Høyring - Endring i drosjereguleringa - Oppheving av behovsprøvinga

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2018 Jan Eirik Søraas Saksnr Utval Møtedato SA 71/18 Samferdselsutvalet FF 18/18 Rådet for likestilling av funksjonshemma SA 83/18 Samferdselsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet Høyring - Endring i drosjereguleringa - Oppheving av behovsprøvinga Bakgrunn Samferdselsdepartementet (SD) sende 1. oktober 2018 på høyring forslag til endring i drosjeregelverket. Forslaga som departementet fremmer i høyringsnotatet inneber endring i lov 21. juni 2002 nr 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy og forskrift 26. mars 2003 nr 401 om yrkestransport og fartøy. Dette er eit forsøk på heilskapleg endring av yrkestransportlova. I tillegg er det forslag om mindre endring i forskrift av 30. september 2010 nr 1307 om takstberekning og maksimalprisar for løyvepliktig transport med motorvogn. SD har oppgjeve at forslag til endring av drosjereguleringa har bakgrunn i følgjande: å få drosjemarknaden til å fungere betre å følgje opp tilrådingane frå delingsøkonomiutvalet å gjere regelverket EU/EØS-konformt Vidare at målet med forslag til nytt regelverk er: å sikre velfungerande konkurranse og leggje til rette for nye aktørar å sikre eit drosjetilbod i heile landet å sikre seriøsitet i bransjen og ta vare på tryggleiken for passasjerar og sjåførar å følgje opp rapporten frå Delingsøkonomiutvalet og ESA sine grunngjevne uttaler Planlagt prosess og framdrift ESA kom i februar 2017 med ei grunngjeven fråsegn om den norske drosjereguleringa. SD varsla i desember 2017 på tilsvar til ESA si fråsegn at det ville kome endring i drosjereguleringa. SD sende 1. oktober 2018 ut høyring til forslag på endring i drosjeregelverket.

2 Plana er at forslag til endring av drosjeregelverket i lov skal leggjast fram for Stortinget i vårsesjonen Nytt regelverk blir å tre i kraft frå 1. januar Viktige forslag til endringar SD har peika på aktuelle tiltak for å sikre fungerande konkurranse og leggje til rette for at nye aktørar kan etablere seg på like vilkår som næringa elles, sikre samsvar med EØS-retten og følgje opp rapporten frå Delingsøkonomiutvalet m a ved å: Oppheve behovsprøvinga, driveplikta og kravet til hovuderverv for løyvehavarar. Innføre tidsavgrensa nasjonale løyve krav om fornying kvart 10. år. Innføre eitt drosjeløyve for all persontransport med motorvogn registrert for inntil 9 sete. Gjennomføre m a følgjande tiltak for å sikre drosjetilbod i heile landet: Gje fylkeskommunane høve til å gje einerett til å drive drosjetransport på visse vilkår. Fylkeskommunane kan gje einerett i kommunar med mindre enn innbyggjarar og tettleik på innbyggjarar på 80 per km2. Gjennomføre m a følgjande tiltak for å sikre seriøsitet i bransjen og ivareta tryggleiken for passasjer og sjåfør: Vidareføre krav om drosjeløyve, men lempe på innhaldet i løyvekravet gjennom å fjerne kravet om fagleg kompetanse for løyvehavarar og lemping av kravet til økonomi ved å fjerne kravet om økonomisk garanti. Innføre krav om fagkompetanse for førar av drosje. Søkjar til køyresetel må ha hatt førarkort i klasse B i minst to år før vedkomande kan tildelast køyresetel for drosje. Oppheve tilknytingsplikta til sentral for drosje, og innføre plikt om loggføring av alle drosjeturar. Registrering av drosje i motorvognregisteret for m a å sikre årleg køyretykontroll og få oversyn over alle køyrety som blir nytta som drosje. Innkomne fråsegner Norges Taxiforbund avd Møre og Romsdal sende i brev datert 7. juni 2018 ei orientering når det gjeld framtidig drosjeregulering, regulering av tal drosjeløyve og deira oppmoding. Det går her fram at dei ønskjer å oppretthalde dagens ordning med behovsprøving, noko dei meiner er ei egna regulering som sikrar at kundane har tilgang til ei transportteneste som er tilgjengeleg overalt, alltid. Samferdselssjefen sende 3. oktober 2018 orienterande e-post vedlagt høyringsbrevet og høyringsnotatet til alle kommunane og ruteselskapa i fylket med frist 1. november 2018 for eventuelle kommentarar. Stranda kommune har 24. oktober 2018 sendt melding om vedteke uttale til høyringa med også uttale frå drosjeløyvehavarane i kommunen. Generelt om behovsprøvde løyve i Møre og Romsdal Etter Lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) er det fylkeskommunen som er løyvestyresmakt for tildeling av behovsprøvde løyve drosjeløyve, løyve for transport for funksjonshemma og selskapsvognløyve. Frå 1.

3 januar 2015 vart ansvaret for godstransport- og turvognløyve overført til Statens vegvesen (ikkje behovsprøvde løyve). Det er samferdselsutvalet som bestemmer tal løyve, oppretting av drosjesentralar og løyvedistrikt. Samferdselssjefen er delegert mynde til m a tildeling av drosjeløyve. Fylkeskommunen administrerer i dag drosjeløyva gjennom ein rådgivar (sakshandsamar), assisterande samferdselsjef (godkjent mynde) og juridisk hjelp frå både samferdselsavdelinga og juridisk seksjon. Drosjeløyve, løyve for transport for funksjonshemma og selskapsvognløyve er nærare regulert gjennom Forskrift om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportforskrifta), og kommunane i fylket utgjer i utgangspunkt løyvedistrikt for desse løyva (nokre er slått saman: Giske, Sula og Ålesund og Volda og Ørsta). Møre og Romsdal fylke er eit særs geografisk oppstykka fylke, med tre større sentra - Ålesund, Molde og Kristiansund - plassert i kvart fogderi Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre med over innbyggjarar. I tillegg er det i fylket fleire mellomstore sentra, eks Volda, Ørsta, Åndalsnes og Sunndalsøra. I alle kommunane i fylket er drosjane pålagt eit nærare samarbeid gjennom ei felles vaktsamarbeidsordning eller tilknyting til drosjesentral. Vi har fleire stader med bustadsløyve, t d Nordøyane, Kvamsøya, Folkestad, Geiranger og Eikesdal. I Møre og Romsdal var det per 31. desember 2017 slike ta drosjeløyve i drift: Spesialutrusta (høgst 9 sete) Utvida løyve (10-17 sete) Utvida spesialutrusta (10-17 sete) Tal løyvehavehavarar 192 Ordinære løyve Reserveløyve I tillegg er det oppretta 3 selskapsvognløyve i Giske, Sula og Ålesund kommunar. Løyve for transport av funksjonshemma er knytt saman med ordinært drosjeløyve og reservedrosjeløyve. Drosjetilbodet i Møre og Romsdal fungerer etter måten bra og har utvikla og tilpassa seg marknaden på ein tilfredsstillande måte gjennom dagens behovsprøving. Det er stor forskjell på drosjemarknaden i byane og i distrikta. I dei større byane utgjer vanleg drosjetransport mesteparten av all drosjekøyringa, medan det i distrikta er pasienttransporten som i hovudsak utgjer køyregrunnlaget, i tillegg til skole- og rutekøyring, TT-transport og bestillingstransport for fylkeskommunen. Møre og Romsdal fylkeskommune har hatt som mål å samordne alle transportane i distrikta. Vi har teke initiativ til å samordne pasienttransporten. I dag har alle drosjane i fylket avtale om pasienttransport for helseføretaket gjennom sin tilknytt sentral/samarbeidsordning.

4 I hele fylket har drosjetransporten om helgane i fleire år hatt nedgåande kurve. Dette skyldast i stor utstrekning oppsving av pirattaxi. Spesielt i distrikta er dette merkbart og medført at drosjeløyvehavarane har so låg inntekt at dei ikkje har råd til å ha leigesjåfør(ar). Fylkeskommunen v/samferdselsavdelinga har delteke på kontrollar, der både politiet, Statens vegvesen og Skatteetaten har vore deltakarar. Det har vore særs få slike kontrollar og politiet skylder m a på små ressursar. Nokre stikkontrollar har medført at pirattaxi er blitt stoppa. Forslag til endring av drosjereguleringa vil sannsynleg ikkje medføre mindre aktivitet av pirattaxi her i fylket. Den offentlege kontrollen av ulovleg persontransport fungerer i dag ikkje tilfredsstillande og må styrkast gjennom auka kapasitet. Det er heilt klår stor skilnad på marknaden for drosjetransport i dei store byane i Norge og distrikts-norge. I Møre og Romsdal er Ålesund einaste byen der det er oppretta to konkurrerande drosjesentralar. Konkurransetilsynet godkjente likevel ikkje søknad om oppheving av maksimalprisordninga, til det var innbyggjartalet for lågt. Vi kan derfor ikkje samanlikne drosjemarknaden i dei større byane i Norge og distrikta. Fylkesrådmannen fastslår at i Møre og Romsdal er ikkje køyregrunnlaget så stort at marknadsmekanismen for drosjetransport regulerer det sjølv. Vilkår for tildeling av behovsprøvde løyve Etter endring i yrkestransportlova gjeldande frå 1. januar 2003 vart det m a for løyve for persontransport med motorvogn (jf. 4) innført krav om 1) god vandel, b) tilfredsstillande økonomisk evne og tilstrekkeleg fagleg kompetanse. Etter 7 i yrkestransportforskrifta må det i 2018 stillast løyvegaranti pålydande NOK for det første løyvet og NOK for dei påfølgjande løyva i kvar løyvekategori frå bank eller forsikringsselskap, i tillegg til attest for skatt om merverdiavgift frå Skatteetaten og kemneren og attest frå Konkursregisteret i Brønnøysund. Etter 8 i forskrifta må søkjar på drosjeløyve leggje fram vitnemål for bestått eksamen frå ein av departementet godkjent teoretisk utdaning (eks taxiløyvekurset) eller inneha løyve for den type løyve det blir søkt om. Vurdering av forslaga til høyring Behovsprøvinga og driveplikta og einerett SD foreslår å oppheve behovsprøvinga og tilhøyrande driveplikta for løyve (underforstått drosjeløyve) for motorvogn registert for høgst 9 seter, jf. 9 i yrkestransportlova og 1 f) i yrkestransportforskrifta. SD meiner at behovsprøvinga er til hinder for nye aktørar som set grense for konkurranse i marknaden og til hinder for utvikling av nye innovative forretningsmodellar. I Møre og Romsdal er behovsprøving av drosjeløyve viktig for å oppretthalde ei god og funksjonell drosjeteneste spesielt i distrikta. Drosje er i dag definert som kollektivtransportør og har ein viktig beredskapsrolle i distrikta. Oppheving av driveplikta inneber at løyvehavarane sjølve kan velje når dei vil køyre, som ved trafikktoppar. Slik er det i dag med turvognløyva, noko som i einskilde høve vil kunne gje dårlegare drosjetilbod til innbyggjarane. Beredskapen som drosjane har i dag (24/7) gjennom driveplikta er særs viktig for kommunane og då spesielt distriktskommunane. Denne beredskapen kan bli uthula med den nye ordninga.

5 Det er forslag om at fylkeskommunane kan gje einerett på drift av drosjeløyve i kommunar med mindre enn innbyggjarar og tettleik på 80 innbyggjarar per km2, med eller utan økonomisk kompensasjon i eit avgrensa område på inntil 3 år. Forslaget inneber at det i Møre og Romsdal vil det vere mogleg å gje einerett i heile fylket med unnatak i Ålesund, Molde og Kristiansund. Det er teke omsyn til kommunesamanslåing i Ålesund og Molde frå 1. januar I Molde inneber ei kommunesamanslåing med Midsund og Nesset at Molde kommune vil bli ein av dei lengste kommunane i utstrekning i Norge. Dette vil også medføre at Molde vil få ein tettleik på om lag 20 innbyggjarar per km2 og såleis kome under SD sin føreslegne grense på 80 innbyggjarar per km2. For Molde vil ein framtidig kommune etter 1. januar 2020 bli både ein by- og landkommune. Det same resonnementet gjeld også Ålesund, som vil bli ein by- og landkommune. Fylkesrådmannen meiner at behovsprøvinga og driveplikta bør oppretthaldast som i dag. Endring av løyveordninga Forslaget frå SD inneber ei oppheving av ordninga med selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve (10-17 seter), jf. Kap I, 1 (d) og (e), og Kap III, del 1 og del 2 i yrkestransportforskrifta. SD sitt forslag inneber at det berre skal vere ein type drosjeløyve for motorvogn registrert for høgst 9 seter, gjeldande i 10 år som kan fornyast. Dagens regel om 75 års aldersgrense blir foreslått oppheva, jf. 9 (2) i yrkestransportlova og 52, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. All drosjetransport med utvida drosjeløyve (10-17 seter) skal utførast med turvognløyve, og løyvehavar må oppfylle dei faglege kvalifikasjonane for å inneha turvognløyve. All transport for funksjonshemma skal også skje med turvognløyve, det vil seie med universell utforma motorvogn. Fylkeskommunen kan eventuelt stille krav til universell utforming av drosje ved kjøp av drosjeteneste (skole- og rutekøyring) og eventuelt ved kontrakt om kjøp eller tildeling av einerett slik SD foreslår. Problemet i dag er at mange innehavar av utvida drosjeløyve med og utan krav om universell utforming for motorvogn registrert for mellom seter søkjer om omgjering av løyvet til motorvogn registrert for høgst 9 seter på grunn av lite behov for slikt utvida drosjeløyve, dårleg framkome og lite tilgang på sjåførar (krav om utvida sertifikat). Forslag om endring av løyveordninga vil ikkje lette denne situasjonen, i tillegg til at det vil vere krav om turvognløyve på motorvogn registrert for mellom seter. Dette inneber av løyvehavaren må leggje fram vitnemål for bestått eksamen på gods- og persontransportløyvekurset, som er meir omfattande enn taxiløyvekurset. I dag er løyve for transport for funksjonshemma her i fylket kombinert med ordinært drosjeløyve eller reservedrosjeløyve. Fylkesrådmannen meiner at denne løyveordninga såleis kan takast bort. Fylkesrådmannen meiner også at det har inga hensikt å oppretthalde selskapsvognløyve, då kvaliteten på drosjeparken er blitt særs høg og dels meir eksklusiv. Forslag frå SD inneber også at tildeling av drosjeløyve slik som for gods- og turvognløyve - skal overførast til Statens vegvesen og administrerast frå ein plass.

6 Erfaringar etter at Statens vegvesen tok over ansvaret for turvognløyva er at vi har sakna betre tilbakemelding/info om tilbaketrekking av slike løyve, då fleire av desse løyvehavarane også har rutekonsesjon. Fylkesrådmannen er usikker på korleis ei slik framtidig endring av ansvaret for tildeling av drosjeløyve vil bli med ei sentral løyvetildeling. Løyvedistrikt SD foreslår i samband med opphevinga av behovsprøving av drosjeløyve å oppheve oppdelinga av landet i ulike løyvedistrikt og stasjoneringsstader, slik at heile landet utgjer eitt løyvedistrikt, jf. 37, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal utgjer i dag eitt løyvedistrikt for drosjar. Ved tildeling av drosjeløyve her i fylket er det krav om at løyvehavar må vere tilknytt drosjesentral eller samarbeidsordning eller ha fast stasjoneringsstad. Løyvehavar skal då i utgangspunktet dekkje etterspurnaden etter drosjetransport i sin kommune/- område. Ei oppheving av løyvedistrikta og krav til stasjoneringsstad vil medføre at drosje vil forsvinne til område med størst etterspurnad. Det vil såleis bli liten tilgang på drosje i einskilde område, noko som vil slå særs uheldig ut i Møre og Romsdal. Fylkesrådmannen meiner at for å sikre ei god drosjeteneste til alle innbyggjarane i fylket, så må krav om stasjoneringsstad og løyvedistrikt oppretthaldast. Kriterier for tildeling av drosjeløyve Forslaget frå SD om oppheving av behovsprøvinga inneber at drosjeløyva ikkje lenger vil vere eit avgrensa gode. Alle dei som oppfyller dei objektive krava (krav om varig etablert verksemd i Norge, god vandel, tilstrekkeleg fagleg kompetanse og tilfredsstillande økonomisk evne) vil då kunne få drosjeløyve, slik som for godsog turvognløyve. SD meiner det då ikkje vil vere behov for reglar knytt til allokering av nye og ledige drosjeløyve. Fylkeskommunen tildeler i dag drosjeløyve etter ansiennitetsregelen (jf. 43 i forskrifta) eller etter skjøn (jf. 44 i forskrifta). SD foreslår å oppheve avgjerd knytt til allokering og tildeling av drosjeløyve. Fylkesrådmannen meiner at dagens bruk av ansiennitetsregelen sikrar til ei viss grad at vi får tilsett erfarne og utdanna løyvehavarar, medan tildeling av løyve etter skjøn gjev fylkeskommunen høve til å hente inn uttale og gjere intervju i samband med tildelingsprosessen. I tillegg kan fylkeskommunen dersom det ikkje er søkjarar som har førerett (fyller alle vilkåra for å få tildelt drosjeløyve og har to års ansiennitet som drosjesjåfør på fulltid) tildele løyve til selskap eller annan juridisk person. Fagleg kompetanse Forslaget frå SD inneber å fjerne krav om fagleg kompetanse for innehavar av drosjeløyve og lemping av kravet til økonomi ved å fjerne kravet om økonomisk garanti, jf. 4 (2) i yrkestransportlova og 4, 7 og 8 i yrkestransportforskrifta. I staden er det forslag om å innføre krav om fagkompetanse for førar av drosje. For gods- og turvognløyve vil framleis kravet om økonomi og fagleg kompetanse oppretthaldast for å inneha slike løyve. Dei fleste distriktsdrosjane blir i dag ratta av løyvehavar sjølv, i tillegg til å ha leigesjåfør på deltid. I byane er køyregrunnlaget større, slik at løyvehavaren har økonomi til å ha fast tilsette leigesjåførar. Problemet i distrikta er lite køyring om helgane delvis på grunn av pirattaxi, det vil seie at køyregrunnlaget for drosje er sterkt redusert, noko som igjen har medført søknad om redusert drift i einskilde distriktskommunar.

7 Fylkesrådmannen meiner at kravet til løyvegaranti og dei faglege kvalifikasjonane for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast. Norges Taxiforbund har i mange år kjempa for å heve kompetansenivået for denne yrkesgruppa. Krav om styrking av kompetanse for sjåførar er vi samde om. Hovuderverv SD sitt forslag inneber at det ikkje skal vere noko krav om at innehavar av drosjeløyve skal har drifta av løyvet som hovuderverv/heildagsstilling. Etter dagens 45 i yrkestransportforskrifta er hovudregelen at innehavar av drosjeløyve som hovudregel ikkje skal ha anna hovuderverv/heildagsstilling, men løyvestyresmakta kan når særlege grunnar taler for det godkjenne anna hovudyrke/heildagsstilling i tillegg til drifta av drosjeløyve. I Møre og Romsdal har samferdselssjefen i nokre tilfelle i utkantdistrikt godkjent anna hovudyrke/heildagsstilling i tillegg til drifta av drosjeløyve. Det at hovudregelen er at innehavar av drosjeløyve skal har drosjedrifta som hovuderverv/heildagsstilling medfører ei meir profesjonell drift av drosjeløyve. Fylkesrådmannen meiner denne regelen fungerer bra her i fylket i dag og at den ikkje bør endrast. Regelen heng også nøye saman med behovsprøvinga. Køyresetel og kjentmannsprøve SD foreslår å vidareføre krav om køyresetel for førar av løyvepliktig transport (herunder drosje), det vil seie krav til helse, vandel og 20 års aldersgrense. I tillegg er det forslag om at søkjar om køyresetel til drosje må ha hatt førarkort i klasse B i minst to år før køyresetel kan tildelast. Krav om kjentmannsprøve blir foreslått fjerna, men kan vidareførast som i dag dersom lokale drosjesentralar ønskjer å oppretthalde ei slik ordning. I tillegg foreslår SD å innføre kunnskapskrav for drosjesjåførar. Fylkesrådmannen har ikkje særlege merknader til desse endringane og er positiv til innføring av kunnskapskrav for drosjeførar. Tilknytingsplikt og loggføring av drosjeturar SD foreslår ved oppheving av krav om tilknyting til drosjesentral å innføre plikt for løyvehavar å føre logg over drosjeturar gjennom ein modul i eit satellittstyrt kommunikasjonssystem (GNSS), som registrerer til ei kvar tid drosjen sin geografiske posisjon. Det er forslag om at informasjon som blir samla i samband med loggføring av drosjeturar skal lagrast i ti dagar. Etter 46 i dagens yrkestransportforskrift kan løyvestyresmakta bestemme at løyvehavar skal vere tilknytt drosjesentral eller anna vaktsamarbeidsordning. I dag gjer desse tiltaka at vi har eit sikkert system for organisering av drosjane i fylket, noko som gjev eit tilpassa drosjetilbod for innbyggjarane døgeret rundt. Systemet fungerer godt i dag, men med nokre utfordringar ved t d konflikt. Fylkesrådmannen meiner tilknytingsplikta bør oppretthaldast. Departementet er open for at sentral kan ha eit felles system som dei einskilde løyvehavarane kan knyte seg til, då i samsvar med gjeldande personvernlovgiving. SD presiserer at begrepet «modul» vil kunne omfamne eventuelle applikasjonsbaserte instrument (t d mobiltelefon) og at «modulen» ikkje naudsynt

8 skal vere fast montert i drosjen. Ei arbeidsgruppe skal innan 2018 m a vurdere om det er mogleg å stille teknologinøytrale krav som erstatning for dagens taksameter. Fylkesrådmannen meiner at i den grad behovsprøvinga og krav til hovuderverv blir teken bort, vil det også vere fordel å forenkle dagens krav til taksameter og kommunikasjonssystem. Krav om merking av motorvogn på drosjeløyve SD foreslå gjennom oppheving av behovsprøvinga diskret merking av drosje, då ei slik oppheving opnar for meir fleksibilitet i driftsforma, m a for eksklusive drosjeløyve (i dag selskapsvognløyve). Det er forslag om ei viss form for merking, då det skal vere mogleg å fastslå av publikum og kontrollstyresmakta at motorvogna driv persontransport. Forslag om at motorvogna på løyvet blir utvendig merka med løyvenummer på utsida i skrifthøgde 40 mm eller ha godkjent taklykt som i dag (ikkje obligatorisk). Det vil framleis vere krav om registrering av motorvogn som drosje. Fylkesrådmannen meiner det er positivt at drosje skal vere merka, jf. 48 i yrkestransportforskrifta. Miljøkrav til drosje Etter dagens 9 (4) i yrkestransportlova kan fylkeskommunen stille miljøkrav til drosje. SD foreslår at det kan stillast miljøkrav til drosje innan den einskilde kommune, jf. forslag om einerett. Forslaget inneber at fylkeskommunen og den einskilde kommune er samd om innføring av eventuelt krav til miljøvenleg motorvogn på drosjeløyve. Forslaget gjeld dersom det blir innført einerett på drift av drosjeløyve i avgrensa område (kommune). Fylkesrådmannen har ingen spesielle merknader til dette. Maksimalprisregulering SD foreslår at maksimalprisreguleringa blir endra slik at maksimalpris skal gjelde i dei områda der fylkeskommunane har moglegheit å tildele kontrakt om einerett på drift av drosjeløyve. SD har vurdert at det ikkje er behov for krav til maksimalprisregulering i konkurranseutsette områder. Som tidlegare nemnt er Ålesund einaste byen i Møre og Romsdal der det er oppretta to konkurrerande drosjesentralar. Konkurransetilsynet godkjente likevel ikkje søknad om oppheving av maksimalprisordninga, til det var innbyggjartalet for lågt. Fylkesrådmannen merkar seg at SD har ei anna vurdering enn Konkurransetilsynet på dette. Overgangsordning Motorvogn registert for høgst 9 seter på løyve for transport for funksjonshemma og innehavar av selskapsvognløyve skal kunne nyttast i inntil 2 år før dei nye reglane trer i kraft (tilpassing av krav om drosjeløyve, merking, taksameter og registrering i motorvognregisteret). Motorvogn registrert for mellom seter på løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve skal kunne nyttast i inntil 5 år før dei nye reglane om krav til turvognløyve trer i kraft. Drosjeløyve tildelt før dei nye reglane trer i kraft skal gjelde i 10 år frå dato for iverksetting av regelendringane.

9 SD foreslår at fylkeskommunane får høve til å starte prosessen med å tildele einerett for drift av drosjeløyve i avgrensa område før dei nye reglane trer i kraft, dersom Stortinget vedtar dei føreslegne endringane i drosjereguleringa. Det vil likevel vere særs kort frist for å sette i gong ei slik organisering av einerett for drosjedrift i avgrensa område før eventuelt endring av drosjereguleringa trer i kraft frå 1. januar Vi må ha ressursar på plass før ei lokal forskrift kan vere oppe å gå før noko slik kan gjennomførast. Arbeidssituasjonen ved samferdselsavdelinga tilseier at dette er for kort frist. Administrative og økonomiske konsekvensar Bortfall av behovsprøvingar vil, slik fylkesrådmannen vurderer det, bety trong for kjøp av drosjeteneste for å opprettehalde eit tilbod i heile fylket. Dette vil medføre behov for fleire tilsette i fylkeskommunen med innkjøpskompetanse. Kjøp av drosjeteneste vil medføre ein auke i fylkeskommunen sine kostnader. Fylkeskommunen sitt arbeid med kontraktoppfølging vil på transportområdet krevje fleire tilsette som følgje av innføring av einerettar. Politiet sin kontroll av køyresetel krev auka satsing på området og fleire stillingar øyremerka området ettersom løyveordninga vert liberalisert. Vedlikehald av einerettsregister krev fleire tilsette og spesialkompetanse innan IKT eller kjøp av slik teneste. Handheving av miljøkrav: Dersom ein skal innføre miljøkrav til drosjene medfører dette behov for kontroll og sanksjonar, som igjen krev fleire stillingar øyremerka til området. Kostnader til transporttilbod for funksjonshemma for å kunne gje kundegruppa eit tilfredsstillande tilbod vil venteleg auke. Oppsummering Endring av dagens ordning med behovsprøvde drosjeløyve gjennom å la frie marknadskrefter råde vil nødvendigvis ikkje vere noko god løysing for ei godt fungerande drosjeteneste i Møre og Romsdal. I storby vil nok ei slik ordning kunne fungere, men ikkje i eit distriktsfylke som Møre og Romsdal. Til det er innbyggjartalet og køyregrunnlaget lågt. Vi er avhengig av ei godt fungerande drosjeteneste i distrikta for å kunne utføre lovpålagte oppgåver som skole- og rutekøyring og TT-transport. Kommunane er avhengig av beredskapen drosjane i dag har for å kunne utføre transport av pasientar til/frå institusjonar, køyring til servicekontor (fysioterapeut, lege og tannlege) mv. Fylkesrådmannen meiner det er viktig å oppretthalde drosjane som behovsprøvde løyve i dag, å verne om den samfunnstenesta drosjane i dag utfører og at det blir lagt til rette for at drosje i framtida kan drivast på ein måte som byggjer opp og sikrar framtidige samfunnstenester som gjev eit tilbod for alle innbyggjarane. I forslag til nytt regelverk saknar vi strukturerte reglar for å kunne bruke sanksjonar overfor løyvehavarane.

10 Forslag til vedtak: Møre og Romsdal fylkeskommune har følgjande innspel/merknader til høyringsframlegget: 1. SD foreslår å oppheve behovsprøvinga og tilhøyrande driveplikta for løyve (underforstått drosjeløyve) for motorvogn registert for høgst 9 seter, jf. 9 i yrkestransportlova og 1 f) i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at behovsprøvinga og driveplikta må oppretthaldast som i dag. 2. SD foreslår ei oppheving av ordninga med selskapsvognløyve, løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve (10-17 seter), jf. kap I, 1 (d) og (e), og kap III, del 1 og del 2 i yrkestransportforskrifta. SD sitt forslag inneber at det berre skal vere ein type drosjeløyve for motorvogn registrert for høgst 9 seter, gjeldande i 10 år som kan fornyast. Dagens regel om 75 års aldersgrense blir foreslått oppheva, jf. 9 (2) i yrkestransportlova og 52, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. SD foreslår også at tildeling av drosjeløyve slik som for gods- og turvognløyve - skal overførast til Statens vegvesen og ha felles administrasjon. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at løyve for transport for funksjonshemma og selskapsvognløyve må fjernast. Møre og Romsdal fylkeskommune er usikker på utfallet av ei framtidig endring av ansvaret for tildeling av drosjeløyve gjennom ei sentral løyvetildeling. 3. SD foreslår i samband med opphevinga av behovsprøving av drosjeløyve å oppheve oppdelinga av landet i ulike løyvedistrikt og stasjoneringsstader, slik at heile landet utgjer eitt løyvedistrikt, jf. 37, 1. ledd i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at løyvedistrikt og stasjoneringsstader må oppretthaldast. 4. SD stadfestar at oppheving av behovsprøving av drosjeløyve inneber at drosjeløyve ikkje lenger vil vere eit avgrensa gode. Alle dei som oppfyller dei objektive krava (krav om varig etablert verksemd i Norge, god vandel, tilstrekkeleg fagleg kompetanse og tilfredsstillande økonomisk evne) vil då kunne få drosjeløyve, slik som for gods- og turvognløyve. SD meiner det då ikkje vil vere behov for reglar knytt til allokering av nye og ledige drosjeløyve, jf. 43 og 44 i yrkestransportforskrifta. SD foreslår å oppheve avgjerd knytt til allokering og tildeling av drosjeløyve. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at dagens prosess med tildeling av drosjeløyve må oppretthaldast. 5. SD foreslår å fjerne krav om fagleg kompetanse for innehavar av drosjeløyve og lemping av kravet til økonomi ved å fjerne kravet om økonomisk garanti, jfr

11 4 (2) i yrkestransportlova og 4, 7 og 8 i yrkestransportforskrifta. I staden er det forslag om å innføre krav om fagkompetanse for førar av drosje. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at kravet til løyvegaranti og faglege kvalifikasjonar for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast, i tillegg til å styrke fagleg kompetanse for sjåførar. 6. SD foreslår oppheving av kravet til hovuderverv/heildagsstilling for innehavar av drosjeløyve, jf. 45 i yrkestransportforskrifta. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at kravet til hovuderverv/- heildagsstilling for innehavar av drosjeløyve må oppretthaldast. 7. SD foreslår å vidareføre krav om køyresetel for førar av løyvepliktig transport (herunder drosje), dvs krav til helse, vandel og 20 års aldersgrense. I tillegg til forslag om at søkjar om køyresetel til drosje må ha hatt førarkort i klasse B i minst to år før køyresetel kan tildelast. Krav om kjentmannsprøve blir foreslått fjerna, men kan vidareførast som i dag dersom lokale drosjesentralar ønskjer å oppretthalde ei slik ordning. I tillegg foreslår SD å innføre kunnskapskrav for drosjesjåførar. Møre og Romsdal fylkeskommune har ikkje særlege merknader til desse endringane og er positiv til innføring av kunnskapskrav for drosjeførar. 8. SD foreslår å oppheving av krav om tilknyting til drosjesentral og å innføre plikt for løyvehavar å føre logg over drosjeturar gjennom ein modul i eit satellittstyrt kommunikasjonssystem (GNSS), som registrerer til ei kvar tid drosjen sin geografiske posisjon. Det er forslag om at informasjon som blir samla i samband med loggføring av drosjeturar skal lagrast i ti dagar. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at tilknytingsplikt til drosjesentral/vaktsamarbeidsordning for drosjeløyvehavar må oppretthaldast. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at i den grad behovsprøvinga og krav til hovuderverv blir teken bort, vil det også vere fordel å forenkle dagens krav til taksameter og kommunikasjonssystem. 9. SD foreslå gjennom oppheving av behovsprøvinga diskret merking av drosje ( 48 i yrkestransportforskrifta), då ei slik oppheving opner for meir fleksibilitet i driftsforma, m a for eksklusive drosjeløyve (i dag selskapsvognløyve). Det er forslag om ei viss form for merking, då det skal vere mogleg å fastslå av publikum og kontrollstyresmakta at motorvogna driv persontransport. Forslag om at motorvogna på løyvet blir utvendig merka med løyvenummer på utsida i skrifthøgde 40 mm eller ha godkjent taklykt som i dag (ikkje obligatorisk). Det vil framleis vere krav om registrering av motorvogn som drosje. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at drosje framleis skal vere merka utvendig. 10. SD foreslår at det kan stillast miljøkrav til drosje innan den einskilde kommune, jfr. forslag om einerett. Etter dagens 9 (4) i yrkestransportlova kan fylkeskommunen stille miljøkrav til drosje. Forslaget inneber at fylkeskommunen og den einskilde kommune er samd om innføring av eventuelt

12 krav til miljøvenleg motorvogn på drosjeløyve. Forslaget gjeld dersom det blir innført einerett på drift av drosjeløyve i avgrensa område (kommune). Møre og Romsdal fylkeskommune har inga spesielle merknader til dette. 11. SD foreslår at maksimalprisreguleringa blir endra slik at maksimalpris skal gjelde i dei områda der fylkeskommunane har moglegheit å tildele kontrakt om einerett på drift av drosjeløyve. SD har vurdert at det ikkje er behov for krav til maksimalprisregulering i konkurranseutsette områder. Møre og fylkeskommune viser til at SD har ei anna vurdering enn Konkurransetilsynet på dette. 12. SD foreslår følgjande overgangsordning: Motorvogn registert for høgst 9 seter på løyve for transport for funksjonshemma og innehavar av selskapsvognløyve skal kunne nyttast i inntil 2 år før dei nye reglane trer i kraft (tilpassing av krav om drosjeløyve, merking, taksameter og registrering i motorvognregisteret). Motorvogn registrert for mellom seter på løyve for transport for funksjonshemma og utvida drosjeløyve skal kunne nyttast i inntil 5 år før dei nye reglane om krav til turvognløyve trer i kraft. Drosjeløyve tildelt før dei nye reglane trer i kraft skal gjelde i 10 år frå dato for iverksetting av regelendringane. SD foreslår at fylkeskommunane får høve til å starte prosessen med å tildele einerett for drift av drosjeløyve i avgrensa område før dei nye reglane trer i kraft, dersom Stortinget vedtar dei føreslegne endringane i drosjereguleringa. Møre og Romsdal fylkeskommune meinar at det vil vere særs kort frist for å sette i gong ei organisering av einerett for drosjedrift i avgrensa område, før eventuelt endring av drosjereguleringa trer i kraft frå 1. januar 2020, at ressursar må på plass før ei lokal forskrift kan vere oppe å gå før noko slik kan gjennomførast og at arbeidssituasjonen ved samferdselsavdelinga tilseier at dette er for kort frist. 13. Dersom det nye regelverket blir innført føreset Møre og Romsdal fylkeskommune at auka administrative kostnader, samt kostnader til kjøp av drosjeteneste blir kompensert av staten. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Arild Fuglseth samferdselssjef Vedlegg 1 Høringsbrev Høringsnotat Oversendingsbrev frå NTF avd M&R 4 Uttale om framtidig drosjeregulering frå NTF avd Møre og Romsdal 5 Orienteringsbrev til kommunane i M&R

13 6 Stranda kommune - Melding om vedtak + uttale fra løyvehavar på Stranda 7 Høring ny transportlov - Norges taxiforbund avd. Møre og Romsdal 9 Norges Handikapforbund Nordvest - merknader til høring om endring i drosjereguleringa 10 Kristiansund kommune - Saksframlegg Høring om endring i drosjereguleringen 11 Kristiansund kommune - merknader til høyring om endring i drosjereguleringa - oppheving av behovsprøvinga mv 12 Norges Blindeforbund - Høringssvar om endring i drosjereguleringen 13 Tilleggsmerknad Norges Taxiforbund avd. Møre og Romsdal