IDRETTS PLAN BERGEN KOMMUNE

Transkript

1 IDRETTS PLAN BERGEN KOMMUNE Idrettsbyen Bergen et steg foran

2

3 «Jeg brenner særlig for utvikling av talenter og toppidrett som vil gjøre at Bergen blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt» HENNING WARLOE Byråd for finans, kultur og idrett Bergen kommune har i mange år sett betydningen av idrett og fysisk aktivitet. Det er derfor skapt en solid kompetanse på bygging og drifting av idrettsanlegg og aktivitet. Byrådet i Bergen vil at byen skal fremstå som frisk, spenstig og attraktiv, og dermed en god by å bo i og å besøke. Vi vil arbeide for å tiltrekke oss større nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer både på bredde- og toppnivå. Lokale frivillige krefter og idrettslag er viktig for å få til dette. De frivillige kreftene utløser en enorm verdi og innsats, som det offentlige alene ikke kan makte å gjennomføre. Dette vil igjen kunne ha store synergieffekter for andre virksomheter i Bergen. Dette vil og gjøre byen mer levende, i ordets rette forstand. Idretten har i likhet med mange andre sektorer behov for å tenke nytt og kreativt. Jeg brenner særlig for utvikling av talenter og toppidrett som vil gjøre at Bergen blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt. Vi møter hele tiden nye trender både innen aktivitet og anlegg, og det er derfor viktig å synliggjøre nye aktivitetstrender og vise aksept og forståelse. Ikke alle finner seg til rette i en konkurranseorientert idrettskultur. Andre arenaer for å kunne utfolde seg fysisk er derfor viktig. Jeg har sett at Fysak konseptet har gitt grobunn for en ny type egenorganisert aktivitet for ungdom som ikke stiller høye krav til deltakelse. Dette gir behov for å skape moderne og fleksible idrettsanlegg, som i større grad kan romme flere aktiviteter og aldersgrupper. Jeg ønsker at Idrettsplanen skal være et godt redskap å jobbe etter, når visjonen «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal realiseres. Dette vil kreve hardt arbeid og engasjerte mennesker som har tro og vilje på at dette lar seg gjennomføre. Med frivillige krefter, og det private og offentlige hånd i hånd, er det meste mulig! Ved utløpet av denne planperioden skal Bergen kommune være et steg foran i arbeidet for en offensiv, fremtidsrettet satsing på idrett og fysisk aktivitet. Jeg håper de frivillige og idretten vil være med på å bringe oss dit! Bjørn F. Holmvik kommunaldirektør Bergen kommunes Idrettsplan er et dokument knyttet til Plan- og bygningslovens 20-1 om krav til den løpende planlegging med sikte på å samordne fysiske, økonomiske, estetiske og kulturelle områder. Da Kultur- og kirkedepartementet i 2007 utarbeidet en egen kulturlov, ble idrettsfeltet av uforklarlige grunner ikke inkludert. Plan- og bygningslovens fortolkning av «kulturelle» inkluderer området idrett. Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett er ansvarlig for å utarbeide forslag til særplaner/fagplaner hvilket har resultert i en rekke fremragende fagplaner og som det styres etter både på kort og lang sikt. Fagplanene, som omfatter deler av kommunens virksomhet, regulerer derfor kommunens ambisjoner, tiltak og forslag til økonomiplan slik dette fremkommer i kommunelovens kapittel 8, Byrådsavdelingens ansatte i Idrettseksjonen har arbeidet energisk med Idrettsplanens ambisjoner og innhold. Jeg benytter anledningen til å takke alle involverte, og særlig idrettsdirektør Rune Titlestad og planansvarlig spesialkonsulent Nina Iren Øverberg for godt utført arbeid. Jeg håper og tror at virkningene av Idrettsplanen skal positivt påvirke mange menneskers liv i Bergen og omegn. 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 3

4 4 INNHOLD Forord 3 DEL 1 «IDRETTSBYEN BERGEN ET STEG FORAN» idrettsdirektørens ORD IDRETTSPLANENS OPPBYGGING PLANENS FORANKRING Planprosess Organisering DEFINISJONER OG BEGREP SAMMENDRAG AV IDRETTSPLAN BERGEN BYSTYRES BEHANDLING AV SAKEN 12 DEL 2 IDRETTSPOLITIKK FRA ULIKE PERSPEKTIV STATLIG IDRETTSPOLITIKK FYLKESKOMMUNAL IDRETTSPOLITIKK NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ KOMMUNALE PLANER ANDRE PLANER OG DOKUMENTER 23 DEL 3 EVALUERING AV IDRETTSMELDINGEN HVA ER OPPNÅDD? HVA GJENSTÅR? 27 DEL 4 VISJON OG HOVEDMÅL 28 DEL 5 ORGANISERT IDRETT IDRETTENS ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER TILSKUDD OVER TJENESTEOMRÅDET IDRETT GENERELL DEL BARNE- OG UNGDOMSIDRETT Barneidrett Ungdomsidrett IDRETT FOR VOKSNE OG ELDRE (BREDDE- OG MOSJONSIDRETT) IDRETTENS BETYDNING SOM SAMFUNNSAKTØR GODT OG RENT IDRETTSMILJØ EN INKLUDERENDE OG ÅPEN IDRETT 36 DEL 6 FIKS BERGEN FIKS BERGEN: FYSISK AKTIVITET, IDRETT, KOMPETANSE OG SUNNHET FIKS BARN (6-12 år) FIKS Ung (13-25 år) FIKS Unik Flerkulturelle utviklingshemmede Fysisk funksjonshemmede barn og ungdom med overvekt personer med psykiske lidelser FIKS Livsstil (voksne og eldre) Svøm Bergen Fellestiltak for FIKS Bergen og organisert idrett 48 DEL 7 IDRETT, NÆRING OG MILJØ IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRILUFTSLIV SOM SELVSTENDIG PRODUKT FOR NÆRINGS- OG IDRETTSUTVIKLING IDRETTSTURISME BERGEN OG BERGENSREGIONEN SOM VERTSKAPSOMRÅDE IDRETTS- OG FRILUFTSORGANISASJONER SOM ARBEIDSMARKED TOPPIDRETTEN OG MARKEDET IDRETTSANLEGG OG NÆRING MILJØ- OG KLIMAFORHOLD 55 DEL 8 ANLEGGSUTVIKLING ANLEGGSDEKNING BY - OG BYDELSOVERSIKT Bergenhus bydel Årstad bydel Åsane bydel Arna bydel Fana bydel Ytrebygda bydel Fyllingsdalen bydel Laksevåg bydel REHABILITERING /VIDEREUTVIKLING AV EKSISTERENDE IDRETTSANLEGG IDRETTSANLEGG, STATUS OG BEHOV Svømme- og badeanlegg Idrettshaller/Flerbrukshaller/Idrettsbygg Fysak/aktivitetsbygg Spesialhaller/anlegg innendørs Garderobeanlegg Fotballanlegg Gressbaner Fotballbaner til barne-, ungdomsog breddeaktivitet Innendørs fotballbaner Ski-, tur-, trenings-, og lysløyper Friidrettsanlegg Isanlegg Innendørs byarena Sykkelanlegg Idrettsparker Motorsport Skytteranlegg Vannsportanlegg Hestesportanlegg Luftsportanlegg Golfanlegg Nærmiljøanlegg nærmiljøpark 70 DEL 9 DRIFT OG VEDLIKEHOLD AV IDRETTSANLEGG UTFORDRINGER PÅ DRIFT OG VEDLIKEHOLD Salg av tjenester IDRETTSHALLER SVØMMEHALLER/BASSENG ISANLEGG KUNSTGRESSBANER FRIIDRETTSANLEGG GRESSBANER NÆRMILJØANLEGG 77 DEL 10 ØKONOMI STATUS Inntekter Økonomiplan Investeringer Spillemidlene ØKONOMISKE PLANKONSEKVENSER Planlagte investeringer Driftsbudsjett 83 DEL 11 VEDLEGGSDEL 84 ENGLISH SUMMARY 112

5 5

6 1. «Idrettsbyen Bergen - et steg foran» Idrettsplanen gir visjoner, mål, strategier og tiltak for arbeidet med fysisk aktivitet i Bergen og bergensregionen fram til Idrettsplan legger føringer for Bergen kommunes virksomhet på feltet, og er retningsgivende for kommunal planlegging for hele idrettsfeltet. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» gir uttrykk for idrettspolitiske og idrettsfaglige ambisjoner og prioriteringer. Formålet er å lage et nytt og oppdatert styringsverktøy for idrettspolitikken i Bergen kommune. 6

7 7

8 Idrettsplanen gir prioriteringer for tilrettelegging av fysisk aktivitet og idrett og skal: Beskrive mål og forslag til tiltak Vise mål for aktivitets- og anleggsutvikling og sikring av arealer for idrett og fysisk aktivitet Inneholde en resultatvurdering av den forrige idrettsmeldingen Inneholde kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktivitet Inneholde et prioritert handlingsprogram for idrettsanlegg og aktiviteter, og liste over uprioriterte langsiktige behov Vise lokalisering av eksisterende anlegg og forslag til nye Vise en økonomisk oversikt over rehabiliteringsbehov for innendørs og utendørs idrettsanlegg Ambisjonen er å tilrettelegge for at alle, både unge og gamle som selv ønsker det, skal kunne være fysisk aktive. Hovedfokus vil være tilrettelegging for fysisk aktivitet for barn og ungdom. Fremtidens idrettsanlegg må derfor gjenspeile kommunens aktivitetspolitikk og ønsket bevegelseskultur. «Morgendagens» idrettsanlegg bør bli noe mer enn anlegg for idrett alene. Idrettsanleggene bør inneha fasiliteter som gjør at flere kan møtes på tvers av alder, kjønn og kultur. Et eksempel på dette er Fysakbygget på Slettebakken, Årstad bydel og Vitalitetsenteret i Bergenhus bydel. I planen vurderes alternativer for flere slike anlegg i andre deler av Bergen kommune. Det er ønskelig at flest mulig barn, ungdom, voksne og eldre i Bergen skal kunne finne et egnet tilbud, tilpasset den enkeltes behov. Planen vil sette fokus på utviklingstrekk og endringer innen fysisk aktivitet og idrett. I en tid der trender og behov for å drive fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv endres raskere, er det en utfordring å finne smarte, fleksible og funksjonelle løsninger. Samfunnsutviklingen gir behov for nytenkning innen aktivitetsutvikling og anleggsutvikling. For å sikre en god byutvikling er det en viktig forutsetning at det settes av areal og områder som blir prioritert til anlegg for idrett og fysisk aktivitet i tilknytning til skoler, barnehager og nye boområder. Anleggsutvikling og områdeutvikling er viktige virkemiddel for å kunne skape trygge og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom. Det handler om å «bygge» gode miljøer. Flaktveit i Åsane er et godt eksempel på positiv områdeutvikling, der anleggsutvikling er inkludert på en god måte. For å møte behovet for nye idrettsanlegg i en by med arealknapphet, vil utvikling av idrettsparker og eksisterende anlegg være den beste løsning. I nye utbyggingsområder bør idrettsanleggene være en integrert del av utbyggingen. En prioritert oppgave er å legge til rette for at de minste barna kan bevege seg trygt fra bolig til idrettsanlegg eller nærmiljøanlegg, og at mindre lokale idrettsflater og varierte nærmiljøanlegg plasseres i lokalmiljøet i tilknytning til skoler og bo-områder. For å sikre barn og unge trygge veier til idretts- og aktivitetsflater bør økt utbygging av gang- og sykkelveier fra boligområder til idrettsanlegg og friluftsanlegg bli prioritert. Ved nybygging og rehabilitering av skoler bør flerbrukshaller erstatte de tradisjonelle gymsalene. Uteområdene må utvikles for å ivareta barn og ungdoms behov for variert fysisk aktivitet og idrett. Det vil blant annet kunne gi gevinster i form av bedre læringsmiljø, og være en god samfunnsmessig ressursutnyttelse. En god toppidrett i Bergen er viktig for byens omdømme som idrettsby og forutsetter målrettet og langsiktig satsing og setter krav til gode og stabile rammer. Dette krever et samarbeid mellom kommune, fylkeskommune, idretten, høgskole, universitet og andre samarbeidspartnere. Planambisjonen er å skape og tiltrekke seg større nasjonale og internasjonale idretts- og kulturarrangementer. Behovet for en ny byarena er derfor vurdert i en slik sammenheng. Realisering av kostnadskrevende anleggsprosjekter vil kreve nye samarbeidsformer, og synergieffekter med andre fagfelt som kultur, næringsliv, skole og frivillige organisasjoner. Idrettsplanen viser ambisjoner om å få realisert noen større, kompliserte og kostnadskrevende anlegg. Det er i en slik sammenheng nødvendig å se nærmere på alternative modeller for drift av disse anleggene. Det bør derfor utredes drift gjennom kommunal virksomhet eller gjennom en foretaks- eller selskapsmodell. Ved realiseringen av det nye Hovedanlegget for svømming og stup vil Bergen kommune sette fokus på svømmedyktighet blant barn i Bergen. I planperioden vil det bli arbeidet for en enhetlig forvaltning og bruk av svømmebassengene. Målet er å sikre en best mulig utnyttelse av kompetanse og bruk av svømmeanleggene. Videre vurderes det å utarbeide et større opplæringsprogram for svømmeopplæring i samarbeid med svømmeidretten, byrådsavdeling for barnehage og skole og de enkelte skoler og byrådsavdeling for helse og omsorg. Med dette ønsker Bergen kommune å utvikle seg til «svømmebyen» Bergen. Bergen kommune har som mål å styrke frivilligheten i idretten gjennom gode rammebetingelser, særlig for barne- og ungdomsidrett. Dette vil gjøres gjennom å bygge og drifte anlegg og sikre at tilskuddsordninger innrettes mot de utfordringer som idretts- og friluftsorganisasjonene står overfor. Bergen kommune vil også støtte idrettsorganisasjonens arbeid for å få gjennomslag for momsfritak for frivillige organisasjoner. Idrettens gratis bruk av kommunale idrettsanlegg innenfor vedtatte rammetider har siden 1974 vært et vesentlig bidrag til den organiserte idretten. Forsiktig beregnet er dette i 2009 vurdert til kr. 73 mill. Bergen kommune vil videreføre prinsippet om gratis bruk for den organiserte idretten, men vil innføre en annen kostnadsfordeling i bruk av anleggene for bedriftsidretten, bruk av anlegg til større idrettsarrangement og bruk som gjennomføres utover den ordinære trenings- og konkurransevirksomheten, eksempelvis inntektsbringende tiltak i regi av idretten og private aktører. Bergen kommune vil videre arbeide for å legge forholdene til rette for at idrettsorganisasjonene i så stor grad som mulig kan basere sin drift på egeninntekter gjennom dugnad, egeninnsats og reklamebasert sponsorstøtte. Bergen kommune ønsker å bidra til et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og myndighetene for å utvikle arbeids- og innsatsområdene idrett og næring. Det vil særlig settes fokus på idrettsturisme, utvikling av aktivitetsprodukter og Bergen og bergensregionen som vertskapsområde. I tillegg vil tilrettelegging av næringsvirksomhet i tilknytning til idrettsanlegg, bli fokusert «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

9 Helleren. Vinnerutkastet for 50-meters svømme- og stupeanlegg av KHR arkitekter på Nygårdstangen. Anlegget inkluderer ny fylkeskommunal videregående skole og ny flerbrukshall. 1.1 Idrettsdirektørens ord Det er for meg og mine medarbeidere, en stor glede og et stolt øyeblikk, å få presentere Bergen kommunes Idrettsplan Planen skal vise hvor vi ønsker være i 2019 og hva vi må gjøre for å komme dit. Ti år høres lenge ut, men for å utvikle aktiviteter og anlegg, er veien frem til 2019, relativt kort. Målet er at Bergen i 2019 skal være en av Nordens mest attraktive idrettsbyer, med et rikt og variert idretts- og friluftsliv. Vi ønsker å ha godt tilrettelagte anlegg og områder som inspirerer til aktivitetsutfoldelse for både store og små, unge og eldre. Idrettsparker inkludert anlegg for ballspill, isaktiviteter, turn, klatring samt Fysakelementer blir særdeles spennende å utvikle. Engasjement og begeistring skal i 2019, prege innbyggere og tilreisende når kvinnelige og mannlige utøvere kjemper om medaljene i nasjonal og internasjonal idrett. Gode idrettsprestasjoner kommer ikke av seg selv. Bak utøverne står det som oftest et stort apparat med mange engasjerte ledere, trenere og foreldre. Det er dette engasjementet som også kreves for at barn og ungdom skal oppleve gode og trygge idrettsmiljøer. Den omfattende og positive frivillige innsatsen som preger det organiserte idretts- og friluftslivet i dag, kan ikke tas som en selvfølge i fremtiden. Dersom byen i 2019 skal være et steg foran, er det avgjørende å tilrettelegge gode rammebetingelser for de tusener av frivillige som gjør en stor innsats for idretten i Bergen. Det viktigste er å tilrettelegge for varierte og funksjonelle idrettsanlegg, økonomiske støtteordninger og bidrag til kompetanseheving. For å bruke idrettsterminologien har det vært mange harde tak, stor innsats og et utall av utfordringer for å få Idrettsplanen i mål. En spesiell takk til dem som har ledet og deltatt i arbeidet og alle de som har bidratt med innspill. Uten alle disse bidragene ville det ikke blitt en Idrettsplan. Det er mitt ønske at planen blir brukt aktivt som grunnlag for å realisere Bergen, som en av Nordens mest attraktive idrettsbyer. Det blir en spennende utfordring å ta fatt på. Det største «idrettsanlegget» i Bergen er naturen som byen er omkranset av. Når vi nå i tillegg får et nytt hovedanlegg for svømming og stup, vil det gi enda flere muligheter til fysisk aktivitet. Svøm Bergen og FIKS Bergen er nyskapende aktivitetskonsept som vil supplere det allerede store mangfoldet den organiserte idretten representerer. Til sammen gir dette innbyggerne gode muligheter til å utfolde seg. 1.2 Idrettsplanens oppbygging Det er tidligere laget to idrettsmeldinger i Bergen, i 1992, som var Norges første idrettsmelding, og i Dette er den tredje store planen for idrettsfeltet i Bergen kommune. Planen vil ha et 10 års perspektiv, gjeldende fra , og skal rulleres første gang i Kapittel 1 beskriver formålet. Videre vises planens forankring og definisjon av viktige begreper og uttrykk. I kapittel 2 er den statlige og den fylkeskommunale idrettspolitikken beskrevet. I tillegg belyses Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité idrettspolitikk (NIF). I kapittel 3, gis en evaluering av Idrettsmeldingen 2000, over hva man har oppnådd og hva som gjenstår. Kapittel 4 inneholder visjon og hovedmål. Kapittel 5 omhandler den organiserte idrettens omfang, utfordringer og tiltak for å styrke dens rammevilkår. Kapittel 6 FIKS Bergen beskriver betydningen av fysisk aktivitet, og forslag til tiltak, FIKS Bergen, for økt fysisk aktivitet for alle aldersgrupper. I Kapittel 7 om idrett, næring og miljø beskrives ulike muligheter for hvordan idrett og næring kan kobles sammen, og hvordan Bergen kommune skal møte utfordringene i forhold til miljøspørsmål. Kapittel 8 beskriver behov for idrettsanlegg, prioriteringer og tiltak for bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Kapittel 9 inneholder utfordringer og tiltak på daglig drift og vedlikehold av idrettsanlegg. I Kapittel 10 beskrives de økonomiske plankonsekvensene for Bergen kommune. Vedleggsdelen inneholder statistikker, tabeller og kart. 1.3 Planens forankring Bystyret vedtok i møte 11. desember 2006 at det skulle igangsettes arbeid med ny idrettsmelding i løpet av Idrettsplan har status som en sektorplan. Planarbeidet har vært organisert med en prosjektgruppe fra høsten 2007 som har bestått av representanter fra Idrettseksjonen, Idrettsrådet i Bergen, Hordaland Idrettskrets og Byrådsavdeling for barnehage og skole. 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 9

10 I tillegg har BKNI hatt en arbeidsgruppe. Den har bestått av Rune Titlestad, Jan Haugland, Frode Karlsen, Ronny Lockert, Steinar Bergsvik, Hildegunn Odland, Kurt Forsberg, Geir Berntsen og Terje Fredheim. Spesialkonsulent Nina Iren Øverberg har hatt prosjektlederansvaret med planen fra 1. januar Planprosess Det har under hele planprosessen vært god involvering fra aktører i Bergen, og byråden for kultur, næring og idrett (BKNI) og Idrettseksjonen arrangerte i mai 2008 fire bydelsvise møter for Bergenhus/Årstad, Laksevåg / Fyllingsdalen, Arna / Åsane og Fana/Ytrebygda. Her ble idrettslag og andre aktører invitert til å gi innspill til Idrettsplanen. I tillegg ble det gjennomført et møte 11. april 2008, som omhandlet planer og ideer for større prosjekter av byovergripende karakter. Andre byrådsavdelinger har uttalt seg til konkrete punkter i planen. Samarbeidsutvalget ble opprettet i 2008 som et samarbeidsorgan mellom Bergen kommune og idretten i Bergen, som en erstatning for den tidligere prioriteringskomiteen for idrettsanlegg. Mandatet er å drøfte sentrale plan- og utviklingsområder innenfor hele idrettsfeltet, både bredde- og toppidrett, og saker av gjensidig interesse. Utvalget består av Byråd for kultur, næring og idrett som leder utvalget, og fire representanter oppnevnt av Idrettsrådet i Bergen og Direktør ved Idrettseksjonen i BKNI. Utvalget kan suppleres med andre berørte byrådsavdelinger og idrettsorgansasjoner. Idrettseksjonen ved BKNI utøver sekretariatsfunksjon Organisering Bergen innførte i 2000 byparlamentarisme, med et byråd ansvarlig for all kommunal drift. Byrådet i 2009 består av 7 byrådsavdelinger, blant annet Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett. Idrettseksjonen er etablert med oppgavefordeling på to nivåer. På nivå 1: - generelle idretts- og anleggspolitiske spørsmål, gjennomføringsansvar for nye idrettsanlegg, utarbeidelse av retningslinjer og prinsipper for bruk av idrettsanlegg, tildeling av tilskudd, internasjonalt samarbeid og forsknings- og utviklingsarbeid. På nivå 2: Resultatenhetene Fysak-enheten og Idrettsservice. Fysak-enheten skal være Bergen kommunes kompetansesenter for utvikling av fysisk aktivitet for barn og ungdom som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten. Fysak-enheten har ansvar for å utvikle og gjennomføre aktivitetstilbud for spesielle målgrupper som utviklingshemmede, flerkulturelle og fysisk inaktive. Åpen hall, aktivitetsdager og aktivitetsleirer i ferie og fritid utgjør andre tjenester. Idrettsservice primære oppgaver er drift og vedlikehold av idrettsanlegg, fordeling og forvaltning av all idrettslig bruk av idrettsanleggene, samarbeidsavtaler, informasjon og markedsføring. 1.4 Definisjoner og begrep Bergensregionen Nabokommuner og i tillegg omliggende kommuner til Bergen som det til enhver tid er naturlig å samarbeide med. I forbindelse med opprettelsen av Business region Bergen valgte følgende kommuner å gå inn på eiersiden; Askøy, Fjell, Sund, Øygarden, Vaksdal, Os, Fusa, Samnanger, Stord og Austevoll. På idrettsfeltet tenkes det først og fremst på kommuner som grenser til Bergen, eller der hvor innbyggerne tenker på Bergen som sitt servicesenter, og hvor Bergen er en naturlig del av et felles arbeids- og bomarked. I tillegg til ovennevnte kommuner er Voss og Kvam naturlig å trekke inn i en idrettslig sammenheng. Byarena Et anlegg som har infrastruktur og kapasitet til å kunne gjennomføre større nasjonale og internasjonale mesterskap for hallidretter og konserter. Et slikt anlegg kan være multifunksjonelt ved at det tilrettelegges for annen idrettsaktivitet som og/eller annen aktivitet, eksempelvis konserter, messer og andre kommersielle arrangement. Bydekkende anlegg Er spesialanlegg som dekker en eller flere idretter og som skal ivareta bruks muligheter for hele Bergen og bergensregionen. Egenorganisert aktivitet Defineres som aktiviteter som kan bedrives på egenhånd eller sammen med andre, uten spesielle (formelle) krav og regler til prestasjon. Flerbrukshall Hall som kan brukes vekselvis til ulike idrettsaktiviteter uten klargjøring / omgjøring med tap av brukstid (løpende vekselbruk). Parallell sambruk av ulike aktiviteter inngår også i dette begrepet. Friluftsliv Defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft, i fritiden, med sikte på miljøforandring og naturopplevelser (miljøverndepartementet 2007). Friluftsorganisasjonen Brukes som et overordnet begrep om de formelle strukturene innenfor de ulike friluftsorganisasjonene som f.eks Den norske turistforening, Bergen Turlag og Bergen og Omland Friluftsråd. Frivillighet Ubetalt arbeid, i form av dugnad og andre verv i idretten. Fysisk aktivitet «All kroppslig bevegelse i skjelettmuskulaturen som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå» (Idretts-pedagogikk, Sigmundsson & Ingebrigtsen, 2006). Idrett Er betegnelsen på organisert idrett som foregår i idrettsorganisasjonens regi. Idrett er aktiviteter i form av trening eller konkurranse. Idretten Idretten brukes som et overordnet begrep på idrettsorganisasjonen i Norge. Idrettsanlegg I planen brukes ordet idrettsanlegg om både innendørs og utendørs idrettsanlegg. Idrettsorganisasjonen Brukes om de formelle strukturene i den organiserte idretten, som for eksempel Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF), særforbund og idrettskrets og idrettslag. Idrettspark Områder som inneholder flere ulike idretts- og aktivitetsflater inne og ute. Nærmiljøanlegg Utendørs anlegg eller område for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsaklig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Området skal være fritt tilgjengelig og er primært for barn og ungdom 6-19 år (Kultur- og kirkedepartementet). Nærmiljøpark Anlegg som skal ivareta lokale behov for møteplasser og variert fysisk aktivitet, og som består av flere nærmiljøanlegg. Offentlig Privat Samarbeid (OPS) En samarbeidsform mellom offentlig myndighet og private aktører. Samarbeidet har en form hvor private finansierer, bygger, drifter og vedlikeholder større byggeprosjekter. I et OPS beholder det offentlige eiendomsretten til prosjektet. Modellen er et alternativ til tradisjonell offentlig finansiering av prosjekter (Horisont nr. 1/2003). Hovedmålet med OPS er bedre kvalitet og mer tjenesteyting av hver offentlig forvaltet krone (Nærings- og handelsdepartementet, 2003). Spesialhall Hall med planløsning, utforming og materialvalg for primært å tilfredsstille en spesiell særidrett (f.eks. ishall, svømmehall, tennishall, fotballhall, friidrettshall). Særskilte grupper Utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, overvektige, personer med psykiske lidelser og barn og ungdom som trenger særskilt tilrettelagt aktivitet «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

11 1.5 Sammendrag av Idrettsplan Bergen kommune vil være et steg foran som idrettsby der målet i løpet av planperioden er å være en av Nordens mest attraktive idrettsbyer. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for organisert idrett og fysisk aktivitet for øvrig i form av egenorganisert fysisk aktivitet. Organisert idrett Bergen kommune vil tilrettelegge for at den organiserte idretten skal ha gode rammevilkår, sikre at tilskuddsordningene understøtter frivilligheten i idrettslagene og at det bygges idrettsanlegg i tråd med behov innen aktivitetsutviklingen. Det vil særlig bli fokusert på å utvikle idrettsparker og videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor å bygge nye anlegg. Bergen kommune vil prioritere anleggsutbygging fremfor å gi store økninger i tilskudd. Det legges likevel opp til en moderat økning av tilskudd samtidig som relevante tilskuddsordninger slås sammen, forenkles og spisses mot de mål og ambisjoner som Idrettsplanen innebærer. Det vil gi en bedre og mer oversiktlig søknads- og tildelingsprosess. Barn og ungdom vil være gjennomgående prioriterte målgrupper for tilskudd fra Bergen kommune, men der ungdom får en større vekting ved tildelinger. Bergen kommune vil samarbeide med idretten om et kompetanseløft for trenere og ledere, særlig med fokus på ungdomsidrett og unge trenere og ledere. Det vil også bli igangsatt et prosjekt under arbeidstittelen «Rene og gode idrettsmiljøer» som et tiltak på å skape gode lokale idrettsmiljøer som forebygger barn og ungdoms bruk av dop, tobakk og alkohol. For å ivareta og utvikle den idrettsinteressen som er blant barn og ungdom ønskes det å få i gang egne idrettsklasser i et utvalg av byens grunnskoler på ungdomstrinnet. Det vil initieres som et samarbeid mellom idrett og skole. På samme måte er det ønskelig å utvikle samarbeidet mellom idrett og skole som en del av anleggsutvikling og i utvikling av aktivitetstiltak tilrettelagt etter skoletid og eller som samarbeidstiltak mellom idrettslag og skoler/ SFO. En god toppidrett i Bergen er viktig for byens omdømme som idrettsby og forutsetter målrettet og langsiktig satsing, og setter krav til gode og stabile rammer. Bergen kommune vil i Idrettsplanen videreføre og styrke innsatsen for å gi utøvere bosatt i Bergen og lag tilhørende i Bergen, mulighet for å utvikle seg til toppidrettsutøvere. Bergen kommune vil også legge til rette for å utvikle Bergen og bergensregionen som et godt vertskapsområde gjennom å skape og tiltrekke seg større nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer. Det initieres derfor i denne sammenheng å opprette et prosjekt under arbeidstittel «Bergen Sports events» som et profesjonelt apparat for å bistå arrangører i prosses fra søknad til gjennomføring av slike arrangementer. Gjennom idretten skapes det allerede positive ringvirkninger for næringslivet i Bergen og bergensregionen. Det er i Idrettsplanen satt fokus på å styrke arbeidet gjennom et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og Bergen kommune. FIKS Bergen I tillegg har Bergen kommune et ansvar for å tilrettelegge for fysisk aktivitet for øvrig. Dette vil også være god samfunnsøkonomi i forhold til forebygging. FIKS Bergen er et samlebegrep på de tiltak som vil gjøres for innbyggere i Bergen som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten og de kommersielle treningssentrene. FIKS Bergen har innlemmet ordene fysisk aktivitet, idrett, kompetanse og sunnhet. Dette er kjerneområdene for tilrettelegging på idrettsfeltet i Bergen kommune. Hver enkelt har ansvar for egen helse, men Bergen kommune vil ved Idrett- 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 11

12 seksjonen bistå og sørge for at det finnes et variert aktivitetstilbud for egenorganisert fysisk aktivitet, ved å tilby aktivitetstilbud for barn, ungdom, voksne, eldre og særskilte grupper som utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, barn og ungdom med overvekt, personer med psykiske lidelser, enten i regi av idrettslag, friluftsorganisasjoner eller i kommunal regi. FIKS Bergen vil være varemerket for Bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsområdene FIKS barn (6-12 år), FIKS ung (13-25 år), FIKS unik (særskilte grupper), FIKS livsstil (voksne og eldre) og Svøm Bergen (svømmeopplæring trinn). Dette er en videreutvikling av allerede eksisterende tiltak og nye spennende aktiviteter, spesielt for ungdom. Anlegg og drift For å ivareta fremtidens aktivitets- og bevegelsesbehov i Bergen, er det nødvendig å finne smarte, funksjonelle og fleksible anleggsløsninger. Det er særlig krevende i en by med arealknapphet. Løsningen for Bergen kommune er derfor å videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor nybygging. Det er i Idrettsplanen lagt opp til å videreutvikle en rekke slike anlegg. Blant disse er Laksevågshallen; Laksevåg bydel, Fana Stadion; Ytrebygda bydel, Arna Stadion; Arna bydel og Fyllingsdalen Stadion; Fyllingsdalen bydel. Utvikling av idrettsparker er et annet sentralt satsingsområde i Idrettsplanen. Idrettsparker kan bli viktige møteplasser i bydelene. Det vil gi store driftsfordeler, bedre sambruk og større variasjon for fremtidig bruk av anleggene. Blant de største satsingene er utvikling av Slåtthaug Idrettspark med ny flerbrukshall, ny infrastruktur rundt isanlegget, utbygging av turløype, rehabilitering av svømmehallen og videreutvikling av fotball- og nærmiljøanlegg i området. Idrettsparken på Slettebakken, Årstad bydel vil bli videreutviklet med fotball- og nærmiljøpark i tilknytning til Fysak, samt tilrettelegging for utvikling av tennis i området. I slutten av planperioden vil det igangsettes arbeid for å videreutvikle idrettsparken i Alvøen, Laksevåg bydel med ny flerbrukshall og videreutvikling av tur- og lysløyper i tillegg til fotball- og friidrettsanlegget som ble rehabilitert i I Fyllingsdalen bydel vil området rundt Fyllingsdalen idrettshall og stadion bli videreutviklet gjennom utvidelse av idrettshall som åpner muligheter for mindre arealkrevende idretter og Fysakelementer som del av videreutviklingen. I tillegg vil stadion oppgraderes. I Åsane vil området på Myrdal ved Vestlandshallen få ny ishall, stor flerbrukshall med klatre-, turn- og Fysakelementer som en del av idrettsparken. Det er et mål å legge til rette for mindre idretter som turn, bordtennis, dans, kampsport og Fysakelementer som en del av videreutviklingen av eksisterende anlegg og idrettsparker. Det legges ellers opp til realisering av Skytedalen idretts- og nærmiljøanlegg i Indre Sædal, Fana bydel, flerbrukshall i Mulen, Bergenhus bydel, garderobebygg ved Nesttun Fotballanlegg, Fana bydel og gjennom erverv av areal vil det tilrettelegges for at Eikås Motorsportsenter i Åsane bydel, kan videreutvikles i privat regi som regionanlegg. Utbygging av hestesportanlegg vil det tilrettelegges for gjennom erverv av areal, hjelp til planlegging og regulering. Utbygging av slike anlegg forutsettes i privat regi. I tillegg til Varden Amfi; Fyllingsdalen bydel og Seimsmyrane i Arna bydel vil det bli lagt til rette for å oppgradere Myrdal Stadion, Åsane bydel til toppfotball kvinner og menn og Stemmemyren idrettsplass som arena for toppfotball kvinner og breddeanlegg fotball i Bergenhus bydel. Det er i tillegg satt av midler til anlegg i nye utbyggingsområder i slutten av perioden, og en rekke nærmiljøanlegg/-parker vil finne sin løsning i tilknytning til idrettsparker, skoler og bo-områder. Bergen kommune ønsker å legge til rette for at Bergen skal fremstå som idrettsbyen i Norge for flere idretter enn svømming og stup som nå får ferdigstilt nytt hovedanlegg i Det er imidlertid ikke funnet plass til å realisere en byarena på grunn av stor usikkerhet i forhold til finansiering og drift av anlegget, men dersom det legges frem et prosjekt med ekstern finansiering vil kommunen arbeide for å lokalisere tomt til formålet. Det er ikke tatt høyde for tak over isanlegget ved Slåtthaug. Det vil imidlertid bli videreutviklet som et funksjonelt og attraktivt utendørsanlegg. Det er i planen heller ikke funnet løsning for kajakkanlegget ved Langevann i Åsane bydel. Det blir i stedet vurdert annen lokalisering, primært til området rundt Nordåsvannet. Utvikling av et allerede eksisterende anlegg, eller et samarbeid med andre kommuner i bergensregionen vil bli foretrukket. Arbeidet med Idrettsplanen har dokumentert et behov for rehabilitering av idrettsanlegg. Dette er delvis imøtekommet gjennom de tiltak som i 2009 er iverksatt som en del av tiltakspakken for å øke sysselsettingen i Bergen. Det er videre gjennom satsing på å videreutvikle eksisterende idrettsanlegg fremfor å bygge helt nye anlegg, tatt et betydelig grep for å imøtekomme det dokumenterte vedlikeholdsetterslepet. Bergen kommune har og vil få store utfordringer med å drifte byens idrettsanlegg i årene som kommer. Det har derfor i arbeidet med Idrettsplanen som nå legges frem, vært spesielt fokusert på driftskonsekvensene i alle nye forslag til investeringer i planperioden og det er innarbeidet ulike tiltak til vurdering for å oppnå en best mulig kostnadseffektiv drift av kommunens idrettsanlegg «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

13 1.6 BERGEN BYSTYRES BEHANDLING AV SAKEN Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Bergen kommunes Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår 2. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet 3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter 4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i år Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede vedtatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Modernisering av bergensskolen » bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk 6. Endringer og tillegg i plandokumentet: a) Idrettsplanen kap , Hestesportanlegg, resultatmål, punkt 2: Tilrettelegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regulering, for i fremtiden å oppnå fullverdige hestesportanlegg i flere bydeler. b) Idrettsplanen kap , Isanlegg, resultatmål, retting i punkt 3: Begrepet «utendørsanlegg» på Slåtthaug isbane kan virke begrensende på den videre utviklingen av anlegget og foreslåes fjernet. Det er viktig at det ikke legges begrensninger på anlegget før reguleringsarbeidet er gjennomført. c) Idrettsplanen, nytt kapittel 8 (med endring av nummerering for de følgende kapitler i planen): Friluftsliv Inaktivitet er av Helsedirektoratet definert som en av de største trusler mot folkehelsen, og dermed også en vesentlig utfordring for helsevesenet. Inaktivitet skaper dårlig helse som igjen forsterker inaktivitet. Nordmenn lever lenger, men svekket helse kombinert med høyere levealder vil medføre dramatiske økninger i helsekostnadene. Bergen Turlag er Vestlandets største friluftsorganisasjon med over medlemmer (des. 2008), hvorav ca er bosatt i Bergen kommune. Organisasjonen ble grunnlagt i 1890, den gang under navnet Turistforeningen for Bergen By og Stift. Bergen Turlag er tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT). Foreningens formål er å tilrettelegge for et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv. Naturvern er også et viktig arbeidsområde. Resultatmål: Styrke forvaltingen og drifting av Byfjellene. Sikre vern av byfjellene og bynære friluftsområder. Øke samarbeidet mellom Idrettseksjonen og Grønn etat i forhold til støtte til friluftstiltak og Bergen Turlag sine aktiviteter. Øke støtten til synliggjøring av de muligheter som ligger for friluftsliv i Bergen kommune og stimulering til økt bruk av friluftsområdene i Bergen. d) Idrettsplanen kap , vannsportanlegg, resultatmål: Utrede og legge til rette for regionsanlegg i Nordåsvannet for padlere og roere, som blant annet betinger en arealutvidelse nord og sør for Fana Roklubbs anlegg samt permanent banesystem. Det avsettes 3 mill. kr. til prosjekteringsmidler til ro- og kajakkanlegg i Nordåsvannet i 2010 og 5 mill. i 2011 og 5 mill. i 2012 til investering og sluttføring av anlegget. Planframleggets punkt 2 blir punkt 3. e) Idrettsplanen kap : Benevnelsen «FIKS Kids» endres til «FIKS barn». f) Avsnittet om Friluftsliv plasseres på pkt i stedet for som nytt kap. 8. Merknader med flertall i KomitÉ for kultur, idrett og næring Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber byrådet legge frem sak hvor det vurderes om idretter tilsluttet Norges Idrettsforbund som finansierer sine investeringer og drift med egne midler, i fremtiden bør kunne søke om tilskudd fra Bergen kommune. Slike investeringer fra idrettslagene er ofte finansiert via stor dugnadsinnsats, og en eventuell tilskuddsordning vil kunne lette dugnadsinnsatsen noe. Andre anlegg innenfor idretten finansieres også med tippemidler, men i tilegg ofte finansiert nærmest 100% av kommunen, det vil derfor være rimelig at de «selvfinansierte» anleggene har tilgang til en støtteordning.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber Byrådet å legge frem en sak om de driftsordningene som foreligger for idrettsanleggene, herunder brukstider og begrensninger samt om idretten selv bidrar til en effektiv drift av anleggene. Hensikten er å få vurdert om man kan oppnå rimeligere drift og dermed at flere midler går direkte til idrettsformål.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A og V: «Bystyret ber byrådet utrede og fremme en sak om idrettsanlegg kan etableres innenfor en ramme av OPS-prosjekt.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra V: «Hvordan private initiativ kan bidra til å etablere idrettsanlegg og hva tilligger kommunen å bidra med? Om slike prosjekter gir tilsvarende rammevilkår som heleide kommunale anlegg? Og om hvordan kan OPS organiseres i en slik sammenheng?» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Det må legges frem en egen sak for bystyret om Bergen kommunes plan for nærmiljøanlegg for for eksempel skating, bmx, dirtjump sykling og lignende.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A+SV+V+R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bergen bystyre ønsker egen sak om fremtidig «Storhall» eller «Byarena», for å ta stilling til både innhold og plassering av en eventuell slik arena. Avgjørelse vedrørende Byarena utsettes derfor inntil videre. Sak fremlegges senest første halvår Saken må også inneholde en realistisk finansieringsplan.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A+SV+V+R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber om sak vedrørende de videre planene for bane- 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 13

14 område ved Krohnsminde snarest og senest innen utgangen av 2009 etter avklaring med idretten selv.» Trude H. Drevland (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A+SV+V+R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ser absolutt behovet for idrettsarealer i det raskt voksende området i Sædalen. I arbeidet med kommuneplanens arealdel i løpet av 2010 vil bystyret vurdere prioritering av egnede arealer i området.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, KrF, SV, V og R (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra FrP og Sp): «Bystyret forutsetter at kampsportmiljøet i Bergen sentrum sikres nytt kampsportanlegg som erstatning for eksisterende lokaler i Sentralbadet. Bystyret ber byrådet fremlegge en sak om alternative lokaler til kampsportmiljøet i Bergen sentrum.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, KrF, SV, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp):»Arna karateklubb er en aktiv klubb med en økende medlemsmasse. Nå brukes blant annet Indre Arna skole til treningslokale, men klubben vil miste dette tilbudet når skolen blir lagt ned. Arna karateklubb trenger egnet øvingslokale eller tilrettelegging av en sentral tomt til bygging av nytt klubbhus. Bystyret ber byrådet fremlegge en sak om alternative lokaler til Arna karateklubb.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bygging av nye idrettsanlegg må spesielt ses i sammenheng med befolkningsutviklingen i de ulike bydelene, og rapport om levekår.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber byrådet legge frem en statusrapport, innen 1. november 2009, for Komité for kultur, idrett og næring angående utskifting av avfallsmassene ved idrettsparken på Slettebakken.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber byrådet inngå en bruker/driftsavtale med Hordaland fylkeskommune for bedre samhandling mellom fylke og kommune til bruk av skolegymsaler og idrettshaller.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Søreide er et område med stor befolkningsøkning og vekst i elevtallet. I forbindelse med utbygging av ny skole er det viktig at det også blir lagt til rette for idrettsaktivitet. Bystyret ber byrådet legge frem sak om nærmiljøanlegg med kunstgressdekke på Søreide.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ønsker at Bergen kommune i sitt samarbeid med idretten om kompetanseløftet for trenere og ledere retter særskilt oppmerksomhet på å utvikle kvinnelige trenere/ledere og trenere/ledere med flerkulturell bakgrunn.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Komiteen ber om at byrådet legger frem en sak om integrering av fysisk funksjonshemmede i idretten.» Merknad med flertall fremsatt i KomitÉ for miljø og byutvikling Per Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, KrF, V, Sp og SV: «Areal til idrettsformål må i sterkere grad prioriteres ved Kommuneplanens arealdel og etablering av større boligfelt.» Dag Skansen fremsatte på vegne H og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, KrF, FrP, V, Sp og SV: «Idrettsplanen fremstår med en rekke gode planer og formål for ivaretakelse av behov for idrett, rekreasjon og friluftsliv. Komité for miljø og byutvikling mener det bør tilrettelegges for det formål Idrettsplanen tar frem i forbindelse med behandling av plansaker herunder kommuneplanens arealdel. Ved saker som omhandler arealutvikling, herunder planlegging og regulering av områder med utvikling og endring av boligkonsentrasjon, må det innarbeides arealdisponering til idrettsformål. Hensikten med dette vil være at man også innenfor idrettens behov kan etablere et tilfredsstillende tilbud innenfor sektoren i forkant, særlig for å tilfredsstille barn- og unges oppvekstvilkår. Rekkefølgebestemmelser til dette formålet kan også være et nyttig virkemiddel for å oppnå de mål som Idrettsplanen fremmer.» Merknad med flertall fremsatt i KomitÉ for oppvekst Abdelmajid Jerad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, FrP, SV, KrF og V: «Det er svært viktig at Bergen kommune satser på idrettshall til flerbruk på Løvstakken på Ny Krohnborg skole. Området har store ufordringer knyttet til levekår, og har størst tetthet i Bergen av mennesker med flerkulturell bakgrunn, og man må raskt legge til rette for arenaer for aktivitet og inkludering. Det er derfor av stor betydning at idrettshallprosjektet på Ny Krohnborg fortsetter som planlagt.» Merknader med flertall fremsatt i KomitÉ for helse og sosial Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Idrettsplanen for Bergen kommune peker på en del gode og viktige tiltak hvor man ser på det nære samspillet mellom en aktiv fritid og god helse for bergenserne. Bystyret mener at det i et folkehelseperspektiv må legges til grunn at ernæring, livsstil og fysisk aktivitet er viktig i helsefremmende og forebyggende arbeid. Samtidig som at idrett er en viktig faktor, og mulighetene for at det er fritt frem for en aktiv fritid for alle så må det utarbeides planer som knytter ernæring- og livsstilsrådgivning sammen med mulighetene som Idrettsplanen for Bergen kommune gir til å ta grep for en bedre folkehelse. Bystyret ønsker derfor at det som et ledd i kompetanseheving for frivillige, trenere og ledere som er knyttet til idrettsbevegelsen i Bergen, skal legges til rette for et tilbud om skolering i helsefremmende arbeid. Med fokus på folkehelsen, for kompetanseheving innen kunnskapen om (- strategier som kan) brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid.» Pål Hafstad Thorsen fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

15 «Bystyret mener at planene om FIKS Bergen (6.1) er spennende som aktivitetstiltak for barn, ungdom og voksne. Det legges til rette for FIKS barn/ung/unik/livsstil og Svøm Bergen. I forbindelse med FIKS Bergen lyder det følgende i Idrettsplanen: FIKS Bergen vil være varemerket for Bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsområdene FIKS barn (6-12 år), FIKS ung (13-25 år), FIKS unik (særskilte grupper), FIKS livsstil (voksne og eldre) og Svøm Bergen (svømmeopplæring trinn). Videre: «Bergen kommune ser nye behov for aktivitetstiltak og vil i større grad bringe inn en kreativ nytenkning på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. For å imøtekomme noen av behovene vil Bergen kommune legge til rette for at det finnes et alternativ til de kommersielle tilbudene, og for de som ikke finner seg til rette i den tradisjonelle organiserte idretten.» «Bystyret foreslår at byrådet vurderer å starte opp en byomfattende FIKS frivillighetssentral, som et supplement og en mulighet for å samle nok mannskap og frivillige til å gjennomføre alle de spennende planene og prosjektene i FIKS Bergen. En frivillighetssentral utløser betydelige statlige midler, sammen med minimum 40 % lokal finansiering av driften. En slik sentral kan bli et lokalt kraftsenter for FIKS Bergen.» Merknader med mindretall fremsatt i bystyret Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, R, Sp, Jarle Veivåg (UAV) og Stine Akre (UAV): «Bystyret ønsker å utvikle Krohnsminde stadion til et fullverdig idrettsanlegg både for ball- og friidrett og vil derfor ikke gjennomføre salget av tomten til tribuneområdet ut mot Ibsensgate.» Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra Stine Akre (UAV): «Bystyret har merket seg at Bergen kommune så langt ikke har bidratt med investeringsmidler til etablering av hestesportanlegg i kommunen. Bystyret ønsker å bidra til å styrke anleggsdekningen innenfor hestesporten, blant annet gjennom å åpne for at det kan søkes om kommunale tilskudd til investeringer i hestesportanlegg. Forutsetningen må være at anlegget i hovedsak brukes til rideundervisning på skolehester.» Bystyrets behandling Følgende representanter tok ordet: Trude H. Drevland (H), Ruth Sølvi Brudvik (A), Helen G. Wathle Kongshavn (FrP), Tina Åsgård (SV), Jan Sverre Stray (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Terje Valen (R), Kjersti Toppe (Sp), Nils Gunnar Knutsen (A), Amir Payan (SV), Grete Kvilvang (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Per Stiegler (A) og Pål Hafstad Thorsen (A). Trude H. Drevland (H) fremsatte følgende tilleggsforslag: «Nytt pkt. 6f: Avsnittet om Friluftsliv plasseres på pkt istedet som nytt kap. 8.» Ruth Sølvi Brudvik (A) tok opp igjen pkt. 1-2 i sitt tilleggsforslag fremsatt i Komité for kultur, idrett og næring: 1) «Bystyret mener at prinsippet om gratis bruk av kommunale idrettsanlegg må videreføres i sin helhet, og at det således ikke må åpnes for en annen kostnadsfordeling i bruk av anleggene for voksne, toppidrett og større arrangement.» 2) «Bystyret vil understreke de unike mulighetene byfjellene byr på og viktigheten av det arbeidet Bergen turlag gjør for friluftslivet i Bergen kommune. I den sammenheng er det viktig å sørge for: a) økt samspill mellom Bergen kommune og Bergen turlag. b) støtte til å sikre et friluftslivets hus i Bergen c) Økte ressurser til friluftslivstiltak.» Amir Payan (SV) tok opp igjen sitt alternative forslag i 14 pkt. fremsatt i Komité for kultur, idrett og næring: 1. «Planen vert å kalla «Idrettsbyen Bergen eitt steg fram.» 2. Endring i punkt 1, 2 og 4 (endring i bi-tittel). (Grunngjeving: Dette er i tråd med realitetane og framdrifta i planen og kan representera eit sunt og rettkome brot med «Best av»-retorikken. Når det gjeld Bergen som idrettsby, må vi ta eitt steg fram før vi evt. tek sikte på å koma eitt steg framom og dit fram krevst det både ressursar og mykje hardt arbeid.) 3. Dagens organisering av Nærmiljøprosjekt Idrett har vore ein suksess og vert vidareført. Det er viktig for synergi-effektar og fleksibilitet at dei kommunale NIB-midlane og dei statlege midlane til inkludering i idrettslag vert forvalta i samanheng. Den frivillige innsatsen frå idrettslaga i denne samanhengen utgjer eit verdfullt tilskot til inkludering av born og unge (ikkje minst jenter) og representerer eit viktig samfunnsmessig meirverdi som bystyret vil ta vare på ved å vidareføra organiseringa. 4. a) Bystyret understrekar at folkehelseperspektivet er ein berebjelke for Idrettsplanen. Folkehelsearbeidet er sektorovergripande og skal fremja tryggleik og medverknad for den einskilde og gode oppvekstvilkår for born og unge. I folkehelseperspektivet ligg også livsløpsperspektivet, og alle innbyggjarar er inkluderte. I eit overordna folkehelseperspektiv er det i planperioden viktig å vidareutvikla samarbeidet med friluftsorganisasjonane og idrettslaga som har gode tiltak for friluftsliv for befolkninga. b) Bergen kommune sitt kommande partnarskap med Hordaland Fylkeskommune og frivillige organisasjonar om folkehelse og Bergen Kommune sitt eige arbeid med folkehelse skal bli særskilt prioriterert i planperioden, og bør få ein meir sentral plass ved neste rullering av «Idrettsbyen Bergen eitt steg fram». 5. Bystyret ber byrådet vera særs merksame på å leggja til rettes nye hallar med sosiale rom og ha med den grunnleggjande tanken bak FYSAK-konseptet i gjennomføringa av Idrettsplanen. 6. Nye hallar skal ha eit generasjonsperspektiv. Ein vil motverke passiv henting og venting ved å ha tilbod om barnepass, trening for vaksne samstundes som ulike barneaktivitetar går føre seg. 7. Bystyret meiner det er viktig at idrettsanlegg vert finansierte på ein så rimeleg måte som råd. Anlegga må ha ei eigarform som er langsiktig og føreseieleg for brukarane. Det er difor ikkje ønskjeleg med eigarmodellar som involverar privat kapital med avkastningsmotiv i finansiering av idrettsanlegg. 8. Bystyret ber byrådet balansera «kluster-tankegangen» mot «nærmiljøperspektivet» for å ivareta borns behov for leik og aktivitet i nærmiljøet, for å styrkja bomiljøet og nærmiljøet og også for å redusera transportbehovet i samband med aktivitetar. 9. a) Bystyret åtvarar sterkt mot den spissing og utskiljing i for tidleg alder som finn stad også i Bergens-idretten. Ei slik spissing/utskiljing har ikkje rotfeste i forsking og svekkar idretten som ein arena for inkludering, samhald og utvikling for born og unge. b) Bystyret ber om å få seg framlagt ei eiga sak om eventuelt oppretting av eigne idrettsklassar i eit utval av byens ungdomsskular før det vert sett i verk eit evt. konkret planarbeid om dette.» 10. Bystyret ser positivt på eit samarbeid mellom idrettslag og SFO. Ved planlegginga av eit slikt samarbeid må ein ta omsyn til planane om og utviklinga av ein ny skuledag/heildagsskule. 11. Bystyret understrekar at når det gjeld utviklinga av Slåtthaug må ein fullt overbygd hall vera eitt av alternativa i det igangverande planarbeidet. 12. Bystyret ber om at ordningane med at kommunen ved fleire 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 15

16 av idrettsanlegga har ei avdeling til å forvalte eigarskapet og ei anna avdeling til å stå for den daglege drifta vert evaluert. Det kan vere eventuelle økonomiske gevinstar og eventuell auka kvalitet for brukarane i å fjerne fordyrande marknadsliknande styringsprinsipp. 13. Bystyret stadfester at bygging av idrettshall/fleirbrukshall knytt til Ny Krohnborg skule skal gjennomførast som føresett i Idrettsplanen. 14. Bystyret ber byrådet evaluera satsinga på ballbingar som nærmiljø-anlegg og -tiltak.» Hans-Carl Tveit (V) tok opp igjen sitt tilleggsforslag pkt. 2-5 fremsatt i Komité for kultur, idrett og næring: 2. «Bystyret er innstilt på at kommunens medvirkning i realiseringen av en byarena skal finansieres utenom de ordinære idrettsbevilgningene.» 3. «Bystyret opprettholder de tidligere planene om etablering av anlegg i Toppeområdet.» 4. «Innendørs Kunstisbane på Slåtthaug Utbyggingen av Kunstisbanen på Slåtthaug må gjennomføres på en slik måte at anlegget bygges ut etappevis med sikte på at det skal være under tak ved planperiodens utløp. Dette gjøres ved at de enkelte elementene som er foreslått bygget i planen utføres som en etappevis utbygging av et helhetlig anlegg som det i siste byggetrinn legges tak på.» 5. «Kunstgress på Arna Stadion Det etableres kunstgress på sidefeltet til Arna Stadion i perioden » Hans-Carl Tveit (V) fremsatte følgende tilleggsforslag: «Det legges frem egen sak om etablering av treningslokaler for Arna Karateklubb. Bystyret ber om at en vurderer mulighetene for etablering av eget anlegg på kommunal grunn. Alternativt i samarbeid med Fri som etter Bystyrets vedtak skal få utvide idrettshallen på Espeland.» Terje Valen (R) tok opp igjen Mathias Hunskår Fureviks tilleggsforslag pkt. 1-3 fremsatt i Komité for kultur, idrett og næring: 1. «Bygging og etablering av 50-meters svømme- og stupeanlegg skal ikke gå ut over andre investeringer til idrettsformål. «Midler som overføres fra 50 m svømmeanlegg» og «Tiltak som omdisponeres eller forskyves i tid», totalt 186,5 millioner, blir kompensert full ut, slik at planlagte investeringer styrkes tilsvarende og gjennomføres slik opprinnelig planlagt. Bystyret vedtar at dette også skal gjelde for fremtidige ekstraordinære behov til nytt svømme- og stupeanlegg. (Planen side 92.)» 2. «På bakgrunn av de problemer som har oppstått ved gjennomføring av bystyrets vedtak om bygging av 50-metersbasseng ber bystyret byrådet om å få utarbeidet en ekstern evaluering av den politiske og administrative prosessen frem til nå.» 3. «Bystyret vedtar en opptrappingsplan slik at alle idrettslag med over 750 medlemmer innen 2015 har minst en driftsressurs i full stilling.» Kjersti Toppe (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag i seks pkt.: 1. «Bergen bystyre vil understreke at selv om en i Idrettsplanen legger opp til at en skal prioritere å utvikle eksisterende spilleflater, må dette ikke være til hinder for å etablere spilleflater i boligområder med veldig stor underdekning av baner og/eller der det av hensyn til levekårsundersøkelsen er ønskelig med en nærmiljøsatsing.» 2. «Bergen bystyre ber om en helhetlig sak som viser totalt vedlikeholdsetterslep på idrettsanlegg og idrettsbygg og en plan for hvordan dette vedlikeholdsetterslepet skal fjernes.» 3. «Bergen bystyre ber om egen sak om behov og status for skolebasseng og svømmehaller i alle bydeler, slik at elever i Bergens-skolen minimum sikres svømmeopplæring i tråd med kravene i Kunnskapsløftet.» 4. «Bergen bystyre går i mot at Stemmemyren, Landåshallen og et eller to av skoleanleggene vurderes nedlagt, slik Idrettsplanen skisserer.» 5. «Bergen bystyre viser til det store frafallet i organisert idrett ved overgang til tenårene. Det er velkjent at topping av lag, kanskje særlig innen fotball, bidrar til dette frafallet. Mange unge slutter med idrett fordi de ikke er «gode nok». I et folkehelseperspektiv er dette et problem fordi det bidrar til mer passivitet. Bystyret ber byrådet særlig prioritere tiltak og idrettslag som ivaretar bredden og kan vise til planer som oppretter et aktivitetstilbud for alle.» 6. «Bergen bystyre slutter seg ikke til å opprette egne idrettsklasser på ungdomskolen før opplegg og konsekvenser er mer nøyaktig skissert i en egen sak. Det er avgjørende at undervisningen blir foretatt av pedagoger med idrettsutdanning dersom dette eventuelt skal gjennomføres.» Votering Amir Payans alternative forslag pkt. 1, 2, 6, 7 og 14 fikk 9 stemmer (SV+R+Sp) og var dermed falt. Amir Payans alternative forslag pkt 3, 4, 5, 11 og 13 fikk 26 stemmer (A+SV+R+Sp+ Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Amir Payans alternative forslag pkt 8, 9 og 12 fikk 10 stemmer (SV+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Amir Payans alternative forslag pkt 10 fikk 8 stemmer (SV+ R(1)+Sp). Innstillingen pkt. 1-5 ble vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt. 6a, 6c, 6 d og 6 e ble vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt. 6b ble vedtatt med 63 stemmer (H+A+FrP+ SV+R+Sp+Pp+Jarle Veivåg (UAV) og Stine Akre (UAV)). Trude H. Drevlands tilleggsforslag, nytt pkt 6f, ble vedtatt enstemmig. Ruth Sølvi Brudviks tilleggsforslag pkt. 1-2 fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Hans-Carl Tveits tilleggsforslag pkt. 2 fikk 21 stemmer (A+V+ Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Hans-Carl Tveits tilleggsforslag pkt. 3 og 5 fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Hans-Carl Tveits tilleggsforslag pkt. 4 fikk 12 stemmer (SV+ V+R+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Hans-Carl Tveits tilleggsforslag vedr karate fikk 30 stemmer (A+SV+V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Terje Valens tilleggsforslag pkt. 1 og 2 fikk 8 stemmer (SV+R+ Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Terje Valens tilleggsforslag pkt. 3 fikk 2 stemmer (R) og var dermed falt. Kjersti Toppes tilleggsforslag pkt 1, 2 og 4 fikk 26 stemmer (A+ SV+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Kjersti Toppes tilleggsforslag pkt. 3 fikk 30 stemmer (A+SV+ V+R+Sp+Stine Akre (UAV)) og var dermed falt. Kjersti Toppes tilleggsforslag pkt. 6 fikk 20 stemmer (A+R+Sp) og var dermed falt. Komité for kultur, idrett og næring behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. Bergen kommunes Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår. 2. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

17 3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter. 4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i år Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede vedtatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Modernisering av bergensskolen » bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk. 6. Endringer og tillegg i plandokumentet f) Idrettsplanen kap , Hestesportanlegg, resultatmål, punkt 2: Tilrettelegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regulering for i fremtiden å oppnå fullverdige hestesportanlegg i flere bydeler. g) Idrettsplanen kap , Isanlegg, resultatmål, retting i punkt 3: Begrepet «utendørsanlegg» på Slåtthaug isbane kan virke begrensende på den videre utviklingen av anlegget og foreslåes fjernet. Det er viktig at det ikke legges begrensninger på anlegget før reguleringsarbeidet er gjennomført. h) Idrettsplanen, nytt kapittel 8 (med endring av nummerering for de følgende kapitler i planen): Friluftsliv Inaktivitet er av Helsedirektoratet definert som en av de største trusler mot folkehelsen, og dermed også en vesentlig utfordring for helsevesenet. Inaktivitet skaper dårlig helse som igjen forsterker inaktivitet. Nordmenn lever lenger, men svekket helse kombinert med høyere levealder vil medføre dramatiske økninger i helsekostnadene. Bergen Turlag er Vestlandets største friluftsorganisasjon med over medlemmer (des. 2008), hvorav ca er bosatt i Bergen kommune. Organisasjonen ble grunnlagt i 1890, den gang under navnet Turistforeningen for Bergen By og Stift. Bergen Turlag er tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT). Foreningens formål er å tilrettelegge for et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv. Naturvern er også et viktig arbeidsområde. Resultatmål: Styrke forvaltingen og drifting av Byfjellene. Sikre vern av byfjellene og bynære friluftsområder. Øke samarbeidet mellom idrettsetaten og Grønn etat ift. støtte til friluftstiltak og Bergen Turlag sine aktiviteter. Øke støtten til synliggjøring av de muligheter som ligger for friluftsliv i Bergen kommune og stimulering til økt bruk av friluftsområdene i Bergen. i) Idrettsplanen kap , vannsportanlegg, resultatmål: Utrede og legge til rette for regionsanlegg i Nordåsvannet for padlere og roere, som blant annet betinger en arealutvidelse nord og sør for Fana Roklubbs anlegg samt permanent banesystem. Det avsettes 3 millioner kr. til prosjekteringsmidler til ro/kajakkanlegg i Nordåsvannet i 2010 og 5 mill. i 2011 og 5 mill. i 2012 til investering og sluttføring av anlegget. Planframleggets punkt 2 blir punkt 3. j) Idrettsplanen kap : Benevnelsen «Fiks Kids» endres til «Fiks barn». Merknader med mindretall fremsatt i KomitÉ for kultur, idrett og næring Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Regulering av idrettsanlegg fører til urimelig høye kostnader for de enkelte idrettslag, grunnet stor arealbruk. Bergen bystyre ber byrådet i forbindelse med behandling av kommunens gebyrregulativ legge frem en generell regel der det legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av reguleringskostnadene av idrettsanlegg.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Skateparken i Fyllingsdalen oppgraderes fra treramper til betongramper.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ber om at prioritering av flerbrukshall i Mulen i samarbeid med idrettslaget Varegg blir opprettholdt.» Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Videre ber bystyret byrådet om å legge frem fremdriftsplan for arbeidet med nytt kunstgressdekke på idrettsanlegget på Slettebakken.» Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Sikre området kring lærarhøgskulen til idrettsformål. Høgskolen i Bergen si avdeling for lærarutdanning vil truleg verte flytta til det nye høgskolebygget. Bystyret ber om at idrettsområdet ved den gamle lærarhøgskulen held fram med å verte nytta til idrettsformål også etter flyttinga.» Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, R: «Minska bruk av privatbil til idrettsanlegga. Både av klima- og nærmiljøomsyn er det ønskeleg med minska bruk av privatbil til idrettsanlegga. Det må difor verte betre lagt til rette for bruk av kollektivtrafikk, sykkel og for gåande. Ei parkeringsavgift ved idrettsanlegg vil kunne ha negative konsekvensar for trafikktryggleikssituasjonen kring anlegga og bør ikkje verte innført. Inndraging av parkeringsplassar og fysiske sperringar mot parkering er langt betre tiltak.» Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Svekking av idrettens grunnverdiar. Bystyret åtvarar sterkt mot den spissing og utskiljing i for tidleg alder som mykje tyder på finn stad også i Bergens-idretten. Ei slik spissing/utskiljing har ikkje rotfeste i forsking og svekkar idretten som ein arena for inkludering, samhald og utvikling for born og unge.» Amir Payan fremsatte på vegne av SV følgende merknad som også fikk tilslutning fra R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Viktige nærmiljøtiltak. Krohnsminde er viktig både som idrettsplass og som eit nærmiljøtiltak/-anlegg for området Danmarksplass Løvstakken Kronstad. Når tribunen mot Ibsensgate vert riven, vil det bli rom for å anleggja eit park- og leikeanlegg i tilknyting til Krohnsminde idrettsplass. Det er viktig at dette området vert 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 17

18 teke vare på til allmenne føremål og nytte for bebuarane, både born, unge og vaksne.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra Sv og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Ro- og kajakkanlegg Nordåsvannet Komiteen tar til orientering om at det er enighet om å etablere et felles ro- og kajakkanlegg i Nordåsvannet og slutter seg til denne lokaliseringen.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Ryttersportanlegg. Komiteen viser til tidligere vedtatt plan for ryttersportanlegg og ber om at den rulleres i 2010 med sikte på å få en jevnere fordeling av anlegg i kommunen.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad: «Komiteen viser til de initiativ som er tatt fra så vel private som fra Idrettslag om etablering av en byarena i Bergen. Komiteen forutsetter at en endelig avklaring av kostnadene med og lokaliseringen av en slik arena fremlegges som egen sak for Bystyret i løpet av første kvartal Uavhengig av dette legger komiteen til grunn at de tidligere vedtatte planene for et sykkelanlegg ved Fana Stadion fortsatt øremerkes til formålet.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra FrP og R: «Bystyret ber byrådet om å ta opp med regjeringen mulighetene for å styrke ordningen med spillemidler slik at en kan få bort det store etterslepet som det er på refusjonen til allerede etablerte anlegg.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Komiteen gir sin tilslutning til hovedlinjene i uttalelsen fra Hordaland Fylkeskommune og ber Byrådet hensynta disse i det videre arbeidet med realiseringen av Idrettsplanen i årene som kommer.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ser positivt på planens intensjon om å etablere idrettsparker i bydelene, men vil understreke behovet for fortsatt å sikre gode nærmiljøanlegg i tilknytning til skoler og sentrale boligområder.» Hans-Carl Tveit fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra R: «Det legges frem egen sak om etablering av treningslokaler for Arna Karateklubb. Bystyret ber om at en vurderer så vel mulighet for etablering av eget anlegg på kommunal grunn, alternativt med et samarbeid med Gneist i en utvidelse av idrettshallen på Espeland.» Mathias Hunskår Furevik fremsatte på vegne av R følgende merknad som også fikk tilslutning fra A og SV. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret viser til at Idrettsplanen kun beskriver idrettslagenes økonomi i et delkapittel, og at planen ikke inneholder konkrete tiltak for å styrke den frivillige idrettens økonomi. Bystyret ber byrådet legge frem en egen sak om økonomi og tilskudd til idrettslag. Saken kan gjerne kombineres slik at den omtaler både tilskudd og rammebetingelser til det frivillige idretts- og kulturlivet.» Komite for miljø og byutvikling hadde saken til orientering i møtet sak Saken ble tatt til orientering. Merknad med mindretall fremsatt i Komité for miljø og byutvikling Per Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, Sp og SV: «Mange idrettsareal er arealkrevende og medfører urimelig høye kostnader for å gjennomføre reguleringsarbeid. Kommunen bør lage en generell regel der man legger til grunn et skjønn som gjenspeiler de reelle kostnadene ved regulering av idrettsanlegg, eventuelt at kommunen tar reguleringskostandene.» Per Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, Sp og SV: «Ved rullering av kommuneplanens arealdel bør det være et mål at 80% av befolkningen har tilgang på en grønn lunge.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, Sp og SV: «Bergen bystyre synes det er positivt at prinsippet om idrettens gratis bruk av kommunale idrettsanlegg blir videreført. Bystyret vil ikke åpne opp for å vurdere annen kostnadsfordeling i bruk av anleggene for voksne, toppidrett og større arrangement slik byrådet foreslår. I tilfelle må det først konkretiseres hva dette egentlig betyr i praksis.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, Sp og SV: «Bergen bystyre ber om egen sak for idrettssatsing i områder som kommer dårlig ut i levekårsundersøkelsen.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, Sp og SV: «Bergen bystyre viser til at fotballbane i forrige plan var prioritert høyt i Toppe/Mjølkeråen området, og ber om at denne nå blir etablert. (Dette også med henvising til levekårsundersøkelsen).» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, Sp og SV: «Bergen bystyre mener at Fana Stadion bør utvikles til en moderne friidrettsarena.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, Sp og SV: «Ved lokalisering av nye idrettsanlegg må også kollektivdekning være et av kriteriene.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, V, Sp og SV: «Bergen bystyre ber om egen sak som viser totalt vedlikeholdsetterslep på idrettsanlegg og idrettsbygg, også skoleanleggene, og en plan for hvordan dette vedlikeholdsetterslepet skal fjernes.» Kjersti Toppe fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra V, Sp og SV: «Bergen bystyre viser til at det i opplæringsloven er konkrete, og høye, krav til svømmeopplæring. Det er blant annet krav til svømmeopplæring også på ungdomsskolen. Bergen bystyre ber om egen sak som viser behovet for svømmearenaer/ svømmehaller også i bydelene for at alle skoleelever skal sikres svømmeopplæring i tråd med kravene i opplæringslov.» Komite for oppvekst hadde saken til orientering i møtet sak Komite for oppvekst tok saken til orientering «Idrettsbyen Bergen et steg foran»

19 Komite for helse og sosial hadde saken til orientering i møtet sak Saken ble tatt til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommunes Idrettsplan , «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal forsterke Bergens posisjon som en attraktiv idrettsby og sikre idretten gode rammevilkår 2. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» skal være Bergen kommunes grunnleggende dokument for langsiktig planlegging på feltet idrett og fysisk aktivitet 3. Planens økonomiske rammer søkes innpasset i de årlige budsjetter 4. Bergen bystyre forutsetter at Idrettsplanen «Idrettsbyen Bergen et steg foran», skal rulleres hvert fjerde år og første gang i år Bystyret ber byrådet innarbeide i Idrettsplanen allerede vedtatte flerbrukshaller i tilknytning til skoler som vedtatt i «Modernisering av bergensskolen » bystyresak 299/06. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk 1. «Idrettsbyen Bergen et steg foran» 19

20 2. Idrettspolitikk fra ulike perspektiv 20

21 21

22 2.1 Statlig idrettspolitikk En rekke statlige dokumenter peker på viktigheten av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. St. meld. 14 ( ), Idrettslivet i endring Meldingen setter fokus på Statens forhold til idrett og fysisk aktivitet. Den overordnede visjonen er «Idrett og fysisk aktivitet for alle». Visjonen er et uttrykk for at det ikke bare er idretten i regi av idrettsorganisasjonene som berettiger offentlig støtte. Selv om hovedmålet er idrett for alle, peker staten på at ikke alle målgrupper er like viktige. I dette ligger det en prioritering, som må skje på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Målgruppene som det er valgt å ha et særlig fokus på er, og har vært barn 6-12 år og ungdom år. Staten ser på idretten ut fra to ulike verdibetraktninger: Idrettens egenverdi og idrettens nytteverdi. Idrettens egenverdi handler om gleden av å være i aktivitet i seg selv, og det å føle felleskap med andre mennesker. Dette har en verdi i seg selv, og bidrar til å skape trygge og sunne oppvekstmiljøer. Idrettens egenverdi i form av glede og trivsel kan føre til en gevinst for samfunnet når det gjelder helse generelt. Nytteverdien av idrett, sett fra statens side er knyttet til helseperspektivet. Dette dreier seg om å spare samfunnet for utgifter knyttet til dårligere helse blant befolkningen. Både egenverdien og nytteverdien utfyller hverandre som verdier på denne måten. Statens oppgave er først og fremst å sørge for best mulig rammevilkår for den medlemsbaserte idretten og å legge til rette for egenorganisert fysisk aktivitet og trening. St. meld. nr. 16 ( ), Resept for et sunnere Norge Fremhever verdien av sunt kosthold og fysisk aktivitet som en kilde til folks helse og livskvalitet. Dette er et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. St.meld. nr. 39 ( ), Frivillighet for alle Meldingen setter fokus på omfanget og betydningen av det frivillige arbeidet innen den organiserte idretten. Handlingsplan for fysisk aktivitet , Sammen for fysisk aktivitet Her har 8 departementer gått sammen og vurdert en del av de utfordringene som knytter seg til fysisk aktivitet og helse. Det gjøres et helhetlig forsøk på å se dette feltet i et mye større perspektiv. Arbeidet med handlingsplanen munnet ut i 108 konkrete tiltak på en rekke plan, for å få en mer aktiv hverdag, fritid og et mer aktivt nærmiljø og mer aktiv ut fra egne evner. 2.2 Fylkeskommunal idrettspolitikk Revisjon av Fylkesdelplan for fysisk aktivitet, idrett, og friluftsliv for perioden ble gjort med grunnlag i vedtak i fylkestinget 10. oktober Planen ble vedtatt i fylkestinget 14. oktober Visjonen til fylkeskommunen er å skape en «aktiv kvar dag» ved å legge til rette for at alle i Hordaland kan være mer aktiv i hverdagen. Hovedmålet er at innbyggerne i Hordaland skal kunne være aktive etter egne ønsker og forutsetninger på allment tilgjengelige områder i naturen og i anlegg i nærhet til bosted. Planen legger vekt på satsingsområdene: Partnerskap for folkehelse Fylkeskommunen vil inngå forpliktende partnerskap for folkehelse med kommuner og frivillige organisasjoner, samt gjøre de aktive valgene lettere med spesielt fokus på barn og unge. Her legges det spesielt vekt på personer innen psykisk helsevern, utviklingshemmede og eldre. Fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Idretten skal være en aktiv medspiller i utviklingen av det lokale og regionale partnerskapet for folkehelse. Barn, ungdom og personer med spesielle behov skal få et allsidig aktivitetstilbud i idretten i Hordaland. Videreutvikling av Idrettens hus som regionalt kompetansesenter for idrett og legge til rette for at unge lovende idrettsutøvere får utvikle seg i lokalmiljøet / regionen. Anlegg for idrett og friluftsliv Anlegg for idrett og friluftsliv skal være tilgjengelig for folk i deres nærmiljø. Videre vil fylkeskommunen redusere etterslepet i det statlige tilskuddet til bygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet og bidra til en formålstjenlig drift og vedlikehold av idretts- og friluftslivsanlegg. «Bergen kommune er den største kommunen i Hordaland med 8 ulike bydeler, med ulikt innbyggertall og befolkningsstruktur. Dette krever en differensiert anleggsutbygging og gir spesielle utfordringer for Bergen som storby. Bergen har dårlig dekning av anlegg for idrett og friluftsliv i forhold til folketallet» (Fylkesdelplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ). Fylkesdelplanen beskriver i tillegg konkrete anleggstyper med konkrete føringer for behov. Dette vil beskrives nærmere i anleggskapittelet. 2.3 Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) er Norges øverste organ for den organiserte idretten, og Norges funksjonshemmedes idrettsforbund (NFI) ble oppløst fra og med 31.desember 2007 og det formelle ansvaret for funksjonshemmede i idretten er nå underlagt de 56 særforbundene i NIF. I følge Idrettspolitisk dokument for tingperioden er visjonen «Idrett for alle». Hovedmålet er en åpen og inkluderende idrett. Dette skal oppnås gjennom å gi flere barn og ungdom et bedre tilbud ved å styrke idrettens barnerettigheter og bestemmelser om barneidrett samt prioritere grupper som ikke finner seg godt til rette i idrettslagene, vise respekt for menneskeverdet og sikre like muligheter for vekst og utvikling, samt øke det frivillige engasjementet og den lokale verdiskapningen. I tillegg er det lagt stor vekt på at dersom idretten skal løse slike oppgaver forutsetter det gode økonomiske rammebetingelser. Målet er derfor å arbeide for å øke finansieringen fra det offentlige og sponsorer slik at verdiskapningen gjennom det frivillige virke kan styrkes. Hordaland Idrettskrets idrettspolitikk Hordaland idrettskrets er fellesadministrasjonen for alle idretter i fylket og bygger sin idrettspolitikk rundt Idrettspolitisk dokument Hordaland Idrettskrets vil blant annet arbeide konkret for: En mer aktiv skolehverdag, ved å gi økonomisk støtte til idrettslag som ønsker å bidra med aktivitetstiltak Kurs og utdanning av instruktører i SFO og skole Aktivitetstilbud som er tilpasset egne ønsker, behov og forutsetninger Tilby skoleklasser, idrettslag og andre interesserte, informasjon om idrettens antidopingarbeid, i samarbeid med Antidoping Norge og oppfordre alle idrettslag til å bli med i forebyggingsprogrammet «Rent idrettslag» Å tilby en fellesidrettslig lederutdanning for ungdom Tilrettelegging og formidling av spisskompetanse på toppidrett fra universitet og høgskole, til utøvere, trenere og ledere Utdanne Treningskontakter Idrettspolitikk fra ulike perspektiv

23 2.4 Kommunale planer Flere byrådsavdelinger i kommunen har overlappende interesser med hensyn til fysisk aktivitet. En rekke kommunale planer og dokument er tatt hensyn til i arbeidet med Idrettsplanen. De mest sentrale kommunale plandokumentene i denne sammenheng er: Modernisering av bergensskolen Er en av de viktigste planene i forhold til planlagte aktivitetsflater / arealer i tilknytning til utbygging av barnehager og skoler. Det sentrale element i forhold til fysisk aktivitet er oppføring av flerbrukshaller fremfor gymsaler i tilknytning til skoler. Levekårsundersøkelsen Levekår og helse i Bergen 2008 Bergen kommune ved Idrettseksjonen har i en viss grad overlappende interesser med helsesektoren, der folkehelse er et sentralt begrep. Levekårsundersøkelsen viser til områder i Bergen som har god og dårlig levekårsindeks. Fysisk aktivitet som forebyggende helsetiltak er i denne sammenheng aktuelt. Friluftsmeldingens handlingsprogram Meldingen setter fokus på friluftslivets betydning og planer for tilrettelegging av friluftsområder og tilgjengelighet i naturen. Det vil være naturlig å se på sammenfallende interesser med hensyn til nærmiljøanlegg og turstier i tilknytning til idrettsanlegg. Strategisk næringsplan for Bergen Bergensregionen mot 2020 Legger vekt på at bergensregionen skal være en verdiskapende og slagkraftig region, ved å være en av de fremste arenaer for kunnskapsbasert nyskaping og kreativitet på satsingsområdene. Planen setter fokus på opplevelsesnæringene kunst, kultur, natur og idrett for regionens egne innbyggere, eksisterende næringsliv, etablerere og tilreisende. For inkludering og mangfold, handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile Planen setter fokus på hvordan Bergen kommune kan bedre levekår og livskvalitet for lesbiske, homofile og bifile. Idrettsorganisasjonen i Bergen vil gjennomføre anti-homofobi prosjekter, etter modell av arbeidet mot rasisme i idretten. Frivillighetsmelding la de tusen blomster blomstre 2006 Hensikten med meldingen var å samle kunnskapen om frivillighetsfeltet i Bergen, og å legge bedre til rette for å stimulere frivillig sektor. Meldingen beskriver endringer og utviklingstrekk og utfordringer kommunen har for å utvikle og forbedre samarbeidet mellom Bergen kommune og frivillige organisasjoner. Idretten i Bergen beskrives som den klart største frivillige organisasjonen. Studentmeldingen «Studenten mot 2020» 2008 Setter fokus på områder der kommunen har et ansvar for å legge til rette for at studenter skal rekrutteres til byen, optimalisere studieoppholdet og legge til rette for at de skal bosette seg i byen og bruke kompetansen de har ervervet seg til beste for bergensregionen. Meldingen setter konkret fokus på studentidretten, og Bergen kommunes bidrag til denne. Sykkelstrategi for Bergen Det overordnede planverket er Nasjonal transportplans nasjonale sykkelstrategi. Målet er å tilrettelegge for at syklende i Bergen tredobles. Kommuneplanens arealdel Er veiledende i forhold til reguleringsplaner, infrastruktur og boligutbygging, som igjen er et redskap for å kartlegge behov for aktivitets- og anleggsutvikling. Alle kommuner som søker spillemidler må ha en overordnet plan for idretts- og friluftsanlegg. Slike planer foreligger i ulikt omfang og form i hver enkelt kommune i bergensregionen. 2.5 Andre planer og dokumenter Andre planer og dokumenter som har betydning for feltet idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv: Landslaget for bad, Park og Idrett som en landsomfattende medlemsorganisasjon, der blant annet Bergen kommune er medlem, vektlegger i sitt målprogram at aktiviteter i tilknytning til bade-, svømme-, idretts- og friluftsanlegg har en dokumentert helsegevinst, særlig gjennom sin forebyggende funksjon. Det understrekes særlig betydningen av svømmeferdigheter som livbergende ferdighet, idrett og friluftsliv som grunnlag for sosialisering, trivsel og gode oppvekstkår. Det fremheves nødvendigheten av å legge til rette for idrett og friluftsliv gjennom planlegging, utbygging og drift av idrettsanlegg som en del av samfunnsplanleggingen. Bergen reiselivsstrategi Har som mål å øke antall tilreisende til Bergen, spesielt i kjøpesterke segmenter og i lavsesong. Bergen reiselivslag vil bidra til å gi tilreisende positive opplevelser, via produktkoordinering. I tillegg vil en stimulere og styrke medlemsbedriftenes lønnsomhet og konkurranseevne gjennom informasjon og markedsføring av Bergen i inn- og utland. 2. Idrettspolitikk fra ulike perspektiv 23

24 3. Evaluering av Idrettsmeldingen 2000 Idrettsmeldingen for Bergen kommune fra 1992, var den første kommunale idrettsmeldingen i Norge, og dannet med det «skole» for andre kommuner og idrettsråd for idé og gjennomføring av Idrettsmeldinger. Idrettsmeldingen fra 1992 har hatt stor betydning for idrettspolitisk fokus på idrett og fysisk aktivitet, og bidro til et løft for feltet som helhet. I dette kapittelet vil det være Idrettsmeldingen 2000 som evalueres. 24

25 25

26 3.1 Hva er oppnådd? Et av målene var å øke aktivitetstilbudet til egenorganiserte og nye brukergrupper. Aktivitetstilbudet til barn og unge i ferier har økt. En rekke leirer og tiltak har blitt startet opp og videreført. Etter 2000 har følgende tiltak blitt startet opp: 2003: Villmarksleir, 2004: «Skidagene» for 4. klassinger i skolene i Bergen, 2005: Fun Camp, 2005: Idrettsfestivalen. I 2008 deltok rundt barn på disse arrangementene og den totale kostnaden i perioden på disse arrangementene har vært på ca. kr. 1,8 mill. Tiltak for utviklingshemmede og flerkulturelle har blitt videreutviklet. Utviklingshemmede har fått et kvalitativt bedre tilbud, med flere tilbud, spesielt for barn, og tilrettelegging for 1:1 bemanning. I 2008 deltok utviklingshemmede enten på arrangement eller ukentlig aktivitet i forhold til idrettslag og i regi av Fysakenheten. Tilsvarende tall for flerkulturelle var Budsjett i perioden har vært på totalt kr. 6,16 mill. Et eksempel på tilbud for andre brukergrupper er tilbud om fysisk aktivitet for overvektige barn og unge. I 2003 ble «Stor og sprek prosjektet» startet opp som et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Turn og Idrettsforeningen Viking og har utviklet seg positivt fra en deltakelse på rundt 10, til en fast deltakelse på 35 barn og unge fra 6-18 år per Den totale budsjettrammen fra har vært på kr. 0,77 mill. til dette formålet. «Åpen hall» tilbudet har i perioden økt. Tallet på åpne haller har økt fra 7 haller i 1998 til 16 i Dette er et populært gratis aktivitetstilbud for barn, ungdom og barnefamilier. Enkelte åpen hall tiltak er spesielt tilrettelagt også for ungdom på kveldstid. Tilbudene finnes i dag i Flaktveithallen (Åsane bydel), Vikinghallen (Bergenhus bydel), Olsvikhallen (Laksevåg bydel) og i Rollandshallen (Åsane bydel). Åpen hall hadde i 2008 et besøkstall på Budsjettrammen i 2008 var på kr. 1,5 mill. Nærmiljøidrett i Bergen (NIB) er et samarbeidsprosjekt mellom Idrettsrådet i Bergen og Idrettseksjonen i Bergen kommune. Målet er å tilrettelegge for at barn og ungdom mellom 6-25 år skal få muligheten til å drive idrett og fysisk aktivitet. Idrettslag og andre grupper kan søke på midler for å tilrettelegge for aktivitetstilbud for organisert og egenorganisert fysisk aktivitet. NIB har i perioden hatt en jevn økning med tanke på antall aktivitetstiltak og deltakelse. I 1998 hadde NIB en deltakelse på , i 2008 var deltakelsen på , dette utgjør en økning på 311 %. Nærmiljøidrett i Bergen har i perioden (kostra tall) hatt en totalkostnad på ca. kr. 16,3 mill. For å ivareta barn og unges muligheter for å utøve idrett har opprettelsen av et utstyrsdepot i 2001 med forskjellige typer idretts- og aktivitetsutstyr til utlån for barnehager, skoler, institusjoner og frivillige organisasjoner, vært en suksess. I perioden er det registrert utlån. De totale kostnadene har utgjort kr. 3,04 mill. Kostnadene inkluderer internhusleie, innkjøp, drift og vedlikehold av utstyr. Kompetanseheving for trenere og ledere i utvalgte klubber, har bidratt til å heve nivået i idrettslaget. I alt 15 idrettslag har fått støtte til ansettelse av trenerkoordinatorer i prioriterte idrettslag. 8 av idrettslagene har fått sin støtte gjennom NIB, mens 6 av idrettslagene har fått direkte støtte til kompetanseheving for toppidrett og talentutvikling. Dette mener Bergen kommune har vært med på å øke kvaliteten på tjenesten som idrettslaget har levert, samt økt medlemskap og utvidet tilbud i enkelte idrettslag. I 2008 ble det tildelt ca. kr. 1,3 mill. til dette formålet. Det er satt i verk flere drift og vedlikeholdstiltak. Det driftes i dag flere anlegg med færre ansatte og nye energiøkonomiserende tiltak er satt i gang. Et tiltak er bruk av fjernvarme, hvor en tar hensyn til miljø, fordi avfallet i forbrenningsanleggene omdannes til varme, og benyttes til oppvarming av idrettsanlegg. Dette har gitt en reduksjon i belastningen på det offentlige linjenettet. I tillegg har det vært en optimalisering av SD anlegg (sentral driftstyring av idrettsanlegg), samt lysstyring i idrettsanlegg, og nye aggregater i svømmehaller. Flere drifts- og bruksavtaler med idrettslag. I dag eksisterer det 16 slike avtaler, inklusiv Vestlandshallen og Iskanten, som er stiftelser. For 2008 utgjorde denne drifts- og bruksstøtten til sammen ca. kr. 7,5 mill. I perioden er det blitt en mer effektiv bruk av idrettsanleggene. Økte rammeåpningstider gir rom for mer aktivitet. Rammeåpningstidene i 2009 er mandag-fredag kl , lørdag kl og søndag kl I 10 kommunale idrettshaller har rammeåpningstidene blitt utvidet med en time fra kl I 2008 var det en total bruk av de kommunale idrettsanleggene på , hvorav utendørs bruk utgjorde , og haller, basseng og is I 2007 ble det tilført kr. 2,1 mill. for økte rammeåpningstider i enkelte kommunale idrettsanlegg. I perioden har det vært større fokus på planlegging og bygging av idrettsanlegg i samarbeid med skole og barnehage. 4 volleyballhaller (Apeltun i Fana, Krokeide i Fana, Rådalslien i Fana og Nygårdslien i Laksevåg) og 1 idrettshall (Kalandshallen i Fana) er etablert i tilknytning til skoler eller barnehager siden 2000, og flere er under planlegging. I Idrettsmeldingen 2000 ble det satt fokus på nærmiljøanlegg, og det har som følge av dette blitt avsatt en årlig budsjettpost til dette. Budsjettposten var i 2008 på kr. 3,3 mill. I perioden har Bergen kommunes tilsagn på statlige spillemidler vært ca. kr. 121 mill. Dette utgjorde 38 % av Hordalands andel av spillemidlene. Tilskuddskapittelet til idrett og fysisk aktivitet har i perioden vært på kr. 13 mill. I 2007 ble tilskuddskapittelet styrket med 13 nye millioner og utgjør i 2009 kr. 26 mill. Økningen er ment å være en kompensasjon for bortfall av automatinntekter i idrettslagene og å styrke det frivillige arbeidet. En rekke idrettsanlegg er realisert i perioden fra : Nye kunstgressbaner, alle bydeler, (31 baner i full størrelse og 8 små baner) Vestlandshallen, garderober til Myrdal og Åsane Stadion i Åsane bydel Flaktveithallen i Åsane bydel Ishall, Vestkanten i Laksevåg bydel Garderobebygg Gravdal i Laksevåg bydel Garderobebygg Liland i Fana bydel Kaland idrettshall I Fana bydel Rehabilitering Alvøen idrettspark i Laksevåg bydel Fysak allaktivitetshus, på Slettebakken i Årstad bydel Nymark møteplass, rehabilitering av småbaner med scene og tribune i Årstad bydel Bjarghallen i Fana bydel Vitalitetsenteret i Bergenhus bydel Slåtthaug kunstisbane, nytt islagt innerfelt i Fana bydel Evaluering av Idrettsmeldingen 2000

27 3.2 Hva gjenstår? Et behov som ble påpekt i idrettsmeldingen fra 2000, var målet om aktivt å bidra til at flere og større arrangementer og idrettskonferanser skulle legges til Bergen, og tilrettelegge for toppidrettsutvikling i Bergen. Det har fra 2000 og frem til i dag vært en rekke nasjonale og noen internasjonale arrangement, og fokuset på toppidrettsutvikling har blitt bedre. Men Bergen bør ha et enda større potensial for større arrangementer og idrettskonferanser, samt profilering og styrking av toppidretten. Idrettsanlegg som er under planlegging og bygging: Planlegging av Hovedanlegg for svømming og stup på Nygårdstangen, Bergenhus bydel er under prosjektering og forventes ferdigstilt høsten 2012 Sentralidrettsanlegg i Arna (fotball og friidrett) ble påbegynt i 2007, og ferdigstilles i 2009 Fotballbane på Kringlebotn, i Fana bydel, ferdigstilles 2010 Fotballbane på Hordvik, Åsane bydel, reguleringsarbeid pågår, forventes ferdigstilt i 2012 Idrettsanlegg som gjenstår fra Idrettsmeldingen 2000: Kajakkanlegg, Langevann i Åsane bydel Idrettshall Leikvang i Åsane bydel er utsatt for å sees i sammenheng med fremtidig skoleutbygging i området Sykkelanlegg Visjonen for Idrettsmeldingen 2000 var «Gi flest mulig anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet». Hovedmålet var å «aktivt tilrettelegge, stimulere og utvikle anlegg, aktivitet og tiltak for idrett og annen utfoldelse». Evalueringen viser at meldingen har hatt stor gjennomførbarhet og at bredden i tilbudet har økt. En rekke nye idrettsanlegg er oppført, eksempelvis Fysak allaktivitetshus og flere aktivitetstiltak i form av ulike fritids- og ferietilbud. I tillegg ble tilskuddskapittelet til idrett og fysisk aktivitet doblet fra kr. 13 mill. til 26 mill. i 2007, noe som har vært et viktig bidrag for å styrke frivilligheten i idrettslagene. Tilbakemeldingene og resultatene vist ovenfor viser at «Idrettsmeldingen 2000», som politisk og administrativt styringsverktøy, har fungert godt. Noen av idrettsanleggene på prioriteringslisten vil bli vurdert på ny i Idrettsplanen. Alexander Dale Oen, sølvmedalje på 100 m bryst i OL i Beijing 2008 Bergen Turlags Newtoncamp på Vending i Bergsdalen. 3. Evaluering av Idrettsmeldingen

28 4. Visjon og hovedmål Idrettsbyen Bergen et steg foran Bergen kommune vil tenke nytt, være offensiv, og tilrettelegge til beste for den organiserte bredde- og toppidretten, den egenorganiserte fysiske aktiviteten og fysisk aktivitet for særskilte grupper. 28

29 Bergen kommune vil forsterke Bergens posisjon som en av Nordens mest attraktive idrettsbyer innen 2019 ved å: Tilrettelegge for gode rammebetingelser for idrettsog friluftsorganisasjoner, innen 2011 Være Norges beste by for barn og unge på idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, innen 2014 Tilby moderne, varierte, fleksible og funksjonelle idrettsanlegg innen 2016 Være Norges beste vertskapsby som tiltrekker seg viktige regionale, nasjonale og internasjonale idretts- og friluftslivsarrangement, innen 2019 De viktigste målgruppene i den kommunale idrettspolitikken er barn og ungdom. Det skal spesielt legges til rette for et variert tilbud innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Det skal særlig legges vekt på å rekruttere og beholde ungdom. Innen tilrettelegging for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er utfordringen å: Engasjere inaktive barn, unge, voksne og eldre, å tilrettelegge for variasjon og attraktivitet i aktivitetsmangfoldet Sikre nye areal til anleggsutvikling og utvidelse av eksisterende idrettsanlegg Planlegge utbygging av nye idrettsanlegg som del av nye utbyggingsområder Imøtekomme toppidrettens lisenskrav, med betydelig økning i investeringskostnader Møte nye behov for anleggsutbygging i bydelene og byen som helhet Sikre at anlegg og aktivitetsmuligheter kan være et viktig virkemiddel i levekårsutfordringene Legge bedre til rette for privat og annen offentlig måte å finansiere bygging av store kostnadskrevende anlegg ved for eksempel offentlig privat samarbeid (OPS) Legge til rette for talentutvikling og toppidrett Idrettsplanen vil foreslå løsninger på de viktigste utfordringene som Bergen kommune står overfor i planperioden

30 5. organisert idrett 30

31 All reasons that stop us from exercising are excuses Urho Kaleva Kekkonen ( ), tidligere finsk president 31

32 1 Se vedlegg nr. 1, over medlemstallutviklingen fra i Bergen 2 Se vedlegg nr. 2, over idrettslag i Bergen i Se vedlegg nr. 3, oversikt tildelinger fra Bergen kommune til Barne- og ungdomsmidler, Husleierefusjon, Dugnadsmidler, Refusjon reiseutgifter handikappede og Idrettstipend. Det har vært stabil vekst i medlemstallene for den organiserte idretten i Bergen fra 2000 til Fra tusenårsskiftet har antall ordinære idrettslag økt fra 321 til idrettslag i Antall medlemmer har økt fra til i samme periode. Dette utgjør en økning i medlemstallet på ca. 33 %. For bedriftsidretten viser tallene en nedgang på antall lag fra 385 registrerte lag i 2000 til 304 lag i Det er likevel registrert en økning i antall medlemmer i bedriftsidretten fra til i fra 2000 til Økningen utgjør ca. 25 %. Noen få, men store idrettslag står for en vesentlig andel av medlemskapene, og en stor andel av idrettslagene er relativt små (Idrett, samfunn og frivillig organisering, 2007). Eksempler på store idrettslag i Bergen er Gneist - Ytrebygda bydel, Flaktveit - Åsane bydel, Arna/Bjørnar - Arna bydel, Viking TIF - Bergenhus bydel, Fana IL - Fana bydel, Loddefjord IL - Laksevåg bydel, Fyllingen IL - Fyllingsdalen bydel og Bergens Turnforening - Årstad bydel. En sammenligning mellom de 6 største byene i Norge: Bergen, Oslo, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø med hensyn til medlemstallet i forhold til befolkningen, viser at Bergen kommer ut på en 4. plass med 35,9 % av innbyggerne som er medlemmer i idrettslag. Medlemstall i forhold til befolkningstall per Befolkning Medlemstall % Oslo ,7 Bergen ,9 Trondheim ,4 Stavanger ,5 Kristiansand ,7 Tromsø ,3 En sammenligning med all øvrig fritidsaktivitet i Bergen (korps, kor, speidere, teater m.m) viser at antall medlemskap i idretten, er større enn alle frivillige organisasjoner til sammen. St.meld. nr. 39, , Frivillighet for alle, lister idretten som den klart største frivillige bevegelsen i Norge, og NIF er landets største barne- og ungdomsorganisasjon. I en undersøkelse utført av Synovate i 2008, svarte 74 % av de spurte at det er viktig å satse på organisert idrett i Bergen. Idrettsrådet i Bergen er idrettslagenes fellesorgan i kommunen og alle idrettslag som er organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité gjennom idrettskretsen, og som er underlagt NIFs lover og bestemmelser, blir automatisk medlem i Idrettsrådet i Bergen. Idrettsrådets styre velges på Idrettsrådets årsmøte der alle idrettslagene har stemmerett. Idrettsrådet er rådgivende organ i forhold til ulike tilskuddsordninger og tildeling av treningstid i kommunale idrettsanlegg. Bergen kommune har god erfaring fra samarbeidet med Idrettsrådet i Bergen og ser det som viktig å ha et slikt fellesorgan for idretten i Bergen. Det vurderes som viktig for idrettsutviklingen i Bergen å videreføre en slik arena for samarbeid mellom lagene, mellom lagene og kommunen og mellom lagene og idrettskretsen. Den formelle dialogen mellom Bergen kommune og idretten i Bergen er i 2009 organisert gjennom samarbeidsutvalget som ble etablert i Det vil være naturlig å trekke friluftslivets organisasjoner inn i samarbeidsutvalget, som tidligere er etablert mellom Bergen kommune og idretten i Bergen. Den frivillige innsatsen som idretten og andre frivillige organisasjoner utøver, representerer en grunnleggende egenverdi og gir en god nytteverdi for samfunnet. Idretten bidrar til å styrke fellesskapet i lokalmiljøene, og gir innsikt i demokratiske prosesser og er med dette viktige samfunnsaktører og meningsdannere (St. meld. nr. 14, , Idrettslivet i endring). Frivilligheten i idrettslagene i Bergen er omfattende, men i endring (Hordaland Idrettskrets, handlingsplan ). Det er registrert flere frivillige, men som hver for seg legger ned færre timer enn tidligere, og som i større grad enn tidligere ønsker å arbeide frivillig inn mot selve kjerneaktiviteten. Idrettens omsetning på nasjonalt plan målt i økonomi, verdiskapning og frivillig dugnadsinnsats er i 2007 stipulert til ca. 16 milliarder kroner fordelt på: Spillemidler 1,2 milliarder kroner Tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner ca. kr. 480 mill. Tilskudd fra sponsorer ca. kr. 800 mill. Egenfinansiering - kontingenter, lotterier og lignende ca. kr. 6 milliarder Dugnadsinnsatsen er beregnet til ca. kr. 7,5 milliarder omregnet til ca årsverk For Hordaland er det frivillige arbeidet i idrettslagene stipulert til å være ca årsverk med en anslått verdi på kr. 675 mill. (Hordaland Idrettskrets 2008). For Bergen er tallene beregnet til å være henholdsvis årsverk frivillig innsats og med en beregnet verdi på kr. 369 mill. (IRB-2007). 5.1 Idrettens økonomiske rammebetingelser Idrettslagenes inntekter kommer i hovedsak fra egeninnsats, som lotterier, dugnader, medlems- og treningsavgifter. I tillegg henter idrettslagene i varierende grad, støtte fra eksterne samarbeidspartnere og givere. Det foreligger ikke en samlet dokumentasjon på omfanget og fordeling av inntektene til idretten i Bergen. For mange idrettslag i Bergen har bortfallet av automatinntekter medført store utfordringer for å skaffe til veie ny finansiering av klubbenes drift. Hordaland Idrettskrets opplyser at idrettslag i Hordaland, årlig mottok rundt kr. 100 mill. de siste årene med automatinntekter. Det var midler som kom de idrettslagene som hadde automatavtaler, til gode. Overskuddet av fremtidige automatinntekter og fordelingen av disse skjer på nasjonalt nivå og prinsippet er at det skal komme alle idrettslag til gode. Gjennom bortfall av automatinntektene er det en fare for at idrettslagene må bruke mer tid på inntekstbringende arbeid, fremfor tid til kjernevirksomhet. Norsk Tipping innførte fra 1. januar 2009 «Grasrotandelen». Hver enkelt tipper kan velge å gi sin grasrotandel til et idrettslag, der 5 % av innsatsen vil tilfalle idrettslaget man støtter. For at lag og organisasjoner skal kunne motta midler, må disse være registrert i frivillighetsregisteret i Brønnøysund. Det pågår i 2009 fortsatt en debatt om frivillige organisasjoner skal få momsfritak eller momskompensasjon. Argumentet for momsfritak er at dagens ordning hemmer den frivillige virksomheten. Bergen kommune vil støtte idrettsorganisasjonens arbeid for å få gjennomslag for dette. Veldedige og allmennyttige institusjoner eller organisasjoner er i 2009 fritatt for å betale arbeidsgiveravgift for lønnsutbetalinger som ikke er knyttet til organisasjonens eventuelle skattepliktige økonomiske virksomhet (næringsvirksomhet). Fritak for arbeidsgiveravgift gjelder bare dersom hele organisasjonens totale lønnsutgifter er under kr (kr i 2007) og under kr (kr i 2007) i lønnsutbetalinger per arbeidstaker, medregnet verdien av fri kost og losji og utbetalte feriepenger. Bergen kommune har i perioden fordelt kr gjennom tilskuddsordningene Barne- og ungdomsmidler, Husleierefusjon (ved trening i egne eller private lokaler), Dugnadsmidler, Refusjon av reiseutgifter til handikappede og Idrettstipend 3. I 2008 ble tilskuddskapittelet økt med 100%, en ramme som ble videreført i budsjettet for Begrunnelsen for økningen var å styrke frivilligheten og kompensere for deler av bortfallet av automatinntektene organisert idrett

33 Innenfor vedtatte rammeåpningstider er bruken av idrettsanlegg og gymsaler i Bergen, gratis for idretten. Verdien av gratis bruk er beregnet til kr. 73 mill. i Tilsvarende beregninger i 1998 var kr. 35 mill. Gratis bruk av idrettsanleggene er et betydelig bidrag fra Bergen kommune til idretten. Gratis bruk for den ordinære organiserte idretten videreføres i planperioden. For å sikre rammene til fremtidig drift av idrettsanlegg, vil Bergen kommune innføre en annen kostnadsfordeling for bedriftsidretten, bruk av anlegg til større idrettsarrangement og bruk som gjennomføres utover den ordinære trenings- og konkurransevirksomheten, eksempelvis inntektsbringende tiltak i regi av idretten og private aktører. En vurdering som nevnt ovenfor vil inkludere retningslinjer for salg og reklame i og ved idrettsanleggene. En sunn profil skal gjenspeiles i retningslinjene, eksempelvis restriksjoner mot salg av sukkerholdig mat og drikke i kommunale idrettsanlegg, og røykfrihet i kommunale idrettsanlegg og tilliggende områder. Idrettslagene mottar støtte fra de statlige spillemidlene gjennom ordningen lokale aktivitetsmidler (LAM) 4. Denne ordningen ble innført i prosent av overskuddet fra Norsk Tipping fordeles gjennom ordningen. Summen som hvert idrettsråd har til fordeling beregnes på grunnlag av antall innbyggere i kommunen i aldersgruppen 6-19 år. Hensikten er å legge til rette for aktivitet og deltagelse i, og etter initiativ fra, medlemsbaserte foreninger som arbeider for barn og ungdom. Staten legger i liten grad føringer på anvendelsen av støtten, utover enkelte overordnede målsettinger. Tilskuddsordningen er ment å understøtte organisasjonens primæraktiviteter. I perioden har det totalt blitt tildelt kr i LAM midler til idrettslag i Bergen. 5.2 Tilskudd over tjenesteområdet idrett generell del I 2009 har Bergen kommune 11 ulike tilskuddsordninger på tjenesteområdet idrett som alle idrettslag tilknyttet Idrettsrådet i Bergen, kan søke på. Formålet med tilskuddsordningene har vært å stimulere frivilligheten i idrettslagene, med vekt på ulike aktivitetstiltak for ulike målgrupper som f.eks, barn og ungdom, utviklingshemmede, innvandrere, fysisk funksjonshemmede, utveksling mellom våre vennskapsbyer, stimulering til talenter innenfor ulike idrettsgrener, støtte til større arrangementer og dugnadsarbeid i forhold til vedlikehold på egne anlegg. Bystyret vedtok i desember 2007 å doble tilskuddene til idretten i Bergen fra kr. 13 mill. til kr. 26 mill. fra og med Begrunnelser for styrkingen var å: Styrke frivilligheten Opprettholde idrettslagenes aktivitetstilbud for barn og ungdom Rekruttere og beholde trenere, ledere og andre frivillige Bidra til en åpen og inkluderende idrett Kompensere for delvis bortfall av idrettslagenes automatinntekter I 2009 har Bergen kommune følgende tilskuddsordninger: Bidrag til barne- og ungdomsarbeid kr. 12,27 mill. Dugnadsmidler kr. 0,46 mill. Husleierefusjon ved trening i egne eller private anlegg / lokaler kr. 2,16 mill. Tilskudd til drift av lysløyper kr. 0,15 mill. Idrettsaktivitet funksjonshemmede kr. 0,08 mill. Idrett for utviklingshemmede kr. 0,37 mill. Idrettsaktivitet flerkulturelle kr. 0,19 mill. Bidrag til nye idrettstiltak og uorganisert aktivitet kr. 1,18 mill. Vennskapsbyarrangement kr. 0,1 mill. Idrettsstipend og talentsatsning kr. 1,73 mill. Støtte til større idrettsarrangement i Bergen kr. 0,55 mill. Det gis i tillegg: Grunnstøtte til Idrettsrådet i Bergen (IRB), kr. 0,84 mill. Driftstilskudd til private anlegg basert på avtaler med Bergen kommune. I 2008 utgjorde støtten kr. 2,06 mill. Støtte til idrettens bruk av skolelokaler utover rammeåpningstider. I 2009 utgjør støtten kr. 0,3 mill. Støtte til brukermedvirkning Olsvikhallen kr. 0,14 mill. Støtte til prosjekter som inngår i Nærmiljøidrett i Bergen (NIB), kr. 3,9 mill. Midlene går til prosjekter i idrettslag, samarbeidsprosjekter på tvers av idrettslag og til aktivitetsrettede tiltak i regi av Bergen kommune, innrettet mot egenorganisert idrett og fysisk aktivitet Støtte til vennskapsutveksling ungdom kr. 0,07 mill. Idrettsleir / kursvirksomhet barn og ungdom kr. 0,18 mill. Det vurderes at tilskuddsordningene gjeldende i 2009, delvis er overlappende og i mindre grad innrettet mot de hovedsatsningsområder Idrettsplanen legger opp til. Bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv er viktig for å gi innbyggerne i Bergen mulighet til å være fysisk aktive, drive idrett, rekreasjon og ivareta egen helse. Det er samtidig en utfordring å legge til rette for og utvikle Bergen som vertskapsby på området idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Idretts- og friluftsorganisasjonene står sentralt i dette arbeidet. En styrking av deres rammevilkår gjennom tilskudd og gunstige vilkår for bruk av idrettsanlegg, er vesentlige bidrag fra Bergen kommune. ResultatmåL Bergen kommune vil legge til rette for følgende tilskuddsområder /-formål innen området fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv: Grunnstøtte til Idrettsrådet i Bergen og friluftslivets paraplyorganisasjon i Bergen Støtte til barne-, ungdoms- og breddetiltak innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Toppidrett og talentarbeid Tilskudd fra Bergen kommune skal understøtte hovedutfordringene i den kommunale idrettspolitikken, ved å stimulere til økt aktivitet, både innen barne- og ungdoms-, bredde- og toppidrett Tilskudd til Idrettsrådet i Bergen og friluftslivets paraplyorganisasjon Tilskuddet innenfor dette formålet skal benyttes til sentrale arbeidsoppgaver og drift av Idrettsrådet i Bergen (IRB). Det er i 2009 avsatt kr til formålet. IRB har som sin viktigste oppgave å være koordinerende organ for sine medlemsorganisasjoner som er idrettslag tilsluttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité. Det forutsettes at IRB prioriterer sin strategiske og koordinerende rolle overfor idrettslagene. IRB utøver også rollen som idrettens rådgivende organ overfor Bergen kommune på tildeling innen de ulike støtteordninger og bruk av kommunale idrettsanlegg. Det forventes av Bergen kommune, at IRB skal bidra til at idretten kan nå grupper som i dag ikke er aktive. Bergen og omland friluftsråd (BOF) får grunnstøtte gjennom medlemskontingent fra Bergen kommune ved byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling (Grønn etat). I 2008 utgjorde denne kontingenten ca. kr. 3 mill. BOF er ansvarlig for å drifte og vedlikeholde utvalgte friluftsområder i Bergen og omland, i tillegg driver BOF enkelte aktivitetstiltak for barn og ungdom. 4 Se vedlegg nr. 4 over fordeling av Lokale aktivitetsmidler fra organisert idrett 33

34 Helleneset Bergen Turlag fikk fra ovennevnte byrådsavdeling i 2008 grunnstøtte, aktivitetstilskudd, administrasjonsstøtte og støtte til aktiviteter for pensjonister (fra Grønn Etat). Totalt utgjorde dette kr ,-. Bergen Turlag tilbyr et bredt spekter av friluftsaktiviteter for barn, ungdom og voksne. I tillegg til denne støtten vil det fra Bergen kommune bli åpnet for at friluftsorganisasjoner skal kunne søke om støtte til aktiviteter innen friluftsliv. Resultatmål Bergen kommune vil: Styrke Idrettsrådets rolle som strategisk og koordinerende samarbeidspartner På tjenesteområdet Idrett åpne for at friluftsorganisasjonene kan søke om støtte via tilskuddsordninger. Det forutsettes at formålet ikke er støtteberettiget fra andre byrådsavdelinger 5.3 Barne- og ungdomsidrett Barn og ungdom utgjør den største andelen av medlemskap i bergensidretten, og det er et bredt spekter av idretter som tilbys. Fotball er den største idretten både for gutter og jenter i alderen 6-19 år. Fotball (14 138) er i 2008 fire ganger større enn nest største idrett for denne aldersgruppen som er håndball (3 743), fulgt av svømming (2 740), gymnastikk og turn (2 660), kampsport (1 745), basketball (1 452) og friidrett (1 448), ridning (886), volleyball (625) og ski (403) (Alle tall er hentet fra NIFs medlemsregistrering for 2007). For gutter i aldersgruppen 6-19 år er fotball (9 997) mer enn syv ganger større i utbredelse enn de påfølgende idretter, som er svømming (1 314), kampsport (1 137), håndball (1 115), friidrett (753) og basketball (742). Blant jentene er det en jevnere tilstrømning til flere idretter. Fotball er likevel den største idretten også for jenter i Norge. I Bergen viser tall fra NIF i 2007 at fotball (4 141) er størst for jenter 6-19 år, fulgt av håndball (2 628), gymnastikk og turn (2 228), svømming (1 466), ridning (886), basketball (710), friidrett (695) og kampsport (617). Gjennom ulike undersøkelser utført av NIF, Synovate med flere trekkes det frem noen hovedgrunner for barn og unges deltakelse i idrett. Disse er: trivsel / ha det gøy å være sammen med venner / felleskap å holde seg i form / helse Det vurderes derfor at idrettslag/-miljøer som klarer å tilrettelegge et tilbud i tråd med disse grunnleggende faktorene, vil stå seg sterkt blant barn og unge i fremtiden. Studier (Dr. Eli Thorild Hellandsjø BU 2003) viser at miljø- og personforutsetninger som har stor betydning for barn og unges deltakelse i idrett, er: godt samhold i idrettsmiljøet støtte fra personer rundt miljøet orden og struktur rundt utøverne gode rollemodeller Det erfares videre fra idrettslag som har deltatt i program for implementering av disse miljø- og personforutsetningene at det gir utøvere som: har lyst til å fortsette stiller opp for hverandre synes det er gøy å komme på trening er sosiale og ikke mobber hverandre er opptatt av fellesskapsprestasjoner I tillegg viser disse miljøene at trenere, ledere og foreldre er fornøyde. Dette er kvaliteter som av Bergen kommune vurderes å være sentrale i det videre arbeid med å utvikle barne- og ungdomsidretten i Bergen organisert idrett

35 5.3.1 Barneidrett Med barneidrett legger Bergen kommune til grunn norsk idretts egen definisjon for barneidrett, der barneidrett defineres som idrettsaktiviteter for barn til og med det året de fyller 12 år. Idrett er populært blant barn i Bergen. Tall hentet fra idrettens aktivitetsregistrering, viser at de mest populære idrettene for jenter i alderen 6-12 år er: fotball (2 435) gymnastikk og turn (1 896) håndball (1 559) svømming (1 242) For guttene i samme alder, er de største idrettene: fotball (6 090) svømming (1 106) håndball (739) kampsport (664) friidrett (474) basketball (454) Flere av byens største idrettslag, gir tilbud om organiserte idrettsskoler for barn. Det registreres samtidig at særidretter gir parallelle tilbud til samme målgruppe og at det er vanskelig å få slike tilbud koordinert i lokalmiljøene. Det erfares også fra samarbeidet med idretten at flere idrettslag tilbyr og/eller tilrettelegger idrettstilbud i skolenes SFO- tid og / eller som egne fritidsordninger. Interessen for å utvikle denne type tilbud synes å være økende og begrunnes gjerne med ønsket om å gi barn et bedre idrettstilbud og sikre idrettslagene bedre økonomi. På samme måte er idrettens organiserte tilbud om kortvarige idrettsskoler i skolenes ferieperioder, økende. Eksempler på dette er fotball- og håndballskoler. Dette er tilbud som gis utover de tilbud som Bergen kommune selv står for. De kommunale idretts- og friluftsleirene bygger i større grad på allsidighet og tilbys til lavere pris for deltakelse. NIF vedtok i 2007 Idrettens barnerettigheter og nye bestemmelser om barneidrett. Bergen kommune ser på disse som gode virkemidler for å utvikle en helhetlig og god idrett på barns premisser og vil aktivt understøtte idrettens arbeid på dette området ved å bidra til å sikre: At alle barn inkluderes i idrettslaget uavhengig av ambisjoner og behov Et mangfoldig idrettstilbud uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnets og foreldrenes kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering, fysiske utvikling og funksjonshemming Et godt samarbeid og god kommunikasjon mellom trenere, ledere og foreldre om tilrettelegging av tilbud og om hvilke verdier som skal prege barneidretten i Bergen ResultatmåL Bergen kommune forutsetter som vilkår at: idrettslag som mottar støtte og / eller benytter kommunale idrettsanlegg, skal kunne dokumentere at virksomheten drives i tråd med ovennevnte grunnlag og vil innarbeide dette som sentrale forutsetninger i fordelingspolitikken på idrettsområdet Ungdomsidrett Bergen kommune definerer ungdomsidrett i denne Idrettsplanen til å være idrettsaktiviteter for aldersgruppen fra og med det året de fyller 13 år til og med det året de fyller 19 år. Idrettstilbudet til ungdom, år, i Bergen omfatter både tilbud til ungdom som vil satse på en idrettskarriere, og ungdom som på den andre siden ønsker et lavterskeltilbud. Hovedtyngden av idrettstilbudet til aldersgruppen, er likevel et ordinært treningsog konkurransetilbud i regi av idrettslag. I tillegg til idrettslagene gir kretser, regioner og Olympiatoppen Vest ulike supplerende tilbud innen organisert ungdomsidrett. For jenter i aldersgruppen år er fotball (1 706) og håndball (1 069) de to største og de eneste idrettene med mer enn tusen aktive. Ridning, volleyball, basketball og gymnastikk & turn følger deretter med aktivitetstall på mellom tre og seks hundre aktive utøvere. For gutter i samme alder troner fotball på toppen med (3 907) en oppslutning som er nesten ti ganger større enn de etterfølgende idrettene kampsport (473), håndball (376), basketball (288) og friidrett (279). Idrettstilbudet for unge gutter vurderes på denne bakgrunn som noe smalt og at det er en utfordring for andre idretter å konkurrere med fotballtilbudet. Fotballen har vært flink til å drive virksomheten differensiert, målrettet, strukturert og fremstår i hovedsak med åpne og inkluderende tilbud. Det er likevel en utfordring at fotball har en slik dominant posisjon og at mange idretter sliter med å bevare en bredde i deltakelsen ved overgangen fra barneidrett til ungdomsidrett. Eksempelvis har flere idretter stor aktivitet blant barn, men er små idretter for ungdom. Dette kan skyldes flere forhold. En mulig årsak kan være at tilbudet spisses for mye, en annen at det mangler kompetente trenere og ledere og / eller at organisasjons- og anleggskapasitet ikke er tilstrekkelig for å utvikle et bredere tilbud. I et samfunn der endringer skjer raskere enn tidligere utfordres også idretten av nye bevegelsesformer og aktivitetstrender. Det gir idretten økt konkurranse fra andre miljøer og gir utfordringer for Bergen kommune i forhold til hvilke aktiviteter som bør prioriteres fremover, eksempelvis i forhold til støtteordninger og til prioritering av hvilke aktiviteter det skal fysisk tilrettelegges for. Et annet fokusområde i planen er kompetanse og opplæring for unge trenere og ledere. På fritidskonferansen i Bergen i 2006, ble det vedtatt å endre vennskapsbyutvekslingen fra å gjelde ungdomsutøvere i års alder til å gjelde unge trenere og ledere fra år. Den nye ordningen vil tre i kraft fra høsten Vennskapsbyutvekslingen er ment å gi inspirasjon og motivasjon til egenorganisert og organisert ungdom som ønsker å bli trenere eller ledere. Her skal ungdom kunne hente inspirasjon fra andre byer i Skandinavia, i forhold til hvordan det skal jobbes for å motvirke drop-out fra den organiserte idretten og hvordan en kreativt kan få flere ungdommer i fysisk aktivitet. ResultatmåL Bergen kommune vil i samarbeid med idretten i Bergen: Vurdere ulike tiltak for å sikre et mer differensiert og variert idrettstilbud for barn og ungdom i Bergen Vurdere å iverksette tiltak for å styrke aktivitets- og anleggssituasjonen for flere små og mellomstore idretter slik at barn og ungdom skal få reell mulighet til å velge Vurdere tiltak overfor idretter som har høy deltakelse av barn, og idretter der det er lav deltakelse av ungdom Gjennomgå retningslinjer for tildeling av brukstid i idrettsanleggene, for å sikre at nye aktiviteter og behov blir ivaretatt. Dette vil særlig bli vurdert i sammenheng med implementering av nytt bookingsystem 5. organisert idrett 35

36 5.4 Idrett for voksne og eldre (bredde- og mosjonsidrett) Med idrett for voksne og eldre defineres i Idrettsplanen som idrettens organiserte aktivitetstilbud til voksne fra og med det året de fyller 20 år. Det organiserte og medlemsbaserte aktivitetsbildet endrer seg noe mellom de ulike aldersgruppene av voksne og eldre. Utover tilbudet innen toppidrett og konkurranseidrett på høyt nivå, er det trening og ordinær konkurranseidrett som også dominerer idrettstilbudet for voksne. I aldersgruppen år er fotball fortsatt den største idretten, med dans som nummer to, og kampsport like etter. Dette gjelder for gutter og jenter totalt. For jenter er dans den mest populære idrettsgrenen. Håndball og fotball er henholdsvis nummer to og tre i aldersgruppen. For guttene er det fotball som dominerer etterfulgt av kampsport og dans. Det registreres ellers relativt lav deltakelse i det organiserte tilbudet for denne aldersgruppen og deltakelsen avtar oppover i aldersgruppene. Det organiserte idrettstilbudet for voksne opplever sterk konkurranse fra private aktører, eksempelvis fra private treningsstudioer. Det er særlig kvinner i alderen år som velger treningssentre. Ved innhenting av informasjon fra byens treningsstudioer var det i 2008 registrert ca voksne medlemmer i private treningsstudioer. Enkelte, men få idrettslag gir et modernisert mosjons- og aktivitetstilbud utover det ordinære breddeidrettstilbudet. Det er særlig idrettslag som disponerer egne idrettslokaler som tilrettelegger for alternative trenings- og aktivitetsformer. Gode eksempler på dette er Turn- og idrettsforeningen Viking i Bergenhus bydel og Flaktveit idrettslag i Åsane bydel. Det erfares også at ulike breddeidrettsarrangementer, eksempelvis sykkelarrangementer, Stoltzekleiven Opp, Fana-milen med flere har god oppslutning. Dette er eksempler på idrettsarrangementer som Bergen kommune ser positivt på, og som også omtales under idrett og næring. ResultatmåL Bergen kommune vil: Styrke den viktige medlemsbaserte aktiviteten som idrettslagene representerer, og det vil være et sentralt grep å få videreutviklet og fornyet aktivitetstilbudet for voksne i idrettslagenes nedslagsfelt 5.5 Idrettens betydning som samfunnsaktør Bergen kommune ser betydningen av å bidra til å sikre idretten gode rammevilkår slik at idrettslagene kan ha fokus på utvikling av sin kjernevirksomhet som er å tilby medlemmene et godt og variert aktivitetstilbud. Idretten peker på tre områder som det er ønskelig å sikre gode rammevilkår for. Disse er å: Sikre tilgang til idrettsanlegg og områder for fysisk aktivitet og friluftsliv Sikre idrettslagene en stabil basisfinansiering Sikre rekruttering og utvikling av trenere, ledere og tillitsvalgte Regjeringen la i St.meld.nr. 39, ( ) frivillighet for alle, frem forslag om Frivillighetsmilliarden. Dette for å sikre de frivillige organisasjonenes inntekter. Viktige formål med stortingsmeldingen var å gi frivillig sektor anerkjennelse og understreke sektorens selvstendighet, og bedre rammebetingelsene. St.meld.nr. 39 Frivillighet for alle er den største gjennomgang av frivilligheten noen gang i Norge. Selv om antall frivillige er økt, vurderes det som en utfordring for mange idrettslag at det skjer en avskalling / bortfall av tradisjonelle ildsjeler, og at idrettslagstilhørigheten ikke synes å være like grunnfestet som tidligere. Det er for den organiserte idretten en stor utfordring å rekruttere trenere, ledere og tillitsvalgte. Idretten i Hordaland og Bergen melder om stort behov for et kunnskaps- / kompetanseløft med trenere og ledere som hovedmålgrupper. Et kunnskaps-/kompetanseløft vurderes som et sentralt virkemiddel for å opprettholde ungdoms deltakelse i organisert idrett. Dette understrekes også i en undersøkelse gjort ved institutt for samfunnsforskning (2007). En annen undersøkelse utført av Synovate i Bergen i 2008, viser at det er et potensial i rekrutteringen av trenere, ledere, instruktører og tillitsvalgte. I alt var det totalt 19% som var aktive trenere, ledere, instruktører eller tillitsvalgt, mens 26% kunne tenke seg å være det. Potensialet er størst i den yngste aldersgruppen (under 25 år) der 13% er aktive, mens 46% kunne tenke seg å være aktive. Dette understreker behovet for å satse på unge trenere og ledere. Idretten har dermed en andel av befolkningen som kunne tenke seg å engasjere seg som trenere og ledere, men som ikke er det. En av utfordringene er å nå fram til denne målgruppen. Resultatmål Bergen kommune vil: Stimulere frivilligheten gjennom tilskuddsordninger til barne-, ungdoms- og breddetiltak Iverksette arbeid med fokus på «ung trener og leder» rekruttering tidlig i planperioden 5.6 Godt og rent idrettsmiljø en inkluderende og åpen idrett Fra protokoll om bystyrets behandling av Idrettsplanen : Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av (A) følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret ønsker at Bergen kommune i sitt samarbeid med idretten om kompetanseløftet for trenere og ledere retter særskilt oppmerksomhet på å utvikle kvinnelige trenere/ ledere og trenere/ledere med flerkulturell bakgrunn.» Bergen kommune er positiv til idrettens mål om nulltoleranse for diskriminering og trakassering uansett kjønn, etnisk bakgrunn, livssyn, seksuell orientering og funksjonshemming. Likeså er målet om en ærlig og dopingfri idrett et viktig mål både for idretten og samfunnet. En ærlig og dopingfri idrett vurderes til å være et sterkt og positivt bidrag til utvikling av gode oppvekstmiljøer. Idretten har i en årrekke hatt en rekke holdningskampanjer innen forskjellige temaer. Blant noen av temaene kan nevnes rus og tobakk, antidoping, rasisme og idretten mot homo-hets. Som et ledd i holdningsskapende arbeid har idretten vedtatt å innføre politiattest for alle som utfører oppgaver som i vesentlig grad innebærer et tillits- og ansvarsforhold overfor mindreårige fra 1. januar Pålegget gjelder uavhengig av om vedkommende er ansatt, tar oppdrag eller er frivillig i idretten. Holdningsskapende arbeid er av vesentlig betydning både innen organisert idrett og egenorganisert fysisk aktivitet. I Byrådets tiltredelseserklæring fra 2007 vises det til at: «Alkohol er et økende problem blant barn og unge. Holdningsskapende arbeid blant barn og unge må opptrappes og intensiveres. Bergen kommune ønsker også å øke støtten til rusfrie tiltak og arrangement for barn og unge. Samtidig bør det i ennå større grad legges til rette for flere rusfrie soner i samfunnet generelt. Prinsippet om rusfri idrett skal være gjeldende i Bergen. Prinsippet om alkolholfrie soner og en alkoholfri idrett i Bergen, bør derfor videreføres» organisert idrett

37 Idrettslagene spiller en viktig rolle i verdi- og antidopingarbeidet. Her skapes utøverens verdier og holdninger for år fremover. Doping er en utfordring i ungdoms- og treningsmiljøer i Norge, og ikke bare i internasjonal toppidrett. Bergen kommune har felles interesser med idretten i å utvikle et verdi- og holdningskapende arbeid som grunnlag for all aktivitet i idrettslagene. Bergen kommune ønsker derfor å bidra til å gjøre idrettslagene i stand til å være tydelige verdiformidlere for «rene» og gode idrettsmiljøer. Lykkes idrettsorganisasjoner med å utvikle rene og gode idrettsmiljøer representerer dette en svært viktig faktor i utviklingen av Bergen som en god by å vokse opp i. Undersøkelser om idrett alkohol og tobakk ( viser at idretten i seg selv kan være en forebyggende arena, ved at idrettsungdom debuterer senere med alkohol og tobakk, og røyker og drikker mindre enn ungdom utenfor organisert idrett. Utsatt debut fører til mindre forbruk og skader av alkohol, samt færre helseskader tilknyttet tobakk senere i livet. Det er dokumentert at gode idrettsmiljøer slik de er beskrevet foran i dette kapittelet både har en forebyggende effekt i forhold til unges bruk av tobakk og alkohol, og på barn og unges deltakelse i organisert idrett. Prosjektet «Rent og godt idrettsmiljø» foreslås på denne bakgrunn iverksatt i planperioden. Det vil bli søkt å skape en brei allianse i arbeidet ved å trekke inn relevante etater og avdelinger i kommunen og ha et tett samarbeid med idretten og Antidoping Norge! For prosjektet foreslås det å etablere en prosjektgruppe med representanter fra idretten i Bergen, Bergen kommune, særkretser, Hordaland Idrettskrets, politi, næringsliv, helse og skolesektoren. Arbeidet forutsettes evaluert fra kompetent forskningsmiljø. Resultatmål Bergen kommune vil sammen med idretts- og friluftsorganisasjonene og private aktører: Vurdere tilbud til grupper som i dag ikke finner seg til rette, eller som ikke klarer å dra nytte av det tilbudet som gis Samordne, forenkle og spisse de ulike tilskuddsordningene Være «et steg foran» i arbeidet med å bli den første «rene» kommunen i Norge som velger å sette fokus på antidoping og som aktivt vil arbeide for å utnytte gode idrettsmiljøers potensial som forebyggende arena mot rus og tobakk Nye tiltak barne-, ungdoms- og breddeidrett «Beste praksis», spredning av kunnskap og erfaring gjennom møter, konferanser og seminarer Iverksette «ung leder og trener»-rekruttering Idrettsklasser i ungdomsskolen Iverksette prosjektet «Rent og godt idrettsmiljø» Utarbeide nytt ordens- og bruksreglement for idrettsanlegg på basis av de føringer som Idrettsplanen gir Utarbeide og iverksette en felles markeds- og informasjonsprofil for alle idrettsanlegg Tilskudd til barne-, ungdoms- og breddetiltak innenfor idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv - fra og med 2010 Barn og ungdom er prioriterte målgrupper for den kommunale politikken for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Gjennom ulike støtteordninger innenfor dette satsningsområde er det et mål å rekruttere og beholde flere i aktivitet i regi av idrettsbevegelsen og friluftslivsorganisasjoner. ResultatmåL Bergen kommune vil: Videreføre støtteordingen barne- og ungdomsmidler i planperioden. Støtte skal gis som direkte tilskudd til idrettslagenes og friluftsorganisasjoners medlemsbaserte aktivitet for barn og ungdom 6-19 år. Ordningen skal gjenspeile ungdom som prioritert målgruppe, og idrettslag som driver med allsidige idrettstilbud for barn og ungdom skal tilgodeses. Det er i 2009 avsatt kr. 12,27 mill. Fra og med 2010 samle tilskuddspostene dugnadsmidler, husleierefusjon og tilskudd til drift av lysløyper, til en refusjonsordning i Det vil forenkle søknads- og tildelingsprosessen, samt gi bedre oversikt over tilskudd til enkeltorganisasjoner. Det er i 2009 satt av kr. 2,77 mill. Tilskuddspostene; idrettsaktivitet funksjonshemmede, idrett for utviklingshemmede og idrettsaktivitet flerkulturelle, innarbeides fra og med 2010 i FIKS Bergen. Mål, prinsipper og kriterier for arbeidet blir videreført og samordnet under FIKS unik. Det er i 2009 satt av kr. 0,64 mill. til formålet Videreføre tilskuddsposten «Bidrag til nye idrettstiltak og uorganisert aktivitet». Det er en ambisjon å utvikle nyskapende tiltak og prosjekter, og forbedre kvalitet i eksisterende virksomhet. Posten skal være «åpen» og vurderes etter et idretts- og friluftsfaglig skjønn. Målgruppen for ordningen er barn, ungdom, familier og eldre (60+). Idretts- og friluftsorganisasjoner som har særlige satsninger for å øke deltakelse av funksjonshemmede og bedre kjønnsbalansen blant aktive deltakere, vil bli prioritert. Ordningen skal utformes slik at områdene «nyskapende friluftsaktivitet i regi av idrettslag og friluftsorganisasjoner» ivaretas: Nyskapende aktivitetstiltak, med fokus på lavterskeltilbud for inaktive barn, ungdom og voksne. Tiltakene skal skje i regi av idrettslag og friluftsorganisasjoner hjemmehørende i Bergen Tiltak innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv etter skoletid / SFO tid, som er i regi av idrettslag og friluftsorganisasjoner. Det er i 2009 satt av kr. 1,18 mill. til formålet Fra og med 2010 etablere en ny tilskuddsordning for ungdom og ungdomsgrupper kalt AVSPARK. Ordningen skal utformes etter ide fra støtteordningen Kjapt Svar som er blitt en suksess på kulturfeltet Omdøpe støtteordningen vennskapsbyarrangement til arrangementsstøtte for barne-, ungdoms- og breddeidrett. Det er i 2009 satt av kr. 0,1 mill. Målet er å øke deltakelsen i spesielle arrangementer nasjonalt og internasjonalt, og etablere /videreutvikle nasjonale og internasjonale arrangementer for målgruppen, i Bergen og bergensregionen Videreføre ordningen med driftstilskudd til private anlegg. Tilskuddene er basert på avtaler mellom Bergen kommune og idrettslag / anleggseier. Det er i 2009 avsatt kr. 2,06 mill. til oppfølging av inngåtte avtaler Foreslå at drift av Olsvik idrettshall, overføres fra BBS til BKNI i 2010 ved Idrettservice og eksisterende avtaler med idrettslag vedrørende tilsyn vil bli revurdert. Det er i 2009 avsatt kr. 0,14 mill. til formålet Overføre tilskudd gitt gjennom Nærmiljøidrett i Bergen (NIB), kr til satsningsområdet FIKS Bergen under FIKS barn, FIKS ung og FIKS unik fra og med 2010 Overføre tilskudd til vennskapsutveksling ungdom kr. 0,07 mill. til arbeid med «ung trener og leder» fra og med 2010 Overføre støtte til idrettsleir / kursvirksomhet for barn og ungdom kr. 0,18 mill. i 2009 til FIKS Bergen under FIKS barn, FIKS ung og FIKS unik 5. organisert idrett 37

38 Budsjettkostnad I 2009 er det satt av kr. 19,65 mill. til barne, ungdoms- og breddeidrett. Planens tiltak legger opp til en økning på kr. 1,7 mill. i planperioden, til totalt kr. 21,35 mill. i Toppidrett og talentutvikling Med toppidrett menes det i denne planen utøvere og lag som hevder seg i nasjonal og internasjonal toppidrett. Talentutvikling er utøvere som dokumenterer forutsetninger og vilje til å utvikle seg til nasjonal og internasjonal toppidrett. Utøvere som er fra, eller bor i Bergen gjør det godt både på nasjonalt og internasjonalt nivå. I den norske troppen under de olympiske og paralympiske leker i Bejing i 2008, var ti av utøverne fra klubber i Bergen. I en undersøkelse utført av Synovate svarer 59 % av de spurte at det er viktig å satse på profesjonell idrett. Det er derfor viktig å tilby toppidretten tilfredsstillende treningsog kampforhold slik at utøverne velger å bo og trene i Bergen, og videre få frem gode talenter og rekruttere innen prioriterte idrettsgrener. Den generelle tilbakemeldingen fra idretten i Bergen om talentutvikling, er at det i Bergen er en rekke utøvere og grupper som holder et høyt prestasjonsnivå frem til års alderen. Utfordringen for disse talentene er å videreutvikle seg i overgangen mellom junior og senior nivå. For å utvikle fremtidige toppidrettsutøvere vurderes det av Bergen kommune som nødvendig å arbeide målrettet i et langsiktig perspektiv. En god toppidrett i Bergen vurderes som viktig for byens omdømme, som idrettsby, og setter store krav til gode og stabile rammevilkår. Erfaring fra arbeidet med toppidrett i Bergen, er at de økonomiske forutsetningene for å nå fram, kan være ulike fra idrett til idrett, fra miljø til miljø og fra utøver til utøver. Det vil derfor være aktuelt å foreta en økonomisk behovsvurdering ved tildeling av offentlige tilskudd til formålet. Bergen kommune samarbeider med Olympiatoppen Vest-Norge (OLTV) som er idrettens felles faglige enhet for toppidrett i regionen. I samarbeidet fokuseres det på: Beste praksis Kompetanseutvikling Utvikling av faglige kravspesifikasjoner Kontinuitet, kvalitet og kreativitet Bergen kommune vil bidra til å videreføre det gode etiske og faglige grunnlaget som OLTV har bygget opp på tvers av idretter. Det vil forsterke toppidretten som en positiv identitetskaper i Bergen og bergensregionen. Toppidretten i 2009 stiller større krav og kvalitet til de enkelte utøverne. Ressursene er ikke uutømmelige og det forslås derfor å begrense ressursspredningen slik at innsatsen settes inn mot prioriterte miljøer, der utøvere og /eller lag kan dokumentere at de har forutsetninger for å hevde seg. Idretter som har et klart utviklingspotensial og tiltrekningskraft i markedet blant publikum, media og samarbeidspartnere, vil naturlig inngå i et slikt arbeid. Svømming og stup er helt naturlige satsingsområder innen toppidrett når hovedanlegg for svømming og stup står ferdig i Dessuten vil Bergen kommune prioritere følgende idretter spesielt: friidrett, håndball, fotball, sykkel, skøyter, volleyball, basketball og i tillegg enkelte kampidretter. Alle disse idrettene utenom sykkel, har tilgang til idrettsanlegg i Bergen. Utfordringene for sykkelsporten er å ha sikre anlegg/veier å trene på, samt kostnader ved større arrangementer, som f.eks politivakthold og utbedring av veistandard, jamfør kapittel om idrett og næring. Langrenn, alpint og skiskyting må ses i sammenheng med et utstrakt samarbeid med kommuner i Hordaland, som for eksempel Voss kommune. Mange nye idretter er under utvikling. Eksempelvis hevder utøvere fra Bergen seg godt innen mindre attraktive idretter, der markedspotensialet er relativt beskjedent både sett i relasjon til medias, publikums og samarbeidspartneres interesse. En sentralisering av toppsatsning forutsettes fulgt opp med å utvikle selvstendige lokale utviklingsmiljøer og det sees på som viktig å få til et godt samarbeid mellom toppidrettsklubber/-miljøer og utviklingsklubber/-miljøer der kompetanseflyt og spredning av beste praksis, sikres. Det er også naturlig å se toppidrettsmiljøer innen samme idrett for kvinner og menn i en sammenheng og i et fremtidsperspektiv vil det være naturlig å vurdere sammenslåing av klubber/miljøer og samlokalisering av arenatilbud. Det vurderes at dette lar seg gjøre innenfor idrettsorganisasjonens lovverk. Innen satsning på toppidrett og talentutvikling er det en forutsetning for god resultatoppnåelse at en lykkes med å utvikle et tett og godt samarbeid med grunnskoler, videregående skoler, høyskoler og universitetet i Bergen. En egen ressursgruppe innen toppidrett / talentarbeid nedsettes for å koordinere dette arbeidet, slik at utøvere og lag fra Bergen, skal gis muligheter til å kvalifisere seg til og hevde seg i nasjonal og internasjonal toppidrett. ResultatmåL Bergen kommune vil i samarbeid med OLTV: Utvikle et kompetansenettverk for toppidrett og talentutvikling i Bergen og bergensregionen Prioritere idretter / miljøer, utøvere og anlegg som skal være ledende i Norge Gi faglig støtte og bistand til enkeltutøvere og lag som vokser frem utenom utvalgte miljøer Nye TILTAK Etablere kompetansenettverk for talentutvikling, toppidrett og utdanning Tilskudd til Toppidrett og talentutvikling fra og med 2010 Bergen kommune gir i 2009 en grunnstøtte på kr til Olympiatoppen Vest som er idrettens faglige koordinerende kompetanseenhet for toppidrett i Bergen og Vestlandsregionen. ResultatmåL Bergen kommune vil: Videreføre stipendordning for toppidrett og talentutvikling med de kriterier og økonomiske rammer som lå til grunn for tildeling i 2008 Bergen kommunes idrettsstipend skal være en anerkjennelse av Bergens fremste og mest talentfulle idrettsutøvere, lag, trenere, ledere og dommere. Stipendet skal gi mottaker stimulanse og muligheter for videreutvikling i den valgte idrett. Bergen kommune delte i 2008 ut 27 stipend fordelt slik: 9 toppidrettsstipend à kr ,- 9 utviklingsstipend til unge lovende talenter à kr ,- 2 idrettslagsstipend à kr ,- 4 stipend til trener-/leder-/dommergruppen à kr ,- 1 Ildsjelpris à kr ,- 1 stipend til ung lovende idrettsleder à kr ,- 1 Fysak prisen à kr ,- Det skal legges vekt på oppnådde resultater nasjonalt og internasjonalt, utviklingspotensial, idrettslige planer for videre satsing, uttalelser fra trenere, ledere og eventuelt særkrets. De som tildeles stipend skal representere en idrettsklubb hjemmehørende i Bergen. Det er i 2009 satt av kr til stipendordningen organisert idrett

39 Som en del av bystyrets vedtak 17. desember 2007, om å styrke tilskuddet til idrettsorganisasjonen i Bergen med kr. 13 mill. ble det også vedtatt å sette av midler til å styrke og utvikle talentarbeidet i utvalgte idrettslag og miljøer. Dette ble av byrådet i sak nr fulgt opp ved en avsetning på kr. 1,0 mill. til talentutvikling, den såkalte «talentmillionen». Midlene skal i hovedsak gå til kompetanseheving for trenere og ledere, basistrening for ungdomstalenter, direkte støtte til treningssamlinger/treningsopphold og til idrettslag som søker om utviklingsprosjekter innen talentutvikling. Ordningen skal forvaltes av Bergen kommune ved Idrettseksjonen i samarbeid med Olympiatoppen Vest-Norge. Det er avsatt kr i ResultatmåL Bergen kommune vil: Styrke ordningen med støtte til større idrettsarrangement. Utøvere og arrangører understreker betydningen av arrangementsstøtten. Avsetningen til denne ordningen har gjennom flere år vært for liten i forhold til de behovene søknadsmengden viser. Bergen kommune foreslår at tilskuddsposten økes betydelig, og den øvre grensen for å kunne søke bør settes til kr. 0,5 mill. Det er satt av kr. 0,55 mill. i 2009 Videreføre støtteordningen til idrettens bruk av skolelokaler utenom rammeåpningstider. Bergen kommune har som mål å tilrettelegge for at toppidrettsutøvere kan benytte skoler til trening i perioder der skolene er stengt. Ordningen omfatter i stor grad bruk av skolebadene. Det vil være naturlig å vurdere ordningen ved den varslede gjennomgangen av fremtidige driftsmodeller for bad og svømmeanlegg Styrke toppidrettsarbeidet for funksjonshemmede og det forutsettes at det avsettes nødvendige ressurser til dette. Når det gjelder idrettsstipend og talentmillionen forutsetter Bergen kommune at disse tildeles jevnt mellom kvinner og menn og at utviklingsstipend gis høy prioritet BudsjettkostnaD I 2009 er det satt av kr. 2,48 mill. til satsing på toppidrett. Planens tiltak legger opp til en økning på kr. 0,9 mill. i planperioden, til totalt kr. 3,38 mill. i organisert idrett 39

40 6. FIKS Bergen 40

41 Those who think they have no time for bodily exercise will sooner or later have to find time for illness Edward Stanley ( ), tidligere engelsk statsminister 41

42 FIKS Bergen er et samlebegrep på de tiltak som vil gjøres for innbyggere i Bergen som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten og de kommersielle treningssentrene. FIKS Bergen har innlemmet ordene fysisk aktivitet, idrett, kompetanse og sunnhet. Dette er kjerneområdene for tilrettelegging på idrettsfeltet i Bergen kommune. Hver enkelt har ansvar for egen helse, men Bergen kommune vil ved Idrettseksjonen bistå og sørge for at det finnes et variert aktivitetstilbud for egenorganisert fysisk aktivitet, ved å tilby aktivitetstilbud for barn, ungdom, voksne, eldre og særskilte grupper. Særskilte grupper defineres som utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, barn og ungdom med overvekt, personer med psykiske lidelser. Tiltakene vil skje i regi av idrettslag, friluftsorganisasjoner eller kommunal regi. FIKS Bergen vil være varemerket for Bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsområdene FIKS barn (6-12 år), FIKS ung (13-25 år), FIKS unik (særskilte grupper), FIKS livsstil (voksne og eldre) og Svøm Bergen (svømmeopplæring trinn). Dette er en videreutvikling av allerede eksisterende tiltak og nye spennende aktiviteter, spesielt for ungdom. Fra protokoll om bystyrets behandling av Idrettsplanen : Pål Hafstad Thorsen (A) fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bystyret mener at planene om FIKS Bergen (6.1) er spennende som aktivitetstiltak for barn, ungdom og voksne. Det legges til rette for FIKS barn/ung/unik/livsstil/og Svøm Bergen. I forbindelse med FIKS Bergen lyder det følgende i Idrettsplanen: FIKS Bergen vil være varemerket for Bergen kommune innen tilrettelegging for nevnte målgrupper under satsingsområdene FIKS barn (6-12 år), FIKS ung (13-25 år), FIKS unik (særskilte grupper), FIKS livsstil (voksne og eldre) og Svøm Bergen (svømmeopplæring trinn). Videre: «Bergen kommune ser nye behov for aktivitetstiltak og vil i større grad bringe inn en kreativ nytenkning på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. For å imøtekomme noen av behovene vil Bergen kommune legge til rette for at det finnes et alternativ til de kommersielle tilbudene, og for de som ikke finner seg til rette i den tradisjonelle organiserte idretten.» Bystyret foreslår at byrådet vurderer å starte opp en byomfattende FIKS frivillighetssentral, som et supplement og en mulighet for å samle nok mannskap og frivillige til å gjennomføre alle de spennende planene og prosjektene i FIKS Bergen. En frivillighetssentral utløser betydelige statlige midler, sammen med minimum 40% lokal finansiering av driften. En slik sentral kan bli et lokalt kraftsenter for FIKS Bergen.» Dette understøttes også av nasjonale data som viser at for aldersgruppen over 15 år er det stort sett de egenorganiserte aktivitetene som dominerer aktivitetsbildet. De mest populære aktivitetene både blant kvinner og menn er fotturer i skog og mark, sykling, skiturer i skog og fjell og fotturer på fjell og vidde (Handlingsplan for fysisk aktivitet , sammen for fysisk aktivitet). Samtidig viser nasjonale data at det fysiske aktivitetsnivået generelt er lavt, selv om en stor del av befolkningen rapporterer om mer fysisk aktivitet på fritiden i form av organisert eller egenorganisert trening. Det generelle aktivitetsnivået i hverdagen har blitt lavere i form av mer stillesittende jobb, mindre fysisk aktivitet i skolen, og transport til og fra fritidsaktiviteter. I tillegg er dataspill og tv-titting konkurrenter og tidsstjelere til den fysiske aktiviteten. Foreldre / foresattes forhold til fysisk aktivitet og sunt kosthold har betydning for kunnskapen barn og ungdom har på disse områdene og forskning viser at foreldres/foresattes sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå, hvor barn av dem med høyest sosioøkonomisk status er mest fysisk aktive (Sigmundsson og Ingebrigtsen, 2006). Dette innebærer blant annet at økonomi spiller en sentral rolle for deltakelse i fysisk aktivitet og idrett. Holdningsskapende arbeid vil derfor være et sentralt fokus i planperioden. Bergen kommune vil legge til rette for ulike lavterskeltilbud, der krav til deltakelse og kostnad er lav. I dagens travle samfunn er opplevelse og gjøremål ofte knyttet til effektivitet. Det er ønskelig å få med seg så mye som mulig på kortest mulig tid. Friheten og fleksibiliteten til å «komme og gå når man vil» gjør at markedet for egenorganisert fysisk aktivitet som gå- og sykkelturer i skog og mark, samt treningsstudio, får økt oppslutning. Dette henger sammen med en individualisering av livsstil i befolkningen generelt. Generelt sett er den egenorganiserte fysiske aktiviteten vanskeligere å tallfeste enn den organiserte idretten. Alle idrettslag som er organisert i Norges idrettsforbund har ansvar for å registrere aktivitet som skjer i idrettslagene. Status på den egenorganiserte aktiviteten er ofte basert på spørreundersøkelser eller telling av antall deltakende på eksisterende tilbud. Mange spørreundersøkelser mangler derfor en oversikt over aktiviteten for de under 15 år, da det må innhentes samtykke for at de skal kunne delta i slike undersøkelser. Omfanget av fortjenestebasert virksomhet har de senere årene økt, og nye aktiviteter kommer til. De kommersielle tilbudene i form av treningssentre, behandler den deltakende som en kunde som betaler for en tjeneste, og kan på denne måten være en konkurrent til den frivillige idretten, der den deltagende selv må bidra for å skape det tilbudet som benyttes (St.meld.nr. 14, , Idrettslivet i endring). Det er et behov for markedsbasert og uforpliktende fysisk aktivitet, men prisen for å være med er varierende, og det vil derfor være viktig å vurdere hvilke tiltak som kan gjøres i forhold til å tilby flere i Bergen et tilbud om fysisk aktivitet. Emnet fysisk aktivitet og idrett som produkt, er nærmere omtalt under kapittelet om idrett og næring. 5 Synovate har på oppdrag fra Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett undersøkt kultur og idrettsinteresser i befolkningen i Bergensområdet. Undersøkelsen ble utført fra 14. februar til 28. mars tilfeldig utvalgte personer i Bergen og tilfeldig utvalgte personer fra nabokommunene ble bedt om å svare på et spørreskjema per post eller på internett. Svarprosenten var på 31 % (1534 respondenter). Flere kvinner enn menn har svart og de under 25 år er underrepresentert, mens de over 60 år er overrepresentert. I resultatet er utvalget vektet for å utlikne skjevheter i forhold til kjønn, alder og det relative styrkeforholdet mellom kommunene. Utviklingstrekk Kroppen er fra naturens side skapt for bevegelse, og fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for fysisk og psykisk velvære. Regelmessig fysisk aktivitet gir viktige helsefordeler. Fysisk aktivitet kan forebygge risikoen for overvekt, diabetes type 2, hjerte og karsykdommer, og flere kreftformer (St.meld. nr. 16, , resept for et sunnere Norge). Videre er det godt dokumentert at fysisk aktivitet kan virke forebyggende ved milde og moderate former for depresjon og kronisk tretthetssyndrom. Det er også påvist at fysisk aktivitet er et godt alternativ til tradisjonelle behandlingsmetoder i forhold til psykiske lidelser (Handlingsplan for fysisk aktivitet , sammen for fysisk aktivitet). En undersøkelse utført av Synovate 5 viser at innbyggerne i Bergen beveger seg mer enn landsgjennomsnittet, hvorav 85% driver friluftslivsaktivitet, eller mosjon og fysisk aktivitet inntil 5 ganger eller mer per halvår, i forhold til landsgjennomsnittet på 67% FIKS Bergen

43 6.1 FIKS Bergen: Fysisk aktivitet, idrett, kompetanse og sunnhet Fra protokoll om bystyrets behandling av Idrettsplanen : Pål Hafstad Thorsen (A) fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Idrettsplanen for Bergen kommune peker på en del gode og viktige tiltak hvor man ser på det nære samspillet mellom en aktiv fritid og god helse for bergenserne. Bystyret mener at det i et folkehelseperspektiv må legges til grunn at ernæring, livsstil og fysisk aktivitet er viktig i helsefremmende og forebyggende arbeid. Samtidig som at idrett er en viktig faktor, og mulighetene for at det er fritt frem for en aktiv fritid for alle så må det utarbeides planer som knytter ernæring- og livsstils-rådgivning sammen med mulighetene som Idrettsplanen for Bergen kommune gir til å ta grep for en bedre folkehelse. Bystyret ønsker derfor at det som et ledd i kompetanseheving for frivillige, trenere og ledere som er knyttet til idrettsbevegelsen i Bergen, skal legges til rette for et tilbud om skolering i helsefremmende arbeid. Med fokus på folkehelsen, for kompetanseheving innen kunnskapen om (- strategier som kan) brukes i forebyggende og helsefremmende arbeid.» Bergen kommune ser nye behov for aktivitetstiltak og vil i større grad bringe inn en kreativ nytenkning på fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. For å imøtekomme noen av behovene vil Bergen kommune legge til rette for at det finnes et alternativ til de kommersielle tilbudene, og for de som ikke finner seg til rette i den tradisjonelle organiserte idretten. Bergen kommune vil foreslå tiltak for økt fysisk aktivitet for flere aldersgrupper. Dette søkes løst gjennom FIKS Bergen. Området skal settes i en ny kontekst og bryte med tradisjonelle skillelinjer, og favne om flere i Bergen. Barrierene for å drive fysisk aktivitet skal senkes og føre til en sunnere by. FIKS Bergen vil bestå av tiltak som enten vil skje i kommunal regi ved BKNI Fysakenheten, eller frivillig regi i form av idrettslag eller friluftsorganisasjoner. Bergen kommune vil ha et særlig fokus på spennende og utradisjonelle aktiviteter for ungdom. I tillegg vil det legges til rette for et større og mer variert tilbud for barn. Med enkle grep skal også de gruppene som ikke har vært høyt prioritert tidligere, voksne og eldre, få et bedre tilbud. Bergen kommune vil i større grad tilrettelegge for mangfold, ved å fokusere på grupper som har andre forutsetninger og behov (utviklingshemmede, fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, personer med psykiske lidelser og overvektige barn og ungdom). Det vil med utgangspunkt i en idrettspolitisk profil prioriteres følgende satsingsområder fra og med 2010: FIKS barn FIKS ung FIKS unik FIKS livsstil Svøm Bergen Nærmiljøidrett i Bergen (NIB) er en tilskuddsordning på kr. 3,9 mill. i 2009, som Bergen kommune og Idrettsrådet i Bergen (IRB) samarbeider om. Det ytes tilskudd til barn og ungdom 6-25 år med formål å drive idrett og fysisk aktivitet. Ordningen retter seg spesielt inn mot inaktive barn og ungdom og inkluderer både organisert og egenorganisert fysisk aktivitet. Det ytes tilskudd til nyskapende aktivitet for barn og ungdom som faller utenom de ordinære idrettstilbudene. Det vektlegges at aktiviteten er et lavterskeltilbud, med vekt på allsidighet, regelmessighet og samarbeid. I tillegg samarbeides det om den statlige ordningen «Tilskudd til inkludering i idrettslag» som Idrettsrådet i Bergen forvalter på vegne av Norges idrettsforbund. NIB-midlene og «Tilskudd til inkludering i idrettslag» har blitt forvaltet i en sammenheng, hvilket har gitt større fleksibilitet i saksbehandlingen og styrket idrettslagenes mulighet for økt samfunnsengasjement. For at den samlede innsatsen for barn og ungdom skal styrkes er det viktig å ha en klar og entydig organisering. Den fremtidige organiseringen av NIB bør derfor sees i sammenheng med de utfordringer og mål Bergen kommune har i forhold til å realisere FIKS Bergen. ResultatmåL For bedre å synliggjøre Bergen kommunes tiltak på disse områdene og en samkjøring av tiltak rettet spesielt mot ungdom, foreslås det at ressurser og forvaltningsansvar overføres til resultatenheten Fysak fra og med Videre foreslås det at Åpen hall skilles ut som et eget tiltak For å få til forbedringer på området fysisk aktivitet og folkehelse, bør alle kommunale forvaltninger og frivillige organisasjoner, arbeide sammen. Det foreslås derfor å opprette et tverrsektorielt prosjekt med en arbeidsgruppe for å koordinere innsats og sikre at kunnskap og erfaringer, blir ivaretatt i planlegging av byens fysiske rammer og i gjennomføring av tiltak. Prosjektet bør være en spleiselagsmodell og må ha som formål å bedre Bergen kommunes samlede innsats på feltet Vurdere å starte opp en byomfattende FIKS frivillighetssentral, som et supplement og en mulighet for å samle nok mannskap og frivillige til å gjennomføre alle de spennende planene og prosjektene i FIKS Bergen FIKS BARN (6-12 år) Fysisk aktivitet er en viktig forutsetning for den fysiske, psykiske og sosiale utviklingen til barn og unge (Handlingsplan for fysisk aktivitet , sammen for fysisk aktivitet). Til tross for barns naturlige behov for fysisk aktivitet, viser forskning at det fysiske aktivitetsnivået hos barn har blitt lavere og den fysiske yteevnen har blitt svekket. Fysisk inaktivitet i barndommen viser seg å fortsette i voksenlivet. Det er derfor viktig å satse på regelmessig fysisk aktivitet i et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Det er et behov for å tilrettelegge for barn som ikke finner seg til rette i den organiserte idretten eller som ønsker et uforpliktende aktivitetstilbud som fokuserer på allsidighet og variasjon. Bergen kommune har som sitt primære mål å få flest mulig barn fysisk aktive. For å få til dette må det settes inn tiltak der barna er. Både barnehage og skole står sentralt som arenaer for fysisk utfoldelse for barn og unge, og skolen er den arenaen som i utgangspunktet når alle barn. Det foreslås å tilby kunnskap og erfaring mellom idrettslag og skole, ved å opprette den fysiske skolesekken etter modell av den kulturelle skolesekken under navnet FIKS skolesekk. En slik skolesekk vil kunne tilby elever i grunnskolen en introduksjon til ulike varianter av fysisk aktivitet og idrett. I Bergen er det store muligheter for å tilrettelegge aktiviteter i idrettsanlegg og i friluft for barn og unge med det mangfold av anlegg, fjell og fjorder som finnes. Det vil derfor være naturlig at slike arenaer benyttes. FIKS skolesekk vil kunne inneholde ulike elementer som: aktivitetsdager med fokus på friluftsliv presentasjon av ulike idrettsgrener aktivitetsdager og idrettsarrangement for skoler og familier presentasjon og tilbud på aktiviteter i Bergen 6. FIKS Bergen 43

44 6 Stiftelsen Bergensklinikkene har i 2008 på oppdrag fra byrådsavdeling for helse og omsorg gjennomført en undersøkelse om ungdom og rusmidler. I undersøkelsen ble det undersøkt en rekke forhold, blant annet ungdommers meninger om nærmiljøet. På spørsmål om «Dersom det skulle starte opp et nytt tiltak for ungdom i din bydel, hva ønsker du deg?» ble det listet opp en rekke tiltak som ungdommene ble bedt om å krysse av for, som «svært viktig», «litt viktig» og «ikke viktig». 7 Det nye Fysak-bygget på Slettebakken ble åpnet 1. oktober Fysak-bygget er et resultat av at Idrettsetaten vant en idèkonkurranse om aktivitetsbygg for barn og ungdom utlyst fra Kulturdepartementet i desember Bergen kommune utarbeidet et ideforslag som inkluderte skate-, sand- og kampsport i et større allsidig konsept. Aktivitetsanlegget skulle blant annet legges til rette for sambruk mellom organisert og egenorganisert aktivitet og kunne tilpasses nye aktiviteter og trender. I 2009 arrangeres det blant annet skidager for 4. trinn i Bergensskolen. Dette kan inngå i skolesekken som et tilbud til skolene. Idrettshaller og utendørs aktivitetsarealer kan i større grad benyttes på dagtid. Ordningen med utlån av idrettsutstyr er med på å gi skoler, idrettslag og frivillige organisasjoner mulighet til å låne utstyr til de som ikke har eget utstyr. I tillegg eksisterer det en rekke aktivitetstilbud for barn og unge i ferie og fritid. Et eksempel på dette er Åpen Hall, som nå eksisterer i 16 av byens idrettshaller. Åpen hall er et gratis tilbud i helgene som er spesielt tilrettelagt for barn og barnefamilier, der idrettshallene er utstyrt med forskjellige typer aktivitetsutstyr. Åpen hall er et enkelt, uforpliktende aktivitetstilbud for barn og barnefamilier, som primært har vært lagt til helger og ferier. På dagtid i tidspunktet mellom kl er noen idrettshaller og utendørs aktivitetsarealer ledig for bruk, da den organiserte idretten ikke har begynt treningen. Dette tidspunktet vil kunne benyttes til åpen hall-konseptet. Det arrangeres også idrettsleirer i 9 kommunale idrettshaller, og friluftsleirer som Villmarksleir og Fun Camp som arrangeres på eget leirsted. Dette er et godt tilbud til familier som velger å tilbringe ferien i Bergen. Aktivitetene skal preges av allsidighet og variasjon og det vil bli vurdert støtte til idrettslag som kan legge opp til varierte og allsidige aktivitetstilbud for barn i ferie og fritid. Det vil også bli økt fokus på aktivitetstiltak innrettet mot familier. Ved å utvikle idrettsparker, som inneholder flere typer idrettsanlegg, vil en tilrettelegging for ulike arrangement mot familier kunne gi tilbud om variert fysisk aktivitet til flere aldersgrupper. For nærmere beskrivelse om idrettsparker, se kapittel 8 om anleggsutvikling. ResultatmåL Bergen kommune vil: Nå ut med informasjon til barn som ikke driver med fysisk aktivitet på fritiden Skape aktivitetstilbud som fenger Eksisterende TILTAK Idretts- og aktivitetsleirer i feriene Åpen hall for barn i helg og ferie Utstyrsordning med utlån av idretts- og friluftslivsutstyr til skoler, idrettslag og andre frivillige organisasjoner Nye TILTAK Åpne idrettsanlegg etter skoletid (kl ) Byovergripende familiearrangement Arrangere aktivitetsdager i samarbeid med skoler og idrettslag, med økt fokus på aktivitet innen friluftsliv FIKS Ung (13-25 år) Dagens ungdom stiller større krav til å kunne «shoppe» ulike aktivitetstilbud. Dette stiller større krav til den organiserte idretten og det offentlige for tilrettelegging av nye aktiviteter. Ungdom i dag har en rekke valgmuligheter på fritiden og ønsker flere opplevelser per tidsenhet, og kalles gjerne «zappe»-generasjonen. Noen av årsakene til at ungdommen velger seg bort fra den organiserte idretten er at idretten ikke klarer å innfri forventningene til ungdommen eller motsatt; de forventningene idretten har til ungdommene. Eksempler på dette er negative forhold i laget, dårlige trenere og ledere, konkurransepress, for dårlige tilbud og at det ikke er gøy lenger. Det positive er at over halvparten av de som velger bort den organiserte idretten fortsetter å være fysisk aktive (Idrett, samfunn og frivillig organisering, 2007). Det vil fokuseres på større selvbestemmelse ved at ungdommen selv skal ta initiativ til egen aktivitet og at ungdom i større grad skal engasjere ungdom. På den måte kan ungdom få større innflytelse og være en inspirasjon for hverandre. For at en tilrettelegging for ungdom skal bli best mulig er det viktig å vite hva ungdommen ønsker. I en undersøkelse gjennomført i om ungdom og rusmidler ble det undersøkt en rekke forhold rundt ungdommers meninger om eget nærmiljø. Både gutter og jenter mente at bedre treningsanlegg ute, idrettshall og trenings-studio var svært viktig av nye tiltak. I gjennomsnitt svarte 63 % av ungdommene at dette er tilbud som er svært viktig for dem. Nest etter idrettsanlegg er steder hvor ungdom kan holde til, som ungdomshus, ungdomskafé eller fritidsklubb viktig for de unge. Undersøkelsen viste ingen store forskjeller på hvilke tiltak jenter eller gutter mener er viktige eller ikke. Fysak 7 allaktivitetshus på Slettebakken i bydel Årstad har prøvd å kombinere både aktivitetsflater og møteplasstenkningen. Bygget består av en stor skatehall, og 3 treningssaler + sandvolleyballbaner ute, og ivaretar mye av det ungdommen ønsker i undersøkelsen. Inne er det internettcafé og sofagruppe med TV. Profilen til Fysak er å tilby nye spennende og utradisjonelle aktivitetstilbud som fenger ungdom og i tillegg få flere jenter til å drive aktivitet. Ungdommer kan komme på egenhånd for å drive aktivitet og hallen har i dag enkelte faste aktivitetstilbud for barn, ungdom og barnefamilier, samt noe organisert idrett og ledig tid der ungdommer selv kan booke inn sin aktivitet. I 2008 hadde Fysak et besøkstall på Allaktivitetshuset skal være i kontinuerlig utvikling når det gjelder barn og ungdoms behov for egenorganisert aktivitet. Resultatenheten Fysak skal også tilrettelegge for byovergripende aktiviteter og aktiviteter for særskilte grupper. Fysaks popularitet i dag skyldes blant annet at det er gratis bruk, gode åpningstider og at ungdom har et møtested å komme til uten for mye organisering, lover og regler. Bergen kommune ønsker å benytte aktivitetskoordinatorer for å skape aktiviteter for egenorganisert ungdom i nærmiljøet. I levekårsundersøkelsen ble det pekt på enkelte områder, der levekårsindeksen er dårlig. Områder med høyest indeks for opphoping av ulemper er Breistein, Flaktveit, Mjølkeråen, Slettebakken, Ytre Arna, Nordre Fyllingen, Olsvik, Laksevåg, Solheim Nord og Loddefjord. Det vil derfor være naturlig å vurdere tiltak i disse områdene. For i større grad å engasjere ungdommer til å lage sin egen aktivitet, vil tiltaket «Bydelskampen» settes i gang. Dette vil være en idrettskonkurranse mellom ungdom fra de ulike bydelene i Bergen. Videre vil det vurderes premiering av idrettslag som setter i gang varierte aktivitetstilbud. Åpen hall for ungdom eksisterer i 2009 i Vikinghallen, Flaktveithallen, Olsvikhallen og Rollandshallen på kveldstid i helger. Bergen kommune ser også et behov for en fleksibel tilskuddsordning som gjør at ungdom kan søke på midler til å skape sin egen aktivitet, under navnet «avspark». Det er i hovedsak små beløp som skal hjelpe enkeltungdommer eller idrettslag i gang med en aktivitet eller happening. Tilsvarende ordning eksisterer på Seksjon for kultur, under navnet «kjapt svar». Bergen har 4 vennskapsbyer på idrettsområdet: Gøteborg, Århus, Turku og Reykjavik. En vennskapsbyutveksling med fokus på inspirasjon og motivasjon til egenorganisert og organisert ungdom som ønsker å bli trenere eller ledere, er et satsingsområde både på organisert og egenorganisert idrett. Her skal ungdom kunne utveksle erfaringer og hente inspirasjon fra andre byer, i forhold til temaer som drop-out fra den organiserte idretten og hvordan en kreativt kan få flere ungdommer i fysisk aktivitet. ResultatmåL Bergen kommune vil: Utarbeide konsepter for idrettsarenaer som tilfredsstiller ungdoms behov for nye aktivitetstrender FIKS Bergen

45 Eksisterende TILTAK Åpen hall for ungdom (13-18 år) i helger og ettermiddager Kompetanse og opplæringsprogram / vennskapsbyutveksling for unge trenere og ledere Nye TILTAK X3M Youth til nye bydeler med fokus på spennings- og utradisjonelle aktiviteter for ungdom Idrettsfaglig aktivitetskoordinator/leder som skal skape aktivitet i nærmiljøet for ungdom Bydelskampen for ungdom «Avspark»: tilskuddsordning til ungdom eller ungdomsgrupper FIKS Unik FIKS unik handler om å tilrettelegge for fysisk aktivitet for mennesker som av ulike grunner har en ekstra utfordring når det gjelder fysisk aktivitet, enten det er fysisk, psykisk eller kulturelt betinget. Dette gjelder utviklingshemmede og fysisk funksjonshemmede, flerkulturelle, personer med psykiske lidelser og overvektige barn og ungdom. Tiltakene skal så langt som mulig tilpasses den enkeltes forutsetninger, samtidig som det skal legges til rette for at det skaper en tilhørighet i et sosialt fellesskap. Sentralt i utformingen vil være brukermedvirkning. ResultatmåL Bergen kommune ønsker: I større grad å skape flere uformelle møteplasser for fysisk aktivitet og legge til rette for fysisk aktivitet med utgangspunkt i brukerens behov og ressurser Flerkulturelle Språk, arbeid og utdanning er viktige redskap for å integrere innvandrere inn i det norske samfunnet, men aktiv fritid kan også være med på å knytte bånd til norske verdier og felleskap. Idrettens integrasjonspolitikk har vært vellykket med hensyn til å integrere gutter inn i idrettslagene. I 2002 var 45% av gutter med norske foreldre med i idrettslag, mot 39% av gutter med innvandrerbakgrunn. For jentene var 37% med norske foreldre med i idrettslag, mot bare 11% av jentene med ikke-vestlig bakgrunn. Det er på bakgrunn av dette naturlig å vurdere tilrettelegging for jenter spesielt. I følge Bergen kommunes befolkningsstatistikk, bodde det i 2008, ikke-vestlige innvandrere i Bergen. 61% bor i Bergenhus, Laksevåg, og Årstad bydel. Bergen kommune har i 2009 samarbeid med idrettslag, der hovedfokuset er tilrettelegging av idrettslig aktivitet og inkludering av flerkulturelle i ordinære idrettslag. For idretten har det lenge vært viktig å trekke med flere unge fra etniske minoriteter. Som tidligere nevnt er NIFs inkluderingsmidler til for å stimulere til økt aktivitet for flerkulturelle. I 2008 fikk prosjektet 1,7 mill. kr. fra Kultur og kirkedepartementet. Erfaringer viser at det i fremtiden må brukes ressurser på å jobbe direkte i feltet for å motivere, og drive oppsøkende virksomhet på individnivå. Da vil en kunne få direkte kontakt med målgruppen og deretter kunne tilpasse aktivitetene etter hvilke behov og utfordringer hvert enkelt individ har for å kunne utøve idrettslig aktivitet i et idrettslag. Det ønskes derfor å videreføre prosjektet «street motivator» hvor det systematisk skal jobbes på individnivå, for å rekruttere nye medlemmer til idretten. I tillegg til å rekruttere flerkulturelle inn i idrettslagene, vil det også være et behov for å fokusere på egenorganiserte aktiviteter for flerkulturelle i nærmiljøet. Aktivitetsdag i Vestlandshallen i FIKS Bergen 45

46 ResultatmåL Bergen kommune vil: Rekruttere flere flerkulturelle inn i idrettslagene med spesielt fokus på jenter Etablere samarbeidsstrukturer og rutiner mellom skoler og offentlige etater, idrettslag og innvandrermiljøer for å samkjøre tiltak mot innvandrer jenter og gutter Nytt TILTAK Utvikle idrettsaktiviteter i nærmiljøet for integrering av innvandrerjenter og gutter i bydelene Utviklingshemmede Bergen kommune ved Fysakenheten tilrettelegger i 2009, 14 aktiviteter ukentlig. Eksempler på aktiviteter er fotball, håndball, boccia, svømming med mer. Ca 24% benytter seg av ukentlig aktivitet. Det arrangeres rundt 50 ulike arrangementer som enten er en del av et seriesystem, turneringer, kamper eller turer og tilrettelagte aktiviteter sommer og vinterstid. Gjennom ulike arrangement antas at ca 80% av de registrerte brukere benytter seg av ett eller flere idrettstilbud. Likevel favner tiltakene bare deler av gruppen. Det er derfor et behov for å fokusere mer på de brukerne som ikke faller inn under de eksisterende aktivitetene som er i dag. Utviklingshemmede er en sammensatt gruppe og det kreves et tettere samarbeid med kompetanseenhetene for psykisk utviklingshemmede, de ulike kulturkontorene, lokale idrettslag og skoler som har elever med spesielle behov i Bergen. Behovet for en samordning er viktig for at en i felleskap kan skape de beste forutsetninger for kommunal tjenesteproduksjon for målgruppen. Bergen kommune vil ha fokus på varierte og frie aktiviteter og vil se på muligheten for å tilrettelegge med ulike typer idrettsutstyr i enkelte idrettshaller. ResultatmåL Bergen kommune vil: Se Bergen i et mer helhetlig perspektiv, med et tettere samarbeid med de instanser som produserer tjenester til denne målgruppen Eksisterende TILTAK Idrettsarrangement Nye TILTAK Styrke tilretteleggingen for brukere med et stort hjelpebehov, som brukere med 1-1 bemanning, autister med psykisk utviklingshemming og multihandikappede Flere idrettstilbud for målgruppen Talentarbeid for aldersgruppen år Kompetanseheving til trenere for målgruppen Fysisk funksjonshemmede Særforbundene har fra 1. januar 2008 tatt ansvar for å tilrettelegge idrettsaktiviteter for funksjonshemmede. I 2009 er ca. 10 idrettslag aktive på tilrettelegging for fysisk aktivitet for fysisk funksjonshemmede innen Bergen kommune. Idrettslagene er positive til inkludering, men trenger veiledning og hjelp i den praktiske tilretteleggingen. Det er behov for utvidet samarbeid med idrettslag for inkludering. Forskning viser at funksjonshemmede har utformet et eget verdisyn på sitt forhold til idretten. Idrett er først og fremst en måte å styrke identitet og kontroll over eget liv på. Selvrealisering er viktig, og idrettsaktivitetene må tilpasses ulike funksjonshemminger slik at det blir meningsfullt for den enkelte å delta. Mange har oppfatninger om at det er vanskelig å tilrettelegge for funksjonshemmede i idrettslagene, men ofte er det små justeringer som skal til. Det er derfor viktig å føre dialog med flere idrettslag og fysisk funksjonshemmede for inkludering mot målgruppen. Konkrete eksempler på god integrering er Vestkantsvømmerne som praktiserer full integrering. Alpingruppen i Loddefjord IL er også et eksempel på god integrering. ResultatmåL Bergen kommune vil: Kartlegge hvor de funksjonshemmede befinner seg Skape et engasjement og motivasjon til deltakelse i den organiserte idretten Eksisterende TILTAK Samarbeid med idrettslag for tilrettelegging for fysisk funksjonshemmede Nye TILTAK Kjøp av treningstid/treningsutstyr Treningskontakter Fokus på universell utforming av anlegg, se også kapittel om idrett, næring og miljø Barn og ungdom med overvekt En indikator på vektøkningen som har skjedd de siste ti årene er at andelen overvektige 8. klassinger i Norge har økt fra 7,5% i 1993 til 11,5% i 2000 (Handlingsplan for fysisk aktivitet ). Det er ingen grunn til å tro den generelle nedgangen i fysisk aktivitet på nasjonalt nivå avviker mye fra aktivitetsbildet i Bergen. Erfaring viser at dersom man får tak i de overvektige er den største jobben å beholde dem. Det trengs derfor stor grad av oppfølging på dette feltet. Per dags dato er det ikke opplysninger om hvor mange eller hvilke aldersgrupper som trenger særskilt tilrettelegging. En slik kartlegging vil derfor bli et prioritert område i planperioden. I 2009 tilrettelegges det for regelmessig aktiviteter hele året for overvektige. Stor og sprek prosjektet er et aktivitetstilbud til overvektige barn og unge mellom 6-18 år. Prosjektet er et samarbeid mellom Bergen kommune Idrettseksjonen og Turn- og idrettsforeningen Viking som startet i Prosjektet har som mål å skape en følelse av mestring og glede over å bevege seg. Deltakerne får tilbud om ukentlig trening i Vikinghallen, samt informasjon om sunt kosthold. I tillegg arrangeres det hytteturer og andre sosiale begivenheter. Stor og sprek prosjektet har potensial til å kunne overføres til andre deler av byen, med en videreutvikling og videreføring av kompetansen som er bygd opp gjennom dette prosjektet. Ved eventuell etablering i andre bydeler er kompetanseoverføring fra eksisterende tilbud viktig. Det er også ønskelig å evaluere eksisterende tilbud, for å fange opp områder eller utfordringer, slik at prosjektet kan styrkes ytterligere FIKS Bergen

47 ResultatmåL Bergen kommune vil: Komme i kontakt med, og motivere disse barna og ungdommene til å delta i fysisk aktivitet TILTAK «Stor og sprek» aktivitetsprosjekt for overvektige barn og ungdom videreutvikles Personer med psykiske lidelser Personer med psykiske lidelser er en sammensatt gruppe som består av forskjellige grader av psykiske lidelser. Det er vanskelig å anslå hvor stor en slik gruppe er, og hvilke aldersgrupper og kjønn som trenger tilrettelagt aktivitet. Tiltakene bør derfor favne vidt. Fysisk aktivitet som behandlingsmetode har vært benyttet ved enkelte psykiatriske institusjoner og rusinstitusjoner i flere år. God fysisk helse er med på å styrke den psykiske helsen. Fysisk aktivitet gir positive effekter som blant annet (Brosjyre treningskontakter, Hordaland idrettskrets): bedre livskvalitet bedre selvbilde og selvtillit sosialt fellesskap økt følelse av mestring bedre sosial funksjon bedre søvn mindre angst og depresjon mindre bruk av rusmidler og demper abstinens Det vil fokuseres på spennende og utfordrende opplevelser og aktiviteter som er enkle og morsomme. Tidligere hadde Idrettseksjonen et aktivitetstilbud kalt dagtrimmen som hadde en målsetting om å gi et aktivitetstilbud på dagtid i et forebyggende og rehabiliterende perspektiv. Tilbudet gjaldt for personer som ønsket mosjon på dagtid, som for eksempel: arbeidssøkende, turnusarbeidere, hjemmeværende, eldre, innvandrere og grupper innen psykiatri, geriatri, rusmiddelomsorg osv. Til tross for gode tilbakemeldinger gikk dette ut på grunn av økonomiske årsaker. I 2009 har Bergen kommune ved Idrettseksjonen ingen særskilt tilrettelagt fysisk aktivitet, for denne gruppen. Hordaland Idrettskrets treningskontaktordning er en ordning som skal bidra til tilpasset fysisk aktivitet for mennesker med spesielle behov. Ordningen er et samarbeid med stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen. Dette gjelder særlig mennesker med rusproblemer og psykiske lidelser. Og som tidligere nevnt kan ordningen brukes i forhold til fysisk funksjonshemmede. Det vil være viktig å styrke samarbeidet med byrådsavdeling for helse og omsorg. Det vurderes å opprette en tverrsektoriell ressursgruppe i forbindelse med dette arbeidet. ResultatmåL Bergen kommune vil: Nå frem med informasjon og kartlegge i hvilken grad og på hvilken måte det skal tilrettelegges Nye TILTAK Tilrettelegge idretts- og spenningsaktiviteter Treningskontakter FIKS Livsstil (voksne og eldre) Friluftsliv har en særstilling som fritidsaktivitet hos byens befolkning. I en undersøkelse utført av Synovate i 2008 mener 80% av de spurte at det er viktig å satse på friluftsliv. I samme undersøkelse svarte 53% at de bruker byfjellene halvårlig eller oftere. Etterspørselen etter arrangerte gåturer, skiturer, klatreturer etc. har økt de senere år og det har også oppstått en større tendens til organisering innen friluftslivet. Positive tiltak for tilreisende og egne innbyggere kan være arrangerte gåturer med gåguider og idrettslag som stiller egen hytte til disposisjon for mosjonister. Friluftsorganisasjonene i Bergen har som frivillig organisasjon signalisert et ønske om et tettere samarbeid med Bergen kommune. I planperioden vil derfor Bergen kommune knytte sterkere bånd til de frivillige friluftsorganisasjonene og idrettslagene som har gode tiltak i forhold til friluftsliv for Bergens befolkning. De frivillige organisasjonene bør derfor spille en sentral rolle når det gjelder å legge til rette for og ta i bruk naturen. Naturen bør være en viktig arena for både store og små hvis den brukes på den rette måten. Et eksempel på dette er at over mennesker gjennomførte 7- og 4-fjellsturen i 2008 i regi av Bergen Turlag. Stoltzekleiven er også en av byens mest brukte «treningsanlegg» med sin vakre utsikt og krevende oppstigning. Mulighetene er mange og allsidige. Sjøen er også en sentral arena for vannaktivitet, og fritidsfiske betyr mye som friluftsaktivitet i hele Hordaland. Bergen kommunes friluftsarealer forvaltes i dag av Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling ved Grønn etat. I dette ligger det også sikring av arealer til friluftsformål innenfor kommunegrensen. Hos voksne og eldre foregår ofte den fysiske aktiviteten på egenhånd. De dominerende aktivitetene er gjerne gåturer i skog og mark, sykling, skiturer i skog og fjell og fotturer på fjell og vidde (Handlingsplan for fysisk aktivitet , Sammen for fysisk aktivitet). Fysisk aktivitet i ulike former er et godt virkemiddel for en bedre og sunnere alderdom. For eldre er det å kunne utvikle og vedlikeholde muskelstyrke viktig for en god livskvalitet. Eldre mennesker kan ha større problem med å være mobile, og tilbud i regi av idretten og treningssentre kan være vanskelig å komme seg til. Tilbud i nærmiljøet vil derfor bli prioritert. Det vil være nødvendig å etablere et nettverk som kan ivareta aktivitetstilbud i nærmiljøet. I 2009 eksisterer det få tilbud om fysisk aktivitet for voksne og eldre i kommunale idrettsanlegg. Bergen kommune vil derfor se på alternativer til egenorganisert fysisk aktivitet som ikke nødvendigvis knyttes opp mot den kommersielle og medlemsbaserte aktiviteten. ResultatmåL Bergen kommune vil: Oppnevne en arbeidsgruppe med representanter fra byrådsavdeling for kultur, næring og idrett og byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling for å sikre en bedre samkjøring når det gjelder fysisk tilrettelegging av friluftsområder. Det vurderes å utarbeide egne tilskuddsordninger for idretts- og friluftsorganisasjoner som tilrettelegger for fysisk aktivitet i friluft Tilrettelegge for tilbud som kan passe for flere aldersgrupper Nye TILTAK Lavterskeltilbud «den daglige dose» i ulike bydeler med fokus på en time fysisk aktivitet daglig Prosjektkoordinator Tilskudd til friluftsorganisasjoner og idrettslag som tilrettelegger for fysisk aktivitet i friluft Tverrsektorielt samarbeid, på statlig og kommunalt nivå vil være viktig slik at tilbudet til brukerne blir enda bedre og tydeligere 6. FIKS Bergen 47

48 6.1.5 Svøm Bergen Nyere forskning viser at svømmeferdighetene til barn og unge i Norge ikke er tilfredsstillende. Svømmeopplæringen foregår i grunnskolen og i form av svømmekurs initiert av svømmeklubbene på ettermiddag / fritid. En undersøkelse utført av opinion i desember 2007 viste at nær halvparten av de som underviser i svømming er allmennlærere uten fordypning eller tilleggsopplæring. For 7 av 10 skoler er det kommunen som arrangerer kurs i livredning for lærere. Større skoler sender i større grad lærere på kurs i livredning til andre arrangører enn kommunen. Mer enn 4 av 10 skoler har ikke livredning og / eller førstehjelp som en del av svømmeundervisningen. Flere skoleledere savner et metodisk opplegg og veiledning, samt kriterier og kompetansemål for svømmedyktighet. En opplevelse av lite midler og tid er også vesentlig. Svøm Bergen skal være et systematisert kompetanse og svømmeopplæringsprogram for barn i skolen. Et slikt opplæringsprogram vil måtte utarbeides i et tett samarbeid med svømmeidretten. Dette opplæringsprogrammet vil tilbys skoler som har et behov eller ønske om en tettere oppfølging og kursing i forhold til svømmeopplæring. På denne måten kan svømmesporten utvikles, og opplæring og helse vil kunne være et viktig innhold i svømmehallene, både mot skole, idrett og publikum på fritiden. Bergen kommune vil foreslå ulike tiltak for å utvikle, vedlikeholde og bedre svømmeferdighetene. For å få gjennomført Svøm Bergen kreves det et utstrakt samarbeid med skole. En nærmere utredning på hvordan dette skal organiseres vil ses i sammenheng med det nye hovedanlegget for svømming og stup på Nygårdstangen. Svømmeopplæringen fra skole til skole kan variere, og utfordringene går på: Transport Kompetanse og oppfølging av svømmeferdighetene før og etter gjennomføring av svømmekurs Svømmebassengene i Bergen er koordinert fra flere avdelinger og en forvaltning og koordinering av tid og bruk er derfor viktig ResultatmåL Bergen kommune ønsker å: Utvikle et eget svømmeopplæringsprogram for barn mellom trinn Nye TILTAK Utarbeide svømmeopplæringsprogram i samarbeid med svømmeidretten, der alle barn innen 5. trinn skal kunne svømme, samt kunne grunnleggende selvbergingsferdigheter Gjennomføring svømmeopplæringsprogram i samarbeid med Byrådsavdeling for barnehage og skole og svømmeidretten Kompetanseheving for instruktører For hele FIKS Bergen kreves det en nærmere utredning på hvordan oppgaver skal organiseres og løses. Kartlegging og markedsføring vil være en naturlig del av alle satsingsområdene. BudsjettkostnaD For allerede eksisterende tiltak, (som fra 2010 går under FIKS Bergen) er det satt av kr. 3,3 millioner i For å gjennomføre FIKS Bergen vil det kreve en økning på kr. 6,1 mill. i planperioden til totalt kr. 9,4 mill. i Fellestiltak for FIKS Bergen og organisert idrett Markedsføring / annonsering En bredere markedsføring og annonsering er viktig for å kunne nå ut med informasjon til de målgrupper som søkes nådd, både når det gjelder organisert og egenorganisert fysisk aktivitet. For en best mulig tilrettelegging er det nødvendig å kartlegge omfang og behov for aktivitetstilbud blant befolkningen i Bergen, med et særlig fokus på barn og ungdom. Det vil derfor være hensiktsmessig å ha en egen post til slikt arbeid. Forsknings- og utredningsarbeid Ved utforming av idrettspolitikk er det en forutsetning at informasjon og dokumentasjon om ulike felter innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er av nyere dato. En sterkere tilknytning mot fagmiljøene på høgskole og universitet på disse feltene er derfor viktig fremover. I tillegg er det viktig å ha midler som kan benyttes til utredning for Bergen spesielt, slik at aktivitetsbildet i Bergen tolkes mest mulig riktig. Friluftsliv Inaktivitet er av Helsedirektoratet definert som en av de største trusler mot folkehelsen, og dermed også en vesentlig utfordring for helsevesenet. Inaktivitet skaper dårlig helse som igjen forsterker inaktivitet. Nordmenn lever lenger, men svekket helse kombinert med høyere levealder vil medføre dramatiske økninger i helsekostnadene. Bergen Turlag er Vestlandets største friluftsorganisasjon med over medlemmer (des. 2008), hvorav ca er bosatt i Bergen kommune. Organisasjonen ble grunnlagt i 1890, den gang under navnet Turistforeningen for Bergen By og Stift. Bergen Turlag er tilknyttet Den Norske Turistforening (DNT). Foreningens formål er å tilrettelegge for et aktivt, enkelt og naturvennlig friluftsliv. Naturvern er også et viktig arbeidsområde. Tilskudd friluftstiltak Det foreslås å opprette en tilskuddordning for friluftsaktiviteter for alle aldersgrupper. ResultatmåL Bergen kommune vil: Styrke markedsføringen på idrettsfeltet Knytte sterkere kontakt med fagmiljøer i Bergen på idrettsfeltet Styrke forvaltingen og drifting av Byfjellene Sikre vern av Byfjellene og bynære friluftsområder Øke samarbeidet mellom Idrettseksjonen og Grønn etat i forhold til støtte til friluftstiltak og Bergen Turlag sine aktiviteter Øke støtten til synliggjøring av de muligheter som ligger for friluftsliv i Bergen kommune og stimulering til økt bruk av friluftsområdene i Bergen BUDSJETTKOSTNAD Fellestiltak for FIKS Bergen og organisert idrett der støtte til Idrettsrådet i Bergen inngår, utgjør kr. 0,84 mill. i Det legges opp til en økning på kr. 0,4 mill. i planperioden, til totalt kr. 1,24 mill. i FIKS Bergen

49 6. FIKS Bergen 49

50 50

51 I ve missed more than 9,000 shots in my career. I ve lost almost 300 games. 26 times I ve been trusted to take the game winning shot and missed. I ve failed over and over and over again in my life and that is why I succeed. Michael Jeffrey Jordan (f. 1963), tidligere amerikansk basketballspiller 7. Idrett, næring og miljø 51

52 I dette kapittelet omtales seks områder med betydning for utvikling av området. Disse er: Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som selvstendig produkt for nærings- og idrettsutvikling Idrettsturisme Bergen og bergensregionen som vertskapsområde Idretts- og friluftsorganisasjoner som arbeidsmarked Toppidrett og næring Idrettsanlegg og næring ResultatmåL Bergen kommune ønsker: Å bidra til et utvidet samarbeid mellom idretten, næringslivet og myndighetene og derved utvikle arbeids- og innsatsområdene idrett og næring. Det vil også bli vurdert bruk av ulike virkemidler for å stimulere til en vekst på området Nytt TILTAK Skape årlige nasjonale og regionale møteplasser for erfaringsog kunnskapsspredning om idrett og næring 7.1 Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som selvstendig produkt for nærings- og idrettsutvikling Det er en kjensgjerning at attraktive tilbud innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vil kunne gi grunnlag for økt trivsel, tilflytting og næringsutvikling. Dette underbygges blant annet av den amerikanske samfunnsforskeren Richard Florida som har påpekt at: «de kreative sentrene har en tendens til å være vår tids økonomiske vinnere. De kreative sentrene lykkes fordi kreative mennesker ønsker å bo der. Bedriftene følger så menneskene, eller blir startet av dem». Kvalitet og tilgjengelighet til tilbudene gir økt oppslutning og skaper grunnlag for videre vekst og utvikling av et fremtidig aktivitetstilbud. Idretten, kommunen og næringsinteresser står overfor ulike utfordringer, og samarbeid vil kunne være av stor betydning for alle parter. Det vurderes at utvikling av aktivitetstilbud innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, vil kreve økt innslag av næringsmessig tenkning for å nå frem til flere og nye målgrupper med aktivitetstilbud. Det kan gi bedre aktivitetstilbud for befolkningen, økt grunnlag for lokalt medlemsbasert virke, og gi næringsmessige gevinster. Utvikling av aktivitetstilbud i idrettslag a la TIF Viking sitt nye treningskonsept, samarbeidet mellom Bergen kommune og private treningssentre (Nautilusmodellen i Sentralbadet og i Åstveithallen) og private treningsstudio er alle gode eksempler på hvordan kvalitet i tilbudet, kan gi bedre oppslutning. Det kan genere økte inntekter for idretten, styrke kommunens driftsinntekter og utvikle næringsvirksomhet i byen. Idretts- og friluftsaktiviteter er populære i seg selv, men for at organisasjonene skal ivareta og utvikle dette til flere og nye målgrupper, bør tilbudene videreutvikles og skreddersys etter målgruppenes behov. Kvalitet og tilgjengelighet vil være sentrale stikkord. Nyskapende tilbud innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv vil i en slik kontekst, kunne gi foreninger nytt liv, nye inntekter og flere kompetente medarbeidere. I et slikt utviklingsperspektiv blir det viktig å se på samarbeidsmuligheter og finne en naturlig grenseoppgang mellom den medlemsbaserte idrettsaktiviteten og næringsutvikling. Å finne nye grenseoppganger som kan ivareta det offentlige regelverket for næringslivskonkurranse og foreningslivets eget regelverk blir avgjørende for å videreutvikle dette området. ResultatmåL Bergen kommune vil: Stimulere til aktivitets- og produktutvikling innen idrett og næring Utvikle ulike bruksprofiler for barn, ungdom, voksne og familier ved idrettsparker i Bergen gjennom konsept og anleggsutvikling Nye TILTAK Legge forholdene til rette for at idrettslag og «idrettsgründere» får bedre tilgang til nettverk, kompetanse og kapital for å utvikle konkrete prosjekter Samarbeid med idrettslag og friluftsorganisasjoner for å bedre tilbudet for fysisk aktivitet i tilknytning til sjø, fjell og natur i Bergen og bergensregionen. Idretts- og friluftsorganisasjoner kan benytte tilskuddsordning til nyskapende tiltak under organisert idrett, til formålet 7.2 Idrettsturisme Bergen har et stort turistpotensial, og lever godt på sitt rykte som: «Gateway to the fjords, Bryggen som World Heritage Site og det faktum at byen var en av Europas største cruisehavner med 231 skipsanløp og passasjerer i I følge tall fra Bergen reiselivslag har og Bergen en økning på 25% i antall gjestedøgn frem til og med Byen besøkes årlig av et stort antall internasjonale turister fra USA, Japan, Tyskland og Storbritannia. Videre er Sør-Europa (Spania, Frankrike og Italia), Nederland, Russland, Kina og Korea, godt representert i tillegg til Norges skandinaviske vennskapsland, Danmark og Sverige. Reiselivet utfordres til å utvikle et bredt spekter av opplevelser og tilbud slik at oppholdet i Bergen og bergensregionen blir mest mulig positivt. Mye tyder på at fremtidens turister ikke bare vil se, men selv oppleve aktiviteter i naturen. Byfjellene og Bergen som inngangsport til fjellheimen i Hordaland og Sogn og Fjordane utgjør således et potensial for økt fokus på idrettsturisme. Det samme utgjør nærheten til sjø. Det finnes flere eksempler på hvordan hoteller og reiselivsbedrifter tilbyr «pakker» som inkluderer elementer av idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv sammen med mer tradisjonelle reiselivsprodukter. Det finnes og flere gode eksempler på hvordan idrettsforeninger etablerer aktivitetstilbud som «selges» til turister i form av eventsopplegg, eksempelvis Njørd sitt havkajakktilbud, turlagenes aktivitetstilbud i fjellheimen, kommunens bade- og istilbud. I Bergen og bergensregionen vil et samarbeid mellom reiselivsnæringen, organisasjonene, kommunene og fylkeskommunen kunne gi positive effekter eksempelvis ved å utnytte foreningshytter, kart, skiløyper, bade-, vannsport- og alpinanlegg. ResultatmåL Bergen kommune vil: Være positiv til initiativer for å utvikle idrettsturisme i Bergen og bergensregionen. Samarbeid på tvers av ulike aktører vil bli prioritert Ta initiativ til å vurdere ulike former for selskapsdannelser for å utvikle næring knyttet til ekstremsport, vannsport, friluftsliv, ski, ballidretter med mer Nytt TILTAK Vurdere ulike former for etablerings- og tilskuddsordninger for slik virksomhet. Det vil alternativt vurderes å etablere en prosjektgruppe med ulike aktører for å utvikle fellestiltak og handlingsprogram for en slik virksomhet Idrett, næring og miljø

53 European Team Championship 1st League, Fana stadion juni Norge endte på 3. plass og kvalifiserte seg til superligaen i Bergen og bergensregionen som vertskapsområde Regjeringens reiselivsstrategi viser at turisme og reiseliv utgjør en stor økonomisk sektor i verden. Arrangementer og opplevelser er blitt en viktig del av destinasjoners turistportefølje. Dette understrekes ved den satsning som mange gjør for å tiltrekke seg store nasjonale og internasjonale arrangementer. Idrettsarrangementer fører både til økte besøkstall og til en større kjennskap til destinasjonen i markedet. Spesielt er dette tilfellet ved store arrangementer. Rapporter fra store internasjonale begivenheter viser at idrettsarrangementer kan gi store økonomiske ringvirkninger. Det gjelder i stor grad både direkte og indirekte forbruk fra deltakere og publikum, og offentlige og private investeringer. I tillegg kommer medieoppmerksomhet, en styrking av identitet, det vil si stolthet til et sted, økt involvering i sport og tilgang på ny idrettslig infrastruktur. Mange land og byer satser derfor ressurser for å tiltrekke seg idrettsarrangementer. Eksempler på dette er Göteborg, Århus, Manchester, Liverpool, Trondheim og Oslo. I et historisk perspektiv har Bergen allerede et godt ettermæle som arrangementsby for store begivenheter. Byen var Europeisk Kulturhovedstad i 2000, Tall Ships Races i 1993, 2001 og 2008, vertsby for Melodi Grand Prix i 1986, Bergen Bislett Games i 2004 og erfaringer med mange store fotball- og håndballarrangementer. I tillegg er byen kjent for sine internasjonale Festspill i mai/juni og mange andre arrangementer som Bergensfest, Bergen Internasjonale Filmfestival, og Nordiske Mediedager. Til tross for dette aktivitetsmangfold er det uttalt at: Bergen og bergensregionen har et stort, ikke utnyttet potensial, som vertskapsområde for større og mindre arrangementer, stevner, konferanser og seminarer innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv, gjennom hele året. Det gjelder både å tiltrekke seg toppidrettsog breddeidrettsarrangementer, utvikling av eksisterende og skape nye lokalt initierte arrangementer. Det er en ambisjon å styrke arbeidet med å tilrettelegge for at Bergen sikres flere nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer. Et tiltak som vurderes er å opprette «Bergen Sport Events» og kanskje som et samarbeidsprosjekt mellom aktører i regionen. Utredningen kan bli sett i sammenheng med tilsvarende innen kultur- og næringsfeltet. Det kan vise seg hensiktsmessig for å gjøre Bergen til en sterkere aktør, og som en mer attraktiv vertskapsby. Bergen kommune ser følgende forhold som sentrale på området: Utøvere fra Bergen, regionen og Norge må være gode nok til å hevde seg i nasjonal og internasjonal toppidrett Idrettsanleggene må ha kvalitet og kapasitet som tilfredsstiller krav for nasjonal og internasjonal idrett for arrangementer innen toppidrett, barne- og ungdomsog breddeidrett Idrettsledere må inneha nødvendig nasjonal og internasjonal kompetanse Ressurser, infrastruktur, politisk vilje og kompetanse som kreves for å tiltrekkes nasjonale og internasjonale arrangement Det er stor konkurranse om å arrangere og tiltrekke seg arrangementer og events. I arbeidet vil konkurransesituasjonen vurderes og det bør føres dialog med særforbundene i Norge for å identifisere hvilke anlegg Bergen har i 2009, som kan utnyttes til nasjonale og internasjonale arrangementer. Fotballforbundene i Norge og Sverige, vil søke om å arrangere EM i fotball i Bergen er en potensiell vertskapsby i denne sammenheng. Dersom Bergen sitt kandidatur opprettholdes i en søknad vil det kreve et omfattende utredningsarbeid i samarbeid med ulike aktører lokalt, regionalt og nasjonalt. Dersom Norge og Sverige ikke blir tildelt mesterskapet i 2016, kan det bli aktuelt å søke om å få tildelt mesterskapet i Innovasjon Norge har et utstrakt samarbeid med blant annet Bergen Reiselivslag, og det vil være viktig å få utviklet denne samarbeidsrelasjonen enda bedre for å oppnå gode resultater i arbeidet med å få profilert Bergen som en attraktiv Idrettsby. ResultatmåL Bergen kommune vil: Arbeide strategisk med å utvikle Bergen som vertskapsby, der det vil bli lagt opp til partnerskap med lokale og regionale næringsinteresser, salgsorganisasjoner, regionale og nasjonale myndigheter og idretts- og friluftsorganisasjoner Nye TILTAK Utarbeide felles strategi med andre aktører for å få store arrangementer til Bergen og bergensregionen Etablere prosjektet «Bergen Sport Events» i samarbeid med andre for å bistå arrangør i prosess fra søknad til gjennomføring 7. Idrett, næring og miljø 53

54 7.4 Idretts- og friluftsorganisasjoner som arbeidsmarked Det er registrert at antall ansatte i idretten øker både lokalt, regionalt og sentralt. Det gjelder både i topp- og breddeidrett. Organisasjonene ansetter daglige ledere, sportskoordinatorer, sportsdirektører, trenere, instruktører og markedskonsulenter etc. Spesielt i større idrettslag, -grupper, og toppidrettsrelatert virksomhet registreres det en slik utvikling. Krav til kvalitet i tilbud gir etterspørsel etter kvalifisert personell i virksomheten. Denne utviklingen er på mange måter positiv både for prestasjons- og breddeidretten. Svømmemiljøet i Bergen kan til en viss grad sees i sammenheng med profesjonaliseringen på trener / instruktørsiden. Innen toppidretten for øvrig er kravene til profesjonalitet blitt så store at idrettsorganisasjoner i større grad utvikles til «små og mellomstore bedrifter». Den samme utviklingen registreres i barne-, ungdoms- og breddeidretten der ambisjoner og krav til kvalitet og god tilrettelegging øker behovet for ansatte. Den beskrevne utvikling er positiv sett i relasjon til det store antall ungdommer som i dag utdannes innen idrett. Mange høyskoler og universitet tilbyr utdanning på ulike nivåer og behov for arbeidsplasser er stigende for å møte det antall som er under utdanning. Dette er en ny kompetanse som vil være viktig for Bergen å sikre seg. Bergen kommune ser positivt på at det etableres arbeidsplasser i idretts- og friluftsorganisasjonene. Nytt TILTAK Tilrettelegge i samarbeid med organisasjonene, for kompetanseog organisasjonsutvikling for å styrke idrettslagenes posisjon som arbeidsgivere 7.5 Toppidretten og markedet NRK, TV2, BA og BT og internett bruker mye tid og ressurser på idrett og sport. For bedriftene og vertskommuner i dette markedet, medfører det arbeidsplasser og nye skatteinntekter. Mediaselskapene satser stort på idrett som marked. Konkurransen er stor og gir grunnlag for ulike mediebedrifters vilje til å satse og ekspandere. Internasjonalt er det stor konkurranse om å sikre seg rettigheter til idrettsarrangementer. De største arrangementene som Olympiske leker, EM og VM i fotball generer alle enorme inntekter knyttet til arrangementene. For pressede kommersielle og lisensfinansierte tv-kanaler som TV 2 og NRK er nyheten slående. Sammenlignet med OL i 2006 og 2008 har prisen steget 43%, for å skaffe seg rettighetene til et slikt arrangement. I USA var det den amerikanske tv-kanalen NBC som sikret seg rettighetene til lekene i 2010 og Det var fem kanaler som var interesserte i rettighetene. Til slutt ble prisen det amerikanske tvnettverket måtte ut med nærmere 18 milliarder kroner. I Bergen er Sportsklubben Brann i en særstilling gjennom den store veksten fotballnæringen har hatt de siste årene. Bak SK Brann er markedet annerledes. Mange idretter og miljøer sliter med å oppnå medias lys og velger å kjøpe seg tid og plass i medienes produkter. Eksempelvis måtte arrangørene av sykkel NM betale kr til NRK for reportasje fra NM i sykkel i Bergen i ResultatmåL Bergen kommune vil: Tilrettelegge for økt synlighet og profilering av toppidretten i Bergen TILTAK Profileringstiltak i samarbeid med utøvere og arrangører. Benytte eksisterende ressurser i Bergen kommune og støtteordning til idrettsarrangement Utarbeide et konsept for en idrettsgalla Vest i samarbeid med idretten i Hordaland, fylkeskommunen og næringslivet i Bergen 7.6 Idrettsanlegg og næring Utbygging, bruk og drift av idrettsanlegg er et viktig og stort marked for ulike bransjer og for privat og offentlig sektor. Hvert år investeres det milliardbeløp i idrettsanlegg i Norge. Både store og små prosjekter er interessante for anleggs- og byggebransjen. Virksomheten gir grunnlag for arbeidsplasser innen drift-, vedlikeholds- og rehabiliteringsvirksomhet. Bergen kommune valgte i 2009 å benytte kr. 64 mill. til rehabiliterings-/vedlikeholdsarbeid på idrettsfeltet, for å stimulere arbeidsmarkedet innen anleggs- og byggebransjen. Idrettens egne fastsatte lisenskrav setter nye krav til inntekstkilder for mange lokale idrettsaktører. I Norge har det vært en omfattende utbygging av fremtidens fotballarenaer. Flere er satt opp i samarbeid mellom idretten, offentlige og private aktører. I tillegg til å delta i finansiering av nye anlegg er det økt fokus på å knytte opp næringsvirksomhet i og/eller ved idrettsanleggene på en måte som gjør at næringsinntekter kan kobles opp mot videreutvikling av idrettsproduktet. ResultatmåL Bergen kommune vil: Legge til rette for kombinasjonen næringsvirksomhet i idrettsanlegg, forutsatt at normale spilleregler for næringsutvikling ivaretas og at risikoen for å utvikle denne type virksomhet bæres av idretten og næringsinteresser selv Utvikle idrettsparker med ulik profil, der det kan legges til rette for idrettsrelatert næring, eksempelvis trenings- og velværesentre, reiselivs-, kurs- og konferansevirksomhet Vurdere selskapsdannelser for å utvikle næring knyttet til ekstremsport, vannsport, friluftsliv, ski, ballidretter m.fl. Vurdere å gi prosjekttilskudd til opprettelse av «Bergen Sport Events» som vurderes etablert i samarbeid mellom ulike aktører i regionen Sette av midler til produktutvikling og utviklingsstøtte til prosjekter som omfattes av Bergen kommunes ambisjoner på området idrett og næring Nye TILTAK Tilrettelegge for utvikling av næring i tilknytning til utvalgte idrettsanlegg Utarbeide konsepter for inntektsbringende tiltak ved utvalgte idrettsanlegg med særlig fokus på hovedanlegget for svømming og stup og idrettsparker BUDSJETTKOSTNAD I 2009 utgjør budsjett for idrett og næring kr. 0. Planen legger opp til en økning på kr. 1,25 mill. fra 2010 til Idrett, næring og miljø

55 7.7 Miljø- og klimaforhold Utfordringer for Bergen kommune vil være å legge til rette for trygge tilkomstveier frem til idrettsanleggene, slik at persontransporten i langt større grad kan utføres miljøvennlig (gang og sykkel). For å styrke aktivitetstilbudet og å bidra til redusert CO 2 utslipp, vil det i planen bli vektlagt å avsette areal til turtraseer og korridorer. Det betyr «bilfritt ut i naturen, til butikk, til kollektivtilbud og til idrettsanleggene». Idrettstransport utgjør i dag en stor andel av den totale transporten som foregår på kveldstid og i helgene. Det bør være et mål å få ned bruken av privatbiler ved idrettstransporter og transport til utfartsområder for fysisk aktivitet. Bruk av kollektiv transport vil kunne gi en utstrakt miljøgevinst. I tillegg vil det kunne bety langt sikrere og tryggere transport av tusenvis av barn og unge på veinettet i Hordaland. Fylket bør i samarbeid med organisasjoner og kommuner vurdere ulike virkemidler. Et konkret eksempel kan være Voss Cup i fotball, eller tilsvarende store arrangementer i fylket: Det deltar nærmere 700 lag i Voss Cup i fotball. Inkluderes spillere, støtteapparat og familier flyttes ca personer, i hovedsak med privatbiler til Voss denne ene helgen. En av begrunnelsene for bruk av privat transport er at dette faller rimeligere ut for klubbene. I alt kan det beregnes at ca biler brukes til transporten. De fleste bilene kommer fra Bergen og bergensregionen. I alt vil disse belaste veinettet med ca mil. Dersom transporten i hovedsak flyttes over til tog og eller buss vil det kunne tas ut en vesentlig miljøgevinst. Ved et antall busser/tog på rundt 300, vil det gi en bussbelastning på veinettet på ca 7000 mil og en bilbelastning på ca mil. Samlet gevinst vil være 75% i reduksjon i antall kilometer belastning på veinettet. I tillegg vil idrettsmiljøet kunne berikes gjennom økt fokus på felles reiseopplevelse, og busselskap/ jernbane vil kunne ta gevinsten ut i økt transportgrunnlag og rekruttering av nye kunder for fremtiden. Fra fylkeskommunen er det signalisert at idrettsanlegg som har en miljøprofil eller ny arkitektur kan bli vurdert støttet med fylkeskommunale midler. De fleste kunstgressbanene er anlagt i perioden Det bør etableres et rehabiliteringsprogram for kunstgressbaner i planperioden, og det forutsettes at plan for etterbruk av det gamle gresset vil inngå i programmet. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) er ment å fremme likestilling og likeverd. Loven skal sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. Loven gjelder på alle samfunnsområder med unntak av familieliv og andre forhold av personlig karakter. Bergen kommune vil følge dette opp ved å fokusere på universell utforming ved bygging av nye og rehabilitering av gamle anlegg. Når det gjelder energibruk og energibesparelse er Bergen kommune en del av ENOVA-prosjektet, som er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. ENØK-tiltak i de bygg som har deltatt i prosjektet med ENOVA har i perioden hatt en besparelse på totalt KwH, tilsvarende ca eneboliger / år normalt forbruk. Tiltakene har vært: opplæring av ansatte investering i SD-anlegg oppdatering av anlegg utskifting av nedslitte tekniske løsninger i anlegg installasjon av detektorer på lys noen steder overgang fra olje til fjernvarme møter med brukere for bevisstgjøring av enkle tiltak på energisparing Besparelser på forbruk av energi fortsetter i 2009 og i årene som kommer. Tiltak er foreslått og noen er igangsatt. En forutsetter at tiltakene skal bringe forbruket ytterligere ned, og derigjennom bidra med gode og positive resultater for lokalt og globalt miljøarbeid. Norges forskningsråd og ENOVA har lagt 10 millioner i en pott for å inspirere til bruk av ny teknologi for energisparing. Energieffektivisering er blinket ut som mål, og flere penger kan komme hvis prosjektet blir en suksess. ResultatmåL Bergen kommune vil være aktive i forhold til å ta miljøvennlige beslutninger og vil ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg ha fokus på følgende områder med hensyn til miljø: miljøstyring av byggeprosjekter byggeskikk og estetikk lokalisering og plassering på tomten materialbruk energieffektivitet avfall vann og avløp ResultatmåL Bergen kommune vil: Etablere egen kunstgressgruppe for oppfølging av arbeidet med eget kunstgressprogram. Det vil være aktuelt å inngå et utvidet samarbeid med fylkeskommunen og omkringliggende kommuner på drift og rensing av kunstgressbaner og rensing av dekker på friidrettsanlegg Eksisterende TILTAK Videreutvikling av eksisterende energiøkonomiserende (ENØK) tiltak Nye TILTAK Bergen kommune vil: Vurdere innføring av parkeringsavgift på kommunale idrettsanlegg, for å redusere privatbilismen og oppfordre til bruk av kollektivtransport Vurdere innføring av miljøbillett for personer / organisasjoner som benytter kollektiv transport til idrett og fysisk aktivitet. Pris og tilgjengelighet er sentrale faktorer i en slik vurdering Innføre miljøkrav ved tildeling av støtte til arrangører av idrettsog friluftsarrangementer og vurdere tilskudd til arrangører som utvikler gode miljøtiltak i denne forbindelse, dette formålet vil bli lagt inn i tilskuddsordninger omtalt i formål 2 under barne-, ungdoms-, bredde-, toppidrett og talentutvikling BUDSJETTKOSTNAD Det vil i samarbeid med andre byrådsavdelinger bli tatt initiativ til å søke ekstern støtte til gjennomføring av miljø- og klimatiltak 7. Idrett, næring og miljø 55

56 56

57 8. Anleggsutvikling 57

58 8 Se vedlegg nr. 5, liste over alle mottatte innspill fra idrettslag og andre under planprosessen 9 Se vedlegg nr. 6, befolkningsprognoser for 2008 og 2019, i alle bydeler og aldersgrupper 10 Se vedlegg nr. 7, anleggsoversikt for eksisterende idrettsanlegg i alle bydeler I planperioden vil Bergen kommune prioritere utbygging og videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg. Idrettsparker prioriteres fremfor spredt utbygging, hvilket er i tråd med Fylkesdelplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Problemstillinger som vurderes i plandokumentet er: Hvorfor skal det bygges og hvor? Hva skal bygges og for hvem? Hvordan utforme idrettsanleggene? Hvilke samarbeidspartnere finnes? Hvilke økonomiske rammer foreligger? Bergen kommune vil legge følgende kriterier til grunn ved prioritering av nye idrettsanlegg: Fra protokoll om bystyrets behandling av Idrettsplanen : Ruth Sølvi Brudvik fremsatte på vegne av (A) følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP, SV, KrF, V og R. (I bystyrets møte fikk merknaden også tilslutning fra Sp): «Bygging av nye idrettsanlegg må spesielt ses i sammenheng med befolkningsutviklingen i de ulike bydelene, og rapport om levekår.» Videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg Utvikle idrettsparker Befolkningsutvikling i prioriterte målgrupper som barn og unge Levekårsforhold Kommuneplanens befolkningsprognoser generelt Prioritere flerbrukshaller fremfor gymsaler ved nybygging og rehabilitering av skoler Utbygging av idrettsanlegg i planlagte boligområder Nærmiljøanlegg i tilknytning til skoler og idrettsparker Økt fokus på nye idretter og aktivitetstrender gjennom anlegg med fleksible løsninger Idrettsanlegg skal gi mest mulig fysisk aktivitet per investerte krone Bergen kommune ønsker å møte nye trender og behov og vil utvikle idrettsparker med ulik brukerprofil. Det er flere gode grunner til samlokalisering av idrettsanlegg: Det kan dras nytte av allerede eksisterende infrastruktur, idrettsmiljø, og driftsfordeler som for eksempel bemanning Anleggene kan gjøres mer tilgjengelig for flere typer idrettsaktiviteter på tvers av kjønn og alder Bergen har knapphet på areal I planen vil det fokuseres på et bredere aktivitetstilbud for alle aldersgrupper ved å bygge idrettsparker som har flere tilbud. Det bør igjen kunne øke den fysiske aktiviteten i Bergens befolkning. 8.1 Anleggsdekning Behovsanalysene er gjort i tilknytning til anleggs- og aktivitetsutvikling og basert på eksisterende aktivitetstilbud og anleggstyper i hele byen som helhet (byovergripende behov) og i hver enkelt bydel. Behovene er videre basert på aktivitetsutvikling (medlemstall og aktivitetstall) og innspill 8 fra de ulike idrettsgrenene, arenaer for egenorganisert aktivitet og befolkningsvekst 9 i ulike aldersgrupper. Ved siden av den organiserte idretten har tilbudet til den egenorganiserte aktiviteten de senere årene hatt større fokus og tilbudene har økt betydelig. Til sammen har dette ført til et betydelig økt brukspress på idrettsanleggene. Fra år 2000, er det bygget nye og oppgradert gamle idrettsanlegg, som fotballanlegg, flerbrukshaller og svømmebasseng. Med foreslåtte tiltak i plandokumentet vil anleggsdekningen i 2019 være relativt god. 8.2 By- og bydelsoversikt Her presenteres fakta og nødvendig bakgrunnsmateriale for videre planlegging av idrettsfeltet. Først presenteres byen i et helhetsperspektiv, deretter behovene i hver enkelt bydel. De ulike idrettsanleggene er ulikt fordelt i de enkelte bydelene. Dette gjelder både antall og type anlegg 10. Befolkning i Bergen: Folketallet : Folketallet : Barn og unge under 19 år i 2008: Folketallet har økt med ca mennesker siden år Folketallet inkludert bergensregionen ca Prognoser endring endring % Arna Bergenhus ,2 Fana ,5 Fyllingsdalen ,5 Laksevåg ,1 Ytrebygda Årstad ,9 Åsane Befolkningsutviklingen kan oppsummeres slik: Befolkningsmessig er bydelen Åsane størst, og Arna minst Arna er bydelen med størst prosentvis økning i folketallet, Åsane nummer 2 Åsane og Fana har hatt størst økning i antall innbyggere i perioden fra , og begge bydelene samt Ytrebygda bydel har en stor andel barn og unge I planperioden er Åsane, Fana og Arna de bydelene med størst planlagt boligutbygging Årstad og Bergenhus er de to bydelene med færrest barn og unge og med lavest planlagt boligutbygging i kommende planperiode Fyllingsdalen er den eneste bydelen som i følge prognosene vil ha en nedgang i folketallet fra Økningen i totalt antall innbyggere er størst i Åsane, Fana og Laksevåg, og minst i Bergenhus, Ytrebygda, Årstad og Arna, mens prognoser over Fyllingsdalen viser at bydelen vil ha en nedgang i antall innbyggere. For nærmere oversikt over befolkningsprognoser, se vedlegg 6. I planperioden er det i Kommuneplanens arealdel forutsatt at boligutbyggingen planlegges som følger: Åsane får en tilvekst med 4400 boligenheter Fana med boligenheter Arna med boligenheter Laksevåg med boligenheter Ytrebygda med boligenheter Fyllingsdalen med 300 boligenheter Idretten er i hovedsak byovergripende i sin form. Lagidretter som fotball og håndball er gode eksempler på dette. Det spilles årlig tusenvis av kamper over hele byen uavhengig av lagenes lokale tilhørighet. I mange av de mindre idrettene utøves idretten i andre bydeler enn der man bor. Dette skyldes flere forhold: idrettenes utbredelse antall aktive tilgjengelighet til anlegg, trenere og ledere Anleggsutvikling

59 Dette gir et godt bilde på hvorfor det er nødvendig å se idrettsanlegg og bruken av disse i et byovergripende perspektiv. Det er og viktig å utvikle gode lokale idrettsmiljøer med vektlegging på mestring og trygghet og med utgangspunkt i et lokalt og miljømessig perspektiv. Det er en sammenheng mellom godt fungerende lokale idrettsmiljø og trivsel i et område. I Bergen kan det pekes på arbeidet gjort over tid i Flaktveitområdet og rundt Møhlenpris. Levekårsundersøkelsen «Levekår og helse i Bergen» fra 2008 viser de 10 sonene med best helse og de 10 med dårligst helse. I alt har 5 av 8 bydeler områder med dårlig helse- og levekår. Laksevåg, Åsane og Årstad kommer dårligst ut. Områder med høyest indeks for dårlige helse- og levekår er Breistein, Flaktveit, Mjølkeråen, Slettebakken, Ytre Arna, Nordre Fyllingen, Olsvik, Laksevåg, Solheim Nord og Loddefjord (Levekår og helse i Bergen 2008) Bergenhus bydel Befolkning totalt Innbyggere i 2008: Prognose for 2019: Endring: + 65 Barn og unge under 19 år Antall i 2008: Prognose for 2019: Endring: Barn og unge under 19 år utgjør i % av befolkningen i Bergenhus, og andelen vil i perioden ( ) minske med -3,8 %, i følge befolkningsprognosene for Bergen kommune. Sentrum av Bergen har i idrettslig sammenheng utfordringer i form av mye trafikk og lite egnede arealer for idrett og fysisk aktivitet. Skolene i området har små og lite egnede arealer for fysisk utfoldelse, og fasilitetene innendørs er mangelfulle med små aktivitetsrom. Det må vurderes å bevare eksisterende idrettsflater/ arealer og utvikle nye arealer for lek, fysisk aktivitet og rekreasjon i forbindelse med omdannelse av tidligere næringsområder. Bydelen har ingen soner som er rangert som de som har dårlig helse- og levekår i levekårsundersøkelsen Organisert idrett Antall idrettslag i bydelen er 139. Noen av disse lagene er byovergripende. Den organiserte idretten i bydelene preges av en overvekt av voksne medlemmer og lav andel barn og unge. Der er mange, men små idrettslag som kan karakteriseres som «kompis» og «venninne» klubber. Det finnes relativt få store fleridrettslag. Turn og idrettsforeningen Viking har vokst frem som en av byens og regionens mest moderne idrettslag med en stor medlems- og aktivitetsutvikling. Det er god dekning av private treningstilbud i sentrum for voksne gjennom private treningssentre og gjennom studentsamskipnadens ulike tilbud. Idrettsanlegg Bydelen har sitt største «idrettsanlegg» i nærheten til Byfjellene. Bydelen har fått nye idrettshaller på Møhlenpris og Nordnes som et resultat av siste idrettsmelding. Det er bygget to studentidrettsanlegg ved Handelshøyskolen og på Nygårdshøyden som også inkluderer et 25 meters svømmebasseng. TIF Viking sin idrettshall er blitt rehabilitert og gjennom modernisering er det blitt mulig å gi et fremtidsrettet aktivitetstilbud i sentrum. Det er planlagt ny fylkeskommunal flerbrukshall som del av det nye Hovedanlegget for svømming og stup på Nygårdstangen som skal ferdigstilles i Varegg idrettslag har initiert ny flerbrukshall under den eksisterende Mulebanen, som etter ombygging ønskes lagt med kunstgressdekke. Bergen kommune har i 2009 besluttet å oppgradere øvre grusbane på Stemmemyren (Dumpen) til kunstgress og rehabilitere Nordnes Sjøbad. Det pekes fortsatt på behov for en større fotballbane i bydelen og IL Sandviken ønsker å utvikle en kvinnefotballarena på dagens grusbane på Stemmemyren. Deres planer omfatter utbygging av et moderne fotballstadion designet for kvinner og inkluderer planer for idretts- og helserelatert næringsutvikling som del av anlegget. Det er ønskelig med en ytterligere utvikling av Skansemyren som et anlegg for egenorganisert aktivitet for ulike mål- og aldersgrupper. Området er særlig egnet for egenorganiserte aktiviteter, og som utgangspunkt for turaktivitet i byfjellene. Fløyen og nærområdet er et velegnet område for utvikling av tur- og lysløyper til helårsbruk, samt utvikling av et lavterskeltilbud for byens befolkning og tilreisende. Området rundt Store Lungårdsvann kan ytterligere utvikles med nærmiljøanlegg, turstier og tilrettelegges for vannbaserte aktiviteter. Videre utbygging av nærmiljøanlegg i bydelen bør prioriteres til Ytre Sandviken / Lønborg og Nøstet. Det bør vurderes å legge til rette for bedre tilgjengelighet til vannbaserte aktiviteter i sjøen, samt å videreutvikle Nordnes og Sandviken Sjøbad Årstad bydel Befolkning totalt Innbyggere i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år Antall i 2008: Prognose for 2019: Endring +72 Barn og unge under 19 år utgjør i ,3 % av befolkningen i Årstad, og andelen vil i perioden ( ) øke med 1 %. Det er planlagt en fortetting i boligområdene sør for Slettebakken Idrettspark og langs bybanetraseen. Bydelen har to områder med lav levekårsindeks. Disse er Slettebakken og Nordre Solheim. Organisert idrett Antall idrettslag i bydelen er 42. Bydelen har en bredt sammensatt idrettslagsstruktur med mange særidrettslag og få store fleridrettslag. Det preger idrettstilbudet. Områdene rundt Danmarksplass og Løvstakken nord har lav idrettsdeltakelse. Her bør det iverksettes tiltak for å utvikle et bedre tilbud for barn og unge, innvandrere og for jenter. De relativt korte avstandene til sentrumsnære tilbud må utnyttes, og det er også store muligheter for å kunne utnytte Byfjellene til aktiviteter ut fra nærheten til disse. Idrettsanlegg Bydelen har samlet sett en god dekning av idrettsanlegg og har fått realisert Fysak Allaktivitetshus på Slettebakken, kunstgressbaner på Krohnsminde og på Nymarksbanene, ny basketballhall på Slettebakken i regi av Gimle Basket, boblehall over to av tennisbanene og BMX bane på Slettebakken. Slettebakken Idrettspark har et stort potensial til videreutvikling. Det er under planlegging ny flerbrukshall ved Ny-Krohnborg skole. Bergen kommune vil i 2009 oppgradere grusbanene på Landås og Gyldenpris fra grus- til kunstgressdekke, og rehabilitere garderobebygget på Nymarksbanen. Bergen Kampsportsenter er i 2009 flyttet til Kronstad og fått nye moderne lokaler. Det planlegges i kommunal regi å bygge nye garderober ved Krohnsminde Idrettsplass, og fylkeskommunen har planer om å utvide idrettslokalene ved Årstad VGS. Bergen kommune samarbeider med fylkeskommunen om å gjøre disse tilgjengelige for idretten. Det er særlig behov for å utvikle møteplasser/sosiale rom som en del av arenaene i området Danmarksplass og Løvstakken. 8. Anleggsutvikling 59

60 Idretts- og grøntanleggene ved Nymarksbanene skal videreutvikles. Haukelandshallen har gjennomgått omfattende rehabilitering siste årene og er godkjent som lisensanlegg for en rekke idretter, men vurderes idrettsfaglig å ha utspilt sin rolle som arena for større internasjonale arrangementer Åsane bydel Befolkning totalt Innbyggere i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år Antall i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år utgjør i % av befolkningen i Åsane, og andelen vil i perioden ( ) øke med 12,5%. Bydelen er byens største, med et stort antall barn og unge. Åsane er den bydelen med størst planlagt boligutbygging i planperioden. Det er foruten området Ulset vest planlagt utbygging fra Haukås og nordover mot Hylkje, Hordvik og Tellevik. I levekårssammenheng nevnes tre utfordrende soner i Åsane. Disse er Breistein, Flaktveit og Mjølkeråen. Organisert idrett Antall idrettslag i bydelen er 49. Byen har flere store idrettslag og et bredt spekter av aktiviteter. Det meldes likevel om «kø» ved flere av bydelens idrettstilbud, særlig for hallidretter som håndball, gymnastikk og turn. Idrettsanlegg Det er utviklet en rekke kunstgressbaner siden Det er anlagt slike baner i Eidsvåg, Myrdal, Tertnes, Salhus og Flaktveit. Flaktveit har fått en moderne idrettspark. Åstveit Idrettspark er videreutviklet med nytt garderobehus, nytt treningsstudio i idrettshallen og Tertnes sitt klubbhus er et godt supplement til aktiviteten i området. Det er bygget en stor innendørs fotballhall på Myrdal (Vestlandshallen) og nærmiljøanleggene ved idrettsparkene på Flaktveit og Åstveit er anerkjente. Det er mange innspill for utvikling av idrettsfasiliteter i Myrdalsområdet, blant annet forslag til ny flerbrukshall, ishall, spesialrom for klatring og turn som omtales i denne planen. Det foreligger flere planer for å utvikle en idrettspark på Leikvang. Planene innbefatter blant annet en innendørs friidrettshall (vedtatt av bystyret i 2008) Arna bydel Befolkning totalt Innbyggere i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år Antall i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år utgjør i ,6 % av befolkningen i Arna, og andelen vil i perioden ( ) øke med 15,5 %. Arna bydel er arealmessig den nest største bydelen i Bergen, men den har lavest innbyggerantall. Det er i planperioden planlagt utbygging i områdene Indre Arna, Lone og Espeland. Det er vedtatt å bygge nytt dobbeltspor for jernbanen gjennom Ulriken. Det vil bedre tilgjengeligheten for bydelen til sentrum. I levekårsundersøkelsen fra 2008 nevnes Ytre Arna som en sone med lav levekårsindeks. Organisert idrett Antall idrettslag i bydelen er 9. Håndball, fotball, friidrett, karate og svømming er de største idrettene i bydelen. Det er vekst i nye individuelle idretter. Arna har få men aktive og vitale idrettslag. Idrettsanlegg Idrettsanlegget på Seimsmyrane ferdigstilles i Anlegget vil tilfredsstille nasjonale arenakrav for stevner i friidrett og fotballkamper på høyt nivå. Volleyballhall på Lone skole er bygget etter 2000, og det er lagt kunstgress på Ådnamarka ballbane. Det foreligger planer for rehabilitering av idrettsanlegget i Ytre Arna og på Espeland. Det er foreslått utvidelse av Bjørnarhallen og lokaler for kampsport. Gymsalen i en skole er stengt og en til er planlagt stengt. Det må derfor søkes å finne erstatningslokaler for idrettene som benytter disse lokalene. Anleggsdekning pr. innbygger er god i bydelen, men befolkningsstrukturen med relativt store avstander mellom idrettsanleggene, gjør at presset på anlegg er størst i indre Arna. Her er det behov for å utvikle mindre nærmiljøanlegg Fana bydel Befolkning totalt Innbyggere i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år Antall i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år utgjør i ,7 % av befolkningen i Fana, og andelen vil i perioden ( ) øke med 13,1 %. Det er stor utbygging av boliger i områdene Sædal, Nattland og Apeltun. I Dyngelandsåsen og i Apeltunområdet er det og planlagt stor boligbygging. Dette er områder med lav dekning av idrettsanlegg. I vedtatt kommuneplan er det forutsatt fortetning av sentrale boligområder ved Hop, Nesttun og Skjold. Fanabygda og Rå nevnes blant de 10 beste sonene i levekårsundersøkelsen. Organisert idrett Antall idrettslag i bydelen er 45. Bydelen har et rikt og variert idrettstilbud, men er en av de bydelene der det meldes om «kø» for å få delta i organisert idrett. To av byens største idrettslag Fana IL og Bjarg IL holder til i bydelen. Bydelen har flere private treningssentre. Idrettsanlegg Idrettsparken på Stavollen er videreutviklet med utendørs- og innendørsanlegg. Hordnesmarken har fått et godt utbygd turveinett med lys på deler av det. Idrettsbanene på Nesttun er rehabilitert, men mangler tilfredsstillende garderobeforhold. Hele idrettsområdet med randsoner er under regulering. Idrettsparken på Slåtthaug er utvidet med ny kunstgressbane, klubbhus for Smørås IL og en mindre ballbane. Det er planlagt flere tiltak ved og på isbanen på Slåtthaug, og gjennomføring av disse vil avklares i arbeidet med reguleringsplan for området. Det er reist en volleyballhall og en mindre ballbane på Apeltun. Utbygging av fotballbane, kunstgress på Kringlebotn ferdigstilles i Det er under utbygging en flerbrukshall og en 40x60 fotballbane ved indre Sædalen skole. Det foreligger et innspill om ny fotballbane i full størrelse med diverse nærmiljøelementer i Skytedalen, som også ligger i indre Sædal like ved der hvor idrettshallen bygges. Det er bygget en ny volleyballhall ved Rådalslien skole, og ny 40x60 fotballbane ved skolen som ferdigstilles i Anleggsutvikling

61 Som del av skoleutbyggingen er det vedtatt å bygge ny basketballhall ved Hop skole, og det er planlagt ny flerbrukshall ved Skjold skole, ny flerbrukshall og fotballbane på Sørås. Idrettsanlegget på Kalandseid er utviklet med idrettshall og ny kunstgressbane. Planer om ytterligere utvidelse av anlegget foreligger i Det foreligger også planer om å oppgradere grusbanene på Apeltun og Paradis til kunstgress. I tillegg vil svømmehallen på Slåtthaug bli rehabilitert. Fana Sportsskytterlag har omfattende planer for å utvikle sportsskytteranlegg på Kismul. Tur og løypenettet ved Totland, Frotveit/Riple ønskes videreutviklet og representerer et stort potensial som turområde både sommer og vinter Ytrebygda bydel Befolkning totalt Innbyggere i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år Antall i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år utgjør i ,1 % av befolkningen i Ytrebygda, og andelen vil i perioden ( ) øke med 4,5 %. Det største utbyggingsområde er planlagt til Rå og Blomsterdalen. Bydelen er preget av stor bedriftsetablering og mye trafikk knyttet til disse områdene og Flesland Flyplass. Bybanetraseen er planlagt til Lagunen med en mulig videreføring til flyplassen. Organisert idrett Antall idrettslag i bydelen er 12. Bydelen har et av landets største idrettslag i Gneist, med 3120 medlemmer, men har ellers få idrettslag sammenlignet med øvrige bydeler. Det bør vurderes å se på idrettslagsstrukturen i bydelen for å ivareta ulike lokalmiljøers behov. Bydelen har flere private treningstilbud. Idrettsanlegg Det er bygget to kunstgressbaner på Liland med nytt garderobeanlegg, og nytt garderobebygg på Hjellestad (Dalenbanen). Ny fotballbane i Petedalsmyren ferdigstilles i Golfbanen på Skeie er ferdigsstilt. Bystyret har vedtatt utvidelse av Sandslihallen med ferdigstillelse 2010/2011. Fana Stadion vurderes videreutviklet som byens representasjonsanlegg til friidrett og kamparena for toppfotball. Området vurderes videreutviklet med flere idrettsfasiliteter, blant annet en fremtidig multifunksjonell byarena. Fortetningen av området rundt Søreide har skapt behov for å utvikle bedre infrastruktur og idrettsanlegg. I forbindelse med vannsportaktiviteter (Hjellestad) er det tilrettelagt for nye motoriserte vannsportaktiviteter i området. Det er fortsatt behov for ytterligere nærmiljøanlegg i deler av bydelen, spesielt på Søreide, Grimseid og Milde Fyllingsdalen bydel Befolkning totalt Innbyggere i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år Antall i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år utgjør i dag 24,9 % av befolkningen i Fyllingsdalen, og andelen vil i perioden ( ) minske med -21,6 %. Bydelen har hatt minst vekst i befolkningen siste periode og har negativ prognose for videre vekst. Største utbyggingsområde i planperioden er i ytterkant av Straume sør i bydelen. I dette området er det lav idrettsaktivitet og dårlig anleggsdekning. Lyshovden, Krohnegården og Løvås er i kommuneplanen utpekt som fremtidige fortetningsområder til boliger. Organisert idrett Antall idrettslag i bydelen er 23. Bydelen har store idrettslag som er godt representert på høyt nivå i ulike idretter som for eksempel håndball, fotball og basket. Idrettsanlegg Det er de siste årene etablert ny kunstgressbane ved Fjellsdalen skole. Varden Idrettspark er utviklet med to nye kunstgressbaner, den gamle kunstgressbanen er rehabilitert, og ombygging av Varden Amfi pågår til et moderne fotballstadion. Sammen med Framohallen fremstår Varden Idrettspark som en moderne idrettspark med hovedfokus på ballidretter. Det planlagte fotballanlegget i Lynghaugparken blir ikke realisert på grunn av uforholdsmessige store byggekostnader. Som alternativ vurderes oppgradering av Fyllingsdalen Stadion. Det foreligger planer for ny flerbrukshall ved Bønes skole (vedtatt av bystyret i 2008). Idrettsfasiliteter i bydelens vestre område på Bjørge og Bjørndalsskogen er mangelfulle. Bydelen har god tilgang til friluftsområder. Det vil vurderes enkelte nærmiljøanlegg i området Laksevåg bydel Befolkning totalt Innbyggere i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år Antall i 2008: Prognose for 2019: Endring Barn og unge under 19 år utgjør i dag 25,3 % av befolkningen i Laksevåg, og andelen vil i perioden ( ) øke med 1,6 %. I kommuneplanen er den største boligbyggingen planlagt i Hetlevikåsen, Harafjell/Fagerdalen og i Banuren. Levekårsundersøkelsen fra 2008 viser til utfordringer i Loddefjordområdet og i deler av sentrale Laksevåg. Organisert idrett Antall idrettslag i bydelen er 33. Det er et rikt idrettsliv i bydelen med mange kraftfulle og dynamiske idrettslag. Idrettslagene har naturlige geografiske nedslagsfelt, og infrastrukturen gjør at mobiliteten utover nærmiljøet for barn og unge er vanskelige uten bruk av privattransport. Idrettsanlegg Det er bygget et nytt idrettsanlegg med kunstgressbaner og Frøyahallen ved Melkeplassen, ny kunstgressbane og garderobeanlegg på Lyngbø, ny privat kunstgressbane i Kjøkkelvik, ny grusbane Olsvik, ny kunstgressbane og rehabilitering av hovedbanen i Alvøen, kunstgressbane og idrettshall i Mathopen, is- og curlinghall ved Vestkanten og nytt privat rideanlegg i Alvøen. Det er i tillegg bygget ny baskethall i fylkeskommunal regi i Olsvikåsen, samt sandvolleyballanlegg ved Kjøkkelvik skole. 8. Anleggsutvikling 61

62 11 Se vedlegg nr. 8, registrert rehabiliteringsbehov idrettsbygg Se vedlegg nr. 9, rehabiliteringsbehov idrettsanlegg, større arbeider Anleggsutvikling Olsvikhallen ble i 2008 rehabilitert. I 2009 vil en oppgradere grusbanen på Olsvik, samt rehabilitering av Nygårdsmyren idrettsanlegg med kunstgressdekke på fotballbanen og kunststoffdekke for friidrett. 8.3 Rehabilitering/videreutvikling av eksisterende idrettsanlegg Det er pekt på et stort rehabiliteringsbehov av idrettsbygg 11 og idrettsanlegg 12. Noen av behovene er knyttet til lovpålagte regelverk og må gis prioritet. Noen av de eldste anleggene vil ut fra en tilstandsanalyse og funksjonalitet vurderes med henblikk på en total renovering eller riving av eksisterende bygninger. På anleggene utendørs vil det bli vurdert å skifte toppdekker fremfor nybygging. Det vil vurderes om salg av nedslitte anlegg skal inngå i planer for å få bygget nye anlegg, i områder der anleggskapasiteten er dårlig. Bygningsmassen i idrettsanleggene har meget variert standard. Eksempelvis ble enkelte garderobeanlegg bygget med en kjerne av brakker, og noen av disse bør rives fremfor å bli reparert. Rehabiliteringsbehovene gjelder både av bygninger og av fastmontert idrettsutstyr. Ansvaret for å rehabilitere idrettsbyggene ligger både til BKB og til BKNI ved Idrettseksjonen. I noen av de eldste idrettshallene er kvaliteten på bygning og utstyr så dårlig, at kostnader ved en oppgradering blir ganske store. At situasjonen til dels er mindre bra for noen haller, skyldes ikke bare normal slitasje, men og av ytre påvirkninger, uheldig materialbruk og bygningstekniske løsninger. I Laksevåg idrettshall, som er en av Bergens eldste haller, har det i de siste årene forekommet vanninntrenging av overflatevann til underetasjen ved store nedbørsmengder. Dette har medført store vannskader i underetasjen, og Laksevåg idrettshall er derfor den hallen som bør vurderes for ytterligere rehabilitering, eller bygges opp igjen med ny utførelse. I Bergenshallen bør det foretas bygningsmessige utbedringer av vegg og tak. Det vil redusere fremtidige energikostnader i hallen. Det planlegges å gjennomføre en mindre ombygging for å få innpasset kontorlokaler til Idrettservice og Fysakenheten. Slettebakken idrettsbaner ligger på en gammel søppelfylling. Det foreligger statlig pålegg om å separere sigevannet fra fyllingen. Det er to alternative løsninger for å løse det, enten full masseutskifting hvor den gamle fyllmassen deponeres annet sted, eller at det velges en annen løsning for sigevannet. Det er bare masseutskifting som vil gi de beste utviklingsmuligheter for området til et fullverdig idrettsanlegg. 8.4 Idrettsanlegg, status og behov Kapittelet gir en beskrivelse av idrettsanleggenes tilstand og registrerte behov for oppgradering av eksisterende bygningsog anleggsmasse, samt behov for nye anlegg i bydelene Svømme- og badeanlegg Bergen kommune eier og driver i dag 9 innendørs 25-metersbasseng. I tillegg kommer Nordnes Sjøbad og Elsero i Sandviken. Bassengene på Slåtthaug, Stemmemyren, Åstveit og Sentralbadet drives av BKNI v / idrettservice og alle er tilrettelagt for publikum, ulike brukergrupper og skoler. I tillegg er det 5 basseng på 25 meter, 9 opplæringsbasseng på 12, 5 eller 16 meters lengde ved skoler og institusjoner, 2 statlige 25-metersbasseng (Haakonsvern og Studentsenteret) og 1 statlig opplæringsbasseng (Høgskolen i Bergen). I tillegg kommer Vestkanten badeland, tre hotellbasseng og basseng knyttet til private treningsstudioer. Når det nye hovedanlegget for svømming og stup på Nygårdstangen er ferdig, er det forutsatt salg av Sentralbadet. Det kan i denne sammenheng og bli nødvendig å utrede status til andre bad og svømmeanlegg. De anleggene som kan bli aktuelt å vurdere er Stemmemyren, Landås og et eller to av skolebadene. Gjennom bruk og drift av nytt hovedanlegg for svømming og stup på Nygårdstangen fra 2012 vil kapasitet og kvalitet for svømming, stup, fritid, terapi og opplæring bli vesentlig forbedret. Dette vil forsterke Bergen sin posisjon som den fremste svømmebyen i Norge. Bergen kommune vil da være et naturlig valg som vertskommune for større nasjonale og internasjonale mesterskap. Kommunens ambisjon er å gjøre Bergen til den mest kompetente byen på svømmeopplæring og å nytte faglig kompetanse til å gi et medisinsk og fysikalsk tilbud ved rehabilitering av yrkesskader etc. Anlegget vil da i et folkehelseperspektiv fremstå som et godt tilbud til befolkningen i Bergen og bergensregionen. ResultatmåL Bergen kommune vil: Vurdere statusen på alle bydelsbassengene. Drift av svømmeanlegg krever ekspertise av flere faggrupper. Bergen kommune har god kompetanse på drift av bassenger, men i dagens driftsmodell er ansvaret delt mellom skolebassengene (BBS) og de offentlige badene (BKNI). Det bør derfor utredes å samle driftsansvaret for samtlige bassenger i en driftsorganisasjon for å optimalisere effektiviteten ved driften. Hovedanleggets driftsprofil bør og ses i en helhetlig sammenheng Rehabilitere og videreutvikle Nordnes Sjøbad til et moderne utendørs badeanlegg. Det vil videre bli vurdert muligheter for å videreutvikle /rehabilitere Sandviken Sjøbad, og badefasiliteter i Store Lungårdsvann i tilknytning til det nye hovedanlegget InvESTERINGSRAMME I perioden er det lagt opp til en investeringsramme på kr. 4 mill. for Sandviken Sjøbad. Nordnes Sjøbad finansieres av regjeringens tiltakspakke med kr. 8 mill. i Det nye hovedanlegget for svømming og stup på Nygårdstangen er tidligere vedtatt. Det er i tidligere år og i vedtatt økonomiplan satt av kr. 500 mill. I planforslaget er det tilført ytterligere kr. 100 mill Idrettshaller/Flerbrukshaller/ Idrettsbygg Bergen kommune Idrettseksjonen har ansvar for i idrettshaller/flerbrukshaller hvorav 12 driftes av Bergen kommune idrettsservice, og 8 av hallene driftes gjennom samarbeidsavtaler mellom Bergen kommune idrettsservice og lokale idrettslag. De eldste hallene ble bygget på tallet. Disse hallene har etter hvert et behov for rehabilitering, og fremstår som til dels lite funksjonelle i forhold til dagens krav og bruk. Det er i «Modernisering av bergensskolen » lagt inn følgende prosjekter i tilknytning til skoler: Ny-Krohnborg idrettshall, Årstad skal ferdigstilles i 2011 og er et samarbeidsprosjekt mellom skole, idrett og kultur Tunesflaten flerbrukshall, Ytrebygda. Anlegget er planlagt som del av skoleutbygging for ny barneskole og er lagt inn i økonomiplan fra I og med at det nå kun skal bygges skole for barnetrinnet, vil det kunne bli aktuelt å vurdere en volleyballhall istedenfor en flerbrukshall Skjold flerbrukshall v / Skjold skole, tidligst ferdigstilt i 2013 Fortetningen av området rundt Søreide har skapt behov for å utvikle bedre infrastruktur og idrettsanlegg. Dette søkes ivaretatt ved utbygging av ny skole i området, hvor det også er planlagt en ny flerbrukshall i tilknytting til skolen. Planlagt ferdig i perioden I følgende idrettshaller er det avtalt at kostnadene til drift av hallene skal fordeles mellom skolebudsjettet og idrettsbudsjettet: Flerbrukshall ved Storlia skole i Indre Sædalen, Fana, skal være ferdigstilt i Hallen ligger i BBS investerings program. Driftskostnader er splittet på skole og idrett Bønes flerbrukshall v / Bønes skole, Fyllingsdalen skal ferdigstilles i Hallen ligger i BBS investeringsprogram Hop basketballhall v / Hop skole, Fana skal ferdigstilles

63 i Hallen ligger i BBS investeringsprogram Ved bygging av ny skole på Leikvang er det planlagt ny flerbrukshall. Hallen er budsjettmessig et spleiselag mellom byrådsavdelingene barnehage, skole og kultur, næring og idrett I tillegg til disse hallene skal idrettshallen på Sandsli påbygges med en ny hall. I forbindelse med utbygging av hovedanlegget for svømming og stup, skal det bygges en flerbrukshall i regi av fylkeskommunen. Denne skal være ferdigstilt i Fylkeskommunen vil eie hallen og det bør vurderes om Bergen kommune skal forvalte bruk av hallen utenom skoletiden. Det arbeides med å få realisert en hall i Mulen (Varegghallen). I forbindelse med riving av tribuner/garderober ved Krohnsminde Idrettsplass er det gjennom rekkefølgebestemmelser vedtatt at det skal bygges garderober enten ved utvidelse av Årstad Videregående skole (ÅVGS) eller Helse Vest (HV) sitt nye bygg som skal reises ved idrettsplassen. Det vurderes som om en plassering i tilknytning til ÅVGS vil være det gunstigste for idretten. Det bør vurderes et samarbeid med skolen om videreutvikling av idrettsbygget slik at det kan omfatte garderober for utendørsanlegget, sosiale rom, aktivitetslokaler for små idretter m.fl. Fra protokoll om bystyrets behandling av Idrettsplanen : Abdelmajid Jerad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, A, FrP, SV, KrF og V: «Det er svært viktig at Bergen kommune satser på idrettshall til flerbruk på Løvstakken på Ny Krohnborg skole. Området har store utfordringer knyttet til levekår, og har størst tetthet i Bergen av mennesker med flerkulturell bakgrunn, og man må raskt legge til rette for arenaer for aktivitet og inkludering. Det er derfor av stor betydning at idrettshallprosjektet på NyKrohnborg fortsetter som planlagt.» Bygging av nye Idrettshaller bør primært lokaliseres slik at de kan inngå i idretts- og aktivitetsparker og i tilknytning til skoler. Arealmangel og driftsmessige fordeler gjør det aktuelt å vurdere å utvikle allerede eksisterende haller fremfor å bygge nye. Fremtidens flerbrukshaller i Bergen bør gjenspeile Bergen kommunes aktivitetspolitikk for området idrett, fysisk aktivitet i skole og fritid. Hallene bør utformes og tilrettelegges for en reell flerbruk. Nye aktiviteter/aktivitetstrender må «fanges opp» og legges til rette for i flerbrukshallene. Spesielt viktig er det å se på idrettsanlegget som en møteplass med sosiale rom, kafeteria, foajeer, tilstøtende lekearealer/-rom og aktivitetsrom tilpasset mindre idretter, eksempelvis kampsport, bordtennis, dans med mer. Tilleggsarealer tilpasset gymnastikk og turnaktiviteter kan med fordel bygges til noen av hallene. Da vil en imøtekomme behovet til at hallene må dekke andre aktiviteter enn de tradisjonelle «ballhallene». I tilknytning til hallene vil en vurdere at det tilrettelegges for muligheter for å leie ut til idrettsrelatert næringsvirksomhet enten i regi av det offentlige, idretten og/eller private. Et eksempel vil kunne være treningssentre, solarier, velvære/spa m.fl. Behovet for slike treningsaktiviteter og tilbud er stort og det vil være naturlig å samlokalisere noe av denne virksomheten med ordinær idrettsbruk. Dette kan gi fremtidige inntekter. Se nærmere om dette i kapittel idrett, næring og miljø. Bergen kommune vil i planperioden fastsette som prinsipp: at det ved nybygging og rehabilitering av skoler i Bergen vurderes flerbrukshaller fremfor gymsaler, samt at skolenes uterom bør tilrettelegges slik at de inspirerer til økt og variert fysisk aktivitet i skole-, SFO- og fritid. Det utarbeides en kostnadsnøkkel for fordeling av drifts- og investeringskostnadene ved disse, mellom skole- og idrettsbudsjettene for å sikre en riktigere fordeling av kostnadene i forhold til bruk at det ved nybygging og rehabilitering av flerbrukshaller vurderes å bygge lokaler for barnehage og SFO virksomhet i tilknytning til idrettshallene for å øke mulighetene for sambruk og flerbruk at det ved nybygging og rehabilitering av flerbrukshaller vurderes å bygge lokaler for idretts- og helserelatert næring i tilknytning til hall ResultatmåL Bergen kommune vil fullføre følgende utbyggingsprosjekter i løpet av planperioden: Utbygging av ny flerbrukshall på Slåtthaug, enten i tilknytting til garderobeanlegget til isbanen, eller som en selvstendig hall i mulig samarbeid med barnehage Utvidelse av Fyllingsdalen Idrettshall, Fyllingsdalen bydel Rivning / ombygging av Laksevågshallen, inkludert basishall turn og spesialhall for bordtennis i Laksevåg bydel Utbygging av ny flerbrukshall ved Myrdal, Åsane bydel. Anlegget bør utvikles til et multifunksjonelt anlegg under prosjektnavn Arena Nord, som kan ivareta arenafunksjon for topphåndball, volleyball samt inneholde elementer for turn, klatring og Fysak. Anlegget planlegges lokalisert på Bergen kommunes eiendom nord og øst for Vestlandshallen i samarbeid med grunneier på østsiden i området. Det forutsettes salg av Åsanehallen som en del av prosjektet Utbygging av en flerbrukshall på Leikvang tilpasset befolkningsøkningen og utbyggingsprogrammet for skole, Åsane bydel Påbygg av Sandslihallen, Ytrebygda bydel, med ny flerbrukshall Krohnsminde, Årstad bydel, garderober og møteplass, sosiale rom, aktivitetslokaler for småidretter, dans etc. Vurdere utbygging av ny flerbrukshall i Mulen, Bergenhus bydel Flerbrukshall i Alvøen som et multifunksjonelt anlegg under prosjektnavn Arena Vest i Laksevåg bydel Andre prosjekter som er vurdert å ha en behovsmessig berettigelse, men som ikke er foreslått: Utvidelse av Bjørnarhallen på Garnes i Arna Bydel InvESTERINGSRAMME I planperioden er det lagt opp til nye tiltak på kr. 360 mill. (i beløpet ligger også investeringer knyttet til punkt og 8.4.4). Påbygg av Sandslihallen er tidligere vedtatt og kommer i tillegg til denne rammen. I tillegg skal de hallene som er nevnt innledningsvis i avsnittet realiseres over byrådsavdeling for skole og barnehage sitt budsjett Fysak/aktivitetsbygg Bergen kommune har vært landets fremste eksponent på å drive «Åpen Hall» dvs tilrettelegge for at publikum, familier, barn og unge kan få slippe til i idrettshallene i helger og utvalgte kvelder. I tillegg er FYSAK aktivitetsarena en stor suksess som en åpen arena for ungdom. Det vil i planperioden vurderes å iverksette tilvarende konsepter i: Åsane, primært som en del av utbyggingen på Myrdal Fyllingsdalen / Laksevåg vil bli vurdert som del av prosjektene rundt Fyllingsdalen idrettshall / Laksevågshallen Fana / Ytrebygda primært vurdert ved Slåtthaug isbane 8. Anleggsutvikling 63

64 ResultatmåL Bergen kommune vil: Bygge ut Fysak-elementer integrert i 3 av de planlagte idrettshallene i Myrdal i Åsane bydel, Laksevåg i Laksevåg bydel og Fyllingsdalen i Fyllingsdalen bydel InvESTERINGSRAMME Finansiering ligger inne i forslaget til investeringsramme for flerbrukshallene Spesialhaller/anlegg innendørs I Bergen kommune finnes det i innendørs friidrettsanlegg (Høyehallen ved Fana Stadion og Waltherhallen ved Laksevågshallen). Det er vedtatt bygget en friidrettshall på Leikvang i Åsane. Av andre spesialhaller er det bygget en «turnkasse» for spesialtrening og konkurranser innen turn, og en hall for basket, begge på Slettebakken. Det finnes og 2 private tennishaller på Paradis og Bønes, og en boblehall over to av tennisbanene på Slettebakken. I tillegg finnes det spesialhall «Buehallen» for badminton i Åstveit Idrettspark. I planperioden vurderes følgende: Nye spesialhaller dersom de inngår som en del av anleggsmassen i en idrettspark Spesialhaller for turn, bordtennis og klatring som tilleggshaller til eksisterende haller eller som selvstendige haller i idretts-. parker. Dette for å optimalisere bruk og driftsmessige fordeler Tilrettelegge for utvidelse av aktiviteter for tennis ved Slettebakken Bygningsmessige arealer / rom for kampsport og mindre idretter til haller Innendørs anlegg for sandvolleyball ResultatmåL Bergen kommune vil: Bygge anlegg for turn, bordtennis, kampsport og klatring i hallene på Myrdal og Laksevåg InvESTERINGSRAMME Finansiering ligger inne i forslaget til investeringsramme for flerbrukshallene Garderobeanlegg De fleste større idrettsanlegg har tilgang til garderobeanlegg, enten ved et eget garderobebygg, eller at det er integrert i idrettshall eller skole. Enkelte av garderobebyggene som i sin tid ble oppført av brakker, er nå i en slik forfatning at videre reparasjoner og flikking av bygningsmassen ikke vil være forsvarlig bruk av offentlige midler. Norges fotballforbund har også lisenskrav til størrelse av garderober til arenaer godkjent for spill på toppserienivå. Ved gjennomføring av arrangementer for toppidrett stilles det svært høye krav til garderobenes størrelse og til standard for å få godkjent anleggene til slike arrangementer. Det er etter 2000 gjennomført oppgradering / nybygg av flere garderobebygg. Eksempler på dette er garderobeanlegg på Hjellestad, Liland, Åstveit og Varden Amfi. Men garderobeanleggene på Leikvang, Nesttun, Slåtthaug Isbane, Nymarksbanene, Riple /Frotveit med flere er i dårlig forfatning. Noen av disse er så dårlige at det ikke er lønnsomt å bruke midler til utbedringer, men at det i stedet bygges nytt. ResultatmåL Bergen kommune vil i løpet av planperioden oppruste / bygge nye garderober til følgende anlegg: Nymark Frotveit skianlegg Leikvang Krohnsminde Varden Amfi Nesttun idrettspark Slåtthaug isbane InvESTERINGSRAMME Garderoben på Nymark er finansiert gjennom regjeringens tiltakspakke for 2009, og garderoben på Leikvang i forbindelse med friidrettshallen. I perioden er det lagt opp til en investeringsramme på kr. 77 mill. I denne rammen ligger også forbedret infrastruktur til Slåtthaug isanlegg Fotballanlegg Fotball er den største idrettsaktiviteten for barn og ungdom i Bergen og bergensregionen. I tillegg til fotball har rugby etablert et miljø i Bergen for barn og ungdom, og er også representert på nasjonalt og internasjonalt nivå. For å utbre og videreutvikle aktiviteten er det behov for å tilrettelegge en gressbane /spesialkunstgressbane for aktiviteten. Dette vil bli vurdert i forbindelse med oppgradering av eksisterende gress- og grusbaner. Ved årsskiftet 2008 / 2009 finnes det 31 kunstgress spilleflater i full banestørrelse og en rekke mindre spilleflater. Gjennom «kunstgressrevolusjonen» er kvaliteten og bruken av kommunale fotballbaner blitt vesentlig forbedret både til organisert og egenorganisert aktivitet. Bruken av fotballbaner utgjør mer en 50 % av all bruk av kommunale idrettsanlegg i Det finnes i alt fotballbaner med grusdekke som ikke er like attraktive som kunstgress, og blir derfor i mindre grad benyttet til fotball. Det er derfor ikke lenger en prioritert oppgave å oppføre nye grusbaner. Der det tidligere var grusbaner er flere lagt om til kunstgressdekke. Klubber uten tilgang til kunstgress blir skadelidende fordi barn og ungdom trekkes mot klubber med kunstgresstilbud. Det bør derfor vurderes å legge kunstgress på flere av grusbanene, slik at flere klubber kan ha en kunstgressbane som sin hjemmearena. Det finnes kun 7 gressbaner for fotball i Bergen. Disse er Myrdal Stadion og Leikvang Stadion i Åsane bydel, Arna Stadion på Gaupås i Arna bydel, Fana Stadion i Ytrebygda bydel, Alvøen idrettspark i Laksevåg bydel, Brann treningsfelt, Nymarksbanene og Brann Stadion i Årstad bydel. Brann stadion er privat. I tillegg bygges en ny gressbane i Indre Arna som skal tilfredsstille lisenskravene til Fotballforbundet til toppserien for kvinner. Anlegget blir ferdig i Varden Amfi er under utbygging til toppfotballarena og vil tilfredsstille Norges Fotballforbunds lisenskrav for å spille fotball i de øverste divisjonene for menn og kvinner. I tillegg til disse to anleggene trenger Bergen kommune å utvikle toppfotballanlegg for kvinner og menn da de aktuelle klubber foruten Brann, spiller på kommunalt eide anlegg. Det gjelder for klubber som Fana, Åsane og Sandviken. Idrettslaget Sandviken har lagt frem planer for en arena tilrettelagt spesielt for kvinnefotball på Stemmemyren. Det er et stort engasjement rundt planene og det er ønsket å kombinere arenautvikling med idretts- og helserelatert næringsvirksomhet. Det vurderes at infrastruktur og areal i området er for lite til å utvikle et anlegg basert på det volum som hittil er presentert. Bergen kommune ønsker derfor sammen med idrettslaget å se på mulig Anleggsutvikling

65 heten for en utbygging i mindre skala og som i hovedsak kan realiseres i kommunal regi. Bergen kommune vil ikke bygge lisensgodkjente arenaer i alle bydeler til alle klubber som spiller seg opp på toppnivå. ResultatmåL Bergen kommune vil for følgende arenaer: Videreutvikle Varden Amfi i Fyllingsdalen bydel til toppfotball kvinner og menn Ferdigstille Seimsmyrane i Indre Arna til toppfotball kvinner og menn Utvikle Fana stadion som en kombinert kamparena for toppfotball, nasjonalt seriespill, landskamper i rugby og arrangementsarena for nasjonale og internasjonale stevner i friidrett Utvikle Stemmemyren til et kombinert anlegg for kvinnefotball på toppnivå og breddeanlegg for klubber i Bergenhus bydel Legge om gressbanen ved Vestlandshallen (Åsane stadion) i Myrdal til kunstgress og videreutvikle anlegget i tråd med krav for spill i høyere divisjoner Dessuten vil Bergen kommune vurdere: Muligheter for utvikling av næringsvirksomhet til disse anleggene Å tilrettelegge for et utvidet samarbeid rundt arenautvikling for toppfotball i Bergen på tvers av klubber og bydeler InvESTERINGSRAMME I planperioden legges det opp til en investeringsramme kr. 248 mill. til fotballanlegg. I tillegg kommer anlegg som er finansiert tidligere, men som ferdigstilles i planperioden Gressbaner Bergen kommune ønsker å utvikle nåværende gress- og grusarealer i tilknytning til Brann Stadion og Nymarksbanene til et fleksibelt gress treningsfelt, som skal benyttes som treningsarenaer for toppfotball og talentutvikling. Den eksisterende grusbanen i området vil inngå i planen. Gressbanene på Fana Stadion, Leikvang, Alvøen og Indre Arna Sentralidrettsanlegg bevares som gressbaner da disse inngår i prioriterte konkurranseanlegg for friidrett. Gressbanen på Myrdal i Åsane bydel vil bli vurdert omlagt til kunstgress og videreutviklet som kamparena for spill i høyere divisjoner. Arna stadion i Ytre Arna vil bli vurdert omlagt til kunstgress for barne, ungdoms og breddefotball og for alternativ bruk til andre lagidretter, eksempelvis amerikansk fotball. Utover dette har Bergen kommune ingen ambisjoner om å utvikle flere gressbaner i planperioden. ResultatmåL Bergen kommune vil: Utvikle gressfeltet på Nymark til treningsarenaer for toppfotball og talentutvikling Vurdere om gressbanen på Myrdal i Åsane bør bli lagt om til kunstgress Vurdere om Arna Stadion bør omlegges til kunstgress Fotballbaner til barne-, ungdoms- og breddeaktivitet Bergen kommune vil prioritere å utvikle eksisterende spilleflater fremfor å bygge nye baner i boligområdene som er ferdig utbygget. Det planlegges å legge om en del av de eksisterende grusbanene til kunstgress, mens andre mindre brukte til fotball skal utvikles til andre idrettsformål. I planen prioriteres områder og klubber som har lavest tilgjengelighet til kunstgress og se disse i sammenheng med befolkningssammensetning, «dekningsgrad» og grad av tilgjengelighet til andre idretts- og fritidstilbud. Klubber hvor hjemmearenaen har grusdekke vil bli prioritert høyere enn de som allerede har bane med kunstgress. Bergen kommune har på bakgrunn av regjeringens tiltakspakke, besluttet i 2009 å oppgradere fra grusdekke til kunstgress: Fana bydel; Paradisbanen og Apeltun ballbane Årstad bydel; Landåsbanen og Gyldenpris grusbane Bergenhus bydel; Stemmemyren øvre bane benevnt Dumpen Laksevåg bydel; Nygårdsmyren og Olsvikbanen Fana bydel; ny 7-er bane i tilknytning til Kalandseid Idrettsanlegg ResultatmåL Forøvrig vil en også ut fra nevnte kriterier prioritere at følgende baner legges om fra grusdekke til kunstgress i løpet av planperioden: Leikvang i Åsane bydel Fyllingsdalen Stadion i Fyllingsdalen bydel Espeland idrettsplass i Arna bydel Ytrebygda bydel Sandsliområdet «7-er bane» Eksisterende grusbaner på Arna Stadion i Ytre Arna vil bli vurdert benyttet til nye og mindre idretter, eks. bueskyting, paintball etc. Det vil også bli vurdert å oppgradere en eller to grusbaner til gress for rugby spill. Disse bør være sentralt plassert i Bergen. Andre grusbaner som er vurdert å legge om til kunstgress, men som det ikke funnet dekning innenfor foreslått ramme er banene på Hjellestad (Dalenbanen) og Sandsli i Ytrebygda bydel, Rolland i Åsane og Bønes i Fyllingsdalen bydel. Bergen kommune vil bare prioritere nye fotballbaner i områder hvor det finner sted en vesentlig endring av befolkningsstrukturen. Ved rehabilitering og utbygging av skoler er det naturlig å legge til rette for eventuelle nye baner av ulik størrelse der areal og forholdene gjør det mulig. Her må spesielt Indre Sædal og utbyggingsområdet i Dyngelandsåsen vies stor oppmerksomhet når strukturen i områdets bebyggelse og infrastruktur skal planlegges. Kunstgressbaner for breddefotball er beregnet å ha en levetid på år avhengig av bruk, kvalitet på produktet og vedlikehold. For toppfotballen er beregnet levetid 5-10 år. I planperioden vil det fra 2013 iverksettes et kontinuerlig rehabiliteringsprogram for anlegg som er bygget etter år Det anslås å være behov for å skifte toppdekke på noen baner årlig. For øvrig er det vedtatt å bygge to «7-er» baner, en i Indre Sædal, og en ved Rådalslien skole som er innarbeidet i tidligere budsjetter. Det vil bli vurdert ytterligere et par baner i bydelene Fana og Ytrebygda som har den største andelen av aktive. For å legge til rette for egenorganisert fotballaktivitet for ungdom og voksne vil det vurderes å utvikle en «fotballpark» med baner i ulike størrelser for fleksibel og funksjonell bruk. Fotballparken vil inngå i kommunens planer om å utvikle området rundt Fysak og Slettebakken idrettspark til et aktivitetsområde for egenorganisert aktivitet for alle aldersgrupper og for bedriftslag. Innerfeltet på Skansemyren idrettsplass kan også bli vurdert utviklet til en minipark for egenorganisert idrettsaktivitet. ResultatmåL Bergen kommune vil: Bygge ny bane: Åsane bydel Hordvik utvidelse til 11 erbane 8. Anleggsutvikling 65

66 Bygge nye baner: Fana bydel Nesttun 7 erbane og 11 erbane i Sædalen Utvikle «fotballpark» på Slettebakken Utvikling av minipark for egenorganisert idrettsaktivitet på Skansemyren Innendørs fotballbaner Bergen kommune er en av stifterne i Stiftelsen Vestlandshallen. Bergen kommune vil i planperioden utøve en aktiv rolle overfor stiftelsen med sikte på å få optimalisert bruk av hallen i tråd med stiftelsens formål og behov for anlegget. Det vil ikke bli prioritert flere innendørs fotballbaner i planperioden Ski-, tur-, trenings- og lysløyper Bergen kommune eier lysløypene på Fløyen, Montana og på Frotveit-Riple. Lysløypene driftes av BKNI v/idrettservice. I tillegg finnes også lysløyper på Gulfjellet som driftes av en lokal skigruppe. Lysløypene på Frotveit og Totland er nå bundet sammen med en skogsbilveg. I området Bontveitdalen og mellom Frotveit Riple er det opparbeidet flere skogsbilveier. Det er inngått samarbeid mellom grunneiernes veilag og kommunen om bruksrettigheter av skogsbilveiene til allsidig bruk for idrett og friluftsinteresser både sommer og vinter. Samarbeidet med grunneiere som har dannet veglag for å bygge skogsbilveger har vært en ubetinget suksess. Med statlige, kommunale og private midler er det bygget veganlegg i Hordnesmarken, Totland-Frotveit området, Stendafjellet og Smøråsfjellet. Deler av løypetraseen i Hordnesmarken er lyssatt, noe som har medført at et populært tur- og trimområde har fått utvidet brukstid. Det finnes også lysløyper i Loddefjord og Alvøenområdet som er mye brukt. I planperioden vil en stimulere til videre utbygging og sammenbinding av allerede anlagte løyper. På de høyestliggende løypene i fjellområdene vil en vurdere å etablere sammenhengende lysløyper som kan gi gode treningsforhold for lagrenn på vinterstid. Utenom vinterstid er tur- og løypenettet gode rekreasjonsanlegg til trening for både fotturer, sykkel og aktiviteter med hest. Det er og anlagt en turløype på Hjortland i Åsane som vurderes opprustet. Det er tidligere kommet innspill om å bygge anlegg for å kunne legge kunstsnø ved Fløyen og eller ved anlegget på Frotveit. Slik de klimatiske værforholdene utvikler seg, finner en det ikke riktig å investere i slike anlegg med kommunal finansiering fordi brukstiden ikke anses å stå i forhold til investeringen og driftskostnadene. Andre anlegg som er populære å benytte til aktivitet på ski ved snøfall er golfbaner. Her bør en vurdere om disse ytterligere kan tilrettelegges for å bedre tilgjengeligheten for skiaktiviteter. ResultatmåL Bergen kommune vil: Etablere et mulig interkommunalt samarbeid med de nærmeste skianleggene i Kvam og Voss Bygge lysanlegg på de deler av løypene / skogbilveiene som er reservert som skiløyper ved snødekke Prioritere midler til opparbeidelse av planlagt utvidelse og rehabilitering av lysløypene på Totland og Fløyen for at disse også kan nyttes til andre aktiviteter Utvikle tur / lysløyper i området Flaktveit / Hjortland / Gaupås Utvikle tur / lysløyper i randsonen til golfanlegg Utvikle trenings- og lysløype på Slåtthaug InvESTERINGSRAMME Det er i planforslaget innarbeidet kr. 22 mill. (sum inngår i budsjettrammen andre tiltak) Friidrettsanlegg Det eksisterer i 2009 friidrettsanlegg på Leikvang og Åstveit i Åsane bydel, Skansemyren i Bergenhus, Fana Stadion i Ytrebygda og Alvøen i Laksevåg bydel. Dessuten er det anlegg for friidrett på Espeland i Arna, på Ytre Arna Stadion, Nygårdsmyren i Laksevåg, Fyllingsdalen stadion ved Oasen og på Krohnsminde som et delanlegg. Bergen kommune drifter samtlige anlegg. Det er vedtatt å bygge et sentralidrettsanlegg i Seimshola i Indre Arna som blir et fullverdig fridrettsanlegg klart i Det er planlagt et mindre friidrettsanlegg på Espeland, betegnet «Friplassen». Når friidrettsanlegget i Indre Arna er ferdigstilt, vil det ikke bli videre utvikling av friidrettselementene i stadionsanleggene på Gaupås eller Espeland. Andre friidrettsanlegg er Walterhallen i Laksevåg, hvor det er anlagt 4 løpebaner med fast dekke i 600 meters lengde i transporttunnelen for avløp. Høiehallen ved Fana Stadion i Ytrebygda har løpebaner i 100 meters lengde, anlegg for stavsprang, kulekast og høydehopp. Bystyret har vedtatt å bygge en ny friidrettshall på Leikvang og å ruste opp idrettsanlegget på Nygårdsmyren. ResultatmåL Bergen kommune vil: Gjennomføre utbedringer av idrettsflaten på Fyllingsdalen stadion, som skal utvikles med friidrettselementer og rundbane. Andre elementer for nærmiljøet vil også bli vurdert i anlegget Vurdere utbygging av Fana Stadion til en internasjonal arrangementsarena i kombinasjon med å være en kamparena for toppfotball Friidrettsarealet ved Arna Stadion, Ytre Arna vil bli omdisponert til andre idretts- og aktivitetsformål Når disse tiltakene er gjennomført er det etter Bergen Kommunes vurdering at anleggsdekningen av friidrettsanlegg da er tilstrekkelig i kommunen. InvESTERINGSRAMME Innarbeidet ramme kr. 43 mill Isanlegg På Slåtthaug er det bygget et kunstisanlegg med en 400 m utendørs rundløpsbane, og hvor ca 2/3 av innerfeltet islegges. Det finnes to ishaller, Bergenshallen og Iskanten. Anleggene på Slåtthaug og Bergenshallen er kommunale anlegg. Iskanten eies og drives av en stiftelse og Bergen kommunes bruk er regulert i egen avtale. Bergen kommune er representert i stiftelsen. Fylkeskommunen har uttalt at det er ønskelig å utvikle Bergen issenter (Slåtthaug) til et mer attraktivt aktivitetsanlegg for brukerne i bergensregionen. Bergen er en aktiv skøyteby med aktive skøytemiljøer og isaktivitet er populært blant Bergens befolkning. Besøkstallene i anlegget viser store variasjoner etter værforholdene. En utbygging vil kunne gi et bedre tilbud for brukere og potensialet for økt bruk vurderes å være tilstede. Anlegget vil ved utbygging kunne være arena for større internasjonale mesterskap, noe Bergen kommune vil dra positive veksler av som vertskapsby. Skøyteidretten har fremlagt forslag til tak over kunstisbanen på Slåtthaug. Det er igangsatt en reguleringsprosess for Slåtthaugområdet som blant annet vil utrede om dette er realiser Anleggsutvikling

67 bart i forhold til omgivelsene til anlegget, samt at planen skal foreslå utbedringer av infrastrukturen til og omkring anlegget. ResultatmåL Bergen kommune vil: Bygge en ny ishall på Myrdal i Åsane for å øke tilgjengeligheten til isflater for denne delen av byen. Det vil bli vurdert mulige gevinster ved å bygge spesialanlegg for turn og klatring samt en ny større innendørsarena/flerbrukshall i tilknytning til hallen/- området Ferdigstille reguleringsprosess for Slåtthaug-området Videreutvikle Slåtthaug isanlegg som et moderne isanlegg med utbygging av nye trenings-, garderobe-, drifts- og servicefasiliteter InvESTERINGSRAMME I planperioden er det forslag om investeringsmidler på til sammen kr. 80 mill. for ishallen (inngår i posten spesialhaller) Innendørs byarena Bergen mangler en «storstue» som har infrastruktur og kapasitet til å kunne gjennomføre større nasjonale og internasjonale mesterskap for hallidretter. Haukelandshallen som nå fungerer som byens storstue ved større mesterskap i håndball, basket og volleyball, har verken den tilskuerkapasitet eller funksjonalitet som dekker behov og krav som stilles for å kunne arrangere større internasjonale mesterskap, eksempelvis mellomspill /finalespill i håndball EM for menn og kvinner. Det er nødvendig å få utredet muligheter til å bygge en ny arena dersom Bergen i fremtiden skal være vertskapsby for større nasjonale og internasjonale arrangementer. En byarena kan gi positive ringvirkninger for Bergens næringsliv ved gjennomføring av større mesterskap, og vil dermed til liks med svømmeidretten, kunne «sette byen på kartet» i en internasjonal målestokk. For å konkurrere om denne type idrettsarrangement vil det kreve et anlegg med kapasitet på tilskuere som kan tilfredsstille internasjonale idrettsfunksjonelle krav og krav til sikkerhet, service, media, leger og kontrollører, samt inneha en infrastruktur med god tilkomst og parkering og serveringsarealer og rom for spesielt inviterte gjester. I prinsippet er det to ulike tilnærmingsmåter til en vurdering av en fremtidig løsning for en byarena. En byarena kan enten løses som: En multifunksjonell hall / arena primært tilrettelagt for idrett og som i hverdagen kan dekke mange idretters behov for trening og konkurranser, samt raskt kan gjøres om til en arrangementsarena for idrett og andre kommersielle formål Eller som en multifunksjonell arena med et innhold primært tilrettelagt for kommersielle aktiviteter og som i tillegg kan bli gjort om til en idrettsarena ved spesielle anledninger Innspillet som Bergen kommune har fått fra sykkel- og friidrettsmiljøet vil være et anlegg som primært bygger på det første prinsippet, en hall primært tilrettelagt for idrett. En slik hall vil kunne erstatte andre utbyggingsprosjekter i den delen av byen som anlegget blir lokalisert til. Å løse behovet for en mesterskapsarena ved å bygge en kombinert messe-, konsert og idrettsarena, vil for idrettens egen del være en arena for de store anledningene. Et slikt anlegg vil ikke erstatte andre utbyggingsprosjekter som kan dekke idrettens behov for trenings- og konkurranseanlegg til den bydelen som anlegget lokaliseres til. Byggekostnadene for en byarena vil være store. Innenfor Idrettsplanens rammer er det ikke mulig å realisere hallen med kommunale midler. I den første modellen vil idretten være den største brukergruppen. Idrettslig bruk mandager - torsdager og kommersiell bruk fredag - søndag, vil gi en bruksmodell på 4/7 deler til idrett. Det vil derfor være naturlig at Bergen kommune uavhengig av valg av driftsmodell står for tilsvarende andel av driftskostnadene. I den kommersielle modellen vil det være naturlig at Bergen kommune kjøper en andel av brukstiden og / eller leier anlegget ved store anledninger og betaler sin markedsandel tilsvarende den brukstid som trengs ved planlagte arrangement. Sykkel- og friidrettskretsen har utarbeidet et forslag til en multiarena lokalisert ved Fana Stadion. Dette er oversendt som et innspill til Idrettsplanen. I gjeldende kommuneplan er dette arealet disponert til idrettsformål, men storparten av det eies privat. I samarbeid med grunneier er det startet et reguleringsarbeid med formål å kunne realisere bygging av en byarena her, samt å regulere idrettsarealene tilhørende Fana stadion til idrettsformål i samsvar med dagens bruk/formål. I forbindelse med regulering av området ved Fana Stadion, vil det bli krevd at det skal utredes andre mulige lokaliseringsvalg i kommunen for arenaen. Myrdal i Åsane og Slettebakken Idrettspark i Årstad bydel vil også kunne være naturlige områder å vurdere. Alle tre områder er innenfor Bergen kommunes planer om kollektivsatsning. Vesentlige kriterier som er førende for lokaliseringsvalget er at det ivaretar god tilgjengelighet med hensyn til infrastruktur, og at anlegget etableres i tilknytning til et allerede bemannet idrettsanlegg. Det vil effektivisere drift av anlegget. Ved valg av den kommersielle modellen vil det være naturlig å planlegge en lokalisering i sentrum av Bergen. Et slikt bygg bør i så fall være et signalbygg med en sentral plassering der bygget inngår som et byutviklingsprosjekt. Bergen kommune har tidligere gjennomført en lokaliseringsutredning av en byarena for toppfotball som alternativ til utbygging av Brann Stadion. Utredningen viste at det ikke er tilgjengelige arealer til et så stort anlegg i sentrum. Men andre alternative plasseringer som må drøftes er Dokkenområdet dersom havnevesenet vil frigjøre dette innen planperioden. Det bør og vurderes om det er mulig med en arrangementsarena i forbindelse med et nytt messehallkonsept som nå planlegges i Solheimsviken. Det bør utredes om det finnes andre alternativer ved ytterligere utfylling av Store Lungegårdsvann ved Nygårdstangen i tilknytning til hovedanlegget for svømming og stup som skal bygges der. Det er vurdert å bygge ut mindre «storhaller» som kan dekke de fleste idrettslige arrangementene innendørs med en tilskuerkapasitet på mennesker i to eller tre områder i byen. En Arena Nord i Åsane for topphåndball og volleyball. En Arena Sør og en Arena Vest vil også kunne være aktuelle prosjekter til en slik vurdering. Et slikt hallkonsept vil kunne dekke ballidrettenes behov til trenings- og konkurranseformål, samt kunne kombineres med mindre næringsrelatert virksomhet som messer, konserter, konferanser etc. i noe mindre skala. Denne type konsept vil da bli et tilskudd og supplement til Haukelandshallen, som ved arrangementer rommer et tilsvarende tilskuerantall. Slike arenaer vil ikke gi Bergen en utvikling for å oppnå større arrangementer, men kan fungere som hjemmearena for bydelslag som spiller på toppnivå i håndball, basket eller volleyball. Bergen kommune har med interesse vurdert mottatt hallkonsept til en byarena for flere idretter. På den ene siden ønsker kommunen å kunne arrangere større internasjonale mesterskap i ulike idrettsgrener, og å gi et tilbud til et bredt spekter av idrettsgrenene, men på den annen side må en også vurdere at investering og drift står i forhold til bruk /nytteeffekt. Slike arrangement kan gi store ringvirkninger for reiselivsnæringen og for deler av næringslivet i regionen, men kravene til størrelse av arenabygget med nødvendige 8. Anleggsutvikling 67

68 fasiliteter og infrastruktur blir så store at kommunen ikke kan påta seg å stå for utbygging av et slikt stort prosjekt. Bergen kommune vurderer innspillet fra Hordaland Cyklekrets som et spennende og dristig prosjekt. Bergen kommune ønsker å legge til rette for at Bergen skal fremstå som idrettsbyen i Norge for flere idretter enn svømming og stup. Det er derimot ikke funnet plass innenfor Idrettsplanens investeringsramme til å kunne realisere en byarena for innendørs idretter, men Bergen kommune vil arbeide for å lokalisere tomt til formålet og gjennomføre nødvendige reguleringsmessige tiltak, samt vurdere erverv av areal. Fotballforbundene i Norge og Sverige, vil søke om å arrangere EM i fotball i Bergen er en potensiell vertskapsby i denne sammenheng. Det er fra fotballforbundet signalisert at en søknad om å få arrangere EM vil stå langt sterkere om det utvikles en ny arena med kapasitet på mellom og tilskuere i Bergen, fremfor å bygge om Brann Stadion. Det må derfor i 2009 foretas en utredning av mulig lokaliseringsvalg for en slik arena, hvor det kan legges til rette for et innhold og en infrastruktur som et slikt anlegg krever. En slik arena vil innholdsmessig måtte ha med seg kultur- og opplevelsesnæring. Områder som peker seg ut for utredning til lokalisering er Fleslandområdet og i tilknytning til Store Lungårdsvann og andre store områder som skal transformeres. En arena for EM i fotball, vil med den størrelse og utførelse av anlegget som det forventes blir krevd, legge beslag på store arealer både til selve anlegget og tilhørende infrastruktur. Kostnadene med å bygge et slikt anlegg med tilhørende parkeringsarealer og tilkomst er vanskelig å vurdere ut fra det som er tilgjengelig nå. Imidlertid kan en fastslå at kostnadene vil bli meget store, trolig dreier det seg om beløp i størrelsesorden fra kr. 1 milliard eller mer. ResultatmåL Bergen kommune vil: Arbeide for å lokalisere tomt til formålet og gjennomføre nødvendige reguleringsmessige tiltak, samt vurdere erverv av areal InvESTERINGSRAMME Det er satt av kr. 5. mill. til formålet Sykkelanlegg Bergen kommune ser at sykkelsporten ikke er særlig tilgodesett med anlegg eller forslag til tiltak i dette plandokumentet. Bergen kommune vil derfor i forbindelse med planarbeidet som er igangsatt for arealene vest for Fana Stadion, legge føringer for at det kan realiseres et treningsanlegg for sykkel slik reguleringsplanen eventuelt vil gi mulighet for. Det forutsettes at sykkelkretsen utarbeider et revidert forslag til et treningsanlegg for sykkel Idrettsparker En idrettspark skal inneholde flere ulike typer idrettsanlegg. I tillegg til de anlegg som er opplistet i definisjonen, bør den også ha omliggende areal til tur / jogge / ride / skiløyper, og en arealreserve der nye trender / aktiviteter kan etableres. Det er flere av dagens idrettsanlegg i Bergen som kan utvikles til idrettsparker. I planen er det ambisjon om å utvikle et eksisterende idrettsanlegg til idrettsparker i hver bydel. Ambisjonene er å gi flest mulig innenfor alle aldergrupper, anledning til å drive idrett og fysisk aktivitet for bedre helse og økt trivsel. Idrettsparker vil kunne gi bruksdrifts- og vedlikeholdsgevinster. Det bør og vurderes om enkelte anlegg i utforming og drift skal prioriteres for å ta i mot enkelte brukergrupper som er bevegelseshemmet, pensjonister eller andre. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) er ment å fremme likestilling og likeverd. Loven skal sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. En spesialisering av enkelte anlegg med kvalifisert driftspersonell vil kunne gi helsemessige fortrinn. Følgende etablerte idrettsanlegg og idrettsparker i bydelene vurderes mulig for videreutvikling: Åsane bydel Flaktveit, Myrdal, Leikvang, Åstveit Fana bydel Slåtthaug, Stavollen Ytrebygda bydel Fana stadion, Sandsli Fyllingsdalen bydel Varden, Fyllingsdalen stadion Laksevåg bydel Alvøen, (Nygårdsmyren) Bergenhus bydel Skansemyren, Stemmemyren Årstad bydel Slettebakken, Nymark Arna bydel Arna stadion ResultatmåL Bergen kommune vil at anleggene utredes etter følgende prioritet: 1. Slåtthaug i Fana bydel 2. Fyllingsdalen Stadion i Fyllingsdalen bydel 3. Myrdal i Åsane bydel 4. Slettebakken i Årstad bydel 5. Alvøen i Laksevåg bydel Det vil bli foretatt en nærmere prioritering av tidspunkt for gjennomføring av anleggene hvor det vil bli vektlagt om man retter utviklingen inn mot spesielle grupper som omtalt. InvESTERINGSRAMME Forslag til investeringsrammer er innarbeidet i planens omtalte enkeltprosjekter og i rammen for nærmiljøtiltak Motorsport Bergen kommune har et anlegg for motorsport på Eikås i Åsane bydel. Intensjonene for motorsportsanlegget er at dette skal kunne videreutvikles som fylkesanlegg for kjøretøyer med både 2 og 4 hjul. Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune vurderer aktivitetstilbudet på Eikås som svært viktig for barn og ungdom, særlig gutter og voksne. Kommunen og eventuelt fylkeskommunen kan være viktige aktører i arbeidet for å sikre at motorsportsanlegget kan realisere utbyggingsplanene til et fullverdig fylkesanlegg. Interessen for motorsport er stor i hele fylket, og anlegget har også en viktig rolle i trafikkopplæring. Lokalisering av motorsportsanlegg er konfliktfylt i forhold til omgivelsene. Det er derfor viktig å sikre at det godkjente og etablerte anlegget på Eikås gis rom til videre utvikling, slik det er lagt til rette for i vedtatt reguleringsplan for anlegget og i kommuneplanen. En videreutvikling av motorsportanlegget på Eikås må skje i samarbeid med Norsk Motorsport Klubb Bergen, grunneiere i området, Bergen kommune, og fylkeskommunen. For å sikre aktiviteten på Eikås bør Bergen kommune kjøpe det området som i dag er regulert til motorsport, ca 140 da. Eikås motorsportsenter er et prioritert motorsportsenter for hele Hordaland. Det vil ikke bli prioritert større motorsportsenter i planperioden. ResultatmåL Bergen Kommune vil: At Eikås motorsportsenter som fylkesanlegg kan videreutvikles for flere greiner av motorsporten i samsvar med de opprinnelige forutsetninger for anlegget Iverksette tiltak med sikte på erverv av areal til anlegget Anleggsutvikling

69 Tilrettelegge for supplerende aktiviteter med tanke på å utvikle variasjonsbredden i anlegget både i forhold til aldersgrupper og kjønn InvESTERINGSRAMME Det er innarbeidet forslag til investeringsramme for videreutvikling av motorsportsanlegget med kr. 5 mill. (sum inngår i budsjettrammen andre tiltak) Skytteranlegg I Bergen er det største skytteranlegget etablert i Jonahola mellom Åsane og Arna. Videre finnes det skytebaner på Krohnegården i Laksevåg, et mindre anlegg i Ytre Arna, og en skiskytterarena på Riple ved Totland i Fana, samt skytteranlegg på Stend. Forsvarets anlegg er ikke medtatt. Det er videre planlagt et skytteranlegg på Kismul i Fana. Dette er planlagt å bli et aktivitetssenter med skytebaner blant annet for opplæring og trening til jegerprøven. Reguleringsplan for skytter-anlegget er vedtatt. Anlegget er ikke opparbeidet, men er under planlegging og prosjektering. Bergen kommune sin eventuelle medvirkning i anlegget er ikke avklart, men det vil bli utredet tidlig i planperioden. Jonahola skytteranlegg er tilrettelagt med baner for rifleskyting og pistolskyting. Det er bygget parkeringsplasser, klubbhus og lagerbygg på området. Reguleringsplan for Jonahola skytebane som ble vedtatt i Bergen bystyre i 2007, viser område for opparbeidet areal og områder for fremtidig utvikling av skytteranlegget. Jonahola har utviklingspotensial innenfor regulert areal til å kunne dekke de fleste aktiviteter innen skytesporten. Jonahola er den arena for skytesporten i Bergen som kan ha kapasitet til å arrangere større mesterskap. Skytteranlegget i Krohnegården er i hovedsak tilrettelagt for rifleog pistolskyting. Bergen kommune har ikke planer om å medvirke ved eventuell oppgradering av eksisterende baneanlegg. Utover dette vil det i planen til enhver tid bli vurdert muligheter for å innpasse arealer for innendørs skyteaktiviteter i forbindelse med utvikling av flerbrukshaller og i anlegg i idrettsparker. ResultatmåL Bergen kommune vil: Bidra til å videreutvikle Jonahola skytebane som en hovedarena for skytesporten og sportsskyttere i Bergen Vurdere å tilrettelegge for innendørs skyteaktiviteter ved utbygging av flerbrukshaller og idrettsparker Tilrettlegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regulering. Utbygging, bruk, og drift forutsettes i privat regi InvESTERINGSRAMME Det er tidligere år avsatt midler til skytteranlegg, det er i tillegg avsatt en ramme til udefinerte anleggsprosjekter i planperioden. Skytteranlegg vil kunne bli vurdert i denne sammenheng Vannsportanlegg Med vannsport omtales her idrett for kajakk, roing, seilsport og motordrevede aktiviteter. I Bergen er det etablert vannsportanlegg ved følgende steder: Laksevåg Kajakklubb ved Gravdalsvannet Fana Roklubb ved Nordåsvannet Fana Kajakklubb ved Fanahammeren (spesielt tilrettelagt for funksjonshemmede) Bergens Roklubb Hjellestad Seilforening ved Hjellestad kai ved Raunefjorden Bergens Seilforening ved Hjellestad Alvøen Roklubb ved Håkonshella / Alvøypollen Hjellestad vannscooterområde Milde båtlag ved Fanafjorden Det er planlagt et kajakkanlegg ved Langevann i Åsane. Dette var et av anleggene i Idrettsmeldingen 2000 som ikke er realisert. Kajakkanlegget på Langevann foreslås ikke gjennomført i denne Idrettsplanen, dels på grunn av store anleggs- og byggekostnader. Bergen kommune prioriterer derfor økt satsing på å utvikle eksisterende treningsanlegg for kajakk og roing foran en nyinvestering i et kostnadskrevende konkurranseanlegg på Langevann, hvor det heller ikke er etablert et kajakkmiljø i området. For konkurranseanlegg i Bergen / Bergensområdet, vil det vurderes om det er mulig å utvikle et av dagens treningsanlegg, særlig anlegg i og rundt Nordåsvannet, eller satse på et samarbeid for et felles fylkesanlegg med en eller flere kommuner i Hordaland. I planen vil det i samsvar med de føringene som ligger i reguleringsplanen for Store Lungegårdsvann, vurderes om det er mulig å legge til rette for å utvikle ulike typer anlegg innen vannsporten. Kombinert med hovedanlegg for svømming og stup, vil området kunne fremstå som Bergens nye opplevelseshjerte. ResultatmåL Bergen Kommune vil: Utrede regionsanlegg i Nordåsvannet, og legge til rette for padlere og roere, som blant annet betinger en arealutvidelse nord og sør for Fana Roklubbs anlegg samt permanent banesystem Det avsettes kr. 3 mill. til prosjekteringsmidler til ro- og kajakkanlegg i Nordåsvannet i 2010, kr. 5 mill. i 2011 og kr. 5 mill. i 2012 til investering og sluttføring av anlegget Utrede muligheter og legge til rette for vannsportaktiviteter i Store Lungårdsvann InvESTERINGSRAMME Det er innarbeidet en ramme på kr. 5 mill. i planperioden for tiltak til vannsport (sum inngår i budsjettrammen andre tiltak) Hestesportanlegg I Bergen er det etablert hestesportanlegg / ridesenter på følgende steder: Alvøen ridesenter ved Alvøen hovedgård Bergen rideklubb ved Sletten sør for Flesland flyplass Åsane rideklubb i Hjortlandsdalen Sætregården hestesportsklubb, Sætre i Åsane Dessuten er det etablert stallanlegg i området ved Frotveit- Bontveit-Totland med gode ridemuligheter på skogsbilveiene som er anlagt i dette området. Bergen kommune stiller seg positive til videre utbygging av skogsbilveier, som også kan brukes for gående og syklende. Epona rideklubb arbeider med å etablere seg på Unneland i Arna, og Fana ryttersportklubb /Fana ridesenter har planlagt et større ryttersportsenter ved Hamreveien i Fana bydel. I kommuneplanens arealdel er det avsatt areal til nytt rideanlegg på Vallaheiane. Ingen av hestesportsanleggene er kommunale. Bergen kommune har derfor ikke bidratt med investeringsmidler til slike anlegg. Fylkeskommunen uttaler i fylkesplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv , at det er nødvendig å styrke anleggsdekningen innenfor hestesporten, spesielt fordi dette er en aktivitet som tiltrekker mange jenter. 8. Anleggsutvikling 69

70 ResultatmåL Bergen kommune vil: Legge til rette for godkjent ordning for deponering av hesteavfall Tilrettlegge for erverv av grunn, hjelp til planlegging og regulering for i fremtiden å oppnå fullverdige hestesportanlegg i flere bydeler InvESTERINGSRAMME Det er avsatt en ramme på kr. 4 mill. (sum inngår i budsjettrammen andre tiltak) Luftsportanlegg Luftsportsaktiviteter som hanggliding og paragliding trenger trygge landingsplasser og fremkommelighet til startområdene. Slike områder er ikke regulert eller vist som arealbrukskategori i kommuneplanen. I Bergen benyttes Nesheia, Tverrmeisa og Toppen av Ulriken som startplasser. Nymark og Unneland benyttes som landingsplasser. Sporten har ikke behov for å eie areal for å utøvelse, men har behov for bruksrett til start og landingsplasser. ResultatmåL Bergen kommune vil: Arbeide for å inngå avtaler som sikrer utøvelse av sporten, eventuelt i samarbeid med andre kommuner Golfanlegg Det er 2 golfbaner og noen mindre treningsanlegg i Bergen. I tillegg finnes 5 golfanlegg i bergensregionen. Alle banene er anlagt for private midler, og eventuell videreutvikling eller nybygging av golfbaner er ikke et satsningsområde i Idrettsplanen. ResultatmåL Bergen kommune vil: Ta initiativ til at golfanlegg kan åpnes til ski og aking som vinteraktivitet, dersom eier tillater det, samt vurdere tilrettelegging for turmuligheter i randsonen imidlertid viktig at man tilegner seg mer kompetanse og erfaring ved drift av de to isflatene før det oppføres nye plastisflater. Klatrepyramiden ved Åstveithallen er relativt ny, men har vært et populært innslag i nærmiljøparken både for skoleelever og uorganiserte på kveldstid og helger. Det foreligger mange innspill til utvikling og rehabilitering av nærmiljøanlegg /-parker 13 for gjennomføring i planperioden. Disse vil bli lagt til grunn for videre prioriteringer og utbygging. ResultatmåL Bergen kommune vil: Prioritere nye nærmiljøanlegg i tilknytning til idrettsparker, skolenes uterom og bo-områder Gjennomføre rehabiliteringsprogram av eksisterende nærmiljøanlegg Anlegg som krever avklaring eller samarbeid med andre fagavdelinger: Ballbaner ved Ortun skole og Sælen oppveksttun, avklaring mellom skole, Grønn etat og Idrettseksjonen Ballbane grus ved Sandgotna skole bør oppjusteres, eventuelt omprioriteres til annet nærmiljøanlegg Hillerenbanen liten grusbane foreslås oppjustert (avklaring med Grønn etat) Ballbane Nattland skole (samarbeid med skole) Fridalsbanen bør få en oppjustering (avklaring på ansvar og drift mellom skole og idrett) Øyjorden ballbane bør oppjusteres og eventuelt bygges om til et kombinert anlegg for ballspill og lek (avklaring med Grønn etat på ansvarsforhold) ResultatmåL Bergen kommune ønsker å: Avklare med skolene og Grønn etat i forhold til enkelte uavklarte ansvarsforhold på nærmiljøanlegg Samle all drift og vedlikehold til en forvaltningsenhet InvESTERINGSRAMME I planperioden er det innarbeidet en investeringsramme på totalt kr. 30,5 mill Nærmiljøanlegg nærmiljøpark Nærmiljøanlegg og nærmiljøparker er tiltenkt egenorganisert aktivitet med varierte aktivitetsmuligheter. I Idrettsplanen er nærmiljøanlegg og nærmiljøparker et satsingsområde. Anlegget på Skansemyren og Åstveit er gode eksempler på hvordan nærmiljøanleggsparker kan utformes, ved at flere varierte nærmiljøanleggselementer er lokalisert til samme sted. Bergen kommune har et stort antall ballbinger, mindre ballbaner og skolebaner. Disse er i hovedsak lokalisert i tilknytning til skoler og boligområder. Bergen kommune vil prioritere utvikling /rehabilitering av eksisterende baner fremfor å bygge nye. I noen nye områder vil det være et mål å utvikle mindre anleggselementer (nærmiljøanlegg) i tilknytning til boligområder, skoler og eksisterende idrettsanlegg. 13 Se vedlegg 10, liste over innspill til nærmiljøanlegg Det er utprøvd to plastisflater som nærmiljøanlegg i Bergen. Den ene flaten skal ligge på Festplassen i sentrum i vintersesongen. Den andre isflaten som ble lagt ved Løvås skole er midlertidig flyttet til Slåtthaug kunstisbane på innerfeltet når banen ikke er islagt. På bakgrunn av de erfaringer en får med disse anleggene de nærmeste årene, vil en eventuell videre utbygging av flere plast isflater i nærmiljøparker og idrettsparker bli vurdert. Det er Anleggsutvikling

71 8. Anleggsutvikling 71

72 9. Drift og vedlikehold av idrettsanlegg 72

73 73

74 Bergen kommune har lang og god tradisjon for å stå for drift og bruk av de kommunale idrettsanleggene. Likeså er det utviklet et godt samarbeid med idrettsorganisasjonene med hensyn til bruk, tilsyn og noen enklere drift og vedlikeholdsoppgaver ved en del av idrettsanleggene både innendørs og utendørs. Registrerte besøkstall for de kommunale idrettsanleggene i Bergen viser at 4,6 mill. brukere benyttet anleggene i Tilsvarende beregning i 2000 var 3,8 millioner. I dette tallet er ikke besøkstall for hallene med samarbeidsavtaler medregnet. Denne statistikken viser at den enkelte bruker i gjennomsnitt benytter idrettsanleggene mellom ganger i året. Bruken fordeler seg slik på de ulike anleggene: Bruk av idrettsanlegg 2008: Anleggstype Org.idrett Egenorg. Betalende Skoler Arrangement Totalt Bad Isanlegg Idrettshaller Fysak Sum Anleggstype Dagtid Kveld Helg Totalt Kunstgressbaner Kunstgress og grus små Friidrettsanlegg / grusbaner Nærmiljøanlegg Sum Idrettsanleggene brukes både til organisert og egenorganisert idrett, trening og konkurranser, generell fysisk aktivitet for skoler og barnehager, og tilbud om ekstra tilrettelagte aktiviteter. Innenfor vedtatte rammeåpningstider er det gratis bruk av idrettsanleggene for brukerne, med unntak av bruk av svømmehaller, bad og isanleggene for publikumsaktiviteter. Gjeldende rammeåpningstider er hverdager kl , lørdager kl og søndager kl Søndagene gis det i de fleste idrettsanleggene tilbud om «Åpen Hall» mellom kl og Bergen kommune ønsker å tilby gode og trygge idrettsanlegg. Innenfor de ressurser som stilles til disposisjon, er det nødvendig å drifte anleggene effektivt. Det er flere forhold som har betydning for driftskostnadene: Anleggets utforming, omfang og type bruk av anleggene Beliggenhet for anleggene, samlokalisering av anlegg for å øke driftseffektiviteten i anleggene Valg av bygningsmessige løsninger, tekniske kvaliteter og materialvalg, og effektive tekniske løsninger og energieffektive anlegg Ivaretakelse av idrettsfunksjonelle krav til anlegget Kvalitet og omfang av løpende drifts- og vedlikeholds oppgaver Den teknisk / faglige kompetansen og tilgang til relevant og funksjonelt driftsutstyr Kvalitative driftsmodeller Ressurssituasjonen, god ansvars- og rollefordeling mellom involverte parter i arbeidet med bruk, drift og vedlikehold av anleggene Dette er faktorer som må legges til grunn når en videre skal vurdere status og utfordringer for drift og vedlikehold av idrettsanlegg i Bergen kommune. Drifts- og vedlikeholdsoppgaver knyttet til idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, gymsaler og bad i Bergen er i hovedsak organisert ved at: BKNI v / Idrettservice forvalter bruk, aktivitet og drift av kommunale idrettsanlegg. Innenfor dette driftsansvaret er det etablert samarbeidsavtaler med en rekke idrettslag for tilsyn og utførelse av enklere driftsoppgaver Bergen kommunale bygg (BKB) har det bygningsmessige ansvar for vedlikehold av garderobeanlegg, bad og idrettsbygg Idrettservice ivaretar en helhetlig driftsmodell der alle typer oppgaver inngår i det daglige arbeidet som renhold, service, tilsyn, kontroll, tilrettelegging for bruk, klargjøring av anlegg Idrettservice sitt driftsansvar gjelder de kommunale idrettsanlegg. Gymsaler til skoler og skolebad ligger utenfor BKNI sitt ansvarsområde. Det samme gjelder noen ballbinger, mindre ballbaner og noen nærmiljøanlegg som forvaltes av Grønn etat 9.1 Utfordringer på drift og vedlikehold Bergen kommunale Bygg har beregnet et etterslep på ca. kr. 56 mill. i 2009 til vedlikehold av idrettsbygg og bad som BKNI v/ Idrettservice forvalter og drifter. I denne beregningen er det ikke inkludert alle utendørs idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, ballbinger og ballbaner som BKNI Idrettservice forvalter og drifter. I beregningen fra BKB er ikke vedlikeholdsetterslepet av gymsaler, skolebad, ballbinger/ballbaner og nærmiljøanlegg som forvaltes av Byrådsavdeling for barnehage og skole og Grønn Etat tatt med. Etterslepet er samlet sett relativt stort, og det er trolig nødvendig å gjennomføre en del større rehabiliterings arbeider på en del av anleggene, slik at forskriftsmessige og idrettsfunksjonelle krav Drift og vedlikehold av idrettsanlegg

75 ivaretas. Dette vil gi brukerne trygge og funksjonelle anlegg. Lovregulerte krav med hensyn på brannsikkerhet, HMS, byggforskrifter, samt idrettens lisenskrav og standarder knyttet til anlegg for konkurranser, gir utfordringer i driften både med hensyn til økonomi, mengde og form på oppgaver. Etterslepet på vedlikehold og drift av utendørs idrettsanlegg er ikke like stort som for innendørs idrettsanlegg. Behovet for rehabilitering av utendørsanleggene utgjør ca. kr. 7 mill. I anleggskapittelet er flere av utfordringene i dette kapittelet tatt med i vurderingen. Idrettsbygg og idrettsanlegg utgjør en vesentlig andel av Bergen kommunes bygnings- og eiendomsmasse. Det er en omfattende bruk av alle typer idrettsanlegg og områder tilrettelagt for fysisk aktivitet, noe som gir stor slitasje på anlegg og områdene. Tilfanget av nye idrettsanlegg og krav til standard på driftsoppgavene er kontinuerlig til vurdering i forhold til disponible ressurser. Enkelte idrettslag som det er samarbeidsavtaler med, har meldt tilbake at det er en utfordring å følge opp drift av anlegget i tråd med samarbeidsavtale, i tillegg til å drive idrettslagets kjernevirksomhet. Det gir enda større utfordringer for Idrettseksjonen, og bekymringen går på at slitasje på anleggene vil kunne bli større en det Idrettservice klarer å holde. Mangel på prioritering og gjennomføring av det løpende vedlikeholdet vil kunne medføre kostnadskrevende vedlikehold og investering til rehabilitering over tid. Forvaltning av bruken i de kommunale idrettsanleggene er utviklet i tett samarbeid med idrettsorganisasjonene. Bergen kommune har manglet et helhetlig elektronisk verktøy for å håndtere brukog statistikkføring av idrettsanleggene. I 2009 er det satt av investeringsmidler til innkjøp av et nytt bookingsystem. Dette er utviklet i samarbeid med kultur, og vil være tilrettelagt for andre byrådsavdelingers behov. Driftskonsekvenser er innarbeidet på de aktuelle tjenesteområdene. Bergen kommune har en rik og lang tradisjon på å drive faglig opplæring av ansatte på idrettsfeltet. Fagopplæring og kompetanseheving av personell ble i de to forrige Idrettsplanene (1992 og 2000) fremhevet som viktige satsingsområder. Ved BKNI resultatenhetene Idrettservice og Fysak er det i 2009 utdannet mer en 70 fagarbeidere. Resultatet av en slik satsning er at Bergen kommune har etablert en kompetent driftsorganisasjon for hele idrettsfeltet. Slik kompetanse etterspørres i ulike sammenhenger både regionalt og nasjonalt. Mange av de større idrettsanleggene er teknisk kompliserte og krever egne spesielle bruksstandarder i henhold til ulike idretters krav. Drift av spesielle anlegg krever kompetente fagpersoner. Bergen kommune har foretatt en omfattende faglige etterutdanning av ansatte ved idrettsanleggene for å kunne drive disse optimalt økonomisk og utnytte stordriftsfordeler best mulig. Utfordringene vil i hovedsak løses gjennom tiltak i investeringsprogrammet, særlig ved å videreutvikle allerede eksisterende idretts- og nærmiljøanlegg. ResultatmåL Bergen kommune vil: Utvide hele avdelingens spisskompetanse til det beste for virkefeltet idrett og fysisk aktivitet og ikke minst for brukerne av idrettsanleggene. For å nå fastsatte mål innen tjenesteområdet vil det derfor legges til rette for kompetanseutvikling på alle nivå, herunder opplæring, kurs, utvikling og annen etterutdanning Salg av tjenester Bergen kommune v/idrettservice har opparbeidet god kompetanse på drift og vedlikehold av kunstgressbaner, friidrettsanlegg med elastiske faste dekker og på stell av naturgressbanene. Bergen kommunes kompetanse på stell av naturgressbaner er etterspurt av omkringliggende kommuner. Her har kommunen også tilfredsstillende utstyr for å drifte disse banene. Drift av kunstgressbaner og friidrettsdekker krever både egnet utstyr og kompetanse. Bergen kommune har ikke maskiner til renhold av friidrettsdekkene. Dette arbeidet leies derfor inn fra private aktører. Videre disponerer ikke Bergen kommune over rensemaskin til å rense kunstgressdekkene, noe som bør gjøres årlig for å bedre funksjonaliteten og levetiden på dekket. ResultatmåL Bergen kommune ønsker å: Inngå et samarbeid med fylkeskommunen og omkringliggende kommuner til Bergen, for å etablere en relevant maskinpark og kompetanse for å utføre dette arbeidet i egen regi. Formålet vil være å redusere egne kostnader på sikt, samt være en mulig inntektskilde 9.2 Idrettshaller Den samlede bruken av de kommunale idrettshallene i 2008 var vel 1,150 mill. brukere, noe som gir et snitt på over brukere av hver hall i året. Som nevnt foran er det behov for å gjennomføre omfattende oppgradering og rehabilitering av en rekke idrettshaller for å gjøre anleggene mer driftsøkonomiske, idrettsfunksjonelle og attraktive for brukerne. For de eldste idrettshallene eksempelvis Laksevågshallen må det vurderes om ikke riving og nybygging vil være et bedre alternativ enn å gjennomføre rehabilitering av eksisterende hall. I enkelte idrettshaller bør det vurderes å skifte gulv som er over 20 år gamle, oppdatere omkledningsrom og dusjer for blant annet å ta hensyn til mennesker med spesielle behov. Det er en utfordring å gjennomføre tiltak for å oppnå universell utforming av de gamle anleggene. Det vil derfor ved bygging av nye idrettsanlegg fokuseres på universell utforming. Bergen kommune har samarbeidsavtaler vedrørende tilsyn og enklere driftsoppgaver i idrettshaller. Det ytes kompensasjon for idrettslagenes dugnadsinnsats, eksempelvis ved følgende anlegg: Flaktveithallen i Åsane Bjørnarhallen i Arna Bjarghallen i Fana Kaland idrettshall i Fana Mathopen idrettshall i Laksevåg Nordneshallen i Bergenhus Vadmyrahallen i Laksevåg Vitalitetsenteret i Bergenhus Åsanehallen i Åsane ResultatmåL Bergen kommune vil: Gjennomgå omfang og prinsipper for videreføring av denne type avtaler 9.3 Svømmehaller/basseng Bergen kommune ved Idrettservice forvalter og står for driften av følgende svømmehaller og bad: Sentralbadet Bergenhus Stemmemyren Bergenhus Åstveit Åsane Slåtthaug Fana Landås Årstad 9. Drift og vedlikehold av idrettsanlegg 75

76 Sjøbadene på Nordnes og i Sandviken Bergenhus Fra og med 2009 er det inngått drifts- og bruksavtale for bassenget ved Vestlandsheimen Åsane I følge BKBs behovsvurdering har svømmeanleggene nevnt ovenfor en del etterslep på vedlikehold. For å tilfredsstille gjeldende krav i lov og forskrifter, er det behov for oppjusteringer og utskifting av tekniske elementer i badene på Stemmemyren og Slåtthaug. Det ble avsatt midler til Slåtthaug i tiltakspakken bystyresak 35/09. Det er behov for rehabilitering av tekniske forhold i Sentralbadet inntil nytt hovedanlegg åpnes på Nygårdstangen i Nordnes Sjøbad er under rehabilitering og forventes ferdig rehabilitert i løpet av økonomiplanperioden Sandviken Sjøbad, Elsero er i kraftig forfall og omfattende rehabilitering / restaurering er nødvendig for å sikre videre bruk av anlegget for publikum. I planen legges det opp til omfattende rehabilitering og det er avsatt kr. 4 mill. til dette. Jamfør punkt De kommunale svømmehallene som ikke er nevnt i oversikten, forvaltes og driftes av skolene. Bergen kommune har lang erfaring og god kompetanse i å forvalte og drifte svømmeanlegg. Badog svømmeanlegg er kompliserte og kostbare anlegg å drifte og vedlikeholde. Det nye hovedanlegget for svømming og stup består av et hovedbasseng på 50x25 m, et stupebasseng på 25x20 m, et opplæringsbasseng på 12,5x14,5 m, et barnebasseng, vannsklier, faste tribuneplasser, område tørrtrening og for plassering av midlertidige tribuner til bruk ved større arrangement. Det blir to heve- og senkbare bunner og brygger som vil gi muligheter for en fleksibel bruk. Anlegget vil være universelt utformet og få vrimle- og servicearealer for brukerne, publikum og forbipasserende. Anlegget vil gi et mangfold av bruksmuligheter. For den fremtidige drift av anlegget er internleien den største utfordringen, mens valg av driftskonsept vil være avgjørende for de øvrige driftskostnader. ResultatmåL Bergen kommune vil: I 2009, vurdere å samle alle svømme- og badeanleggene i en forvaltnings- og driftsorganisasjon, og se dette i sammenheng med det nye hovedanlegget for svømming og stup som skal ferdigstilles i Dette for å oppnå en optimal drift av samtlige svømmeanlegg 9.4 Isanlegg Isanleggene i Bergen er populære. Over brukere i 2008 har hatt gleden av å benytte de to kommunale isanleggene i 2008, Slåtthaug i Fana og Bergenshallen i Årstad. Slåtthaug står for brukere og Bergenshallen for Begge anleggene driftes av BKNI v /Idrettservice. I tillegg kommer brukerne av Iskanten is- og curlinghall i Laksevåg bydel som driftes av en stiftelse, hvor Bergen kommune er representert i stiftelsen. Isanleggene i Bergenshallen i Årstad og Slåtthaug- Fana (utendørs) har henholdsvis 8 og 6 måneders sesong for aktivitet på is. Slåtthaug er et av anleggene i Europa med lengst sesong sammenlignet med andre utendørsanlegg. Isidrett er populært i bergensregionen, noe som og gjenspeiler en positiv utvikling og utbredelse av den organiserte idretten. Tiden som idretten får til disposisjon i anleggene begrenser publikums tilgang. Det gir reduserte billettinntekter som igjen gir utfordringer for kommunen med hensyn til å innfri inntektskravene til anlegget. Bergenshallen har et stort etterslep på vedlikehold av bygningsmassen. Det er behov for utbedringer, og bygningsmessige utbedringer vil også gi mindre energiforbruk. Utendørs isanlegg bruker store mengder energi i driften. Det er vanskelig å forutsi energibehovet i forkant av sesongen, fordi dette henger sammen med de klimatiske forholdene i Bergen. Et tak over anlegget kan gi stabile driftsforhold og større forutsigbarhet ved forbruk av energi. Forholdene rundt isanlegget på Slåtthaug er ellers lite tilfredsstillende når det gjelder, garderober, oppholdsrom for besøkende, driftsbygninger og tribuner. Det er behov for utbedringer for å forbedre drift og bruk av anlegget, uavhengig av mulig utvidelser. Det arbeides med en reguleringsplan som på sikt vil legge føringer for hvilke tiltak som kan gjennomføres for å bedre anlegget i sin helhet. Dette blir delvis imøtekommet gjennom investeringsprogrammet. 9.5 Kunstgressbaner Bergen kommune ved Idrettsservice har ansvar for bruk, drift og vedlikehold av 42 kunstgressbaner. Kunstgressbanene gir økt brukstid og kvalitet for både organisert og egenorganisert fotball i Bergen. Med over 2,3 mill. brukere i 2008 utgjør dette ca 50 % av all bruk av de kommunale idrettsanleggene. Idrettservice har opparbeidet god kompetanse på drift og vedlikehold av anleggene, men er helt avhengig av å ha tilgjengelig funksjonelt utstyr for å gjennomføre et kvalitativt vedlikehold. Anleggenes levetid er avhengig av anleggenes utforming, gresskvalitet, bruksfrekvens og bruksmåte, driftsrutiner og kvalitet i driftsarbeidet. Det er stipulert års levetid på kunstgressdekket for breddefotball, og 5-10 år for baner som skal tilfredsstille toppfotballens krav. Levetiden kan forlenges vesentlig ved et kompetent driftsog vedlikeholds program. ResultatmåL Bergen kommune vil: Utarbeide program for etterbruk av kunstgressdekker I forslag til planen er det lagt inn årlig avsetning på kr. 6 mill. til rehabilitering av kunstgressdekkene. 9.6 Friidrettsanlegg Friidrettsanleggene i Bergen hadde samlet ca brukere i Krav til vedlikehold av kunststoffdekker på friidrettsanleggene er store. Dette gjelder spesielt rengjøring av dekkene. Ved tildeling av statlige spillemidler er det et krav at slikt arbeid utføres rutinemessig. Bergen kommune leier i 2008 inn eksterne firmaer til å utføre dette arbeidet. ResultatmåL Bergen kommune vil: Utføre vedlikehold av kunststoffdekker på friidrettsanleggene 9.7 Gressbaner Gressbanene til Bergen kommune brukes årlig av brukere. Banene krever et intensivt og kompetent drifts- og vedlikeholdsprogram. Bergen kommune har høy faglig og etterspurt kompetanse på området. Blant annet kjøper Sportsklubben Brann tjenester av BKNI ved Idrettservice til å utøve drift av gressbanen på Brann Stadion. Det er en anerkjennelse i nasjonal og internasjonal sammenheng, at private kjøper kommunale tjenester på drift av denne typen idrettsanlegg. ResultatmåL Bergen kommune vil: I samarbeid med Sportsklubben Brann selge tjenester på drift av gressbanen på Brann Stadion Drift og vedlikehold av idrettsanlegg

77 9.8 Nærmiljøanlegg Det er estimert at det er ca brukere i Bergen kommunes nærmiljøanlegg som forvaltes av BKNI v /Idrettservice. Det er tilrettelagt mange kommunale nærmiljøanlegg i tilknytning til skoler, eksisterende idrettsanlegg og boområder. Anleggene er spredt over hele byen, noe som gir ekstra utfordringer for driften. Mange av anleggene er plassert ved skoler som ikke har eget driftspersonell til formålet. Antall ballbinger og andre nærmiljøarenaer er betydelig, og slitasjen er stor. Dette henger sammen med en svært intensiv bruk. Noen av anleggene forvaltes av Idrettservice og andre av Grønn Etat. Det er hensiktsmessig å se på den totale ressursbruken for drift og vedlikehold av nærmiljøanlegg, ballbinger og ballbaner. En løsning er å samle oppgaver og ressurser til drift og vedlikehold av nærmiljøanlegg til en enhet. Dette vil bli nærmere utredet. En forutsetning for en utredning er å redusere kostnader og utnytte alle ressursene bedre. ResultatmåL Bergen kommune vil: Sikre lavere energibruk Forebygge og bekjempe Legionella Sikre at arbeid i henhold til HMS relaterte krav i plan- og bygningslov samt andre lov/forskrifter til sertifisering og dokumentasjon, blir videreutviklet Sikre at en i den fysiske randsonen til kommunale idrettsanlegg får en koordinert og mest mulig effektiv drift og vedlikehold av idrettsbygg/-anlegg mellom ansvarlige kommunale avdelinger/- etater Sikre en funksjonell utstyrs- og maskinpark for å ivareta grunnleggende kvaliteter i drift og vedlikehold av idrettsanleggene, inne- og ute Oppnå bedre bruks- og driftsfordeler, dokumentasjon av bruk og FDV dokumentasjon TILTAK 14 Iverksetting av relevante ENØK tiltak i idrettsbyggene. Tiltak vil også bli vurdert ut fra et miljømessig perspektiv Sikre tekniske løsninger som tilfredsstiller forskriftsmessige krav til løsninger i aktuelle anlegg Etablere et nytt bookingsystem som skal tas i bruk for alle større anlegg som Idrettseksjonen forvalter 14 Se vedlegg nr. 11, energibruk og besparelse i 15 idrettsbygg fra Drift og vedlikehold av idrettsanlegg 77

78 78

79 10. ØKONOMI Tommy Urhaug (f. 1984) vant bronsefinalen i individuell bordtennis under Paralympics i Beijing

80 Kapittelet gir en oversikt over økonomisk status de siste årene innen drift og investering. Det omhandler også spillemiddelordningen, og tilslutt gir det en oversikt over kostnadene knyttet til tiltakene som er skissert i Idrettsplanen Status Regnskap Mill kroner Endring absolutt og prosent Netto driftsutgifter ,8% Brutto driftsutgifter ,0% Budsjettavvik Netto driftsutgifter har økt gjennom hele perioden, totalt kr. 52 mill. fra 2005 til 2008 målt i faste 2008-priser. Den årlige realveksten har i gjennomsnitt vært 12 %. Ressursbruk/Prioritering Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-20 år kroner. Kostra (Kommune-Stat-Rapportering) Endring Bergen Oslo Stavanger Trondheim Landet Av de største byene er det bare Stavanger som bruker mer på idrettsformål, og Bergen brukte i 2007 kr. 179,- mer enn landsgjennomsnittet, regnet pr. innbygger 6-20 år. Når det gjelder aktivitetstilbud til barn og unge (inngår i kulturformål) ligger Bergen noe under ASSS-gjennomsnittet (Aggregerte Styringsdata for Samarbeidende Storkommuner). Totalt er det avsatt 229 mill. kr. (brutto) til drift på tjenesteområdet idrett i Bergen bruker netto 186 mill. kr. til idrett, og dette utgjør 1,4 %. Figuren til venstre viser andel av total netto budsjettramme fordelt på tjenesteområdene 1-17, inkl. deler av BKB (Bergen kommunale bygg) og Firma 90 sentrale budsjettposter. Eldre og særlig omsorgstrengende 35,3% Barnehage og skole 29.6% Sosialtjeneste 7,4% Administrasjon 6,8% Byutviklingssenter 5,6% Barnevernstjeneste 4,0% Helsetjeneste 4,0% Øvrige tjenesteområder 3,1% Kultur 2,9% Idrett 1,4% Dette fordeler seg slik: Drift av idrettsanlegg Tilskudd til lag og organisasjoner og uorganisert virksomhet kr. 159 mill. kr. 26 mill. I tillegg stiller Bergen kommune alle idrettsanleggene og en del skoleanlegg gratis til disposisjon for idretten innenfor vedtatte rammeåpningstider. I kroner vurderes dette for viktigere enn de rene tilskuddene. Gratisprinsippet ble innført 1/ med bakgrunn i Berggreen komiteens innstilling. Dette betyr at idrettslagene kun betaler for aktivitet ut over denne rammeåpningstiden. I dag ligger prisen mellom kr pr. time avhengig av anleggstype. Idrettseksjonen har beregnet gratisbruken til å utgjøre ca. kr. 73 mill. pr. år, hvis en legger til grunn de timeprisene som i dag gjelder for bruk av anleggene utover rammetiden, basert på tildelte tider til organisert trening, konkurranser og arrangement. Det gjennomføres heller ikke internfakturering av skolens bruk av idretts- og svømmeanleggene på dagtid, eller idrettslagenes bruk av skolenes gymsaler og svømmebasseng på kveldstid som inngår i rammeåpningstiden økonomi

81 Inntekter Brukerbetaling og salgs- og leieinntektene utgjorde i 2009 kr. 12,3 mill. Inntektene er hovedsakelig knyttet til billettsalg fra svømme- og isanlegg, utleie av idrettsanlegg til fylkeskommunale skoler, utleie til kommersielle og ideelle arrangement, utleie og samarbeidsavtaler med treningsstudio, reklameinntekter og brusautomater Økonomiplan Fram til 2012 står en ikke overfor de helt store utfordringene innenfor tildelt budsjettramme. Men med ferdigstillelse av flere større anlegg i 2012/13, vil driftskonsekvensene slå inn for fullt. En har i vedtatt økonomiplanen et uløst budsjettproblem med manglende dekning på kr. 40 mill. i Dette vil øke i 2013 som følge av investeringene som er innarbeidet i Den største utfordringen er knyttet til åpningen av Hovedanlegget for svømming og stup på Nygårdstangen. Hvor store disse tilslutt blir, avhenger av byggekostnad, størrelse på eksterne tilskudd fra stat og fylke og valg av driftskonsept for anlegget Investeringer Tall fra Bykassen og BBE 15 viser netto investeringene for Bergen fra 2003 tom 2008 utgjør totalt kr. 575 mill. Nettoinvesteringer idrett , Mill. kr. Både idretten selv og private givere har gjennom gaver og forskuttering av spillemidler, gitt betydelige bidrag til bygging av idrettsanlegg i Bergen kommune i disse årene. I perioden utgjør dette kr. 199 mill. Mens bergensidretten i perioden har fått tilsagn på kr. 120 mill. i spillemidler, av disse er kr. 70 mill. gått til kommunale anlegg. Arbeidet med å sikre spillemidler til Bergensidretten er et viktig arbeid Spillemidlene Kirke- og Kulturdepartementet (KKD) har bemyndiget fylkeskommunene til å foreta detaljfordelingen av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon for utbygging av anlegg for idrett og friluftsliv. KKD har definert faste satser knyttet til enkelte stønadsberettigede anleggstyper. Den fylkesvise fordelingen av midler til ordinære anlegg blir beregnet på bakgrunn av følgende kriterier: Godkjent søknadssum (vektes med 50 prosent) Antall innbyggere i fylket (vektes med 25 prosent) Antall personer som bor spredt i fylket (vektes med 15 prosent) Anleggsdekning (vektes med 10 prosent) Fylkesvis fordeling spillemidler Østfold Akershus Oslo Tabell over viser fylkesvis fordeling (tildeling) av spillemidlene i 2008 fordelt på ordinære søknader og søknader på nærmiljøanlegg. Mellom % av spillemidlene til Hordaland tilfaller idretten i Bergen. Bergens andel av spillemidler i fylket, bør bedre gjenspeile befolkningsmengden og idrettsaktiviteten i Bergen i forhold til øvrige kommuner i Hordaland. I en slik sammenheng utgjør Bergens befolkning 53,6 % (2008) av Hordaland fylke sin totale befolkning. Tilsvarende utgjør idrettsaktive medlemmer i Bergen 54,4 % (2007) av den totale medlemsmassen i Hordaland fylke. Befolkningsutviklingen viser at veksten skjer i Bergen og bergensregionen. Bergen kommune har og vil bygge større anlegg, eksempelvis svømmeanlegg, isanlegg m.fl. som også benyttes av idretten og befolkningen i nabokommunene. Bergen kommune har en totalkostnad og søknadssum hvert år som utgjør en betydelig andel av Hordaland fylkeskommune sin søknad om spillemidler. Bergen kommune har som målsetting å videreføre størst mulig godkjente spillemiddelsøknader. Et tettere samarbeid mellom idrett, skole og Grønn etat vil være viktig for å få frem gode prosjekter som er tilskuddberettiget. Dette gjelder spesielt for ordinære nærmiljøanlegg og forenklet nærmiljøordning. Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør -Trøndelag Nord-Trøndelag Ordinære anlegg Nærmiljøanlegg Nordland Troms Finnmark 15 BBE (i dag BKB) var i periodene 2003 t.o.m kommunalt foretak og inngår ikke i bykassen sine oversikter. Vi har innhentet tall bra BBE og inkludert disse for å få et samlet bilde Akk. i perioden Tildelte midler Hordaland i mill. kr. 59,47 62,34 63,54 64,3 70,87 320,52 Bergen kommune andel i mill. kr. 23,60 22,98 22,76 22,47 29,14 120,95 Bergen kommune andel i % av fylket 39,68 % 36,86 % 35,82 % 34,95 % 41,12 % 37,74 % Mill. kr. til kommunale anlegg 13,15 12,19 11,61 20,18 13,41 70,54 Mill. kr. til andre 10,45 10,79 11,15 2,29 15,73 50,41 % BK andel til kommunale anlegg 55,71 % 53,05 % 51,01 % 89,81 % 46,02 % 58,32 % % BK andel til andre 44,28 % 46,95 % 48,99 % 10,19 % 53,98 % 41,68 % 10. økonomi 81

82 10.2 Økonomiske plankonsekvenser Planforslaget omhandler perioden og vil dermed også omfatte tiltak som er innarbeidet i økonomiplanen En del tiltak som naturlig ville vært med i planen blir allerede realisert i 2009 som følge av Bergen kommunes tiltakspakke jfr. Bystyresak 35/09. Totalt utgjør dette kr. 64 mill. fordelt på 11 anlegg. I tillegg er noen av anleggene som ferdigstilles i planperioden allerede helt eller delvis finansiert gjennom avsetninger tidligere år. Tidligere avsetninger er ikke tatt med i denne tabellen Planlagte investeringer I planen er det innarbeidet følgende brutto investeringer fordelt på anleggstyper, oppgitt i millioner kroner (2009 kroner) 16 : Investeringstiltak Totalt Tiltak i økonomiplan m svømme- og stupeanlegg 100,0 205,0 Idretts- og flerbrukshaller 46,0 8,0 Spesialhaller Fotballanlegg 8,0 8,0 5,0 Garderobeanlegg 5,0 5,0 Andre tiltak 18,0 31,8 3,0 Nærmiljøanlegg 3,6 3,6 3,4 Friidrettsanlegg Annet 16,7 14,8 80,6 Sum vedtatt økonomiplan ,3 268,2 100,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Midler som overføres til 50m svømmeanl. -15,0-25,0-60,0 Styrking 50 m svømme- og stupeanlegg 100,0 Tiltak som omdisponers eller forskyves i tid -24,8-32,6-29,4 Nye tiltak i Idrettsplanen Idretts- og flerbrukshaller 0,0 25,0 62,0 85,0 70,0 70,0 28,0 20,0 360,0 Spesialhaller 40,0 40,0 80,0 Fotballanlegg 6,0 5,0 45,0 24,0 13,0 33,0 18,0 56,0 35,0 235,0 Garderobeanlegg 9,0 16,0 12,0 30,0 10,0 0,0 77,0 Andre tiltak 12,0 2,0 5,0 7,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 38,0 Nærmiljøanlegg 4,3 5,0 3,5 4,5 2,2 2,0 2,4 1,3 3,5 1,8 30,5 Friidrettsanlegg 10,0 3,0 30,0 43,0 Udisponert 11,2 11,2 Sum nye tiltak planperioden ,3 7,0 13,5 137,5 142,2 102,0 137,4 101,3 102,5 100,0 874,7 Brutto investeringer totalt ,8 217,6 124,1 137,5 142,2 102,0 137,4 101,3 102,5 100, ,4 Netto investeringer totalt ,5 173,7 121,5 129,6 120,3 98,8 90,2 83,6 83,4 90, ,9 16 Se vedlegg 12, detaljert oversikt på anlegg økonomi

83 Samlede brutto investeringer (vedtatt i økonomiplanen + nye tiltak) for hele perioden er på kr. 1,35 milliarder. Nye tiltak utgjør kr. 874 mill. Totalt ligger det inne kr. 600 mill. til Hovedanlegg for svømming og stup (kr. 195 mill. er avsatt tidligere år, i vedtatt økonomiplan kr. 305 mill. og kr. 100 mill. nye, som er omdisponert fra investeringsrammen). Gitt høyeste foreløpige kjente estimat på svømmeanlegget, er svømmeanlegget ikke fullfinansiert. Prosjektene Langevann kajakkanlegg, Sykkelanlegg i Fana og Sportsskytteranlegg som lå i vedtatt økonomiplanen i 2010 og 2011 er tatt ut, og midlene er overført til Hovedanlegg for stup og svømming. I tillegg er fotballbane Sørås/Ytrebygda tatt ut, og midlene brukt til andre tiltak. Fotballbane Toppe/Hordvik og flerbrukshall Leikvang er forskjøvet ut i forhold til vedtatt økonomiplan. Forventede spillemidler er tatt med i finansieringen, og teknisk er dette lagt på det enkelte prosjekt. I de tilfeller investering tas over flere år, er spillemidlene lagt inn siste året. Samlet sett er det innarbeidet forventede spillemidler på kr. 159 mill. og investeringstilskudd fra andre kr. 11 mill. Med dette gir planforslaget netto investeringsutgifter på kr. 1,18 milliarder for Bergen kommune Driftsbudsjett Nye investeringer medfører økte kapitalkostnader (kalkulatorisk rente/internleie), og eventuelle nye driftskostnader (bemanning, energi, vedlikehold mm) knyttet til at anleggsmassen utvides ved at nye anlegg tas i bruk. Som følge av investeringene øker driftsutgiftene med kr. 49 mill. i perioden En har da tatt hensyn til avvikling av Åsanehallen og forutsetter at driften overføres til Myrdal. Innen resten av driftsfeltet er det lagt opp til en økning på kr. 15 mill. fra 2010 til En har da allerede omdisponert kr. 3,9 mill. (NIB) innenfor dette området. Denne økningen er knyttet til driftstiltak, aktivitetstiltak og tilskudd. Det innføres betaling for bedriftsidretten fra og med 2013 og det er innarbeidet forventet årlig inntekt på kr. 2 mill. Det er i tillegg forutsatt inntekter fra etablering av treningssentre i nye flerbrukshaller. Dette vil utgjøre kr. 4 mill. årlig. De samlede driftskonsekvensene av planforslaget i 2019 er kr. 58 mill. Dette innebærer en akkumulert økning på brutto driftsramme på 26 % i forhold til vedtatt budsjett I tillegg har vi et uløst tilpasningsbehov i økonomiplanen på kr. 40 mill. Det er i planforslaget ikke innarbeidet alternativ inndekning av økningen. Driftstiltak endring i forhold til 2009-budsjett Akkumulerte tall 2009 kr. i mill Endrede driftskonsekvenser som følge av endr. inv. økplan -1,1-1,2 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 3,3 Driftskonsekvenser av nye inv. tiltak i Idrettsplan 2,8 3,3 4,7 8,7 18,1 18,9 30,9 43,8 45,7 Sum driftskonsekvenser av investeringer 1,7 2, ,4 22,2 34,2 47,1 49 Driftskonsekvenser knyttet til andre anlegg 0,0 0,0 3,8 4,3 4,3 4,8 4,8 4,8 4,8 FIKS Bergen 1,7 2,7 2,7 1,5 2,7 2,7 6,1 6,1 6,1 6,1 Tilskudd og aktivitetstiltak barn, ungdom og breddeidrett 0,9 1,1 1,1 0,4 1,1 1,1 1,7 1,7 1,7 1,7 Tilskudd og tiltak toppidrett 0,7 0,8 0,8 0,1 0,8 0,8 0,9 0,9 0,9 0,9 Tilskudd og tiltak idrett og næring 1,3 1,3 1,3 0,5 0,8 0,8 1,2 1,2 1,2 1,2 Fellestiltak og Basistilskudd mm 0,2 0,5 0,5 0,0 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 Betaling bedriftsidrett -2,0-2,0-2,0-2,0-2,0-2,0-2,0 Etablering av nye treningssentre -1,0-1,0-2,0-4,0-4,0 Sum drifts- og aktivitetstiltak 4,6 6,3 6,3 4,3 8,0 7,0 12,0 11,0 9,0 9,0 Sum totalt nye tiltak i Idrettsplanen 4,6 8,0 8,4 12,3 20,0 28,4 34,2 45,2 56,1 58,0 Uløst i økonomiplan ,0 40,0 40,0 40,0 40,0 40,0 40,0 40,0 Totalt tilpasningsbehov idrett 4,6 8,0 48,4 52,3 60,0 68,4 74,2 85,2 96,1 98,0 10. økonomi 83

84 11. VEDLEGGSDEL 84

85 Vedlegg 1 Medlemstall utvikling , organisert idrett År Kvinner Menn Sum K M Totalt Medlemsskapstall Antall medlemsskap Vedlegg 2 Oversikt over idrettslag i Bergen sortert etter bydel NB! Enkelte idrettslag plassert under Bergenhus er byovergripende lag. Oversikt over idrettslag i Bergen 2007: Bergenhus Bergen Badmintonklubb Bergen Biljardklubb Bergen Bokseklubb Bergen Bowling Club Bergen Brannkorps IL Bergen Brazilian Jiu Jitsu Klubb Bergen Båtsportklubb Bergen Capoeira Klubb Bergen Castingklubb Bergen Cykleklubb Bergen Døves Danseklubb Bergen Døves Idrettsklubb Bergen Freestyle Danseklubb Bergen Freestyle Klubb Bergen Handicapidrettslag Bergen Hang-Paraglider Klubb Bergen HSL (Helsesportslag) Bergen Judo Klubb Bergen Kali Arnis Eskrima klubb Bergen Karate & Kampsport Klubb Bergen Karateklubb Bergen Kendoklubb Bergen Kickboxing Klubb Bergen Kung-fu Toa Bergen Maskindanseklubb Bergen Miniatyrskytterlag Bergen Mountainbikeklubb Bergen Nordre Skytterlag Bergen og Omegn Masters Bergen og Omegn Modellbilklubb Bergen Pensjonist Bowlere Bergen Pistolklubb Bergen Politi IL Bergen Rugby Klubb Bergen Sandvolleyballklubb Bergen Snowboard Bergen Sportsdykkere Bergen Sportsfiskere Bergen Sportsklubb Bergen Squash Klubb Bergen Stupeklubb Bergen Tae Kwon-Do Klubb Bergen Taiji og Wushuklubb Bergen Trekkhundklubb Bergen Trial Team Bergen Wheelers Rullestolbasketlag Bergens Atletklubb Bergens Sparta Spkl 11. vedleggsdel 85

86 Bergens Svømme Club Bergensvømmerne Bidragskameratene Bjørgvin Cykleklubb Bjørgvin FK Bryggen Ballklubb BSI - Badminton BSI - Boblen Undervannsrugby BSI - Frisbee BSI - Orientering BSI - Rugby BSI - Seiling BSI - SUB BSI - Taiji BSI-Basket BSI-Fekting BSI-Friluft BSI-Håndball BSI-Innebandy BSI-Judo BSI-Karate BSI-Padling BSI-Sportsdans BSI-Volleyball Capoeira na Chuva Centrum Tae Kwon-Do Dansetreff Djerv Spkl Fjellkameraterne Fjellsiden Fotballklubb Fjellsiden Karateklubb Floppen SK Fløyen Mountainbike Klubb Galgen, Sportsklubben Gular, IL Hasunds Hund FK Havsulen Dykker Klubb Hellen Basketballklubb HiBI Rugby Hill Sportsdansere Høgskolen i Bergen Idrettslag Idrettslaget Sandviken Justitia Roklubb Bergen KI-Bergen Krabbetor Fotballklubb Kung-Fu Boxing Klubb Mascot Bowlingklubb Meyermarken Fotballklubb Musketer Fekteklubb Mædicinernes Cykleklubb Nordnes Bowlingklubb Nordnes IL Nordnes Karateklubb Nordnes Volleyballklubb Norges Handelshøgskoles Fotballklubb Norges Handelshøgskoles Roklubb Norges Handelshøyskoles Idrettsforening Norske Offiserere Pistolkl. Bergen Nyborg VBK Nygård Bowlingclub Nygårdshøyden FK Nøstet Beach Orion Spkl Orkan, Fotballklubben Puddefjorden Fotballklubb Raballder Bergen, IL Ragnarok Fotball Klubb Rock n Rolf Danseklubb Sandviken Bordtennisklubb Sentrum Ju Jitsu Klubb Sentrum Kobu Do Kan Karatekl. Sentrum Pensjonist Bowlere Shaky Legs Skansemyren BK Skuteviken Skøite Club Slutt Fotballklubb Spiro Dykkerklubb Stormkast - Bergen Frisbeeklubb Tornado Bergen Fotballklubb Trappen Innebandyklubb Uglen Flyklubb Universitetets Karateklubb Varegg Allianseidrettslag Varegg Fleridrett Varegg Fotball Vestl. Blindeforb.Helsesportlag Viking, TIF Vilje Biljardklubb XXX Dykkeklubb Yngve KFUM Bergen T.I.L. Åsen Innebandyklubb SUM =139 Årstad Baune Sportsklubb Bergen Bandyklubb Bergen Bueskyttere Bergen HK Bergen Ishockeyklubb/Elite Bergen Ishockeyklubb/Ungdom Bergen Kjelkehockey Klubb Bergen Klatreklubb Bergen Kunstløp Klubb Bergen Styrkeløfterklubb Bergen Tempo Bergens Fekteklubb Bergens Turnforening Bjørgvin AK Bjørgvin Styrkeløft Klubb Brann Spkl Digg Fotball Epona Rideklubb Gimle Basketballklubb Hardy Spkl Haukeland Innebandy Klubb Heros Spkl. Landås Bbk Mann, SK Nattland Basketballklubb Nornen Gymnastikk og Turn, IL Nornen Innebandy Nornen, Idrettslaget (allianseidr.lag) Norrøna Håndball Norrøna IL Ny-Krohnborg IL Nymark IL Odin Styrkeløftklubb St. Olav Volleyballklubb Trane Spkl Ulriken Basketballklubb Ulriken Eagles Ulriken Fotballklubb Ulriken Ung Viggo Sportsklubb Årstad IL Årstad Tennisklubb SUM = 42 Åsane 4H - Volley, Hordaland Bergen Golfklubb Bergen Leirdueklubb Bergen Nord Ride og Kjøreklubb Bergen Nord Taekwondo-klubb Bergen Nord, FK Eidsvåg IL Flaktveit Idrettsklubb Grønne Stjerner, Fotballklubben Hordvik Ballklubb Hordvik IL Hordvik Padle klubb (Tertnes allianseidr.lag) Hovding Turn og Idrettslag Midthordland Hestesportslag Morvik IL Myrdal Fotballklubb Njørd ro- og kajakklubb NMK Bergen Norna-Salhus Idrettslag Rolland Fotballklubb Salhus Turn & Idrettslag Sætregården Hestesportsklubb Tertnes Alpin Tertnes Fotball Damer Tertnes Fotball Herrer Tertnes Håndball Tertnes Håndball Elite Tertnes Idrettslag Allianse Tertnes Turn U. Pihl BBK Ulset BBK Ulset Fotballklubb Vågen Taekwondo Klubb Åsane Amerikansk Fotball Klubb Åsane Bowling Klubb Åsane Cykle Klubb Åsane Fotball Åsane Fotball Damer Åsane Fotball Gutter Åsane IL (allianse-idrettslag) Åsane Ishockeyklubb Åsane Pistolklubb Åsane Rideklubb Åsane Seilforening Åsane Sportsskytterlag Åsane Squash Klubb Åsane Turn Åsane Vektløfterklubb Åstveit Svømmeklubb SUM = vedleggsdel

87 Arna Arna - Bjørnar, Allianse Idrettslag Arna Karateklubb Arna Svømme Og Livredn.klubb Arna Turn & Idrettslag Bjørgvin Håndbak Klubb Bjørnar, IL Fri IL Gullfjell IL Gustur Islandshestlag SUM = 9 Ytrebygda Bergen Aeroklubb Bergen Fallskjermklubb Bergen Rideklubb Bergen Wakeboardklubb Bergens Seilforening Bjørgvin Båtsport Klubb Flesland Pistolklubb Gneist, IL Hjellestad SF Milde Båtlag Sandsli, Sportsklubben Ytrebygda Basketballklubb SUM = 12 Fana Bergen Dressur Klubb Bergen Modellflyklubb Bergen Skøyteklubb Bergens Roklub Bergens Skilag BFG Fana Bjarg IL Bjøllebotn IL Bjørgvin Dressurklubb Fana Fotball Fana Golfklubb Fana GTF Taekwon - Do klubb Fana Handicap IL Fana IL (allianseidr.lag) Fana Ishockeyklubb Fana Ju Jitsu Klubb Fana Kajakklubb Fana Karate Klubb Fana Kickboxing Klubb Fana Roklubb Fana Ryttersportsklubb Fana Sportsskytterlag Fana Tennisklubb FK 71 Frotveit Ssl Hjellestad Jet Ski Klubb Hop Basketballklubb Kalandseid IL Keum Gang Taekwondo-Nesttun Kirkevoll Basketballklubb Kringlebotn IL Krokeide IL Krokeide Yrkesskole H J L Minde IL Nordås Karate Klubb Nordås Wakeboard Klubb Nordåsgrenda Innebandyklubb Paradis Tennisklubb Rå VBK Smørås IL Storetveit Karateklubb Svømmeklubben Delfana Sædalen Idrettslag Sørås Karate og Kampsportklubb Unneland Rideklubb SUM = 45 Fyllingsdalen Bergen Amerikansk FK Bergen Sør Fotballklubb (Fyllingen allianseidr.lag) Bergen Vest Taekwondo Bergens Svøm. Og Livredn. Klubb Bergens Tennisklubb Bjørgvin Karate Klubb Bjørndalsskogen BBK Bønes basketballklubb Bønes Idrettslag Dalen Volleyballklubb Frisk Friidrettslag Frøya Basket Frøya Fotball Fyllingen Bowling Club Fyllingen Fotball Fyllingen Håndball Fyllingen Karateklubb Fyllingen Kickboxing Klubb Fyllingen Volleyball Inter Bergen IL Kråkenes Idrettslag Løv-Ham Fotball Løv-Ham Håndball SUM = 23 Laksevåg Alvøen Rideklubb Alvøen Roklubb Bergen Curling Club Bergen Vest Danseklubb Bergen Vest Fotballklubb Bergen Vest Rideklubb Holmen Roklubb Håstein Idrettslag Kjøkkelvik IL Laksevåg BTK Laksevåg Kajakklubb Laksevåg Sports Skytterlag Laksevåg TIL Loddefjord IL Lyderhorn Ishockeyklubb Lyderhorn Karateklubb Lyderhorn Volleyballklubb Lyngbø Spkl Mathopen IL Milo IL Nop/Haakonsvern Olsvik Idrettslag Sjøkrigsskolen Seilforening Vadmyra IL Valkyrien Idrettslag Vestkant - Trial Vestkanten Basketballklubb Vestkanten Bowlingclub Vestkanten Curlingklubb Vestkanten FK Vestkanten Snowboard Team Vestkantsvømmerne Øvre Holen Curlingforening SUM = 33 Vedlegg 3 Oversikt tildelinger på Barne- og ungdomsmidler, Husleierefusjon, Dugnadsmidler, Refusjon utgifter handicap og Idrettstipend Oversikt tildelinger Årstall B&U Husleie Dugnad Handikap Idrettstipend SUM vedleggsdel 87

88 Vedlegg 4 Lokale aktivitetsmidler til idrettslag i Bergen LAM midlene er fordelt slik fra : Vedlegg 5 Innspillsliste Idrettseksjonen inviterte til fire bydelsmøter i forbindelse med Idrettsplanen, samt et eget møte som omhandlet større byovergripende prosjekter. Formålet med møtene var å fange opp innspill, og behov for møter med Idrettseksjonen og idrettsbyråden. I forhold til den organiserte idretten er anlegg og arealer selve hovedessensen for å kunne drive med idrett på både bredde og topp nivå. I så måte må behovet for dette ses i forhold til befolkningsstruktur og utvikling av den organiserte idretten. I tillegg er det viktig å kunne bygge anlegg som også dekker behovet for egenorganisert fysisk aktivitet. I forbindelse med Idrettsplanen har det kommet inn en rekke muntlige og skriftlige innspill. Alle innspillene er vurdert ut fra en helhetlig sammenheng i forhold til tilgjengelige økonomiske ressurser og befolkningsvekst. Ikke alle innspillene har nådd opp på grunn av prioriteringskriterier Bergen kommune har valgt. Det er knyttet store utfordringer til realisering av alle innspillene, og det er derfor viktig å se på dette i et langsiktig og helhetlig perspektiv, driftskonsekvenser, investeringskostnader og realiseringsmuligheter. Det er innkommet forslag om langt flere prosjekter enn det er mulig å realisere i løpet av perioden innenfor en realistisk investeringsramme. Samtlige av de innkomne innspill er vurdert og vektet i forhold til behov, anleggsdekning, befolkningsgrunnlag etc. Total oversikt over innspill: Baune Kunstgress på Landåsbanen og fotballbane ved høgskolen i Bergen Bønes idrettslag Sittetribune Bøneshallen, Bønes aktivitetshall Fyllingen karateklubb Trenger treningsarealer Hordaland Ishockeykrets Ny ishall i Åsane, + Bergenshall nr. 2, (og ishaller i alle bydeler) Prioritert liste IL Bjørnar Utvidelse av Bjørnarhallen Laksevåg turn og idrettslag Hall ved siden av Laksevåg idrettshall Loddefjord IL Alvøen Idrettspark Minde IL Prioriteringsliste over grusbaner som ønskes med kunstgress Paradis tennisklubb Boblehall på Slettebakken Sædalen IL Nærmiljøanlegg og kunstgress Arna Bjørnar fotball Seimsmyrane og kunstgress Indre og Ytre Arna Arna karateklubb Trenger treningsarealer Bergen klatreklubb Nytt stort klatreanlegg Bergen og omegn modellbilklubb Trenger treningsarealer Bergen RC bilklubb Trenger treningsarealer Fana IL Bergen Issenter (tak over Slåtthaug) Fana Kickboxing klubb Trenger treningsarealer FAU Mjølkeråen Flerbrukshall i Morvik, Mjølkeråen, Toppe og Salhus/Hordvik området Friidrettslaget Frisk Opprustning Fyllingsdalen Stadion Frotveit Totland Skianlegg Hordaland Fotballkrets Prioriteringer i ny anleggsplan Hordaland Rytterkrets Trenger arealer avsatt til rideanlegg Hordaland Basketballkrets Trenger treningsarealer Hordaland skikrets Skileikanlegg Hordaland skøytekrets Bergen Issenter Hordaland volleyballkrets Hall ved siden av Laksevåg idrettshall Idrettslag i Åsane Basishall turn i Åsane Idrettslaget Gneist Utvidelse Sandslihallen, 2 nye kunstgressbaner i bydelen, idrettshall ved Hjellestad/Milde Idrettslaget Sandviken Sandviken Arena på Stemmemyren Idrettsrådet i Bergen Generelle anbefalinger, samt fullføring av gjenstående anlegg fra idrettsmeldingen 2000 IL Bjarg Idrettshall på Stavollen,nærmiljøanlegg, anlegg for klatring, klubbhus IL Fjellkameratene Bordtennishall ved Fyllingdalen Idrettshall vedleggsdel

89 Tennisklubbene En ny innendørs hall, trenger tomt Norges håndballforbund region Vest Byarena i Bergen, samt innspill på idrettshaller i hver bydel Kalandseid IL 11 er bane og 7er bane (ferdig?) og utvidelse av Kalandshallen Kamsport Region Vest Ønsker permanente treningslokaler Laksevåg bordtennisklubb Kombinert volleyballhall og bordtennishall ved Laksevåg idretthall NMK Bergen Videreutvikling av Eikås motorsportsenter Salhus turn og idrettslag Flerbrukshall i Toppeområdet Sandvolleyballbaner Bønes (flere) Sandvolleyballbaner Smørås IL Kunstgress på Slåtthaug og Apeltun, samt idrettshall i Smørås/ Apeltun området Sportsklubben Trane Kunstgress på Slettebakken St. Olav Volleyballklubb Sandvolleyballbane i Årstadområdet Tertnes IL Treningshall på Tertnes Ulset basketballklubb Ønsker treningstid (gjerne Rollandshallen) Varegg fleridrett Mobile aktivitetsanlegg Varegg idrettslag Varegghallen Årstad idrettslag Lage tilleggshall til Haukelandshallen, med lagerkapasitet, kafeteria, klubbkontor etc. Åsane Arbeiderparti Fokus på Åsane bydel Hordaland CK og FK Byarena ved FanaStadion Kjøkkelvik IL Ønsker flerbrukshall ved Kjøkkelvik skole Olsvik IL Prosjekt Lyderhall Samarbeidsprosjekt Hest i bynære strøk etablering av flerbruksveier etc. Vedlegg 6 Befolkningsprognoser Befolkningsprognose 2008 og Sum Arna Arna Bergenhus Bergenhus Fana Fana Fyllingsdalen Fyllingsdalen Laksevåg Laksevåg Ytrebygda Ytrebygda Årstad Årstad Åsane Åsane SUM SUM Tabellen viser befolkningsprognoser for 2008 og 2019 i alle bydeler og definerte aldersgrupper. 11. vedleggsdel 89

90 Vedlegg 7 anleggsoversikt for hver enkelt bydel BERGENHUS Anleggsnavn Mål m 2 Merknad Antall IDRETTSHALLER 6 Stemmemyren 45x Komm. Studentsenteret 43x22,5 967 Stat. Vikinghallen 29x Priv. Nordneshallen 44x Priv. Vitalitetssenteret 44x Komm. Lehmkuhlhallen Stat. SVØMMEANLEGG/BASSENG 3 Sentralbadet 25x14,2 355 Komm. Stemmemyren 25x12,5 300 Komm. Studentsenteret 25x12,5 300 Stat. GRUSBANER STOR 1 Stemmemyren (Dumpen) 98x Komm. GRUSBANER RED. STØRRELSE 6 Stemmemyren 75x Komm. Skansemyren 40x Komm. Christinegaard 70x Komm. Øyjorden 50x Komm. Haukeland skole 50x Komm. Dumpen 50x Komm KUNSTGRESS 5 Stemmemyren 105x Komm. Stemmemyren (liten) 75x Komm. Møhlenpris 105x Komm. Nordnes 50x Komm. Møhlenpris (småleken) 55x Komm. SJØBAD 2 Nordnes Sjøbad 25x Komm. Sandviken Sjøbad Komm. FRIIDRETTSANLEGG 1 Skansemyren 400x Komm. SANDVOLLEYBALLBANER 1 Skansemyren x 3 Sandvolleyball 21x Komm. TENNISBANER 1 Stemmemyren x 2 Asfalt 36x Komm. SKYTEBANER 4 Stemmemyren Idrettshall 10 m 100 Komm. Stemmemyren 10 m 100 Komm. Koengen 25 Stat. Helleveien tilfluktsrom 10 m 100 Priv vedleggsdel

91 GARDEROBEANLEGG 8 Skansemyren x Komm. Stemmemyren x Komm. Stemmemyren 100 Priv. Christinegård 80 Komm. Mulen 100 Priv. Møhlenpris 150 Komm. Nordnes 80 Komm. Vitalitetssenteret x6 200 SKIANLEGG 1 Fløien 5 km Komm KLUBBHUS 2 IL Sandviken 1000 Priv. Varegg IL 500 Priv. GYMNASTIKKHALLER 14 Sentralbadet x2 800 Komm. Christikrybbe skole 105 Komm. Møhlenpris 280 Komm. Nygaard 412 Komm. Nordnes 200 Komm. Rothaugen 320 Komm. Norrønahallen 300 Stat. Hellen skole 280 Komm. Lønborg 118 Komm. Krohnengen 105 Komm. Haukeland skole 285 Komm. Katedralskolen Fylkeskomm. Sydneshaugen UIB Hans Tanks Fylkeskomm. NÆRMILJØANLEGG/BALLBINGER 5 Fredens Bolig Binge 21x Komm. Balløkke Jægermyren Komm. Balløkke Skytterveien Komm. Balløkke Lønborglien Komm. Ballbinge Koengen 273 Komm. DIVERSE 9 Bergens Sparta tren. Senter 250 Priv. Samhold Budo Bergen Karate 250 Priv. Kalfarbakken Budo 150 Priv. Bellevue Budo 150 Priv. Vestre Strømkai Budo 100 Priv. Ynlingforeningen Budo 200 Priv. Nordnesboder Budo 200 Priv. Nygårdsgaten Bowling Parkett Priv. Skanselien tilfluktsrom Priv. 11. vedleggsdel 91

92 årstad Anleggsnavn Mål m 2 Merknad Antall IDRETTSHALLER 3 Haukelandshallen 75x Komm. Landåshallen 43x Komm. Turnhallen 45x Priv. SPESIALHALLER 4 Turnkassen 29x Priv. Gimlehallen 500 Priv. Bergenshallen 15x Komm. FYSAK bygget 2225 Komm. SVØMMEANLEGG/BASSENG 3 Landåshallen 12,5x8 100 Komm. Lærerhøgskolen 12x8 96 Komm. Ny Krohnborg Komm. (lite) GRESSBANER 3 Brann Stadion 107x Priv. Nymark 105x Komm. Brann tren.felt 100x Komm. GRUSBANER STOR 7 Nymark 100x Komm. Slettebakken x 4 100x Komm. Landåsbanen 90x Komm. Rautjern 98x Komm. FOTBALLBANER RED. STØRRELSE 4 Montana 55x Komm. Fridalen 70x Komm. Kristianborg 50x Komm. Gyldenpris 60x Komm. KUNSTGRESS 8 Krohnsminde 109x Komm. Lærerhøgskolen 60x Stat. Nymark x 4 (2x11 er, 2x7 er, 1x5 er) Komm. Krohnsminde 60x Komm. Nykrohnborg skole (Løvstakklien) FRIIDRETTSANLEGG 3 Krohnsminde 100x6 600 Komm. Turnhallen 110x8 880 Priv. Lærerhøgskolen 80x8 640 Stat. TENNISANLEGG 3 Slettebakken 40x Komm. Slettebakken boblehall Priv. Årstad 2590 Priv vedleggsdel

93 GARDEROBEANLEGG 6 Haukelandshallen 800 Komm. Nymark 400 Komm. Bergenshallen 1200 Komm. Rautjern 150 Priv. Landåshallen 250 Komm. Gyldenpris 200 Komm. SKIANLEGG 2 Bjørneseth Komm. Montana Alpin Komm. SKYTEANLEGG 1 Fridalen skole 25m 250 Komm. KLUBBHUS 4 Årstad IL. 260 Priv. Baune IL 80 Komm. Nymark IL 50 Komm. Trane klubbhus GYMNASTIKKSALER 11 Haukelandshallen 710 Komm. Landåshallen 210 Komm. Fridalen skole 200 Komm. Krohnstad skole 130 Komm. Nattland skole 180 Komm. Slettebakken skole 499 Komm. Bergen Lærerhøgskole 569 Stat. Solhaug skole 110 Komm. Minde skole 60 Komm. Nykrohnborg skole 268 Komm. Haukeland skole 200 Komm. ISANLEGG 1 Bergenshallen 60x Komm. NÆRMILJØANLEGG/BALLBINGER 2 Minde skole ballbinge 273 Komm. Slettebakken skole ballbinge 273 Komm. DIVERSE 8 Bergenshallen Vektløfter 200 Komm. Haukelandshallen Vektrom 100 Komm. Bergen Kampsport Senter 500 Priv. Idrettens Hus Kontorer 211 Priv. Bergenshallen klatrehall Komm. Slettebakken BMX Komm. Ulriken mountainbike Priv. Sandvolleyball Fysak x Komm. 11. vedleggsdel 93

94 Åsane Anleggsnavn Mål m 2 Merknad Antall IDRETTSHALLER 3 Åstveithallen 45x Komm. Åsanehallen 44x Komm. Flaktveithallen 44x Komm. SPESIALHALLER 3 Buehallen 38x Priv. Vestlandshallen 7000 Stiftelse Salhushallen Priv. SVØMMEHALLER 3 Åstveithallen 25x12/12x6 372 Komm. Rolland skole 128 Komm. Vestlandsheimen 128 Fylke FOTBALLBANER GRESS 4 Leikvang 105x Komm. Myrdal 104x Komm. Haukås Gård 100x Priv./komm. Tellevik 60x Komm. FOTBALLBANER GRUS STOR 6 Marikollen 90x Komm. Leikvang 100x Komm. Rolland 100x Komm. Flaktveit x 2 100x Komm. Myrdal 100x Komm. FOTBALLBANER GRUS RED. STØRRELSE 6 Tertnes ballbane 48x Komm. Åstveit Idrettspark 45x Komm. Li ballbane 60x Komm. Hordvik ballbane 60x Komm. Rolland 50x Komm. Rolland 50x Priv. KUNSTGRESS 9 Eidsvåg + liten (30x50) 100x Komm. Salhus 105x Komm. Åstveit Idrettspark x 2 105x Komm. Flaktveit 104x Komm. Myrdal x 2 100x Komm. Flaktveit skole 50x Komm. FRIIDRETTSANLEGG 3 Leikvang 400x Komm. Åstveit Idrettspark 400x Komm. Rolland 110x5 550 Komm. SANDVOLLEYBALL 2 Myrdal sand 21x Komm. Flaktveit (Breimyra) 21x Komm. GARDEROBEHUS 5 Salhus 150 Komm. Tertnes 80 Komm. Leikvang 100 Komm. Myrdal, Vestlandshallen 100 Komm. Åstveit Idrettspark, Åstveithallen Komm vedleggsdel

95 SKILØYPER/LYSLØYPER 1 Hjortland 2 km 4000 Priv. SKYTEBANER 3 Jonahola 200/100/50/25m Komm. Åstveithallen Komm. Skeetbane Jonahola (Åsane Pistolklubb-bane) Priv. KLUBBHUS Priv. 6 Åsane IL 400 Priv. Tertnes IL 300 Priv. Åsane/Hord. Sk. 300 Priv. Eidsvåg IL 200 Priv. Bergen Nord Salhus 75 Priv. Leikvang 150 Priv. GYMSALER 20 Tertnes skole 165 Komm. Salhus skole 176 Komm. Mjølkeråen skole 203 Komm. Marikollen skole 228 Komm. Eidsvåg ungdomsskole 160 Komm. Eidsvåg skole 280 Komm. Kalvatreet skole 158 Komm. Åstveithallen 180 Komm. Åsanehallen 80 Komm. Ulset skole 157 Komm. Rolland skole x Komm. Li skole 218 Komm. Kyrkjekrinsen skole 164 Komm. Hordvik skole 158 Komm. Haukås skole 85 Komm. Haukedalen skole 200 Komm. Blokkhaugen skole 280 Komm. Flaktveit skole 200 Komm. Vassdalen ungdomsskole 250 Priv. NÆRMILJØANLEGG/BALLBINGER Komm. 6 Ballbinge Åstveit Idrettspark 273 Komm. Ballbinge Kalvatreet 273 Komm. Ballbinge Kyrkjekrinsen skole 273 Komm. Ballbinge Haukås skole 273 Komm. Toppe Binge Kunstgress 273 Komm. Ulsetåsen Binge Kunstgress 273 Komm. DIVERSE 9 Bergen Golfklubb 9 hull Priv. Eikås Motorsportsenter Komm. Bergen Travpark Priv. Squashbane x Priv. Eidsvåg Klubbhus/naust 100 Priv. Hjortland Rideanlegg Priv. Myrdal Møterom 100 Priv. Klatrepyramide Åstveit Idrettspark Komm. Sætregården rideanlegg Priv. 11. vedleggsdel 95

96 ARNA Anleggsnavn Mål m 2 Merknad Antall IDRETTSHALLER 2 Bjørnarhallen 44x Komm. Espelandshallen Priv. SPESIALHALLER 1 Lonehallen, volleyballhall 24x Komm. SVØMMEHALLER 2 Garnes ungdomskole Svømmehall 25x Komm. Ytre Arna skole. Komm. GRESSBANER 2 Arna Stadion Fotballbane Gress 107x Komm. Arna Stadion Fotballbane 50x Komm. GRUSBANER STOR 2 Arna Stadion Fotballbane Grus 90x Komm. Espeland Fotballbane Grus 93x Komm. FOTBALLBANER RED. STØRRELSE 2 Arna Stadion Fotballbane 60x Komm. Skulstad Fotballbane Grus 70x Komm. KUNSTGRESS 3 Garnes Fotballbane 93x Komm. Garnes Fotballbane 50x Komm. Ådnamarka Fotballbane 65x Komm. FRIIDRETTSANLEGG 2 Arna Stadion Friidrett Grus 400x Komm. Espeland Friidrett Grus 333x Komm. GARDEROBEANLEGG 3 Bjørnarhalllen 300 Komm. Arna Stadion x2 400 Komm. Espeland 150 Komm. SKIANLEGG 2 Gullbotten Skianlegg 4 km Komm. Ytre Arna Skianlegg 2 km 6000 Komm. KLUBBHUS 4 Arna T&IL 80 Priv. x 2 Bjørnar IL 300 Priv. 300 Priv. IL Fri 80 Priv. GYMNASTIKKSALER 8 Ådnamarka skole 200 Komm. Unneland skole 76 Komm. Ytre Arna skole 94 Komm. Tunes 160 Komm. Haugland 200 Komm. Garnes 224 Komm. Garnes ungdomskole 210 Komm. Espelandshallen 250 Priv. SKYTEBANER 1 Arnastemma 200 Priv vedleggsdel

97 YTREBYGDA Anleggsnavn Mål m 2 Merknad Antall IDRETTSHALLER 2 Sandslihallen 45x Komm. Sandsli Sportsenter 41x Priv. SPESIALHALLER 1 Høiehallen 128x Komm. SVØMMEHALLLER 2 Ytrebygda skole 25x Komm. Nordåstunet 212 Fylke GRESSBANER 2 Fana Stadion 105x Komm. Fana Stadion treningsfelt 80x Komm. GRUSBANER STOR 3 Fana Stadion 90x Komm. Sandsli (Feråsmyra) 106x Komm. Hjellestad 90x Komm. FOTBALLBANER GRUS RED. STØRRELSE 3 Petedalsmyra 60X Komm. Barkadalen 2000 Komm. Søviktjernet 50x Komm. KUNSTGRESS 2 Liland x 2 100x Komm. FRIIDRETTSANLEGG 2 Fana Stadion 400x Komm. Fana Stadion kastfelt Komm. SKYTEBANER 1 Bergen Pistolskytebane Priv. GARDEROBEANLEGG 4 Fana Stadion x Komm. Liland (2 sett) 60 Komm. Sandslihallen 250 Komm. Hjellestad 150 Komm. KLUBBHUS 4 Fana Stadion BFG 100 Priv. Liland Gneist IL. 200 Priv. Bergen Roklubb Priv. Fallskjermklubben Priv. GYMNASTIKKSALER 7 Fana Stadion 200 Komm. Hjellestad skole 177 Komm. Liland skole 170 Komm. Rå skole 258 Komm. Søreide skole 180 Komm. Ytrebygda skole 185 Komm. Skeie skole 200 Komm. 11. vedleggsdel 97

98 NÆRMILJØANLEGG/BALLBINGER 5 Fanatorget Binge 21x Komm. Hjellestad skole ballbinge 21x Komm. Rå skole ballbinge 21x Komm. Liland skole ballbinge 21x Komm. Hjellestad Dalen banen 21x Komm. DIVERSE 11 Fana Stadion Arrangementbygg 180 Komm. Fana Stadion Møterom 56 Komm. Fana Stadion Vektrom 50 Komm. Sandsli Sportsenter Squashbane x Priv. Bergen Seilforening Seilsportanlegg Priv. Hjellestad Seilforening Seilsportanlegg Priv. Milde Båtlag Seilsportanlegg Priv. Sletten Ridesenter Priv. Sandslihallen Klatre- og buldrevegg Komm. Sandslihallen Vektrom Komm. Sandvolleyball Sandsli Komm. FANA Anleggsnavn Mål m 2 Merknad Antall IDRETTSHALLER: 4 Slåtthaughallen Idrettshall 45x Komm. Fantoft Idrettshall 45x Stat. Kalandshallen 45x Komm. Bjarghallen 44x23 + sal 1500 Komm. SPESIALHALLER 6 Tennis Paradis Tennisbane x Priv. Kringlebotten skole Baskettballhall 25x Komm. Fantoft Klatrehall Klatrehall 12x Priv. Rådalslien volleyballhall 24x Komm. Apeltun volleyballhall 24x Komm. Krokeide volleyballhall 24x Komm. SVØMMEHALLER 3 Slåtthaughallen Svømmehall 25x Komm. Storetveit skole Svømmehall 25x16,5 412,5 Komm. Rå skole Svømmehall 16,7x8 212 Komm. GRESSBANER 0 GRUSBANER STOR 1 Paradis Fotballbane 100x Komm. FOTBALLBANER GRUS RED. STØRRELSE 5 Storetveit Fotballbane 80x Komm. Ulsmåg Fotballbane 62x Komm. Hop Fotballbane 40x Komm. Nattland skole Fotballbane 40x Komm. Kristianborg Fotballbane 50x Komm. KUNSTGRESS 11 Kringlebotn 100x Komm. Slåtthaug Fotballbane 45x Komm vedleggsdel

99 Nesttun Fotballbane 102x Komm. Slåtthaug Fotballbane 100x Komm. Kalandseidet Fotballbane 100x Komm. Kalandseidet Fotballbane (liten) 50x Komm. Stavollen Fotballbane 100x Priv. Stavollen Fotballbane 90x Komm. Stavollen Fotballbane 48x Komm. Nesttun Fotballbane 100X Komm. Nesttun Fotballbane 48x Komm. TENNISBANER 3 Fana Tennisklubb Tennisbane x Priv. Stavollen Tennisbane 800 Priv. Paradis Racketsenter Tennisbane 36x Priv. SKØYTEANLEGG 1 Slåtthaug Kunstisbane 400x Komm. SKILØYPER/LYSLØYPER 4 Riple Langrenn 5 km Komm. Frotveit Skiskyting 2 km 6000 Komm. Grindåsvegen Komm. Totland Komm. GARDEROBEHUS 5 Slåtthaug Isbane Garderobebygg 400 Komm. Paradis Garderobebygg 100 Priv.. Nesttun Garderobebygg 100 Komm. Stavollen Garderobebygg 125 Komm. Smørås/Slåtthaug Priv. SKYTEBANER 3 Stend Skytebane Priv. Stend Miniatyrskyting Priv. Riple Skytebane (Skiskyting) Komm. KLUBBHUS 4 Slåtthaug Smørås IL 100 Priv. Fana Tennisklubb 120 Priv. Nesttun Fana IL 200 Komm. Stavollen Bjarg IL 125 Priv. GYMNASTIKKSALER 14 Helldalen skole 66 Komm. Hop skole 200 Komm. Kaland skole 98 Komm. Midtun skole 160 Komm. Ulsmåg skole 200 Komm. Paradis skole 182 Komm. Skjold skole 177 Komm. Smørås skole 100 Komm. Tveiteråsen skole 190 Komm. Storetveit skole 274 Komm. Storetveit ung.skole 200 Komm. Kirkevoll skole 127 Komm. Nattland skole 180 Komm. Rå skole 258 Komm. 11. vedleggsdel 99

100 NÆRMILJØANLEGG/BALLBINGER 8 Vallaheiene Binge 21x Komm. Fantoft Binge 21x Komm. Kringlebotn Binge Kunstgress 21x Komm. Sandalsbotn 21x Komm. Kirkevoll skole 21x Komm. Kaland binge 21x Komm. Apeltun skole 21x Komm. Riple skole 21x Komm. DIVERSE 8 Skjold rideklubb Priv. Roligheten Ride Klubb Priv. Slåtthaug Grendahus 200 Komm. Tennis Paradis Squashbane x Priv. Fana Kajakkl. 150 Priv. Stend ridehall og bane Milde Båtlag Priv. Plastis Slåtthaug Komm. Fyllingsdalen Anleggsnavn Mål m 2 Merknad Antall IDRETTSHALLER 3 Framohallen 49x Priv. Fyllingsdalen Idrettshall 44x Komm. Bønes Idrettshall 45x Komm. SPESIALHALLER 1 Bergen Racketsenter 5000 Priv. SVØMMEHALLER 2 Ortun skole 25x Komm. Løvås skole 12x6 72 Komm. GRESSBANER 1 FOTBALLBANER GRUS STOR 4 Fyllingsdalen Stadion 105x Komm. Bønesbanen 100x Komm. Nordnesdalen 83x Komm. Varden 100x Komm. FOTBALLBANER RED. STØRRELSE Komm. 2 Ortunparken 60x Komm. Lynghaug skole 52x Komm. KUNSTGRESS 5 Varden 3 stk 104x Komm. Varden 60x Komm. Fjellsdalen 100x FRIIDRETTSANLEGG: 1 Fyllingsdalen Stadion, grus 400x Komm. TENNISBANER 1 Bønes x Komm vedleggsdel

101 GARDEROBEANLEGG 4 Varden x3 500 Komm. Varden (Adecco ligaen) Komm. Bønes 100 Komm. Fana Roklubb 80 Priv. SKYTEBANER 1 Laksevåg/Krohnegården Skyteanlegg 300/100/50 Priv. KLUBBHUSANLEGG 3 Klubbhus Fyllingen IL 400 Priv. Laksevåg Skytterlag Klubbhus 150 Priv. Fana Roklubb Klubbhus 150 Priv. GYMNASTIKKSALER 8 Bønes skole x2 186 Komm. Lynghaug skole x2 406 Komm. Lyshovden skole 200 Komm. Løvås skole 200 Komm. Seljedalen skole 256 Komm. Sælen skole 164 Komm. Varden skole 150 Komm. Ortun skole 200 Komm. NÆRMILJØANLEGG/BALLBINGER 2 Lynghaugparken Binge Kunstgress 21x Komm. Bjørndalstreet Binge Kunstgress 21x Komm. DIVERSE 2 Framohallen Allrom 212 Priv. Fyllingsdalen Idrettshall Møterom 80 Komm. LAKSEVÅG Anleggsnavn Mål m 2 Merknad Antall IDRETTSHALLER 8 Vadmyrahallen 44x Komm. Olsvikhallen 44x Komm. Mathopen 43x Komm. Laksevåg 49x Komm. Haakonsvern 45x Stat. Sjøkrigsskolen 45x Stat. Frøyahallen 44x Priv. Nygårdslien skole volleyballhall 24x Komm. SVØMMEHALLER 8 Loddefjord skole 12,5x8 100 Komm. Damsgaard skole 12,5x8 100 Komm. Sandgotna skole 25x12,5 312,5 Komm. Håstein skole 12,5x8 100 Komm. Lyderhorn skole 12,5x8 100 Komm. Haakonsvern 25x Stat. Kjøkkelvik skole Komm. Vestkanten Priv. 11. vedleggsdel 101

102 GRESSBANER 2 Alvøen 105x Komm. Haakonsvern 104x Stat. FOTBALLBANER GRUS STOR 4 Alvøen skole 101x Komm. Nygaardsmyren 100x Komm. Haakonsvern 100x Stat. Olsvikbanen 100x Komm. FOTBALLBANER GRUS RED. STØRRELSE 4 Sandgotna skole 60x Komm. Låksevåg Idrettshall 60x Komm. Nygaardsmyren 60x Komm. Sjøkrigsskolen 70x Stat. KUNSTGRESS 11 Vadmyrabanen 100x Komm. Kjøkkelvikbanen 100x Priv. Kongsmyren 90x Komm. Gravdal 103x Komm. Tjønnen 90x Komm. Vadmyra x3 50x Komm. Alvøen Idrettspark 60x Komm. Tjønnen x 2 Komm. FRIIDRETTSANLEGG 3 Alvøen Idrettspark 400x Komm. Nygaardsmyren 350x Komm. Haakonsvern Stat. SANDVOLLEYBALL 2 Laksevåg Idrettshall 21x Komm. Kjøkkelvik sandvolleyballbane x Komm. TENNISBANER 1 Alvøen Idrettspark 36x Komm. GARDEROBEANLEGG 8 Alvøen Garderobene x 2 Komm./priv. Laksevåghallen Komm. Vadmyrahallen 80 Komm. Kjøkkelvik 200 Priv. Kongsmyr 100 Komm. Nygaardsmyren 240 Komm. Tjønnen 80 Priv. Lyngbø Komm./priv. ISANLEGG 2 Iskanten Ishall 45x Priv. Iskanten curlinghall 60x Priv. SKILØYPER/LYSLØYPER 1 Alvøen 3000x Komm. KLUBBLOKALER 9 Klubblokale Loddefjord IL 200 Priv. Klubblokale Mathopen IL 100 Priv. Kjøkkelvik Klubblokale Kjøkkelvik IL 200 Priv. Vadmyra Klubblokale Vadmyra IL 215 Priv. Tjønnen Klubblokale Frøya IL 120 Priv vedleggsdel

103 Laksevåg Kajakk-klubb Priv. Klubblokale Laksevåg Kj.kl. 100 Priv. Laksevåg IL Nygårdsmyren Priv. Lyngbø IL Priv. GYMNASTIKKSALER 11 Alvøen skole 162 Komm. Loddefjord skole 226 Komm. Mathopen skole 240 Komm. Sandgotna skole 211 Komm. Vadmyra skole 215 Komm. Damsgård skole 200 Komm. Håstein skole 362 Komm. Lyderhorn skole 210 Komm. Bjøndalskogen skole 162 Komm. Nybø skole 200 Komm. Nygaardslien skole 130 Komm. NÆRMILJØANLEGG/BALLBINGER 3 Bjørndalstreet Binge 21x Komm. Kjøkkelvik skole ballbinge 21x Komm. Loddefjord skole 21x Komm. DIVERSE 11 Olsvikhallen Vektrom 100 Komm. Laksevåg Idrettshall Møterom 119 Komm. Laksevåg Idrettshall Styrkerom 30 Komm. Alvøen Roklubb Klubbhus/naust 150 Priv. Bergen Squashsenter Squashbane x Priv. Alvøen Rideklubb Ridesenter Priv. Priv. Alvøen ridehall og bane Priv. Walterhallen 800x Komm. Banuren ridesenter Priv. Bjørndalen ridesenter Priv. Gravdalsvannet kajakkanlegg Komm. 11. vedleggsdel 103

104 Vedlegg 8 Rehabiliteringsbehov idrettsbygg Registrert rehabiliteringsbehov idrettsbygg 2008 Idrettsbygg: Tall i 1000 kr. Arna stadion Garderobehus Dusjer, garderober, enøk, etc. 375 Bergenshallen Fasader, tak, elarbeid, garderobe, etc Bergenshallen klatrevegg Skifte plater, ventilasjon, innv. skader Bjarghallen Vegger i garderober 100 Bjørnarhallen Yttervegger, tak, defekte dører, innv.arb. 750 Bøneshallen Vegg og tak utv., innvendige mangler 500 Christinegården garderobe Diverse arbeider 240 Fana stadion Nytt vektrom, garasje, gymsal + el.kabling Fyllingsdalen idrettshall Div. bygn.arb. nye skilleveger, gard.el.arb Gyldenpris garderobehus Innv. rehabilitering Haukelandshallen Sprekker vegg, skifte va-rør, vent, tekking Jonahola skytebane Div. arbeider 95 KIL-hallen Taklekkasjer 100 Landåshallen Generell rehab. av bygning Mathopen idrettshall Idrettsgulv 800 Nesttun garderober Eks.rives, nye bygges Nordnes Sjøbad Rehab. pågår, inngår i tiltakspakken Nymark garderobehus Rehab. inngår i tiltakspakke Nymark garasje Div. arbeider 350 Stemmemyren garderobehus Rehab. gulv og vegger 300 Stemmemyrshallen Oppgradere vannbeh. ventilasj. div.arb Sandviken Sjøbad Rehab. av bygg 500 Skansemyren garderobehus Div. arbeider 290 Sentralbadet Nødvendige arb. for å oppretth. drift til Sandslihallen Enøk tiltak 150 Slåtthaug idrettshall Div bygningsm. arb, ventilasjon og enøk-tiltak Slåtthaug kunstisbane Utstyrsbygg, elanlegg maskinrom, alarmanl Varden garderober Diverse bygningsmessige arbeider 600 Åstveithallen Diverse bygningsmessige arbeider og vvs Total sum vedleggsdel

105 Vedlegg 9 Rehabiliteringsbehov idrettsanlegg Innmeldt rehabiliteringsbehov på større arbeider: Anlegg/bydel Rehabiliteringsbehov Kostnad Sum ARNA STADION Oppjustering av gjerder ved grusbane Arna Asfalt parkeringsplass og vei ned til bane Oppjustering av område nord for gressbane Sette opp rulleport på redskapshus Sum SLÅTTHAUG KUNSTISBANE Gummimatter/benker/bord Fana Sikkerhetsputer Lys Flomlys Sum ESPELAND STADION Nytt toppdekke grusbane og løpebane Arna Nye og større kummer, som også må heves Oppjustering av gjerder Ny garasjedør Ny sarg løpebane Sum FANA STADION Drenering, ny profil, sarg Ytrebygda Sandfangkummer Gjerde rundt hele området Ny traktor, mobil høytrykksspyler Sum ÅSTVEIT STADION Oppjustering sarg, etterfylling av granulat Åsane Asfaltere parkeringsplass og vei til mannskapsstasjon Mobile kasser til matter for høydehopp og stav Sum LEIKVANG STADION Utbedring av drenering gressbane Åsane Ny gjerdenetting rundt løpebane Reparasjon av flomlysanlegg Nye mål grusbane Sum SALHUS FOTBALLBANE Lime skjøter og fylle på granulat Åsane Gjerdearbeid + Støyskjerm mot nabo Reparere bom, oppjustering av uteareal rundt hus Område mot sør asfalteres Sum vedleggsdel 105

106 Innmeldt rehabiliteringsbehov på større arbeider: Anlegg Rehabiliteringsbehov Kostnad Sum SANDSLI FOTBALLBANE Vaskemaskin hall Ytrebygda Dårlige kummer Asfaltering, lys parkering Slitt, trenger opprustning, basketballbane, sandvolleybane Sum DALEN FOTBALLBANE Nytt toppdekke, mål etc Ytrebygda Sum SLÅTTHAUG UTEOMRÅDE Utelys hele området Fana Asfaltering av huller Skuremaskin Sum HORDVIK fotballbane Toppdekke ÅSANE Sette ned sandfangkummer Oppjusteres Nytt flomlys, armaturer Sette opp redskapsbod Sum SANDSLI skateboard- Ramper bane Ytrebygda Sum ÅSTVEITHALLEN Etablere lys til anlegget, flomlys uteområdet Sum Åsane GARNES Rifter i skjøter må limes, m.m kunstgressbane Diverse gjerdearbeid Arna Sette opp redskapshus/garasje Asfaltere rundt binge og klubbhus Sum MYRDAL fotballbaner Fjerne topplaget på gressbanen, legge nytt gress Åsane Legge ned kummer langsmed vei Flytte sandvolleyballbane for å utvide parkering Asfaltere veier Fjerne jordvoll Sum Sum rehabiliteringsbehov uteanlegg vedleggsdel

107 Vedlegg 10 Bergen kommune ønsker å utrede følgende nærmiljøanlegg for iverksetting i løpet av planperioden: Utvikle en nærmiljøpark på Slettebakken i tilknytning til Fysak Arena. BMX- bane vurderes å bli flyttet fra nåværende sentrale plassering til området mot Fysak. Hoppbakke for alpin/snowboard med over-renn i plast og under-renn med snø fra Bergenshallen. Andre nærmiljøelementer vil også inngå i planene. Oppstart planlegges i 2009 Fyllingsdalen Stadion, området rundt det ordinære anlegget bør vurderes med nærmiljøanlegg elementer Indre Arna Sentralidrettsanlegg, områder rundt det ordinære anlegget kan tilrettelegges med små nærmiljøanlegg elementer Alvøen idrettspark. Det bør planlegges flere nærmiljøanlegg i idrettsparken Nesttun idrettsplass, det er startet opp arbeid med ny reguleringsplan for området, og i det videre arbeid bør arealer for nærmiljøanlegg planlegges Slåtthaug idrettspark, nærmiljøanlegg bør etableres når et eventuelt nytt anlegg for skøytesporten skal komme Myrdal, det bør planlegges nærmiljøanlegg i forbindelse med annen utbygging av idrettsanlegg i området Varden, områdene rundt de ordinære idrettsanleggene bør tilrettelegges for nærmiljøanlegg Skansemyren idrettsplass, kan videreutvikles som en nærmiljøpark for flere alders- og brukergrupper, eksempelvis styrketreningsapparater utendørs (folkehelse) og klatrepyramide Åstveit stadion utvikles videre med sandvolleyballbane, flytting av streetbasket med oppbygging av bane i tartandekke. BMX/ sykkelbane i nordøst enden av kunstgressbanene Bøneshallen Fjellsdalen, bør utvikles til en bedre løsning mellom parkering, nærmiljøanlegg og gammel tennisbane Krohnsminde idrettsplass, i reguleringsplan for området er det to små områder som er regulert til friareal. Her kan det bygges nærmiljøanlegg etter at området har blitt brukt til brakkerigg/ tørrgarderober Leikvang, området skal få ny friidrettshall og skole. Det bør opparbeides flere nærmiljøanlegg i tilknytning til utbyggingen Nymark, helikopterplassen og området rundt bør utvikles til nærmiljøanlegg Fana stadion, nærmiljøanlegg rundt stadionanlegget og en evt. ny byarena bør etableres Laksevåghallen, området rundt hallen bør tilrettelegges med nærmiljøanlegg Totalkostnad ut fra estimerte tall er på kr.28,5 mill. Følgende nærmiljøanlegg vil bli vurdert rehabilitert i planperioden: Sandsli idrettspark, streetbasket område og skateanlegg. Det vurderes ytterligere nærmiljøanlegg i området Skranevatnet skole har de senere år også opparbeidet mange små nærmiljøanlegg Olsvik idrettspark. Ballbingen må rehabiliteres/oppjusteres. Skateanlegget som nå er tatt bort og benyttes som parkering for den «midlertidige» barnehagen bør erstattes med ny skatebane i betong Lynghaugparken oppjusteres. Skateparken i tre kan erstattes av betongramper i plass-støp etter spesifikasjoner fra skatemiljøet. Ballbingen må rehabiliteres Nordnes Sjøbad, det vurderes rehabilitering av minigolfbanene ved Nordnes Sjøbad. Grønn etat rådes til å se på mulighetene for aktivitetsflater i Nordnesparken Varden Idrettspark, gammel tennisbane kan ombygges til nærmiljøanlegg Montana ballbane og streetbasket bør oppgraderes med tartan dekke på basket banen og kunstgress på ballbanen. Liten sykkelløype i asfalt rundt hele baneområdet Montana alpinbakke er ikke i bruk i dag - men det vurderes å se på mulighetene for akebakke/sykkel løype eller andre aktivitetselementer Fløien, gammel radiostasjon blir nå oppjustert til et bygg som kan ta imot skoler og barnehager på dagtid, samt at organisasjoner kan bruke det som utgangspunkt for trening og friluftslivsaktiviteter. Samarbeid mellom Grønn etat og Idrettseksjonen på deler av konseptet. Radiostasjonen skal fungere som et nærmiljøanlegg med muligheter for å låne kanoer, kart og kompass og enkelt friluftslivsutstyr Totalkostnad ut fra estimerte tall er på kr. 12,9 mill. Vedlegg 11 Energibruk og energibesparelse Energibruk og energibesparelse Bergen kommune i 15 idrettsbygg: kwh Besparelse kwh Forbruk kwh 11. vedleggsdel 107

108 Vedlegg 12 Brutto investeringer i mill. kr. Anlegg Tidligere Idrett og flerbrukshaller Alvøen 10,0 20,0 Fyllingsdalen idrettshall påbygg 20,0 12,0 Flerbrukshall Leikvang 18,0 Laksevågshallen - nybygg med spes.anlegg 40,0 30,0 10,0 Mulen, Varegghallen 20,0 Myrdal flerbruksh.+anl.for turn,klatring, Fysak 5,0 50,0 45,0 40,0 Ny Krohnborg idrettshall (idrett) 11,0 11,0 Påbygg Sandslihallen 35,0 Flerbrukshall Slåtthaug 40,0 Sum idretts- og flerbrukshaller 46,0 0,0 0,0 25,0 62,0 85,0 70,0 70,0 28,0 20,0 Spesialhaller Byarena 5,0 Ishall Myrdal 40,0 40,0 Sum spesialhaller 0,0 0,0 5,0 40,0 40,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Fotballanlegg Arna Stadion 10,0 3,0 Espeland idrettsplass 3,0 Fotballbane Toppe/Hordvik 1,0 8,0 Kunstgressbane Sædalen 4,0 Leikvang 6,0 Myrdal Stadion 20,0 10,0 Nesttun, 7 event. 5-er bane 6,0 Program rehab. Kunstgressdekker 6,0 8,0 8,0 8,0 8,0 8,0 8,0 Sandsli 7,0 Slettebakken 45,0 Stemmemyren 10,0 5,0 25,0 Stemmemyren 11-er bane 6,0 Sædalen/skytedalen 11erbane 20,0 Sum fotballanlegg 1,0 10,0 0,0 8,0 45,0 24,0 13,0 33,0 18,0 56,0 35,0 Garderobebygg Garderobebygg Krohnsminde og klubbhus 3,0 12,0 Nesttun idrettspark 9,0 Slåtthaug isbane 13,0 30,0 Varden amfi 10,0 Sum garderobebygg 9,0 0,0 3,0 25,0 0,0 0,0 30,0 0,0 10,0 0,0 Andre tiltak Fløyen lysløyper 1,0 Hestesportanlegg 2,0 Motorsportanlegg Eikås 5,0 Sandviken sjøbad 4,0 Sportskytterlanlegg Fana Turløype Slåtthaug 3,0 Tur/skiløyper, årlig avsetning 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 Vannsport 5,0 Sum andre tiltak 0,0 12,0 2,0 5,0 7,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 2, vedleggsdel

109 Anlegg Tidligere Nærmiljøanlegg Alvøen Idrettspark 2,0 Bøneshallen 2,0 Fana Stadion 1,0 1,0 Fløien nærmiljøpark 0,2 0,0 0,0 Fyllingsdalen Idrettspark 2,0 Indre Arna Sentralidrettsanlegg 1,0 Krohnsminde idrettsplass 1,6 Laksevåghallen 0,8 Leikvang idrettspark 0,8 Lynghaugparken 1,3 Montana alpinbakke 0,5 Myrdal/Åsane idrettspark 2,0 Nesttun Idrettspark 3,0 Nymark idrettspark 1,3 Samarbeidsanlegg 2,5 Skansemyren idrettsplass 2,0 Slåtthaug idrettspark 1,5 Varden idrettspark 2,0 Åstveit idrettspark 2,0 Sum nærmiljøanlegg 0,0 4,3 5,0 3,5 4,5 2,2 2,0 2,4 1,3 3,5 1,8 Friidrettsanlegg Fana Stadion 3,0 30,0 Fana Stadion, vekt-/treningsrom 10,0 Sum friidrettsanlegg 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 10,0 3,0 30,0 Annet Adm. av kommunale utleieobjekter 1,0 0,5 ENØK-tiltak 2,0 2,0 2,0 Forskrift for badeanlegg m.m 1,0 1,0 1,0 Kjøp av maskiner 0,8 0,6 0,6 0,6 Montering av vannmålere 1,0 1,0 Portal nyttetjenester i BKNI 0,6 0,4 Prosjektering, grunnundersøkelse 2,0 2,0 2,0 2,0 Udisponert 11,2 Annet 7,5 5,6 2,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 11,2 Hovedanlegg svømming og stup 195,0 100,0 205,0 100,0 TOTALT 188,8 217,6 127,1 146,5 130,2 102,0 137,4 101,3 102,5 100,0 11. vedleggsdel 109

110 Vedlegg 13 IDRETTSANLEGG OG SKOLER I BYDELENE ARNA idrettsanlegg skoler BERGENHUS LØNNBORG SKOLE HELLEN SKOLE STEMMEMYREN SANDVIKEN SJØBAD YTRE ARNA ARNA STADION GARNES BJØRNARHALLEN ÅSHEIM TUNES MULEBANEN SKULSTAD BALLBANE SEIMSMYRANE TRENGEREID SKOLE ÅDNEMARKA SKOLE ÅDNEMARKA BALLBANE KROHNENGEN SKOLE VIKINGHALLEN NORDNESHALLEN GULLBOTN SKIANLEGG ROTHAUGEN SKOLE NORDNES SJØBAD SENTRALBADET SKANSEMYREN ESPELAND IDRETTSPLASS LONE SKOLE STUDENTSENTERET UNNELAND HANGGLIDNINGSENTER MØHLENPRIS IDRETTSPLASS MØHLENPRIS SKOLE HAUKELAND SKOLE BERGEN TENNISKLUBB FANA fyllingsdalen SEDAL SKOLE FANTOFT IDRETTSHALL FANA TENNNIS HELLDAL NORDNESDALEN TENNIS PARADIS LAKSEVÅG SKYTTERLAG KRINGLEBOTN HOP SKOLE DYNGELAND SELJEDALEN SKOLE NESTTUN ULSMÅG SLÅTTHAUG IDR.ANLEGG SKJOLD RIPLE SKYTEBANE FROTVEIT SKIANLEGG RIDEANLEGG LØVÅS SKOLEl APELTUN FYLLINGSDALEN STADION IDRETTSHALL HATLESTAD KALAND STEND RIDEANLEGG FJØSANGER FRAMOHALLEN FANA SKYTTERANLEGG STAVOLLEN LYSHOVDEN SKOLE VARDEN IDR.ANLEGG FANA ROKLUBB VARDEN SKOLE BØNES IDRETTSHALL FJELLSDALEN FANAHAMMEREN BØNES SKOLE KROKEIDE SKOLE vedleggsdel

111 LAKSEVÅG ytrebygda SØREIDE NYGÅRDSMYREN KJØKKELVIKBANEN GRAVDAL LAKSEVÅG IDRETTSHALL OLSVIK SKOLE OLSVIKBANEN/ HALLEN LAKSEVÅG KAJAKK SØRÅS SKRANEVATNET SKOLE KOKSTAD SANDSLIHALLEN KJØKKELVIK SANDVOLLYBANE SANDSLI FRØYAHALLEN TJØNNEN ALVØEN IDR.ANLEGG STEINSVIK FLESLAND LODDEFJORD SKOLE FANA STADION FANA GOLF BLOMSTERDALEN ISKANTEN LILAND SLETTEN RIDESENTER VADMYRA IDR.ANLEGG ALVØEN RIDESENTER ALVØEN ROKLUBB SEILFORENING KONGSMYR HÅKONSVERN VANNSPORTSENTER HJELLESTADBANEN MATHOPEN SKOLE MILDE ÅRSTAD ÅSANE HORDVIK BALLBANE HORDVIK SKOLE GYLDENPRIS IDRETTSBANE SALHUS SKOLE SALHUSBANEN HAUKÅS KROHNSMINDE IDRETTSPLASS NY KROHNBORG SKOLE TOPPE LEIKVANG MARIKOLLEN HAUKELAND BERGEN TRAVSPORT BERGEN MOTORSPORTSENTER HAUKELANDSHALLEN NYMARK BRANN STADION KYRKJEKRINSEN SKOLE LÆGDENE MYRDAL IDR.ANLEGG ULSET ÅSANEHALLEN LØVSTAKKEN LÆRERHØGSKOLEN FRIDALSBANEN LANDÅSHALLEN MINDE SKOLE KRISTIANBORGBANEN TERTNES SKOLE RAUTJERN GIMLEHALLEN LI SKOLE JONAHOLA SKYTEBANE FLAKTVEIT ÅSTVEIT BERGEN GOLFKLUBB BERGENSHALLEN SLETTEBAKKEN IDRETTSANLEGG ROLLANDSBANEN SLETTEBAKKEN SKOLE TURNHALLEN ULSETÅSEN NJØRD EIDSVÅG FYSAK FANTOFT 11. vedleggsdel 111

112 Attachment 14 Résumé City of Bergen in Norway - Sports plan The City of Bergen wants to be a step ahead as a city of sports. In the course of the planning period we intend to become one of the Nordic regions most attractive cities of sports. The Cities goal is to strengthen both organised sports and physical activity in general in the form of self organized physical activity. Organized sports The city of Bergen will establish a strong framework for sports organizations, ensure that financial support models are supportive of voluntary work in sports organizations, and ensure that sports facilities are built in tangent with the user s interests and activities. The city will focus on expanding existing sports facilities and parks, and not on new stand-alone facilities. The city will give priority to facilities instead of to greater financial support to sports organisations and teams. There will be a moderate rise in grants and a simplification of the grant structure into fewer support-programs focused on the main goals of the sports plan. This will result in a simpler application and allocation process. Children and young people will be the priority groups in all support from the city, with a greater relative weight given to young people. The City of Bergen will collaborate with sporting organisations in strengthening the competence of leaders and trainers, with a special focus on youth sports and young leaders and trainers. A Clean and strong sports environment program is to help create high quality local sports environments and reduce children and young peoples use of drugs, tobacco and alcohol. Sports classes are planned for a number of secondary schools as a way of supporting and developing young peoples sports interests. This will be a school - sports organisations collaboration. In addition collaboration between the school sector and the sports sector in the building of sports facilities will enable the city to establish sports activities outside of school hours and outside of the organized schools free-time programs. A strong elite sports milieu is important for Bergen s sports profile. Long term strategies and a stable framework are necessary here. The City of Bergen will continue and strengthen its support for elite sportspeople living in Bergen or who are part of Bergen teams, making it possible for these to reach the highest levels. The City of Bergen will also contribute to Bergen s role as a premium host area for national and international sports events. The establishment of a professional support service, under the working title of Bergen Sports Events will be a partnership between the city and relevant milieus, and be the foundation for a greater number of large scale and international events. Sports already have a positive value for the cities and the regions businesses. The sports plan will support the establishment of new partnerships and common projects between the city, sports organisations and the commercial sector. FIKS Bergen The city also has a responsibility to support and strengthen noneorganized physical activity. The social and health value of this is not to be underestimated. FIKS Bergen is an umbrella for a group of programs that will create opportunities for those people that are not at home in organized or commercial sports and activities. FIKS Bergen combines physical activity, sports, competence and health, and is a core area in the cities programs for sports in Bergen. Every individual has a responsibility for their own health, but the city of Bergen will ensure that there is a varied supply of activities, provided by sports and outdoors organisations or the city itself, for self organized physical activity for children, young people, adults, and the elderly and for groups with special needs, including the physically and mentally handicapped, immigrants, individuals of all ages with weight problems, and the mentally challenged. FIKS Bergen is to be the cities trademark for programs for the above groups, divided into FIKS barn (6-12 years old), FIKS ung (13 to 25 years old) FIKS unik (people with special needs), FIKS livsstil (adults and old people) and Svøm Bergen (primary 1 to 5 swimming classes). These programs will build on existing projects as well as expanding with new activities and events, especially for young people. Facilities and operation We need smart, functional and flexible facilities to be able to meet the needs of the future. This is a challenge in a city that lacks space to build (most of Bergen is mountains and fjords; building land is at a premium). The solution for Bergen is to develop and expand existing sports facilities. The Sports plan points to a number of such facilities, amongst them Laksevåg hall and the stadium areas in Fana, Arna and Fyllingsdalen. Developing Sports parks is another central theme in the Sports plan. Sports parks are to be important meeting areas in cities many districts. This will result in lower running costs, more cooperation and greater variation in use. One of the greatest challenges is the development of Slåtthaug sports park with a new multi-use hall, new infrastructure around the ice facility, building a walking route, rehabilitating the swimming pool and developing the football and local user s facility in the area. The sportspark at Slettebakken in Årstad district will be developed with a football and local users facility connected with FYSAK (hall for none organised users and new youth oriented sports), as well as tennis courts. Towards the end of the planning period work will start on the sports parks at Alvøen in Laksevåg district. A multi-use hall, walking and lighted ski routs are planned, in addition to rehabilitating the football and athletics facilities rehabilitated last in In the Fyllingsdalen district the sports hall and stadion of that name will be developed with an expanded sports hall with space for less space demanding sports and for elements pioneered at FYSAK. The stadion will be rehabilitated. In Åsane district the area at Myrdal by Vestlands-hall will be the home of a new ice hall, a large multi-use hall with climbing, athletics and FYSAK activities. A goal is to establish smaller sports like athletics, table tennis, dance, martial arts and FYSAK elements as part of the development of the existing facilites. In addition it is a goal to implement the Skytedalen sports- and local activities facility in Inner Sædalen (Fana district), a multi-use hall at Mulen (Bergenhus), changing-rooms at Nesttun football facility (Fana), and by securing sites for Eikås motor-sports centre in Åsane district. The motor-sports center is to be privately developed as a regional facility. The development of a equestrian sports facility is also to be by the private sector, but with city assistance in securing a site, and in planning the project. Football facilities to be rehabilitated include Varden amfi (Fyllingsdalen) and Seimsmyrane (Arna). Myrdal stadium (Åsane) is to be developed into a top football facility for both women and men, Stemmemyren sports grounds (Bergenhus) is to be developed into a top football facility for women and a local facility vedleggsdel

113 Towards the end of the planning period money has been set aside for facilities in new and expanding areas of the city - amongst other things for neighbourhood facilities and parks connected with schools, sports parks and housing areas. The new national arena for swimming and diving opens in Bergen in The city of Bergen wishes to make Bergen the city in Norway for more sports. A new City Arena is not planned for the current planning period due to uncertainty in financing and running costs, but the city will support an externally financed project and localize a building site. The ice skating facility at Slåtthaug will be developed as an attractive outdoor rink, but will not be roofed in the current planning period. The plan has not found a solution for the kayak facility at Langevann in Åsane, but suggests using an alternative locality around the Nordås lake. Developing an existing facility or collaboration with other municipalities around Bergen is to be preferred. The processes that lead to the current sports plan have documented a need to rehabilitate many sports facilities. This need has been partially met by the extra financial support from the state to support jobs in the face of the financial crisis/international recession. The plans focus on developing existing facilities instead of building new facilities has the same effect of meeting the rehabilitation arrears. The City of Bergen will have substantial challenges in running the cities sports facilities in the coming years. The sports plan has therefore focused on the financial consequences of all investment proposals, and suggests a number of projects to reduce the running costs of the cities facilities. 11. vedleggsdel 113

114 Åpningen av skatehallen i Fysak allaktivitetshus juni 2009 KOLOFON Publisert av Byrådsavdeling for kultur, næring og idrett, postboks 7700, 5020 Bergen Prosjektleder Idrettsplan Nina Iren Øverberg Arbeidsgruppe Rune Titlestad, Jan Haugland, Ronny Lockert, Frode Karlsen, Hildegunn Odland, Steinar Bergsvik, Kurt Forsberg, Terje Fredheim og Geir Berntsen Illustrasjon og foto Ingebjørg Nyhammer, Scanpix, Øyvind Ganesh Eknes, Bergen og Omegn Friluftsråd, Frode Andersen, Martin Aronsen/digitidope.com, Bergen Turlag/Torill Refsdal Aase, Paul Sigve Amundsen/Bergens Tidende, Nils-Erik Bjørholt/Innovation Norway, KHR arkitekter AS, Tor Høvik/Bergens Tidende og Idrettseksjonen Bergen kommune. Art direction MK Bergen Reklamebyrå AS Engelsk sammendrag William Hazell Trykk Designtrykkeriet Opplag Trykket på Lessebo Linné og Colorplan Miljømerket Svanen Bergen Kommune Idrettsplan er merket med det offisielle nordiske miljømerket Svanen. Designtrykkeriet, som trykker denne planen, er godkjent som Svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen. Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene og Svanemerket er beviset på at Bergen Kommune Idrettsplan er produsert på en best mulig måte. 241 MILJØMERKET trykksak 734

115

116