FINNMARK der drømmer blir virkelighet

Transkript

1 FINNMARK der drømmer blir virkelighet

2 Det gode liv på sjø og land med fersk sjømat er et av Finnmarks fortrinn. Foto: Trym Ivar Bergsmo/Finnmark Reiseliv Finnmark Finnmarks areal: kvadratkilometer Folketall pr. 1. januar 2010: Antall r: 19 Viktige næringer: Olje/gass, fiskeindustri, reiseliv, kulturnæring, reindrift, bergverk og tjenesteyting. Herlig vinterliv! Foto: Terje Rakke/Nordic Life Finnmark fylke ligger lengst nord og lengst øst i landet. Fylket har størst areal og færrest innbyggere av alle fylkene i Norge. Mesteparten av grunnen i Finnmark (95%) var tidligere eid av staten, men ble i juli 2006 overført til Finnmarkseiendommen. Selv om Nordkapp tradisjonelt regnes som det nordligste punktet i Europa, er det Kinnarodden på Nordkynhalvøya som er det nordligste punktet på fastlandet. Det østligste punktet er Hornøya i Vardø. Finnmark grenser mot Troms fylke, Nordishavet, Barentshavet, Finland og Russland. Fylket er inndelt i 19 r (se kart på midtsidene). Seks av dem er byr: Alta (bystatus i 2001), Sør-Varanger (senteret Kirkenes fikk bystatus i 1998), Nordkapp (senteret Honningsvåg fikk bystatus i 1996), Vadsø (1833), Hammerfest (1789) og Vardø (1789). De største tettstedene folketallsmessig er Alta, Hammerfest og Kirkenes. Fylkeshovedstaden er Vadsø, hvor stats- og fylkesadministrasjonene ligger. Finnmark har store avstander, men gode kommunikasjoner. Det går flere daglige fly Oslo-Kirkenes og Oslo-Alta, samt internt mellom de 11 flyplassene i fylket. Hurtigruten anløper daglig 11 havner i Finnmark, og det går både hurtigbåt og buss mellom de ulike stedene, i tillegg til et godt vegnett. 2 DER DRøMMER BLIR VIRKELIgHET

3 Det spesielle blå vinterlyset i Finnmark må oppleves. Foto: Trond Magne Henriksen Naturen i Finnmark Den flotte naturen i Finnmark er veldig variert og spenner fra fjell til sjø, vidde, skog og elver, og det finnes hele fem nasjonalparker i fylket. Langs kysten har landskapet ofte et arktisk preg, og havet har et rikt sjøfuglliv. Halvøyene i øst, og særlig Varangerhalvøya, har store vegetasjonsløse blokkmarker, som med rette kan kalles stein ørkener. Lengst i vest har landskapet et alpint preg, med tinder, botner og enkelte breer. Fjordene er isfrie gjennom vinteren takket være golfstrømmen. Her finner vi flere steder strandenger med arktisk vegetasjon. Disse områdene tiltrekker seg mange våtmarksfugler. Inne i fjordene vokser den karakteristiske fjellbjørkeskogen, og det vokser fjell - planter helt ned mot stranden, ofte sammen med typiske strandplanter. Strandvegetasjonen har også et sterkt innslag av østlige plante arter. Finnmark har noen av Europas flotteste lakseelver. I dalførene Tana, Alta og Pasvik finner vi i dag de viktigste jordbruksområdene. Verdens nordligste furuskog vokser i Stabbursdalen nasjonalpark. Furuskogen i den øvre delen av Tana, langs Karasjok og Anárjohka henger sammen med de store finske skogvidder, mens furuskogen i Pasvik henger sammen med den russiske taigaen. I disse områdene har elgen sine viktigste vinterområder, og her finner vi også kjerneområder for bjørn. Finnmarksvidda har tørre, bølgende åslandskap med lav, lyng og glissen bjørkeskog, i godt selskap med vann og myrer. I våtmarksområdene hekker mange arter av vadefugl, ender, gjess og sangsvaner. De sørlige vannene er rike på fisk som gjedde, sik og abbor, mens røye og ørret er utbredt i hele fylket. Finnmarksvidda er også reinsdyras vinterområde. Finnmark har ikke villbestand av rein. På grunn av klimaet er det ikke orm eller flått i Finnmark, men Finnmarksmyggen er velkjent. Det er mye mygg i enkelte deler av fylket spesielt i tilknytning til våtmarksområder, og særlig på innlandet. Ved kysten er det som regel litt vind eller bris i lufta, og det holder myggen på avstand. Myggsesongen starter som regel i slutten av juni og avtar i løpet av august. I skogsområder kan vi også finne klegg. Det er sant at det lever bjørn, jerv, ulv og gaupe i Finnmark, men det er ikke sant at det er vanlig å finne dem utenfor stuedøra di. Det er heller ikke sant at det vandrer isbjørner rundt i gatene. Den siste isbjørnen som med sikkerhet er observert i Finnmark var en snartur innom Lille-Ekkerøy i Varangerfjorden i 1953, der den ble skutt. Multer er Finnmarks fylkesblomst. Foto: Finnmark fylkess DER DRøMMER BLIR VIRKELIgHET 3

4 Du finner helleristninger flere steder i Finnmark, disse er fra Hjemmeluft i Alta. Foto: Petter B. Straumann/Finnmark Reiseliv AS De første innbyggerne og fram til i dag Det har bodd folk i Finnmark i over år, og det er mange spor etter boplasser og gravfelt fra tidligere tider. I Alta finner en Verdensarvsenter for bergkunst, og de berømte helleristningene som er mellom 2000 og 6000 år gamle, som skal være uttrykk for magiske og religiøse ritualer. Norsk, samisk, finsk og kvensk Det er vanskelig å tidfeste, men vi vet at samisk kultur går minst 2000 år tilbake i tid. Sápmi eller Sameland krysser fire landegrenser; Russland, Finland, Sverige og Norge. De fleste samene bor i Norge. De samiske språkene og dialektene er av samme opprinnelse, men har gjennom tidene utviklet seg i forskjellige retninger. Finnmark har hatt fast norsk bosetting siden 1200-tallet. Den første kirka ble innviet i 1307 i Vardø, omtrent samtidig som Vardøhus festning ble reist. Rike fiskeressurser og gode markedsmuligheter førte til økt norsk og nord-europeisk innvandring. Innvandrerne fra Finland og Sverige på og 1800-tallet, skapte den finske kulturen som vi fremdeles møter i Finnmark, spesielt i østfylket (Vadsø, Bugøynes). Noen snakker fortsatt finsk, og finske familienavn er i bruk. Krig og gjenreisning Andre verdenskrig satte dype spor i Finnmark. De allierte bombet store deler av bebyggelsen i Kirkenes, Vadsø og Vardø. I siste fase av krigen ble store deler av fylkets bebyggelse brent. Da tyskerne måtte trekke seg tilbake på grunn av sovjetiske styrker høsten 1944, praktiserte de den brente jords taktikk. Mer enn bolighus, skoler, sykehus og kirker ble brent. I tillegg ble store deler av fiskeflåten senket. Om lag to tredeler av befolkningen ble tvangsevakuert sørover. De store kamphandlingene i nord skjedde i all hovedsak i om - rådene rundt Nordland og Troms, men mellom Kirkenes og Murmansk foregikk harde kamper. Etter et tap på Litsafronten trakk tyskerne seg tilbake og lot russerne befri Finnmark fra okkupasjon. De russiske styrkene trakk tilbake igjen fra Finnmark i henhold til avtalen med norske myndigheter. Partisanene var Norges første spesialsoldater og ble i hovedsak rekruttert blant Kibergs befolkning og andre kommunistiske sympatisører i Nord-Norge. Disse inngikk i den russiske nordflåten i Partisanenes krigsinnsats kan ansees å være på nivå med kompani Linge, men siden de tjenestegjorde under russisk kommando kom den nasjonale anerkjennelsen av innsatsen ikke før i Våren og sommeren 1945 reiste de fleste av de evakuerte nordover igjen. Myndighetene ønsket å regulere oppbyggingen av fylket, men lyktes bare delvis med det. Det var mangel på det meste, men folk ville hjem og ønsket å bygge der de hadde bodd før. De fleste steder i fylket er preget av etterkrigstidas arkitektur. Noen steder ble ikke gjenoppbygd etter krigen. Finnmark i dag Etter årtusenskiftet har folketallet i Finnmark i hovedsak gått ned, men etter 2007 har det vært en svak stigning. Hovedårsakene til stigningen er fødselsoverskudd og økning i innvandring. Folketallsutvikling: DER DRøMMER BLIR VIRKELIgHET

5 Finnmarksløpet er verdenskjent og skaper entusiasme over hele fylket. Foto: Reiulf grønnevik Friluftsliv En viktig trivselsfaktor for mange i Finnmark er de gode mulighetene for friluftsliv. Selv om vi bor langt nord, kan det være varme sommerdager, særlig i innlandet. Da blomstrer badelivet. Mørketida, eller den blå perioden, varer fra midt i november til ut i januar. Da kan temperaturen synke til under 40 minusgrader i Indre Finnmark. Resten av året er det store muligheter for å bruke naturen til jakt og fiske, skiturer eller vandreturer og bærplukking. I Finnmark jaktes det helst på rype, hare og elg. Rypeterrenget er velkjent, og hver høst kommer det jegere fra andre deler av landet for å delta i rypejakta. Elgstammene er solide, og det er stor konkurranse om å få elgvald. Finnmark er kjent for å ha flere av Europas beste lakseelver; blant annet Tana og Alta. Det finnes mer enn fiskevann, samt en rekke mindre elver med ørret, røye og laks. Naturen er nær deg, uansett hvor du bor. Foto: Kari Bjørkli Thomassen DER DRøMMER BLIR VIRKELIgHET 5

6 Hammerfest Måsøy Nordkapp G ko Hasvik Porsanger Loppa Kvalsund Lebesby Tana Alta FINNMARK TROMS Karasjok Kautokeino Kart: Raymond Sivertsen, Alfa Grafisk

7 Nedbørsnormal amvik mmune 11 flyplasser 11 anløpshavner for hurtigruta kilometer veg Alta Hammerfest Karasjok Vardø Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Middeltemperatur Berlevåg Nesseby Båtsfjord Vadsø Vardø Alta Hammerfest Karasjok Vardø Jan Feb Mar Apr Nov Des -5 Mai Jun Jul Aug Sep Okt Folketall pr : Alta km innbyggere Berlevåg km innbyggere Båtsfjord km innbyggere Gamvik km innbyggere FINLAND Sør-Varanger Hammerfest 844 km innbyggere Hasvik 555 km innbyggere Karasjok km innbyggere Kautokeino km innbyggere RUSSLAND Kvalsund km innbyggere Lebesby km innbyggere Loppa 695 km innbyggere Måsøy km innbyggere Nesseby km innbyggere Nordkapp 924 km innbyggere Porsanger km innbyggere Sør-Varanger km innbyggere Tana km innbyggere Vadsø km innbyggere Vardø 585 km innbyggere

8 Snøskutercross er en økende sportsgren i Finnmark, spesielt populært blant ungdom. Foto: Jens-Harald Jenssen/ Finnmark Reiseliv AS Idrett Idrettslivet i Finnmark har lange og gode tradisjoner. Fylket har avlet mange idrettstalenter innenfor blant annet ski, fotball, håndball, svømming og bryting. I Finnmark finnes også idrettsformer som ikke er så vanlig ellers i landet: Snøskutercross, reinkappkjøring og hundekjøring. Finnmarksløpet er Europas lengste og verdens nordligste trekkhundløp. Spesielt i øst-finnmark, der tilgjengeligheten til store flate vidder og vind er svært god, har også Kite-sporten fått god grobunn. Idrettsanlegg som svømme- og fotballhaller og ski- og lysløyper er lett tilgjengelige og utgjør en viktig trivselsfaktor med aktivitet gjennom vinteren. Helse- og sosialsektoren I tillegg til et godt utbygd helse- og tannhelsetilbud har Finnmark to statlige sykehus, ett i Kirkenes og ett i Hammerfest. Det finnes et spesialistlegesenter i Karasjok, og barne- og ungdomspsykiatrisk behandlingshjem og institusjoner for behandling innen rusvern på flere steder Utdanningstilbud Finnmark har et godt utbygd skoletilbud, både innen grunnskole, videregående skole, folkehøgskole, fagskole og høgskole. Høgskolen i Finnmark ligger i Alta og tilbyr en rekke utdanninger, og i Kautokeino ligger Sámi Allaskuvla / Samisk høgskole som sammen med Universitetet i Tromsø tilbyr desentralisert utdanning på flere fagfelt. Læring gjennom lokalt samarbeid med arbeidslivet (LOSA), er et videregående skoletilbud og har en desentralisert struktur hvor mye av undervisninga foregår via lyd/bildestudio. Sykehusene er godt utbygde. Foto: Colourbox 8 DER DRøMMER BLIR VIRKELIgHET

9 Kulturlivet er rikt og frodig, her har Tana kulturskole framføring. Foto: Minna Saastamoinen Kunst og kultur Finnmark har et rikt kulturliv. Innslaget av samisk kunst og kultur gjør fylket unikt i landssammenheng. Profesjonelle kunstnere, amatører, lag og foreninger står for tilbud innenfor et stort og variert område. Fylket har mange aktive utøvere innen husflid og håndverk, og samisk husflid duodji - har sterke tradisjoner. Fylket har et aktivt sang- og musikkliv. Scene Finnmark har profesjonelle musikere på ulike steder, og utgjør en viktig faktor i samarbeid med lokale krefter. Festivaltilbudet i fylket er spennende og variert, med omtrent 50 festivaler gjennom året. Blant de mest kjente finner vi Påskefestivalene i Kautokeino og Karasjok, Midnattsrocken i Lakselv, Varangerfestivalen og Kongekrabbefestivalen i Vadsø, Nordkapp Film festival og Barents Spektakel i Kirkenes. Revy- og amatørteater står sterkt i fylket. I Kautokeino er Beai vváš Sami teahter etablert. I tillegg er det frie teater- og dansegrupper etablert i Finnmark. Det er Samovarteateret i Kirkenes, Stellaris DansTeater i Hammerfest og Teaterfabrikken i Vadsø. Hålogaland teater i Tromsø og Riksteateret turnerer årlig i fylket. Finnmark har et svært aktivt musikkliv. Foto: Bjørn Erik Dahl DER DRøMMER BLIR VIRKELIgHET 9

10 Nordområdene inneholder store petroleumsmengder; LNG-anlegget på Melkøya, Hammerfest. Foto: Thomas Nilsen/BarentsPhoto.com Næring og arbeid Finnmark er svært rikt på ressurser både i havet og på land. Utnyttelse og eksport av energi- og fiskeressursene i Barentshavet betyr mye for sysselsetting og bosetting i nord. Reindriftsnæringa og landbruket er også viktige næringer. Nærhet til svært gode ressurser og råvarer har også medvirket til at flere har satset på merkevareproduksjon av mat. Fiskerinæringa er bærebjelken for bosetting langs kysten i Finnmark. Fiskeflåten er variert med både små og store fartøy. Reindrifta er av avgjørende betydning for den samiske kultur og identitet. I Finnmark er i overkant av 2000 personer tilknyttet reindrifta. Dette tallet har holdt seg stabilt selv om antallet driftsenheter og reintallet er redusert. Finnmark er et av Europas mest spennende reisemål. Blant annet har Nordkapp har vært en viktig destinasjon for turister i flere hundre år. Fylkets unike natur og kultur gir både muligheter og utfordringer for reiselivsnæringen, som har som visjon at Finnmark skal være et attraktivt helårig reisemål med en klar og enhetlig profil basert på arktisk natur og kultur. Derfor har det vært viktig å jobbe med å øke vinterturismen, i tillegg til sommersesongen som er hovedsesong. Finnmark regnes av flere som et av Norges viktigste vekstom råder de kommende tiårene. Det henger sammen med geografisk nærhet til rike energiressurser. Statoil sitt LNg-anlegg utenfor Hammerfest er den første utbyggingen. Store mengder naturgass føres til land og kjøles ned ved verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for LNg. Innen oppdrettsnæringen er det også stort vekstpotensial, både ved tildeling av nye konsesjoner innen lakseoppdrett og ved satsing på oppdrett av andre marine arter som skjell og hvitfisk. Det er bergverksdrift i Bjørnevatn i Sør-Varanger, på Stjernøya i Alta og i Tana. Det utvinnes jernmalm, nefelinsyenitt, altaskifer og kvartsitt. Interessen for mineraldrift er stor også andre steder. Økonomiske fordeler i nord Det er en rekke økonomiske fortrinn ved å bo og arbeide langt nord i landet. Noen av disse gjelder for privatpersoner og noen er rettet mot bedrifter som er lokalisert i Finnmark eller i Nord- Troms. Dette skyldes at Stortinget i 1990 vedtok å opprette en egen tiltakssone for Nord-Troms og Finnmark. De bedriftsrettede tiltakene gir gode rammebetingelser for både etablerte bedrifter og nyetableringer. De fleste bransjer slipper arbeidsgiveravgift og det er ingen el-avgift på forbruk. De personrettede tiltakene gir særfordeler til innbyggere i Finnmark i form av lavere skatt, høyere barnetrygd og årlig nedskriving av studielån. Dette siste tiltaket omfattes gjerne som Norges beste privatøkonomiske ordning. På finner du mer om de økonomiske for - delene ved å bo i nord. Attraktive mineraler finnes for milliarder i Finnmark. Foto: Johan Mathis gaup 10 DER DRøMMER BLIR VIRKELIgHET

11 Finnmark ligger "midt i smørøyet" for internasjonalt samarbeid. Foto: Trym Ivar Bergsmo/Finnmark Reiseliv Finnmark i verden Finnmarks geografiske beliggenhet ved Barentshavet og med Russland og EU-landet Finland som nærmeste naboer, plasserer fylket i en særstilling. Historien viser at fylket ligger i et militært og sikkerhetspolitisk viktig strategisk område, og nå spesielt ressursmessig attraktivt. Finnmark utgjør sammen med grenseområdene i Finland, Sverige og Russland også det geografiske hovedområdet for den samiske befolkningen. Etableringen av Barentsregionen, EøS-avtalen og Finland og Sveriges inntreden i EU har endret viktige rammebetingelser. Tradisjonelt har Finnmark fylkes hatt et internasjonalt engasjement på Nordkalotten og bilateralt samarbeid med administrasjonene i Murmansk og Arkhangelsk. Samarbeidet innen Barentsregionen og deltakelse i EUs INTERREg-programmer har medvirket til gode og varige løsninger. Finnmark driver på en måte sin egen utenrikspolitikk og har aksept for dette fra sentrale myndigheter. Nordområdene er mulighetenes område. Det regionalpolitiske arbeidet i Finnmark må ha en sterk internasjonal dimensjon, noe som blant annet ble synlig da Norge og Russland ble enige om den såkalte delelinja i Barentshavet våren Det er også i dette bildet at slagordet Finnmark der drømmer blir virkelighet passer både for samfunnet og for menneskene som vil bo her. Finnmark er blant annet kjerneområde for den samiske befolkningen. Foto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge DER DRøMMER BLIR VIRKELIgHET 11

12 Fylkeshuset 9815 Vadsø Telefon: E-post: Forsidefoto: Jan-Erik Steine. 4. opplag, redigert 2010, laget av Finnmark fylkes. Trykk: To Typer AS. Brosjyren finnes på norsk, engelsk og russisk.