Pasientbehandling. Hos oss er pasienten i fokus.

Transkript

1 Årsrapport 2010 På Akershus universitetssykehus loreum ipsum lorem ipsum lorem ipsum lorem ipsum lorem. Eks: I Posten Norge gjennomfører vi hver dag små og store forbedringer. Til sammen utgjør de forskjellen. Sammen jobber vi for å levere helsetjenester til ca innbyggere i regionen, og for å gi hver enkelt pasient best mulig behandling. Ved et veiskille Pasientbehandling Forskning Jubileumsåret 2010, Ahus 50 år, var et utfordrende, krevende og ikke minst begivenhetsrikt år for Akershus universitetssykehus. Etter utvidelsen av opptaksområde er Ahus Norges største akuttsykehus. Hos oss er pasienten i fokus. Poliklinisk og dagkirurgisk behandling av pasienter er sterkt økende, til beste for pasienten. På flere områder innenfor kreftbehandling er Ahus det beste sykehuset i landet. Fra 2008 til 2010 har det vært en dobling av avlagte doktorgrader ved sykehuset. En stadig økning i tildelinger av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst viser at Ahus nå er etablert som et fullverdig universitetssykehus. 1

2 AHUS I TALL OG FAKTA Somatiske pasienter Poliklinikk Døgnopphold Dagopphold Pasienter psykisk helsevern Poliklinikk Døgnopphold Dagopphold * Nøkkeltall Antall ansatte Omsetning (brutto regn.tall, mill kr.) Barn født Senger ved Ahus Somatiske Psykiatriske Barne- og ungdomspsykiatri Rusbehandling * Antall dagbehandlinger innenfor psykisk helsevern er sterkt redusert. Dette fordi man gikk over til å definere dagbehandlinger som poliklinikk i

3 ÅRSRAPPORT 2010 INNHOLD OM AHUS Ahus i tall og fakta 2 Ved et veiskille 4 Om Ahus 5 50-års jubileum 6 FRA DRIFTEN Kirurgisk divisjon 8 Medisinsk divisjon 10 Divisjon for psykisk 12 helsevern Barne- og 14 undomsklinikken Kvinneklinikken 16 Forskningssenteret 18 Divisjon for diagnostikk 20 og teknologi Kvalitetsarbeidet 23 Øvrige enheter 24 ÅRSBERETNING 2010 Årsberetning 26 Årsregnskap 34 Noter 37 Regnskapsprinsipper 41 Revisjonsberetning 42 Organisasjonskart 43 3

4 VED ET VEISKILLE Jubileumsåret 2010, Ahus 50 år, var et utfordrende, krevende og ikke minst begivenhetsrikt år for Akershus universitetssykehus. Sykehuset sto overfor store økonomiske utfordringer og organisatoriske endringer. Året stod i utvidelsens tegn. På en imponerende måte planla og gjennomførte sykehuset, sammen med Oslo universitetssykehus, de nye Follokommunene og bydel Alna i Oslo, utvidelsen av sykehusets opptaksområde. Ved årsskiftet 2010/2011 overtok Ahus pasientansvaret for kommunene i Follo-regionen, samt bydel Alna i Oslo kommune. Nærmere innbyggere skulle få nytt lokalsykehus. Dette er det samme som om innbyggerne i Trondheim skulle få et nytt sykehus til å ivareta sitt sykehusbehov. Sykehuset har med det nye opptaksområdet blitt det sykehuset i landet med den største andelen minoritetsbefolkning i sitt opptaksområde og har vedtatt en plattform for hvordan vi systematisk arbeider med likeverd og mangfold. utfordringene man sto overfor og hvordan man hadde løst dem. Gjennom et vanskelig år var planleggingen av Hovedstadsprosessen /Ahus 2011 i sluttfasen. Jeg var sikker på at sykehuset var vel forberedt for de store oppgavene man stod foran ved årsskiftet. Akershus universitetssykehuset er ved inngangen til 2011: ff ff ff ff Et godt sted for pasientene. Et godt sted for de ansatte. Et faglig meget godt sykehus. Et godt universitetssykehus. Samtidig med arbeidet med utvidet opptaksområde sto Ahus i en vanskelig økonomisk situasjon med rekordstort driftsunderskudd. Det var åpenbart at sykehuset var i en situasjon hvor noe måtte gjøres. Utfordringene var store og grep måtte tas. Samtidig planla vi ansettelsen av rundt 1500 nye medarbeidere i forbindelse med utvidelsen av opptaksområdet. Dette var en utfordrende kombinasjon. 4 En utfordring som sykehuset tok på strak arm. Det var en tøff periode for mange. Men med entusiasme og en formidabel innsats fra hele Ahus, gjennomførte sykehuset en økonomisk snuoperasjon det står stor respekt av og som har imponert langt utenfor Ahus. Viktige organisatoriske endringer ble gjennomført og kanskje ikke minst, humøret og stå-på-viljen til hele organisasjonen økte gjennom denne tøffe perioden. Denne stå-på-viljen, med det gode humøret og med all den fagkunnskapen som i dag finnes på Ahus, gjør at sykehuset ser framtiden lyst i møte. Jeg kom til sykehuset oktober 2010, og var ikke med på de store endringene sykehuset gikk gjennom i Men jeg ble imponert over hvordan organisa-sjonen hadde møtt de Akershus universitetssykehus er etter utvidelsen Norges største akuttsykehus. Det er et av Norges mest komplette sykehus med nesten alt samlet på et sted og har dermed mulighet for økonomisk rasjonell drift. Det er dessuten et sykehus med veldig mange flotte fagpersoner. Hulda Gunnlaugsdottir administrerende direktør

5 50 OM AHUS år Helseforetaket eies av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet i forbindelse med at ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten. Helse Sør-Øst RHF viderefører den nasjonale visjonen som lå til grunn da helsereformen ble etablert i 2002: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger når de trenger det, uavhengig av, alder, bosted, kjønn, økonomi og etnisitet. pasientbehandling, forskning og undervisning. Helseforetaket har spesialiteter for somatiske sentralsykehus og leverer spesialhelsetjenester innen psykisk helsevern og rus. Vi har høye faglige og driftsmessige ambisjoner. Det er omlag ansatte ved sykehuset. Sammen jobber vi for å levere helsetjenester til ca innbyggere i regionen, og for å gi hver enkelt pasient best mulig behandling. Hovedoppgaver - Mål Vår visjon Som lokal- og sentralsykehus skal det nye universitetssykehuset i Akershus levere helsetjenester til ca mennesker. Det skal fremstå som et at de mest pasientfokuserte sykehus i Europa, kjennetegnet service, kvalitet og god behandling i nært samarbeid med primærhelsetjenesten. Avansert teknologi skal bidra til økt pasientsikkerhet og frigjøre tid til direkte pasientarbeid. Ahus er en sentral og viktig del av Lørenskog. Det er kommunens største arbeidsplass og et av landets største sykehus. Et sykehus stenger aldri og hver time, hver dag hele året er det mennesker på jobb. Sykehusets hovedoppgaver er Menneskelig nær - faglig sterk Beliggenhet Akershus universitetssykehus består av sykehuset på Nordbyhagen, Lillestrøm sykehus, Stensby sykehus (Eidsvoll), Ski sykehus, avdelinger for psykisk helsevern ved Skytta i Nittedal, Gaustad i Oslo og Bråten og Lurud i Skedsmo, distriktspsykiatriske sentre, barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og ruspoliklinikker i Jessheim, Lillestrøm, Grorud, Furuset og Ski. Sykehuset har også, i samarbeid med kommunene, en kortidsenhet på Økern, en på Nordbyhagen og en lindrende enhet på Skedsmotun. 5

6 50-ÅRS JUBILEUM 50år oktober 1960 åpnet Sentralsykehuset i Akershus (SiA) sine dører for de første pasientene. I 50 år har sykehuset levert helsetjenester til en stadig økende befolkning. Fylkestinget vedtok i 1947 byggingen av Sentralsykehuset i Akershus. Senere samme år ble det klart at det nye sykehuset skulle bygges på Nordby gård i Lørenskog. Eiendommen på 570 mål ble for øvrig stilt vederlagsfritt til disposisjon av Lørenskog kommune. En sjenerøs gave, men også en klok avgjørelse med tanke på framtidige skatteinntekter. Tre arkitekter ble så invitert til å konkurrere om den beste løsningen og konkurransen ble vunnet av arkitekt Ole Øvergaard fra Oslo. De utvendige arbeidene for det nye sykehuset startet våren 1953, og sykehuset var klart til å tas i bruk 6. oktober Den offisielle og høytidelige innvielsen av sykehuset ble foretatt 15. mai 1961 i nærvær av Kong Olav, Prinsesse Astrid, statsminister Einar Gerhardsen og andre prominente gjester. Århundrets begivenhet Under kåringen av Århundrets lørenskogbegivenhet i 1999, var det ingen tvil om hva kommunens innbyggere mente var den viktigste. Nesten halvparten av alle stemmene gikk til åpningen av Sentralsykehuset i 1960, mens det faktum at Lørenskog ble egen kommune kom på andreplass, med knappe 20 prosent av stemmene. Kongens fortjenestemedalje Jon Åker må ha satt Norgesrekord i utholdenhet som sykehusdirektør i nesten 28 år. Åker var direktør på SiA i årene Han fikk kongens fortjenestemedalje i gull i 1994, for sitt arbeid i norsk sykehusvesen i over 40 år. Da liggetiden var 11,5 dager I 1968 var gjennomsnittelig liggetid pr pasient 11,5 dager. I dag er den 4,2. Første fødsel Fødselstallene har steget jevnt og trutt siden det første barnet ble født på SiA 3. september Det første hele driftsåret, 1962, var det fødsler, mens det i år forventes ca Blodbanken satte standard SiA var den første blodbanken i landet som allerede i begynnelsen av juni 1985 startet HIV-testing av blodgiverne uten at testingen var anonym. Dette ble gjort mot Helsetilsynets anbefalinger, men med sykehusdirektørens og fylkespolitikernes velsignelse. Storstilt markering Mandag 11. oktober 2010 var det storstilt markering av 50- års jubilanten, med trommekorps, sang, dans, taler og kake til alle. Glassgata var fyllt til randen av besøkende, pasienter og ansatte som deltok i den storstilte feiringen. Rådmannen i Lørenskog overrakte gratulasjoner på vegne av kommunen, sammen med et bilde til sykehuset. Ahus med egen sang og dans til 50-års jubileet Inspirert av Melodi Grand Prix og Glow fikk Ahus laget en egen sang og dans til 50-års markeringen, Reddende engler. Alle ansatte på Ahus ble invitert til å delta i innspillingen av musikkvideo og dette skapte stor stemning og samhold. Videoen har gått sin seiersgang på YouTube, og brukes aktivt i profileringen av sykehuset. Videoen kan sees på no. Feiring i to hele uker til ende Feiringen av 50-års jubilanten foregikk i to uker, med mange arrangementer av faglig og sosial karakter. Konserter av bl.a. Oslo Kammerkor, Yebo Choir, Frisk Pust og sykehusets egne barnehagebarn, samt danseoppvisninger, utstillinger og boklanseringer var noe av det som sto på programmet i de to ukene feiringen varte. Jubileumsfeiringen ble avsluttet med en fest for alle ansatte på Norges Varemesse i Lillestrøm, hvor bl.a Bertine Zetlitz underholdte de nær 1200 festdeltakerne.

7 Ahus fikk laget en egen sang og dans til 50-års markeringen. Sangen og dansen ble fremført i Glassgata til stor fornøyelse for de besøkende. Et trommerkorps bestående av sykepleiere fra Norsk Sykepleierforbund åpnet markeringen og sørget for en storstilt innledning til festen. Bernt Kvarstein, dr.med, spesialist i kirurgi og urologi, og tidligere sykehusdirektør Jon Åker deltok i markeringen av sykehusets 50-årsdag. Gerd Myrvang, pensjonist, ved siden av en uniformen hun selv bar da hun startet sitt virke som sykepleier ved sykehuset i Storstilt markering av 50-års jubilanten, med trommekorps, sang, dans, taler og kake til alle. Kristin Bang, direktør enhet for helsefag, og sekretariatsleder Hilde Alstad deler ut kake til ansatte og besøkende. 7

8 KIRURGISK DIVISJON anestesi dagkirurgi gastrokirurgi kar/thoraxkirurgi kvinneklinikken (egen klinikk fra ) ortopedi sentraloperasjon urologi øre, nese og hals 8 Omstilling og forberedelse til økt opptaksområde Kirurgisk divisjon har i 2010 vært gjennom omstilling med tilbakeføring av sykepleie- og merkantil tjeneste fra divisjon for sykepleie til fagavdelingene. Det ble valgt en organisasjonsmodell som følger prinsippet om enhetlig ledelse og med egne seksjoner for leger, pleiere og merkantile i de omstilte avdelingene. I tillegg har divisjonen vært gjennom omfattende planlegging og forberedelse for overtagelse av nytt opptaksområde fra med ny driftsmodell. Det ble i eget prosjekt gjennomført rokade av sengeområder etter ny sengefordeling og samtidig ibruktakelse av sengepir 1. Vaktsystemene ble planlagt endret med mere fremskutt kompetanse. Satsningsområder i perioden Kirurgisk divisjon står for en stor del av DRG-produksjonen ved Ahus og nesten all elektiv behandling. Tjenestene er gjennomgående av god kvalitet, har riktig kompetanse og flere av helsetjenestene innen kreftbehandling er nasjonalt fremragende på kvalitet. Driften er knyttet til et stort volum av operative inngrep innen kirurgiske fag, med primærhelsetjenesten som samhandlingsarena for å sikre optimal pasienflyt. En av de viktigste endringene i driftskonseptet for nytt sykehus var konvertering fra døgn- til dagkirurgi for best mulig pasientbehandling og pasientflyt, effektive helsetjenester av høy kvalitet og tilpasning til sengetall. Ahus er nå blant de ledende i konvertering til dagkirurgi innen HSØ og nasjonalt. Kirurgisk divisjon har også en høy andel sammedagskirurgi samt kort liggetid for døgnpasientene. Helsetilsynet utførte i 2010 en revisjon i Helse Sør-Øst av hofteprotese- og hoftebruddskirurgi. Ortopedisk virksomhet ved Ahus var en av kun to avdelinger som ikke fikk avvik eller merknader. Forskningsaktiviteten i kirurgisk divisjon har i 2010 resultert i en doktorgrad og 43 forskningsartikler. Kirurgisk divisjon har i 2010 gjennomgått og sikret korrekte ventelister og bruk av det pasientadministrative systemet. Det har i 2010 vært gjennomført kurs og seminarer, bl.a. et nasjonalt symposium om bekkenlidelser med ca. 200 deltagere og flere mestringskurs for pasienter og pårørende. Kirurgisk divisjon har i et samarbeid mellom gastrokirurgisk avdeling og Kvinneklinikken arbeidet med utvikling av behandlingslinje for akutt abdomen. Dette vil skape trygghet og forutsigbarhet for helsepersonell, pasienter og pårørende.

9 ÅRSRAPPORT 2010 Kirurgisk divisjon i tall Polikliniske konsultasjoner Dagkirurgiske inngrep Operasjoner på sentraloperasjon Dagbehandling Liggedager ( døgnopphold) Gjennomsnitt liggetid (døgn) 4,0 Helsetilsynet utførte i 2010 en revisjon i Helse Sør-Øst av hofteprotese- og hoftebruddskirurgi. Ortopedisk virksomhet ved Ahus var en av kun to avdelinger som ikke fikk avvik eller merknader. Dette er en bekreftelse på god kvalitet og pasientbehandling. Satsningsområder for neste periode Fokusområde kirurgisk kreftbehandling som ventrikkel-, colorectal-, blære-, lunge- og brystkreft. Dette er satsningsområder fra HSØ. Best på akuttfunksjon og storvolum av vanlige kirurgiske tilstander gi best mulig behandling til alle pasienter innen eget opptaksområde. Avansert miniinvasiv kirurgi, inkludert robotkirurgi nødvendig for å følge medisinsk utvikling for beste praksis, og ivareta pasientenes behov for god behandling. Krever investering i utstyr som operasjonsrobot. Fremragende resultater innen kreftkirurgi Gastrokirurgisk avdeling er en av landets største. Avdelingen har over flere år hatt de beste resultatene på landsbasis for fem års overlevelse og lokalt tilbakefall av kreft i endetarmen i forhold til det nasjonale rectumcancerregisteret. Resultater av behandling for brystkreft, publisert høsten 2009, viser også den beste fem års overlevelse i Norge for denne pasientgruppen. Pasientvennlig drift reduserer kirurgiske innleggelser Ahus har en pasientvennlig driftsmodell. Ca 65 prosent av all planlagt kirurgi utføres nå som dagkirurgi. I tillegg utføres ca 60 prosent av innlagt kirurgi som sammedagskirurgi, dvs. at pasienten innlegges operasjonsdagen mens forberedelsene til inngrepet gjøres på anestesipoliklinikk. Dette sparer pasienten for liggedøgn i sykehuset, men stiller store krav til logistikk og forberedelse. Ahus har en av de største og mest moderne dagkirurgiske enhetene i Nord-Europa og er blant de ledende i konvertering til dagkirurgi innen HSØ og nasjonalt. Halvøyeblikkelig kirurgi innen ortopedi er et nytt konsept i dagkirurgisk behandling. Pasienter som ved øyeblikkelig hjelp konsultasjon ikke trenger umiddelbar operasjon, blir satt på prioriterte timer innen en uke. En rekke mellomtunge kirurgiske inngrep for eksempel innen urologi og gynekologi, som tidligere har vært utført på sentraloperasjonsavdelingen, er nå flyttet til dagkirurgisk senter. Det utføres også dagkirurgi ved Ski sykehus innen gastrokirurgi, ortopedi, karkirurgi og gynekologi. 9

10 MEDISINSK DIVISJON akuttmottak blodsykdommer fordøyelsessykdommer endokrinologi gastro hjerte infeksjon kliniske fellesfunksjoner kreft lunge nevrologi nyre onkologi og hematologi spesialisert korttidsenhet 10 Over 95 prosent av innleggelser er akuttpasienter Divisjonen gir et bredt medisinsk tilbud til pasienter innenfor fagområdene blodsykdommer, endokrinologi, fordøyelsesykdommer, hjertemedisin, infeksjonsmedisin, kreftsykdommer, lungemedisin, nevrologi og nyremedisin. I tillegg har divisjonen ansvaret for sykehusets akuttmottak og et eget senter for kliniske fellesfunksjoner, fysioterapi, ergoterapi, klinisk ernæringsfysiologi, sosionom- og prestetjeneste. Over 95 prosent av innleggelsene våre er akuttpasienter. I tillegg til inneliggende pasienter i sengeområder og hjerteovervåkning drives stor aktivitet innenfor dag- og poliklinisk behandling. Divisjonen har også spesialområder som dialyse, gastroentrologisk laboratorium, nevrofysiologi, nevrorehabilitering og spesialisert korttidsenhet på Stensby sykehus. Divisjonen har ambulerende team innen flere fagområder som blant annet lungeteam, sykehjemsprogram med ambulerende team og rehabiliteringsteam. I september fusjonerte medisinsk divisjon med divisjon for sykepleie og i oktober med senter for kliniske fellesfunksjoner. Satsningsområder Pasientrettede tiltak I samarbeid med Landsforeningen for nyrepasienter og transplanterte ble det gjennomført nyreskole for nyrepasienter og transplanterte. Det tverrfaglige tilbudet til hjertepasienter med angina og hjerteinfarkt er videreført. Tverrfaglighet prioriteres i rehabiliteringsarbeidet. I tillegg til dagskurs om diabetes for helsepersonell i primærhelsetjenesten har nyreavdelingen etablert et helt nytt tilbud om diabetesopplæring til fremmedkulturelle der de bor. Arbeid med forbedring og videreutvikling av pasientdokumentasjon, epikriser og behandlingsplaner har vært sentralt, samt videreutvikling av prosedyrer og rutiner. Divisjonen har arbeidet med utvikling av behandlingslinjer innen MS, hjerneslag og brystsmerter. Forskning Det ble gjennomført fire doktorgrader og divisjonen hadde 33 artikler i internasjonale tidsskrifter. Disse ble gjennomgående publisert i bedre tidsskrifter enn tidligere år. Sykehusets store pasientvolum danner et godt grunnlag for å etablere og videreføre behovsrettet forskning som skal føre til helsetjenesterelaterte tiltak som kommer pasient- og pårørende til gode, både innenfor medisin- og helsefag. Alle avdelinger har startet arbeid med utvikling av egen fag og forskningsstrategi. Dette arbeidet vil danne grunnlaget for divisjonenes overordnete strategi.

11 ÅRSRAPPORT 2010 Nytt system for medikasjon innført på nevroklinikken Sykehuset videreutviklet den elektroniske medikamentkjeden i Systemet ble tatt i bruk på nevroklinikken i Det elektroniske systemet erstatter den gamle papirkurven som helsepersonell har brukt i mange år. De ansatte er godt fornøyd og opplever at legens elektroniske godkjenning av medisinering letter arbeidet. I tillegg fører systemet til bedret tilgjengelighet og økt kvalitet og sikkerhet. Forskning, utvikling og innovasjon er høyt prioritert i divisjonens strategi og budsjett. Satsningsområder i neste periode Divisjonens fag- og forskningsstrategi ferdigstilles i Denne vil definere divisjonens fokusområder for fag og forskning i et 5-års perspektiv. Denne vil bl.a. fokusere på videreutvikling av tilbudet innenfor tidlig diagnostikk, forbebyggende behandling og intervensjon i hjernen samt virale hepatitter, artieflimmer, KOLS og IBD. Videre vil divisjonen prioritere Videreutvikling av dagbehandling og poliklinisering av virksomheten. Utvidelse av dialyseavdelingen til å bli en av landets største. Samhandling og rådgivning med primærhelsetjenesten og fastleger. Ambulerende team som også kan gi opplæring og støtte til primærhelsetjenesten. Integrasjonsarbeid for å ivareta mangfoldet blant våre pasienter. Bedre det palliative tilbudet. Dokumentasjon av tjenesten. Utvikling av nye behandlingslinjer, bl.a. for diabetes mellitus og atrieflimmer. Kompetanseplan og videreutvikling av ansatte. 11

12 DIVISJON FOR PSYKISK HELSEVERN akuttpsykiatri alderspsykiatri barne- og ungdomspsykiatri distriktspsykiatrisk senter (DPS) forskning og utvikling rus og avhengighet spesialpsykiatri voksenhabilitering Byttes 12 Om organisasjonen Divisjonen psykisk helsevern har åtte avdelinger som er inndelt i fagsøyler. Tjenesteområdene grupperes ofte på følgende måte: psykisk helsevern for voksne (VOP), tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB/ARA), barn og unges psykiske helsevern (BUP), voksenhabilitering samt forskning og utvikling. Avdelingene yter både døgnbehandling og poliklinisk behandling av pasienter med behov av psykiske helsetjenester på sykehus/spesialistnivå. De lokalbaserte tjenestene innenfor VOP besto i 2010 av tre store distriktspsykiatriske sentre (DPS) med hovedlokasjon på Jessheim, Lillestrøm og Grorud. Dette gjelder også innenfor ARA og BUP. Divisjonsdirektør har regelsmessige kontaktmøter med tillitsvalgte og hovedvernombud for gjensidig informasjon og diskusjon om sentrale saker. Satsingsområder i perioden Divisjon psykisk helsevern har utarbeidet egne retningslinjer for oppfølging av barn som pårørende. Overordnede retningslinjer krever barneansvarlig personell, noe alle avdelinger og seksjoner i divisjonen har. Divisjon psykisk helsevern har i samarbeid med Læringsog mestringssenteret, LPP og Mental Helse utarbeidet og gjennomført pasient- og pårørendeopplæringen Å ta seg fram i livet når en forholder seg til psykisk sykdom. Opplæringen hadde stor deltakelse, og videreføres i Divisjon psykisk helsevern har gjennomført prosjektet Brukerstyrte innleggelser hvor 24 pasienter fra Grorud og Stovner bydeler og Nittedal kommune har avtale om at bruker selv kan legge seg inn eller skrive seg ut fra sykehuset ut fra opplevd behov. Prosjektet ble så vellykket at det er vedtatt å implementere dette tilbudet også ved de øvrige DPS i Korridorpasienter i akuttpsykiatrisk avdeling er uønsket, unntaksvis er det ikke mulig å unngå. Det arbeides kontinuerlig med utfordringen og antallet har gått ned fra 2009 til Det jobbes kontinuerlig med dette og etableringen av ukentlig fast møte hvor pasientflyt er tema har bidratt til å bedre situasjonen. Arbeidet fortsettes i Helsedirektoratets veileder for habiliteringstjenesten for voksne er gjort kjent og lagt til grunn for kompetanseoppbygging og samarbeid mellom tilgrensende fagområder. Det er igangsatt et arbeid med områdeplaner for habilitering av voksne og barn, rehabilitering, psykisk helsevern. Avdeling for forskning og utvikling hadde i disputas, 1 innlevert doktorgradsarbeid, 12 publiserte artikler. Avdelingen utvides etter planen, og har flere både nasjonale og internasjonale arbeider gående.

13 ÅRSRAPPORT 2010 Aktiviteten for 2010 VOP Tallene viser en jevn vekst fra 2009 innenfor de fleste områdene. Unntaket er BUP, der ligger en bevisst dreining fra døgnopphold og over på dagbehandling/ ambulante team til grunn for reduksjon i antall utskrevne/liggedøgn. BUP Endring Prosent % Antall liggedøgn (221) 0% Polikliniske konsultasjoner % Utskrevne pasienter Utskrevne pasienter (31) (30 %) Antall liggedøgn (118) (2 %) Oppholdsdager % % % % % Polikliniske konsultasjoner ARA Utskrevne pasienter Antall liggedøgn Polikliniske konsultasjoner Gjensidig hospitering innen psykisk helsevern er en suksess Positive erfaringer med brukerstyrte innleggelser i psykisk helsevern Divisjon psykisk helsevern har gjennomført et eget hospiteringsprogram hvor ansatte i bydelene og kommunene har hospitert i våre kliniske avdelinger og våre ansatte har hospitert hos dem. Dette programmet har høstet mye positiv omtale hos våre samhandlingspartnere og har vært presentert ved nasjonale konferanser, også der med meget positiv respons. Prosjektet videreføres også i Fra august 2009 til desember 2010 ble det gjennomført et prosjekt med formål å gi et bedre og mer fleksibelt tilbud til pasienter/brukere med psykiske lidelser. Resultatene viser at de aller fleste pasienter/brukere opplever mer medbestemmelse og mer enn halvparten mener at brukerstyrte innleggelser har hjulpet dem til å unngå andre innleggelser. Brukerstyrte innleggelser skal implementeres både på Lillestrøm DPS døgn og Jessheim DPS døgn fra 1. april Slagkraftig forsknings- og utviklingsenhet I løpet av perioden 2008 til 2010 har divisjon psykisk helsevern bygget opp en slagkraftig forsknings- og utviklingsenhet som vil være en av divisjonens bærebjelker fremover. 13

14 BARNE- OG UNGDOMSKLINIKKEN barn og ungdom barnemottak forskning og utvikling habilitering nyfødte poliklinikk psykisk helse 14 Barne- og ungdomsklinikken (BUK) 2010 BUK dekker de fleste fagområder innen pediatri, har gruppe I status og er organisert etter en barnesentermodell der også barn og unge med kirurgiske, ortopediske og øre-, nese og halstilstander er innlagt. Modellen er komplett og den eneste i Norge hvor både 18 års aldersgrense, avdeling for barn og unges psykiske helse samt barnehabilitering er integrert. BUK kan dermed tilby barn og ungdom i opptaksområdet et helhetlig behandlingstilbud. Med utvidet opptaksområde får BUK også landets største barnebefolkningsgrunnlag på om lag Forberedelser til nytt opptaksområde Forberedelser til nytt opptaksområde har vært et hovedfokus i BUK gjennom I siste halvår rekrutterte vi rundt 60 nye medarbeidere innen 14 ulike faggrupper. Dette for å sikre spesialkompetanse og god kvalitet på oppgaver og aktivitet f.o.m januar BUK har nå 300 dyktige medarbeidere. Dialog- og samarbeidsmøter med nye bydeler har vært sentralt i planlegging mot Bydelene i nytt opptaksområde har en høy andel barn født av foreldre med ikke-vestlig bakgrunn. I den forbindelse gjennomførte BUK i 2010 flere kompetansebyggende tiltak innen minoritetshelse, kulturforståelse og tolketjenester. Videre er BUKs interaktive nettside oversatt til fem språk. Aktivitet Avdeling nyfødt behandler premature ned til 26. svangerskapsuke, syke nyfødte og barn under tre måneder som krever intensivbehandling. Et ambulerende team tilbyr oppfølging i hjemmet ved tidligere utreise. Når det gjelder barn og ungdom er mer enn 90 prosent av alle innleggelser øyeblikkelig hjelp med et stort spekter av ulike diagnoser. Om lag 50 prosent av pasientene snus i barnemottak og liggetiden er redusert til beste for barn, ungdom og foreldre. Samtidig er elektiv- og øyeblikkelig-hjelp-polikliniske konsultasjoner økt med 10 prosent i Forskning og fagutvikling Forskning og fagutvikling er prioriterte områder i BUK. Det er i utgått to doktorgrader fra BUK. Ni barneleger er i doktorgradsprogrammet ved UIO og avdelingen har fire forskningsmedarbeidere innen klinisk ernæring, psykologi og sykepleie. I 2010 ble det publisert 15 artikler i referee-baserte internasjonale tidskrifter, og 18 presentasjoner ved nasjonale og internasjonale kongresser. Vi ble tildelt nettverksstønad fra HSØ for prosjekt på prematur ernæring. Forskningsfokus er rettet mot klinikk og translasjonsforskning, spisset mot nyfødtmedisin, ernæring og luftveisinfeksjoner. Videre satsning vil øke bredden med styrket fokus på ungdom og barn og unges psykiske helse.

15 ÅRSRAPPORT 2010 I 2010 ble det publisert 15 artikler i referee-baserte internasjonale tidskrifter, og 18 presentasjoner ved nasjonale og internasjonale kongresser. Vi ble tildelt nettverksstønad fra Helse Sør-Øst for prosjekt på prematur ernæring Akuttmedisin Akuttmedisin er en pågående satsning i BUK. Simuleringstrening i akuttsituasjoner (SIM) er i 2010 videreutviklet med flere ferdighetsnivåer. BUK har også igangsatt et prosjekt for utvikling av Alert barnemodul - et verktøy med hensikt å forebygge kritiske tilstander gjennom systematisk kartlegging og intervenering i en tidlig fase. Ungdomsmedisin, ernæring og habilitering er etablerte satsningsområder i BUK. Dette er fagfelt hvor vi ønsker en videre utvikling av spisskompetanse, tjenester og tilbud tilpasset ulike pasientgrupper og diagnoser. Avdelingen for barn og unges psykiske helse i BUK er en viktig aktør i satsningen på ungdomsmedisin. Kurs gir bedre kontakt mellom foreldre og barn Barne- og ungdomsklinikken (BUK) møter ofte barn med store kommunikasjonsvansker. BUK gir nå et kurstilbud i kommunikasjon for foreldre til barn mellom 0 og 6 år. Kurset har bidratt til at mange har fått et nytt syn på barnet sitt og tenker annerledes når det gjelder barnets potensiale for å uttrykke seg og kommunisere med nærpersonene. Hvert kurs samler foreldre til åtte barn. Gjennom økt kunnskap, hjemmeoppgaver og diskusjoner med andre foreldre skal deltakerne bli tryggere i rollen som foreldre, og vite mer om hvordan man de kan samspille med barnet sitt for å styrke kommunikasjonsutviklingen. Bruk av kommunikasjonsmateriell og vurdering av ulike former for alternativ og supplerende kommunikasjon inngår som en del av kurset. Ung med diabetes Barne- og ungdomsklinikken (BUK) satser særskilt på ungdom. For ungdom med diabetes gir ungdomstiden spesielle utfordringer. Gjennom 2010 ble ungdommer fra år med diabetes invitert til gruppesamtaler med tverrfaglig helsepersonell. Målet for tilbudet er at ungdommene skal få økt livskvalitet og mestre hverdagens utfordringer gjennom økt kunnskap og bytte av erfaringer med hverandre. I tillegg skal de bli mer motivert til å ta mer ansvar for egen helse, slik at risikoen for senkomplikasjoner reduseres. 15

16 KVINNEKLINIKKEN barsel føde gynekologi poliklinikk 16 Kvinneklinikken (KK) kunne i 2010 glede seg over flere store begivenheter. 1. oktober 2010 ble vi utskilt fra Kirurgisk divisjon som egen klinikk. Dette utspillet ble unisont støttet fra alle ansatte ved avdelingen. God utvikling innen de akademiske miljøet Vi kan også glede oss over en god utvikling innen det akademiske miljøet. I november 2010 avla Kristina Lindemann sin doktorgrad utgående fra klinikken. Temaet var endometrial cancer, the impact of obesity. Veiledere var Anne Eskild fra KK Ahus, Lars Vatten fra Institutt for samfunnsmedisin NTNU og Marie Ellstrøm Engh fra KK Ahus. Det er da nøyaktig 20 år siden sist vi hadde en doktorgrad utgående fra klinikken. I 1990 avla vår nåværende president i Legeforeningen Torunn Janbu sin avhandling. Vi kan videre glede oss over en rekke kandidater ved kvinneklinikken som er i ferd med å fullføre sine doktorgradsprosjekter. Nytt barselhotell I 2010 kunne vi ta i bruk et nyoppusset og meget flott barselhotell. I første omgang med 15 rom for på slutten av året å utvide kapasiteten til 23 rom. Brukerundersøkelse ved barselhotellet har gitt oss meget positive tilbakemeldinger. I 2010 ble det registrert fødsler ved kvinneklinikken, hvorav barn kom til verden. Det ble utført 742 keisersnitt som gir oss en keisersnittfrekvens på 15,3 prosent. I 2009 var den 15,5 prosent. Effektiv dagkirurgisk enhet Ved gynekologisk avdeling viser tendensen at vi har klart å begrense antall pasienter med døgnopphold, mens antall dagbehandlinger og dagkirurgiske inngrep stiger. 67 prosent av våre gynekologiske operasjoner utføres som dagkirurgi, her er vi trolig blant de ledende innen vårt fagområdet i Norge, ikke minst takket være en stor og meget effektiv dagkirurgisk enhet. Kvinneklinikkens poliklinikk hadde en økning i pasientbehandlingen på 10 prosent, det ble behandlet over pasienter. Det er daglig øyeblikkelig-hjelp-poliklinikk for gynekologiske og obstetriske pasienter med forlenget åpningstid til klokken for å yte god service for våre brukere. Kvinneklinikken har en utførlig årsrapport som beskriver all vår aktivitet. Denne rapporten finnes på våre hjemmesider.

17 ÅRSRAPPORT 2010 Kvinneklinikken i tall Fødsler Keisersnitt (frekvens 15,3 % mot 15,5 % i 2009) 742 Pasienter behandlet på poliklinikken (+10 %) Gynekologiske operasjoner som dagkirurgi 67 % 67 prosent av Kvinneklinikkens gynekologiske operasjoner utføres som dagkirurgi. Kurs gir bedre kontakt mellom foreldre og barn Barne- og ungdomsklinikken (BUK) møter ofte barn med store kommunikasjons-vansker. BUK gir nå et kurstilbud i kommunikasjon for foreldre til barn mellom 0 og 6 år. Kurset har bidratt til at mange har fått et nytt syn på barnet sitt og tenker annerledes når det gjelder barnets potensiale for å uttrykke seg og kommunisere med nærpersonene. Hvert kurs samler foreldre til åtte barn. Gjennom økt kunnskap, hjemmeoppgaver og diskusjoner med andre foreldre skal deltakerne bli tryggere i rollen som foreldre, og vite mer om hvordan man de kan samspille med barnet sitt for å styrke kommunikasjonsutviklingen. Bruk av kommunikasjonsmateriell og vurdering av ulike former for alternativ og supplerende kommunikasjon inngår som en del av kurset. Kvinneklinikken født på nytt 1. oktober 2010 ble kvinneklinikken skilt ut fra kirurgisk divisjon og ble en selvstendig klinikk. Kvinneklinikken kan glede seg over en god utvikling innen det akademiske miljøet. I november avla Kristina Lindemann sin doktorgrad som utgikk fra klinikken. Det er 20 år siden sist kvinneklinikken hadde en doktorgrad utgående fra klinikken. Temaet var endometrial cancer, the impact of obesity. Flere doktorgrads-prosjekter er godt i gang, og forskerne ved kvinneklinikken har i 2010 publisert i anerkjente tidsskrift. 17

18 FORSKNINGSSENTERET biobank EpiGen - institutt for klinisk epidemiologi og molekylærbiology forskningsadministrasjon hode- og halsforskning HØKH - Helse Sør-Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning medisinsk fag- og forskningsbibliotek 18 Organisering av Forskingssenteret Forskningssenteret ved Akershus universitetssykehus er organisert som en egen enhet og har avdelinger innenfor: Helsetjenesteforskning (HØKH - organisering og brukerperspektiv, behandlingskvalitet og klinisk epidemiologi, operasjonsanalyse og datafangst), avdeling for klinisk molekylærbiologi (Epigen - laboratoriet og smittevern), medisinsk fag- og forskningsbibliotek og avdeling for forskningsadministrasjon. I tillegg til å drive egen forskning bistår Forskningssenteret forskere på sykehuset med metodestøtte, datafangst, administrasjon m.m. Som en del av dette arrangeres det ukentlig en statistisk poliklinikk hvor alle ansatte uten forhåndsavtale kan møte opp å få nødvendig metodehjelp. Felles forskningsutvalg tildeler to ganger i året ut tre priser for fremragende forskning. Tildelingen er basert på publiseringer i internasjonale tidsskrift, og de som tildeles pris presenterer sitt arbeid på et fredagsmøte. Norges forskningsråd startet høsten 2010 en fagevaluering av forskningsmiljøer innen medisin og helsefag, som skal sluttføres i I denne prosessen har Ahus meldt inn følgende forskningsgrupper: 1. Cardiothoracic Research Group (Medisinsk divisjon) 2. Clinical Neuroscience Research Group (Medisinsk divisjon) 3. Clinical and Molecular Oncology Research Group (Medisinsk divisjon) 4. Obstetrics and Gynecology Research Group (Kvinneklinikken) 5. Surgical Research Group (Kirurgisk divisjon) 6. Child and Adolescent Research Group (Barne- og ungdomsklinikken) 7. Clinical and Mental Health Services Research Group (Divisjon for psykisk helse) 8. Health Services Research Group (Forskningssenteret) Gruppene vil bli evaluert av ulike panel bestående av internasjonale forskere oppnevnt av Forskningsrådet. Resultatet av evalueringen vil være klar i løpet av høsten I mars 2010 arrangerte Forskningssenteret Åpen dag for lokalbefolkningen. Det ble presentert mange interessante foredrag og arrangementet ble ledsaget av medieoppslag i forog etterkant. Satsningsområder for Forskningssenteret De vitenskapelige målene for Forskningssenteret er inndelt i årlige produksjonsmål og etterfølgende prosessmål. Med dagens stab er produksjonsmålene knyttet til å publisere omtrent 50 artikler og fullføre mellom to og fire doktorgrader årlig. Prosessmålene er knyttet til å skrive søknader om

19 ÅRSRAPPORT 2010 Forskningspriser til fremragende forskere Felles forskningsutvalg ved Akershus universitetssykehus hedret i november tre fremragende forskere med forskningspris. Kriteriet for prisen er at førsteforfatteren er ansatt på Ahus og at artikkelen er publisert i et høyt rangert tidsskrift. Prisen gikk til Vidar Søyseth, Memona Majida og Helge Røsjø som alle har publisert i toneangivende tidsskrift i (bildet til høyre forrige side) 2010* Antall artikler Publikasjonspoeng * 52,59 65,52 Doktorgrader Doktorgradspoeng Sum poeng * 87,59 90,52 * Foreløpige tall. Offisielle tall fra NIFUStep vil først være tilgjengelig i juni forskningsfinansiering, forskningssamarbeid, forskningsstøtte og formidling av forskningsresultater, henholdsvis: Søknader: Produsere to til fem søknader om forskningsfinansiering av stipendiater og post doc stipendiater årlig. Samarbeid: Delta i prosjektsamarbeid med forskere i Helse Sør- Øst, og med nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Øke andelen artikler skrevet i samarbeid med andre. Formidling: Delta med presentasjoner på nasjonale og internasjonale vitenskapelige konferanser innenfor helsetjenesteforskning og tilgrensende fagfelt, som f.eks. helseøkonomi. Presentere forskningsresultater for et allment publikum. Forskningsstøtte: Administrere forskningsprosjekter på sykehuset. Ha stående tilbud om råd og veiledning til ansatte på sykehuset. Utvikle IT-applikasjoner for innhenting av data fra elektroniske pasientjournaler i Helse Sør-Øst. Som følge av ny strategisk plan for sykehuset og påfølgende ny forskningsstrategi vil målene kunne bli revidert noe i løpet av dette året. Forskningsresultater for Ahus i perioden I desember 2010 fikk Ahus tildelt regionale forskningsmidler fra Helse Sør-Øst til 14 prosjekter. Dette er en økning fra 2009 hvor fem prosjekter ble innvilget støtte. I tillegg mottok Forskningssenteret en bevilgning fra Forskningsrådet på et større forskningsprosjekt innenfor migrasjonshelse. Sykehuset tildeler i tillegg ut fem millioner i interne strategiske forskningsmidler, i år var det 27 prosjekter som basert på eksterne fagvurderinger, ble funnet støtteverdige. Ved årsskiftet var det 70 stipendiater med ansettelse på Ahus som var meldt opp på doktorgradsprogrammet ved UiO. Det ble i 2010 publisert 156 vitenskapelige artikler i internasjonale og nasjonale tidsskrifter. Dette er en økning fra 2009 hvor ansatte på sykehuset publiserte 107 artikler. For Forskningssenteret vil innovasjon bli et nytt satsningsområde. Det planlegges et innovasjonsrom i tilknytning til biblioteket, hvor hensikten er å oppnå synergi mellom industri, forskning og sykehusdrift. 19

20 DIVISJON FOR DIAGNOSTIKK OG TEKNOLOGI tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi mikrobiologi immunologi og transfusjonsmedisin patologi bildediagnostikk e-helse medisinteknisk merkantil 20 Divisjonen ble etablert 1. oktober 2010 gjennom en fusjon av tidligere laboratoriemedisinsk senter, bildediagnostisk senter og senter for e-helse, IKT og medisinsk teknikk (SEIM). Den nye divisjonen har åtte fagavdelinger: Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi (TLMB), mikrobiologisk avdeling (MIK), immunologi og transfusjonsmedisin (IMTRA), avdeling for patologi (PA), bildediagnostisk avdeling (BDA), e-helse, medisinteknisk avdeling (MTA), merkantil avdeling (MA) og stabsavdeling. Omorganisering og forberedelse til nytt opptaksområde i 2011 i tillegg til daglig drift har satt preg på Bildediagnostisk avdeling Organisatorisk ble bildediagnostikk samlet fra å være fem avdelinger til en felles avdeling med radiologer og radiografer. Forberedelser til å overta et nytt opptaksområde var hovedfokus siste del av året. I løpet av 2010 har prosjektet med mobile røntgentjenester blitt satt i drift. I første omgang har det vært i samarbeid med nærliggende kommuner. Dette er en tjeneste som er i tråd med samhandlingsplanen mellom primærhelsetjenesten og spesialitshelsetjenesten. Vi har som mål å knytte til oss alle kommunene på Nedre Romerike innen utgangen av E-helse og IKT Den klart overskyggende aktiviteten var 2011-prosessen med større opptaksområde, flere ansatte og nytt sengebygg. Det ble gjort et enormt arbeid i forbindelse med å forberede dataoverføringer fra Aker sykehus i forbindelse med nyttårshelgen, mottak av nye ansatte på nyåret og åpningen av nytt sengebygg i julen. Tverrfaglig laboratoriemedisin og medisinsk biokjemi Tverrfaglig laboratorieavdeling har driftsansvar for analyser for alle laboratoriespesialitetene. Avdelingen består av fem driftsseksjoner og en seksjon som består av spesialistene i medisinsk biokjemi, NOKLUS og en forsker. I 2010 analyserte avdelingen totalt ca analyser i tillegg til mange prøvetakninger i poliklinikken i Glassgata, på BUK og i Divisjon for psykisk helsevern. I 2010 utvidet avdelingen sin akkreditering ihht ISO med å involvere deler av de infeksjonsimmunologiske analysene. Vi forberedte oss også til ytterligere utvidelser i 2011 samt bytte av standard til ISO Avdelingen har brukt store deler av 2010 til å forberede seg til nytt opptaksområde med en forventet økning i analyser på opp mot 50 prosent. Herunder ligger også anskaffelser og ibruktagelse av nytt utstyr på mange av analyseseksjonene. Mikrobiologisk avdeling Formålet er å dekke behovet for mikrobiolgiske analyser for sykehusets pasienter og befolkningen i nedslagsfeltet.

21 ÅRSRAPPORT 2010 Medio 2010, som de første i Norge, kunne avdeling for patologi gå til anskaffelse av Aperio Scanscope, et digitalt morfometri- og scanningsystem. Dette kan brukes til en rekke formål; i diagnostikk og kvalitetssikring, Mikrobiologisk avdeling tilbyr de fleste analyser av mikrobiologiske prøver og deltar aktivt i rådgivning og veiledning til klinikere. Totalt antall mikrobiologiske analyser var i Enheten deltar aktivt i arbeidet med nasjonal overvåkning av antibiotikaresistens og deltar i Nasjonal overvåkning for resistente mikrober (NORM) og arbeidsgruppen for antibiotikaspørsmål (AFA). Avdelingen har gruppe 1 status som utdanningsinstitusjon for utdanning av spesialister og infeksjonsmedisinere. Enheten har nasjonal referansefunksjon for humant papilloma virus (HPV) og har sammen med folkehelseinstituttet og krefregisteret etablerert system for oppfølging av HPV vaksinen i forbindelse med barnevaksinasjonsprogrammet fra og med skoleåret 2009/2010 etter et oppdrag fra helsedepartementet (HOD). Hovedfokuset for avdelingen i 2010 har vært å forberede seg til mottak av nytt opptaksområde med en forventet økning i analyser på opp mot 50 prosent. Avdeling for patologi Avdelingen besvarer histologiske -/cytologiske prøver og utfører obduksjoner, og mottar prøver fra alle sykehusets avdelinger, andre sykehus i Helse Sør-Øst og fra primærhelsetjenesten i opptaksområdet. Prøvemengden har de siste år økt jevnt for både cytologi og histologi, men i 2010 ble det en stor og uventet økning med ca (15 prosent) histologiske prøver, til ca biopsier/operasjonspreparater. Dette skjedde før avdelingen skulle oppbemannes i forbindelse med overflyttingsprosessen Ahus Antall cytologiske prøver var på ca (økning på ca ), og antallet obduksjoner ble knapt 200. Patologi er et fagområde med mange manuelle prosesser, og det diagnostiske arbeidet er svært legekrevende. Hittil har det vært få automatiserte prosedyrer og maskiner, men takket være bevilgninger i tilslutning til Nye Ahus, kunne avdelingen medio 2010, som de første i Norge, gå til anskaffelse av Aperio Scanscope, et digitalt morfometri- og scanningsystem. Dette kan brukes til en rekke formål; i diagnostikk og kvalitetssikring, bl.a. ved objektiv måling av hormonreseptoranalyser i brystkreft, rask konsultasjon av vanskelige prøver hos eksperter i inn- og utland, til forskning, undervisning og fotografering. Man kan også besvare innscannede mikroskopiske snitt digitalt på dataskjerm, som erstatning eller supplement til mikroskopi. Mye av arbeidstiden i 2010 har gått med til å forberede avdelingen på mottak av økt prøvemengde av usikker størrelsesorden i forbindelse med nytt opptaksområde i

22 ÅRSRAPPORT Immunologi og transfusjonsmedisins avdeling Behandlingstilbud omfatter blodtypeserologi med døgnvakt, blodgivning med tapping av blodgivere og produksjon av blodprodukter, pasientbehandling med aferese, medisinsk faglig ansvar for generell immunologi og allergologi. Vår spisskompetanse favner afereser: plasmautskifting av pasienter og aferesetapping av blodgivere, samt allergologi. I 2010 har oppstart av blodbuss fått en særdeles positiv mottakelse. Avdelingen har hatt fokus på følgende spesielle prosjekter: Testing og validering av utstyr til patogen inaktivering. Møter med klinikken for å få i gang prosjekt Elektronisk kontroll ved transfusjoner Automatisering av statistisk prosesskontroll. Fokus på verving av blodgivere og få tapping på blodbuss inn i rutinedriften. Avdelingen har økt antall tappinger med ca 10 prosent fra Arbeidsmiljøet vurderes som bra, dette stemmer overens med resultat i PULS-målern Det må likevel settes fokus på fysisk arbeidsbelastning og arbeidspress som det må utarbeides tiltak for å forbedre. Avdelingen har levert de tjenester den skal til pasienter på Ahus og de andre sykehus vi har avtale med. Fram mot 2016 må IMTRA følge sin målsetning om å være i fremste rekke når det gjelder utviklingen i faget immunologi og transfusjonsmedisin, og å være i fremste rekke når det gjelder bruk av ny teknologi. Antall Aktive blodgivere Tappinger Ikke anvendte tappinger Erytrocyttkonsentrat Plasma Trombocyttkonsentrat 316 Antall blodkomponenter fremstilt - Erytrocyttkonsentrat Plasma Trombocyttkonsentrat Antall komponenter distribuert - Erytrocyttkonsentrat Plasma Trombocyttkonsentrat Medisinsk teknisk avdeling (MTA) Avdelingen forvalter, reparerer og vedlikeholder medisinskteknisk utstyr (MTU), sørger for at utstyret er sikkert i bruk og i samsvar med gjeldende regelverk. Avdelingen bistår ved opplæring og anskaffelser av medisinsk-teknisk utstyr, og ved drift av applikasjoner som benyttes sammen med disse. Behandlingshjelpemidler låner ut elektromedisinsk utstyr med tilbehør og forbruksmateriell til hjemmeboende pasienter etter søknad fra spesialist. For behandlingshjelpemidler ble 2010 preget av forberedelser for å overta ansvaret for ca 3000 pasienter i bydel Stovner, Grorud og Alna. Lokalene ble bygget om, nye ansatte kom på plass, lageret utvidet, rutiner gjennomgått, informasjon utsendt og data overført. Ansvar for pasienter med behandlingshjelpemidler i bydel Stovner, Grorud og Alna ble overført fra OUS 28. desember Overføringen fungerte svært godt, og tilbakemeldingene fra pasientene er overveiende positive. Etter overføringen har Ahus landets største BHM-enhet, med ansvar for ca pasienter. I 2010 gikk garantien ut på det meste utstyret anskaffet av Nye Ahus. Det var derfor stor aktivitet i forhold til garantigjennomgang av utstyret, og forberedelse for servicekontrakter. Det er lagt ned en stor innsats for å få nye applikasjoner knyttet til MTU til å fungere etter hensikten. Et nytt prosjekt for lagring av EKG ble startet sammen med Nye Ahus. Systemet ble satt i drift i mars 2011, og er eneste av sitt slag i Norge. Ved årlig tilsyn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap var fokusområdene opplæring, periodisk vedlikehold, statistikk, risikovurdering, mål og måloppnåelse for de enkelte aktiviteter. Tilsynet avdekket ingen avvik ved MTA ble også for MTA for en stor del preget av forberedelser til utvidet opptaksområde. En stor innsats ble lagt ned sammen med klinikkene for å etablere behov for nytt MTU for å håndtere aktivitetsøkningen. I styremøte 5. oktober og 29. november ble det besluttet å anskaffe utstyr til ca 52 mill. MTA hadde kontakt med brukere og leverandører, gjennomførte anskaffelser sammen med innkjøp, testet, registrerte, monterte og utplasserte utstyr. 173 nye enheter var klare til bruk 1. januar. I tillegg ble det foretatt interne omrokkeringer av 43 utstyrsenheter allerede på Ahus for optimalisert utnyttelse. Mange anskaffelser pågår fremdeles.

23 KVALITETS- OG PASIENTSIKKERHETSARBEIDET Forebyggende tiltak, læring av uønskede hendelser og forbedring på systemnivå er det overordnede strategiske fokus for helseforetakets kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet. Dokumentstyring, avviksbehandling, interne revisjoner, forebyggende og korrigerende tiltak er, sammen med ledelsens gjennomgang, sentrale elementer i helseforetakets elektroniske kvalitetsstyringssystem (EQS). Systemet er bygget opp omkring lovhjemlede krav til internkontroll og basert på ISO standarder. Prosedyrer og rutiner i EQS blir fortløpende oppdatert og videreutviklet. Pr i dager er det ca dokumenter i EQS. I kliniske enheter gjøres en systematisk tverrfaglig behandling av avvikshendelser (KAM grupper). Årsaksanalyser, råd om hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere risiko for gjentakelse og ivaretakelse av meldeplikter til sentrale myndigheter er sentrale virkemidler i KAM gruppenes arbeid. Den overordnet behandling av avvik som er meldepliktige, eller som på annen måte berører pasientsikkerheten, skjer i kvalitetsutvalget under ledelse av administrerende direktør. Det er avholdt ni møter i kvalitetsutvalget i Gjennomgående forankret i topp- og linjeledelsen er et fellestrekk for alle utviklingsområder innen helseforetakets kjerneprosesser, som er: pasientbehandling, forskning og utvikling, opplæring av pasienter og pårørende, utdanning og opplæring av helsepersonell. I 2010 har journalgjennomgang, utvikling av behandlingslinjer, kampanjen Rent sykehus forebygg infeksjoner og WHO s sjekkliste for Trygg kirurgi vært prioritert. Målet med hensyn til sykehusinfeksjoner har vært å redusere disse til under 3 prosent. I de to nasjonale prevalensundersøkelsene var resultatene ved helseforetaket henholdsvis 1,8 og 3,7 prosent. Behandlingslinjene utformes elektronisk i EQS, bygger på evidensbasert kunnskap og ivaretar samhandlingen med primærhelsetjenesten 23

24 SYKEHUSETS ØVRIGE ENHETER human resources (HR) senter for service og teknikk enhet for helsefag: kompetanseavdelingen, senter for helsefremmende arbeid, avdeling for samhandling enhet for økonomi og finans enhet for kommunikasjon kvalitet sekretariat 24 HUMAN RESOURCES Ved utgangen av 2010 hadde Ahus 5397 fast ansatte. Sykefraværet utgjorde 8,3 prosent av totalt antall dagsverk. En nedgang fra 9,2 prosent i Ahus er en IA-bedrift, og har etablert rutiner for oppfølging av sykemeldte. HR-enheten ved Ahus har i løpet av 2010 gjennomført en av de største rekrutteringsprosesser i Norge med suksess. Det er mottatt og håndtert over 2800 søknader, sendt ut 850 tilbudsbrev og gjort om lag 700 ansettelser. 750 ansatte ble mottatt gjennom virksomhetsoverdragelser. Nyansattopplæring, innregistrering og mottak av til sammen 1500 nyansatte ble planlagt gjennom hele høsten. Sammensetning av kompetanse som er tilpasset Ahus pasienttilbud har stått i fokus. Prosessen har hatt meget stor kompleksitet og vært gjort under tidspress. Nyansattprogram: Ahus vektlegger kvalitet og trygghet i mottak av sine nye ansatte. Det er i den ansatte sitt møte med pasienten at kvalitet oppstår. For å gi den enkelte best mulig forutsetninger for dette er det utviklet et nyansattprogram, hvor hver enkelt nyansatt gjennomgår en spesifikk opplæring tilpasset den rollen helsepersonellet skal ha. Dette er med på å bygge kvalitet og trygghet hos den ansatte og er starten på den omsorg Ahus ønsker å gi hver pasient. Ahus har utviklet et omfattende e-læringstilbud til sine ansatte Arbeidsmiljø og HR-faglig utvikling: Et godt arbeidsmiljø er en forutsetning for ansatte og fremmer fornøyde pasienter! Ahus gjennomfører hvert år en medarbeiderundersøkelse. Denne skal følges opp med tiltak hvor leder og medarbeidere i fellesskap skal ta ansvar for eget miljø. Ledere i sykehus har i mange år i stigende grad vært stilt overfor økende krav til rapportering og administrative oppgaver. Ahus ønsker å legge til rette for at ledere kan bruke mer tid på ledelse og faktisk fokus på et godt arbeidsmiljø, heller enn å skrive om det. Det er derfor i 2010 iverksatt utviklingsarbeid gjennom et verktøy som skal forenkle lederens oppfølging av arbeidsmiljø. Målet er at lederen skal slippe å bruke tid på rapportering og heller skape gode resultater i det pasientnære miljøet. SENTER FOR SERVICE OG TEKNIKK Senter for service og teknikk (SST) dekkerde fleste ikkekliniske servicefunksjoner ved Ahus. Facilities management organisasjonen SST består av eiendomsforvaltning, drift og vedlikehold, renhold, catering, vaskeri, sikkerhet, barnehager, dokumetasjonssenter, teknisk logistikk, sentralbord, resepsjon, portører og transport og har 600 ansatte. SST former og utvikler tjenestene med utgangspunkt i kjernevirksomhetens behov og prioriteringer innenfor

25 ÅRSRAPPORT 2010 rammen av den rådende økonomien. Det arbeides kontinuerlig med å identifisere oppgaver SST kan utføre for å lette oppgaveomfanget i kjernevirksomheten. I 2010 har SST hatt flere utviklingsprosjekter innen de 40 produktene SST leverer inn i sykehuset. SST tar mål av seg å levere beste enhetspris for hvert produkt til klinikken. I den anledning har SST tatt initiativ med de 6 mest sammenlignbare sykehusene i Norge og etablert et best practice/benchmarkingt nettverk under paraplyen til Nettverk for Næringseiendom fra SYKEPLEIEFAGLIG RÅD 1. september 2010 ble Divisjon for sykepleie, Kirurgisk divisjon og Medisinsk divisjon erstattet med to nye divisjoner, henholdsvis Kirurgisk divisjon og Medisinsk divisjon. Kvinneklinikken ble etablert som egen klinikk fra oktober. Store deler av ansatte i sykepleietjenesten var organisert under Divisjon for Sykepleie og divisjonens målrettete og systematiske arbeid laget grunnlag for et felles fag, kompetanse- og strategiarbeid for sykepleietjenesten gjennom ledelse. De gode elementene fra divisjonen er videreført inn i ny organisering. Utvikling og forbedring av prosedyrer, sykepleiedokumentasjon og behandlingsplaner, utvikling av kvalitetsindikatorer blant annet knyttet til sykepleiedokumentasjon, systematisk kompetanseutvikling og kompetanseplaner og videreføring av forum for medisinsk teknisk utstyrsansvarlige. Overordnet er det opprettet funksjon som sykepleiefaglig rådgiver og et felles sykepleiefaglig råd med fokus på ivaretakelse og utvikling av en felles helhetlig sykepleietjeneste ved Ahus. Vedtatt satsing på helsefaglig forskning er under etablering og sykepleiefaglig forskning er sentralt i dette. KOMPETANSEAVDELINGEN Hovedsatsningen i avdelingen dette året har vært prosessen med å etablere et simulerings- og ferdighetssenter. Gjennom hele året har det vært stor aktivitet i senteret. Det har vært et tett samarbeid med flere kliniske avdelinger i gjennomføring av akuttmedisinsk trening. Barne- og ungdomsklinikken har for eksempel etablert et 3-trinns prosjekt for scenariobasert samtrening av leger og annet helsepersonell i hjerte- og lungeredning. ALERT-kurs (metodikk for observasjon og tiltak rettet mot kritisk syke pasienter) for sykepleietjenesten, er gjennomført gjennom hele året. I tillegg er det holdt samling for ALERT-instruktørene fra klinikken, som var et felles arrangement med Bærum sykehus og Sykehuset Østfold. Det er også opprettet et ALERT-nettverk med disse sykehusene, for å kvalitetssikre og utvikle konseptet videre. Simsenteret har også arrangert akuttmedisinsk kurs for allmennleger og brukes i tillegg til trening med spesiell vekt på akutte situasjoner og dårlige pasienter. SENTER FOR HELSEFREMMENDE ARBEID Senteret har hatt et aktivt år med høy aktivitet både innen sorgarbeidet og i regi av seksjon læring og mestring. Seksjon for sorgstøtte har drevet ulike prosjekter i samarbeid med kommuner og bydeler i vårt opptaksområde. Seksjon for læring og mestring har bidratt inn i sykehuset med helsepedagogisk veiledning Seksjon en var sentral i utarbeidelsen av et større samhandlingsprosjekt om å leve med diabetes tilrettelagt for innvandrere AVDELING FOR SAMHANDLING Elektronisk samhandling er fremtiden. Det er nå mulig å sende å motta sikker pasientinformasjon (forutsatt pasientens godkjenning) direkte fra sykehusjournalen til pasientjournalen i kommunen og motsatt. Dette sikrer riktig informasjon raskt, og bidrar til bedre pasientbehandling. Ahus er sammen med Skedsmo kommunen og bydelene Grorud, Alna og Stovner pilot i ELIN-K prosjektet og tester ut sending og mottak av slike meldinger. Foruten å bidra til rask og sikker informasjonsutveksling om pasienten mellom nivåene er dette arbeidsbesparende og ryddig for de ansatte. Håndtering av befolknings- og levekårsforskjeller Ahus opptaksområde Under paraply Likeverd og Mangfold har Ahus satt i gang et systematisk arbeid i 2010 for å styrke kvalitet, tilgjengelighet av våre tjernester og kompetansen av vårt personale til å håndtere den flerkulturelle sammensetningen av våre pasienter. Vårt mål er å integrere kunnskapen om minoritetshelse i sykehusets aktiviteter rettet mot pasientene, ansatte, brukere men også innenfor forskning samt i vårt samarbeid med kommunene og bydelene. Ny sengepir Som en del av klargjørelsen til utvidet opptaksområde, åpnet Ahus i desember en ny fløy ved sykehuset sengepir S desember ble bygget offisielt overdratt fra byggherre Nye Ahus til Akershus universitetssykehus. I forbindelse med utvidelsen ble det gjennomført en omfattende sengerokade for mest hensiktsmessig bruk av de nye arealene.. Bygget ble reist på 12 måneder med et minimum av feil og mangler. Byggeprosjektet ble avsluttet uten noen alvorlige HMS-hendelser. Det nye bygget rommer gastrokirurgisk-, nevrologisk-, urologisk- og ortopedisk sengeområde. I tillegg er det i kjelleretasjen 991 nye garderobeplasser for ansatte. 25

26 ÅRSBERETNING FOR Om helseforetaket Akershus universitetssykehus HF (Ahus) eies 100 prosent av Helse Sør-Øst RHF og ble stiftet i forbindelse med at ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført fra fylkeskommunene til staten. Hovedoppgavene til Ahus er pasientbehandling, forskning og undervisning. Helseforetaket har alle de vanlige spesialiteter for somatiske sentralsykehus og leverer spesialisthelsetjenester innen psykisk helsevern og rus og avhengighet. Helseforetaket er som en del av spesialisthelsetjenesten knyttet til befolkningens rett til fritt sykehusvalg. Akershus universitetssykehus betjente i 2010 en befolkning på ca innbyggere fra Romerike (13 kommuner), bydelene Grorud og Stovner i Oslo samt kommunene Enebakk og Rømskog. Som følge av funksjonsfordeling på tvers av sykehusene i Osloregionen hadde helseforetaket i tillegg ansvaret for enkelte somatiske spesialiteter for befolkningen fra Follo. Fra 1. januar 2011 er foretakets opptaksområde utvidet til å gjelde kommunene i Folloregionen samt Alna bydel i Oslo kommune. Med dette utgjør befolkningen i foretakets opptaksområde totalt innbyggere ved inngangen til Akershus universitetssykehus hadde ved utgangen av 2010 totalt 678 somatiske senger fordelt mellom 520 senger og et pasienthotell på 73 senger på Nordbyhagen i Lørenskog kommune, 28 senger ved Stensby i Eidsvoll kommune og en spesialisert korttidsenhet med 11 senger ved Romsås sykehjem i Grorud bydel. Det er også etablert en enhet for lindrende behandling med seks senger ved Skedsmotunet sykehjem i Skedsmo kommune. Videre har foretaket i 2010 disponert 213 voksenpsykiatriske senger geografisk fordelt mellom Nordbyhagen (62), Skytta (14), Lurud (34), og ulike DPS enheter tilknyttet Jessheim DPS (36), Lillestrøm DPS (45) og Grorud DPS (22). Innen barn- og unges psykiske helsevern er det 22 senger geografisk fordelt mellom Skjetten og Nordbyhagen. Innen rusbehandling er det 27 senger fordelt mellom Lurud og Lillestrøm. Helseforetaket har også disponert senger ved Grefsenlia, Skjelfoss og Furukollen, som er direkte finansiert av Helse Sør-Øst. Det kjøpes også et betydelig antall gjestepasientdøgn ved andre foretak. Divisjon psykisk helsevern er den største divisjonen på Ahus med 1200 utførte årsverk i Divisjonen tilbyr spesialisthelsetjenester innen psykiatri fra akutte tilstander med øyeblikkelig hjelp på sykehus, til lokalbaserte tjenester ved tre distriktspsykiatriske sentre på Grorud, Lillestrøm og Jessheim. Tilbudene grupperes innenfor fagsøylene for voksenpsykiatri på sykehusnivå, distriktspsykiatriske sentre, barn- og unges psykiske helsevern, rus og avhengighetsbehandling og voksenhabilitering. I tillegg har divisjonen en egen forskningsavdeling med fokus på forskning som de kliniske miljøene kan dra nytte av i sitt arbeid, og derved kvalitetssikre behandlingstilbud og videreutvikle behandlingsmetodikk. Divisjon psykisk helsevern har i tråd med politiske føringer dimensjonert ressursene mellom DPS og sykehus med 50/50. Dette er et resultat av opptrappingsplanen for psykisk helse og Ahus er fornøyd med å ha greid å differensiere tjenestene i henhold til overordnede anbefalinger. Hele virksomheten har 2010 vært preget av endringer av foretakets organisering og driftsmodell og forberedelser til utvidelsen av foretakets opptaksområde fra Organisatorisk er det gjennom året gjennomført en rekke tilpasninger av organisasjonen, herunder en flytting av ansvaret for driften av sengene til de kliniske divisjoner og en samling av laboratoriesenteret, bildediagnostikk, medisinskteknisk utstyr og IKT til en ny divisjon for diagnostikk og teknologi. Forberedelsene til utvidelsen av foretakets opptaksområde har vært todelt. For det første har foretaket sammen med Oslo universitetssykehus planlagt hvordan den konkrete overføringen av pasientansvaret skulle gjennomføres parallelt med at befolkningen i disse områder fikk gode og trygge helsetjenester. Som en del av denne del av forberedelsesarbeidet er det inngått avtaler med OUS for overføring av flere virksomheter til Akershus universitetssykehus. Den andre delen av forberedelsesarbeidet har vært foretakets interne driftsplanlegging, herunder spesielt ansettelse av flere hundre nye medarbeidere og planlegging av mottak og opplæring av dette personellet i foretakets systemer og rutiner. Samtidig har byggeprosessen for fase II av det nye sykehuset fortsatt pågått,

27 ÅRSRAPPORT 2010 blant annet med ibruktagelse av et rehabilitert bygg til pasienthotell, forskning og administrative funksjoner. Byggingen av den fjerde sengepiren med 112 senger er fullført i desember 2010, denne tas i bruk fra januar Med dette har foretaket tilstrekkelig kapasitet til å befolkningen i hele det utvidede opptaksområdet et godt og trygt helsetilbud. Pasientbehandling Akershus universitetssykehus skal som områdesykehus gi befolkningen i opptaksområdet et bredt tilbud innen somatiske helsetjenester, psykisk helsevern og rus inklusive forebyggende tiltak. Det ble i 2010 utført somatiske polikliniske konsultasjoner. Dette tilsvarer en omtrent samme nivå som i 2009 og er 2,5 prosent høyere enn planlagt i driftsavtalen for Innen psykisk helsevern har det i 2010 fortsatt vært en vekst i antall polikliniske konsultasjoner både innen voksenpsykiatri (VOP) og barn og ungdomspsykiatri (BUP), med en samlet økning på seks prosent. Antall behandlingsdøgn har vist en liten tilbakegang, fra 2009 til Innen VOP ble det i 2010 utført polikliniske konsultasjoner, en økning på 6,5 prosent fra Kvalitet i behandlingen De nasjonale kvalitetsindikatorene følges opp månedlig. Innen somatikk er antall epikriser oversendt innen syv dager ca. 73 prosent pr. 3. tertial 2010, og innen psykisk helsevern samlet ca. 80 prosent. Dette er en bedring fra Måltallet er 80 prosent for somatikk og 100 prosent for psykatri. Strykninger av elektive operasjoner utgjorde 6,8 prosent i 3. tertial Ca. halvparten av alle strykninger skyldtes at pasienten var blitt syk eller av andre årsaker ikke møtte opp. Foretaket har i siste halvdel av året iverksatt tiltak for å redusere antall strykninger Antall opphold somatikk (endring i definisjon i 2010 mellom døgn og dag) døgnbehandling dagbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Antall polikliniske konsultasjoner psykiatri BUP VOP Foretaket kan utføre alle oppgaver med unntak av veldefinerte regionssykehustjenester og landsfunksjoner. Tjenestene skal leveres med en kvalitet og service som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale standarder. Helseforetaket hadde i 2010 ca somatiske innlagte pasienter. Dette er en økning på fem prosent fra Av alle opphold var dagopphold og døgnopphold. Andelen dagopphold har økt betydelig de siste årene, fra 26 prosent i 2002, til nesten 45 prosent i Helseforetaket er et typisk akuttsykehus. Dette gjenspeiles ved at også i 2010 var 74 prosent av alle innleggelser øyeblikkelig hjelp. Tyngden i pasientbehandlingen målt etter poeng registrert for diagnoserelaterte grupper (DRG poeng) var poeng i Dette er en økning på 3,7 prosent fra 2009, og noe høyere enn forutsatt i årets driftsavtale med Helse Sør-Øst RHF. Dagopphold utgjør 11 prosent av antall totale DRGpoeng, en reduksjon fra 2009 til tross for en betydelig vekst i antall dagopphold. Innen BUP ble det i 2010 utført polikliniske konsultasjoner, en økning på 5,5 prosent fra Dette er en videreføring av en flerårig trend og en følge av økt antall behandlere og aktivitet per behandler. Innen VOP ble det i 2010 utført behandlingsdøgn, en reduksjon på 0,4 prosent fra Innen BUP ble det i 2010 utført behandlingsdøgn, en reduksjon på 2 prosent fra Til sammen utgjør dette en reduksjon på 0,5 prosent i I tillegg til behandling i egne institusjoner, ble det i 2010 kjøpt behandlingsdøgn ved andre institusjoner både innenfor og utenfor Helse Sør-Øst. Innen rusområdet ble det i 2010 utført polikliniske konsultasjoner, en økning på 5 prosent fra Plantall var i 2010 på konsultasjoner. Antall behandlingsdøgn i egne avdelinger var 8.710, en økning på 3 prosent fra I tillegg til egne behandlingsdøgn ble det i 2010 kjøpt 783 behandlingsdøgn ved eksterne institusjoner. I henhold til intensjonene etter innflytting i nytt sykehus skulle man drifte uten overbelegg og korridorpasienter. Dette målet er ikke nådd. I gjennomsnitt hadde foretaket et korridorbelegg på 7,9 prosent i I tillegg ble fortetning benyttet. I akuttpsykiatrisk avdeling var det gjennomsnittlig 0,4 prosent korridorpasienter Det synes som om iverksatte tiltak innen divisjonen og avdelingene har bidratt til å redusere antall korridorsenger. Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeidet er gjennomgående forankret i toppog linjeledelsen i helseforetaket. Det er avholdt ni møter i Kvalitetsutvalget i I Kvalitetsutvalget behandles alle hendelser som er meldepliktige til Helsetilsynet i henhold til 3-3 i spesialisthelsetjenesteloven. I den forbindelse vektlegges et overordnet strategisk fokus i forhold til forebyggende tiltak, læringsaspektet og endringer på systemnivå. 27

28 28 I tillegg er det fokus på avvikshåndtering, korrigerende tiltak, forebyggende tiltak, ledelsens ansvar, utarbeidelse av pasientsikkerhetsstrategier, implementering av kunnskapsbasert praksis, bruk av kvalitetsindikatorer som styringsverktøy, bruk av risiko- og sårbarhetsanalyser, prioritering av interne revisjoner, samhandling internt og eksternt samt bruk av tilbakemeldinger fra tilsynsmyndigheter, pasientombud og brukerorganisasjoner. Kvalitetsenheten er ansvarlig for kvalitetsstyringssystemet som er bygget på forskrift om internkontroll og de seks styrende dokumentene som inngår i ISO standard 9001 (dokumentstyring, avviksbehandling, interne revisjoner, korrigerende tiltak, forebyggende tiltak og ledelsens gjennomgang). I tillegg arbeides det med utviklingsområder innen kjerneprosessene som er: pasientbehandling, forskning og utvikling, opplæring av pasienter og pårørende, utdanning og opplæring av helsepersonell. Prosesskart for standard pasientbehandlingsforløp er ferdigstillet i tillegg til prosesskart for forskning og utvikling. Målsettingen er at hele helseforetaket skal være ISO sertifiserbart innen Det er foretatt en reorganisering av dokumentstyring og oppbygging av det elektroniske kvalitetsstyringssystemet, EQS, slik at innholdet tilpasses de lovhjemlede krav til internkontroll og ISO sertifisering. Dette er helt nødvendig for at helseforetaket får et helhetlig, stabilt og brukervennlig kvalitetsstyringssystem. Det er bred deltakelse fra divisjons-, avdelingsog seksjonsnivå i hele helseforetaket for å oppdatere og utarbeide prosedyrer og rutiner i helseforetakets felles elektroniske kvalitetsstyringssystem. Det er pr. i dag ca dokumenter som er lagt inn i EQS. All avviksbehandling skjer i EQS. Meldinger om uønskede hendelser behandles både av nærmeste leder og i de tverrfaglige KAMgruppene før meldingene oversendes til Kvalitetsenheten. Der gjøres det en hendelsesbasert årsaksanalyse, det gis råd om hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere risiko for gjentakelse og meldeplikten til Helsetilsynet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og andre myndigheter ivaretas. Alle meldepliktige hendelser i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 3-3 og andre alvorlige hendelser behandles i Kvalitetsutvalget. Det er på alle nivå i helseforetaket kontinuerlig fokus på å lære av uønskede hendelser, og på å iverksette forebyggende tiltak på systemnivå. Når det gjelder tilsyns-, klage- og erstatningssaker, er rapportering i det interne registreringssystemet endret for å sikre større fokus på iverksetting av forebyggende tiltak og læring på divisjons- og avdelingsnivå. Antallet tilsyns- og klagesaker synes å være uendret i 2010 sammenlignet med Det arbeides kontinuerlig med å få redusert saksbehandlingstiden. Det er fra høsten 2007 etablert et system for å gjøre strukturerte journalundersøkelser innen somatikk for å estimere antall skader, komplikasjoner og uønskede hendelser på avdelings-, divisjons- og helseforetaksnivå. Det er fra undersøkt journaler. Fra 2010 blir det undersøkt til sammen 2100 journaler. Resultatene fra 2010 vil bli presentert i mai måned. Resultatene fra viser en reduksjon i antall skader/komplikasjoner/ uønskede hendelser på til sammen 43 prosent. Dette indikerer en betydelig forbedring av pasientsikkerheten i helseforetaket. Kampanjen Rent sykehus forebygg infeksjoner ble gjennomført i 2009 for å redusere antall sykehusinfeksjoner til under 3 prosent (målt ved de to årlige, nasjonale prevalensundersøkelsene). Virkemidler har vært gjennomgående fokus på håndhygiene og faglig fokus på de viktigste årsaker til sykehusinfeksjoner. Resultatet av målingen i mai 2009 var 2,4 prosent og resultatet i november var 2,4 prosent. I 2010 var resultatene henholdsvis 1,8 prosent og 3,7 prosent. WHO s sjekkliste for Trygg kirurgi ble etter omfattende informasjonsarbeid implementert fra november 2009 ved alle operasjoner ved sentraloperasjonsavdelingen og ved dagkirurgisk senter. WHO har dokumentert at implementering av sjekklisten reduserer postoperativ mortalitet de første 30 døgn med ca 30 prosent, og postoperative komplikasjoner med mellom 30 og 40 prosent. For 2010 er 30-dagers postoperativ mortalitet gradvis redusert. Foretaket har i 2010 arbeidet videre med utvikling av behandlingslinjer (pasientforløp). Det har blitt utarbeidet og implementert behandlingslinje for akutt abdomen, akutte brystsmerter og hjerneslag. Behandlingslinjene som utarbeides utformes elektronisk i foretakets elektroniske kvalitetsstyringssystem (EQS). Alle behandlingslinjer som utarbeides, ivaretar også samhandlingen med primærhelsetjenesten og er basert på evidensbasert kunnskap. Forskning og undervisning Akershus universitetssykehus skal ved siden av sin kliniske virksomhet prioritere forskning og undervisning. For å tydeliggjøre betydningen av forskningen vedtok helseforetakets styre en egen fag- og forskningsstrategi i november Forskningen ved Ahus er i positiv utvikling og antall vitenskapelige artikler og avlagte doktorgrader har økt. Pr var om lag 70 kandidater tatt opp på doktorgradsprogrammet på Akershus universitetssykehus. Totalt for 2010 (nov 09 okt 10) har Akershus universitetssykehus totalt 71,4 publikasjonspoeng mot 62,9 poeng for samme perioden i året før. Det har fra 2003 til 2010 vært en klar økning i antall publikasjoner og i antall publikasjonspoeng, mens antall doktorgradsdisputaser har ligget forholdsvis lavt. Mens det i årene totalt var fem disputaser, var det fire i 2008, 7 i 2009 og 11 i 2010 (prognosen for 2010 var 8). Prognosen for antall doktorgrader i 2011 er 10. Dette gjenspeiler en gradvis økt forskningsaktivitet, noe som også vises i økningen i antall doktorgradsstipendiater. Utviklingen viser at universitetsfunksjonen er i ferd med å finne sin plass som en naturlig del i sykehusorganisasjonen, også i forhold til den daglige kliniske virksomheten. Flere av sykehusets forskere har vært medieeksponert på grunn av spennende prosjekter og resultater. Her vil vi spesielt nevne Professor Torbjørn Omland og hans forskningsgruppe.

29 ÅRSRAPPORT 2010 Det etableres mindre forskningsenheter på divisjon/senter/klinikknivå med kompetanse til praktisk bistand til den kliniske forskningen som drives innen den enkelte enhet. Det er opprettet forskningsseksjoner ved Medisinsk divisjon, Divisjon for psykisk helsevern, laboratoriemedisinsk senter og Barne- og ungdomsklinikken. Forskningssenteret utvider gradvis sin metodestøtte knyttet til forskningsplanlegging og forskningsmetodikk i sin alminnelighet. Forskningsutvalget ved Akershus universitetssykehus ble konstituert høsten 2007, og det består av fem representanter fra Fakultetsdivisjonen og fem fra Akershus universitetssykehus. Lokale forskningsutvalg er opprettet i Medisinsk divisjon, Kirurgisk divisjon, Forskningssenteret og Divisjon for psykisk helsevern. Det sentrale forskningsutvalget har hatt seks møter i 2010 og blant annet drøftet viktige saker som ulike høringer, rutiner for honorering av publikasjoner med adresse Ahus, fremtidig organisering av forskningsaktiviteten ved Ahus etter omorganisering ved UiO, rutiner for interne strategiske forskningsmidler og hvordan markedsføre forskingsaktiviteten som pågår ved Ahus. I den forbindelse gjennomføres en markering av fremragende forskning to ganger i året. I løpet av 2009 har sykehuset hatt ca. 400 sykepleierstudenter i praksis. Dette er både 2. og 3. års studenter som har hatt praksis innen kirurgi, medisin, psykiatri og folkehelsearbeid. I tillegg har sykehuset hatt totalt 90 studenter fra studieretningene vernepleie, sosionomi, radiografi, ergoterapi, fysioterapi, bioingeniører og barnevern. Studentene kommer fra Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Oslo, Høgskolen Diakonova, Lovisenberg diakonale høgskole og Diakonhjemmet høgskole. Totalt er det tatt i mot 103 studenter i videreutdanning i sykepleie. Disse studentene har både en tilknytning til Akershus universitetssykehus i form av utdanningsstipend, samt at de tilbys praksisplasser for videreutdanningsstudenter fra andre sykehus. Helseforetaket gir økonomisk godtgjøring til ansatte som tar videreutdanning i anestesi-, intensiv-, operasjons-, barne-, kreft- og nyfødtsykepleie, samt psykisk helsevern. Disse har avtale om bindingstid ved sykehuset. Jordmorutdanningen er et 2-årig studium ved Høyskolen i Oslo, hvor Akershus universitetssykehus tilbyr praksisplass til syv jordmorstudenter. Sykehuset har inngått avtale med Lørenskog kommune om inntak av helsefagarbeiderlærlinger, og det har vært kontakt med Skedsmo kommune om tilsvarende avtale. Det skal også utredes om Akershus universitetssykehus skal ta inn egne lærlinger. 26 hjelpepleiere fra Voksenopplæringen (gammel ordning) har også vært i praksis ved sykehuset i Det er ca 150 medisinerstudenter samt 30 turnusleger som har hatt praksis og undervisning på sykehuset i løpet av Også fysioterapeuter som har obligatorisk turnustjeneste arbeider i sykehuset. I tillegg har sykehuset til enhver tid flere fra ulike yrkesgrupper på hospitering. Denne type hospitering er svært populær. Hospiteringsperioden varierer fra en uke til tolv måneder. Hospiteringsplassene våre blir benyttet av f. eks. medisinerstudenter som har tatt utdanning i utlandet og som trenger tolv måneder praksis ved ett norsk sykehus for å få godkjent sin praksis. Det er etablert en egen hospiteringsordning for fastleger i vårt opptaksområde som følges opp av vår praksiskonsulentkoordinator. Norges forskningsråd startet høsten 2010 en evaluering av forskningen ved Akershus universitetssykehus, som vil sluttføres høsten Det ble i desember 2010 levert en egenevaluering av forskningen på Ahus fordelt på åtte enheter. Våren 2011 vil forskningsrådet gjennomføre høringsmøter med de åtte forskningsenhetene, med støtte av internasjonale forskere, og høsten 2011 vil evalueringen være klar. SIKKERHET OG BEREDSKAP Beredskapsplanen til Akershus universitetssykehus HF bygger på krav og føringer i Lov om helsemessig og sosial beredskap med tilhørende forskrift, samt på Helse Sør-Øst RHF sin beredskapsplan. De endringer som er gjort i regional beredskapsplan er tatt inn i sykehusets beredskapsplan. Som følge av at foretaket har ansvar for drift på flere lokasjoner, må dette framgå av overordnet beredskapsplan. Revisjon vil bli foretatt i Den overordnede delen av beredskapsplanen er delt opp i en generell del og en spesiell del. Den generelle del i beredskapsplanen har som formål å sikre at alle ansatte har kjennskap til de systemer som trer i kraft ved sykehuset ved katastrofe eller krise, slik at sykehuset unngår kaos og ineffektivitet i det øyeblikket katastrofen/ krisen inntreffer. Den spesielle delen i beredskapsplanen beskriver hvordan ulike scenarier/hendelser skal håndteres. Det er gjennomført øvelse med intern hendelse for å teste intern varsling, innkalling og kommunikasjon. Det ble avdekket forbedringsområder og dette tas inn i revisjon av planverk. Det har i 2010 vært gjennomført flere eksterne tilsyn og revisjoner knyttet til sikkerhet ved Akershus universitetssykehus, bl.a branntilsyn og tilsyn fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Avvikene følges opp metodisk og ledelsesmessig. PERSONALET Ved utgangen av 2010 hadde helseforetaket ansatte, mot i Av dette var fast årsverk (4.336 i 2009), 356 årsverk på variabel lønn (321 i 2009). I tillegg hadde foretaket 294 ekstrahjelper med timelønn (264 i 2009). Blant de ansatte var det 605 leger (498 i 2009), fordelt med 499 innen somatikk og 106 innen psykiatri. Legene fordeler seg med 313 overleger og 250 leger under spesialisering. Sykefraværet utgjorde 8,3 prosent av totalt antall dagsverk. Tilsvarende tall for 2009 var 9,2 prosent. Helseforetaket er en IA-bedrift og har etablert rutiner for oppfølging av sykemeldte og det utarbeides en IA- handlingsplan med konkrete tiltak hvert år i samarbeid med ansattes representanter, ledere og HR. I 2009 ble det utarbeidet overordnet HR- strategi for foretaket. Som et av de strategiske tiltakene ble det vedtatt 29

30 30 lederutviklingsprogram som startes opp i Grunnmodulen er obligatorisk for alle ledere og tilbys også til tillitsvalgte og verneombud. Det er videre vedtatt et livsfasepolicydokument hvor tiltakene skal implementeres i I 2009 ble det gjennomført kurs for ledere i konflikthåndtering. HMS Det ble meldt 667 HMS- avvik i Det er noe nedgang sett i forhold til det totale antallet meldte avvik i 2009 (682). Avvikene er hovedsakelig registret i divisjon for psykisk helsevern, senter for service og teknikk og Divisjon for sykepleie (omorganisert fra ). I divisjon for psykisk helsevern er avvikene knyttet til kategoriene vold/ utageringer og verbale trusler. I divisjon for sykepleie er avvikene spredt over flere kategorier, men med en hovedvekt innenfor stikkskader, smittevern og stress/organisering og tilrettelegging av arbeidet. I 2010 ble det gjennomført risikoanalyser i foretaket. Disse har vært innenfor ergonomi, transport og avfall, smittevern, omstillinger og fortetting. Det har i 2010 blitt gjennomført tre interne revisjoner; innen medisinsk teknisk utstyr (MTU), strålevern og generelt HMS. Det ble gjennomført følgende opplæringstiltak innen HMS i 2010: Grunnleggende opplæring, 2 dager, for ledere og verneombud Temakurs - Ergonomi riktig arbeidsteknikk Temakurs - PULS-måler n gjennomføret en samling for alle ledere og kontaktpersoner etter at undersøkelsen var gjennomført. Temakurs Risiko og sårbarhetsanalyse Temakurs smittevern som en del av grunnleggende opplæring HMS. Det er meldt 101 yrkesskader/-sykdom i 2010, mot 125 i På HMS-avviksskjema ble det fra psykisk helsevern meldt 124 hendelser med vold/utageringer og 72 hendelser med verbale trusler/truende atferd mot ansatte. Helseforetakets arbeidsmiljøutvalg har hatt ti møter i Helseforetaket har hatt to hovedverneombud i 100 prosent stilling. Vernetjenesten ved Ahus er for øvrig organisert i tråd med organisasjonskartet og er representert på alle ledernivå i helseforetaket. Enkelte verneombud har tilleggsfunksjon som koordinerende verneombud på ledernivå tre eller divisjonsverneombud på ledernivå to. Arbeidstilsynet i Oslo og Akershus gjennomførte i 2008 tilsyn ved sykehuset i forbindelse med sykehuskampanjen God Vakt!. I 2009 fikk foretaket pålegg fra Arbeidstilsynet i forbindelse med avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser. Arbeidstilsynet mener at arbeidstakerne kan bli utsatt for uheldige belastninger relatert til misforhold i balanse mellom oppgaver og ressurser. På bakgrunn av pålegget utarbeidet foretaket en tidfestet handlingsplan med tiltak for å fremme balanse mellom oppgaver og ressurser. Pr. utgangen av 2010 var ikke pålegget lukket. Arbeidstilsynets begrunnelse for at det fortsatt må arbeides med dette, er omstillingsprosessen som skulle starte Foretaket har også gjennom 2010 arbeidet med andre pålegg fra Arbeidstilsynet, herunder opplæringstiltak for verneombud, AMU-medlemmer og ledere, samtykkebehandling i forbindelse med nybygg, og oppfølging av andre pålegg gitt i forbindelse med God Vakt!- kampanjen. Miljø Miljøledelse er en del av det systematiske HMS-arbeidet med oppfølging i linjen. Miljøgruppa i senter for service og teknikk jobber med strategisk handlingsplan for miljø. En egen informasjonsplan skal styrke formidlingen internt i foretaket. Ahus deltar i nasjonalt miljø- og klimaforum for spesialisthelsetjenesten har gitt et økt fokus på miljømerkede produkter ved innkjøp. Målsetningen er økt fokus på miljø hele veien fra kontraktsinngåelse til mottak av varer. Pakking og distribusjon forbedres gjennom samarbeid med Bring. Etiske krav ble innarbeidet i relevante avtalemaler i Det ble igangsatt en revisjon av de interne retningslinjene for offentlige anskaffelser, hvor blant annet etiske krav og miljøkrav ble implementert. Ahus leverer avfall sortert i mange fraksjoner, til sammen 1146 tonn avfall. Måleenheten for sorteringen er sorteringsgrad. Denne har de siste årene ligget rundt 80 prosent. Sorteringsgrad i 2010 endte på 84 prosent. Det ble i 2010 innført ansattbetaling på parkering ved Ahus Nordbyhagen. Ved utgangen av året 2010 er det etablert flere plasser. Ruter har forbedret kollektivtilbudet noe etter innspill fra Posten, Coca Cola Drikker og Ahus hadde en kald vinter med høye strømpriser, og energibruken ble høyere enn forventet, til sammen 82 GWh. Målet var å redusere energibruken med 1 prosent hvert år, og øke andelen fornybar energi. Når forbruket temperaturkorrigeres blir det 358 kwh/ m2, det samme som året før. Fortum leverer varme og kjøling til nytt sykehus på Nordbyhagen, samt damp til vaskeriet. Energisentralen har varmepumpe med grunnvarme fra energibrønner, og elektrokjel eller oljekjel brukes til spisslast og dampproduksjon. Det er energioppfølging av eide bygg via Energinet. I 2010 har målerstruktur på Nordbyhagen blitt noe forbedret, men det gjenstår fortsatt arbeid for å få en god nok energioppfølging i ny og gammel bygningsmasse. Prøvetaking på avløp fra Nordbyhagen følger opp påslippstillatelse fra Lørenskog kommune. Likestilling Kjønnsfordelingen blant ansatte i helseforetaket har i lengre tid vært relativt stabil med en kvinneandel på 80 prosent. På direktørnivå var det i desember prosent menn og 23 prosent kvinner. Avdelingssjefene var representert med 66 prosent kvinner og 34 prosent menn. I sykepleiergruppen var det 91 prosent kvinner og 9 prosent menn. Blant overlegene var kvinneandelen økt fra 33 til 37 prosent mens andelen menn var 63 prosent. Blant underordnede leger

31 ÅRSRAPPORT 2010 var det i prosent kvinner og 43 prosent menn. Ved etablering av interne utvalg og råd tilstrebes en representativ kjønnsfordeling. Det fokuseres også på lik kjønnsfordeling i rekrutteringen. et opptaksområde med innbyggere. Sykehuset vil bli kvm, hvorav kvm i nybygg. Det er lagt til rette for en effektiv utnyttelse av potensialene som ligger i nytt bygg, utstyr og IKT. konsekvenser for pasienter og pårørende. Brukerutvalgets leder har holdt innlegg om brukermedvirkning for turnuslegene, for fagforeninger i sykehuset samt orientert om brukerutvalgets arbeid i ulike fora. Brennbart avfall Usortert prod. avfall Papp, ren Sams, papir/papp Medisinavfall Makulator til forbrenning Våtorganisk avfall Papir usortert Blandet EE-avfall Blandede metaller Fettutskiller Kontorpapir Blyakkumulatorer Blandet plast Diverse Tonn GWh/år Elektrisitet Olje Nytt sykehus Kjøling Varme Damp Budsjett Fortum År 2010 Nytt sykehus Utbyggingen av det nye sykehuset på Nordbyhagen er ledet av byggherreorganisasjonen Nye Ahus, som er etablert av Helse Øst RHF. Ved utgangen av 2008 var byggeprosjektets fase 1 ferdigstilt. Siden fullskala oppstart i oktober 2008 har det ikke vært alvorlige eller langvarige driftsbrudd i bygningsmessig infrastruktur. Også i 2010 har det vært en del justerings- og tilpasningsaktivitet på dette området. Byggeprosjektets fase 2 representerer ca. 10 prosent av de totale investeringer og inneholder bl.a. ferdigstillelsen av den siste sengepiren (112 senger), ombygging av Nye Nord-fløyen til Pasienthotell (73 senger), kontorarealer m.m., et nytt hovedkjøkken og bygging av institusjon for brukere av illegale rusmidler. Prosjektets fase 2 er avsluttet i henhold til plan, med ferdigstillelse av utomhusarbeider våren Det nye sykehuset vil etter gjennomføringen av fase 2 betjene For å kunne realisere målsetningene for det nye sykehuset, er det gjennomført en rekke omstillingsprosjekter for å sikre effektiv organisering og drift i det nye sykehuset. Dette er prosjekter som vil legge til rette for nye arbeidsformer og organisasjonsløsninger i nytt sykehus samt sikre en best mulig utnyttelse av det potensialet som ligger i nye IKT- og logistikkløsninger. Brukerutvalget Brukerne har vært representert i Styringsgruppen for arbeidet med forberedelse til overtakelse av nytt opptaksområde. Brukerutvalget har møterett som observatører i foretakets styre og er representert i en rekke av foretakets utvalg, bl.a. Kvalitetsutvalget, Samarbeidsutvalget mellom Ahus og kommuner/bydeler, Klinisk etikkomite og Kunstutvalget. Brukerutvalget ved Ahus hadde ti møter i Utvalget behandlet saker som har Fortsatt drift Fra er det inngått avtale med Helse Sør-Øst RHF om leveranse av spesialisthelsetjenester og avtalen revideres årlig. I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetning om fortsatt drift er til stede og er lagt til grunn ved avleggelsen av årsregnskapet. Statens ansvar for helseforetakene er regulert i Lov om helseforetak. Konkurs og gjeldsforhandling etter konkursloven kan ikke åpnes i helseforetak, jf. lovens 5. Investeringer, finansiering og likviditet De samlede investeringene i 2010 er på 31,7 mill. kr, mot 69,8 mill. kroner i Investeringen i 2010 er i hovedsak forberedelser til utvidelsen av opptaksområdet fra 1. januar Samlet har Ahus investert 8,7 mill kr i IKT, 15,5 mill kr i bygg og eiendom, samt 7,4 mill kr i MTU.. 31

32 Pr utgjorde kortsiktig gjeld 14,3 prosent av samlet gjeld. Egenkapitalandelen var på 9,6 prosent Foretakets likviditetsbeholdning pr var 102,4 mill. kroner i form av kontanter og bankinnskudd, inkludert skattetrekkskonto med 98,6 mill. kroner. Driftskonto er reklassifisert til gjeld da Akershus universitetssykehus har et trekk på driftskreditt på 195,6 mill kr. Kontantstrømmen i 2010 var totalt sett negativ med 45,8 mill. kroner. Foretaket kostnadsførte i mill. kroner mindre i pensjonskostnader enn betalt pensjonspremie. Dette skyldes effekter av endringer i pensjonssystemet. Årsresultat og disponeringer Akershus universitetssykehus hadde i 2010 en omsetning på mill. kr, mot mill. kroner i Regnskapsresultatet viser et overskudd på 103,6 mill. kr. Dette forklares i hovedsak med betydelig reduserte pensjonskostnader grunnet omleggingen av pensjonssystemet. I forhold til resultatkravet for 2010 viser regnskapet et negativt avvik på 112,4 mill. kr. Årsakene til dette er i hovedsak høyere bemanning og dermed høyere innleie- og lønnskostnader enn planlagt i den somatiske delen av virksomheten. Delvis forklares den høyere bemanningen med merarbeid knyttet til forberedelser for utvidelse av opptaksområdet. I tillegg til økt bemanning har disse forberedelser også medført direkte merkostnader på ca 20 mill kr i Foretaket la for 2010 planer for en betydelig vekst i aktiviteten innefor somatisk virksomhet og for døgnbehandling spesielt. Disse plantallene er oppnådd. Parallelt ble det lagt krevende planer for forbedring av driften, herunder blant annet full ibruktagelse av nytt pasienthotell høsten Disse planene er ikke fullt ut realisert og kostnadsnivået i den somatiske delen av virksomheten har derfor gjennom hele året vært høyere enn budsjettert. og overtid men også når Regnskapet for 2010 er avlagt etter samme prinsipper som for 2009, 2008, 2007, 2006 og Helseforetaket har ikke fri egenkapital pr Styret I foretaksmøtet 21. april 2010 ble det oppnevnt et nytt styre for Akershus universitetssykehus HF. Valg på ansattes representanter til styret ved Akershus universitetssykehus HF ble gjennomført 29. april Ved utgangen av 2010 har styret for Akershus universitetssykehus følgende medlemmer: Peder Kr. Olsen (styreleder) Leif Frode Onarheim (nestleder) Geir Nilsen Caroline Flesvik Salberg Trond Jensrud Grete Botten Bente Fredheim Arne Bakka Finn W. Halvorsen Elna Knutsen Kai Øivind Brenden Styret ser at 2010 har vært et krevende år for foretaket og takker alle ansatte for deres innsats gjennom året. Øyvind Graadal, som har vært konstituert administrerende direktør fra september 2009, gikk av fra denne stilling i november Styret vil rette en spesiell takk til ham for hans ledelse av foretaket gjennom en krevende periode. Lørenskog, 30. mars

33 ÅRSRAPPORT 2010 Peder Kr. Olsen Leif Frode Onarheim Geir Nilsen styreleder nestleder styremedlem Caroline Flesvik Salberg Trond Jensrud Bente Fredheim styremedlem styremedlem styremedlem Grete Botten Arne Bakka Finn W. Halvorsen styremedlem styremedlem styremedlem Elna Knutsen Kai Øivind Brenden Hulda Gunnlaugsdottir styremedlem styremedlem administrerende direktør 33

34 ÅRSREGNSKAP 2010 RESULTATREGNSKAP (Alle tall i NOK 1000) Note nr Basisramme Aktivitetsbasert inntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Kjøp av helsetjenester Varekostnad Lønn og annen personalkostnad Ordinære avskrivninger 4, Nedskrivning 4,5 0 0 Annen driftskostnad Sum driftskostnader DRIFTSRESULTAT Finansinntekt 6, Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Finanskostnad 6, Netto finansposter RESULTAT FØR SKATTEKOSTNAD Skattekostnad på ordinært resultat Ekstraordinære poster ÅRSRESULTAT Overført fra strukturfond Overført til/fra fond for vurderingsforskjeller Overføringer til/fra annen egenkapital Sum overføringer

35 ÅRSRAPPORT 2010 BALANSE (Alle tall i NOK 1000) EIENDELER Note Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel 0 0 Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinteknisk utstyr, inventar, transportmidler og lignende Anlegg under utførelse Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i datterselskap/- foretak 0 0 Andre finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER EGENKAPITAL OG GJELD Note Egenkapital Innskutt egenkapital Foretakskapital Strukturfond Annen innskutt egenkapital Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Fond for vurderingsforskjeller Minoritetsinteresser Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital SUM EGENKAPITAL GJELD Avsetning for forpliktelser Pensjonsforpliktelser 7 Utsatt skatt Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Gjeld til Helse- og omsorgsdepartementet Øvrig langsiktig gjeld Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Driftskreditt Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld SUM GJELD SUM EGENKAPITAL OG GJELD

36 Peder Kr. Olsen Leif Frode Onarheim Geir Nilsen styreleder nestleder styremedlem Caroline Flesvik Salberg Trond Jensrud Bente Fredheim styremedlem styremedlem styremedlem Grete Botten Arne Bakka Finn W. Halvorsen styremedlem styremedlem styremedlem Elna Knutsen Kai Øivind Brenden Hulda Gunnlaugsdottir styremedlem styremedlem administrerende direktør KONTANTSTRØMOPPSTILLING KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: Årsresultat Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler 0 0 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Øvrige resultatposter uten kontanteffekt Endring i omløpsmidler og kortsiktig gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved salg av driftsmidler Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Avgang anleggsmidler uten kontanteffekt Inn-/utbetalinger ved utlån Inn-/utbetalinger ved salg/kjøp av finansielle eiendeler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld Endring driftskreditt Inn-/utbetalinger ved opptak/nedbetaling av øvrig kortsiktig gjeld Endring foretakskapital uten kontanteffekt Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning Likviditetsbeholdning

37 NOTER NOTE 1 - INNTEKTER (Alle tall i NOK 1000) BASISRAMME Basisramme AKTIVITETSBASERT INNTEKT Behandling av egne pasienter i egen region 1) Behandling av pasienter internt i egen region Behandling av egne pasienter i andre regioner 2) Behandling av andre pasienter i egen region 3) Poliklinikk, laboratorie og radiologi Andre aktvitetsbaserte inntekter Sum akvititetsbasert inntekt ANNEN DRIFTSINNTEKT Øremerket tilskudd til psykisk helsevern 0 0 Øremerket tilskudd ti Raskere tilbake Øremerkede tilskudd til andre formål Inntektsføring av investeringstilskudd 4) Driftsinntekter fra apotekene 5) Andre driftsinntekter Sum annen driftsinntekt ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i egen helseregion av pasienter innenfor Helse Sør-øst RHF sitt sørge for - ansvar. 2. ISF inntekter (DRG-refusjon) for diagnostikk og behandling i andre helseregioner av pasienter innenfor Helse Sør-Øst sitt sørge for - ansvar. 3. Inntekter for diagnostikk og behandling av pasienter tilhørende andre regionale helseforetak (gjestepasienter). 4. Inntektsføring av del av balanseført investeringstilskudd. 5. I regnskapet for foretaksgruppen er salg fra Sykehusapotekene HF til foretak i Helse Sør-Øst RHF eliminert Inntekter knyttet til aktivitet innenfor Raskere tilbake er klassifisert som annen driftsinntekt, og er inntektsført som øremerket tilskudd til andre formål. DRIFTSINNTEKTER PR VIRKSOMHETSOMR Somatiske tjenester Psykisk helsevern Tverrfaglig spes. behandling for rusmisbrukere Annet Sum driftsinntekter pr virksomhetsområde DRIFTSINNTEKTER FORDELT PÅ GEOGRAFI Pas. hjemmehørende i HSØ opptaksområde Pasienter hjemmehørende i resten av landet Pasienter hjemmehørende i utlandet Sum driftsinntekter fordelt på geografi AKTIVITETSTALL Aktivitetstall somatikk Antall DRG-poeng iht sørge-for ansvaret Antall DRG-poeng iht eieransvaret Ant. ref. poeng for somatisk pol.klinisk aktivitet Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall psykisk helsevern for barn og unge Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall psykisk helsevern for voksne Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner Aktivitetstall tverrfaglig spesialisert behandling for rusmisbrukere Antall utskrevne pasienter fra døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner ÅRSRAPPORT 2010 Aktivitetstall somatikk vedr. Raskere tilbake Antall DRG-poeng RTB iht Sørge for ansvaret Antall DRG-poeng RTB iht eieransvar Antall polikliniske konsultasjoner RTB Aktiviteten innen somatikk er delvis finansiert med basisbevilgning og delvis med inntekter koblet til behandlingsaktivitet. Ved sammenligning av foretakenes inntekter over tid må det hensyntas at andelen av inntektene som er koblet til behandlingsaktivitet og basisramme kan variere. DRG-systemet klassifiserer sykehusopphold i grupper som er medisinsk og ressursmessig homogene. Inntektene i DRG-systemet er i 2010 satt til 40 prosent av full DRG-pris, det vil si kr ,80 per DRG-poeng. NOTE 2 - VARER (Alle tall i NOK 1000) KJØP AV HELSETJENESTER Kjøp fra off. og private helseinst. somatikk Kjøp fra utlandet somatikk 44 6 Kjøp fra off. og private helseinst. psykiatri Kjøp fra off. og private helseinst. rus Konserninterne gjestepasientkostnader Sum gjestepasientkostnader Innleie av vikarer Kjøp av ambulansetjenester Andre kjøp av helsetjenester Sum kjøp av helsetjenester VAREBEHOLDNING* Sentrallager Sum varebeholdning Anskaffelseskost Bokført verdi VAREKOSTNAD Kjøp av medisinsk forbruksmateriell Andre varekostnader Sum varekostnad * Varebeholdning i HSØ RHF relaterer seg til etablering av sentralt forsyningslager for foretaksgruppen. NOTE 3 - LØNNSKOSTN. ANTALL ANSATTE, GODTGJØRELSER MM. (Alle tall i NOK 1000) LØNNSKOSTNADER Lønnskostnader Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader inkl. arbeidsgiveravgift Andre ytelser Sum lønn og andre personalkostnader Lønn til ledende ansatte Navn: Tittel: Lønn: A.godtgj. Sum Hulda Gunnlaugsdottir administrerende direktør Stein Vaaler viseadm. dir/dir. med. div Trond Rangnes dir. psyk. helsevern og rus Pål Wiik direktør kirurgisk divisjon Jan Petter Odden klinikksjef BUK Morten L. Bendiksen direktør SST Anita Bjørnstad sykepleiefaglig rådgiver Arne Urnes klinikksjef Kvinneklinikken Kjell Borthne dir. div. diagnostikk og tekn Jørn Arthur Limi direktør økonomi og finans Kristin Bang direktør enhet for helsefag Jan Inge Pettersen direktør enhet for HR Sum

38 NOTE 3 forts. - LØNNSKOSTN. ANT. ANSATTE, GODTGJØRELSER MM. (Alle tall i NOK 1000) Lønn og andre ytelser til adm.dir (alle tall i NOK) Lønn Pensjonsutgifter Andre godtgjørelser 230 Styrehonorar Herav styrehonorar til styrets leder Annen godtgjørelse Gjennomsnittlig antall ansatte Gjennomsnittlig antall årsverk Det er ikke gitt lån/sikkerhetsstillelse til adm.dir/styreleder eller andre nærstående Revisor Avtalt revisjonshonorar for 2010 utgjør kr inkl. mva, mens rådgivning fra revisor er fakturert med kr inkl. mva i Revisjonshonorar fordeler seg på følgende tjenestekategorier: Lovpålagt revisjon Utvidet revisjon Andre attestasjonstjenester Skatte- og avgiftsrådgivning Andre tjenester utenfor revisjon Sum honorarer til revisor NOTE 4 - IMMATERIELLE DRIFTSMIDLER (Alle tall i NOK 1000) Forskning og utvikling Anlegg under utførelse Sum immaterielle eiendeler Anskaffelseskost Korrigeringer IB 3 3 Åpningsbalanse korrigert Tilgang Tilgang virksomhetsoverdragelse Avgang virksomhetsoverdragelse HR/IKT Avgang Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akk. avskrivn Akk. nedskrivn Balanseført verdi Årets ord. avskrivninger Årets nedskrivninger 0 herav avskr. som knytter seg til åpningsbalanse 0 Balanseførte lånekostnader 0 Foretaksgruppen benytter lineære avskrivninger for alle immaterielle eiendeler. Den økonomiske levetiden er beregnet til : * Anlegg under utførelse Avskrives ikke NOTE 5 - VARIGE DRIFTSMIDLER (Alle tall i NOK 1000) Tomter og boliger Bygninger Anlegg under utførelse EDB programvare Medisinskteknisk utstyr Transportmidl. og annet Sum varige driftsmidler Anskaffelseskost Korrigeringer IB Åpningsbalanse korrigert Tilgang Avgang virksomhetsoverdragelse HR/IKT Avgang Fra anlegg under utførelse Anskaffelseskost Akkumulerte avskrivninger Akkumulerte nedskrivninger Balanseført verdi Årets ordinære avskrivninger Balanseførte lånekostnader Balanseførte lånekostnader Foretaksgruppen benytter lineære avskrivninger for alle varige driftsmidler. Den økonomiske levetiden er beregnet til : * Personalboliger Avskrives ikke * Tomter Avskrives ikke 38

39 ÅRSRAPPORT 2010 NOTE 6 - POSTER SOM ER SLÅTT SAMMEN I REGNSKAPET (Alle tall i NOK 1000) Andre driftskostnader Transport av pasienter Bygninger og kontorlokal., inkl. energi og forskning Kjøp og leie av utstyr/maskiner mv Konsulenttjenester Annen ekstern tjeneste Reparasjon vedlikehold og service Kontor og kommunikasjonskostnader Reisekostnader Forsikringskostnader Øvrige driftskostnader Andre driftskostnader Finansinntekter Resultatandel tilknyttet selskap Renteinntekter i foretaktsgruppen Helse Sør-Øst Andre renteinntekter Andre finansinntekter (agio) Finansinntekter Finanskostnader Resultatandel tilknyttet selskap Rentekostnader i foretaksgruppen Helse Sør-Øst Andre rentekostnader Andre finanskostnader (disagio) Finanskostnader Fordringer Konsernkonto Kundefordringer Fordringer på foretak i foretaksgruppen HSØ Opptjente pasientinnt. (inkl. pasienter under beh.) Forskuddsbetalte kostnader Kortsiktige finansinvesteringer Øvrige kortsiktige fordringer Fordringer Annen kortsiktig gjeld Konsertkonto (driftskreditt) Leverandørgjeld Kortsiktig gjeld til foretak i foretaksgruppen HSØ Påløpte feriepenger Påløpte lønnskostnader Kortsiktig gjeld til tilknyttede selskaper Mottatte forskuddsbetalinger Annen kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld NOTE 7 - PENSJONER (Alle tall i NOK 1000) Akershus universitetssykehus HF har pensjonsordninger som omfatter i alt personer, hvorav er yrkesaktive, er oppsatte og er pensjonister. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser etter sluttlønnprinsippet. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, stillingsfaktor og lønnsnivå ved nådd pensjonsalder. Pensjonsytelsene samordnes med folketrygdens ytelser. Foretakets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tarifffestede tjenespensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningene. Felles kommunal pensjonsordning, pensjonsordningen for sykehusleger og pensjonsordningen for sykepleiere i Kommunal Landspensjonskasse, SPK, Akershus fylkeskommunale pensjonskasse og Oslo pensjonsforsikring AS. I tillegg til den ordinære tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av Avtalefestet pensjon (AFP) til aldersgruppen 62 til 66 år. AFP etter 65 år er dekket med tilskudd og utjevnet på risikofellesskapet i den enkelte multiemployer plan. Pensjonskostnaden for 2010 er basert på forutsetninger i veiledning om pensjonsforpliktelser utarbeidet av Norsk regnskapsstiftelse. Det er utarbeidet et beste estimat for pensjonsforpliktelser pr basert på de økonomiske forutsetningene som er angitt for Basert på avkastningen i pensjonskassene for 2010 er det også vist et beste estimat for pensjonsmidlene pr Pensjonsordningen tilfredsstiller kravene i Lov om offentlig tjenestepensjon. Stortinget vedtok 25. juni 2010 Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009). Det er særlig to forhold i disse endringene som påvirker nivået på de beregnede pensjonskostnadene for 2010: 1. Lavere regulering av alderspensjon, fra dagens G-regulering til regulering tilsvarende G-0,75pst. 2. Effekten av en levealderjustering for årskullene 1953 og tidligere som følge av økt levealder. Effektene for senere årskull av levealderjustering mv. vil bli vurdert senere. Norsk regnskapsstiftelse har i sin uttalelse lagt til grunn at den regnskapsmessige virkningen skal tas når hendelsen har inntruffet, dvs. når endringene er vedtatt. De vedtatte planendringene er derfor hensyntatt regnskapsmessig i 2010 med den konsekvens at de samlede pensjonskostnadene for Akershus universitetssykehus HF ble redusert fra 420,4 mill kroner til 42,5 mill kroner. Pensjonsforpliktelse Brutto påløpte pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift på netto pensjonsforpliktelse Ikke res.ført tap(gev) på est- og planavvik inkl. ag Netto balanseført forpliktelse inkl. arb.giv.avgift Herav balanseført netto pensjonsforpl. inkl aga Herav balanseført netto pensjonsmidler inkl aga Spesifikasjon av pensjonskostnad Nåverdi av opptjente pensjonsrettigheter i året Rentekostnad på pensjonsforpliktelsen Årets brutto pensjonskostnad Forventet avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostnad Resultatført estimatendring/-avvik Resultatført planendring Arbeidsgiveravgift Årets netto pensjonskostnad Økonomiske forutsetninger Diskonteringsrente 4 5,3 Forventet avkastning på pensjonsmidler 4,6 5,8 Uttakstilbøyelighet AFP Årlig lønnsregulering 4 4 Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,75 3,75 Demografiske forutsetninger Med hensyn på dødlighet og uførhet mv. er det i beregningene benyttet forutsetninger som i pensjonskassens forsikringstekniske beregningsgrunnlag. 39

40 NOTE 8 - FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER OG GJELD (Alle tall i NOK 1000) Finansielle anleggsmidler Lån til foretak i samme foretaksgruppe Fordringer mot Helse- og omsorgsdepartementet Langsiktige fordringer Investering i tilknyttet selskap Eierandel pensjonskasser Sum fiansielle anleggsmidler Disposisjonsretten til medlemsinnskudd KLP er begrenset. Verdien av tilskuddet vil først kunne bli utbetalt dersom foretaket går ut av KLP (slik KLP er organisert p.t). Ved en eventuell omdanning eller annen omorganisering av KLP antas det at medlemmene får tildelt aksjer. Langsiktig gjeld Langsiktig gjeld til foretak i samme gruppe Gjeld til Helse- og omsorgsdepartementet Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld Sum langsiktig gjeld Herav langsiktig gjeld som forfaller senere enn 5 år NOTE 9 - KONTANTER OG BANKINNSKUDD (Alle tall i NOK 1000) Bundne bankkonti, bankkonti utenfor konsernkontoordning og kontanter Innestående skattetrekksmidler Andre bundne kontoer Frie bankkonti, kassabeholdning 326 Sum bank og kontanter Akershus universitetssykehus HF har en kredittramme på 353 mill. kroner tilknyttet konsernkontoordningen. Av trekkrammen er det benyttet 0. mill. kroner. Trekk på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig gjeld i Helse Sør-Øst RHF og i foretaksgruppen. NOTE 10 - EGENKAPITAL (Alle tall i NOK 1000) Egenkapital Foretakskapital Annen innsk. EK Annen egenkap. Total egenkap. Inngående balanse Korrigeringer IB, spes. nedenfor Åpningsbalanse korrigert NOTE 12 - ANDRE AVSETNINGER FOR FORPLIKTELSER (Alle tall i NOK 1000) Legepermisjoner Investeringstilskudd Andre avsetninger for forpliktelser Sum avsetning for forpliktelser Avsetning for overlegepermisjoner omfatter 299 overlege- og psykologspesialistårsverk. Uttakstilbøyeligheten er satt til 69 % for overlegestillingene og 58 % for psykologspesialister. Overordnede leger og spesialister i Akershus universitetssykehus HF har avtalefestet rett til fire måneder studiepermisjon hvert femte år. Under permisjonen mottar overlegene og spesialistene lønn. Lønnen kostnadsføres og avsettes som en langsiktig forpliktelse etter hvert som retten opparbeides. Uttakstilbøyeligheten kan variere mellom foretak i Helse Sør-Øst RHF og internt mellom de enkelte avdelinger i foretakene. NOTE 13 - NÆRSTÅENDE PARTER (Alle tall i NOK 1000) Beskrivelse av hvem som er nærstående parter (hvem og forholdet). Transaksjoner, vederlagsfrie overføringer og avtale med disse når slike opplysninger kan være av betydning for regnskapsbrukerens vurdering av foretaket. Definisjon av nærstående parter To parter er nærstående dersom den ene part har bestemmende innflytelse eller betydelig innflytelse på foretakets strategi og operative valg. Avtalepart Avtalen gjelder Avgitt tilskudd 2010 Østre Bærum sanitetsforening Drift av barnehabiliteringssenteret Gartnerveien NOTE 14 - UNIVERSITETER OG HØYSKOLERS RETTIGHETER TIL AR- EALER I HELSEFORETAK (Alle tall i NOK 1000) Det skal gis informasjon om universiteter og høyskolers bruksrettigheter (antall kvadratmeter, type lokaler) og hva dette innebærer juridisk. Universitetet i Oslo: Ahus har ansvaret for undervisning av medisinstudenter. Universitetet i Oslo har rett til å benytte 640 kvm av Akershus universitetssykehus HF sine lokaler til undervisning og forskning. Foretaket kan ikke selge, pantsette eller på annen måte disponere over faste eiendommer hvor universitet har rettigheter, uten skriftlig samtykke fra Undervisnings- og forskningsdepartementet, eller den departementet gir myndighet. 0 Årets resultat Egenkapital Akershus universitetssykehus HF overførte IKT-ansatte samt IKT-relaterte anleggsmidler til Helse Sør-Øst RHF ved Sykehuspartner i Virksomhetsoverdragelsen er skjedd som et tingsuttak i form av en kapitalnedsettelse på kr i Akershus universitetssykehus HF. 40 NOTE 11 - EIERS STYRINGSMÅL (Alle tall i NOK 1000) Årsresultat Overføring fra strukturfond Korrigering for endrede levetider Korrigert resultat Herav økte pensjonskostnader som er blitt unntatt fra resultat Resultat jr økonomiske krav fra HOD Resultatkrav fra HOD Avvik fra resultatkrav

41 REGNSKAPSPRINSIPPER GENERELT OM REGNSKAPET Årsegnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskaps-skikk. De regionale helseforetakene ble stiftet med basis i helseforetaksloven i forbindelse med at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene. Staten overførte formuesposisjonene knyttet til spes-ialisthelsetjenesten i helse-regionene øst og sør til nåværende Helse Sør-Øst RHF 1. januar Virksomhetsoverføringene skjedde som tingsinnskudd og transaksjons-prinsippet ble lagt til grunn. Helse Sør RHF og Helse Øst RHF fusjonerte til Helse Sør-Øst RHF med regnskapsmessig virk-ning I forbindelse med sykehusreformen utarbeidet uavhengige tekniske miljøer høsten 2001 takster for bygg og tomter basert på gjenskaffelsesverdi. I gjenskaffelsesverdien ble det tatt hensyn til slit og elde, teknisk og funksjonell standard etc. Også for andre anleggsmidler ble gjenskaffelseskost beregnet. Tilsvarende ble gjennomført i 2003/2004 i tilknytning til overføringen av rusomsorgen. I forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2002 ble det diskutert om foreliggende takster burde nedjusteres i forhold til forventninger om nivået på fremtidige kontantstrømmer (bevilgninger). Basert på verdier fastsatt av daværende Helsedepartementet ble regnskapet for 2002 avlagt med foreløpig åpningsbalanse der verdiene på bygg var lavere enn takst-verdiene. Ved regnskapsavleggelsen for 2003 ble åpningsbalansen verdsatt til gjensanskaffelsesverdi, dvs. tilsvarende takstene utarbeidet høsten Dette ble basert på at helseforetakene er non-profitvirksomheter der eier har stilt krav om resultatmessig balanse i driften, men ikke krav til avkastning på innskutt kapital, og at bruksverdi dermed representerer virkelig verdi for anleggsmidler. Det ble samtidig gjort fradrag for overførte anleggsmidler der det pr var kjent at disse ikke ville være i bruk eller kun ville være i bruk en begrenset periode i fremtiden. Av Ot.prp. nr 56 ( ) fremgår det at det ikke kan forventes at helseforetakene fremover vil kunne gjenskaffe anleggsmidler tilsvarende de verdier som ble skutt inn i åpningsbalansen pr Helse- og omsorgsdepartementet besluttet derfor i 2002 at en andel av innskutt egenkapital skulle tilføres et strukturfond. Fondet skulle benyttes til å dekke meravskrivninger på differansen mellom gjenanskaffelseskost i åpningsbalansen og forventet anleggskapital i fremtiden. Gjennom St.prp. nr 1 ( ) ble det vedtatt en økning i årlige bevilgninger på 1,67 mill kr. som sammen med basisbevilgninger for gjenanskaffelse og vedlikehold skal gi dekning for opprettholdelse av den fulle verdi av varige driftsmidler. Behovet for det opprinnelige strukturfondet falt dette bort, og restverdien ble overført til Annen innskutt egenkapital pr Overføring av virksomhet mellom helseforetak skjer til bokført verdi som forutsettes å representere bruksverdi. KONSOLIDERINGSPRINSIPPER Regnskapet for foretaksgruppen omfatter morselskapet Helse Sør-Øst RHF og alle underliggende helseforetak. Regnskapet for foretaksgruppen er utarbeidet som om gruppen var én økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom foretakene i gruppen er eliminert. Alle bevilgninger fra Helseog omsorgsdepartementet føres via det regionale helseforetaket. DATTERSELSKAP OG TILKNYTTEDE SELSKAP Datterselskap vurderes etter kostmetoden i foretakets regnskap. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost med mindre nedskrivning har vært nødvendig. Det er foretatt nedskrivning til virkelig verdi når det har oppstått verdifall som skyldes årsaker som ikke kan antas å være forbigående og det må anses nødvendig etter god regnskapsskikk. Nedskrivninger er reversert når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. Helse Sør-Øst RHF har eierandeler i Luftambulansetjenesten ANS, Helseforetakenes innkjøpsservice AS og Norsk Helsenett AS. Eierandelene i de tilknyttede selskapene er presentert etter egenkapitalmetoden. PRINSIPPER FOR INNTEKSTFØRING Driftsinntektene til helseforetakene kan deles i tre: Fast grunnfinansiering (basis) fra eier, akt-ivitetsbaserte inntekter og andre driftsinntekter. Grunnfinansieringen består av basisramme drift og avskrivningstilskudd. Grunnfinansieringen tildeles foretakene fra Helse Sør-Øst RHF som fast bevilgning til drift av foretaket. Aktivitetsbaserte inntekter består av ISF-inntekter (ISF= innsatsstyrt finansiering), polikliniske inntekter (refusjoner fra NAV og egenandeler), gjestepasientinntekter, inntekter fra selvbetalende pasienter og salg av laboratorie- og røntgentjenester. Oppførte ISF-inntekter er basert på koding i Norsk Pasient Register (NPR). Det er noe usikkerhet med hensyn til kvaliteten på kodingen. Dette gjelder alle regioner og ikke spesielt Helse Sør- Øst. Gjennomganger har vist at det forekommer både positive og negative avvik. Det er fokus i helseforetakene på betydningen av riktig koding for å få vist korrekte inntektstall. Gjestepasientoppgjør føres brutto gjennom ISF-inntekt og kjøp av helsetjenester fra andre regioner/private helseintstitusjoner. Andre inntekter tilknyttet kjernevirksomheten er inntekter fra apotekene og fra kommuner knyttet til utskrivningsklare pasienter. I tillegg har helseforetaket salgsinntekter fra kantine og leieinntekter fra personalboliger. I tillegg gis det som driftstilskudd øremerkede midler til opptrappingsplan innen psykiatri, samt øremerkede statstilskudd. Øremerkede tilskudd inntektsføres når aktivitetene gjennomføres og i takt med kostnadene som er knyttet til gjennomføringen av de aktiviteter som tilskuddet er knyttet til. Grunnfinansieringen inntektsføres i den perioden den knytter seg til, mens ISF-inntekter og poliklinikkinntekter inntektsføres i den perioden aktiviteten er utført. Andre inntekter inntektsføres i den perioden varen/ tjenesten er levert. KLASSIFISERING OG VURDERING AV BALANSEPOSTER Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmidler/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste anskaffelseskost og virkelige verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost på anskaffelsestidspunktet og avskrives lineært over forventet brukstid. Anleggsmidler nedskrives dersom de ikke lenger vil være i bruk. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Første års avdrag på langsiktig gjeld vises som langsiktig gjeld. FORDRINGER Kundefordringer og andre fordringer er oppført i balansen til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. VAREBEHOLDNINGER Lager av innkjøpte varer er verdsatt til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Det foretas nedskrivning for påregnelig ukurans. VALUTA Pengeposter i utenlandsk valuta er vurdert til kursen ved regnskapsårets slutt. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmiddelets forventede levetid. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmiddelets kostpris og avskrives i takt med driftsmiddelet. Et driftsmiddel anses som varig dersom det har en økonomisk levetid på over tre år samt en kostpris på over kr ,-. Driftsmidler avskrives fra det tidspunkt de tas i bruk. Dersom gjenvinnbart beløp av drifts-midler er lavere enn balanseført verdi foretas en nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. FORSKNING OG UTVIKLING Utgifter til utvikling balanseføres i den grad det kan identifiseres en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av identifiserbare immaterielle eiendeler. I motsatt fall kostnadsføres slike utgifter løpende. Balanseført utvikling avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Utgifter til forskning kostnadsføres løpende. PENSJONER Regnskapsføring av pensjonskostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskapsstandard, NRS 6 Pensjonskostnader. Pensjonsordningene behandles som Multiemployer plans. Dette innebærer at de enkelte helseforetaks forpliktelser og kosntader beregnes som ideelle/proporsjonale andeler av de samlede forpliktelser i den aktuelle Multiemployer pan i henhold til den internasjonale standard IAS19. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om diskonteringsrente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, samt aktuarmessige forutsetninger om dødelighet og frivillig avgang. Pensjonsmidlene er vurdert til virkelig verdi og fratrukket i netto pensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinansiering balanseføres i den grad overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales. Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer i pensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid. Endringer i fprpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene (estimatendringer) fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det største av brutto pensjonforpliktelse eller pensjonsmidler. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter indirekte metode. Trekk på konsernkontoordningen er klassifisert som kortsiktig gjeld, og presentert på egen linje i kontantstrømoppstillingen. Likviditetsbeholdningen består av bundne midler og bankkonti utenfor konsernkontoordningen. KONSERNKONTOORDNING Innskudd og gjeld på konsernkontoen er klassifisert som kortsiktig fordring/gjeld mot Helse Sør-Øst RHF i det enkelte helseforetak. Renteinntekter-/kostnader er behandlet som konserninterne renter i helseforetaket. Eiendomsoverdragelser i forbindelse med reformen. Alle formaliteter rundt overdragelse av bygg og tomter er ikke endelig avklart. Det gjenstår arbeid med oppmåling og fradeling av enkelte eiendommer, delingsforretninger, nemdbehandling og avklaring med tidligere eier. Formell overskjøting mangler fortsatt for noen eiendommer. Det aller meste er avklart, men det foreligger noe usikkerhet rundt eierskap til bygg og tomter oppført i balansen. SKATT Foretakets virksomhet, sykehusdrift er ikke skattepliktig. Skatteberegning som frekommer i regnskapet til foretaksgruppen knytter seg i sin helhet til skattepliktig virksomhet i datterselskapene. Skattekostnaden omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt/skattefordel. Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. Utsatt skatt/skattefordel beregnes på grunnlag av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattevirkninger av underskudd til fremføring. Utsatt skattefordel er bare balanseført i den grad det er sannsynlig at fordelen vil bli realisert i fremtiden. 41

42 42 REVISJONSBERETNING

43 ORGANISASJONSKART administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir viseadm. direktør Stein Vaaler Enhet for HR, Jan Inge Pettersen, direktør Enhet for økonomi og finans, Jørn Limi, direktør Forskningssenteret Hilde Lurås, forskningssjef 1 Enhet for helsefag, Kristin Bang, direktør Enhet for kommunikasjon, Geir Lindhjem, kst. direktør Enhet for kvalitet, Anne W. Lindboe, kst. direktør Sekretariat, Hilde Alstad, leder klinikksjef Barn og ungdom Nyfødt Habilitering Poliklinikk Barselseksjonen Fødeseksjonen Akuttmedisin Avd. blodsykdommer Endokrinologi Avd. fordøyelsessykdommer Gastromedisin Hjertemedisin Infeksjonsmedisin Kliniske fellesfunksjoner Kreftavdeling Lungemedisin Nyremedisin Nevroklinikken Onko- og hematologi Spesialisert kortidsenhet Stensby Anestesi Dagkirurgisk senter Gastrokirurgi Kar/thoraxkirurgi Sentraloperasjon Ortopedi Ski sykehus Sterilforsyning Urologi Øre-nese-hals direktør Akuttpsykiatri Alderspsykiatri Gynekologisk avdeling Ahus Barne- og ungdomspsykiatri Divisjon for diagnostikk og teknologi Kjell Borthne, direktør Bedriftshelsetjeneste Barne- og ungdomsklinikken Jan Petter Odden, Kvinneklinikken Arne Urnes, klinikksjef Medisinsk divisjon Ivar Thor Jonsson, kst. direktør Kirurgisk divisjon Pål Wiik, direktør Divisjon for psykisk helsevern Trond Rangnes, Barn og unges psykiske helse Poliklinikk Distriktspsykiatrisk senter Forskning og utvikling Forskning og utvikling Rus og avhengighet Spesialpsykiatri Voksenhabilitering Støttefunksjoner adm.dir: medisinsk faglig rådgiver sykepleiefaglig rådgiver Senter for service og teknikk Morten Bendiksen, direktør Universitetet i Oslo 43

44 44 Akershus universitetssykehus HF Besøksadresse: Sykehusveien 25, Lørenskog Postadresse: 1478 Lørenskog Telefon: Telefaks: E-post: www. ahus.no