Norsk Jernbaneklubb Museet Gamle Vossebanen

Transkript

1 Museet Bane NOR SF Postboks 4350, NO-2308 Hamar Postadresse: Kontor: Telefon: Bankgirokonto: Organisasjonsnr.: Web: Postboks 638 Sentrum 5807 Bergen Garnes stasjon Saksbehandler, telefon: Deres ref: Vår ref.: Bergen, den: Ivar Gubberud, Brev august Tilsvar - Orientering om vurdering av Bane NORs tilskuddsordning Vi viser til deres brev av Vi har flere spørsmål til brevet og til det som må antas å ligge til grunn for det. Sist i vårt brev er vedlagt noen utdrag av antatt nytte for Bane NORs videre prosess. Om begrepet «Private baner» Bane NORs brev av gjelder «private baner»; men er sendt til forvalterne/brukerne av de seks museumsjernbanene som er omfattet av «Landsverneplanen». En av de seks banene er 100% i privat eie; en er 100% i statlig eie. De øvrige fire banene eies dels av staten, dels av andre. Eierbrøkene er så vidt vites ikke beregnet; men Bane NOR eier det meste av spor og sporgrunn på tre av dem. Ut fra måten brevet er adressert på, legger vi til grunn at Bane NOR vurderer tilskuddene også til de av banene som helt eller delvis er i Bane NORs eget eie. Plikten til å vedlikeholde et fredet objekt påhviler objektets eier. I dag ivaretar museumsjernbanenes drivere denne plikten på vegne av Bane NOR. Vurderer Bane NOR å ta tilbake driften av de helt eller delvis Bane NOR-eide museumsbanene og drive disse videre i egen regi? Hvis svaret på ovenstående spørsmål er «nei»; hvilken driftsmodell ser Bane NOR for seg? Ordet «private baner» er høyst misvisende i driftssammenheng, da alle banene driftes hovedsakelig med offentlige økonomiske midler. Dette er en kombinasjon av stat, fylke og kommune. I den grad «privat»-sektor er involvert er dette hovedsakelig frivillig innsats. Hvordan vurderer Bane NOR den økonomiske driften av museumsbanene i et samlet nasjonalt perspektiv? Forholdet til «Utredningsinstruksen» De endringer Bane NOR vurderer, vil ha store konsekvenser for jernbanesektorens kulturminnevern. En total rasering av et kultur- og turismetilbud som har eksistert i over femti år er en nærliggende følge. Kortversjonen er oppsigelser, trafikkstans samt at store arealer som pga. fredning eller vern vanskelig kan gis en alternativ anvendelse vil bli liggende brakk. Bane NORs vurderinger er i ferd med å rive teppet ut under bena på flere frivillige, stiftet 1969, er en frivillig organisasjon som arbeider etter ideelle prinsipper for å ivareta muséalt jernbanemateriell for bevaring for framtidige generasjoner og for å vise teknisk og kulturell utvikling i denne viktige del av samfunnet. Veterantoget på startet drift i 1992 etter 12 års arbeid. Det var fram til 2019 nedlagt en dugnadsinnsats på timer. Stasjonsanlegget på Garnes ble fredet av Riksantikvaren i 2002 og hele ble fredet i 2016 som en del av nasjonal verneplan for kulturminner ved jernbanen. Damplokomotiv nr 255 er fra 1913 og teakvognene er fra perioden Veterantoget kjører mellom Garnes og Midttun hver søndag i sommerhalvåret. NJK er medlem av Norsk museumsforbund, og European Federation of Museum & Tourist Railways.

2 miljøer, hvorav flere har arbeidet i mer enn femti år med å ta vare på og formidle jernbanens kulturarv og det til en svært lav kostnad for staten. En profesjonalisering av denne delen av kulturminnevernet Bane NORs agering kan ha som konsekvens at de frivillige miljøene kaster kortene vil ha en kostnad langt høyere enn den besparelse Bane NOR kan ha håp om å oppnå. Kan Bane NOR bekrefte at de endringer som vurderes vil bli vurdert i samsvar med utredningsinstruksens bestemmelser; herunder involveringen av berørte parter? Forholdet til avtalene (K00 og K01) mellom Bane NOR og Jernbanedirektoratet Etter jernbanereformens ikrafttredelse skulle BaneNORs virksomhet styres gjennom avtaler med Jernbanedirektoratet. Dette var en politisk bestilling fra Samferdselsdepartementet. De overordnede avtalene viser at partene var opptatt av at ting ikke skulle falle mellom to stoler som følge av jernbanereformen. I vår forbindelse er punkt 2.5 i avtale K01 sentral: K01 - Tilgang til eksisterende infrastruktur, Saksnr.: 2017/437 Jernbanedirektoratet er forkortet: «Direktoratet», og Bane NOR er forkortet «Foretaket». Alle understrekninger er våre. «art 2.5 Avgrensning av leveransen Foretaket skal aktivt bidra til å identifisere og avklare eventuelle uavklarte eller uhensiktsmessige grensesnitt som berører Foretaket. Foretaket skal videreføre ansvarsområder som tidligere ble ivaretatt av Jernbaneverket, med unntak av de oppgaver som er overtatt av Direktoratet eller som er avtalt skal utgå.» Landsverneplanen for jernbanesektorens kulturminner herunder tilskuddsordningen var et ansvarsområde som tidligere ble ivaretatt av Jernbaneverket og som følgelig skal videreføres av Bane NOR (Dette til forskjell fra Norsk Jernbanemuseum som ble en avdeling i Jernbanedirektoratet). Det følger av Kongelig Resolusjon den 1. oktober 2006 at Regjeringen pålegger alle statlige departementer og underliggende etater et sektoransvar for kulturminner i statlig eie der det skal utarbeides sektorvise landsverneplaner og forvaltningsplaner for disse. Er det avtalt mellom Direktoratet og Bane NOR at Bane NORs ansvar for utbetalinger av tilskudd til vedlikehold av museumsbanene skal utgå eller endre karakter? Er avtalen forankret i Samferdselsdepartementet og vurdert i lys av Klg. Res av 2006? Hvis svar på spørsmålet er «ja» ber vi om kopi av avtalen og forankringen i SD. Hvis svar på spørsmålet er «nei» ber opplyst hvorfor Bane NOR sendte brevet av nå. De overordnende avtalene foreskriver også hvordan inngåtte avtaler skal endres: K01 - Tilgang til eksisterende infrastruktur, Saksnr.: 2017/ «Vedlikehold av spor til museums- og opplæringsformål [ ] Nye fredete objekter og baner vil kunne gi grunnlag for reforhandling av vederlaget eller standard på vedlikeholdet. [ ]» Vi forstår ovenstående slik at Bane NOR allerede mottar vederlag for vedlikeholdet av museumsjernbanene. K00 - Overordnet avtale mellom Jernbanedirektoratet og Bane Nor, Saksnr.: 2017/436 Jernbanedirektoratet er forkortet: «Direktoratet», og Bane NOR er forkortet «Foretaket». 1.2 Endringshåndtering av avtale eksisterende infrastruktur Partene kan initiere endring i inngått avtale ved skriftlig henvendelse. En endring kan gå ut på at Foretaket skal yte noe i tillegg til eller i stedet for det opprinnelige avtalte, at deler av ytelsens karakter, kvalitet, art eller utførelse skal endres i forhold til det opprinnelig avtalte, eller at avtalte ytelser skal utgå. 2

3 Følgende endringer kan gjøres gjeldende: produksjonsendringer som følge av stortingsvedtak om endringer i nettets omfang produksjonsendringer som følge av Direktoratets kjøp av persontogtjenester andre vesentlige endringer Foretaket skal meddele eventuelle økonomiske og kvalitetsmessige konsekvenser av endringen, samt andre forhold som med rimelighet må anses som viktig for grunnlaget for reforhandling av avtalen.» Hvilke av de tre kulepunktene ovenfor kan en vurdering av tilskuddet til de private banene subsumeres under og med hvilken begrunnelse? (Jfr- avtale K01 pkt ovenfor.) Jernbanedirektoratet: Jernbanesektorens handlingsprogram Senest høsten 2018 stadfester Jernbanedirektoratet: «Bane NOR vil videreføre det pågående arbeidet med etablering av landsverneplanen i tråd med vernemyndighetenes anbefalinger og framskaffe oversikt over kulturminner foretaket per i dag har ansvar for, tilstand på disse og finansielle forpliktelser.» Nedenfor følger utdrag fra handlingsprogrammet: Norsk jernbanemuseum dokumenterer jernbanen [ ] Museet har store utearealer med blant annet toglinje og museale bygg. I tillegg er Norsk jernbanemuseum togoperatør med lisens for fremføring av musealt materiell på det nasjonale jernbanenettet. [ ] Museet trenger egnet oppbevaring med sportilgang enten innenfor eksisterende infrastruktur eller ved bygging av egne anlegg. Ivaretagelse av historisk materiell er likevel en utfordring som ikke bare kan løses i egne lokaler på Hamar og museets nasjonale mandat fordrer også at det legges til rette for formidling ved andre arenaer.» Kommentar: Museumsjernbanene har deponert store mengder rullende materiell som eies av Norsk Jernbanemuseum. Mange av enhetene er operative. En godt vedlikeholdt infrastruktur er en forutsetning for å kunne formidle dette materiellet. Bane NORs støtteordning gjør museumsbanene i stand til å vedlikeholde sin infrastruktur. Anser Bane NOR seg bundet av Jernbanesektorens handlingsprogram? Anser Bane NOR at det å trekke tilbake tilskuddene som nettopp går til vedlikehold av museumsbanenes infrastruktur er å legge til rette for formidling (også) ved disse banene? «3.6.2 Historisk materiell utenfor museet Enkelte banestrekninger med sine bruer, tunneler og stasjonsanlegg, representerer i seg selv store kulturhistoriske verdier. Disse kan ikke flyttes til et museum, men må tas være på der de er. Materiell har også kulturhistorisk verdi og vernes best gjennom bruk. [ ] Bane NOR har ansvaret for jernbanesektorens kulturhistoriske eiendommer og anlegg i sitt eie. Landsverneplan (foreløpig plan) for jernbanen representerer Bane NORs prioriterte liste over kulturminner. Enkelte objekter er fredet av Riksantikvaren, noen er vernet av den enkelte kommune etter plan- og bygningsloven, mens andre er sikret av Bane NOR. Bane NOR vil videreføre det pågående arbeidet med etablering av landsverneplanen i tråd med vernemyndighetenes anbefalinger og framskaffe oversikt over kulturminner foretaket per i dag har ansvar for, tilstand på disse og finansielle forpliktelser. Investeringsbehovet er foreløpig ukjent. Vern gjennom bruk er den foretrukne tilnærmingen da fortrinnsvis ved at kulturminnet gis en fortsatt funksjon i jernbanesystemet. [ ] Museumsbaner er blant de mest komplekse kulturminnene å ivareta og drifte i Norge i dag. God forvaltning og vern gjennom bruk krever forutsigbare støtteordninger.» Kommentar: Jernbanesektorens handlingsprogram understreker museumsbanenes behov for «forutsigbare støtteordninger». I Bane NORs brev av opplyses at støtteordningen er til vurdering og at en endring kan bli iverksatt fra Noen dato i 2020 er ikke opplyst; prinsippene for statlig budsjettering gjør at

4 fremstår som en sannsynlig dato. Det litt over fire måneder til. Bane NOR er som infrastruktur-forvalter kjent med behovet for å kunne planlegge vedlikehold med en lang tidshorisont ideelt sett over flere år. Vi erfarer at Bane NORs eget behov for forutsigbarhet langt på vei er imøtekommet gjennom jernbanereformen som legger til rette for flerårige avtaler. Anser Bane NOR at et varsel om en mulig endring av en eksisterende støtteordning gitt med drøye fire måneders varsel tilfredsstillende i forhold til handlingsprogrammets krav om «forutsigbare støtteordninger»? Anser Bane NOR at et varsel om en mulig endring av en eksisterende støtteordning er en god forvaltningsskikk der mange arbeidsplasser står i fare ved museumsbanene, og der en oppsigelsesprosess av disse må starte allerede i september 2019 dersom virkningen av et mulig bortfall er fra ? Hva er Bane NORs fremdriftsplan for «videreføre det pågående arbeidet med etablering av landsverneplanen i tråd med vernemyndighetenes anbefalinger og framskaffe oversikt over kulturminner foretaket per i dag har ansvar for, tilstand på disse og finansielle forpliktelser»? (Svaret kan om ønskelig avgrenses til de seks museumsjernbanene.) Hvilken kontakt og samarbeid er det med vernemyndigheten - les; Riksantikvaren som skal involveres underveis i utredningsarbeidet og godkjenne landsverneplanens innhold og omfang? Hva er grunnlaget for at Bane NOR anser at en endring av den eksisterende støtteordningen legger til rette for handlingsprogrammets «foretrukne tilnærming» som er «vern gjennom bruk»? (Handlingsprogrammets art forts.) «I tillegg til Norsk jernbanemuseum og Bane NOR er det flere aktører som tar vare på kulturarven innen jernbanen, blant andre stiftelsen Norsk Jernbanearv som er en stor eier av normalsporede museale jernbanevogner. Disse er frivillige eierstiftelser eller foreninger, som gjør en viktig innsats innen kulturminnevernet og må kunne støtte seg på fagmiljøer i både Bane NOR og Norsk jernbanemuseum. Det er stort etterslep på vedlikehold av rullende materiell og infrastruktur, noe som forverres av mangelen på egnet oppbevaringsplass og verkstedsfasiliteter. Bane NOR kartlegger i dag behovet for hensetting og kostnader knyttet til dette, både for Norsk jernbanemuseum og Norsk jernbanearv. I perioden vil også landsverneplaner for jernbanens kulturminner fullføres fra både Bane NOR og Norsk jernbanemuseums side. Disse vil danne grunnlag for dialog med vernemyndigheter med tanke på mulige fredningsvedtak, samt for mer helhetlige og faglig funderte støtteordninger. Størrelsen og strukturen på statens tilskudd til kulturminner innen jernbanen vil bli revidert på basis av landsverneplanene.» Hvorfor har Bane NOR endret på rekkefølgen som er besluttet i Handlingsprogrammet og nå vil vurdere støtteordningen før Landsverneplanen er fullført, før kulturminneporteføljen er definert og før kostnadsbildet er klarlagt? Sakens utvikling sommeren 2019 I Bane NORs brev av blir vi informert og at tilskuddene er til «vurdering». Med referanse til avtale K00 og K01 mellom BaneNOR og Jernbanedirektoratet stiller vi følgende Hvordan har Bane NOR informert Jernbanedirektoratet/Samferdselsdepartementet/Riksantikvaren om sin nye strategi for Landsverneplanarbeidet? Hvordan har Jernbanedirektoratet/Samferdelsdepartementet gitt sin aksept? Hvordan er en eventuell endringsavtale utformet? Ble den nye strategien for Landsverneplanarbeidet initiert av Bane NOR, Jernbanedirektoratet eller Samferdelsdepartementet? 4

5 Konklusjoner I dette brevet stiller vi til sammen 21 relevante spørsmål. Vi forventer at Bane NOR besvarer dette brevet innenfor de frister som følger av Forvaltningsloven. Dersom dette ikke skjer, så vil vi be Bane NORs om å annullere varselbrev av , og trekke det tilbake. Med vennlig hilsen Ivar Gubberud Driftsleder Kopi: Samferdselsdepartementet Kulturdepartementet Klima- og miljødepartementet Riksantikvaren Jernbanedirektoratet Buskerud fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Trøndelag fylkeskommune Hordaland Fylkeskommune - Fylkeskonservator Akershus fylkeskommune - Kultur Museene i Akershus Venneforeningen Tertitten Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen Museene i Akershus avd. Urskog-Hølandsbanen Museene i Sør Trøndelag Thamshavnbanens Venner Museene i Sør-Trøndelag avd. Orkla Industrimuseum Stiftelsen Buskerudmuseet - Krøderbanen Stiftelsen Buskerudmuseet - avdeling Krøderbanen Krøderbanens Venner Stiftelsen Krøderbanen Politiske partigrupper i Viken fylke Politiske partigrupper i Vestland fylke Flekkefjord kommune Vennesla kommune Bergen kommune Modum kommune Sørum kommune, avd for plan, næring og kultur Aurskog-høland kommune Orkdal kommune Meldal kommune Krødsherad kommune Vestagdermuseet IKS Vestagdermuseet avd. Setesdalsbanen Stiftelsen Setesdalsbanen Setesdalsbanens Venner Museet NJK Flekkefjordbanens Venner Politiske partigrupper i Agder fylke Politiske partigrupper i Trøndelag fylke 5

6 Vedlegg: Landsverneplanens mandater Det var Riksantikvaren som i 1994 tok til orde for utarbeidelse av landsverneplaner for tekniske og industrielle kulturminner her i landet, og som foreslo at en verneplan for kommunikasjonsanlegg i jernbanen skulle være ett av satsningsområdene. Siktemålet var å inngå et samarbeid med Jernbaneverket (den gang NSB) om bevaring av byggverk, anlegg og utstyr som kunne vise den historiske utviklingen av jernbanens infrastruktur i Norge. I kulturminneåret 1997 ba Samferdselsdepartementet Jernbaneverket om å starte arbeidet med en slik plan basert på følgende mandat: Det skal utarbeides en samlet plan for kulturminner knyttet til jernbanens infrastruktur i Norge, som kategoriserer disse, og som foreslår hvilke kulturminner som bør vernes. Planen skal omfatte jernbanetrasèer, tekniske innretninger, konstruksjoner, bygninger og miljøer på norske statsbaner og privatbaner. Gruvebaner, bruksbaner og rene industribaner skal holdes utenfor. Verneplanen skal ikke omfatte rullende materiell. NSB hadde på dette tidspunktet allerede utarbeidet en verneplan for landets jernbanebygninger. Den «nye» landsverneplanen skulle supplere bygningsverneplanen med banestrekninger, teknisk infrastruktur og byggverk som på et bredere grunnlag evnet å dokumentere jernbanens teknologiske og brede kulturelle og samfunnsmessige betydning fram til NSB opphørte i sin gamle form i Målsettingen for Jernbaneverkets kulturminnearbeid var dels å ivareta og formidle jernbanens historie i overensstemmelse med oppdrag gitt av overordnet myndighet. Videre å etablere en god virksomhetskultur gjennom å gi egne medarbeidere kunnskap om og dermed skape stolthet over egen arbeidsplass, jernbanen og dennes historie. For de seks utpekte museumsjernbanene er målsettingen å vise tidligere tiders jernbanedrift på ulike sporvidder og med ulik traksjon, herunder å bevare de for virksomheten nødvendige håndverk. Samferdselsminister Sissel Rønbeck skrev følgende om jernbanen i 1997: «De mange kulturminnene på og langs våre jernbanespor forteller at jernbanen har hatt en viktig rolle i oppbyggingen av det moderne Norge. Slike minner gir oss innblikk i farne tiders arbeids- og leveforhold. De er en viktig del av vår historie når det gjelder teknologi og arkitektur. Men jernbanen har ikke bare en fortid. Den har også en lovende framtid. Og jernbanens kulturminner er noe mer enn døde museumsgjenstander. De er en del av en levende virksomhet som er på full fart inn i en spennende framtid». Stortinget vedtok gjennom St.meld. nr 39 ( ) Norsk Jernbaneplan , å pålegge Jernbaneverket å utarbeide en verneplan for tekniske jernbaneanlegg slik at verdifulle kulturminner ikke går tapt: Samferdselsdepartementet har bedt om at Jernbaneverket i samarbeid med Riksantikvaren utarbeider en verneplan for tekniske jernbaneanlegg, slik at verdifulle kulturminner ikke går tapt. Det bør tas sikte på å oppdatere verneplanene med jevne mellomrom. Kgl.res om statlige kulturhistoriske eiendommer I medhold av kgl.res. av 1. oktober 2006 ble Jernbaneverket pålagt ansvaret for å utarbeide en landsverneplan for jernbanesektoren, hvorpå NSB AS og Jernbaneverket i samråd med sine forvaltningsenheter og berørte fylkesmuseer skal sørge for at det utarbeides forvaltningsplaner for de baner og miljøer som vedtas vernet. De viktigste tildelte oppdragene til Jernbaneverket/Bane NOR er: Stortingsmelding nr. 61 ( ) «Kultur i tiden, s 225» de enkelte etater har et selvstendig ansvar for å dokumentere sin egen historie, både i form av faste kulturminner og drift av museer Dette oppdraget gjentas og befestes i museumsmeldingen fra 2009 med en oppfordring til videre samarbeid på tvers av departementsgrenser. Stortingsmelding.nr.16 ( ) «Leve med kulturminner» mfl. Regjeringen vil at statlige myndigheter skal 6

7 1. Ta vare på og bruke sine eiendommer på en måte som sikrer de kulturhistoriske verdiene og sikrer at ressursene blir tatt i bruk - vern gjennom bruk. 2. Forvalte kulturhistoriske eiendommer på en måte som setter standard, både når det gjelder drift, istandsetting og vedlikehold. Kgl.res. Forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer 2006 vedtatt i statsråd 1. september 2006, i kraft Regjeringens pålegg til statsetatene i kulturminnepolitikken: 2. «staten sine eigedommar skal forvaltast på ein slik måte at dei kulturhistoriske og arkitektoniske kvalitetane til bygningane vert tekne vare på og synleggjorde.» 3. Det skal lagast landsverneplanar 4. Det skal utarbeidast forvaltningsplanar for kvar eigedom, [alternativt] felles forvaltningsplan for grupper av bygninger der desse inngår i ei naturleg eining 5. Departementa er ansvarlege for at det vert utarbeidt landsverneplanar. Følgelig har Samferdselsdepartementet sektoransvaret for jernbanesektoren. Beslutning i Jernbaneverket, 13. desember 2016 «Sak i BaneNOR - Landsverneplan Vedtak med forbehold om avstemming mot Plan og teknikk vedr planforvaltning og kontroll vedr økonomiske konsekvensene: Tema 1 JBVs planforvaltning: Infrastrukturdirektøren beslutter å imøtekomme de innkomne høringsuttalelsene slik at banene som er a) omfattet av «Delplan 1 «Fortid på skinner» (, Krøderbanen, Setesdalsbanen, Thamshavnbanen, Urskog-Hølandsbanen), eller b) omfattet av «Delplan 2 «Kunst fra Rallarens Haand» (Flekkefjordbanen), eller c) fredet uten å være omfattet av Landsverneplanen (Numedalsbanens strekning Rollag-Rødberg, Tinnosbanen og Rjukanbanen), forvaltes på samme måte som baner med ordinær trafikk, dog med den tilføyelse at det normalt ikke skal gis tillatelse til tiltak innenfor 30-metersgrensen iht. jernbanelovens 10 og at det også skal tas hensyn til kulturminneverdier i vurderingen av om tiltak likevel skal kunne tillates. For så vidt gjelder baner som forvaltes av JBV, skal JBV forvalte og forsvare disses kulturminneverdier på selvstendig grunnlag og ikke avvente henvendelser fra kulturvernmyndigheter eller andre. Infrastrukturdirektøren vedtar at JBV skal benytte sin innsigelsesmyndighet også i forhold til de private banene når banens eier eller forvalter ber om det, jfr. Miljøverndepartementets brev av Ovenstående innarbeides i delverneplan I «Fortid på Skinner» innen denne trykkes. Tema 2 Delverneplan I «Fortid på Skinner»: Infrastrukturdirektøren godkjenner delverneplan I «Fortid på Skinner» som fremlagt, med de korreksjoner som følger av vedtak under «tema 1 JBVs Planforvaltning». Vedlikeholdsdirektøren gis fullmakt til å godkjenne endelig manuskript før boken sendes til trykking.» (Denne beslutningen ble offentlig kommunisert på Jernbaneverkets senere BaneNORs nettsider, og var styrende for arbeidet ved overgangen til BaneNOR, samt årene etter. Annet vedtak er ikke offentlig kjent) 7