EVALUERING AV FORELØPIGE KONSEKVENSER AV EØS-UTVIDELSEN 1. RAPPORT. Avdeling for faglig strategi og koordinering,

Transkript

1 EVALUERING AV FORELØPIGE KONSEKVENSER AV EØS-UTVIDELSEN 1. RAPPORT Avdeling for faglig strategi og koordinering,

2 Forord Avdeling for faglig strategi og koordinering, Den 1. mai 2004 ble ti nye land medlemmer av EU, og dermed også en del av EØSsamarbeidet. Norge besluttet på lik linje med en rekke andre europeiske land å iverksette overgangsordninger overfor åtte av de ti nye landene: Polen, Litauen, Estland, Latvia, Tsjekkia, Slovakia Slovenia og Ungarn. De norske overgangreglene innebærer i korte trekk at arbeidstakere fra de nye medlemslandene må ha oppholdstillatelse før de begynner å arbeide, at lønns- og arbeidsvilkårene skal være i henhold til tariff eller regulativ der slike avtaler foreligger og tilsvarende den lønn som er normal for vedkommende sted og yrke i "uregulerte" arbeidsforhold. Tillatelse gis kun for den periode arbeidsavtalen gjelder, og maksimum for ett år om gangen. Overgangsreglene gjelder i første rekke for to år, men Norge kan på selvstendig grunnlag beslutte at overgangreglene skal gjelde for inntil fem år, og deretter for ytterligere to år. Hvis Norge anser det nødvendig å beholde overgangsreglene ut over fem år, forutsetter det imidlertid at norske myndigheter kan dokumentere fare for alvorlig ubalanse på arbeidsmarkedet ovenfor EUkommisjonen/EFTA? Norge kan når som helst beslutte å oppheve de særskilte reglene overfor de nye medlemslandene, men det krever lovendring. I forbindelse med EU/EØS-utvidelsen fikk Utlendingsdirektoratet klare signaler fra Kommunal- og regionaldepartementet om de forvente at vi i tillegg til å overvåke konsekvensene på vårt eget område, også skaffet oss oversikt over virkningene på andre viktige etater/organisasjoners områder, som blir berørt av utvidelsen og de iverksatte overgangreglene. Mandat I september 2004 nedsatte FSK en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å evaluere konsekvensene av EØSutvidelsen den 1. mai Gruppen har bestått av: Ann Cathrin Egeberg, Avdeling for faglig strategi og koordinering Camilla Neiden, Oppholdsavdelingen Alf Erik Svensbraaten, Avdeling for faglig strategi og koordinering Gruppens mandat er: å følge/evaluere de foreløpige konsekvensene av EØS-utvidelsen deriblant effekten av overgangsreglene for borgerne fra de nye medlemslandene hente ut informasjon om situasjonen i andre sammenliknbare land, hovedsakelig de nordiske. Siktemålet med evalueringen har vært å hente ut informasjon om effekten av overgangsreglene, og i den grad det har vært mulig, å vurdere hvilke grupper som har benyttet seg av muligheten til å ta opphold i Norge. Vi har hatt hovedfokus på å innhente informasjon/opplysninger som kan dokumenteres, men på grunn av den relativt sett korte tiden som har gått siden utvidelsen 1. mai 2004, har resultatet blitt å fange opp trender/tendenser som gjør seg gjeldene. (Evalueringen er av kvalitativ og kvantitativ art, og berører ikke organisasjonsmessige forhold.) Arbeidsmetode I forbindelse med arbeidet har gruppen hatt møter med, og innhentet informasjon fra ulike etater og organisasjoner. Gruppen har hatt ukentlige møter, enten som enhet, eller ved møter med de vi har innhentet informasjon fra. Vi fant tidlig ut at vi det er svært mange etater/organisasjoner som kan ha relevant informasjon å komme med i forbindelse med evalueringen, men at det ville bli uoverkommelig å kontakte alle. Vi har derfor foretatt et utvalg av de etater/organisasjoner som blir berørt av utvidelsen, og har verdifull informasjon å komme med når vi i forbindelse med evalueringen har forsøkt å danne oss et helhetsbilde av situasjonen i etterkant av utvidelsen. Utlendingsdirektoratet

3 Gruppen har hatt møte med noen etater, og e- post/brevveksling med andre. Vi har foretatt en "temperaturmåling" hos partene i arbeidslivet, og hatt møte med LO sentralt, og erfarings- og statistikkutveksling med NHO. Vår målsetning har vært å samle inn så mye relevant informasjon som mulig, for å kunne gi et mest mulig korrekt helhetsbilde av situasjonen nå et halvt år etter utvidelsen. Forskningsstiftelsen FAFO (Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning) leder i denne sammenheng et spesielt interessant nordisk samarbeid. FAFO koordinerer en nordisk kontaktgruppe under "Nordisk Ministerråds Arbeidsmarkedsutskott", som evaluerer konsekvensene av EU/EØS-utvidelsen på det nordiske arbeidsmarkedet, og nasjonale tiltak i denne sammenheng. De skal levere sin sluttrapport våren 2005, men kom i september 2004 med en meget interessant delrapport. Arbeidsgruppen har hatt et møte med FAFO om det arbeidet de gjør, og har i forbindelse med vårt arbeid vært en verdifull samarbeidspartner som har gitt oss tilgang til interessante analyser av situasjonen på arbeidsmarkedet i etterkant av utvidelsen. (For mer informasjon, se nedenfor under FAFO) Alle vi har hatt kontakt med i forbindelse med evalueringen har gitt uttrykk for at de ser det som svært positivt at direktoratet prioriterer dette arbeidet. De ulike etater har vist stor velvillighet og interesse i å møte oss og utveksle informasjon. I rapporten nedenfor vil vi først gi et helhetsbilde av situasjonen slik vi sammenfatter den ut i fra våre undersøkelser. Videre gir vi en sammenfatning av den informasjon vi fikk fra hver enkelt etat / organisasjon, og deriblant sitater fra materiale vi har innhentet skriftlig, og via møter. Vedlegg Vedlagt rapporten finnes statistisk materiale fra Utlendingsdirektoratet samt skriftlige rapporter fra noen av våre "bidragsytere". Utlendingsdirektoratet

4 Innholdsfortegnelse Vedlegg 2 Sammendrag 4 1. Evaluering av effektene ved overgangsordningen Generelle konklusjoner / tendenser Hva forteller disse tallene oss om effekten av overgangsreglene? Har overgangsreglene hatt noen effekt på antallet tjenesteytere fra de nye medlemslandene? Arbeidet med behandlingen av søknader fra borgere fra de nye medlemslandene 7 2. Sammendrag av informasjon innhentet fra andre etater og organisasjoner Oslo politidistrikt: (Møte ) Arbeidstilsynet: (informasjon via telefon og møter med Anne Kirsti Lunde) AETAT (Arbeidsdirektoratet): (E-post fra Edgar Barsjø) FAFO: (Møte med Line Eldring og Anne Mette Ødegaard, samt e-post og telefonsamtaler) LO: (Møte med Børre Pettersen, samfunnspolitisk avdeling) Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet: (Telefonsamtale med Eli Ljunggren, november 2004) NHO: (e-post, november 2004) Sentralskattekontoret for utlendingssaker (SFU): (e-post, oktober 2004) 14 Vedlegg 15 Utlendingsdirektoratet

5 Sammendrag Utlendingsdirektoratets statistiske materiale viser at utlendingsmyndighetene siden EØS/EU utvidelsen den 1. mai 2004 har innvilget ca "arbeids"-tillatelser til borgere fra de nye medlemslandene på grunnlag av EØS-regelverket. De fleste er gitt til arbeidstakere i henhold til overgangsreglene som Norge innførte samtidig med utvidelsen, og bare noen svært få er innvilget på andre grunnlag. I tillegg kommer 4500 arbeidstillatelser som er gitt til borgere fra disse landene på grunnlag av det ordinære regelverket. Det er i denne sammenheng viktig å få frem at det på grunn av det korte tidsrommet som har gått siden utvidelsen, er for tidlig å trekke noen generelle og sikre slutninger om tendensene for arbeidsinnvandring i etterkant av EU/EØS-utvidelsen. Tillatelser gitt til arbeidstakere fra Polen dominerer bildet, med borgere fra Litauen som nummer to. Tallene viser en økning på 40 % innvilgede oppholds/arbeidstillatelser sammenliknet med i I etterkant av utvidelsen ser vi foreløpig altså en nokså markant økning i arbeidsinnvandring fra de nye medlemslandene, men det er ikke tale om noen dramatisk økning, og tallene ligger innenfor det som var forventet. Utlendingsdirektoratet fikk i forkant av utvidelsen den 1. mai 2004 klare signaler fra politisk ledelse om at søknadene fra de nye EU/EØS måtte behandles svært raskt. Begrunnelsen var at det i henhold til overgangsreglene ikke er adgang til å påbegynne arbeidet før tillatelse er innvilget, og at en smertefri avvikling av sommersesongen i landbruket i Norge er helt prisgitt arbeidskraft fra andre land, og da særlig Polen. Direktoratets evaluering viser nå at saksbehandlingstidene har vært meget korte, og at dette fra politiets og Utlendingsdirektoratets side har blitt gjennomført på en svært vellykket måte. Det vises i denne forbindelse til vedlagte rapport fra Utlendingsdirektoratet utgitt i oktober En foreløpig tendens er at de tillatelsene som er innvilget i henhold til overgangreglene, hovedsakelig dreier seg om kortvarige tillatelser i forbindelse med sesongarbeid i landbruket. I etterkant av sommersesongen har antallet innvilgede tillatelser falt kraftig, og interessen fremover knytter seg til hvor mange arbeidstakere fra de nye medlemslandene som etablerer seg i Norge på lengre sikt. Det som faglig sett har voldt de største utfordringene etter 1. mai, er grensedragningen mellom de som faller inn under det EU/EØS-rettslige begrepet arbeidstaker og dermed inn under overgangsordningene, og den arbeidskraften som faller inn under definisjonen av tjenesteytelser/utsendte arbeidstakere. Det er flere tegn som tyder på at norske arbeidsgivere/oppdragsgivere, eventuelt i samarbeid med søkerne, forsøker å definere arbeidsforholdet som en tjenesteytelse, for å komme utenom vilkårene om at lønns- og arbeidsforhold skal være på lik linje med norske arbeidstakere. Det arbeides i direktoratet og i en rekke andre etater/organisasjoner, intenst med å avklare de svært kompliserte juridiske problemstillingene som er knyttet til denne grensedragningen, som er av stor betydning for det norske arbeidsmarkedet. En interessant tendens er dessuten at Norge utpeker seg i nordisk sammenheng ved at Norge ut ifra det foreløpige tallmaterialet fra de nordiske land, har mottatt ca 60 % av arbeidstakerne fra de nye medlemslandene etter utvidelsesdatoen. Dette skyldes sannsynligvis hovedsakelig to faktorer: for det første, svingningene på arbeidsmarkedet og for det andre, at særlig polakkene gjennom flere år har etablert seg på det norske arbeidsmarkedet. Når det gjelder effekten av de iverksatte overgangsordningene, er den foreløpige konklusjonen at de neppe har hatt noen dempende effekt på arbeidsinnvandringen fra de nye medlemslandene, men at der er for tidlig å si noe sikkert om i hvilken grad arbeidstakere fra de nye medlemslandene vil etablere seg mer varig i Norge enn tidligere. Utlendingsdirektoratet

6 1. Evaluering av effektene ved overgangsordningen Arbeidsgruppens evaluering av situasjonen er basert på erfaringer i forbindelse med behandlingen av saker, eget statistisk materiale samt informasjon fra samarbeidspartnere, mottatt pr 15. desember Generelle konklusjoner / tendenser Utlendingsdirektoratets statistiske materiale viser at Norge inntil slutten av november i år 2004, har innvilget drøyt oppholdstillatelser til arbeidstakere fra de nye EU/EØS-medlemslandene på grunnlag av EØSregelverket. I tillegg har utlendingsmyndighetene innvilget ca 4500 tillatelser til personer fra de nye medlemslandene på grunnlag av tredjelandsregelverket, det vil si det regelverket som gjelder borgere utenfor EU/EØS-området. Arbeidstakere fra Polen dominerer, med Litauen på andreplass. Tallene viser en økning på nesten 7000 innvilgede oppholdstillatelser til borgere fra de nye medlemslandene, sammenliknet med i 2003, en økning på nesten 40 %. Figur 1, Tillatelser til arbeid Nye EØS-land pr uke Kilde: DUF Majoriteten av de innvilgede EØS-tillatelsene til borgerne fra disse åtte nye medlemslandene er imidlertid kortvarige tillatelser. Så langt viser tallene at 64 % av tillatelsene hadde en varighet på inntil tre måneder. I 2003 utgjorde tillatelser til sesongarbeid 90 % av arbeidstillatelser gitt til borgere av de nye EØSmedlemslandene. Statistikken for 2004 viser at også i år er en meget stor andel av de tillatelsene som er innvilget trolig knyttet til sesongarbeid i landbruket. I etterkant av sesongen har antallet søknader og innvilgede tillatelser falt kraftig, og interessen knytter seg nå til hvor mange som søker fornyet tillatelse, og hvor mange nye søknader vi får utenfor landbrukssesongen. Da alle tillatelser til arbeid etter overgangsreglene gis etter det samme regelverket, er det ikke mulig å ta ut særskilt statistikk på sesongarbeid. En oversikt over varigheten av tillatelsene gir oss et bilde da sesongarbeid er av kortere varighet og etter det "gamle" regelverket ikke kunne overstige seks måneder. Tabell 1, Varighet av tillatelser til arbeid Nye EØS-land Inntil 3mnd 4-6 mnd Over 6 mnd Ukjent Totalt Kypros 2 2 Tsjekkia Estland Ungarn Litauen Latvia Malta 1 1 Polen Slovakia Slovenia Totalt Andel 64 % 13 % 23 % 1 % Kilde: DUF, data pr uke Ved utgangen av november 2004 var det i tillegg innvilget til sammen sesongarbeidstillatelser til borgere av de nye medlemslandene. Økningen i antallet innvilgede oppholdstillatelser til personer fra de aktuelle landene viderefører en utvikling vi har sett i løpet av de siste årene. Det har vært en jevn økning i arbeidsinnvandringen fra disse landene, og det er derfor vanskelig å si hvor stor andel av denne økningen som er en konsekvens av EØS-utvidelsen østover. Figur 2, Antall arbeidstillatelser i perioden Arbeidstillatelser Totalt Nye EU-land Øvrige Kilde: DUF, Antall tillatelser for 2004 er foreløpige. Utlendingsdirektoratet

7 Ut i fra det relativt sett korte tidsrommet som har gått siden tidspunktet for utvidelsen, er det for tidlig å trekke noen generelle slutninger om tendensene for arbeidsinnvandringen fra de nye medlemslandene. Vi konstaterer at det har vært en nokså kraftig økning i antallet innvilgede oppholdstillatelser, men det er ikke snakk om noen voldsom eller eksplosjonsartet tilstrømning. En interessant tendens er at Norge utpeker seg i nordisk sammenheng. Vi har sett på innvilgede tillatelser til arbeid etter EØS-regelverket gitt de nye medlemslandene, i Danmark, Finland, Norge og Sverige i perioden mai september For å få mest mulig sammenlignbare tall er undersøkelsen begrenset til å kun omfatte tillatelser med varighet over tre måneder. For Danmarks del er disse imidlertid inkludert da det ikke var mulig å skille de ut. Til tross for vanskelighetene med å få frem sammenlignbare tall, ser vi at Norge har en betydelig høyere andel av slike tillatelser sammenlignet med de øvrige nordiske land. Figur 3, Nye EØS-land Fordeling nordiske land, mai september. Norge 58 % Sverige 20 % Danmark* 14 % Finland 8 % Figuren viser fordeling av tillatelser med en varighet over tre måneder. Med unntak av Danmark hvor disse er inkludert. Kilde: Udlændingestyrelsen - Danmark, Utlänningsverket - Finland, Migrasjonsverket Sverige og Utlendingsdirektoratet - Norge Forskningsstiftelsen FAFO, som koordinerer et nordisk prosjekt under Nordisk Ministerråd karakteriserer dette slik: "Det er foreløpig overraskende store forskjeller mellom Norge på den ene siden, og Danmark, Finland, Island og Sverige på den andre siden." Det er også meget interessant å merke seg at Sverige, til tross for at de ikke har overgangregler, så langt har hatt en langt mindre tilstrømning av arbeidskraft fra de nye landene enn Norge. 1.2 Hva forteller disse tallene oss om effekten av overgangsreglene? I forbindelse med debatten om hvorvidt Norge skulle begrense arbeidstakerenes adgang til det norske arbeidsmarkedet ved å innføre overgangsregler, fremholdt motstanderne blant annet at overgangregler ville gjøre adgangen til det norske arbeidsmarkedet vanskeligere, og kunne bidra til at langt færre ville komme. Utlendingsdirektoratets statistikker forteller oss ikke hvor mange som har unnlatt å reise til Norge som en følge av overgangreglene. En slik undersøkelse vil være komplisert og omfattende å gjennomføre. Tallene viser derimot at det har kommet ca 7000 flere arbeidstakere fra de nye EU/EØS-landene sammenliknet med i fjor, og langt flere til Norge, enn til Sverige, som ikke har overgangsordninger. Det kan derfor være nærliggende å anta at overgangreglene ikke har hatt noen dempende effekt på arbeidsinnvandringen, kanskje snarere tvert i mot. Kunnskap om at man som arbeidstaker i Norge er sikret lønns- og arbeidsforhold på lik linje med "norske" arbeidstakere (innenlandsk arbeidskraft), kan ha virket motiverende for å velge Norge. Det er likevel vanskelig å trekke sikre slutninger om effekten av overgangsreglene, fordi vi vet at mange andre faktorer spiller inn. For det første er de generelle svingningene på arbeidsmarkedet en viktig faktor. Mye av arbeidsinnvandringen i etterkant av utvidelsen skyldes nok at arbeidsmarkedet i Norge for tiden er meget bra. For det andre vet vi at særlig polske arbeidere gjennom flere år har etablert seg og skaffet kontakter i det norske arbeidsmarkedet, og at det derfor har vært naturlig velge det Norge. Noe av den økningen vi ser kan også skyldes at en del av de som tidligere har jobbet "svart" og ulovlig, og derfor ikke har vært synlig på arbeidsmarkedsstatistikker og statistikk over arbeidstillatelser, nå har blitt "legalisert", og har formalisert oppholdet ved å søke tillatelse. Til sist kan nevnes at arbeidsledigheten i Norge er lav, og sesongarbeidsmarkedet i Norge, som er relativt betydelig, har i flere år vært avhengig av arbeidskraft fra andre land. 1.3 Har overgangsreglene hatt noen effekt på antallet tjenesteytere fra de nye medlemslandene? Spørsmålet er om overgangreglene har medført at flere forsøker å definere seg som tjenesteytere/utsendte arbeidstakere, for dermed å komme utenom overgangsreglene. Utlendingsdirektoratet

8 Det foregående refererer seg til personer fra de nye medlemslandene som har kommet til Norge som arbeidstakere, og det er som kjent kun denne gruppen overgangreglene gjelder for. Den gruppen det i forkant av utvidelsen knyttet seg størst bekymring til, og som vi foreløpig har liten oversikt over, er de som arbeider i Norge og defineres som utsendte arbeidstakere/tjenesteytere. Årsaken til at vi ikke har oversikt over denne gruppen, er at de kan komme til Norge å jobbe i inntil tre måneder uten å søke oppholdstillatelse. I juni 2004 vedtok imidlertid Stortinget en lovbestemmelse om meldeplikt/registreringsplikt for utenlandske arbeidstakere som ikke trenger oppholdstillatelse i Norge. Bakgrunnen var at myndighetene i forbindelse med utvidelsen ønsket å få oversikt over omfanget av den gruppen utenlandske arbeidstakere i Norge, som kan arbeide i inntil tre måneder uten oppholdstillatelse. En viktig gruppe er i praksis personer fra EU/EØS-området som kommer til Norge som utsendte arbeidstakere i forbindelse med tjenesteytelser. Bestemmelsen om meldeplikt har pr dags dato ikke trådt i kraft, fordi det ikke er besluttet hvilket organ som skal administrere ordningen. Når denne ordningen trer i kraft vil den kunne bidra til å gi en bedre oversikt over hvor mange som kommer til Norge på grunnlag av å tilby tjenester. Den 1. oktober ble imidlertid registreringsplikten hos Sentralskattekontoret for Utlendingssaker utvidet til å gjelde alle bransjer, og denne ordningen vil også etter hvert gi en god indikasjon på hvor mange som befinner seg i Norge på dette grunnlaget. (Se for øvrig nærmere beskrivelse i kapittel 3.8 om Sentralskattekontoret for utlendingssaker.) Utlendingsdirektoratet har mottatt relativt få søknader om opphold på grunnlag av tjenesteytelser, men har mottatt svært mange henvendelser som gjelder nettopp dette. Politiet melder om det samme. Det gjør det nærliggende å spekulere i om det er mange som definerer seg selv som utsendte arbeidstakere, men som ikke er her mer enn tre måneder og derfor ikke trenger å søke om tillatelse. En del av henvendelsene har gitt grunn til å tro at arbeidsforhold defineres som en tjenester for å unngå overgangsreglene. Adgangen til å yte tjenester innebærer for det første at selskaper fra de nye medlemslandene fritt kan etablere seg og tilby tjenester i Norge. Dette gjelder også enmannsbedrifter. Det faller også inn under definisjonen av tjenesteytelse at selskaper fra de nye EU/EØS-landene utfører tidsbegrensede oppdrag for norske oppdragsgivere, og sender ansatte i bedriften til Norge for å utføre tjenesten, altså såkalte utstasjonerte arbeidstakere. Utstasjonerte arbeidstakere som arbeider i Norge som en del av en tjenesteytelse kan i prinsippet i Norge avlønnes etter lønnsnivået i hjemlandet, og det er som kjent langt lavere enn de i Norge. (Dette gjelder ikke der det foreligger vedtak etter lov om Almengjøring) Utsendte arbeidstakere kan komme til Norge i forbindelse med utførelsen av et tidsbegrenset oppdrag og arbeide i inntil tre måneder uten å søke om oppholdstillatelse. Noen saker har likevel kommet inn til Utlendingsdirektoratet, og de har ofte vært mangelfullt dokumentert. Også her gir enkelte saker grunn til å tro at tjenesteyterbegrepet blir brukt for å omgå overgangsreglene. I enkelte tilfeller spør arbeidsgiver rett ut hvordan han kan unngå overgangsreglene og komme inn under tjenesteyterbegrepet. Utleie og rene bemanningsselskaper er de sakene som skaper størst problemer. For eksempel opererer enkelte arbeidsgivere med to firmaer, ett registrert i Norge og ett i Polen for å kunne drive utleie av personer derfra. 1.4 Arbeidet med behandlingen av søknader fra borgere fra de nye medlemslandene Det har vært mange detaljer å ta stilling til i forbindelse med håndteringen av regelverket og selve saksbehandlingen. I og med at forskriften trådte i kraft umiddelbart, måtte mye av dette arbeidet gjøres etter at behandlingen av saker i henhold til overgangsordningene startet. Utlendingsdirektoratet arbeider fremdeles med å avklare problemstillinger. Når det gjelder gjennomføringen av arbeidet med behandlingen av søknader, vises det her til en detaljert beskrivelse i rapport fra tverretatlig koordineringsgruppe, oktober 2004, se vedlegg 1. Utlendingsdirektoratets erfaring er i korte trekk at det i de aller fleste politidistrikter har gått greit å ta unna saksmengden og å prioritere arbeidstakere underlagt overgangsregler. Også i Utlendingsdirektoratet har sakene blitt behandler mer eller mindre umiddelbart gjennom hele sommersesongen. Saksbehandlingstiden har økt noe utover høsten, men mest når det gjelder mer kompliserte saker. Pr uke 48 fordelte saksbehandlingstiden seg slik: 60 % av sakene var ferdig etter 1 dag 70 % av sakene var ferdig etter 2 dager 80 % av sakene var ferdig etter 5 dager 90 % av sakene var ferdig etter 14 dager Utlendingsdirektoratet

9 Når det gjelder sakstyper var de første månedene etter utvidelsen preget av de typiske sesongarbeiderne i jordbruket som søkte som arbeidstakere etter overgangsreglene. Denne typen saker har fortsatt også utover i og med at det til stadighet er nye sesonger. Man ser også arbeidstakere innenfor andre bransjer, for eksempel håndverkere, renhold, hushjelp, dagmamma, men ikke i veldig stort omfang. Etter sommeren har det innkommet flere søknader om oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende, altså ikke etter overgangsreglene. Det har vært få søknader fra utsendte arbeidstakere/tjenesteytere, men man ser en økning. Den største utfordringen i forhold til den praktiske håndteringen av overgangsreglene, har for Utlendingsdirektoratet vært å finne hva som er tariff eller normallønn i de ulike yrker. Det er ingen begrensninger når det gjelder hvilken type arbeid som kan danne grunnlag for oppholdstillatelse for arbeidstakere. Som en følge av dette er det svært mange tariffer å forholde seg til, og enda vanskeligere å ha oversikt over hva som er normal lønn for vedkommende sted og yrke. Problemet her kan både være at lønnen kan være lav, men også at tariff kan bety unormalt høy lønn i den aktuelle saken, i noen tilfelle høyere enn det norske arbeidstakere på samme arbeidssted får. Dette er nye problemstillinger når det gjelder EØS-saker. Det har også i økende grad kommet inn søknader med liten troverdighet. Mange private arbeidsgivere har kommet på banen, og man kan få inntrykk av at det dreier seg om vennetjenester og ikke reelle arbeidsforhold. Det har også vært tilfeller der familiemedlemmer til søker har oppgitt å være søkers arbeidsgiver. Private arbeidsgivere har også ført med seg en del underlige arbeidsbeskrivelser, hvor det er vanskelig å fastsette lønn. Det er også en god del henvendelser som tyder på at mange søkere, etter å ha fått innvilget tillatelse for ett år, slutter hos den oppgitte arbeidsgiveren. Dette er det adgang til i henhold til overgangsbestemmelsene. Dette medfører imidlertid at man mister kontrollen med om vilkårene fortsatt er oppfylt. Særlige grupper arbeidstakere. Sesongarbeid: Flere sesongarbeidere ser ut til å hoppe fra et sesongarbeidsforhold til et annet, men skifter hele tiden arbeidsgiver slik at lønnen ligger på det laveste. Det betyr at en arbeidstaker arbeider i Norge i ett år, men hele tiden får lønn tilsvarende sesong. Au-pair: Oppholdsavdelingen har fått mange henvendelser fra personer som vil ansette au-pair på vanlig au-pair kontrakt etter overgangsreglene. Ungdomsorganisasjonen/utvekslingsorganisasjonen "Atlantis" og kommunal- og regionaldepartementet var også involvert i dette spørsmålet. Utlendingsdirektoratet vurderte det slik at denne gruppen ikke oppfyller vilkårene etter overgangsreglene, og departementet aksepterte denne forståelsen av reglene. Lommepenger som au-pair regnes ikke som tilstrekkelig, og man godtar heller ikke arbeidsuker på under 37,5 timer. Dette følger klart av overgangsreglene. "Altmuligmenn": Dette er en type arbeidsforhold direktoratet ikke hadde erfaring med fra før. Man har i flere søknader sett at arbeidsbeskrivelsen innebærer mange forskjellige arbeidsoppgaver uten noen sammenheng. For eksempel skal den ansatte utføre snekkerarbeid, måke snø om vinteren, arbeide rundt huset, stå i butikk, være sjåfør m.m. Andre grupper arbeidstakere Utlendingsdirektoratet mottar søknader fra, er for eksempel hushjelper, dagmammaer, praktikanter og lærlinger. Selvstendige næringsdrivende Som nevnt over har det etter hvert kommet flere søknader om oppholdstillatelse som selvstendig næringsdrivende. Også her viser det seg å være svært varierende hvilken type arbeid firmaet utfører. Brønnøysund-registeret setter ingen begrensinger for hva som naturlig hører inn under én virksomhet. Et eksempel: Søkerens firma utfører snekkerarbeid, maling, snømåking, vedlikehold av biler, hagearbeid, muring, installering og import av kjøkken. Det kan være vanskelig å avgjøre hva man kan kreve av dokumentasjon fra slike firmaer for å avgjøre om vilkårene er oppfylt eller ikke. Det er også et spørsmål om dette reelt sett er selvstendige næringsdrivende, eller om de i realiteten faller inn under definisjonen av arbeidstakere. Ved vurderingen ses det blant annet hen til hvorvidt det er kunden som holder verktøy og materialer. Hvis dette er tilfellet, taler det for at det er snakk om et arbeidsgiver/arbeidstaker forhold, og at søknaden faller inn under overgangsbestemmelsene. Når det gjelder muligheter for kontroll og sanksjoner vises det til at Arbeidstilsynet nylig i henhold til Utlendingsloven 11 a) har fått fullmakt til å kontrollere om vilkårene for oppholdstillatelse er oppfylt. Det pågår for tiden møter mellom Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet for å avklare hvilke rutiner man skal følge når det i en sak fremkommer forhold som rammes av lovbestemmelsen. Utlendingsdirektoratet avdekker jevnlig Utlendingsdirektoratet

10 tilfeller der arbeidstakere har påbegynt arbeidet før tillatelse er gitt. Det er også behov for kontrollrutiner når ansettelsesbeviset er gir grunn til å tro at vilkårene ikke er oppfylt, og dette er den eneste dokumentasjon som kan kreves i søknaden. Utlendingsdirektoratet

11 2. Sammendrag av informasjon innhentet fra andre etater og organisasjoner Arbeidsgruppen har innhentet informasjon og synspunkter på situasjonen i Norge etter EU/EØS-utvidelsen fra andre etater og organisasjoner vi har anset for relevante og meningsberettigede. Den informasjon som er innhentet er innarbeidet i den evalueringen som er gjengitt ovenfor. Nedenfor følger sammendrag av den informasjonen som er innhentet. Rapporter o. l. Som Utlendingsdirektoratet har mottatt, følger som vedlegg til rapporten 2.1 Oslo politidistrikt: (Møte ) Møte med Anne Langseth, leder for utlendingsseksjonen ved Oslo politidistrikt (OPD). OPD meldte om en kraftig økning i antallet søknader fra borgere fra de nye EU/EØS-landene, men betegner likevel økningen som tilsvarende den de hadde forventet. Det dreier seg hovedsakelig om borgere fra Polen, men også fra Litauen og noen av de andre nye medlemslandene. Hun ga uttrykk for at det mest forunderlige som har skjedd i etterkant av utvidelsen den 1. mai, er at antallet søknader fra borgere fra de "opprinnelige" medlemslandene har fordoblet seg! Det dreier seg i særlig grad om fra borgere fra England, Tyskland og Frankrike. Figur 4, Tillatelser til arbeid "Gamle" EØS-land EØS-arbeidere "Gamle" land Kilde: DUF. Data for 2004 er foreløpige. Det har også vært en stor økning i antallet søknader fra studenter fra de "opprinnelige" medlemslandene, men også fra de nye medlemslandene. Oslo politidistrikt har ingen forklaring på hva dette skyldes. Man kan kanskje anta at det skyldes en kombinasjon av flere ulike faktorer, blant annet disse tre: 1. En mulig generell "spin-off" effekt som følge av EUutvidelsen og økt fokus i samtlige EU/EØS-land på de muligheter for arbeidsmigrasjon over landegrensene som ligger i EU/EØS-samarbeidet i Europa. Det har blitt kjent at lønnsnivået for ufaglærte ligger høyt i Norge sammenliknet med i mange andre europeiske land. 2. Arbeidsmarkedet i England, Tyskland og Frankrike preges av nokså høy arbeidsledighet, og tilsvarende lav arbeidsledighet i Norge. 3. Det kan skyldes tilfeldigheter. Søknadene fra borgere fra de nye medlemslandene fremmes hovedsakelig på grunnlag av overgangsreglene, altså fra personer som defineres som arbeidstakere. (Dette sier imidlertid lite eller ingenting om det antallet som kommer fra de nye medlemslandene som tjenesteytere. De kan som kjent arbeide i Norge i inntil tre måneder uten oppholdstillatelse, og vi har derfor i realiteten ingen oversikt over denne gruppen.) Det dreier seg for det meste om menn mellom 30 og 40 år, stort sett håndverkere og arbeidstakere innen fiskeforedlingsindustrien. ( statistikk utarbeidet av Utlendingsdirektoratet viser at de vedtak som er truffet fordeler seg på 70 % menn og 30 % kvinner.) En god del av søknadene gjelder familiegjenforening med EØSborgere. Mange er rekruttert via arbeidsformidlingsbyrået Addecco, og søknaden fremmes fra OPD, selv om arbeidstakerene skal arbeide andre steder i Norge. Mange av søkerne gir overfor politiet uttrykk for at planlegger å jobbe i Norge over en 2-3 års periode for å legge seg opp penger, og deretter reise tilbake til hjemlandet. 2.2 Arbeidstilsynet: (informasjon via telefon og møter med Anne Kirsti Lunde) Den 1. oktober 2004 trådte en ny lovhjemmel i kraft i Utlendingsloven 11 a. Arbeidstilsynet fikk i henhold til den nye bestemmelsen blant annet myndighet til å Utlendingsdirektoratet

12 kontrollere at vilkårene som arbeidstaker i henhold til EØS-reglene foreligger, deriblant lønns- og arbeidsvilkårene. Ordningen er så ny at det er for tidlig vise til noen erfaringer eller tendenser på bakgrunn av den. Arbeidstilsynet melder imidlertid fra om erfaringer som tyder på at enkelte norske arbeidsgivere / oppdragstakere, samt arbeidstakere fra de nye medlemslandene, bevisst forsøker å unngå å bli omfattet av overgangsordningene ved å definerer seg som tjenesteytere. Ved enkelte tilfeller har arbeidere fra de nye medlemslandene fortalt Arbeidstilsynet at de har blitt bedt om å registrere seg ved for eksempel et polsk arbeidsutleiefirma, slik at den norske arbeidsgiveren kan rekruttere dem fra et slikt utleiefirma. På denne måten konstrueres en ordning med innleie av arbeidskraft som skal falle inn under definisjonen av tjenesteytelse. Utlendingsdirektoratet utreder i disse dager om arbeidsinnleie alltid skal defineres som en tjenesteytelse i henhold til EØS-reglene i utlendingslovens bestemmelser. Arbeidstilsynet har også fått opplysninger om norske bedrifter som sier opp alle sine faste ansatte, for deretter å kun benytte seg av innleid arbeidskraft fra de nye EU/EØS-landene. Formålet med dette er å redusere lønnskostnaden. Begrunnelsen for å konstruere en ordning der arbeidsytelsen faller inn under definisjonen av tjenesteytelse, er som nevnt over at overgangsreglene kun gjelder for personer som faller inn under EU/EØS-rettens definisjon av arbeidstakere, og at det derfor i utgangspunktet kun er sist nevnte gruppe som er omfattet av kravet om lønns- og arbeidsvilkår i henhold til tariff, eller "gjengs" lønn der det ikke foreligger tariffavtale. (Unntak gjelder for tjenesteytere på arbeidsplasser/sektorer der tariffavaler er allmenngjort.) 2.3 AETAT (Arbeidsdirektoratet): (E-post fra Edgar Barsjø) AETAT, opplyser at etaten utarbeider kvartalsvis statistikk og analyse i forbindelse med utvidelsen, og nedenfor fremgår opplysninger fra september. På bakgrunn av henvendelse fra vår arbeidsgruppe i november foretok AETAT en henvendelse til etatens EURES-nettverk bestående av ca 100 saksbehandlere fordelt på hele landet. Resultatene av denne undersøkelsen fremgår nedenfor. Mot slutten av desember melder Hans Kure i Arbeidsdirektoratet om en økning i antallet registrerte arbeidssøkere, og spesielt fra Polen. "SAK: Foreløpig konsekvens av EØS-utvidelsen Aetat utarbeider kvartalsvis statistikk og analyse ifm EØS-utvidelsen. Pr. september 2004 var det følgende tilbakemeldinger fra Aetat lokal: få tjenesteytere fra de nye EU-landene som vinner anbud. noe økt tilstrømning av arbeidstakere fra de nye EU-landene, men tilstrømningen er liten i omfang. Noen fylker har opplevd en økning i antall enkeltpersoner fra de nye EU-landene som melder sin interesse på jobbsentre, eller som stiller spørsmål via e- post. Antallet borgere fra de nye EU-landene som er registrert hos Aetat som arbeidssøkere ved utgangen av: oktober 2004 : 400 oktober 2003 : 571 I forbindelsen med henvendelsen fra UDI nå i november, gjorde vi en henvendelse til etatens EURES-nettverk, bestående av ca. 100 saksbehandlere fordelt på hele landet. Vi stilte følgende spørsmål: -Pågangen i jobbsentrene -Hva slags yrkesgrupper/bransjer representerer arbeidssøkerne -Aktiviteten hos private formidlings- og utleiebyråer -Har det vært en økt pågang etter at sommer/innhøstingssesongen var avsluttet -Andre temaer/tendenser Hovedkonklusjon Selv om det har vært en økning i tilstrømning av arbeidskraft fra nye EØS-landene, er det totale inntrykk at: det ikke har vært noen dramatisk økning i tilstrømningen, det har i hovedtrekk vært en smidig og myk overgang fra gamle til nye regler, og det har i liten grad har vært negativ oppmerksomhet rundt lønns- og arbeidsvilkår frekvensen av arbeidssøkere fra de nye medlemslandene som besøker Aetat, har ikke økt etter at arbeidet i de typisk sesongregulerte næringer er avsluttet. Utlendingsdirektoratet

13 Aktiviteten hos private formidlings/utleiebyråer og buk av borgere fra de nye EØS-landene er i hovedsak knyttet til bygg- og anleggsnæringen." At udarbejde bidrag til brug for MR-As møde den september FAFO: (Møte med Line Eldring og Anne Mette Ødegaard, samt e-post og telefonsamtaler) Forskningsstiftelsen FAFO ved forskningsleder Line Eldring og Jon Erik Dølvik, koordinerer en nordisk kontaktgruppe under "Nordisk Ministerråds Arbeidsmarkedsutskott", som evaluerer konsekvensene av EU/EØS-utvidelsen på det nordiske arbeidsmarkedet, og nasjonale tiltak i denne sammenheng. Arbeids- og sosialdepartementet ved Anna Fanebust er bidragsyter til gruppens informasjon vedrørende Norge. Gruppens mandat er beskrevet slik: "Mandat og ansvarsområde EK-A og arbejdsmarkedsudvalget under EK-A har besluttet at nedsætte en nordisk kontaktgruppe til at følge udviklingen på de nordiske arbejdsmarkeder efter EU s udvidelse foreløbigt i perioden fra den 1. maj 2004 til den 1. maj Kontaktgruppen har til opgave at udveksle oplysninger om forandringer og ubalancer på de nordiske landes arbejdsmarkeder, til brug for en nordisk sammenligning af centrale problemstillinger og landenes forebyggende foranstaltninger. Kontaktgruppen skal bidrage til udarbejdelse af dokumenter for MR-As møder etc. Der afgives en slutrapport pr. 1. maj 2005 Arbejdsopgaver Kontaktgruppen har til opgave, at At foretage en sammenligning af de overgangsordninger og forebyggende foranstaltninger som de enkelte nordiske lande har indført efter EU s udvidelse den 1. maj 2004 At sammenligne indsatsen mod illegalt arbejde og fiktive virksomhedskonstruktioner i de nordiske lande, herunder sammenligne landenes definitioner af illegalt arbejde og fiktive virksomhedskonstruktioner At sammenligne de nordiske landes problemer og tiltak i forbindelse med indførelsen af EU s frie etableringsret for virksomheder og levering af tjenesteydelser i forbindelse med EU s udvidelse At sammenligne omfanget og karakteren af indvandring til de nordiske lande efter 1. maj 2004 At fremkomme med ideer til yderligere forskning på dette område Repræsentation EK-As udpeger kontaktpersoner til gruppen som er ansvarlige for at følge udviklingen nationalt. Der tilsættes endvidere en koordinator betalt af projektmidler, som skal koordinere arbejdet samt udarbejde skriftlige produkter. Arbejdsformer Det islandske formandskab i Nordisk Ministerråd leder gruppen i Danmark overtager formandskabet i Kontaktgruppen mødes første gang i juni 2004 og derefter efter behov." I oktober hadde arbeidsgruppen et møte med forskningsleder Line Eldring i FAFO som leder arbeidet med den nordiske rapporten. Hun fortalte oss mer om formålet med arbeidet, og hvordan gruppen arbeider. Hun fortalte at sluttrapporten kommer våren 2005, men FAFO utga en foreløpig rapport i september 2004, som et bakgrunnsnotat for Arbeidsministermøte i Nordisk Ministerråd. Rapporten er meget interessant, og følger som et vedlegg til denne rapporten, se vedlegg 3. I tillegg arbeider FAFO (på oppdrag fra Arbeids- og Sosialdepartementet) med et prosjekt der de utarbeider en kunnskapsoppsummering rundt problematikken tjenesteytere og utstasjonerte arbeidstakere i et utvidet EU. Resultatene av prosjektet vil bli publisert i løpet av januar LO: (Møte med Børre Pettersen, samfunnspolitisk avdeling) Utlendingsdirektoratet anmodet LO om et møte for å foreta en "temperaturmåling" hos arbeidslivets parter. LO er i skrivende stund i sluttføringsfasen på en rapport der hovedtemaet er "sosial dumping" og virkningene dette har på arbeidsmarkedet. I møtet med Utlendingsdirektoratet ga LO klart uttrykk for at de er grunnleggende for arbeidsinnvandring, så lenge det arbeides under norske lønns- og arbeidsvilkår. LO uttrykker imidlertid bekymring for at noen norske arbeidsgiver utnytter arbeidskraft fra de nye medlemslandene til egen vinning. LO er også bekymret over at mange av arbeidstakerene opererer i det "svarte" arbeidsmarkedet. Utlendingsdirektoratet

14 LO synes det er problematisk at vi ikke har noen oversikt over hvor mange arbeidere fra de nye landene som befinner seg på det norske arbeidsmarkedet, og at denne mangelen på oversikt er en stor utfordring. Arbeidskraft i tjenestesektoren trenger ikke oppholdstillatelse for arbeid inntil tre måneder, og det finnes ingen andre registreringsordninger for arbeidskraft som kommer som utsendte arbeidstakere. LO er bekymret for at vi ikke har noen kontroll eller oversikt over denne gruppen. LO mener det er god grunn for å anta at mange av arbeidstakerne fra de nye landene som definere seg som tjenesteytere, i realiteten har til hensikt å få fast opphold i Norge, og etablere seg på det norske arbeidsmarkedet på lengre sikt, og at de dermed egentlig rammes av overgangsreglene. LO arbeider for å finne strategier for hvordan de skal håndtere denne gruppen. Fagbevegelsen har per i dag ikke innsynsrett i arbeidernes lønns- og arbeidsforhold. Et forslag om dette ble nedstemt i Stortinget. På forespørsel fra Direktoratet om hvorvidt LO mottar meldinger fra sine medlemmer, og om de på bakgrunn av det kan gi oss en "stemningsrapport", svarer LO at det dukker opp eksempler fra ulike arbeidsplasser, men at de er vanskelig å verifisere, og at det generelt går mye rykter. LO kjenner til at det foregår mye useriøs formidling av arbeidskraft. De kjenner blant annet til et tilfelle der et polsk firma leier ut arbeidskraft til en "blomsterbutikk" i en by i Norge, som så skyfler de utenlandske arbeidstakerene videre til norske arbeidsgivere. LO mener at tollvesenet bør kunne spille en rolle ved at de kan følge "bevegelser" over landegrensene, samt kontrollere bagasje, og ut i fra dette utlede noen "trender" vedrørende omfanget av migrasjonen til og fra de nye medlemslandene. De foreslår at man for eksempel kunne se på antallet passeringer ved Ystad (som er hovedinnfallsporten til Norge og Sverige og Danmark) sammenliknet med hvor mange som er registrert på det nordiske arbeidsmarkedet. Fergeselskapene bør ha passasjerlister/registre over antallet passasjerer, samt nasjonalitet, fra 1. mai til i dag. LO mener det kunne vært interessant å foreta slike undersøkelser for å få et visst innblikk. LO mener at bekymringen for lønnsdumping er reell. Man ser allerede tendenser til at norske bedrifter etablerer seg i for eksempel Polen. Mange andre sitter på gjerdet og vurderer å flytte hele eller deler av virksomheten/produksjonen til "lavkostland". Allmenngjøringsinstituttet er komplisert å bruke, fordi det forutsetter dokumentasjon på sosial dumping, noe som er svært vanskelig uten innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår. LO er opptatt av å få oversikt over hvilke bransjer arbeidskraften fra de nye landene fordeler seg på. De ønsker også å finne ut hvordan utvidelsen har påvirket arbeidsinnvandringen fra 3. land som for eksempel Ukraina og Hviterussland. Finnes det for eksempel indikasjoner på at personer fra sistnevnte land kommer seg til Estland for så å skaffe seg falske pass der? LO er bekymret for at dokumentfalsk er en vekstnæring. Direktoratet informerte LO om at antallet tillatelser til borgere fra de nevnte landene fremkommer på våre statistikker. Utlendingsdirektoratet følger også med på utviklingen når det gjelder dokumentfalsk, og kjenner til at det foregår en del salg av pass. 2.6 Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet: (Telefonsamtale med Eli Ljunggren, november 2004) Vi snakket med Eli Ljunggren i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet og hun sier følgende: "Vi har så langt ikke har fått inn meldinger om problemer i forhold til borgere fra de nye medlemslandene. Bransjen er preget svært unge arbeidstakere, og det er først og fremst svenske og danske arbeidstakere som "dumper" lønnen i denne bransjen ved at de jobber for lønn som ligger langt under tariff." 2.7 NHO: (e-post, november 2004) I NHOs halvårsrapport av november 2004 fremgår det at interessen for å ansette arbeidstakere fra de nye EUlandene er økende i NHOs medlemsmasse, følger vedlagt. I vedlegget som heter" Næringslivets økonomibarometer" fremgår det under punkt 6. og 7. og 8. at interessen for å ansette arbeidstakere fra de nye EU-landene synes å være økende, og at mange norske bedrifter som følge av EØSutvidelsen erstatter norske underleverandører med utenlandske Følgende sitater fra rapporten gir viktige signaler om nye trender i næringslivet: "Økt interesse for arbeidskraft fra nye EU-land Interessen for å ansette arbeidstakere fra de nye EUlandene synses å være økende i NHOs medlemsmasse. Utlendingsdirektoratet

15 I gjennomsnitt svarer 24 prosent at de overveier å benytte arbeidstakere fra de nye EU-landene i 2005, mens det bare var 11 prosent som overveide det i år. I byggenæringen er det hele 34 prosent som svarer at de vurderer å benytte arbeidstakere fra nye EU-land i I Hotellnæringen er det allerede i år 1 av 4 som vil benytte arbeidskraft fra de nye EU-landene. Høye lønnskostnader og uforutsigbare rammebetingelser er størst hinder for økte investeringer i Norge Samtlige bransjer sier at høye lønnskostnader er den viktigste faktoren som hindrer økte investeringer i bedriftens norske virksomheter. Mange erstatter norske underleverandører med utenlandske Hele 37 prosent av teknologibedriftene sier de allerede har erstattet viktige norske underleverandører med utenlandske. For industrien totalt er andelen 22 prosent. Også hotellene og energiverkene erstatter norske leverandører med utenlandske. Samtidig er det mange industribedrifter som i år har erstattet egen tjenestevirksomhet med kjøp av tjenester (outsoursing). Mer enn hver tredje industribedrift har erstatte tjenesteproduksjon i egen regi med kjøp av tjenester. Ca 21 prosent av industribedriftene sier de har outsourcet tjenester innenlands og 12 prosent sier de har outsourcet tjenestene til utlandet. Det er verkstedsindustrien som har størst andel kjøp av tjenester både totalt og fra utlandet. Også i næringsmiddelindustrien og hotellnæringen er outcoursingen høy, men disse bedriftene kjøper tjenestene hovedsakelig innenlands." SFU utarbeider kvartalsvise statistikker, og det er grunn til å tro at disse etter hvert vil kunne bidra til å gi en god oversikt over utenlandske arbeidstakere på oppdrag i Norge i tjenestesektoren. Dette er en gruppe utenlandske arbeidstakere utlendingsmyndighetene ikke har oversikt over i dag, fordi bestemmelsen om meldeplikt ( se under innledningen) fremdeles ikke er iverksatt. Opplysningsplikten til SFU i henhold til ligningsloven 6-10: "Opplysningsplikten er pålagt enhver næringsdrivende og ethvert offentlig organ som gir noen et oppdrag i riket eller på norsk kontinentalsokkel, samt oppdrag i tilknytning til disse. Plikten påhviler så vel norske som utenlandske oppdragsgivere som driver sin virksomhet, eller deler av sin virksomhet innenfor norsk beskatningsområde" Inntil den 1. oktober var gjaldt rapporteringsplikten bare oppdrag innen bygg- eller montering i Norge og/eller på kontinentalsokkelen. Bestemmelsen trådte i kraft 1. oktober d.å, og det er derfor for tidlig å si noe om hvilken effekt bestemmelsen vil få. Opplysningsplikte Men det er grunn til å tro at denne utvidede rapporteringsplikten etter hvert vil gi en god oversikt over antallet utenlandske arbeidstakere ansatt hos en utenlandsk arbeidsgiver med oppdrag i Norge 2.8 Sentralskattekontoret for utlendingssaker (SFU): (e-post, oktober 2004) Enhver næringsdrivende og ethvert offentlig organ som gir noen oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel har plikt til å gi opplysninger om alle arbeidstakere som er tilknyttet oppdraget. Etter anmodning fra Stortinget la Regjeringen i juni 2004 fram et forslag til en lovbestemmelse som utvider rapporteringsplikten til Sentralskattekontoret for utlendingssaker til å gjelde alle utenlandske arbeidstakere innen alle bransjer. Oppdragsgiver skal altså gi opplysninger om ethvert oppdrag uansett bransje. Denne ordningen trådte i kraft 1.oktober Utlendingsdirektoratet

16 Vedlegg 1. Rapport fra tverretatlig koordineringsgruppe i forbindelse med EØS-utvidelsen UDI/POD/Aetat 2. Tillatelser til arbeid for borgere av de nye EØS-landene i Norden 3. FAFO: Bakrunnsnotat Arbeidministermøte Nordisk Ministerråd 21/22. september 2004 EU-utvidelsen: Økt arbeids- og tjenestemobilitet til de nordiske land 4. NHO: Næringslivets økonomibarometer Vedlegg til NHOs halvårsrapport november Arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen Statssekretær Helge Eide i Sosialdepartementet. Innlegg på Mesterbrevnemndas kontaktkonferanse i Oslo om arbeidsinnvandring og bedriftsetableringer etter EU-utvidelsen 1. mai. ( ) 6. Utfyllende statistikk fra Utlendingsdirektoratet Utlendingsdirektoratet