DIGITAL KULTURSTI I FURUBERGET.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "DIGITAL KULTURSTI I FURUBERGET."

Herman Aasen
8 år siden
Visninger:

1 DIGITAL KULTURSTI I FURUBERGET. Hoppsporten i Hamar hadde gode kår med mange bakke i ulik størrelse fra tidlig på 20 årene og fram mot tallet. Man behøvde ikke dra langt av gårde heller, for bakkene lå som regel der det var en knaus å bygge dem på og hvor det var mulig å utnytte terrenget til å lage en hoppbakke. I årene framover ble det også avviklet enkelte skirenn i Hamarområdet uten at det var noen organisert skiklubb til å ta seg av arrangementene En av foregangshopperne i Hamar, og en av de beste hopperne i landet, var Kaare Walberg. Når Kaare Walberg trente i småbakkene rundt på Ankerløkka, på knausen mellom Hertzbergsgate og Skjønnsbergsgate, hoppet han ofte på ei ski for å trene balansen. I 1932 tar Kaare Wahlberg bronse i hopp under OL i Lake Placid. Fire år senere blir han nr 4 under OL i Garmisch-Partenkirchen Kaare Wahlberg og Carl Haave i Furubergbakken Etter hvert ble det behov for å bygge større bakker, og Furuberget pekte seg ut som et ypperlig sted for dette formålet. Man bygget så Hamarbakken, eller det som etter hvert ble hetende Gamle Hammer`n, som du kan se restene av ved Gubbestua Etter hvert ble det bygget flere hoppbakker i Furuberget, og den mest synlige av dem alle, og den siste som ble bygget - Vikerkollen, som sto som et symbol over en svunnen tid der gutta hoppet på ski, ble revet i Nå er det bare utydelige spor etter alle hoppbakkene, men det er artig og minnes ei tid med stor aktivitet på hoppfronten. Derfor har Naturskolen dykket i arkivene og sett på gamle kart og funnet fram til de gamle hoppbakkene så du selv kan ta runden og mimre litt over gamle hoppminner. Kartet skriver du ut fra Naturskolen hjemmeside, og turen kan du starte på sletta i Gamle Hammer`n. Deretter går du lysløypa nedover, og så ligger bakkene på rekke og rad. Når du kommer dit lysløypa snur forsetter du bare videre på fin sti. Fra stien må du ta avstikkere ned i skråningen for å finne igjen hoppbakkene. Om høsten kan du gå i åkerkanten fra der hvor lysløypa snur. Da ser du Furubergbakken fint. Helt i enden ligger bakken det ikke ble noe av, og den kan du egentlig se best fra vegen like før du går under jernbaneundergangen til Jessnesstranda. Så kan du gå rundt bygdeborgen (se denne) og tilbake til lysløypa og så videre mot det vesle hytteområdet og opp mot Vikerkollen. Deretter tar du stien tilbake til Hedmarkstoppen og tilbake til utgangspunktet. Se for øvrig kart.

I årene framover ble det også avviklet enkelte skirenn i Hamarområdet uten at det var noen organisert skiklubb til å ta seg av arrangementene En av foregangshopperne i Hamar, og en av de beste

2 1. Gamle Hammer`n Gamle Hammer`n het egentlig Hamarbakken og sto ferdig til bruk i 1902 og var da arena for det første amtskirennet med 188 hoppere og 1500 tilskuere. I 1907 ble Hamar Gubbelag stiftet, for øvrig etter initiativ fra Hamar Arbeiderforening og Hamar Håndverkerforening, og man bygget Gubbestua i 1910 Gamle Hammer`n og slik den ser ut nå 2. Vesle Viker`n Vanskelig å få øye på i dag, men bakken følger terrenget med naturlig ovarenne, og man kunne vel hoppe rundt 25 meter. Bakken ble også kalt Heimdalbakken, antagelig etter navnet på gården Heimly, som ligger nærmest på sletta. Populær bakke i årene. 3. Nordbakken En meget populær bakke med naturlig ovarenne. Her var det en stor og en liten bakke, den store med bygd hopp i trekonstruksjon, mens hoppet på den lille ble bygd i snø. Etter hvert bygde man også et mindre hopp i trekonstruksjoner. Dommertårnet og det store hoppet kan man se i dag. Bakken som ble bygd på 20 tallet var meget populær, og man hoppet aktivt til ut på tallet. Nordbakken ligger mot nord, og var den bakken som hadde snø lengst utover vinteren og våren Domm er tårnet rester etter hoppet

Vesle Viker`n Vanskelig å få øye på i dag, men bakken følger terrenget med naturlig ovarenne, og man kunne vel hoppe rundt 25 meter.

3 Hoppene i Nordbakken lå for øvrig ikke så langt fra 100-metersgrava til den gamle skytebana som etter hvert ble flyttet til Kvemyra. Man kan enda se betongmuren hvor anviserne satt bak. 4. Furubergbakken Furubergbakken ble bygd av skigruppa i HIL med Kristian P. Dahlseng som primus motor. Her arrangerte HIL skigruppa Hovedlandsrennet i For øvrig ble Hovedlandsrennets langrenn arrangert med start og mål på Hamar Stadion. Kaare Wahlberg ble samme året verdensmester i hopp i Obersdorf Furubergbakken hadde K-punkt på 45 meter Kaare Wahlberg, 54,5 m i Furubergbakken Mye folk på skirenn i Furubergbakken Furubergbakken i dag

Her arrangerte HIL skigruppa Hovedlandsrennet i 1931. For øvrig ble Hovedlandsrennets langrenn arrangert med start og mål på Hamar Stadion.

4 5. Nederst i Furuberget hadde man planer om å bygge en gigantbakke rett etter krigen. Bakken ligger helt nederst i Furuberget, nesten jevnt med veien opp til kalkbrenneriet. Bakken ble for øvrig bl.a. regulert av Ragnar Ødegård. For å bygge bakken brukt man landsvikere fra 2. verdenskrig, men prosjektet møtte flere vanskeligheter. Bl. a. måtte man snu bakken i forhold til terrenget fordi den var meget vindutsatt, og da man også støtte på restene av en bygdeborg (se denne.) ble hele prosjektet stanset. Der lauvskogen lager ei stripe i granskogen er konturen etter hoppbakken det ikke ble noe av 6. Vikerkollen Vikerkollen var den eneste bakken i Furuberget ved siden av Gamle Hammer`n som ble bygd med stillas. Gamla Hammer`n ligger for øvrig i Frøbergsberget. Helt til 2003 kunne man se stillaset ruve over toppen av trærne som et minnesmerke over en svunnet tid, fra langt ute på hedemarksbygdene. Vikerkollen ble bygd i 1959 med en stor og en liten bakke. K-punkt var 50 meter i den store og 30 m i den lille. Bakkerekorden var for øvrig 52 meter. Stillaset ble revet i Da hadde ikke bakken vært i bruk på 10 år Fra toppen av Vikerkollen hadde man fantastisk utsikt over Hedemarksbygdene Vikerkollen like før ovarennet ble revet

måtte man snu bakken i forhold til terrenget fordi den var meget vindutsatt, og da man også støtte på restene av en bygdeborg (se denne.) ble hele prosjektet stanset.

5 Ragnar Jensen, leder i skigruppa i Furnes da bakken ble revet Unnarennet slik det framstår i dag. Flomlyset står, og du kan fortsatt gå trappa fra sletta og opp til hoppet STEENS KALKVERK HISTORIKK Steens kalkverk ble etablert i I 2007 ble bedriften overtatt av Franzefoss miljøkalk. Kalkverket har levert brent kalk til bygningsbransjen (murkalk), til industrien (i tidligere tider særlig til celluloseindustrien) og til jordbruket frem til I 1973 bygget Steens kalkverk mølleanlegg for produksjon av kalksteinsmel og kalkstensfiller. I løpet av 1980-årene ble møllekapasiteten utvidet vesentlig.. Kalkbrenneriet er blant de største leverandører av kalkingsmidler på Østlandet, og samarbeider med mange partnere innenfor jordbruksmarkedet i forbindelse med distribusjon av jordbrukskalk. I dag er det Franzefoss Bruk som eier kalkbrenneriet Forekomsten Steinen brytes fra den landskjente kalksteinsforekomsten i Furuberget ved Hamar. Etter en avsetningsperiode i under- og mellomordovicium kom en landhevning i overordovicium. Ved inngangen til silur sank området igjen i havet, og nye lagpakker av muslinger, snegler og koraller ble avsatt i det varme, grunne havet. Kalksteinsforekomsten har en alder på ca millioner år og danner den nordre delen av Oslofeltet. Man mener at sten fra Furuberget er benyttet i de kirkelige anleggene/domkirkeodden i Hamar. Eksisterende reguleringsplan gir adgang til drift i ca 25år med dagens uttaksvolum. Forekomsten gir teknisk sett muligheter for drift i mange, mange år utover nåværende reguleringsplan. Kalksteins ovnen Bruddet i dag

Kalkverket har levert brent kalk til bygningsbransjen (murkalk), til industrien (i tidligere tider særlig til celluloseindustrien) og til jordbruket frem til 1977.

6 BYGDEBORGEN I FURUBERGET De aller fleste bygdeborgene i Hedmark ligger langs Mjøsa. Fra Ringsaker i nord til Tangen i sør ligger det i alt tolv bygdeborger.. De fleste bygdeborgene antar arkeologer kan dateres til folkevandringstid ( e.kr), men de kan godt ha vært i bruk over en lengre tidsperiode. Hva er en bygdeborg? En bygdeborg er et enkelt festningsanlegg. Festningsanleggene ble bygd på markerte høyder og koller i terrenget som var lette å forsvare. På slike steder ligger det forsatt rester etter murer og voller av stein og grus. Murene har sperret av den delen av landskapet som har vært mest tilgjenglig. Oppe på steinmurene og vollene har arkeologiske utgravninger vist at det kan ha stått palisader av tømmerstokker. Dette gjorde det nærmest umulig for en eventuell fiende å trenge inn i borgen. På den siden av kollen der berget er steilt med skrenter og stup, var det ikke behov for festningsanlegg. Det er påvist både hustufter og brønner inne i bygdeborgene. Bygdeborgenes funksjon Bygdeborgenes funksjon er omdiskutert. Trolig var borgene primært ment som tilfluktssteder. Bygdas gamle, kvinner, barn og husdyr kunne søke tilflukt i bygdeborgene mens de våpenføre prøvde å stanse fienden. At bygdeborgene var reine militære anlegg kan ikke utelukkes. Bygdeborgenes strategiske beliggenheter nær gamle ferdselsveier, fjorder o.l. underbygger dette. På Hedmarken ligger bygdeborgene på rekke med siktlinje mellom borgene, og godt utsyn over Mjøsa. Muligens er de en del av et forsvarsystem mot maktsenteret på Østre Toten/Gjøvik. Bygdeborgene kan ha vært brukt til å verne om egen befolkning, men det kan også tenkes at folk i ufredstider er blitt internert her. Kart over restene av bygdeborgen i Furuberget

En bygdeborg er et enkelt festningsanlegg. Festningsanleggene ble bygd på markerte høyder og koller i terrenget som var lette å forsvare.

7 FURUBERGET Nordbakken Vesle Viker`n Gamle Hammer`n Furubergbakken Bakken det ikke ble noe av Bygdeborgen Vikerkollen Husmannsplassen Viken

Like dokumenter

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra. Vi tok fergen hit. Hagar Qim og Mnajdra

MALTA 11. - 15. JUNI 2011 Dag 2 Da reiste vi med bussen bort til Hagar Qim. Vi tok fergen herfra Vi tok fergen hit Hagar Qim og Mnajdra Hagar Qim og Mnajdra ble bygget flere århundrer før Stonehenge og