PRISOPPLYSNINGFORSKRIFTEN, MAKSIMALPRISFORSKRIFTEN

Transkript

1 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak: Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for samferdsel og miljø Løpenr.: 71047/17 Saknr.: 17/ Ark.nr.: N12SAKSARKIV Dato: HØRING - ENDRINGER I PRISOPPLYSNINGFORSKRIFTEN, MAKSIMALPRISFORSKRIFTEN OG YRKESTRANSPORTFORSKRIFTEN - FORSLAG KNYTTET TIL BINDENDE PRISTILBUD FOR DROSJETRANSPORT MV. - HØRINGSFRIST Innstilling: ::: 1. Fylkesrådet ser ikke hensikten med endring i prisopplysningsforskriften 2. Fylkesrådet stiller seg negativ til oppheving av kravet om hovederverv i 45 i yrkestransportforskriften 3. Fylkesrådet stiller seg negativ til endring av 43 andre ledd i yrkestransportforskriften 4. Fylkesrådet stiller seg positiv til presisering av 43 fjerde ledd i yrkestransportforskriften 5. Fylkesrådet har ingen merknader til foreslått ny 23a i yrkestransportforskriften 6. Fylkesrådet har ingen merknader til endring av 40b i yrkestransportlova :::... Saksutredning: Samferdselsdepartementet har sendt på høring forslag om endringer i prisopplysningsforskriften/maksimalprisforskriften, yrkestransportlova og yrkestransportforskriften (vedlegg 1). 1. Endringer i prisopplysningsforskriften og maksimalprisforskriften Forslaget innebærer for det første at tilbyder av drosjetjenester blir pliktig til å uoppfordret gi et pristilbud før avtale om drosjetransport inngås. Pristilbudet skal angi totalpris for turen.

2 2 Dernest blir drosjetilbyderen pliktig til å opplyse om at forbruker skal betale den laveste totalprisen for turen. Det vil si den laveste prisen av oppgitt pristilbud, eventuell fastpris på strekningen og taksameterpris for turen. Fylkesrådet ser ikke at den foreslåtte endringen vil gjøre det noe enklere for forbruker å orientere seg om prisen på en drosjetur fra ulike tilbydere enn det det er i dag. Dette er en problemstilling som spesielt gjelder spotmarkedet for drosjetransport. Dersom en forbruker i dag ønsker ulike pristilbud på en bestemt drosjetransport, er det opp til forbrukeren å kontakte ulike tilbydere for å få pristilbud. I spotmarkedet, der forbrukeren ankommer en holdeplass der flere drosjer står tilgjengelige, vil det være forbrukeren selv som må gå fra bil til bil og innhente tilbud og sammenligne disse. I praksis skjer dette sjelden eller aldri, man benytter som hovedregel den drosjen som står først i køen. Den endringen av regelverket som foreslås vil ikke endre på det faktum at det er forbrukeren selv som må innhente eventuelle pristilbud, og terskelen for å gjøre dette vil være like høy som den er i dag. Man må også ta inn over seg den praktiske konsekvensen dersom det skulle bli normen at drosjekundene går fra drosje til drosje for å be om pristilbud, spesielt på de store holdeplassene som f.eks. Oslo lufthavn og Oslo Sentralstasjon. Flere titalls, kanskje hundretalls drosjekunder, som skal gå fra bil til bil for å innhente pristilbud, samtidig skal biler som da har fått oppdrag navigere ut fra køen av drosjebiler og mellom drosjekunder som innhenter pristilbud. Det anses ikke at den foreslåtte endringen vil få noen effekt for drosjekunden i spotmarkedet i å kunne sammenligne pris mellom ulike tilbydere i større grad enn det som gjøres i dag. En stor andel av drosjetransporten bestilles via telefon eller ulike apper. I denne sammenheng vil det være lettere for forbrukeren å kunne sammenligne pris fra ulike tilbydere av drosjetjenester, men dette fordrer likevel at forbrukeren legger ned den samme innsats som kreves i dag for å sammenligne prisene. Det finnes apper der man kan få pristilbud fra flere tilbydere samtidig, men i det aller fleste tilfeller må forbrukeren ha flere apper fra ulike drosjetilbydere og innhente pris fra disse og foreta sammenligningen. Forslaget vil ikke medføre endringer i dette.

3 3 Ved bestilling av drosjetransport per telefon vil problemstillingen også være den samme som i dag. Forbrukeren må eventuelt ringe flere ulike tilbydere for å få pristilbud, for så å sammenligne disse og deretter foreta sin bestilling. Fylkesrådet vil også stille spørsmål ved hvordan en endring i prisopplysningsforskriften skal løses rent praktisk i områder som er underlagt maksimalprisforskriften. Det samme gjelder områder som bare har ett drosjeløyve. Fylkesrådet ser ikke at den foreslåtte endringen vil medføre noen forenkling for forbrukeren når det gjelder det å orientere seg om ulike pristilbud i drosjemarkedet. 2. Oppheving av kravet om hovederverv i yrkestransportforskriften 45 Forslaget innebærer at kravet om drosjeyrket som hovederverv for innehaver av drosjeløyve oppheves. 45 i yrkestransportforskriften lyder slik: Den som innehar drosjeløyve, skal som hovedregel ikke ha annet hovederverv eller heldagsstilling. Når særlige grunner taler for det, kan løyvemyndigheten etter søknad gi samtykke til at drosjeyrket kombineres med annet hovederverv eller heldagsstilling. Forslaget innebærer at 45 oppheves. Av høringsnotatet framgår det at forslaget om å fjerne kravet om drosjeyrket som hovederverv for løyvehaver er begrunnet i at man ønsker å redusere etableringsbarrierer for å kunne drive drosjetransport. Det er samtidig vist til at kravet om at drosjeyrket skal være løyvehaverens hovederverv har som sitt primære formål at forhindre at andre aktiviteter kommer i konflikt med driveplikten. Og det vises til at avviklingen av kravet om drosjeyrket som hovederverv for løyvehaver kan gjøre det lettere å rekruttere løyvehavere i distriktene, når man kan kombinere drosjeyrket med annet inntektsgivende arbeid. Ved å fjerne kravet om hovederverv vil løyvehavere kunne investere i drosjeyrket ved å sette bort all kjøring til leiesjåfører. Dette vil redusere profesjonaliteten i drosjebransjen, da det kun er krav om løyvekurs for løyvehavere og ikke sjåfører. En eventuell endring av kravet bør derfor kompenseres med økte formelle krav til sjåfører.

4 4 Etableringshinderet har som formål å bevare profesjonaliteten og hindre useriøse aktører. Fylkesrådet stiller spørsmål ved fjerning av kravet om hovederverv når det uansett er driveplikt. I distrikter hvor det er vanskelige å leve av drosjeyrket som hovederverv har vi unntaksregelen som kan benyttes. Vi er heller ikke enige i at kontroll og oppfølging av hvorvidt den enkelte løyvehaver faktisk har drosjeyrket som sitt hovederverv er mer tid- og ressurskrevende enn det å skulle følge opp hvorvidt den enkelte løyvehaver overholder driveplikten. Fylkesrådet stiller seg negativ til fjerning av kravet om hovederverv. 3. Endring av 43 andre ledd i yrkestransportforskriften Forslaget innebærer at kravet om å ha hatt yrke som drosjesjåfør som hovederverv for å kunne opparbeide ansiennitet fjernes. 43, første og annet ledd, i yrkestransportforskriften lyder: Dersom ikke særlige grunner taler mot at vedkommende gis løyve, har søker med minst to års ansiennitet som fulltids drosjefører i løyvedistriktet fortrinnsrett til løyver som blir ledige ved at en løyvehaver dør eller opphører med virksomheten. Ansiennitet som fulltids drosjefører regnes kun hvis drosjeyrket er utøvd som vedkommende hovederverv. Det er annet ledd i 43 som er foreslått opphevet. Kravet om hovederverv for leiesjåfører foreslås endret slik at kriteriet «full tids drosjefører» vil være tilstrekkelig til å avgjøre hvem som skal tildeles løyvet. Ved å endre kravet om å hovederverv for leiesjåfører vil etableringsbarrieren bli enda høyere for å starte opp som drosjesjåfør. Ved å kun beregne ansiennitet når en er full tids drosjefører vil man kunne gjøre rekruteringen til drosjeyrket betraktelig vanskeligere, spesielt i distriktene.

5 5 4. Presisering av 43 fjerde ledd i yrkestransportforskriften Følgende endringer foreslås: «Militærtjeneste» erstattes med «er i tjeneste som vernepliktig etter forsvarsloven 17», «svangerskap» erstattes med «har foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven 12-5», «sykdom legitimert ved sykemelding» erstattes med «er arbeidsufør med rett til sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8». : Den foreslåtte presiseringen vil gjøre det enklere å avgrense i hvilke tilfeller ansiennitet fortsatt kan opparbeides ved fravær fra yrket som drosjefører. Fylkesrådet stiller seg positiv til endring av ordlyden ved beregning av ansiennitet ved fravær for drosjeførere a i yrkestransportforskriften, jfr 40 b i yrkestransportlova Forslaget om ny 23 a i yrkestransportforskriften er for å unngå en dobbeltregulering for transport som er omfattet av kollektivtransportforskriften. : Ingen merknader Økonomiske og administrative konsekvenser: Ingen Tromsø, Ivar B. Prestbakmo Fylkesråd for samferdsel og miljø Vedlegg: Høringsnotat endringer i prisopplysningsforskriften, maksimalprisforskriften og yrkestransportforskriften...