Fylkesmannen i Rogaland

Transkript

1 Fylkesmannen i Rogaland Miljøvernavdelingen Saksbehandler. Johan Tore Rødland og Margareta Skog Arkivnr.: Telefon: respektive Saksnr.: 2009/7351 Velde Pukk AS - Kontrollrapport Rapportnr.: Type kontroll: I.MVARO Verifikasjon Informasjon om virksomheten: Navn: Velde Pukk AS Postadresse: Noredalsveien, 4308 Sandnes Utslippstillatelse: Risikoklasse: - Kontrolldato: Tilstede under kontrollen: Fra virksomheten: Egil Velde, daglig leder Øyvind Lund, Strandsonen bedriftshelsetjeneste Organisasjonsnr. (bedrift): Besøksadresse: Noredalsveien, 4308 Sandnes Bransjenr. (NACE-kode): Utvinning fra grus- og sandtak, og utvinning av leire og kaolin Kommune/kommunenr.: Sandnes/1102 Tidspunkt for forrige kontroll: Fra fylkesmannen: Margareta Skog, kontrollør Johan Tore Rødaland, saksbehandler Fra kommunen: Hanne Grete Skien, observatør Rapportens innhold Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen. Hovedtema for kontrollen var: - Velde-selskapenes håndtering av støv og støy (felles forhold) - Velde-selskapenes håndtering av farlig avfall - Velde-selskapenes håndtering av forurenset vann, inkl. oljeforurenset vann - Velde Pukk AS sin overholdelse av spesifikke krav i tillatelsen til pukkverket for øvrig - Forsvarlig gjenvinning av gammel betong og asfalt - Deponering av betong, asfalt og andre ikke rene masser i masseutfyllingen - Oppfølging av ovenfor nevnte tema i virksomhetens system for internkontroll - Bedriftens system for internkontroll relatert til ytre miljøforhold generelt, inkl. risikovurderinger Side 1

2 Resultater fra kontrollen Fylkesmannen avdekket 4 avvik under kontrollen. Disse er: 1. Velde-selskapene har ikke i nødvendig grad implementert ytre miljø i sitt system for internkontroll. 2. Bedriften har ikke tilstrekkelig oversikt over sitt farlige avfall, og mangler (skriftlige) rutiner som sikrer at avfallet håndteres forsvarlig. 3. Virksomheten har ikke vurdert, og mangler et system for å vurdere, bruk av totalt sett mindre he1se- og miljøskadelige produkter. 4. Bedriften mangler rutiner som sikrer at gammel betong og asfalt som mottas for gjenvinning er ren nok til å kunne gjenvinnes. Avvikene er beskrevet på sidene Side 2

3 Oppfølging etter kontrollen Fylkesmannen pålegger bedriften å bekrefte skriftlig at forholdene er brakt i orden og å redegjøre for de tiltak som er gjennomført for å rette avvikene. Frist for tilbakemelding: 15. november Dersom virksomheten ikke klarer å rette alle avvikene innen fastsatt frist, skal den redegjøre for årsaken og oversende oss en tidsfestet handlingsplan for retting av gjenværende avvik. Fristen for å oversende oss denne planen er også 15. november Pålegget om skriftlig tilbakemelding er gitt med hjemmel i forurensningsloven 49. Vedtaket kan påklages innen tre (3) dager etter at pålegget er mottatt, jf. forvaltningsloven 14. En eventuell klage bør begrunnes og skal sendes til Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen ikke mottar den pålagte, skriftlige tilbakemeldingen innen gitt frist kan vi med hjemmel i forurensningslovens 73 fatte vedtak om tvangsmulkt. Fylkesmannen ber Velde Pukk AS, innen 15. november 2009, også redegjøre for sin oppfølging av anmerkningene som ble gitt etter kontrollen. Rapport godkjent (dato): Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Johan Tore Rødland senioringeniør Side 3

4 Bakgrunn Fylkesmannen vil i 2009 fullføre en kontrollaksjon rettet mot virksomheter som produserer bløtbetong. Denne aksjonen startet opp i Som del av denne aksjonen er det naturlig at også Velde Betong AS kontrolleres. Med bakgrunn i naboklager på støy, støv og til dels lukt, vil Fylkesmannen i løpet av 2009 og 2010 som en aksjon kontrollere en rekke asfaltverk i fylket vårt. Som del av denne aksjonen er det naturlig at også Velde Produksjon AS ble kontrollert. Velde Pukk AS driver med produksjon av pukk, men også nedknusing av brukt asfalt og betong. Dette er aktiviteter vi finner naturlig å kontrollere samtidig med at vi kontrollerer produksjonen av ny asfalt og betong. Velde Pukk AS har anledning til å drive med masseutfylling der fjell- og steinmasser er fjernet og brukt til produksjon av pukk, mv. Til dette formålet kan bedriften bare benytte rene, naturlige masser, jf. reguleringsbestemmelsene i Reguleringsplan for masseutfylling ved Velde Pukk AS, Kylles - Plan Som del av kontrollen ønsket vi å undersøke bedriftens rutiner for å sikre at avfall ikke deponeres i masseutfyllingen, deriblant betong- og asfaltrester. Der det både produseres og gjenvinnes asfalt og betong, og ikke minst der det produseres pukk, og lignende, vil både støy og støv være en utfordring. Det er for naboene uinteressant fra hvilken aktivitet på området slike nærmiljøproblemer stammer. Derfor ønsket vi å se på støy og støv som en helhet. Kontrollen av Velde Pukk AS, Velde Betong AS og Velde Produksjon AS ble varslet i vårt brev av , og gjennomført Kontrollen ble gjennomført sammen med Sandnes kommune, som deltok som observatør. Foreliggende rapport omhandler de avvik og anmerkninger som ble konstatert under kontrollen , men begrenset til å omfatte forhold som spesifikt gjelder aktivitetene til Velde Pukk AS. I tillegg omhandler rapporten de forhold som er felles for de aktiviteter som faller inn under ansvarsområdet til Velde Pukk AS, Velde Betong AS og Velde Produksjon AS. For ordens skyld, rapporten gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av bedriftenes miljøarbeid eller miljøstatus. Definisjoner Avvik defineres som overtredelse av krav fastsatt i eller i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen (for eksempel overtredelse av krav i forurensningsloven, forskrifter hjemlet i forurensningsloven eller krav og vilkår fastsatt i utslippstillatelser eller dispensasjoner). Anmerkning defineres som et forhold som tilsynsetatene mener det er nødvendig å påpeke for å ivareta helse, miljø og sikkerhet, og som ikke omfattes av definisjonen for avvik. Side 4

5 Regelverk De viktigste HMS-kravene for den bransje virksomheten tilhører er sammenstilt og ligger tilgjengelig på internett, Hjemlene for de avvik som gis etter denne kontrollen ligger i følgende regelverk: Lov omforurensninger og om avfall (forurensningsloven), av 13. mars 1981, med senere endringer. Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven), av 6. november 1976, med senere endringer. Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften),av , med senere endringer. Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), av 1. juni 2004, med senere endringer. Forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige 1gemikalier og andre produkter (produktforskriften), av 01. juni 2004, med senere endringer. Utslippstillatelse for Velde Pukk AS, datert , med endring av For øvrig er gjeldende reguleringsplan for pukkverket og masseutfyllingen styrende for virksomheten til Velde-selskapene på Kylles, GAB-nr 9/1 og 917, Sandnes kommune. Det er imidlertid ikke Fylkesmannen, men Sandnes kommune som er myndighet for nevnte reguleringsplaner og bestemmelser. Side 5

6 Resultater fra kontrollen Avvik l: Velde-selskapene har ikke i nødvendig grad implementert ytre miljø i sitt system for internkontroll. Avvik fra: Internkontrollforskriften 5, 2. ledd Kommentarer: Velde-selskapenes system for internkontroll er i liten grad dekkende for forhold relatert til ytre miljø. For eksempel har virksomheten to tillatelser etter forurensningsloven, med Fylkesmannen som myndighet. I tillegg har Velde Pukk AS en reguleringsplan m/bestemmelser for pukkverket og en annen for masseutfyllingen. For disse er kommunen myndighet. Dette er alle styrende dokumenter for Velde-virksomhetenes aktiviteter på Kylles. Likevel er det bare reguleringsplanen for pukkverket vi gjenfinner i Velde-selskapenes system for internkontroll, et system vi fikk (elektronisk) tilgang til i forkant av kontrollen. Daglig leder for Velde-selskapene refererte under kontrollen flere ganger til de nye reguleringsplanene for området, planer og bestemmelser som fremdeles ikke er vedtatt. Det er det til enhver tid gjeldende regelverket, inkl. utslippstillatelser og reguleringsplaner, Veldeselskapene må forholde seg til. I tillegg må selskapene selvfølgelig innrette seg slik at de blir i stand til å ivareta nye krav, men selskapene kan ikke unnlate å forholde seg til gjeldende krav fordi nye er under utvikling. Dersom det er en vesentlig "interessekonflikt" mellom gamle og nye krav, så må dette avspeile seg i bedriftens system for internkontroll. Dette kan gjøres ved at bedriften innhenter skriftlig aksept fra aktuell myndighet om hvordan spesifikt krav skal håndteres i mellomtiden. Virksomheten har ikke systematisk gjennomgått kravene i tillatelsene fra Fylkesmannen med tanke på å identifisere alle de krav i disse som virksomheten må sikre seg at blir overholdt, og at overholdelsen kan dokumenteres. Tilsvarende gjelder til dels også reguleringsbestemmelsene i planene kommunen er myndighet over. Bedriften har flere nedgravde oljetanker, men disse inngår ikke i noen av de risikovurderinger som bedriften kan dokumentere at den har gjennomført. Det foregår sprengningsarbeider på området og da blir tankene ekstra utsatt, noe som naturlig medfører at overvåkingen av disse tankene må være bedre enn for nedgravde tanker generelt. Nedstrøms anlegget ligger en sårbar vannforekomst, Grunningen. Følgelig er risikoforhold relatert til forurensning av Grunningen, naturlig og helt nødvendig å inkludere i bedriftens risikovurdering av anlegget. I tillegg fremgikk det under kontrollen at ledningsnettet (rørsystemet) som transporterer vann til kommunalt nett og til Grunningen ikke er dokumentert ved at tegninger av systemet inngår i bedriftens system for internkontroll. For øvrig ble det under kontrollen avdekket at bedriften ikke har full oversikt over sitt farlige avfall. Utover dette reagerer vi på at de to etablerte sedimenteringsbassengene ikke synes å fungere tilfredsstillende. Det ble under kontrollen sagt at rensingen i sedimenteringsbassengene, ifølge benyttet konsulentvirksomhet, fungerer bedre enn det en ville gjette bare å se på vannet. Konsulenten opplyser visstnok at blakkingen av vannet skyldes farge mer enn finpartikler. Det er for Fylkesmannen fremdeles uklart hvorfra det vannet kommer som ender i sedimenteringsbassengene. Dette er spørsmål Velde entydig må kunne besvare, dvs. Velde må ved tegninger av avløpsforholdene kunne dokumentere hva som ender hvor. Side 6

7 Bedriften må, som del av sin internkontroll, ha eller fremskaffe dokumentasjon på hva sedimenteringsbassengene er dimensjonert for av vannmengder og forurensinger, samt dokumentasjon på at renseenhetene er bygget og fungerer som forutsatt. Dersom prøver av vannet ut av sedimenteringsbassengene tilsier at renseeffekten ikke er tilfredsstillende, må Velde iverksette avbøtende tiltak, dvs. begrense tilførselen av forurenset vann og/eller bygge om anleggene. Et annet eksempel på at Velde-selskapene ikke har hatt nødvendig fokus på ytre miljøforhold er det faktum at virksomheten etter eget utsagn frem til nå ikke har stilt kvalitetskrav til "gammel" asfalt og betong som mottas for gjenvinning, jf. Avvik 4. Bedriften må implementere ytre miljø i sitt system for internkontroll og må da starte med å ha kartlagt de forhold ved virksomheten på Kylles som utgjør en risiko for det ytre miljø. Når bedriften har skaffet seg denne oversikten, blir den i stand til å utarbeide prosedyrer, rutiner, sjekklister, handlingsplaner, mv. som sikrer at ytre miljø blir ivaretatt på en optimal måte. For ordens skyld, Velde-selskapene har iverksatt en rekke tiltak som utvilsomt har positiv effekt på det ytre miljø. Ikke minst gjelder dette den omfattende innbyggingen av aktiviteter som nedknusing av steinmasser, produksjon av ny betong og produksjon av asfalt. I tillegg har vi tiltak som bruk av naturgass i stedet for olje, osv. Det Fylkesmannen reagerer på er at Velde-selskapene ikke har foretatt noen kartlegging, mv. av gjenværende risiko relatert til ytre miljø ved virksomhetene på Kylles. Det er denne risikogjennomgangen av virksomhetene på Kylles som skal være fundamentet for et fungerende system for internkontroll, et system som i nødvendig grad også ivaretar hensynet til det ytre miljø. Vår påstand er at Velde-selskapene har gjort veldig mye, men at mye gjenstår før aktivitetene drives optimalt relatert til ytre miljø og at slik drift kan dokumenteres. Avvik 2: Bedriften har ikke tilstrekkelig oversikt over sitt farlige avfall, og mangler (skriftlige) rutiner som sikrer at avfallet håndteres forsvarlig. Avvik fra: Avfallsforskriften, 11-5, 11-8 og Internkontrollforskriften, 5,2. ledd, punkt 1,6 og 7. Kommentarer: Velde-selskapene må vite hva de genererer av farlig avfall og hvordan dette avfallet forskriftsmessig skal oppbevares og leveres. En slik oversikt er et første skritt i å etablere en nyttig prosedyre for forsvarlig håndtering av farlig avfall. Prosedyren må omfatte kravene i avfallsforskriftens kapittel 11 i forhold til oppbevaring, deklarering og levering. Side 7

8 Velde-selskapene mangler en liste over hva de genererer av farlig avfall. I deklarasjonsskjemaet blir det spurt om EAL-kode og avfallsstoffnummer. For effektiv og korrekt utfylling av deklarasjonsskjemaet er det vesentlig at rutinen også inkluderer nevnte koder, dvs. aktuelle typer farlig avfall listes opp med tilhørende koder. Bistand til å få laget en slik liste bør bedriften kunne få ved å henvende seg til sin innsamler eller mottaker av farlig avfall. Emballasjen skal merkes med hva den inneholder, og nummeret på tilhørende deklarasjonsskjema skal påføres emballasjen med værbestandig maling, jf. forurensingsforskriften Avfallet skal lagres skjermet mot vær, vind og uvedkommende. Avfallet skal for øvrig lagres i godt egnet og solid emballasje På kontrolldagen lå det en faremerket sprayboks i konteiner for metaller. Spraybokser (der innholdet har medført at boksen er faremerket) er farlig avfall, og skal oppbevares som egen fraksjon, deklareres og leveres til mottak for farlig avfall minst en gang hvert år. Dette er bare ett eksempel som underbygger vår påstand om at selskapene trenger en oversikt over hva de genererer av farlig avfall. Bilde 1: Sprayboks, merket brannfarlig, miljøskadelig og irriterende 1, er kastet i konteiner for metallavfall, dvs. er ikke identifisert og håndtert som farlig avfall. Det er vesentlig at bedriften oppbevarer sine produkter (kjemikalier) og sitt avfall, ikke minst farlig avfall, på en optimal måte. Det skal være entydig hva som skal oppbevares hvor, og plasseringen skal være gjennomtenkt (risikovurdert). Lagrene, mv. skal skiltes og i bedriftens "IK-mappe" skal det ligge en skisse som viser hva som skal plasseres hvor. Farlig avfall oppbevares i verkstedet, men lagringen og håndteringen preges av å være rotete. Se for eksempel Bilde 2. 1 Det er av fotoet av etiketten ikke mulig å se om innholdet i boksen er merket irriterende eller helseskadelig. Side 8

9 Bilde 2: Verkstedet var på tidspunktet for kontrollen overfylt og delvis uorganisert mhp. plassering av produkter og avfall. Farlig avfall var generelt dårlig merket, mv. Vi fikk under kontrollen opplyst at spillolje som genereres på verkstedet helles i en sluk i gulvet med direkte avrenning til nedgravd spilloljetank rett utenfor bygget. Bedriftens ledelse er ikke kjent med bedriftens rutiner for å overvåke at spilloljetanken etterses og tømmes jevnlig. Det finnes ingen (lett tilgjengelig) dokumentasjon (tegninger) på verken lagertanken eller rørsystemet som fører olje fra verkstedet til denne. Nedgravde olje- og kjemikalietanker utgjør generelt en ekstra risiko ved at det kan gå lang tid fra en lekkasje oppstår til den blir oppdaget. Sikring av tanker og rørsystem, inkl. tilhørende gode overvåkingsrutiner, er en forutsetning for at denne måten å overføre og lagre HMS-farlige væsker på skal være forsvarlig. I et område med rystelser grunnet gjentatte sprengninger er risikoen for lekkasjer fra nedgravde tanker antatt ekstra stor. Kort sagt, bedriften trenger rutiner som sikrer at spilloljetanken, med tilhørende rørsystem, blir jevnlig kontrollert for lekkasjer, i tillegg til overfylling. Bedriften har oljeutskiller tilknyttet anlegget, men mangler rutiner som sikrer at denne jevnlig blir ettersett og tømt, inkl. at dette kan dokumenteres. Utskilleren skal tømmes årlig, og oppsamlet olje skal deklareres og leveres som farlig avfall. Bedriften mangler dokumentasjon på at oljedelen i oljeforurenset vann fra verkstedet blir godt nok skilt ut/renset i oljeutskilleren, før vannet går til utslipp. Bedriften trenger rutiner for jevnlig (minst årlig) prøvetaking og analyse av representative prøver av renset avløpsvann. Resipienten for vannet ut av denne oljeutskilleren er uklar, dvs. bedriften mangler tegninger av ledningssystemet som fører vann til og fra denne oljeutskilleren. Det forventes at Velde-selskapene sammenstiller og holder oversikt over hva en har levert av de forskjellige typene avfall, deriblant farlig avfall. Dette blant annet for raskt å reagere hvis mengden av en type avfall plutselig øker, eller for å identifisere de typene farlig avfall som koster mye å bli kvitt, etc. Å sammenstille og analysere slike data, er en naturlig del av bedriftens system for intern-kontroll. Side 9

10 Avvik 3: Virksomheten har ikke vurdert, og mangler et system for å vurdere, bruk av totalt sett mindre helse- og miljøskadelige produkter. Avvik fra: Produktkontrolloven 3a} Substitusjonsplikt Internkontrollforskriften 5, 2. ledd pkt. 6. Kommentarer: Dersom en virksomhet bruker et produkt som kan medføre skade for helse og miljø, skal den vurdere om det er mulig, uten urimelig kostnad eller ulempe, å erstatte (substituere) produktet med et som er mindre skadelig. Erstatning (substitusjon) av kjemikalier må alltid helhetsvurderes i forhold til den faktiske risiko som ulike alternativer kan utgjøre. Før erstatning må egenskapene ved de nye kjemikaliene virksomheten planlegger å ta i bruk være tilstrekkelig dokumentert med hensyn til helse- og miljøfare. Velde-selskapene har sikkerhetsdatablad på de produkter de benytter. De har også fått laget et dokument der risikoen ved de forskjellige produktene er beskrevet, og gruppert. Selskapene har imidlertid stoppet der og ikke fått vurdert hvilke produkter som må prioriteres mhp. substitusjon. For mer, lett tilgjengelig og praktisk info om hvordan plikten til å erstatte helse- og miljøskadelige produkter med mindre skadelige alternativer, skal forstås, gjennomføres, dokumenteres, mv. vises til SFT 2 sin veileder "Substitusjonsplikten" TA-1715/2000. Veilederen ligger tilgjengelig på internett: Avvik 4: Bedriften mangler rutiner som sikrer at "gammel" betong og asfalt som mottas for gjenvinning er ren nok til å kunne gjenvinnes. Avvik fra: Forurensningsloven 7 Internkontrollforskriften 5, 2. ledd, punkt 6 og 7 Kommentarer: Fylkesmannen er godt fornøyd med at det i regionen finnes anlegg der "gammel" asfalt og betong gjenvinnes. Velde Pukk AS er i så måte intet unntak. Velde Pukk AS mangler imidlertid rutiner som sikrer at kun betong og asfalt som er ren nok til å kunne gjenvinnes blir gjenvunnet, og at dette kan dokumenteres. Vi viser til "Trygg disponering av rive- og anleggsmasser" (TA-1932/2003), et dokument som beskriver de utfordringer det faktisk er å gjenvinne dette avfallet uten at dette gjør mer skade enn nytte. 2 SFT = Statens forurensningstilsyn Side 10

11 Velde Pukk AS må innføre rutiner som sikrer at gjenvinningen av brukt betong og asfalt ikke medfører at miljøgifter spres. Velde Pukk AS har også en dokumentasjons forpliktelse overfor kunder som kjøper gjenvunnet materiale. Noe av gjenvunnet asfalt bruker Velde Produksjon AS ved produksjon av ny asfalt. Det ble under kontrollen opplyst at det i ny asfalt kunne brukes inntil % av gjenvunnet asfalt. Bedriften må i forkant av at betong og asfalt blir levert på Kylles informere sine kunder om hvilke krav Velde Pukk AS stiller til avfallet som mottas for gjenvinning. Dette kan forslagsvis gjøres på virksomhetens internettside, ved skriv til potensielle kunder, i forbindelse med utsendelse av prislister, etc. I dag informerer Velde Pukk AS lite, og uansett usystematisk om de kvalitetskrav Velde Pukk AS må stille til betong og asfalt som skal mottas for gjenvinning. Dersom et bygg større enn 100 m 2 skal rives, et bygg større enn 300 m 2 skal oppføres eller et byggeog/eller riveprosjekt totalt genererer mer enn 10 tonn avfall, så skal den ansvarlige for prosjektet oversende en avfallsplan til aktuell kommune for godkjenning. Før planen er godkjent kan arbeidene ikke igangsettes. Riveprosjekter forutsetter at det i tillegg utarbeides en såkalt miljøsaneringsplan, en plan som er utarbeidet av noen med nødvendig spisskompetanse. Miljøsaneringsplanen skal godkjennes av kommunen, og miljøsaneringen fullføres, før selve rivingen av bygget eller anlegget kan igangsettes. Dette betyr at dersom et bygg for eksempel inneholder PCB i fugemasser, så skal fugemassene og tilstøtende betong som er infisert av PCB være fjernet, før betongen mottas av Velde Pukk AS for gjenvinning. Dersom Velde Pukk AS forsikrer seg om at betong som mottas for gjenvinning har en godkjent miljøsaneringsplan, så skal/bør Velde Pukk AS kunne stole på at betongen som mottas for gjenvinning, er "friskmeldt" for PCB, og andre eventuelle miljøgifter, mv. Dersom Velde Pukk AS mottar betong som ikke er friskmeldt ved at miljøsaneringsekspert har vurdert betongen, så må Velde Pukk AS enten avvise eller stille noen tilleggsspørsmål til betongen før mottak. Dersom betongen kommer fra bygg eller anlegg som er oppført etter 1979, så kan betongen friskmeldes i forhold til PCB. Likeså kan betong fra bygg og anlegg som er oppført før 1952, og ikke er renovert i perioden , friskmeldes i forhold til PCB i betongen. Dersom bygg eller anlegg er oppført eller renovert i perioden må det stilles tilleggsspørsmål. Det er nemlig slik at PCB ble brukt i maling i perioden fra 1950 til og med 1974, fugemasse ble tilsatt PCB i perioden fra 1960 til og med 1979 og mørteltilsetning ble tilsatt PCB i perioden fra 1960 til og med 1974, se Figur 3 i dokumentet "Identifisering av PCB i norske bygg". Dette dokumentet kan lastes ned fra internettsiden til Statens forurensningstilsyn ( I det ovenstående holder vi fokus på PCB, som vi anser å være det største problemet når det gjelder betonggjenvinning. Likevel må vi poengtere at, i den grad kunden eller Velde Pukk AS er kjent med, eller har begrunnet mistanke om, at betongen er forurenset med andre miljøgifter enn PCB så skal avfallet ikke gjenvinnes, men leveres til lovlig avfallsdeponi (for ordinært avfall eller farlig avfall). I tvilstilfeller må Velde Pukk AS kreve at aktuell betong blir prøvetatt og analysert for kundens regning. Kun friskmeldt betong kan sendes til gjenvinning. Side 11

12 Velde Pukk AS må som del av sin internkontroll beskrive hvordan kvalitetssikringen av betong til gjenvinning skal gjennomføres og dokumenteres. Det er forventet at Velde Pukk AS lager en journal som dokumenterer hva som er etterspurt av dokumentasjon på betong som er mottatt for gjenvinning. Dersom journalen blir utformet som et spørreskjema blir det for ansatte i Velde-selskapene enkelt å vite hvilke konkrete spørsmål som skal stilles til kunde førbetongen mottas. Nå det gjelder asfalt stusser vi over opplysningen som ble gitt under kontrollen om at Velde-selskapne ikke stiller kvalitetskrav til asfalten som mottas for gjenvinning. Vi viser her til Infoskriv nr , "Kontroll og dokumentasjon av returasfalt", som ligger ute på internettsiden til Kontrollordningen for asfalt (KFA), Under kapittel 4 Miljødokumentasjon, 4.1 Mottak står det (sitat): All returasfalt som mottas til mellomlagring skal kontrolleres og loggføres. Dette for å sikre at man bare bruker rene asfaltprodukter som er fri for tjære. I utgangspunktet er det leverandøren (tiltakshaver, byggherre, eier) som må dokumentere at returasfalten er fri for tjære eller andre farlige forurensninger. Mellomlagrene bør derfor i utgangspunktet informere alle leverandører at de ikke mottar returasfalt inneholdende tjære og at leverandøren er pliktig til å gi informasjon om og/eller foreta kontroll av returasfalten som angitt i følgende dataregistrering. Følgende data skal registreres (se forslag til registreringsskjema i vedlegg 1): 1. Dato og tidspunkt for mottak 2. Mengde av returasfalten (veid eller anslått) 3. Angivelse av sted hvor returasfalten kommer fra (gate, vei, parsell etc.) 4. Angivelse av type returasfalt (fresemasse, flakmasse) og alder 5. Hvis flakmassen er gammel (før 1970) og inneholder penetrert pukk, impregnert grus eller overflatebehandling, foreta tjære prøve, se vedlegg Hvis det påvises tjære, må returasfalten awises eventuelt lagres midlertidig på dertil egnet separat sted, se vedlegg 3 for mottak, lagring og gjenvinning av tjæreholdig returasfalt. I "Oversikt over mellomlagre for asfalt i Rogaland" er Velde Pukk AS oppført, jf. samme nettsted ( Følgelig finner vi det rimelig å anta at Velde Pukk AS har rutiner for kvalitetssikring av asfalt som mottas for gjenvinning. Hvis så begrenses problemet til at rutinen ikke er inkludert i bedriftens system for internkontroll, inkl. det forhold at rutinen ikke i nødvendig grad er gjort kjent internt i virksomheten. Andre forhold (kommentarer/utdypninger) For rask, gratis og oppdatert info om gjeldende regelverk for egen bransje, anbefales nettstedet ww.regelhjelp.no Fylkesmannen har tidligere mottatt meldinger om at det i masseutfyllingen ikke bare legges helt rene naturlige masser. Under befaringen på utfyllingen registrerte kontrollgruppen imidlertid ingen forhold som tilsier at det til masseutfyllingen i dag tilføres annet enn rene naturlige masser, heller ikke rester etter gjenvunnet betong og asfalt kunne vi registrere. Dette er ikke til hinder for at vi forventer at Velde Pukk AS nå går ut med informasjon til sine kunder om hvordan "rene naturlige masser" skal forstås. Det er for Fylkesmannen i dag fremdeles uklart hvordan avfall fra slambiler, gateoppsop, etc. som allerede er mottatt på Velde-selskapenes Side 12

13 anlegg på Kylles er håndtert, jf. punktet nedenfor. Dette er eksempel på forhold som underbygger vår påstand om at begrepet "rene naturlige masser" er viktig å få kommunisert ut til virksomhetens kunder. I e-post Slam fra gatekummer o.l. er ikke rene masser av skriver Fylkesmannen v/marit Sundsvik Bendixen: Disponering av slam fra gatekummer og lignende Fylkesmannen viser til Reguleringsplan for massefylling ved Velde Pukk AS, Kylles, Plan , 2.1 andre avsnitt der det står at deponiet skal være for rene, naturlige masser. Slam fra gatekummer, gateoppsop og lignende er etter Fylkesmannens vurdering næringsavfall som kan innholde stoffer som kan medføre forurensning. Denne typen avfall faller derfor utenfor begrepet rene naturlige masser. Se vedlagte link til TA-nr 1853 vedrørende definisjon av rene naturlige masser. Disponering-av-rene-naturlige-masser-og-gjenvunnet-materiale/ Fylkesmannen presiserer at dersom Velde-selskapene ønsker å motta denne typen avfall på Kylles på en støypt betongplatting/-binge for avvanning, m/påslipp av vann til kommunalt spillvannsnett og påfølgende levering av fast slam/materiale til Svåheia avfallsdeponi, så er dette noe helt annet enn at avfallet deponeres på Velde sin masseutfyllingen for rene masser (på Kylles), og det forurensede vannet sendes via sedimenteringsbassengene til avrenning i Grunningen. Dersom Velde-selskapene skal motta denne typen avfall må påslippsavtale inngås med kommunen, og tiltaket med godkjent påslippsavtale må redegjøres for i en skriftlig søknad til Fylkesmannen. Dersom avrenningsrampe/-binge etableres og vannfasen går som påslipp til kommunalt nett, og det faste stoffet sendes til deponering på Svåheia eller annet godkjent deponi for ordinært avfall, så kan Velde påregne at Fylkesmannen vurderer det slik at tiltaket faller inn under Forurensningslovens 8, dvs. bedriften ikke trenger egen tillatelse til denne aktiviteten. Før vi har noe konkret og skriftlig å forholde oss til, vurderer Fylkesmannen det slik at Velde kan ikke kan motta omtalt type avfall før Fylkesmannen skriftlig har gitt klarsignal. Side 13