STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Kommunestyret Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/18 RETT TIL FRI SKOLESKYSS GRUNNET TRAFIKKFARLIGE VEGER, GAUSDAL KOMMUNE Sak 2/18 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG ÅSLAUG ENGER OLSEN Sak 3/18 Sak 4/18 Sak 5/18 TILSYNSORDNING FOR SALG AV TOBAKKSVARER OG TOBAKKSSURROGATER FRA 1. JANUAR NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE FRA BYREGIONPROGRAM TIL GUDBRANDSDALSPRAKSIS Sak 6/18 OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR Sak 7/18 DETALJREGULERING VOLDEN NÆRINGSOMRÅDE - 2 GANGS BEHANDLING Sak 8/18 DETALJREGULERING FOR HEGGEN BOLIGFELT ETAPPE 4 Sak 9/18 ENDRING I KOMMUNENES INNTEKTSSYSTEM DISTRIKTSINNDEKSEN HØRING Saken ettersendes. Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten.

2 For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Hans Oddvar Høistad Ordfører Rannveig Mogren Rådmann

3 Gausdal kommune 3 Ark.: N06 Arkivsaksnr.: 17/2108 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Saksbehandler: Oddny Rakstad RETT TIL FRI SKOLESKYSS GRUNNET TRAFIKKFARLIGE VEGER, GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Opplæringslova kap 7, Skyss og innlosjering - Retten til skyss, rundskriv Udir Trafikksikkerhetsplan , Gausdal kommune SAMMENDRAG: Det foreslås å utvide retten til fri skoleskyss til også å omfatte spesifikke trafikkfarlige vegstrekninger. Dette innebærer en utvidelse av tidligere vedtatte kriterier i den lokale trafikksikkerhetsplanen. SAKSOPPLYSNINGER: Ordningen med fri skoleskyss ved trafikkfarlig veg er hjemlet i opplæringsloven. Opplæringsloven 7-1 første ledd sier at elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg har rett til gratis skyss uten hensyn til lengden på vegen. Mer informasjon om hvordan hjemmelen skal tolkes fremgår av tilhørende rundskriv, Retten til skyss Udir , pkt 12. Elevar som ferdast i trafikken vil alltid vera utsette for ei viss fare. Dette er likevel ikkje nok til å få gratis skyss ettersom det må vera tale om ein «særskilt risiko». Dette inneber at faren ved å ferdast på denne vegen må vera utanom det vanlege for at vegen skal kunne karakteriserast som «særleg farleg eller vanskeleg» skuleveg for den einskilde elev. Ved vurderinga av om vegen er særleg «farleg eller vanskeleg» må alle relevante tilhøve ved vegen kartleggjast. Dette kan m.a. vera: - trafikktettleik - vegdekke - breidde - vegskulder - forgjengarovergangar - fartsdumpar - ljos - generell sikt - fartsgrense - og ulykkesstatistikk. Side 3 av 40

4 Sak 1/18 Ein må vera merksam på at trafikktilhøva kan endrast gjennom årstidene, til dømes når det gjeld ljos/sikt, føre og brøyting. Det må deretter gjerast ei vurdering av om den einskilde elev har føresetnader for å ta seg forsvarleg fram i det aktuelle trafikkbildet. Ved den individuelle vurderinga må det mellom anna takast om syn til alder, utvikling, syn og hørsel. Dersom kommunen har vanskar med ei sak om skyss grunna særleg farleg eller vanskeleg skuleveg, kan andre sakkunnige kontaktast. Både politi og vegevesen kan ha relevante synspunkt. Somme kommunar nyttar òg Trygg Trafikk. Retten til skyss er en individuell rett. Avgjørelse om en elev har rett til skyss er derfor et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. De vurderingene kommunen har gjort i første instans kan prøves fullt ut av Fylkesmannen som fatter endelig vedtak. Elever i grunnskolen med mer enn 4 km til skolen (2 km for 1. trinn) har rett på skyss uansett vegstandard. Når skolevegen er over 2/4 km, og foresatte mener den medfører ekstra fare for eleven til/fra/ved busstopp, er det fylkeskommunen som avgjør spørsmålet om skolevegen utgjør så stor fare at eleven vil ha rett på fri skyss, helt fra hjemmet eller med drosje i stedet for buss. Kommunen behandler søknader om fri skoleskyss i saker der avstanden mellom hjem og skole ikke kvalifiserer til det, det vil si når strekningen er under 2/4 km. Det kan ikke fattes enkeltvedtak om en særskilt vegstrekning er særlig farlig eller ikke, uten å knytte vedtaket opp mot en enkelt elev. Men kommunestyret har anledning i å gjøre et prinsippvedtak om hvilke veger som er «særleg farlege eller vanskelege» - for å lette saksbehandlingen og få en ensrettet praksis. I og med at det alltid skal gjøres en individuell vurdering, kan likevel en elev på 5. trinn ha rett på fri skyss, selv om det er vedtatt at fri skyss på en vegstrekning bare gjelder elever på trinn. Et kommunalt vedtak kan ikke stenge ute de gruppene som ikke er omfattet av det, de elevene har rett på en individuell vurdering dersom de søker. Selv om fylkeskommunen og kommunen har ansvar for forskjellige strekninger, har de et tett samarbeid for å sikre mest mulig likebehandling. Fylkesmannen det kan også nevnes at fylkesmannen i en uttalelse til Gausdal kommune har poengtert følgende: ( ) terskelen for å få fri skoleskyss skal være høy, jf. lovens ordlyd; «særleg farleg». Det medfører at få elever innvilges skoleskyss etter denne paragrafen, særlig gjelder dette etter hvert som eleven blir større, jf. Trygg Trafikk sin veileder. Fylkesmannen konkluderer med at den risikoen som skoleelever utsettes for til vanlig når de ferdes i trafikken, ikke er tilstrekkelig til å ha rett på skyss. I Gausdal kommune sin trafikksikkerhetsplan er ordningen med fri skoleskyss utvidet ut over opplæringslovens bestemmelser ved at visse kriterier automatisk gir fri skyss uten søknad fra foresatte. Kriteriene gjelder ikke spesielle vegstrekninger, men i forhold til alder, årsdøgntrafikk og fartsgrense. Gausdal kommune trafikksikkerhetsplan , sist revidert febr Kriterier for skyss ved trafikkfarlig skoleveg: Side 4 av 40

5 Sak 1/18 1. Elever i 1. og 2. klasse gis fri skoleskyss når de må gå langs med veg med årsdøgntrafikk på 500 eller høyere og fartsgrensa er 60 km/t eller høyere. 2. Elever i 3. og 4. klasse gis fri skoleskyss når de må gå langs med veg med årsdøgntrafikk på 800 eller høyere og fartsgrensa er km/t. 3. Elever i 5. t.o.m. 7. kl. gis fri skoleskyss når de må gå langs med veg med årsdøgntrafikk på 1500 eller høyere og fartsgrensa er km/t. 4. Der gang/sykkelveg eller fortau kan nyttes er skyss uaktuelt. For elever som ikke kommer under disse kriteriene, kan det søkes individuelt dersom man mener at skolevegen er «særlig farleg eller vanskeleg». Jf. rundskriv I forbindelse med en konkret skoleskyssak ble det aktuelt å se på om ordningen med fri skoleskyss ved trafikkfarlig veg også bør omfatte visse vegstrekninger i tillegg til de allerede fastsatte kriteriene i den lokale trafikksikkerhetsplanen. I den forbindelse ble det fortatt en befaring på de fleste fylkesveger med en avstand inntil 4 km til de respektive skolene i Forset, Fjerdum og Follebu. Siden Engjom blir nedlagt fra skolestart høsten 2017, er den ikke tatt med. I formøtet ble det presisert at formålet med befaringen og drøftingen etterpå er en generell gjennomgang og vurdering av kriterier for trafikkfarlig skoleveg i Gausdal kommune, samt eventuelle tiltak for å bedre sikkerheten på de aktuelle vegstrekningene. Enkeltsaker og enkeltelever skal behandles som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Deltakere 2 repr. fra politiet, 2 repr. fra Oppland fylkeskommune og 4 repr. fra Gausdal kommune. Trygg Trafikk var også invitert, men de takket nei til å delta. Siden vegstrekninger kan være forskjellige er det viktig å ta en helhetlig vurdering slik at det sikres mest mulig likebehandling. I den forbindelse ble det ansett som svært positivt at fylkeskommunen og politiet hadde anledning til å delta. Strekinger det ble foretatt befaring på Segalstad bru Kanadavegen og Øverbygdsvegen (fv 318) opp til Follebu kirke Follebuhøgda/Lundjordet (fv 341) opp til Amundstadsvingen Holsbakkan (fv 341) fra Follebu kirke til Follebu sentrum Kveinnvegen (fv 315) ned til Follebu Bruk sørover Baklivegen (fv 315) til oppkjøring Halvorslia så nordover Baklivegen til Linflåa Vestringsvegen (fv 255) til Forset sentrum Brubakken (fv 204) og utover mot Auggedalen (fv 310) eit stykke forbi Kalstad sag Forsetseterlia (fv 204) opp til avkjøring Jonsrud Vestringsvegen (fv 255) fra Forset sentrum til forbi avkjøring Solbergvegen. Ulykkesstatistikk Det er innhentet opplysninger fra Statens vegvesen vedr. politiregistrerte vegtrafikkuhell med personskader for de 10 siste årene. Ingen av de overnevnte strekningene er ulykkesbelastet. Det er registrert bare noen få trafikkuhell totalt, der ingen fotgjengere/myke trafikanter er involvert. Kostnad skoleskyss Utgifter til skoleskyss blir delt mellom fylkeskommunen og kommunene. For ordinær skoleskyss (med buss, der det går drosje for buss, ved delt bopel og for elever som ellers har Side 5 av 40

6 Sak 1/18 rett til skyss av andre årsaker) betaler kommunene en grunnsats i forhold til lengde (kr pr. tur). Det resterende blir dekket av fylkeskommunen. Ved kommunale vedtak om skyss må kommunene ta kostnaden vedrørende skoleskyss selv. Når skyssen kan foregå med buss dekker kommunen kun grunnsats. Dersom transporten må foregå med drosje, må kommunen dekke både grunnsats og kostnad forbundet med drosjekyss. For Gausdal sitt vedkommende gjelder drosjeskyssen i hovedsak elever som har fått innvilget fri skoleskyss grunnet trafikkfarlig veg etter individuell søknad eller etter allerede lokale vedtatte kriterier. I de tilfellene fylkeskommunen og kommunen har ansvar for elever etter samme drosjestrekning/løp, blir kostnaden delt så sant det er plass til alle elevene i samme drosje. For 2017 var Gausdal kommunes totalkostnad for skoleskyss kr (buss og drosje). Av dette utgjorde drosjeskyss knyttet til kommunale vedtak kr VURDERING: Gausdal kommune har en overordnet målsetting om at flest mulig elever skal gå til skolen, da det gir positive effekter for læring, fysisk helse og elevenes sosiale utvikling. I forbindelse med befaring og vurderinger i påfølgende møte, ble det pekt på noen utfordrende vegstrekninger, samt eventuelle tiltak som kan iverksettes for å gjøre dem mer trafikksikre for skoleelever som ferdes etter dem, eksempelvis: - Redusert fartsgrense. - Hogging langs med veg for å skape bedre sikt. - Etablere stier/tråkk slik at elever kan gå utenom utfordrende veistrekninger. Redusert fartsgrense Etter Vestringsvegen (fv 255) nordover fra Forset sentrum bør 60-sonen forlenges til etter man har passert Vangomsvingen. Her er det i dag 80-sone og så høy årsdøgntrafikk at det etter allerede vedtatt kriterier i den lokale trafikksikkerhetsplanen utløser automatisk fri skyss for elever t.o.m. 4. kl. Dersom 60-sonen blir forlenget vil det gi en tryggere skoleveg for eldre elever og andre som ferdes etter vegen. Fv 310 fra Forset bru og sørover mot Auggedalen kan også med fordel ha redusert fartsgrense et stykke lenger enn i dag. Her utløser årsdøgntrafikken fri skyss for elever i 1. og 2. klasse. Skape bedre sikt der det er mulig Ovenfor Tyrom etter fv 341 er det en litt uoversiktlig sving ved brua. Her kan mere hogst skape sikt gjennom hele kurven. Da blir det enklere for sjåfører å se gående, og for gående å se trafikken, slik at farlige situasjoner kan unngås. Etter fv 310 sørover mot Auggedalen fra Forset bru kan noe hogst hjelpe. Det kan i tillegg vurderes skilting av skoleveg, men dette kan potensielt føre til at så mange andre veger også bør merkes tilsvarende at skiltingen mister sin hensikt. Det ble også pekt på et par parti etter fv 315, Baklivegen, der et av tiltakene kan være å felle tre for å skape bedre sikt. Ved Fabrikkdammen nord for Follebu Bruk vil fjerning av tre mot Side 6 av 40

7 Sak 1/18 elva hjelpe godt på sikten, men partiet ved berget sør for Follebu Bruk skaper større utfordringer. Her står berget helt inntil vegen, men felling av tre på utsiden vil lysne noe. Som et siste punkt ble det konkludert med at det med fordel kan felles tre, der det er mulig, for å skape bedre sikt etter fv 255 fra Forset sentrum og forbi Vangomsvingen også, i tillegg til å jobbe for å få redusert fartsgrensen. Kommunen har vært i kontakt med Statens vegvesen med hensyn til både å få redusert fartsgrenser og hogging av tre langs vegen for å skape bedre sikt. Nedsettelse av fartsgrense er et omfattende arbeid, men det er gitt lovende signaler ang. felling av tre. Etablere stier/tråkk Stier, gutuer og tråkk som er i allmenn bruk gjennom hele året kan betraktes som skoleveg selv om de ikke brøytes. Etablering av stier/tråkk er derfor et aktuelt tiltak for å sikre skolevegen. I forbindelse med befaringen som ble foretatt, ble dette vurdert som et aktuelt tiltak for de trafikale forholdene ved Follebu Bruk og langs den korte strekningen opp til innkjøring Kolbotnvegen til byggefelt Holshagen. Her er det en del trafikk i forbindelse med Follebu Bruk og vegen ovenfor er smal og svingete. Et annet tiltak som kan vurderes er etablering av fartsdumper, evt. en utvidelse av vegen. Selv om disse tiltakene ikke kan gjennomføres fullt ut, ble det vurdert at det ikke utgjør en fare utenom det vanlige å ferdes etter de fleste av strekningene. Det er i denne forbindelse vurdert om strekningene anses å være særlig utfordrende eller farlige. Videre er de sammenlignet med andre veger i Gausdal, og de fleste strekningene byr på lignende utfordringer som mange andre vegstrekninger i Gausdal kommune. Men det ble i forbindelse med befaringen pekt på noen konkrete strekninger som kan gi større utfordringer. For disse strekningene bør det vurderes om det skal gis fri skyss i tillegg til de kriteriene som alt er vedtatt i den lokale trafikksikkerhetsplanen. En slik utvidelse av kriterier for fri skoleskyss vil gi forutsigbarhet for foresatte til elever som ferdes langs disse, sikre ensrettet praksis for alle elever som ferdes etter de aktuelle strekningene og lette saksbehandlingen. Alternativet er at det blir søkt individuelt og fattet enkeltvedtak for hver enkelt elev. Samtidig må man i vurderingen forutsette at sjåfører avpasser farten etter forholdene på disse strekningene. En ytterligere utvidelse av rett til skoleskyss vil innebære både en økonomisk konsekvens og utfordringer knyttet til likebehandling. Eksempelvis vil det å inkludere flere strekninger i ordningen kunne innebære at en rekke andre strekninger også blir aktuelle for å sikre likebehandling. Dette gjelder også i forhold til aldersgrupper. En eventuell utvidelse til at enkelte strekninger skal gjelde mellomtrinnet, vil føre til at flere strekninger må vurderes i forhold til småskoletrinnet. Rådmannen anbefaler således at kun de nevnte strekninger og aldersgrupper inngår i kriterier for fri skoleskyss. Fv 204, Forsetseterlia Dette gjelder først og fremst fv 204 opp Forsetseterlia. Ovenfor brua der vegen krysser Sagbekken er vegen ekstra svingete og bratt, og delvis uoversiktlig, noe som særlig vinterstid kan føre til ekstra farlige situasjoner for gående. Selv om vegen er vinterstengt, og den ikke har høy årsdøgntrafikk, har den noe tungtrafikk som kan skape farlige situasjoner på glatt vinterføre. Her bør det derfor vurderes vinterskyss, i alle fall for de minste, dvs for trinn. Side 7 av 40

8 Sak 1/18 Sommerstid er vegen mindre utfordrende. Det er ikke registrert et eneste vegtrafikkuhell, hverken sommer eller vinter, etter denne strekningen. Fv 315, Baklivegen Det er også noen strekninger etter fv 315, Baklivegen, som kan være utfordrende. Dette gjelder spesielt strekningen like sør for Grønlandsbrua det det er trangt og svingete, og det er en del tungtrafikk i forbindelse med kjøring til/fra bedriftene Sigurd og Ola Grimstad as og Gausdal Turbuss as. Her er det vanskelig terreng så det hjelper ikke med felling av tre for å skape bedre sikt. Selv om brua er heller smal, er den oversiktlig, det er svingene sør for brua som er utfordringen. Men for selve brua kan det vurderes skilttiltak med vikeplikt i den ene retningen. Videre er det et parti ved Fabrikkdammen nord for Follebu Bruk som er smalt og mer uoversiktlig enn vanlig etter fv 315. Det samme gjelder for partiet forbi berget like sør for Follebu Bruk. Ved befaringen ble det påpekt at strekningen her gir ennå større utfordringer enn strekningen forbi Fabrikkdammen siden berget her går helt inntil veien. I møtet ble det opplyst at det gjennom handlingsprogrammet for fylkesveger er avsatt midler til utbedring av fv 315 fra Lillehammer grense til Svingvoll. Kommunen tar kontakt med Statens vegvesen for informasjon om hvilke tiltak som er planlagt. Inntil strekninger som er nevnt over, evt er utbedret, foreslås at elever som ferdes etter disse strekningene, gis fri skyss t.o.m. 4. klasse. Det er ikke registrert et eneste vegtrafikkuhell, hverken sommer eller vinter, langs disse strekningene etter Baklivegen. Elevenes trafikkferdigheter Dess eldre elevene blir, dess flinkere blir de til å lese og tolke trafikkbildet. De får stadig mer trafikkerfaring og de fleste vil ha god motorikk og kroppsbeherskelse. Med bakgrunn i dette, samt i den gjennomførte befaringen, vurderes elever fra og med 5. trinn og oppover til å ha gode nok forutsetninger til å ferdes i trafikken etter disse 4 strekningene (Forsetseterlia og Baklivegen) uten å bli utsatt for fare utenom det vanlige. Dersom elever etter 4. klasse har spesifikke utfordringer knyttet til modning, syn, hørsel osv, vil det allikevel vurderes individuelt etter søknad om fri skoleskyss skal innvilges. Kostnader ved utvidet rett til fri skoleskyss Det er Gausdal kommune som må ta hele kostnaden dersom det innføres vinterskyss for Forseterlia for klasse, samt fri skyss for klasse for elever som ferdes etter de utfordrende strekningene langs Baklivegen. Det er imidlertid vanskelig å si eksakt hvor stor denne kostnaden blir siden det er flere variabler. Kostnaden vil avhenge av antall elever som vil få skyss etter utvidelsen. Buss vil bli benyttet der det er mulig, men for de aktuelle strekningene må det stort sett settes inn drosje for disse elevene. Videre vil det avhenge av om det allerede går et drosjeløp på den aktuelle strekningen, slik at kostnaden blir delt på Oppland fylkeskommune og Gausdal kommune. Kostnadene vil dermed kunne variere fra år til år og i løpet av året. Utfra hva denne skyssen kostet pr. elev i gjennomsnitt for 2017, anslås kostnaden for den forslåtte utvidelsen å kunne utgjøre inntil kr i pr. år i årene framover. Om ordningen foreslås ytterligere utvidet, vil det innebære en større kostnadsøkning som må utredes nærmere. Side 8 av 40

9 Sak 1/18 For 2018 er det ikke budsjettert for en eventuell utvidelse av retten til fri skoleskyss. Merkostnad for 2018 dekkes innenfor driftsrammen for planområde 3 skole. Eventuelle utfordringer knyttet til dette vil bli håndtert i forbindelse med tertialrapportering. Fra 2019 blir estimert kostnad lagt inn i budsjett og økonomiplan. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Følgende strekninger i Gausdal kommune gir rett til fri skoleskyss for klasse når avstanden fra hjemmet til skolen er under 2/4 km: - Fv 204, fra brua som krysser Sagbekken og oppover Forsetseterlia. Retten gjelder kun vinterskyss i perioden Fv 315, Baklivegen, ved berget sør for Follebu Bruk, ved Fabrikkdammen nord for Follebu Bruk og gjennom svingene like sør for Grønlandsbrua. Retten gjelder hele året for elever som ferdes etter en av disse strekningene. 2. Disse strekningene kommer i tillegg til allerede vedtatte kriterier i trafikksikkerhetsplan Rådmannen får myndighet til å oppdatere planen tilsvarende. 3. Merkostnad i 2018 som følge av utvidet rett til fri skoleskyss dekkes innenfor driftsrammen for planområde 3 skole. Eventuelle utfordringer knyttet til dette vil bli håndtert i forbindelse med tertialrapportering. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 2/18 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Følgende strekninger i Gausdal kommune gir rett til fri skoleskyss for klasse når avstanden fra hjemmet til skolen er under 2/4 km: - Fv 204, fra brua som krysser Sagbekken og oppover Forsetseterlia. Retten gjelder kun vinterskyss i perioden Fv 315, Baklivegen, ved berget sør for Follebu Bruk, ved Fabrikkdammen nord for Follebu Bruk og gjennom svingene like sør for Grønlandsbrua. Retten gjelder hele året for elever som ferdes etter en av disse strekningene. 2. Disse strekningene kommer i tillegg til allerede vedtatte kriterier i trafikksikkerhetsplan Rådmannen får myndighet til å oppdatere planen tilsvarende. Side 9 av 40

10 Sak 1/18 3. Merkostnad i 2018 som følge av utvidet rett til fri skoleskyss dekkes innenfor driftsrammen for planområde 3 skole. Eventuelle utfordringer knyttet til dette vil bli håndtert i forbindelse med tertialrapportering. Side 10 av 40

11 Gausdal kommune 11 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 18/196 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/18 Kommunestyret Saksbehandler: Oddny Rakstad SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV - SUPPLERINGSVALG ÅSLAUG ENGER OLSEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Åslaug Enger Olsen innvilges fritak fra sine politiske verv for perioden , med unntak av første møte i tjenestekomiteen SAKSOPPLYSNINGER: Åslaug Enger Olsen er innvalgt i kommunestyret i Gausdal for Senterpartiet og har følgende verv: - Medlem av kommunestyret. - Medlem og leder av tjenestekomiteen. - Medlem av kontrollutvalget. I søknad av søker Åslaug Enger Olsen om fritak fra sine politiske verv for perioden , med unntak av første møte i tjenestekomiteen Søknaden grunngis med et krevende halvår jobbmessig som fører til at hun ikke vil klare å skjøtte sine politiske verv på en tilfredsstillende måte. Av kommunelovens 15, 2. ledd fremgår følgende: «Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.» Opprykk og nyvalg reguleres av kommunelovens 16: «1. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 2. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.» Side 11 av 40

12 Sak 2/18 Tjenestekomiteen. Tjenestekomiteen er opprettet som en komité etter kommuneloven 10 nr. 5 og det skal derfor velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlemmer for tjenestekomiteen. Ny leder må også velges. Kontrollutvalget. Fra kommuneloven 77: Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. «2. Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd, medlem og varamedlem av kommunestyrekomité og fylkestingskomité etter 10 a og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen.» VURDERING: Iht. kommuneloven kan det innvilges fritak for et kortere tidsrom eller for hele valgperioden dersom søker ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine verv. Innvilgelse av fritak for den omsøkte perioden vil skape forutsigbarhet både for søker, varamedlemmer og andre samarbeidspartnere innenfor politikken. Det foreslås at Åslaug Enger Olsen innvilges fritak fra sine politiske verv med begrunnelse i et krevende halvår jobbmessig som vil gjøre det vanskelig å følge opp pliktene som folkevalgt. Konsekvenser ved innvilgelse av fritakssøknaden vil være følgende: - 1. varamedlem Hans Forrestad (Sp) rykker inn som fast medlem i kommunestyret for perioden Øvrige varamedlemmer rykker en plass opp. - Det velges nytt medlem i tjenestekomiteen for perioden Dette medlemmet skal etter reglementet velges blant kommunestyrets - medlemmer. - Det velges ny leder i tjenestekomiteen blant komiteens medlemmer. - Det velges nytt medlem til kontrollutvalget for perioden Det vurderes som ikke nødvendig å velge varamedlemmer. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: 1. Åslaug Enger Olsen innvilges fritak fra sine politiske verv for perioden , med unntak av første møte i tjenestekomiteen varamedlem Hans Forrestad (Sp) rykker inn som fast medlem i kommunestyret for perioden Kommunestyrets øvrige varamedlemmer rykker en plass opp for perioden Som nytt medlem i tjenestekomiteen for perioden velges følgende kommunestyremedlem Side 12 av 40

13 Sak 2/18 4. Som ny leder i tjenestekomiteen for perioden velges 5. Som nytt medlem i kontrollutvalget for perioden velges.. Side 13 av 40

14 Gausdal kommune 14 Ark.: U62 Arkivsaksnr.: 17/2082 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Saksbehandler: Bjørn Resset TILSYNSORDNING FOR SALG AV TOBAKKSVARER OG TOBAKKSSURROGATER FRA 1. JANUAR Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken orienteres det om innføring av tilsynsordning for salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater gjeldende fra og med Det foreslås å innføre en tilsynsavgift pr. salgssted på kr ,- pr. år som vil dekke tilsynskostnader og kommunal saksbehandling. SAKSOPPLYSNINGER: Den vedtok Stortinget en tilsynsordning for salg av tobakksvarer og tobakkssurrogater som skal tre i kraft fra og med Dette etter tobakkskadeloven kapittel 2. Ordningen skal håndteres på følgende måte: Kommunen har ansvar for tilsyn med registrerte salgssteder for salg av tobakksvarer, samt tobakkssurrogater som e-sigaretter og urtesnus til forbruker. Helsedirektoratet har ansvaret for tilsyn med registrerte grossister av tobakksvarer og tobakkssurrogater. Fra og med må alle som selger tobakksvarer og tobakkssurrogater registrere seg i et register opprettet av Helsedirektoratet. Den som ikke har registrert seg her, kan i praksis ikke selge slike varer (Forskriftens kap. 3). Formålet med endringen er å begrense helseskadene av tobakksbruk gjennom å sikre at omsetningen av tobakksvarer og tobakkssurrogater foregår i tråd med Tobakkskadelovens bestemmelser kap. 3, herunder å hindre salg til mindreårige (under 18 år), og i større grad regulere engros- og detaljsalg av disse varene. Det er med dette innført en registreringsplikt av salgssteder i et nasjonalt register. Dette registeret skal gi en oversikt over registrerte salgssteder og grossister av slike varer som lovlig kan omsette tobakksvarer og tobakkssurrogater til og fra, og som det skal føres tilsyn med. Salgsstedet skal være registrert senest 14 dager før salget kan starte. Helsedirektoratet skal drifte og forvalte registeret (Forskriftens 5). For å sikre at krav etter tobakkskadeloven overholdes, skal salgssteder føre internkontroll (tobakkskadeloven kap. 2, 5 og Forskriftens kap. 4). Dette vil si systematiske tiltak som skal Side 14 av 40

15 Sak 3/18 sikre at salgsstedets aktiviteter planlegges, organiseres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i tobakkskadeloven og i bestemmelser fastsatt i medhold av denne. Ordningen pålegger kommunene å føre tilsyn med registrerte salgssteder minst en gang pr. år, og totalt dobbelt så mange tilsyn som det er utsalgssteder i kommunen (Forskriftens 21). Av forskrift om registrering av og tilsyn med salg av tobakksvarer m.v. (tobakkssalgsforskriften), fremgår at kommunen skal/kan utføre følgende oppgaver: 1. Kommunen kan fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av tilsynet. 2. Kommunen har ansvar for opplæring av kontrollører, evt. inngå kontrakt med kontrollører på samme måte som ved salgs- og skjenkekontroller. 3. Kommunen skal saksbehandle tilsynsrapporter. 4. Kommunen kan pålegge retting av overtredelse og evt. ilegge tvangsmulkt. 5. Kommunen kan treffe vedtak om salgsforbud for salgssteder. 6. Kommunen skal saksbehandle klager som videresendes til fylkesmannen. 7. Kommunen kan kreve årlig tilsynsavgift på inntil kr ,- pr. sted til dekning av tilsynskostnader og inntil 1.200,- pr. midlertidig salgssted. Via innkjøpssamarbeidet har Gausdal kommune inngått avtale om tobakkskontroll. Kommunene i Mjøsregionen (Lillehammer, Gjøvik, Hamar og Ringsaker), med Hamar kommune som ansvarlig for kontraktsinngåelsen, har inngått gjeldende avtale vedr. salgs- og skjenkebevilling. I tillegg til de nevnte kommunene er 10 kommuner til med på avtalen, deriblant Gausdal. I forbindelse med vurdering av sanksjoner knyttet til overtredelse av alkoholloven, er det innført et nasjonalt system for prikkbelastning, der hver type overtredelse utløser et visst antall prikker. Et gitt antall prikker totalt vil føre til inndragning av salgs- og skjenkebevilling for en periode. Denne ordningen fører til enklere saksbehandling og ikke minst likebehandling av de som har salgs- og skjenkebevilling. I tobakkskadeloven er det så langt ikke lagt til rette for et standardisert system for vurdering av overtredelser og sanksjoner, og kommunen må inntil videre gjøre en konkret skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. VURDERING: Gausdal kommune vil fra ha ansvar for kontrolloppgaver knyttet til salgssteders overholdelse av tobakkskadeloven. Dette innebærer at det må etableres et tilsyn med salgssteder for tobakksvarer og tobakkssurrogater. Det er naturlig å se dette i sammenheng med eksisterende avtale knyttet til salgs- og skjenkekontroll. Gjeldende avtale om salgs- og skjenkekontroll er således utvidet til også og gjelde tobakkskontroll. Dette innebærer at ved gjennomføring av salgs- og skjenkekontroll, vil kontrollørene samtidig kontrollere stedets salg av tobakksvarer. En slik organisering vil føre til at tobakkstilsynene vil bli langt rimeligere enn om det skulle gjennomføres egne kontroller knyttet til tobakksvarer. Side 15 av 40

16 Sak 3/18 Pr har 14 salgssteder i Gausdal kommune registrert seg i Tobakkssalgsregisteret. Av disse er åtte dagligvarebutikker, tre gatekjøkken/kafeer, to bensinstasjoner, og ett serveringssted. Pr. d.d. er det usikkert om alle salgssteder har registrert seg, men kommunen forholder seg til registeret, da det er salgsstedenes eget ansvar å registrere seg i dette registeret innen Kommunen har sendt ut brev til alle salgs- og skjenkesteder med informasjon om de nye reglene, og med anmodning om å registrere seg innen fristen. Antallet registreringer pr fører til et tilsynsbehov på minimum 28 besøk pr. år. Kostnaden for denne kontrollen/tilsynet vil på årsbasis anslagsvis være om lag kr ,- med utgangspunkt i to besøk pr. salgssted. Anslaget er gjort med bakgrunn i følgende kostnader via TRYGG 24: Salgs- og skjenkesteder med alkoholbevilling når tobakkskontroll utføres samtidig med salgs- og skjenkekontroll, kr. 225,- pr. kontroll. Salgssteder som ikke har salgs- eller skjenkebevilling, kr. 425,- pr. kontroll. Tobakkskadelovens forskrift åpner for at kommunen kan innføre en årlig tilsynsavgift. Størrelsen på denne avgiften kan være inntil kr 4.500,- per salgssted. Avgiften bør minst dekke tilsynskostnader og saksbehandling. Kommunene i Mjøsregionen har blitt enige om å legge seg på en tilsynsavgift på kr ,- pr. salgssted. Dette vil dekke kostnadene ved tilsyn og kommunal saksbehandling. Det foreslås at Gausdal kommune legger seg på det samme nivået. En årlig tilsynsavgift på kr ,- pr. salgssted vil gi inntekter på anslagsvis kr , som vil dekke utgifter knyttet til kontroller og saksbehandling etter et selvkostprinsipp. Kommunen har myndighet til å saksbehandle brudd på tobakkskadeloven, samt til å vedta sanksjoner mot det aktuelle salgsstedet. Ved brudd på tobakkskadeloven som avdekkes ved kontroll, skal kommunen vurdere overtredelsens alvorlighetsgrad og eventuelt fatte vedtak om sanksjon mot salgsstedet. Det foreligger per i dag ikke nasjonale retningslinjer for hvordan ulike overtredelser skal vurderes, og det må således utøves skjønn i hver enkelt sak. Kommunen kan gi følgende sanksjoner mot salgsstedet, avhengig av alvorlighetsgrad: Råd og veiledning Skriftlig advarsel Salgsforbud for en kortere eller lengre periode Pålegge retting av overtredelse og evt. ilegge tvangsmulkt. Brudd på tobakkskadelovens forskrifter vil i hovedsak dreie seg om følgende forhold: Salg av tobakk til personer under 18 år. At tobakk selges av personer under 18 år (vesentlig i kiosker o.l.). Salg av røykeutstyr til personer under 18 år. Manglende merking av tobakksvarer. Side 16 av 40

17 Sak 3/18 Manglende innmelding i tobakksregisteret. Ikke tilfredsstillende internkontroll med utøvelsen. Forskriftens 23 sier: «Ved vurderingen om det skal ilegges salgsforbud, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om virksomheten kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet». Rådmannens oppfatning er at forhold som omfatter personer under 18 år, -herunder salg av tobakk og røykeutstyr til personer under 18 år og at tobakk selges av personer under 18 år, vil være å anse som de mest alvorlige. Gjentatte overtredelser vil også ha betydning for alvorlighetsgraden. Hvis kommunen finner at et salgssted har overtrådt bestemmelsene kan den pålegge retting av forholdet, inkl. en frist for dette. I tillegg til pålegg om retting kan kommunen fastsette tvangsmulkt. Mulkten løper fra oversittelse av fristen for retting, og den kan fastsettes i form av engangsmulkt eller dagmulkt. Mulkten tilfaller staten (tobakkskadeloven 8). Så langt er det ikke gitt føringer mulktens størrelse. Det vil muligens på et senere tidspunkt komme nasjonale føringer knyttet til vurdering av overtredelser, på lik linje med brudd på alkohollovens bestemmelser, herunder prikkbelastning. Inntil dette eventuelt skjer, vil eventuelle saker behandles ut fra faglig skjønn. Administrasjonen vil også vurdere om det bør utarbeides lokale retningslinjer knyttet til overtredelser og sanksjoner. Det foreslås at myndigheten til å vurdere eventuelle overtredelser og fatte vedtak om ileggelse av salgsforbud delegeres til rådmannen. Videre foreslås at formannskapet behandler klager på vedtak om salgsforbud. Dette er i tråd med delegert myndighet knyttet til servering, salg og skjenking etter serverings- og alkoholloven. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det innføres en årlig tilsynsavgift på kr ,- pr. salgssted for tobakksvarer og tobakkssurrogater, uavhengig av omsetning. 2. Rådmannen gis myndighet til å vedta følgende sanksjoner mot salgsstedet ved brudd på tobakkskadeloven, avhengig av alvorlighetsgrad: Råd og veiledning Skriftlig advarsel Salgsforbud for en kortere eller lengre periode Pålegge retting av overtredelse og evt. ilegge tvangsmulkt 3. Formannskapet er klageinstans for klager på rådmannens delegerte vedtak. Side 17 av 40

18 Sak 3/18 Formannskapet behandlet saken, saksnr. 3/18 den Behandling: Enstemmig tiltrådt. Innstilling: 1. Det innføres en årlig tilsynsavgift på kr ,- pr. salgssted for tobakksvarer og tobakkssurrogater, uavhengig av omsetning. 2. Rådmannen gis myndighet til å vedta følgende sanksjoner mot salgsstedet ved brudd på tobakkskadeloven, avhengig av alvorlighetsgrad: Råd og veiledning Skriftlig advarsel Salgsforbud for en kortere eller lengre periode Pålegge retting av overtredelse og evt. ilegge tvangsmulkt 3. Formannskapet er klageinstans for klager på rådmannens delegerte vedtak. Side 18 av 40

19 Gausdal kommune 19 Ark.: 233 Arkivsaksnr.: 17/2022 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Saksbehandler: Dag Høiholt-Vågsnes NÆRINGSFOND FASTSETTING AV RAMME TIL PROSJEKTSTØTTE Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det foreslås budsjettjustering for bruk av næringsfondet for 2018 i samsvar med tidligere praksis. Formannskapet gis fullmakt til å disponere inntil kr ,- til tiltak i samsvar med vedtatte vedtekter og retningslinjer for næringsfondet. SAKSOPPLYSNINGER: Formannskapet er fondsstyre for næringsfondet. Ramma for bruk av fondet fastsettes av kommunestyret. Gjeldende praksis er å bruke realrenteopptening for inngangsverdien for fondet året før, med tillegg av innkomne konsesjonsavgifter. En del av midlene er disponert gjennom budsjettvedtaket i desember. Konsesjonsavgiftene for 2017 er på kr ,-. Renteoppteninga på næringsfondet for 2017 er kr ,-. Konsumprisindeksen har gått opp med 1,6 prosent fra desember 2016 til desember Indeksøkningen tilsvarer kr ,- av fondsverdien som var kr ,- pr Realrenteoppteninga blir da negativ med kr ,-. Ubrukte midler fra 2017: Av ramma for 2017 kr ,- Prosjekt (tiltakskonto) kr ,- Tilskudd til sommerjobb for ungdom kr ,- Sum ubrukt 2017 kr ,- Årets ramme for bruk av midler fra næringsfondet blir da: Konsesjonsavgifter for 2017 kr ,-. Realrenteopptening kr ,- Ubrukte midler 2017 kr ,- Totalt disponibelt for bruk i 2018 kr ,- Gjennom vedtatt budsjett for 2018 er følgende disponert: Side 19 av 40

20 Sak 4/18 Turistinformasjon kr Gausdal Næringsforum kr Andel regional næringsenhet kr Tilskudd investeringer løypenett kr Sommerjobb for ungdom kr Skeikampen Pluss kr Tiltakskonto kr Sum disponert kr Totalt disponibelt for bruk i 2018 kr ,- Disponert gjennom budsjett kr Disponibelt for bruk til prosjektstøtte 2017 kr ,- VURDERING: Forholdet mellom renteavkastning og konsumprisindeks var for 2017 ikke så svak som for Samtidig er utgjør utbrukte midler fra 2017 relativt lite. Samlet betyr dette likevel at det er et større beløp disponibelt til nye tiltak (kr ,- i 2018 mot kr i 2017). I tråd med tidligere praksis foreslår Rådmannen at det disponible beløpet kan brukes til prosjektstøtte i samsvar med vedtekter og retningslinjer for næringsfondet, og formannskapet gis fullmakt til å disponere disse midlene. Midler som blir inndratt i løpet av året, foreslås overført til bruk i Eventuelt gjenstående beløp av ramma ved årets slutt vil bli overført for bruk neste år. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr ,- som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2018, jfr. vedtatte vedtekter og retningslinjer. 2. Ubrukte midler fra tidligere år og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. Formannskapet behandlet saken, saksnr. 1/18 den Behandling: Odd Steinar Bækken, Bygdalista, satte fram dette forslaget til nytt punkt 3: «Av årets disponible midler øremerkes kr til prosjektstøtte innenfor tradisjonelt landbruk. Administrasjonen lager retningslinjer som fanger opp ulike positive landbrukstiltak som kan støttes. Dette annonseres gjennom landbrukskontorets informasjonssider. " Votering: Innstillingen ble enstemmig tiltrådt. Forslag fra Odd Steinar Bækken til nytt punkt 3 fikk 1 stemme. Side 20 av 40

21 Sak 4/18 Innstilling: 1. Formannskapet gis fullmakt til å disponere kr ,- som ramme for bruk av midler fra næringsfondet i 2018, jfr. vedtatte vedtekter og retningslinjer. 2. Ubrukte midler fra tidligere år og eventuelle tilsagn som blir inndratt i løpet av året kan tillegges det disponible beløpet. Side 21 av 40

22 Gausdal kommune 22 Ark.: 122 Arkivsaksnr.: 17/2035 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/18 Formannskapet /18 Kommunestyret Saksbehandler: Rannveig Mogren FRA BYREGIONPROGRAM TIL GUDBRANDSDALSPRAKSIS Vedlegg: 1. Fra Byregionprogram til Gudbrandsdalspraksis - rapport fra Gudbrandsdalsmøtet 2017 i Lom (sendt ut tidligere). 2. By og fjell moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping prosjektbeskrivelse, sist oppdatert 16. november Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Se også programmets nettsider: SAMMENDRAG: På grunnlag av resultatene fra Byregionprogrammet og arbeidet med strategier og tiltak på Gudbrandsdalsmøte 2017 i Lom 19. og 20. oktober, foreslås samarbeid om Gudbrandsdalspraksis. I første omgang tre tiltak under fire hovedoverskrifter. Det innebærer at kommunene og fylkeskommunen samarbeider om neste planstrategi, at det utredes alternativer for en felles kommunikasjonsplattform/innbyggerdialog for Lillehammer og Gudbrandsdalen og at kommunene oppretter egne råd for deltidsinnbyggerne. I videre arbeid skal det særlig fokuseres på satsinger der regionen har opplagte fortrinn og potensiale, så som forskning, formidling og utvikling av fjellsamfunn. Gudbrandsdalstinget foreslås etablert med to møteplasser, et årlig møte mellom ordførerne og et årlig møte mellom representanter fra formannskapene. For å opprettholde prosjektorganisasjonen og aktiviteten fram til rapport- og regnskapsfrist til departementet 30. september 2018, anmodes regionrådene om å øremerke midler til arbeidet også for Regionreformen vil kunne ha innvirkning på organisering og finansiering av samarbeidet på sikt. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn for saken Lillehammer søkte på vegne av alle kommunene i Gudbrandsdalen, om deltagelse i det statlige Byregionprogrammet fase en. Samarbeid ble etablert, fase en gjennomført med en bred samfunnsanalyse som resultat: Gode i hop Samspill og samarbeid mellom Lillehammer og omland (ØF-rapport 10/2014). Partene ble enige om å søke om videre deltagelse i fase to med prosjektet By og fjell moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping. Felles saksframlegg om innhold, organisering og finansiering ble utformet og behandlet i kommunene, regionrådene og fylkeskommunen i perioden april-juni På bakgrunn av behandlingen hos partene ble det laget en prosjektbeskrivelse som utgangspunkt for aktiviteter og organisering. For mer informasjon henvises til prosjektbeskrivelse og programmets nettsider: Side 22 av 40

23 Sak 5/18 Fakta Siden høsten 2015 har det vært jobbet med delprosjekter og tiltak i Byregionprogrammets fase to, i samsvar med prosjektbeskrivelsen. Noe av arbeidet er dokumentert i ØF-rapport 02/2017 om Fritidsboliger og lokal verdiskaping, og i et notat om handlingsrom når det gjelder kultur, tjenester og lovverk. Det er avholdt egen innovasjonsskole med deltagelse fra samtlige kommuner, fylkeskommune og fylkesmann. Gudbrandsdalsmøte høsten 2016 la grunnlaget for å stake ut kursen videre slik at prosjektorganisasjonen etterhvert kunne gi sine anbefalinger til Gudbrandsdalsmøtet 2017 i Lom 19. og 20. oktober. Resultatene framgår av rapporten (vedlegg 1) som også inneholder viljeserklæringen undertegnet av 12 ordførere og fylkesordfører. VURDERING: Sakens vedlegg 1, sidene 15 til 25 gjengir vurderinger, problemstillinger og anbefalinger som følger av arbeidet i Byregionprogrammet. Dette ble det jobbet med på Gudbrandsdalsmøtet Ulike innspill og vurderinger framgår av det som ble presentert i plenum og gruppenotater. Som det framgår støtter disse i all hovedsak opp om forslagene. Det kom opp nye alternativer, for eksempel når det gjelder sammensetning av Gudbrandsdalstinget. Dette er det tatt hensyn til i saksframlegget. Gudbrandsdalspraksis I arbeidet med Byregionprogrammet har målet vært å utvikle Lillehammer og Gudbrandsdalen til en ledende bo- og fritidsregion med utgangspunkt i by og fjell og de muligheter som ligger i moderne bosetting. Dette er også hovedmålene i videre satsing i kjølvannet av programmet: Øke gleden og nytten ved å bo og virke i Lillehammer og Gudbrandsdalen Gjøre Gudbrandsdalen mer attraktiv for tilflytting både for heltids- og deltidsbosatte. Dette innebærer å bygge ned skillene mellom ulike typer bosetting ifht medvirkning, offentlige tjenester, informasjon/kommunikasjon osv. Det forutsetter samarbeid og satsing på tvers av grenser en felles Gudbrandsdalspraksis. Gudbrandsdalspraksis blir en samlebetegnelse på tiltak og aktiviteter som partene vil samarbeide om. Gudbrandsdalspraksis vil omfatte tiltak og aktiviteter for moderne bosetting. Og med moderne bosetting menes at en positiv samfunnsutvikling fremmes ved mindre skiller mellom fastboende og deltidsinnbyggere (hytte-eiere, pendlere osv.). Gudbrandsdalspraksis skal også bidra til å fremme merkevaren Gudbrandsdalen og Lillehammer, og blir sånn sett også en viktig del av regionens profileringsarbeid. Lillehammer-navnet vil alltid følge med, fordi det i seg selv er en viktig merkevare og nyttig i profilering av hele regionen. Arbeidet med Gudbrandsdalspraksis vil måtte skje på tvers av grenser, både politiske, administrative og faglige. Innovative arbeidsmetoder og nettverk vil være nødvendig i arbeidet. Etter anbefaling fra kommunenes rådmenn i møte , opprettes ikke et eget «nettverk for innovative kommuner», som prosjektbeskrivelsen legger opp til. I stedet etableres nettverk for tema og tiltak som igangsettes som en del av Gudbrandsdalspraksis, der det er formålstjenlig. Gudbrandsdalsnettverk benyttes som samlebetegnelse for slike nettverk/samarbeidsfora. Så langt har Gudbrandsdalspraksis følgende fire hovedoverskrifter/tema (se vedlegg 1 for mer om innhold): Side 23 av 40

24 Sak 5/18 Medvirkning demokrati Tjenestetilbud Planlegging Åpne dører Med disse temaene som overskrifter, skal partene samarbeide om ulike tiltak og satsinger. Skjematisk kan dette vises slik, - se bilde nedenfor På bakgrunn av forslag og resultatene fra årets Gudbrandsdalsmøte, foreslås at følgende tre tiltak er starten på en Gudbrandsdalspraksis, som vil være i stadig utvikling: 1. Planstrategi Planer og planlegging kan være effektive virkemidler for å samle aktører til forpliktende samarbeid. Det gjelder både formelle, lovpålagte prosesser og planlegging på tema/områder som er pekt på for samarbeid om moderne bosetting og Gudbrandsdalspraksis. I første omgang foreslås samarbeid om kommende planstrategier. Planstrategi er en viktig arena for å drøfte utviklingstrekk og vurdere planbehov i perioden, og kan gi effektive avklaringer knyttet til samarbeidet i Gudbrandsdalen generelt og moderne bosetting spesielt. Samarbeidet mellom kommunene og fylkeskommunen blir særdeles viktig i dette arbeidet. I utgangspunktet foreslås at de kommunale planstrategiene inneholder en kommunal del og en regional del for hele Gudbrandsdalen. I tillegg vil det høyst sannsynlig være behov for en bolk om andre regionkonstellasjoner/interkommunalt samarbeid. Side 24 av 40

25 Sak 5/18 2. Kommunikasjonsplattform innovasjonsprosjekt for innbyggerdialog Etablere en kommunikasjonskanal særlig rettet mot fritidsinnbyggerne, men som også vil være til nytte for alle typer innbyggere som bor og virker i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Den bør inneholde informasjon om relevante varer og tjenester, plan- og utviklingsarbeid, offentlige tjenester, lokalt organisasjons- og kulturliv osv. Det må være et mål å finne løsninger som bidrar til reell innbyggerdialog. I Midt-Gudbrandsdal er det utviklet en nettside med lokale tilbud ( og det finnes også andre portalen og andre prosjekter under utvikling. Kanalen/plattformen må ta hensyn til både heltids- og deltidsbosetting, og gå på tvers av kommunegrenser når det gjelder tilbud og tjenester. Sosiale medier vil være viktige i arbeidet. En slik satsing vil kreve innovative tilnærminger og løsninger. Tradisjonelle nettportaler er ikke lenger løsningen, det må jobbes fram hensiktsmessige alternativer for informasjon, kommunikasjon og dialog. En ser for seg et åpent innovasjonsprosjekt for innbyggerdialog for Lillehammer og Gudbrandsdalen. Her må det samarbeides med det som allerede finnes av regionale løsninger og andre prosjekter under utvikling. I første omgang kan det være hensiktsmessig å gjennomføre et forprosjekt for å få nærmere avklaring av behov og løsninger. Det foreslås at Styringsgruppa for Byregionprogrammet setter ned ei arbeidsgruppe som gis i oppdrag å foreslå et konkret innovasjonsprosjekt for innbyggerdialog for Lillehammer og Gudbrandsdalen. I dette arbeidet skal det være god geografisk representasjon, representanter for lokalt næringsliv, i tillegg til fagpersoner innen kommunikasjon og næring. Arbeidsgruppa skal foreslå finansiering og søke støtte til arbeidet. 3. Kommunalt råd for deltidsinnbyggere Med økende antall deltidsinnbyggere (hytteeiere, pendlere osv.) som følge av moderne bosetting, må deltidsinnbyggernes rettigheter og plikter på dagsorden. Det kan på sikt bety større endringer når det gjelder demokratiske rettigheter og statlige overføringer/rammetilskudd. I første omgang foreslås opprettelse av råd for deltidsinnbyggere i alle kommuner, eventuelt også fylkeskommunen. Selv om dette i dag ikke er en etablert praksis i norske kommuner, kan det henvises til at de allerede finnes i et 30-talls finske kommuner. Kommunene er forskjellige og andel deltidsinnbyggere er ulikt. Kommunene bør derfor stå relativt fritt i utforming og mandat for et slikt utvalg. Men på bakgrunn av drøftinger og anbefalinger i Byregionprogrammet, og for at det skal inngå i en felles Gudbrandsdalspraksis, foreslås følgende føringer: Det skal være et rådgivende organ Det skal bestå av deltidsinnbyggere, politikere og eventuelt andre lokale representanter (fra for eksempel grendelag) Representanter for deltidsinnbyggere velges gjennom et samarbeid med velforeningene i kommunen Rådmannen eller den han/hun bemyndiger, møter fra kommunens administrasjon. Kommunen dekker møteutgifter, og fører referater mv. Forsking, utdanning og utvikling I videre arbeid med Gudbrandsdalspraksis og samfunnsutvikling, vil satsinger der regionen har opplagte fortrinn og potensiale være viktig. Gudbrandsdalen er en særdeles interessant Side 25 av 40