksis inn i bachelorgraden, og det er populært å få denne erfaringen i utlandet. Tilsvarende har studenter fra USA mulighet for kortere eller lengre praksisperioder eller internships særlig innenfor fag som ingeniør, helsefag og internasjonal politikk. Dette er en form for mobilitet som krever mindre administrasjon med hensyn til faggodkjenning og er mer interessant for de nordamerikanske institusjonene. For mer informasjon om co-op education i Canada, se: Modeller for avtaler Bilateral utvekslingsavtale Bilaterale avtaler er en vanlig modell innenfor samarbeid med USA og Canada, men det ligger en stor utfordring i å klare å gjøre avtalene gjensidige slik at det reiser studenter begge veier. Det er tilrådelig å legge vekt på avtaler som gir et variert samarbeid over tid, og som omfatter ulike aktiviteter som studentutveksling, utveksling for faglig ansatte og annet faglig samarbeid og som gir rom for involvering av flere fagmiljøer og studenter på ulike nivåer. De fleste bilaterale avtaler kommer i stand etter initiativ fra et fagmiljø, enten ved en institusjon i Norge eller etter forespørsel om samarbeid fra en utenlandsk institusjon. Det er likevel viktig at avtalen blir tatt opp på et høyere nivå, og gjort tilgjengelig for hele institusjonen. For kostnadsorienterte nordamerikanske utdanningsinstitusjoner vil utgangspunktet for en bilateral avtale om utveksling være basert på om det kan forsvares økonomisk. De administrative kostnadene knyttet til å etablere en slik avtale er store, og dersom det kun er snakk om en eller to studenter hvert år vil dette være uforholdsmessig dyrt og vanskelig å forsvare internt ved institusjonen. Balanse i slike avtaler er svært viktig, fordi regnestykket kun går opp ved at Side 19 av 33

20 institusjonene sender og mottar det samme antall studenter. Dette er forskjellig fra de modellene vi finner for eksempel i Erasmus-programmet. University of Wisconsin, Madison, er et eksempel på en svært desentralisert institusjon hvor utvekslingsavtaler kan møte administrative problemer. Ved denne institusjonen har alle fakultetene og noen av programmene en egen study abroad koordinator som legger til rette for utveksling og utlandsopphold. Man har gått bort fra avtaler om samarbeid eller utveksling som spenner over hele institusjonen, og selv om internasjonalt kontor (International Academic Programs) koordinerer noe, har de relativt begrenset oversikt. Å få en avtale på plass avhenger derfor av at man er en passende match for et fakultet eller institutt slik at utvekslingen går i balanse innen det enkelte fagområde. Dersom det foreligger en balansert utveksling går det opp i opp, men hvis utvekslingsavtalen ikke er i balanse over 3 år er dette et problem og avtalen må endres eller sies opp. Study Abroad: avtale om (betalte) plasser Et alternativ til en bilateral avtale er en såkalt «study abroad»-avtale. Dette er avtaler som i hovedsak gjelder utsending av betalende studenter fra en institusjon til en annen, uten strenge krav om balanse. Flere norske høgskoler og universiteter har slike avtaler, særlig i USA og Canada hvor institusjonene krever skolepenger av studentene fra Norge. Slike avtaler åpner vanligvis for at et større antall norske studenter kan studere ved et eller flere læresteder. Disse avtalene bidrar til å oppfylle målsettingen om at flere norske studenter skal ta et delstudium i Nord-Amerika, samtidig som institusjonen har faglig kontroll og kan kvalitetssikre oppholdet. Free movers De fleste institusjonene SIU har vært i kontakt med både sender og tar imot studenter som kommer for en kortere periode utenfor avtaler, og har faste prosedyrer for dette. Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at institusjonene understreker at studenter utenom avtale ofte vil komme sist i køen når de skal velge kurs, og vil få et mindre tilrettelagt opphold enn avtalestudenter. En mulighet for å avhjelpe denne situasjonen er om studenten har sett seg ut en bestemt professor eller foreleser, og ber om å få ta bestemte fag som undervises av vedkommende og argumenterer godt for hvordan akkurat dette faget vil bidra vesentlig til studentens kunnskap. Å reise på denne måten er derfor mer aktuelt dersom studentene primært er interessert i kurs det er god plass på, men for studenter som vil inn på kurs der det er konkurranse om plassene passer dette dårlig. Studenter som søker seg fram til utenlandske studietilbud på egen hånd utenom avtalar kan også brukes som en anledning til å etablere langsiktige bilaterale avtaler. Mulige modeller for mer forpliktende samarbeid Double eller joint degree på bachelorgrad Studenter fra Norge kan tilbringe 2 år på hjemmeinstitusjonen og fullføre bachelorgraden med 2 år ved en institusjon i USA eller Canada. Studenten vil da motta to bachelorgrader en fra det norske og en fra det amerikanske universitetet, eventuelt én grad hvor begge institusjonene inngår. I denne modellen er det noen utfordringer knyttet til forskjellen i antall år for å fullføre en bachelorgrad (3/4) og hvilken institusjon som skal gi undervisning på hvilket nivå (lower eller upper division). Master-/Doktorgrads forskningsutveksling En modell for utveksling av studenter som skal skrive masteroppgave eller doktoravhandling, hvor studenten gjør deler av skrivingen eller lab-arbeidet hos partnerinstitusjonen (6 måneder til ett år). Studenten vil få status som research scholar og kan ha to veiledere en fra den norske og en fra den nordamerikanske partneren. Double eller joint degree på mastergrad Dette er en ny modell for samarbeid som er mer utviklet i andre land i Europa, men norske institusjoner deltar for eksempel i etableringen av Erasmus Mundus-grader. Som Side 20 av 33