Samfunnsøkonomiske gevinster ved å stå lenger i arbeid

Transkript

1 Rapport Samfunnsøkonomiske gevinster ved å stå lenger i arbeid Oppdrag for Senter for seniorpolitikk Februar 2013 NyAnalyse as f a k t a + k u n n s k a p = v e r d i e r

2 Bakgrunn Senter for Seniorpolitikk har bedt NyAnalyse om å beregne samfunnsøkonomiske gevinster ved forlengelse av yrkesaktivitet for senioransatte i Norge. Det er spesielt knyttet til delmål 3 i avtalen om et inkluderende arbeidsliv (IA), som lyder slik: " Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år)." Hovedformålet med rapporten er å få beregnet den samfunnsmessige gevinsten dersom dette målet innfris i løpet av Nedenfor er utdrag fra IA-avtalen som varer til utgangen av Avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) Høsten 2003 ble avtalen evaluert, og i desember samme år signerte partene en erklæring om videreføring ut avtaleperioden. Avtalen ble evaluert på nytt høsten 2005, og den ble det inngått en ny intensjonsavtale om et inkluderende arbeidsliv med varighet til februar 2010 ble partene enige om en ny IA-avtale, som varer fram til 31. desember Intensjonsavtalenes mål har i hovedsak vært de samme, med ett hovedmål og tre delmål. For den nye IA-avtalen er det overordnete målet: Å forebygge og redusere sykefravær, styrke jobbnærværet og bedre arbeidsmiljøet, samt hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. De tre delmålene er: Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal Dette innebærer at sykefraværet på nasjonalt nivå ikke skal overstige 5,6 prosent. Økt sysselsetting av personer med redusert funksjonsevne. De konkrete målene fra tidligere tilleggsavtaler videreføres. Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med seks måneder. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). I denne rapporten ser vi først på de viktigste utviklingstrekk for sysselsatte seniorer, som yrkesaktivitet og pensjon. Deretter anslår vi en mulig samfunnsøkonomisk gevinst ved å stå lenger i arbeid, og ser spesielt på en økning på 6 måneder fra 2009 til Til slutt beskriver vi kort enkelte viktige endringer i pensjonsreformen og AFP-ordningen. Nyttige tabeller og fakta er lagt i vedlegg bakerst. i

3 Fakta og viktigste funn Fakta I følge NAV er det alderspensjonister ved utgangen av 3.kvartal Rundt nye pensjonister i alderen år tok ut fleksibel pensjon fra 1.januar 2011 til 3.kvartal En stor andel kombinerer jobb og pensjon, særlig gjelder det menn i privat sektor. Senioransatte i norsk arbeidsliv er en viktig ressurs og trenden er heldigvis at yrkesaktiviteten øker for de over 50 år. Fra 2009 til 2011 økte forventet antall år i arbeid med 0,1 år fra 10,9 til 11,0 år for en gjennomsnittelig norsk 50-åring, i følge NAV. Viktigste funn En forlengelse av (forventet) yrkesaktivitet med ett år for en 50-åring gir en betydelig høyere verdiskaping og noe reduksjon i skattefinansiert pensjon. I vår beregning er det anslått til rundt mrd kroner årlig hvis endringen er varig. Dersom man lykkes med å oppnå delmål 3 i IA-avtalen, tilsvarende 6 måneder lenger forventet yrkesaktivitet etter fylte 50 år fra 2009 til 2013, vil den samfunnsøkonomiske gevinsten utgjøre mellom 14 og 15 milliarder kroner, gitt våre forutsetninger. Det er langt flere som kombinerer arbeid og pensjon etter introduksjon av ny, fleksibel pensjonsordning uten avkorting for ansatte i privat og offentlig sektor. De eldste i arbeidsstyrken eller seniorene utgjør en svært viktig ressurs i samfunnet. For å sikre at flest mulig kombinerer arbeid med ny, fleksibel pensjonsalder bør både bedrifter og offentlige legge til rette for å stå lenge i arbeid. Våre funn tilsier at det er store positive virkninger på verdiskaping og offentlige finanser hvis langt flere seniorer står lenger i arbeid. De geografiske forskjellene i forventet yrkesaktivitet er nokså store, og kan utredes nærmere i en senere studie (jf. vedlegg). Det er mulig å tenke seg andre mer indirekte, helserelaterte gevinster ved å stå lenger i arbeid, men det er utenfor oppgaven i denne rapporten. ii

4 1 Utviklingen i yrkesaktivitet og pensjonsalder I 2012 er det omtrent personer i aldersgruppen 50 til 62 år i Norge. Dette er den delen av arbeidsstokken som straks trer inn i førtidspensjonens mulighetsområde. Det svinger noe fra årskull til årskull, men gjennomsnittet er på i hvert årskull. Det er hovedmålgruppen som myndighetene ønsker å få til å jobbe lenger gjennom blant annet pensjonsreformen. Antall personer år, i Norge, år 51 år 52 år 53 år 54 år 55 år 56 år 57 år 58 år 59 år 60 år 61 år 62 år 1.1 Høyere sysselsetting blant seniorene Figurene under viser antall sysselsatte i andel av befolkningen år i to ulike aldersgrupper. For gruppen under normal pensjonsalder har sysselsettingen økt fra under 64 prosent av totalbefolkningen i 2005 til i overkant av 66 prosent i Gruppen over pensjonsalder (67-74 år) økte sin sysselsetting fra rundt 15 prosent i 2005 til over 20 prosent i Både konjunktursituasjonen, fokus på seniorpolitikk og fjerning av avkorting for åringer som jobber videre er medvirkende årsaker år år Kilde: SSB, satt sammen av NyAnalyse 1

5 1.2 Endring i sysselsatte seniorer, etter finanskrisen ( ) Figur 1.1 Endring i sysselsatte for ulike aldersgrupper gjennom finanskrisen K4 2012K Seniormenn, år Seniorkvinner, år Kilde: SSB (AKU) Figuren over viser at: Senioransatte i den store sammenhengen har klart seg godt gjennom Finanskrisen. Sysselsettingen for aldersgruppen år har økt med personer, fra til , fra 3.kvartal 2008 til samme kvartal Økningen i aldersgruppens sysselsetting er ca 7 prosent i perioden. Økningen er størst (relativt) i gruppen over 65 år, og det følger også av store etterkrigskull (fødsler) som er synlig i norsk arbeidsliv. Yngre ansatte har lavere yrkesdeltagelse, jf vedlegg bak. NAV skriver følgende i Arbeid og velferd Nr 2, 2012: "Medan yrkesaktiviteten totalt sett har gått noko ned, er dette ikkje tilfelle for eldre arbeidstakarar. Yrkesaktiviteten etter 50 år er no på det høgaste nivået nokon gong for dei åra vi har data for (frå 2001)" 2

6 1.3 Forventet yrkesaktivitet øker for 50-åringer NAV opererer med to ulike mål på bærekraften i pensjonssystemet. Det første er forventet yrkesaktivitet, som forteller oss hvor mange år med yrkesaktivitet vi kan forvente at en person har igjen. Figur 1 viser utviklingen i forventet yrkesaktivitet for befolkningen over 15 år. Vi ser en økning i forventet yrkesaktivitet fra 2001 til 2011 som utgjør 1,8 årsverk for kvinner og 0,6 årsverk for menn. Yrkesaktiviteten har imidlertid de seneste årene gått ned totalt sett i befolkningen, fra toppåret i Denne nedgangen skyldes sannsynligvis finanskrisen og nedgangskonjunkturen som fulgte. Krisen slo særlig ut for de yngste i arbeidsstokken, som er mest sårbare for konjunktursvingninger. Av figur 2 ser vi at dette imidlertid ikke er tilfelle for de eldste arbeidstakerne, og yrkesaktiviteten blant de som er over 50 år, er på sitt høyeste nivå siden Det er så langt tilbake datamaterialet går. Utviklingen i perioden er enten jevn eller stigende, og i 2011 kan en 50-årig arbeidstaker forvente å være ennå 11 år i jobb. 1.4 Forventet pensjonsalder Forventet pensjonsalder anslår når en person på en gitt alder kan forventes å pensjonere seg. Det har skjedd en positiv utvikling for gjennomsnittlig pensjoneringsalder fra 2001 til I 2007 hadde 50-åringer en forventet pensjoneringsalder på drøyt 64 år, opp fra omtrent 63,5 år i

7 En svært positiv konjunkturoppgang fra 2005 til 2008 har bidratt til denne positive utviklingen, men det er også slik at finanskrisen har påvirket perioden i etterkant. Derfor ser bildet nokså negativt ut for de siste årene, og pensjoneringsalder for en 50-åring har gått betydelig ned på relativt kort tid. Omstilling og nedbemanning i kjølvannet av finanskrisen, særlig innen eksportindustri og deler av bygg- og anleggssektoren kan forklare deler av dette. I tillegg ble en rekke ordninger lagt om i dette tidsrommet. Uførepensjon ble ikke lenger tidsbegrenset, slik den hadde vært siden Denne endringen økte antall langvarige uføre fordi mange gikk fra arbeidsavklaringspenger til uførepensjon. I 2011 la man om AFP-ordningen og innførte fleksibel alderspensjon. Dette gjorde at flere valgte å ta ut tidlig pensjon enn tidligere. NAV anslår at alderspensjon og AFP stod for 1,1 år av reduksjonen i pensjonsalder fra 2010 til Samfunnsøkonomiske gevinster ved økt yrkesaktivitet Det er flere gode grunner til at vi som samfunn ønsker at flere skal jobbe lenger. Den kommende eldrebølgen med store pensjonskull de neste årene som følge av "babyboomen" etter annen verdenskrig, medfører at tallet på yrkesaktive per pensjonist endrer seg. Vi får etter hvert flere eldre som trenger omsorg og pensjonsutbetalingene øker. Det bidrar til press på statens utgifter (særlig Folketrygden) og de kommunale budsjetter. I tillegg er det for de aller fleste for tidlig å gå ut av arbeidslivet tidlig i 60-årene. Hovedtrenden er at vi lever lenger og er friskere enn før. Det tunge omsorgsbehovet kommer i siste delen av livet og aldersgruppene over 80 år. En betydelig fordel ved at en arbeidstaker står lenger i jobb er at bidraget til produksjonen (eller verdiskapingen) i samfunnet vokser, og samtidig reduseres/utsettes pensjonsutgiftene til det offentlige. Den personlige gleden ved å jobbe eller ha mye fritid er forskjellig fra person til person, og vil ikke bli forsøkt anslått her. Det er også slik at god tilgang på arbeidskraft i næringslivet og offentlig sektor gjør det mulig å skape verdier og levere tjenester. Sammen med arbeidsinnvandring og lavere sykefravær kan god seniorpolitikk øke produksjonskapasiteten og holde igjen noe av lønnsinflasjonen. BOKS - Utdrag fra SSB-rapport Utforming av ny alderspensjon i folketrygden (22/2011) "Etter nedjusteringen av effekten på utsatt pensjonering for sysselsatte i offentlig sektor, er den direkte effekten av pensjonsreformen på arbeidsstyrken i 2050 nå anslått til om lag personer. Vel kommer som følge av økt yrkesdeltaking for de yngre, mens de resterende følger av utsatt pensjonering. Betydningen av utsatt pensjonering tiltar etter hvert som levealderen øker. Den samlede økningen i 2050 utgjør 5,5 prosent sammenlignet med det gamle systemet mot anslått til 6,5 prosent i Fredriksen, Stensnes og Stølen (2007). Inkludert en anslått økning i arbeidstiden for de yrkesaktive med 1,25 prosent, blir den samlede effekten på timeverkene nå 6,8 prosent. I tillegg til dette vil det som nærmere diskutert i Fredriksen med flere (2005) komme likevektseffekter som følge av redusert behov for skatteøkning." 4

8 2.1 De viktigste elementer i en samfunnsøkonomisk beregning For å beregne mulige gevinster for samfunnet av at flere står lenger i arbeid må vi starte med å finne antallet pensjonister og ansatte i aldersgruppen år. Ifølge NAV var det ca alderspensjonister i Norge per 3.kvartal I tillegg var det rundt uføretrygdede (per september 2012). I følge Nasjonalregnskapet (SSB) var det sysselsatte i 3.kvartal Av disse var rundt mennesker i alderen år (AKU, 4.kv 2012). Det tilsvarer 29,5 prosent av samlet sysselsetting. Det er denne gruppen totalt sett som incentiver og holdninger skal påvirke til å stå lenger i arbeidslivet. Figur 2.1 Sysselsatte seniormenn- og kvinner i 2008 og 2012 Sysselsatte (1 000 personer) 2008K4 Seniormenn, år Seniorkvinner, år Alle seniorer Kilde: SSB (AKU) 2012K4 Et viktig mål på tapt verdiskaping ved tidligpensjon (AFP mv.) og uføretrygd er bidraget fra de ansattes arbeidsinnsats. Dermed er det viktig å finne tall for årslønn for seniorer i arbeidslivet. I følge SSB var årslønn for ansatte i aldersgruppen over 50 år i intervallet til kroner. Kombinasjonen av lavere stillingsbrøk og evt. pensjon i tillegg (ny ordning fra 1.januar 2011) påvirker årslønn for den eldste gruppen over 60 år. Dermed ligger årslønn i snitt noe lavere for disse arbeidstakerne. Virkningen ligger bla. i at flere går ned i stilling pga alder, ønske om mer fritid, eller feks. går ut av en topplederstilling. NyAnalyse har oppjustert årslønn med 4 prosent fra lønnsoppgjøret i 2012, og finner at siste anslag på årslønn for seniorer over 50 år er mellom og kroner. Figur 2.2 Månedslønn og årslønn for ansatte i aldersgruppene over 50 år Alder Månedslønn Årslønn Månedslønn Årslønn Månedslønn Årslønn år år år eller eldre Kilde: 2008 og 2011 SSB, NyAnalyse har beregnet lønn 2012 ved å legge på generell lønnsvekst på 4 prosent fra Vi har valgt å benytte laveste årslønn for gruppen over 60 år i beregningen som mål på økt verdiskaping ved forlenget yrkesaktivitet. Det har vi gjort for ikke å overdrive effektene. 5

9 2.2 Beregning av gevinst ved 1 år lenger yrkesaktivitet Basert på nøkkeltall i forrige avsnitt for sysselsatte, årslønn og tall på årsverk fra Nasjonalregnskapet (SSB), har vi satt opp følgende anslag på gevinst ved økt verdiskaping: ØKONOMISK BEREGNING AV Å STÅ ETT ÅR LENGER I JOBB, 50-åring 2012 Sysselsatte, Norge, 3.kv 2012, Nasjonalregnskap, i Årsverk, Norge, 3.kv 2012, Nasjonalregnskap, i Årsverk, per sysselsatt 0,88 Sysselsatte, år Korrigert for mer deltid, årsverk 0,8 Antall årsverk, beregnet Beregnet årslønn, personer over 60 år Forventet yrkesaktivitet etter 50 år, antall år 11 Vekst i yrkesaktivitet ved å jobbe 1 år lenger 1 Prosentvis vekst 1 år delt på 11 år forventet i dag 9,1% Beregnet: Økt antall årsverk ( x 9,1%) Verdiskaping = årslønn x ekstra årsverk i jobb Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt verdiskaping, årlig ca 28,4 mrd kroner Kilder: SSB, NAV rapport 2/2012, Econ Poyry (2009). Kommentar til tabellen: Hvis man lykkes med å forlenge yrkesaktiviteten for alle ansatte over 50 år med i gjennomsnitt ett årsverk, vil samfunnet tilføres ca ekstra årsverk. Det tilsvarer drøyt 9 prosent økning. Vi forutsetter at disse årsverkene ikke "tar" andres jobber, som kan ha betydning på lang sikt. Basert på lønnsanslaget i forrige avsnitt på kroner i årslønn, betyr det ca 28,4 mrd kroner i økt årlig verdiskaping målt på denne måten. 6

10 2.3 Lavere pensjonsutgifter, men usikre virkninger I tillegg kan det komme en virkning fra lavere offentlige utgifter til pensjon (gjennom Folketrygden), som finansieres løpende over de årlige statsbudsjettene. En stor utfordring er at det nye pensjonssystemet med full fleksibilitet for åringer, uten avkorting i pensjon, har virket i kun kort tid per i dag. Nedenfor ser man hvordan nye (flexi-pensjonister) har kommet inn i talloversikten til NAV. Tabell: Antall alderspensjonister Kjønn og alder I alt år 1) år år år år år Kilde: NAV Under forutsetning av at faktisk pensjonsalder utsettes med tilsvarende 1/3 av forlenget gjennomsnittlig yrkesaktivitet (oftere kombinert med arbeid), kan det være snakk om en innsparing for pensjonsopplegget. Det er en usikker og mindre viktig økonomisk variabel enn verdiskapingsvirkningen. Det er vanlig, gjennom Finansdepartementets retningslinjer for samfunnsøkonomiske analyser, å beregne et samfunnsøkonomisk tap på 20 prosent i gjennomsnitt, for skattefinansierte offentlige utgifter. Gjennomsnittlig årlig pensjon for alderspensjonister var i følge NAV på kroner i

11 En illustrasjon på mulige virkninger på "effektivitetstap" ved skatt er: Hvis personer (følger fra årsverk over) utsetter pensjonsalderen i ett år, gir dette - med snittpensjon årlig i ,3 mrd kroner i lavere pensjonsutgifter det aktuelle året. En mulig reduksjon i tap ved skattefinansiering kunne tilsi 2,9 mrd kroner i økt samfunnsgevinst. Uten å gå nærmere inn på hele pensjonssystemet i denne omgang, vil vi forutsette at 1/3 av denne virkningen kan være aktuell for totalbildet. Dermed følger en usikker ekstra økonomisk gevinst på nær 1 mrd kroner. At flere tar ut pensjon tidligere kan gjøre at Folketrygden må utbetale mer pensjoner en del tidligere enn før, som trekker den andre retningen. Siden samlet pensjon skal bli tilnærmet den samme ved utbetaling over forventet levetid, kan denne innsparingen trolig ses bort fra i det store bildet. 2.4 Samlede samfunnsmessige gevinster - oppsummert: Økt verdiskaping fra flere årsverk (varig) ett år lenger i jobb = mrd kroner + en mulig usikker effekt fra lavere skattefinansiert pensjonsforpliktelse = 0-1 mrd kroner = Total effekt fra ett år lenger yrkesaktivitet anslås til mrd kroner Hvis man lykkes med delmål 3 i IA-avtalen i løpet av 2013: Virkningen for samfunnet ved at forventet yrkesaktivitet for 50-åringer øker med 6 måneder kan, med våre forutsetninger, anslås til mrd kroner i gevinst. Det er altså store positive samfunnsøkonomiske effekter fra en vellykket seniorpolitikk, kombinert med gode incentiver i pensjonsreformen. 8

12 3 Ulike faktorer som påvirker pensjonstidspunktet Hva påvirker beslutningen om arbeid eller pensjon? Totalt har pensjonsalderen falt siden den ble senket fra 70 år til 67 år i Økningen i uføreutbetalinger og innføringen av avtalefestet pensjon er to av de viktigste grunnene. Men det finnes flere årsaker. Miljøfaktorer Av alle faktorer arbeidstakeren ikke selv kan påvirke, er det helse som har mest betydning for valg av pensjonstidspunkt. Dersom personen har mer enn 20 prosent sykefravær de seneste fem år, øker sannsynligheten for tidlig pensjon betraktelig, ifølge en NAV-rapport fra De to andre viktigste faktorene er tidspunktet for ektefelles beslutning om pensjon og mulighetene bedriften gir til avtalefestet pensjon. Går ektefellen av med pensjon, synker sannsynligheten for å fortsette i jobb med 10 prosentpoeng. Særlig blir ektefelles valg viktig idet personen passerer pensjonsalder. Det vil si at et tiltak som er ment å ha effekt på én ektefelles arbeidsinnsats, også vil kunne påvirke den andre. Det innebærer at effekten av slike tiltak forsterkes. Andre faktorer som kjønn, om man er innvandrer eller ikke, bosted og familiesituasjon hadde i 2010 praktisk talt ingenting å si derimot. I starten av 2000-tallet var kvinner mer tilbøyelige til å jobbe lenger enn menn, men dette har de seneste fem årene jevnet seg ut. Sannsynligvis er høyere utdanningsnivå blant kvinner og lenger opptjeningstid noen viktige årsaker til dette. Økonomiske faktorer påvirker Stadig flere tar høyere utdanning. Dette gjør også at klarer å stå lenger i jobb enn tidligere. Når arbeidsmarkedet vris fra tungt, manuelt arbeid til servicearbeid og analysejobber, blir det også enklere for arbeidstakerne å jobbe lenger. Kvinner er på utdanningstoppen, og de jobber mer. Dette øker også arbeidsinnsatsen blant seniorene. I 1972 jobbet 44 prosent av kvinnene i alderen 15 til 74. I 2011 var 67 prosent i samme aldersgruppe sysselsatt. Også økonomiske AFP Avtalefestet pensjon (AFP) ble innført på 1980-tallet. Målet var at slitne arbeidstakere skulle ha mulighet til å ta ut pensjon tidligere enn vanlig pensjonsalder. I privat sektor kan AFP kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet. I offentlig sektor reduseres AFP-pensjonen dersom personen har arbeidsinntekt ved siden av. Mens alle offentlige virksomheter gir mulighet for AFP, tilbyr kun omkring halvparten av private virksomheter ordningen til sine ansatte. Antallet som tar ut AFP i privat sektor har nær doblet seg på ti år, fra i 2001 til i AFP kan tas ut fra fylte 62 år eller senere. Jo lenger du venter, jo høyere blir den årlige utbetalingen. Førtidspensjonen må tas ut sammen med alderspensjon i folketrygden. Derfor kreves det en viss minsteopptjening av pensjon i folketrygden for å benytte seg av ordningen. De som ikke oppfyller dette kravet, kan heller ikke ta ut AFP før de fyller 67 år. Den nye AFPsatsen blir levealderjustert. 9

13 konjunkturer påvirker avgjørelsen om å bli i arbeidslivet. I nedgangskonjunkturer blir det spesielt vanskeligere både for ferske arbeidstakere og seniorer å finne eller beholde jobben. Mulighet for AFP-ordning, øker også sannsynligheten for at arbeidstakere velger å gå ut av arbeidslivet. Kompensasjonsordningen øker tidligpensjoneringen blant arbeidstakere i alderen 62 til 66 år. 3.1 Kort om Pensjonsreformen Den nye pensjonsreformen har så vidt begynt å sette spor. Ifølge NAVs rapport økte reformen sannsynligheten for å stå ett år til i arbeid mellom 3 og 5 prosent for 62- og 67-åringene. Denne reformen hadde nettopp som mål å heve pensjonsalderen i befolkningen. Pensjonsreformen har tillatt at mer enn seks av ti alderspensjonister under 67 år kombinerte arbeid og pensjon i Etter den nye ordningen ble innført, avkortes ikke lenger alderspensjonen mot arbeidsinntekt. Dette gir en ytterligere motivasjon til å jobbe, noe som særlig har medvirket til økt sysselsetting i gruppen år. En av årsakene til reformen er presset på forsørgerbyrden fra den store gruppen av etterkrigsbarn som nærmer seg pensjonsalder. Dette presset kan endre holdningene til både arbeidsgivere og arbeidstakeres verdsetting av seniorenes arbeidsinnsats. Pensjonsreformen Denne omfattende reformen tråde i kraft fra 1.januar Målet var å øke sysselsettingen blant seniorer. De viktigste virkemidlene er: - Høyere alderspensjon dersom man velger å jobbe lenger. Dette skal gjøre det mer attraktivt å fortsette i jobb utover vanlig pensjonsalder - Pensjonen kan etter fylte 62 år kombineres med arbeidsinntekt. Tidligere gjaldt dette kun for de over 67 år (og for noen år siden 70 år). - Nye skatteregler gjør det mer gunstig å kombinere arbeid og pensjon. Maksimal marginalskatt er nå 35 prosent. - Ordningen er levealderjustert slik at fremtidige generasjoner må stå lenger i arbeid dersom levealderen i befolkningen øker. 10

14 VEDLEGG - TABELLER OG FIGURER Figur 3.1 Månedslønn og årslønn for ansatte i aldersgruppene over 50 år Alder Månedslønn Årslønn Månedslønn Årslønn Månedslønn Årslønn år år år eller eldre Kilde: SSB, NyAnalyse har beregnet lønn 2012 ved å legge på generell lønnsvekst på 4 prosent fra Figur 3.2 Sysselsatte personer Sysselsatte, 1000 personer 2008K3 2009K3 2010K3 2011K3 2012K3 Endring i år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner

15 55-59 år Menn Kvinner år Menn Kvinner år Menn Kvinner Sum aldersgruppen år Kilde: SSB Figur 3.3 Endring i sysselsatte for ulike aldersgrupper gjennom finanskrisen (3.kv kv 2012) Sysselsettingsendring fra 3kv 2008 til 3kv 2012 i 1000 personer år år år år år år år år år år år Figuren over viser tydelig at: Senioransatte i den store sammenhengen har klart seg godt gjennom Finanskrisen. Sysselsettingen for aldersgruppen år har økt med ca personer fra 3.kvartal 2008 til samme kvartal De yngste under 20 år og aldersgruppen år har størst nedgang i sysselsettingen, hvor både konjunkturer og utdanning spiller inn. En årsak til nedgang for åringer kan være svakere utvikling i byggebransjen hvor mange fra Øst-Europa i denne aldersgruppen. 12

16 Forventet yrkesaktivitet varierer mellom fylkene Det er store fylkesvise skiller i gjennomsnittligyrkesaktivitet, som figuren under viser. Akershus har den høyeste forventede yrkesaktiviteten etter fylte 50 år i ,1 år er forventningen i østlandsfylket. Deretter følger alle fire vestlandsfylkene: Sogn og Fjordane, Hordaland, Møre og Romsdal og Rogaland. Finnmark har kortest forventet yrkesaktivitet med 9,8 år for 50-åringer i Ulikhetene kan forklares blant annet av ulik næringsstruktur og nivået på andre sosiale ytelser. Mens Finnmark ligger høyt på listen både over sykefravær og uføre, er Akershus fylket med høyest andel utdannelse i befolkningen og lavt sykefravær. Figur 3.4 Store regionale forskjeller i yrkesaktivitet for senioransatte 13

17 Tabell: Arbeidsstyrken , etter alder Årsgjennomsnitt Kvartal 3. Kvartal 4. Kvartal 1. Kvartal 2. Kvartal Personer I alt 71,9 71,4 71,7 71,8 71,3 71,4 72,1 71, ,3 40,4 40,8 41,9 40,4 40,9 44,5 42,8 19 år 20-72,8 71,9 72,3 74,1 70,9 70,4 73,3 74,4 24 år 25-83,6 83,8 83,2 83, ,7 84,2 83,1 29 år 30-89,3 88, ,7 88,7 88,6 88,4 87,8 39 år 40-87, , ,8 86,7 87,5 87,3 54 år 55-64,8 64,7 64, ,2 65,6 65,6 65,5 66 år 67-11,9 12, ,5 12,2 12,5 12,6 11,3 74 år Menn I alt 75,0 74,1 74,2 74,5 74,3 74, , ,4 37,9 37,8 40,5 38,4 38,5 42,3 39,8 19 år 20-75,3 73,6 74,5 74,9 72,8 73,3 76,4 74,3 24 år 25-86,2 86,7 86,1 86,1 87,1 86,4 86,6 86,5 29 år 30-92,7 91,8 92,2 91,8 92,3 92,1 91,5 90,8 39 år 40-89,8 89,2 89,6 89,3 89,2 89,3 89, år 55-69,0 68,8 68,1 69, ,4 70,3 70,1 66 år 67-15,7 15, ,4 15,2 15, ,7 74 år Kvinner I alt 68,7 68,7 69,1 68,9 68,3 68,3 69,1 68,7 3. Kvartal år år år år år år år 44,3 43, ,6 42,6 43,4 46, ,2 70, ,3 68,9 67,3 69,9 74,5 80,9 80,8 80,2 80,9 80, ,8 79,6 85,8 85,4 85,7 85,4 84,9 84,9 85,1 84,6 84,5 84,7 85,1 84,5 84,3 83,9 85,2 84,5 60,4 60,5 61,3 60,5 60,5 60,7 60,9 61 8,7 9,5 10,3 9,8 9,3 9,5 9,4 8,2 Kilde: SSB (AKU) 14

18 Alderspensjonister. Kjønn og alder. 30. september Antall Kjønn og alder I alt år 1) år år år år år Menn år 1) år år år år

19 Kjønn og alder år Kvinner år 1) år år år år år ) Fom 2011 er det mulig å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Lenke til tallene her ** 16

20 Alderspensjonister. Kjønn og alder. Gjennomsnittlig årlig pensjon. 30. september Beløp i kroner Kjønn og alder Menn + kvinner år år år år år år Menn år år år år år