STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Formannskapet Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i formannskapet. Orienteringer: Om Skeikampen Pluss. Ved Ivar Rusten. Om næringssaker. Ved Dag Høiholt-Vågsnes. Om Engjom skole og utbygningsprosjektet ved Fjerdum skole. Ved prosjektleder Kjell Skarstad. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/18 Sak 2/18 Sak 3/18 NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE RETT TIL FRI SKOLESKYSS GRUNNET TRAFIKKFARLIGE VEGER, GAUSDAL KOMMUNE TILSYNSORDNING FOR SALG AV TOBAKKSVARER OG TOBAKKSSURROGATER FRA 1. JANUAR Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

2 Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 233 Arkivsaksnr.: 17/2022 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2018 i samsvar med tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr ,- til tiltak i samsvar med vedtatte vedtekter og retningslinjer for næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert gjennom budsjettvedtaket i desember. Konsesjonsavgiftene for 2017 er på kr ,-. Renteoppteninga på næringsfondet for 2017 er kr ,-. Konsumprisindeksen har gått opp med 1,6 prosent fra desember 2016 til desember Indeksøkningen tilsvarer kr ,- av fondsverdien som var kr ,- pr Realrenteoppteninga blir da negativ med kr ,-. Ubrukte midler fra 2017: Av ramma for 2017 kr ,- Prosjekt (tiltakskonto) kr ,- Tilskudd til sommerjobb for ungdom kr ,- Sum ubrukt 2017 kr ,- Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da: Konsesjonsavgifter for 2017 kr ,-. Realrenteopptening kr ,- Ubrukte midler 2017 kr ,- Totalt disponibelt for bruk i 2018 kr ,- Gjennom vedtatt budsjett for 2018 er følgende disponert: Side 3 av 15

4 Sak 1/18 Turistinformasjon kr Gausdal Næringsforum kr Andel regional næringsenhet kr Tilskudd investeringer løypenett kr Sommerjobb for ungdom kr Skeikampen Pluss kr Tiltakskonto kr Sum disponert kr Totalt disponibelt for bruk i 2018 kr ,- Disponert gjennom budsjett kr Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2017 kr ,- VURDERING: Forholdet mellom renteavkastning og konsumprisindeks var for 2017 ikke så svak som for Samtidig er utgjør utbrukte midler fra 2017 relativt lite. Samlet betyr dette likevel at det er et større beløp disponibelt til nye tiltak (kr ,- i 2018 mot kr i 2017). I tråd med tidligere praksis foreslår Rådmannen at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i samsvar med vedtekter og retningslinjer for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til å disponere disse midlene. Midler som blir inndratt i løpet av året, foreslås overført til bruk i Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr ,- som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2018, jfr. vedtatte vedtekter og retningslinjer. 2. Ubrukte midler fra tidligere år og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. Side 4 av 15

5 Gausdal kommune 5 Ark.: N06 Arkivsaksnr.: 17/2108 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Oddny Rakstad RETT TIL FRI SKOLESKYSS GRUNNET TRAFIKKFARLIGE VEGER, GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Opplæringslova kap 7, Skyss og innlosjering - Retten til skyss, rundskriv Udir Trafikksikkerhetsplan , Gausdal kommune SAMMENDRAG: Det foreslås å utvide retten til fri skoleskyss til også å omfatte spesifikke trafikkfarlige vegstrekninger. Dette innebærer en utvidelse av tidligere vedtatte kriterier i den lokale trafikksikkerhetsplanen. SAKSOPPLYSNINGER: Ordningen med fri skoleskyss ved trafikkfarlig veg er hjemlet i opplæringsloven. Opplæringsloven 7-1 første ledd sier at elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg har rett til gratis skyss uten hensyn til lengden på vegen. Mer informasjon om hvordan hjemmelen skal tolkes fremgår av tilhørende rundskriv, Retten til skyss Udir , pkt 12. Elevar som ferdast i trafikken vil alltid vera utsette for ei viss fare. Dette er likevel ikkje nok til å få gratis skyss ettersom det må vera tale om ein «særskilt risiko». Dette inneber at faren ved å ferdast på denne vegen må vera utanom det vanlege for at vegen skal kunne karakteriserast som «særleg farleg eller vanskeleg» skuleveg for den einskilde elev. Ved vurderinga av om vegen er særleg «farleg eller vanskeleg» må alle relevante tilhøve ved vegen kartleggjast. Dette kan m.a. vera: - trafikktettleik - vegdekke - breidde - vegskulder - forgjengarovergangar - fartsdumpar - ljos - generell sikt - fartsgrense - og ulykkesstatistikk. Side 5 av 15

6 Sak 2/18 Ein må vera merksam på at trafikktilhøva kan endrast gjennom årstidene, til dømes når det gjeld ljos/sikt, føre og brøyting. Det må deretter gjerast ei vurdering av om den einskilde elev har føresetnader for å ta seg forsvarleg fram i det aktuelle trafikkbildet. Ved den individuelle vurderinga må det mellom anna takast om syn til alder, utvikling, syn og hørsel. Dersom kommunen har vanskar med ei sak om skyss grunna særleg farleg eller vanskeleg skuleveg, kan andre sakkunnige kontaktast. Både politi og vegevesen kan ha relevante synspunkt. Somme kommunar nyttar òg Trygg Trafikk. Retten til skyss er en individuell rett. Avgjørelse om en elev har rett til skyss er derfor et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. De vurderingene kommunen har gjort i første instans kan prøves fullt ut av Fylkesmannen som fatter endelig vedtak. Elever i grunnskolen med mer enn 4 km til skolen (2 km for 1. trinn) har rett på skyss uansett vegstandard. Når skolevegen er over 2/4 km, og foresatte mener den medfører ekstra fare for eleven til/fra/ved busstopp, er det fylkeskommunen som avgjør spørsmålet om skolevegen utgjør så stor fare at eleven vil ha rett på fri skyss, helt fra hjemmet eller med drosje i stedet for buss. Kommunen behandler søknader om fri skoleskyss i saker der avstanden mellom hjem og skole ikke kvalifiserer til det, det vil si når strekningen er under 2/4 km. Det kan ikke fattes enkeltvedtak om en særskilt vegstrekning er særlig farlig eller ikke, uten å knytte vedtaket opp mot en enkelt elev. Men kommunestyret har anledning i å gjøre et prinsippvedtak om hvilke veger som er «særleg farlege eller vanskelege» - for å lette saksbehandlingen og få en ensrettet praksis. I og med at det alltid skal gjøres en individuell vurdering, kan likevel en elev på 5. trinn ha rett på fri skyss, selv om det er vedtatt at fri skyss på en vegstrekning bare gjelder elever på trinn. Et kommunalt vedtak kan ikke stenge ute de gruppene som ikke er omfattet av det, de elevene har rett på en individuell vurdering dersom de søker. Selv om fylkeskommunen og kommunen har ansvar for forskjellige strekninger, har de et tett samarbeid for å sikre mest mulig likebehandling. Fylkesmannen det kan også nevnes at fylkesmannen i en uttalelse til Gausdal kommune har poengtert følgende: ( ) terskelen for å få fri skoleskyss skal være høy, jf. lovens ordlyd; «særleg farleg». Det medfører at få elever innvilges skoleskyss etter denne paragrafen, særlig gjelder dette etter hvert som eleven blir større, jf. Trygg Trafikk sin veileder. Fylkesmannen konkluderer med at den risikoen som skoleelever utsettes for til vanlig når de ferdes i trafikken, ikke er tilstrekkelig til å ha rett på skyss. I Gausdal kommune sin trafikksikkerhetsplan er ordningen med fri skoleskyss utvidet ut over opplæringslovens bestemmelser ved at visse kriterier automatisk gir fri skyss uten søknad fra foresatte. Kriteriene gjelder ikke spesielle vegstrekninger, men i forhold til alder, årsdøgntrafikk og fartsgrense. Gausdal kommune trafikksikkerhetsplan , sist revidert febr Kriterier for skyss ved trafikkfarlig skoleveg: Side 6 av 15

7 Sak 2/18 1. Elever i 1. og 2. klasse gis fri skoleskyss når de må gå langs med veg med årsdøgntrafikk på 500 eller høyere og fartsgrensa er 60 km/t eller høyere. 2. Elever i 3. og 4. klasse gis fri skoleskyss når de må gå langs med veg med årsdøgntrafikk på 800 eller høyere og fartsgrensa er km/t. 3. Elever i 5. t.o.m. 7. kl. gis fri skoleskyss når de må gå langs med veg med årsdøgntrafikk på 1500 eller høyere og fartsgrensa er km/t. 4. Der gang/sykkelveg eller fortau kan nyttes er skyss uaktuelt. For elever som ikke kommer under disse kriteriene, kan det søkes individuelt dersom man mener at skolevegen er «særlig farleg eller vanskeleg». Jf. rundskriv I forbindelse med en konkret skoleskyssak ble det aktuelt å se på om ordningen med fri skoleskyss ved trafikkfarlig veg også bør omfatte visse vegstrekninger i tillegg til de allerede fastsatte kriteriene i den lokale trafikksikkerhetsplanen. I den forbindelse ble det fortatt en befaring på de fleste fylkesveger med en avstand inntil 4 km til de respektive skolene i Forset, Fjerdum og Follebu. Siden Engjom blir nedlagt fra skolestart høsten 2017, er den ikke tatt med. I formøtet ble det presisert at formålet med befaringen og drøftingen etterpå er en generell gjennomgang og vurdering av kriterier for trafikkfarlig skoleveg i Gausdal kommune, samt eventuelle tiltak for å bedre sikkerheten på de aktuelle vegstrekningene. Enkeltsaker og enkeltelever skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Deltakere 2 repr. fra politiet, 2 repr. fra Oppland fylkeskommune og 4 repr. fra Gausdal kommune. Trygg Trafikk var også invitert, men de takket nei til å delta. Siden vegstrekninger kan være forskjellige er det viktig å ta en helhetlig vurdering slik at det sikres mest mulig likebehandling. I den forbindelse ble det ansett som svært positivt at fylkeskommunen og politiet hadde anledning til å delta. Strekinger det ble foretatt befaring på Segalstad bru Kanadavegen og Øverbygdsvegen (fv 318) opp til Follebu kirke Follebuhøgda/Lundjordet (fv 341) opp til Amundstadsvingen Holsbakkan (fv 341) fra Follebu kirke til Follebu sentrum Kveinnvegen (fv 315) ned til Follebu Bruk sørover Baklivegen (fv 315) til oppkjøring Halvorslia så nordover Baklivegen til Linflåa Vestringsvegen (fv 255) til Forset sentrum Brubakken (fv 204) og utover mot Auggedalen (fv 310) eit stykke forbi Kalstad sag Forsetseterlia (fv 204) opp til avkjøring Jonsrud Vestringsvegen (fv 255) fra Forset sentrum til forbi avkjøring Solbergvegen. Ulykkesstatistikk Det er innhentet opplysninger fra Statens vegvesen vedr. politiregistrerte vegtrafikkuhell med personskader for de 10 siste årene. Ingen av de overnevnte strekningene er ulykkesbelastet. Det er registrert bare noen få trafikkuhell totalt, der ingen fotgjengere/myke trafikanter er involvert. Kostnad skoleskyss Utgifter til skoleskyss blir delt mellom fylkeskommunen og kommunene. For ordinær skoleskyss (med buss, der det går drosje for buss, ved delt bopel og for elever som ellers har Side 7 av 15

8 Sak 2/18 rett til skyss av andre årsaker) betaler kommunene en grunnsats i forhold til lengde (kr pr. tur). Det resterende blir dekket av fylkeskommunen. Ved kommunale vedtak om skyss må kommunene ta kostnaden vedrørende skoleskyss selv. Når skyssen kan foregå med buss dekker kommunen kun grunnsats. Dersom transporten må foregå med drosje, må kommunen dekke både grunnsats og kostnad forbundet med drosjekyss. For Gausdal sitt vedkommende gjelder drosjeskyssen i hovedsak elever som har fått innvilget fri skoleskyss grunnet trafikkfarlig veg etter individuell søknad eller etter allerede lokale vedtatte kriterier. I de tilfellene fylkeskommunen og kommunen har ansvar for elever etter samme drosjestrekning/løp, blir kostnaden delt så sant det er plass til alle elevene i samme drosje. For 2017 var Gausdal kommunes totalkostnad for skoleskyss kr (buss og drosje). Av dette utgjorde drosjeskyss knyttet til kommunale vedtak kr VURDERING: Gausdal kommune har en overordnet målsetting om at flest mulig elever skal gå til skolen, da det gir positive effekter for læring, fysisk helse og elevenes sosiale utvikling. I forbindelse med befaring og vurderinger i påfølgende møte, ble det pekt på noen utfordrende vegstrekninger, samt eventuelle tiltak som kan iverksettes for å gjøre dem mer trafikksikre for skoleelever som ferdes etter dem, eksempelvis: - Redusert fartsgrense. - Hogging langs med veg for å skape bedre sikt. - Etablere stier/tråkk slik at elever kan gå utenom utfordrende veistrekninger. Redusert fartsgrense Etter Vestringsvegen (fv 255) nordover fra Forset sentrum bør 60-sonen forlenges til etter man har passert Vangomsvingen. Her er det i dag 80-sone og så høy årsdøgntrafikk at det etter allerede vedtatt kriterier i den lokale trafikksikkerhetsplanen utløser automatisk fri skyss for elever t.o.m. 4. kl. Dersom 60-sonen blir forlenget vil det gi en tryggere skoleveg for eldre elever og andre som ferdes etter vegen. Fv 310 fra Forset bru og sørover mot Auggedalen kan også med fordel ha redusert fartsgrense et stykke lenger enn i dag. Her utløser årsdøgntrafikken fri skyss for elever i 1. og 2. klasse. Skape bedre sikt der det er mulig Ovenfor Tyrom etter fv 341 er det en litt uoversiktlig sving ved brua. Her kan mere hogst skape sikt gjennom hele kurven. Da blir det enklere for sjåfører å se gående, og for gående å se trafikken, slik at farlige situasjoner kan unngås. Etter fv 310 sørover mot Auggedalen fra Forset bru kan noe hogst hjelpe. Det kan i tillegg vurderes skilting av skoleveg, men dette kan potensielt føre til at så mange andre veger også bør merkes tilsvarende at skiltingen mister sin hensikt. Det ble også pekt på et par parti etter fv 315, Baklivegen, der et av tiltakene kan være å felle tre for å skape bedre sikt. Ved Fabrikkdammen nord for Follebu Bruk vil fjerning av tre mot Side 8 av 15

9 Sak 2/18 elva hjelpe godt på sikten, men partiet ved berget sør for Follebu Bruk skaper større utfordringer. Her står berget helt inntil vegen, men felling av tre på utsiden vil lysne noe. Som et siste punkt ble det konkludert med at det med fordel kan felles tre, der det er mulig, for å skape bedre sikt etter fv 255 fra Forset sentrum og forbi Vangomsvingen også, i tillegg til å jobbe for å få redusert fartsgrensen. Kommunen har vært i kontakt med Statens vegvesen med hensyn til både å få redusert fartsgrenser og hogging av tre langs vegen for å skape bedre sikt. Nedsettelse av fartsgrense er et omfattende arbeid, men det er gitt lovende signaler ang. felling av tre. Etablere stier/tråkk Stier, gutuer og tråkk som er i allmenn bruk gjennom hele året kan betraktes som skoleveg selv om de ikke brøytes. Etablering av stier/tråkk er derfor et aktuelt tiltak for å sikre skolevegen. I forbindelse med befaringen som ble foretatt, ble dette vurdert som et aktuelt tiltak for de trafikale forholdene ved Follebu Bruk og langs den korte strekningen opp til innkjøring Kolbotnvegen til byggefelt Holshagen. Her er det en del trafikk i forbindelse med Follebu Bruk og vegen ovenfor er smal og svingete. Et annet tiltak som kan vurderes er etablering av fartsdumper, evt. en utvidelse av vegen. Selv om disse tiltakene ikke kan gjennomføres fullt ut, ble det vurdert at det ikke utgjør en fare utenom det vanlige å ferdes etter de fleste av strekningene. Det er i denne forbindelse vurdert om strekningene anses å være særlig utfordrende eller farlige. Videre er de sammenlignet med andre veger i Gausdal, og de fleste strekningene byr på lignende utfordringer som mange andre vegstrekninger i Gausdal kommune. Men det ble i forbindelse med befaringen pekt på noen konkrete strekninger som kan gi større utfordringer. For disse strekningene bør det vurderes om det skal gis fri skyss i tillegg til de kriteriene som alt er vedtatt i den lokale trafikksikkerhetsplanen. En slik utvidelse av kriterier for fri skoleskyss vil gi forutsigbarhet for foresatte til elever som ferdes langs disse, sikre ensrettet praksis for alle elever som ferdes etter de aktuelle strekningene og lette saksbehandlingen. Alternativet er at det blir søkt individuelt og fattet enkeltvedtak for hver enkelt elev. Samtidig må man i vurderingen forutsette at sjåfører avpasser farten etter forholdene på disse strekningene. En ytterligere utvidelse av rett til skoleskyss vil innebære både en økonomisk konsekvens og utfordringer knyttet til likebehandling. Eksempelvis vil det å inkludere flere strekninger i ordningen kunne innebære at en rekke andre strekninger også blir aktuelle for å sikre likebehandling. Dette gjelder også i forhold til aldersgrupper. En eventuell utvidelse til at enkelte strekninger skal gjelde mellomtrinnet, vil føre til at flere strekninger må vurderes i forhold til småskoletrinnet. Rådmannen anbefaler således at kun de nevnte strekninger og aldersgrupper inngår i kriterier for fri skoleskyss. Fv 204, Forsetseterlia Dette gjelder først og fremst fv 204 opp Forsetseterlia. Ovenfor brua der vegen krysser Sagbekken er vegen ekstra svingete og bratt, og delvis uoversiktlig, noe som særlig vinterstid kan føre til ekstra farlige situasjoner for gående. Selv om vegen er vinterstengt, og den ikke har høy årsdøgntrafikk, har den noe tungtrafikk som kan skape farlige situasjoner på glatt vinterføre. Her bør det derfor vurderes vinterskyss, i alle fall for de minste, dvs for trinn. Side 9 av 15

10 Sak 2/18 Sommerstid er vegen mindre utfordrende. Det er ikke registrert et eneste vegtrafikkuhell, hverken sommer eller vinter, etter denne strekningen. Fv 315, Baklivegen Det er også noen strekninger etter fv 315, Baklivegen, som kan være utfordrende. Dette gjelder spesielt strekningen like sør for Grønlandsbrua det det er trangt og svingete, og det er en del tungtrafikk i forbindelse med kjøring til/fra bedriftene Sigurd og Ola Grimstad as og Gausdal Turbuss as. Her er det vanskelig terreng så det hjelper ikke med felling av tre for å skape bedre sikt. Selv om brua er heller smal, er den oversiktlig, det er svingene sør for brua som er utfordringen. Men for selve brua kan det vurderes skilttiltak med vikeplikt i den ene retningen. Videre er det et parti ved Fabrikkdammen nord for Follebu Bruk som er smalt og mer uoversiktlig enn vanlig etter fv 315. Det samme gjelder for partiet forbi berget like sør for Follebu Bruk. Ved befaringen ble det påpekt at strekningen her gir ennå større utfordringer enn strekningen forbi Fabrikkdammen siden berget her går helt inntil veien. I møtet ble det opplyst at det gjennom handlingsprogrammet for fylkesveger er avsatt midler til utbedring av fv 315 fra Lillehammer grense til Svingvoll. Kommunen tar kontakt med Statens vegvesen for informasjon om hvilke tiltak som er planlagt. Inntil strekninger som er nevnt over, evt er utbedret, foreslås at elever som ferdes etter disse strekningene, gis fri skyss t.o.m. 4. klasse. Det er ikke registrert et eneste vegtrafikkuhell, hverken sommer eller vinter, langs disse strekningene etter Baklivegen. Elevenes trafikkferdigheter Dess eldre elevene blir, dess flinkere blir de til å lese og tolke trafikkbildet. De får stadig mer trafikkerfaring og de fleste vil ha god motorikk og kroppsbeherskelse. Med bakgrunn i dette, samt i den gjennomførte befaringen, vurderes elever fra og med 5. trinn og oppover til å ha gode nok forutsetninger til å ferdes i trafikken etter disse 4 strekningene (Forsetseterlia og Baklivegen) uten å bli utsatt for fare utenom det vanlige. Dersom elever etter 4. klasse har spesifikke utfordringer knyttet til modning, syn, hørsel osv, vil det allikevel vurderes individuelt etter søknad om fri skoleskyss skal innvilges. Kostnader ved utvidet rett til fri skoleskyss Det er Gausdal kommune som må ta hele kostnaden dersom det innføres vinterskyss for Forseterlia for klasse, samt fri skyss for klasse for elever som ferdes etter de utfordrende strekningene langs Baklivegen. Det er imidlertid vanskelig å si eksakt hvor stor denne kostnaden blir siden det er flere variabler. Kostnaden vil avhenge av antall elever som vil få skyss etter utvidelsen. Buss vil bli benyttet der det er mulig, men for de aktuelle strekningene må det stort sett settes inn drosje for disse elevene. Videre vil det avhenge av om det allerede går et drosjeløp på den aktuelle strekningen, slik at kostnaden blir delt på Oppland fylkeskommune og Gausdal kommune. Kostnadene vil dermed kunne variere fra år til år og i løpet av året. Utfra hva denne skyssen kostet pr. elev i gjennomsnitt for 2017, anslås kostnaden for den forslåtte utvidelsen å kunne utgjøre inntil kr i pr. år i årene framover. Om ordningen foreslås ytterligere utvidet, vil det innebære en større kostnadsøkning som må utredes nærmere. Side 10 av 15

11 Sak 2/18 For 2018 er det ikke budsjettert for en eventuell utvidelse av retten til fri skoleskyss. Merkostnad for 2018 dekkes innenfor driftsrammen for planområde 3 skole. Eventuelle utfordringer knyttet til dette vil bli håndtert i forbindelse med tertialrapportering. Fra 2019 blir estimert kostnad lagt inn i budsjett og økonomiplan. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Følgende strekninger i Gausdal kommune gir rett til fri skoleskyss for klasse når avstanden fra hjemmet til skolen er under 2/4 km: - Fv 204, fra brua som krysser Sagbekken og oppover Forsetseterlia. Retten gjelder kun vinterskyss i perioden Fv 315, Baklivegen, ved berget sør for Follebu Bruk, ved Fabrikkdammen nord for Follebu Bruk og gjennom svingene like sør for Grønlandsbrua. Retten gjelder hele året for elever som ferdes etter en av disse strekningene. 2. Disse strekningene kommer i tillegg til allerede vedtatte kriterier i trafikksikkerhetsplan Rådmannen får myndighet til å oppdatere planen tilsvarende. 3. Merkostnad i 2018 som følge av utvidet rett til fri skoleskyss dekkes innenfor driftsrammen for planområde 3 skole. Eventuelle utfordringer knyttet til dette vil bli håndtert i forbindelse med tertialrapportering. Side 11 av 15

12 Sak 3/18 Ark.: U62 Arkivsaksnr.: 17/2082 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/18 Formannskapet / Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Resset TILSYNSORDNING FOR SALG AV TOBAKKSVARER OG TOBAKKSSURROGATER FRA 1. JANUAR Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken orienteres det om innføring av tilsynsordning for salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater gjeldende fra og med Det foreslås å innføre en tilsynsavgift pr. salgssted på kr ,- pr. år som vil dekke tilsynskostnader og kommunal saksbehandling. SAKSOPPLYSNINGER: Den vedtok Stortinget en tilsynsordning for salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater som skal tre i kraft fra og med Dette etter tobakkskadeloven kapittel 2. Ordningen skal håndteres på følgende måte: Kommunen har ansvar for tilsyn med registrerte salgssteder for salg av tobakksvarer, samt tobakkssurrogater som e-sigaretter og urtesnus til forbruker. Helsedirektoratet har ansvaret for tilsyn med registrerte grossister av tobakksvarer og tobakkssurrogater. Fra og med må alle som selger tobakksvarer og tobakkssurrogater registrere seg i et register opprettet av Helsedirektoratet. Den som ikke har registrert seg her, kan i praksis ikke selge slike varer (Forskriftens kap. 3). Formålet med endringen er å begrense helseskadene av tobakksbruk gjennom å sikre at omsetningen av tobakksvarer og tobakkssurrogater foregår i tråd med Tobakkskadelovens bestemmelser kap. 3, herunder å hindre salg til mindreårige (under 18 år), og i større grad regulere engros- og detaljsalg av disse varene. Det er med dette innført en registreringsplikt av salgssteder i et nasjonalt register. Dette registeret skal gi en oversikt over registrerte salgssteder og grossister av slike varer som lovlig kan omsette tobakksvarer og tobakkssurrogater til og fra, og som det skal føres tilsyn med. Salgsstedet skal være registrert senest 14 dager før salget kan starte. Helsedirektoratet skal drifte og forvalte registeret (Forskriftens 5). Side 12 av 15

13 Sak 3/18 For å sikre at krav etter tobakkskadeloven overholdes, skal salgssteder føre internkontroll (tobakkskadeloven kap. 2, 5 og Forskriftens kap. 4). Dette vil si systematiske tiltak som skal sikre at salgsstedets aktiviteter planlegges, organiseres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i tobakkskadeloven og i bestemmelser fastsatt i medhold av denne. Ordningen pålegger kommunene å føre tilsyn med registrerte salgssteder minst en gang pr. år, og totalt dobbelt så mange tilsyn som det er utsalgssteder i kommunen (Forskriftens 21). Av forskrift om registrering av og tilsyn med salg av tobakksvarer m.v. (tobakkssalgsforskriften), fremgår at kommunen skal/kan utføre følgende oppgaver: 1. Kommunen kan fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av tilsynet. 2. Kommunen har ansvar for opplæring av kontrollører, evt. inngå kontrakt med kontrollører på samme måte som ved salgs- og skjenkekontroller. 3. Kommunen skal saksbehandle tilsynsrapporter. 4. Kommunen kan pålegge retting av overtredelse og evt. ilegge tvangsmulkt. 5. Kommunen kan treffe vedtak om salgsforbud for salgssteder. 6. Kommunen skal saksbehandle klager som videresendes til fylkesmannen. 7. Kommunen kan kreve årlig tilsynsavgift på inntil kr ,- pr. sted til dekning av tilsynskostnader og inntil 1.200,- pr. midlertidig salgssted. Via innkjøpssamarbeidet har Gausdal kommune inngått avtale om tobakkskontroll. Kommunene i Mjøsregionen (Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Ringsaker), med Hamar kommune som ansvarlig for kontraktsinngåelsen, har inngått gjeldende avtale vedr. salgs- og skjenkebevilling. I tillegg til de nevnte kommunene er 10 kommuner til med på avtalen, deriblant Gausdal. I forbindelse med vurdering av sanksjoner knyttet til overtredelse av alkoholloven, er det innført et nasjonalt system for prikkbelastning, der hver type overtredelse utløser et visst antall prikker. Et gitt antall prikker totalt vil føre til inndragning av salgs- og skjenkebevilling for en periode. Denne ordningen fører til enklere saksbehandling og ikke minst likebehandling av de som har salgs- og skjenkebevilling. I tobakkskadeloven er det så langt ikke lagt til rette for et standardisert system for vurdering av overtredelser og sanksjoner, og kommunen må inntil videre gjøre en konkret skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. VURDERING: Gausdal kommune vil fra ha ansvar for kontrolloppgaver knyttet til salgssteders overholdelse av tobakkskadeloven. Dette innebærer at det må etableres et tilsyn med salgssteder for tobakksvarer og tobakkssurrogater. Det er naturlig å se dette i sammenheng med eksisterende avtale knyttet til salgs- og skjenkekontroll. Gjeldende avtale om salgs- og skjenkekontroll er således utvidet til også og gjelde tobakkskontroll. Dette innebærer at ved gjennomføring av salgs- og skjenkekontroll, vil kontrollørene samtidig kontrollere stedets salg av tobakksvarer. En slik organisering vil føre Side 13 av 15

14 Sak 3/18 til at tobakkstilsynene vil bli langt rimeligere enn om det skulle gjennomføres egne kontroller knyttet til tobakksvarer. Pr har 14 salgssteder i Gausdal kommune registrert seg i Tobakkssalgsregisteret. Av disse er åtte dagligvarebutikker, tre gatekjøkken/kafeer, to bensinstasjoner, og ett serveringssted. Pr. d.d. er det usikkert om alle salgssteder har registrert seg, men kommunen forholder seg til registeret, da det er salgsstedenes eget ansvar å registrere seg i dette registeret innen Kommunen har sendt ut brev til alle salgs- og skjenkesteder med informasjon om de nye reglene, og med anmodning om å registrere seg innen fristen. Antallet registreringer pr fører til et tilsynsbehov på minimum 28 besøk pr. år. Kostnaden for denne kontrollen/tilsynet vil på årsbasis anslagsvis være om lag kr ,- med utgangspunkt i to besøk pr. salgssted. Anslaget er gjort med bakgrunn i følgende kostnader via TRYGG 24: Salgs- og skjenkesteder med alkoholbevilling når tobakkskontroll utføres samtidig med salgs- og skjenkekontroll, kr. 225,- pr. kontroll. Salgssteder som ikke har salgs- eller skjenkebevilling, kr. 425,- pr. kontroll. Tobakkskadelovens forskrift åpner for at kommunen kan innføre en årlig tilsynsavgift. Størrelsen på denne avgiften kan være inntil kr 4.500,- per salgssted. Avgiften bør minst dekke tilsynskostnader og saksbehandling. Kommunene i Mjøsregionen har blitt enige om å legge seg på en tilsynsavgift på kr ,- pr. salgssted. Dette vil dekke kostnadene ved tilsyn og kommunal saksbehandling. Det foreslås at Gausdal kommune legger seg på det samme nivået. En årlig tilsynsavgift på kr ,- pr. salgssted vil gi inntekter på anslagsvis kr , som vil dekke utgifter knyttet til kontroller og saksbehandling etter et selvkostprinsipp. Kommunen har myndighet til å saksbehandle brudd på tobakkskadeloven, samt til å vedta sanksjoner mot det aktuelle salgsstedet. Ved brudd på tobakkskadeloven som avdekkes ved kontroll, skal kommunen vurdere overtredelsens alvorlighetsgrad og eventuelt fatte vedtak om sanksjon mot salgsstedet. Det foreligger per i dag ikke nasjonale retningslinjer for hvordan ulike overtredelser skal vurderes, og det må således utøves skjønn i hver enkelt sak. Kommunen kan gi følgende sanksjoner mot salgsstedet, avhengig av alvorlighetsgrad: Råd og veiledning Skriftlig advarsel Salgsforbud for en kortere eller lengre periode Pålegge retting av overtredelse og evt. ilegge tvangsmulkt. Brudd på tobakkskadelovens forskrifter vil i hovedsak dreie seg om følgende forhold: Salg av tobakk til personer under 18 år. At tobakk selges av personer under 18 år (vesentlig i kiosker o.l.). Side 14 av 15

15 Sak 3/18 Salg av røykeutstyr til personer under 18 år. Manglende merking av tobakksvarer. Manglende innmelding i tobakksregisteret. Ikke tilfredsstillende internkontroll med utøvelsen. Forskriftens 23 sier: «Ved vurderingen om det skal ilegges salgsforbud, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet». Rådmannens oppfatning er at forhold som omfatter personer under 18 år, -herunder salg av tobakk og røykeutstyr til personer under 18 år og at tobakk selges av personer under 18 år, vil være å anse som de mest alvorlige. Gjentatte overtredelser vil også ha betydning for alvorlighetsgraden. Hvis kommunen finner at et salgssted har overtrådt bestemmelsene kan den pålegge retting av forholdet, inkl. en frist for dette. I tillegg til pålegg om retting kan kommunen fastsette tvangsmulkt. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og den kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten (tobakkskadeloven 8). Så langt er det ikke gitt føringer mulktens størrelse. Det vil muligens på et senere tidspunkt komme nasjonale føringer knyttet til vurdering av overtredelser, på lik linje med brudd på alkohollovens bestemmelser, herunder prikkbelastning. Inntil dette eventuelt skjer, vil eventuelle saker behandles ut fra faglig skjønn. Administrasjonen vil også vurdere om det bør utarbeides lokale retningslinjer knyttet til overtredelser og sanksjoner. Det foreslås at myndigheten til å vurdere eventuelle overtredelser og fatte vedtak om ileggelse av salgsforbud delegeres til rådmannen. Videre foreslås at formannskapet behandler klager på vedtak om salgsforbud. Dette er i tråd med delegert myndighet knyttet til servering, salg og skjenking etter serverings- og alkoholloven. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det innføres en årlig tilsynsavgift på kr ,- pr. salgssted for tobakksvarer og tobakkssurrogater, uavhengig av omsetning. 2. Rådmannen gis myndighet til å vedta følgende sanksjoner mot salgsstedet ved brudd på tobakkskadeloven, avhengig av alvorlighetsgrad: Råd og veiledning Skriftlig advarsel Salgsforbud for en kortere eller lengre periode Pålegge retting av overtredelse og evt. ilegge tvangsmulkt 3. Formannskapet er klageinstans for klager på rådmannens delegerte vedtak. Side 15 av 15