Aurebestanden i Stor-Børsjøen

Transkript

1 Fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi, Institutt for skog- og utmarksfag, Evenstad Aurebestanden i Stor-Børsjøen belyst på grunnlag av et prøvefiske Åge Flakk, Aki Eggen Hoffstad, Petter Johannes Nergaard og Vilde Sponberg Samtykker til tilgjengeliggjøring i digitalt arkiv Brage JA NEI

2

3 Utdrag Denne rapporten beskriver resultatene av et prøvefiske med etterfølgende bestandsanalyse for aurebestanden i Stor-Børsjøen. Til slutt foreslås et opplegg for framtidig drift. Utgangspunktet var at grunneierne ønsket en vurdering av hva som er et bærekraftig høstingsnivå for innsjøen hvor det drives et næringsmessig utleie av fisket. Stor-Børsjøen ligger på 910 moh. i Tynset kommune. Sjøen har aure (Salmo trutta) som eneste fiskeart. Innsjøen er svært grunn og har meget god vannkvalitet. Med tanke på beliggenheten i fjellet, er innsjøen ganske produktiv. Prøvefisket ble gjennomført over to netter i slutten av august 2018 med en bunngarnserie med maskevidder fra 13,5 til 52 mm. Bestandsanalysen et utført etter vanlige og anerkjente metoder. Fangsten telte 116 fisk som fordelte seg nokså jevnt på de ulike garna bortsett fra den minste og den største maskestørrelsen. Fangsten i vekt var eksepsjonelt høy; i gjennomsnitt 2064 g per garnnatt for hele serien unntatt 13,5 mm garnet. 29 og 35 mm garna fanget over 3,5 kg fisk per garnnatt. Aurebestanden i Stor-Børsjøen har en ganske normal størrelsesfordeling, mens aldersfordelingen er preget av ung fisk. Veksten hos auren når den kommer ut i innsjøen fra oppvekstområdene er uvanlig rask; i gjennomsnitt for tredje og fjerde vekstsesong på 9 cm. Etter kjønnsmodning dabber veksten av. Fangst per 100 m 2 garnflate og natt for hele garnserien unntatt 13,5 mm garnet ble 19 fisk, noe som indikerer en tett bestand. Gjennomsnittlig størrelse for gytemoden hunfisk var 38,1 cm som indikerer en storvokst bestand. Til å være en aurebestand i fjellet er kjønnsmodningsalderen forholdsvis lav, spesielt gjelder dette for hanfisken hvor 90 % av treåringene i fangsten var kjønnsmodne. Tilvarende gjelder for femårig hunfisk. Marflo er et nøkkelelement i aurens næringsopptak. Dagens aurebestand i Stor-Børsjøen er ung og bærer preg av hardt fiske på voksen fisk. Rekrutteringen er en nøkkelfaktor for en bærekraftig høsting over tid. Det knytter seg noe usikkerhet til rekrutteringen til aurebestanden i Stor-Børsjøen, men det synes som den er ganske god i dag. Årsklassene 2013 og 2014 synes å være ganske streke, og vil trolig prege fangstene de kommende år. Bestandstettheten er forholdsvis høy, og bør gjerne ikke bli vesentlig høyere da dette kan gå på bekostning av vekst, størrelse og kvalitet. I dagens situasjon er kvaliteten fin. Satsingen på utleie av oterfiske til personer som vil drive med matauke, kombinert med hytteutleie, anses som veldig fornuftig, og er et ganske unikt tilbud. Dette kan kombineres med et begrenset garnfiske i siste del av fiskesesongen. Med tanke på bestandsstrukturen vil det være gunstig å bare bruke middels store garnmaskevidder, dvs. maskevidder opp til 35 mm, ev. 32 mm.

4 4 Forord Som en del av kurset Fiskeriøkologi i ferskvann skal studentene gjennomføre et prøvefiske og utarbeide en bestandsanalyse på grunnlag av data fra prøvefisket. Vår gruppe fikk i oppdrag å utføre et prøvefiske i Stor-Børsjøen i Tynset kommune i Hedmark. Oppdragsgiver og kommende grunneier Sigrid Ekran ønsket at vi skulle utføre et prøvefiske for å kunne si noe om sjøens produksjonsevne, og dermed også hvor stort uttak av fisk som er tilrådelig. Vi ønsker å rette en stor takk til grunneier Erik Mortenson /Sigrid Ekran, for god informasjon og hjelp underveis, samt lån av hytte og båt. Vi ønsker også å takke vår instruktør Kjell Langdal, som med sin ekspertise innen fiskeriøkologi har hjulpet oss med gjennomføring av prøvefisket, samt analysering av innsamlede data. Evenstad, 21. september 2018 Åge Flakk, Aki Eggen Hoffstad, Petter Johannes Nergaard og Vilde Sponberg Som faglig ansvarlig for gjennomføring av prøvefisket og bestandsanalysen har undertegna gått gjennom materialet og korrigert en del feil i aldersbestemmelse og vekstdata. Det er også ryddet bort en del unøyaktigheter i de faglige vurderingene, strammet inn struktur og språkføring slik at rapporten forhåpentligvis er blitt noe mer leservennlig. Forslagene om tiltak, fiskeregler og framtidig bruk av aurebestanden er utvidet og utviklet noe mer. Vi håper rapporten vil komme til nytte i arbeidet med å sikre at Stor-Børsjøen også i framtida vil gi mange gode og nyttige fiskeopplevelser, og som rettighetshaverne kan basere sin utleievirksomhet på. Evenstad, januar 2019 Kjell Langdal

5 5 Innhold Utdrag... 3 Forord Innledning Områdebeskrivelse Materiale og metoder Gjennomføring av prøvefisket Bestandsanalyse Naturgrunnlaget Geologi Klima Vegetasjon og arealbruk Vannkvalitet Bassengutforming, dybde- og bunnforhold Resultater Fangstresultatet Bestandsstruktur Lengdefordeling Aldersfordeling Dødelighet Vekst Kjønnsmodning Kondisjon og kvalitet Næringsvalg Diskusjon Naturgrunnlagets bonitet for fiskeproduksjon Bestandssituasjon Forslag til framtidig drift Målsettinger og bestandssituasjonen Forslag til driftsopplegg Oterfisket Garnfisket Litteraturliste Vedlegg 1: Rådata fra prøvefisket i Stor-Børsjøen aug Vedlegg 2: Forslag til fangstrapportskjemaer... 41

6 6

7 7 1 Innledning Aurebestander i fjellet har en spesiell status hos mange sportsfiskere og mataukfiskere. Og med god grunn; der forholdene er gode, kan vi finne aurebestander med stor fisk av ypperlig kvalitet. Både som fiskeobjekt og som matressurs har auren i fjellet stor verdi. Men i mange tilfelle må bestandene skjøttes gjennom målrettet høsting og forvaltning slik at tettheten av fisk ikke blir for høy. Store, produktive innsjøer med små areal på rennende vann, kan være grunnlag for naturlig tynne bestander, slik som på Hardangervidda (Borgstrøm, 2000). Dette høyfjellsplatået er for øvrig det klassiske området for studiet av aurebestander i høyfjellet i Norge. Men ellers er auren utbredt over det aller meste av vassdragene i Norges fjellverden, og den finnes ofte som eneste fiskeart. For landlevende organismer finnes det mange ulike metoder for å anslå tilstand og produksjonsevne innad i en populasjon. Det kan være gjennom komplett telling, fangst/gjenfangst eller stikkprøver. For akvatiske organismer kan det derimot være noe mer krevende å si noe om populasjonens størrelse og dynamikk. I vann har vi mindre oversikt over organismene og deres levemiljø, og derfor benytter vi oss ofte av alternative metoder for å kunne si noe om populasjonens tilstand og produktivitet (Borgstrøm & Hansen, 2000, s 191). I énartssamfunn, som f.eks. rene aurevann, varierer bestandsdynamikken mye på grunna av naturforholdene og menneskets bruk. I mange tilfeller er det tettheten av fisk i forhold til tilgjengelige næringsressurser vi ønsker å kartlegge. Da må vi blant annet vite noe om ved hvilken alder fisken blir kjønnsmoden. I tillegg er det nyttig å ha kunnskap om hvor høy dødeligheten er. Både naturlig død og fangstdødelighet påvirker bestandens tetthet og produksjonsevne. Også andre faktorer virker inn på bestandsdynamikken. Da snakker vi hovedsakelig om bassengets utforming, dybde- og lysforhold, vannkjemiske forhold og næringstilgang. Vi må også danne oss et bilde av hvor mye fisk som finnes i en innsjø per arealenhet (Ugedal, Forseth & Hesthagen, 2005, s. 7). Ulike metoder eksisterer for å innhente kunnskap og data om disse faktorene. En av de mest utbredte metodene er å gjennomføre et prøvefiske med standardiserte garnserier. Stor-Børsjøen i Tynset kommune har vært et viktig fiskevann i lang tid. Her har det blitt høstet god og næringsrik mat i generasjoner. Aure (Salmo trutta) er eneste fiskeart i innsjøen, noe som er å anse som en fordel for fiskere og for attraktiviteten som fiskelokalitet. Grunneiers målsetting er å videreføre et bærekraftig og attraktivt fiske i innsjøen. Tidligere ble det fisket veldig hardt med til dels grovmaskete garn i Stor-Børsjøen (Erik Mortenson,

8 8 pers. medd.). Dette er i stor grad blitt erstattet av oterfiske som leies ut til fiskere som er interessert i slikt fiske som kombinert rekreasjon- og mataukaktivitet. Fisket kombineres med hytteleie som en pakke for to eller flere personer over en tidsperiode på 2 til 7 dager (?). Med denne rapporten ønsker vi å beskrive tilstand og struktur til aurebestanden i Stor- Børsjøen. Et enkelt prøvefiske kan ikke gi konkret svar på hvor mye et bærekraftig høstingsnivå er, men vi vil gjøre vurderinger av naturgrunnlagets potensial som aureprodusent. Vi vil også komme med forslag om hvordan fisket skal forvaltes for å oppnå målsettingen. Et viktig og nødvendig virkemiddel i den sammenhengen er å være oppdatert på hvordan aurebestanden utvikler seg.

9 9 2 Områdebeskrivelse Stor-Børsjøen ligger i Tynset kommune vest for Kvikneskogen (fig. 1). Adkomsten kan skje enten til fots fra Kvikneskogen, eller med bil eller sykkel sørfra via Gardvikåsen ved Savalen. Siste del av veien er privat og stengt med bommer, bare den som har avtale med grunneieren kan kjøre inn til Børsjøene med bil. Sjøen ligger på 910 moh., og har et overflateareal på 123 ha (Koksvik & Arnekleiv, 1983). Området rundt preges av snaufjell, men nærområdene til innsjøen har noe fjellbjørkeskog. Sjøen omgis av et slakt hellende terreng med lav- og lyngrike rabber. Vegetasjonen preges av planter som vier (Salix) fjellbjørk og dvergbjørk (Betula nana), spesielt rundt vannet i nordvest og sørøst er det fjellskog. Figur 1. Oversiktskart som viser beliggenheten til Stor-Børsjøen i fjellområdet vest for Kvikneskogen. Sjøens nedbørsfelt dekker et areal på 22,3 km 2 (Koksvik & Arnekleiv, 1983). Det høyeste partiet i nedbørsfeltet er Store Børsjøhø, på 1303 moh. Innsjøen får tilsig av ferskvann fra flere små bekker fra fjellpartiene rundt. Den største tilløpsbekken ligger i nordvest og heter VeslBuru. Denne bekken kommer fra nabovannet, Vesl-Børsjøen (953 moh.), men har også

10 10 en lengre sidegren mot vest. Utløpsbekken renner ut i nordøst og heter Buru. Området er en del av Orklavassdraget. Stor-Børsjøen har tidligere vært regulert for kraftproduksjon i Eidsfossen ved Røstvangen. Hevingen av vannstanden var på det meste 5 meter. Den opprinnelige reguleringen fant sted i 1918, men magasinet ble bare blitt fylt opp i to år fordi firmaet som sto for dette gikk konkurs. (Grunneier Erik Mortenson, pers. medd. 22. august 2018). Reguleringen ble gjenopptatt etter krigen. Fra begynnelsen av 1950-årene til begynnelsen av 1960-årene var reguleringshøyden bare 2-3 meter, vesentlig fordi dammen var lekk (Koksvik & Arnekleiv, 1983). Man kan fortsatt se spor etter reguleringssonen i terrenget rundt innsjøen, med store innslag av grus og stein. Stor-Børsjøen har en grunneier og to fiskeretter. Den ene fiskeretten tilhører grunneier, den andre er delt på grunneier og to andre gårder. Fordeling av fiskerettene i Stor-Børsjøen er derfor følgende; Erik Mortenson: 8/12, Bente Grimsbu: 2/12, Stein Olav Lilleng: 2/12. Fiskesesongen strekker seg fra isløsing til 15. september, som er datoen for når gytetidsfredningen for aure inntrer i Tynset kommune (Lovdata, 2018). Den varer ut oktober, og det er ikke åpnet for isfiske på Børsjøene.

11 11 3 Materiale og metoder Gjennomføring av prøvefisket Prøvefisket ble utført august 2018 i Stor-Børsjøen i Tynset kommune. Fordi innsjøen er grunn over det hele, satte vi ut bare bunngarn. Garnserien bestod av maskeviddene 13,5mm, 16,5mm, 19,5mm, 24mm, 29mm, 35mm, 42mm og 52mm. Dette ga til sammen en innsats på 16 garnnetter. Garna ble satt om kvelden, og de sto ute ca. 12 timer før de ble tatt opp. Garna ble satt fra land og utover, stort sett vinkelrett på land og tilfeldig spredt utover sjøen (Figur 2). Vi utførte også fiske med elektrisk fiskeapparat i Veslburu, den største tilløpsbekken til sjøen (Figur 3), (Forseth & Forsgren, 2008). Fiskeapparatet var av typen «Steinar Paulsen 1983 FA2 No. 7, 700/1400 volt, Hz pulsed-dc. Fiskene i fangsten ble adskilt etter maskevidder til alle mål og prøver var tatt. Aurene ble veid med en digitalvekt av typen Electronic Compact Scale SF-400A som har en oppløsning på 0,1 g og en presisjon på ± 1 g. Lengden ble målt i millimeter fra snute til en linje mellom spissene til halefinnen når denne er naturlig utstrakt. Skjell og otolitter fra alle fisken ble tatt for aldersog vekstanalyse. Gytestadium ble vurdert etter Dahls (1917) skala, hvor stadium I og II er umoden fisk, mens stadium III til VII angir kjønnsmoden fisk. Kjøttfargen ble vurdert enten som hvit, lyserød eller rød. Magefyllingen ble vurdert etter en skala fra 0 til 10, hvor 10 angir en helt full og utspilt mage. Magene til samtlige fisker som hadde innhold ble tatt ut og lagt på sprit fordelt på lengdegrupper. Eventuelle parasitter, utvendig og i bukhula, ble registrert og angitt etter skalaen 0 4, hvor 1 er «litt», 2 «noe», 3 «mye» og 4 «svært mye». Mengden av fettvev på innvollene kan si noe om ernæringssituasjonen til fisken. Fettmengdene ble visuelt bedømt etter en skal fra 0 til 5, der man også bruker halve verdier, f. eks. 2,5. Villfisk vil i praksis aldri ha fettindeksverdier over 4. Bestandsanalyse Vi bestemte alder ved å studere skjell og otolitter. Til dette brukte vi binokularluper av typen LEICA EZ4HD og LEICA ZOOM Utvalgte skjell ble lagt direkte mellom glassplatene til mikrofilmlesere av typen CANON Fiche Reader 250LH og EyeCom 1000 for få informasjon om vekst. Både aldersbestemmelse og vekstanalyse var krevende arbeid, noe som delvis skyldes et vanskelig materiale. Spesielt en del otolitter var vanskelige å tolke fordi det var en del falske soner som lett kunne tolkes som vintersoner. Alder og vekst er helt grunnleggende viktige data i bestandsanalyser. Vi tilbakeberegnet veksten til hver enkelt fisk

12 12 slik dette kommer til uttrykk i skjellene. Til dette brukte vi Lea/Dahls metode (Borgstrøm, 2000) som baserer seg på at det er direkte proporsjonalitet mellom fiskelengda på ethvert tidspunkt og skjellradius. Metoden gir en underestimering av lengdene for særlig ett- og toåringer, men så lenge man er klar over dette, er dette en bra nok metode for forvaltningsformål. Fiskens kondisjon blir brukt om forholdet mellom lengde og vekt, og vi bruker Fultons formel til dette: K = V * 105 / L3, der V er vekten i gram og L er lengden i mm. Når K = 1,0 er fisken i normalt bra kondisjon, mager når K < 0,9 og feit når K > 1,1 (1,2). Fiskenes mageinnhold ble gransket under lupe, og ble sortert til grupper, eller ordener, bortsett fra marflo (Gammarus lacustris) som er lett å skille fra andre grupper og dessuten spesielt viktig som fiskenæring. Volumet av de ulike gruppene ble bestemt ved at magefyllingen (1-10) ble fordelt på forekommende grupper i den enkelte mage, og så summert gruppevis til slutt. Dataene fra prøvefisket ble lagt inn i og bearbeidet i Microsoft Excel (2016). Figur 2. Oversikt over hvor garna ble satt under prøvefisket (bildet er et satelittbilde hentet fra

13 13 Figur 3. Innløps- og gytebekk i nordvest, Vesle Burua. Den angitte strekningen mellom de to røde strekene ble fisket over med elektrisk fiskeapparat (bildet er et satelittbilde hentet fra

14 14 4 Naturgrunnlaget Geologi Stor-Børsjøen er beliggende sør i Trondheimsfeltet. Berggrunnen er dominert av kambriosilurske bergarter. Hovedbergartene er glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt fra proterozoisk til kambrisk tid. I nordvestre del av vannet forekommer det dypbergarter fra ordovicium/silur-tiden, hvor hovedbergartene er kvartsdioritt, tonalitt og trondhjemitt (NGU, u.å.). Samlet sett preges området av kalkrike bergarter som gjør at grunnvannet og vannet i vassdraget har høyt innhold av kalsium og alkalitet (bikarbonat). Figur 4 Grønne områder representerer glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt. Lilla område representerer kvartsdioritt, tonalitt, trondhjemitt. (NGU u.å.). Klima Stor-Børsjøen ligger i et område med typisk innlands fjellklima. Området er preget av korte sommerperioder og relativt lange vintre. Til vanlig har området lite snø gjennom vinteren, noe som betyr av innsjøen er isfri ganske tidlig, høyden over havet tatt i betraktning. Vi må derfor anta at denne grunne sjøen blir ganske raskt varmet opp på forsommeren, noe som er viktig

15 15 for fiskens tilvekst. Siden temperaturen styrer så mye av fiskens vekst og utvikling, er det av interesse å se på hvordan temperaturforholdene i området er. Det finnes ingen klimastasjon helt i nærheten av Børsjøen. Vi må derfor hente data fra den nærmest beliggende stasjonen som er tilgjengelig, som er Hansmoen ved Tynset, og korrigere disse for høydeforskjellen. Figuren nedenfor (fig. 5) er basert på gjennomsnittstemperaturene de enkelte år for perioden juni, juli og august. I denne perioden foregår det meste av vekst og produksjon hos fisk i fjellvann. Vi ser det er til dels betydelige forskjeller i gjennomsnittstemperaturene mellom år. Særlig 2012 og 2015 utmerker seg ved lave sommertemperaturer, mens i 2011, 2014 og 2018 har somrene vært varme. Man må være klar over at temperaturdata i fig. 5 er basert på døgnmiddeltemperaturene, det vil altså si at også nattetemperaturene er med. Gjennomsni5stemperatur, C 12 11, ,5 10 9,5 9 8,5 8 7,5 7 6,5 6 Figur 5. Sannsynlige, gjennomsnittlige sommertemperaturer (juni-august) for Børsjøområdet fra 2004 til Grunnlagsdata er hentet fra klimastasjonen Hansmoen ved Tynset og korrigert for høydeforskjellen (0,5grader C / 100m). Vegetasjon og arealbruk Området rundt Stor-Børsjøen er i all hovedsak rabbevegetasjon, primært R1 Greplynglav/moserabb, med innslag fjellbjørk- og vierskog (Fremstad, 1997, s ). Arealet rundt blir brukt til utmarksbeite for sauer og storfe. I tillegg er det noe dyrket mark i sør-sørøst. Området er også brukt til jakt av villrein (Rangifer tarandus tarandus) og rype (Lagopus sp.). Langs innløpsbekken VeslBuru var det stedvis mye gulsildre (Saxifraga aizoides), som er en kalkindikator. I innsjøen ble tjønnaks (Potamogetonaceae), tusenblad (Myriophyllum alterniflorum) og blærerot (Utricularia) observert. I Koksvik og Arnekleivs rapport fra 1983, ble også piggknopp (Sparganiaceae) og brasmegras (Isoetes) nevnt.

16 16 Vannkvalitet Fem vannprøver fra tre bekker og overflatevann fra Stor-Børsjøen ble analysert for de mest grunnleggende vannkjemiske parametere (tab. 1). Analysene ble utført etter standard metoder for å finne hardhet, alkalitet, ph-verdi og konduktivitet. ph varierte fra 7,30 i grunnvannet (Bubekken) til 6,65 i Høbekken / Skarvdalsbekken. Konduktiviteten i vannet varierte fra 48,7 µs/cm ved utløpet til 76,7 i springvannet ved Gammelhytta, noe som er høge verdier for norske forhold. Den målte alkaliteten var høy og varierte mellom 248 og 580 μekv/l. Hardhetsverdiene er høge og viser at kalsium og magnesium er de dominerende kationene i vannet i området. Til sammen viser dette at vannkvaliteten i Børsjøene er meget god, noe som først og fremst skyldes områdets gunstige berggrunnsgeologi. Tabell 1: Oversikt over grunnleggende vannkjemiske data for Stor-Børsjøen og Nr Temp C ph Konduktivitet µs/cm Alkalitet µekv/l Hardhet µekv/l Utløp, Burua 10,2 7,04 48, Høbekken 10 6,65 49, Grunnvann 10 7,30 76, Overflate #1 10 7, Overflate #2 10 7,15 57, Bassengutforming, dybde- og bunnforhold Stor-Børsjøen er en svært grunn innsjø når man tar størrelsen i betraktning. Ifølge rapporten til Koksvik og Arnekleiv (1983) var 42% av sjøen under 1 meter dyp, 48% var mellom 1-2 meter, og de resterende 10% var mellom 2 og 3 meter. Disse målingene samsvarer med våre egne observasjoner. Bunnen er dominert av stein og grus nær land og mudder på noe dypere vann. I nordøst var det noe mer grus og sand enn ellers, her var det fortsatt tegn til reguleringssonen. Det er et vesentlig større innslag av vegetasjon langs bunnen i nordvest og i sørøst. Stor-Børsjøen har ikke blitt nyttet som magasin siden 60-årene, og vannstanden er ikke blitt regulert i siden da (Koksvik og Arnekleiv, 1983).

17 17 5 Resultater Fangstresultatet Fangsten etter to netters prøvefiske ble 116 fisk som til sammen veide vel 29 kg. Antallet er tilstrekkelig for å belyse struktur og tilstand hos aurebestanden. Fangsten i antall fisk fordelte seg nokså jevnt fra 16,5 til 35 mm maskevidde (tab. 2), og middels stor fisk dominerte, ikke minst i vekt. Garna med maskevidde 13,5 og 52 mm fanget relativt lite. Om dette betyr at ung fisk er underrepresentert i prøvefiskefangsten er ikke godt å si, men er en mulighet. Gjennomsnittsstørrelsen i prøvefiskefangsten var 26 cm og 251 g. Ser vi på fiskebiomassen i fangsten, er resultatet oppsiktsvekkende. Både på 29 og 35 mm garna er fangsten per garnnatt over 3,5 kg, noe som er helt eksepsjonelt for et aurevann. I gjennomsnitt er fangsten per garnnatt for hele garnserien, unntatt 13,5 mm, 2064 g. Regnet som fangst per natt og 100 m 2 garnflate, er dette 5504 g. Det er nesten ikke til å tro! Indikatoren for tetthet, som er antall aure > 15 cm fanget per natt og 100 m 2 garnflate, ble 19 og forteller oss at aurebestanden i Stor-Børsjøen er ganske tett. Dette er for øvrig noe vi vil kommer tilbake til under diskusjonen. Tabell 2. Oversikt over fangst av aure i prøvefisket i Stor-Børsjøen fordelt på garnmaskevidde. Ved beregning av tetthetsindikatoren (antall ørret >15cm/natt/100 m 2 ), er fangsten i garnmaskevidder fra 16,5 mm og oppover tatt med. Maskevidde (mm) Innsats (garnnetter) Fangst (antall aure) Antall aure > 15 cm Antall aure > 15 cm /natt / 100 m 2 13,5 2 6 (1) - 16, ,2 19, , , , , , ,9 Samlet ,0

18 18 Bestandsstruktur Lengdefordeling Fangsten ved dette prøvefisket viste en ganske jevn fordeling i lengder, men med noen topper og bunner (hull) som ikke uten videre er så lette å forklare (fig. 6). En opplagt årsak kan være varierende rekruttering mellom år, men det kan også skyldes tilfeldigheter siden fisket kun gikk over to netter. Lengdefordelingen i fangstene første og andre natt er en del forskjellig, men har et felles hull i lengder mellom 19 og 22 cm. I noen grad kan dette henge sammen med at garn med 24 mm maskevidde ikke var med første natta. Andre natts fangst har en markert topp mellom 30 og 36 cm. Dette kan skyldes at det ble fanget mye gyteklar fisk siden fisket denne natta var mest i de nordvestlige deler av innsjøen, altså i nærheten av den viktigste gytebekken. Minste og største fisk i fangsten var henholdsvis 12 og 43 cm Antall i fangst Lengde (cm) Figur 6. Lengdefordelingen av fangsten ved prøvefisket i august Aldersfordeling Aurebestanden i Stor-Børsjøen synes å være ganske ung (fig. 6), og eldste fisk er funnet å være 9 år. Den ene 9-åringen var den enste fisken i fangsten som var eldre enn 6 år. Aldersfordelingen i fangsten følger ikke den forventede nedgangen (negativ eksponentiell) i antall med økende alder. Minst to årsaker kan tenkes å forklare dette. For det første er det sannsynlig at 2-åringene er underrepresentert i fangsten fordi en del av de står trolig fortsatt på oppvekstområdene og er derfor ikke fangbare i prøvefisket. Dessuten kan fangbarheten

19 19 være noe lavere enn eldre fisk fordi de beveger seg noe mindre rundt, men dette vet vi strengt tatt ikke om er tilfelle i Stor-Børsjøen. Den andre årsaken kan være at aldersklassene 4 og 5 representerer spesielt sterke årsklasser. Dette er årsklassene 2014 og Begge disse årene hadde lange, varme somre, til forskjell fra 2012 og 2015, som hadde kalde somre (se fig. 4) Antall fisk Alder (år) Figur 7. Aldersfordelingen av fangsten ved prøvefisket i august 2018 (n = Dødelighet På grunn av sannsynlig stor forskjell mellom år i rekrutteringen til aurebestanden, blir et estimat på grunnlag av aldersfordelingen i prøvefiskefangsten med så få aldersgrupper, lite troverdig og blir derfor utelatt. Det vi kan si som gjelder dødeligheten for auren i Stor- Børsjøen, er at den er veldig høy for større og eldre fisk, men hvor stor den er kan vi ikke angi mer presist. Man må anta at det er fisket som utgjør den viktigste dødsfaktoren for voksen fisk. Det hekker riktignok et havørnpar rett i nærheten, men vi har ingen indikasjoner på at de er aktive fiskere i Stor-Børsjøen. Vekst Jevnt over vokser auren veldig raskt når den kommer ut i Stor-Børsjøen fra oppvekstområdene på rennende vann (fig. 8). I gjennomsnitt er veksten fra 2 til 4 år 9 cm per år. Hos enkeltfisker er tilbakeregnet tilvekst opptil 15 cm per år. Det er en viss forskjell i vekst mellom kjønnene; hanfisken vokser litt raskere i starten av livsløpet, men dabber også fortere av. Dette har trolig sammenheng med tidligere kjønnsmodning hos hannene. Men det

20 20 er stor variasjon i vekst, særlig kommer dette til uttrykk i lengdene for 3- og 4-åringene (fig. 9). Trolig har dette sammenheng med hvor lenge de står på bekkene. I figuren ser vi at et lite antall i aldersgruppene 3 og 4 er klart mindre i størrelse enn gjennomsnittet. Dette har trolig sin årsak i har de har levd på bekken i 2 eller 3 år før de vandret ut i sjøen. 2-åringer som har sein vekst, er ikke å finne i materialet fordi de fortsatt oppholdt seg på bekkene og var ikke fangbare på garn satt i innsjøen. Trolig vil beskjeden størrelse i ung alder følge fisken videre i livsløpet. Dette kan være årsaken til at noen fisker henger etter gjennomsnittet for aldersgruppen de tilhører, men det kan også skyldes at de har noe dårligere egenskaper for vekst. Den ene 9-åringen i fangsten har hatt en rask vekst midt i livsløpet, men etter 5-års alder har veksten stagnert. Ellers er det lite tendens til vekststagnasjon i dette materialet, men veksten dabber av etter 4-5 års alder. Fiskebestander som er utsatt for hard og selektiv beskatning over tid, får i mange tilfelle en viss opphopning av eldre fisk som har vokst seint. Dette ser vi så godt som ingen ting til i vårt materiale fra Stor-Børsjøen. 45 Tilbakeregnet lengde (cm) Hunner Hanner 5 cm/år Alder (år) Figur 8. Gjennomsnittlig tilbakeregnet vekst hos aure i Stor-Børsjøen basert på skjellanalyser. Den rette linjen er en referanselinje som angir en jevn vekst på 5 cm/år.

21 21 Empiriske lengder vs alder 50,0 45,0 40,0 35,0 Lengde (cm) 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Alder (år) Figur 9. Plott av lengder ved fangst mot alder for enkeltfisker i prøvefiskefangsten i Stor-Børsjøen (n = 116). De ulike årsklassene har ganske jevn og likartet tilvekst ved samme alder (fig. 10). Det er likevel en liten tendens til at vekstkurvene til årsklassene 2015 og 2016 er slakere sammenliknet med eldre fisk. Hos årsklassene 2012 og 2013 (6- og 5-åringene) er det en tydelig tendens til nedgang i tilveksten fra 4 års alder, noe som mest trulig er knyttet til kjønnsmodningen. 24. august har auren gjort unna det meste av årets tilvekst, men antakelig vokser den litt til før temperaturen faller under 6 C som vi kan anta er grensa for vekst. Likevel er det av interesse å se om tilveksten i 2018 (plussveksten) er på nivå med tilveksten foregående år, eller om den er større eller mindre. Det er rimelig å anta at den spesielt lange og varme sommeren i 2018 har gitt økt tilvekst hos fiskebestander i fjellet. Figur 10 antyder at 6-åringene har hatt liten tilvekst i Hvordan tilveksten hos de andre aldersgruppene i 2018 har vært sammenliknet med tilveksten i 2017 går fram av figur 11. Det noe overraskende er at tilveksten i 2018 er mindre enn i Riktignok er ikke vekstsesongen helt avsluttet 24. august, men forskjellene er så vidt store at det gir grunnlag for å konkludere med at tilveksten i 2018 har vært noe mindre enn tidligere år. Dette gir mistanke om at temperaturen gjennom sommeren 2018 i dette grunne vannet har vært høyere enn hva som er

22 22 optimalt for vekst for denne bestanden. Men det vi har funnet kan også ha sin årsak i økt bestandstetthet og økt næringskonkurranse. Dette vil vi gå nærmere inn på i diskusjonen. 45 Tilbakeberegnet lengde (cm) Høst_2018 Figur 10. Tilbakeberegnete og empiriske (Høst 2018) lengder for årsklassene 2012 til 2016 fanget i prøvefisket Tilvekst (cm) Tilvekst hos ulike aldersgrupper i 2017 og Alder (år) Figur 11. Beregnet tilvekst i 2017 og fram til 24 august 2018 for aldersgruppene 2 til 5 år.

23 23 Fiskens størrelse er alltid interessant for fiskere, spesielt for sportsfiskere, kanskje i noe mindre grad for mataukfiskere. Med tanke på den raske veksten hos auren i Stor-Børsjøen er det kanskje å forvente at auren i dette vannet blir riktig stor. For å belyse dette spørsmålet gir figur 12 et anslag på totallengden til auren i Stor-Børsjøen ved et såkalt Walford-plott. Dette viser at auren her kan oppnå en gjennomsnittlige maksimallengden på ca. 55 cm dersom den får leve lenge nok. Dette estimatet er noe usikkert fordi det er få fisker i den eldste aldersgruppa Lengde ved alder t y = 0,7839x + 11,894 y = x Lengde ved alder t Figur 12. Walford-plott av lengdedata for aurebestanden i Stor-Børsjøen. Skjæringspunktet mellom linja y=x og linja som angir sammenhengen mellom l t og t t+1 er et estimat på l, den gjennomsnittlige maksimallengden. Kjønnsmodning I fangsten var det omtrent likelig fordeling av hanner og hunner (61: 55). Andelen gytefisk hos hanfisken var hele 75 %, mens det for hunnene var bare 25 %. Hannene kjønnsmodner veldig unge i Stor-Børsjøen. En av 2-åringene i fangsten var kjønnsmoden, og ellers var alle 4-årige hanner klare for gyting (fig. 10). For hunnene begynner kjønnsmodningen i fireårsalderen, og gjennomsnittlig alder ved kjønnsmodning for hunauren er i underkant av 5 år (fig. 11).

24 24 Gytemodne hanfisk Umodne hanfisk Andel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Alder (år) Figur 13. % -vis andel hanfisk som er gytemodne fordelt på alder i prøvefiskefangsten i Stor-Børsjøen. n 2=12, n 3=23, n 4=10, n 5=12, n 6 = 1 og n 9 = 1. Ved karakterisering av aurebestander er et kriterium den gjennomsnittlige lengden til kjønnsmoden hunfisk. I dette materialet er lengden 38,1 cm, noe som betyr at vi kan angi aurebestanden i Stor-Børsjøen som storvokst. Gytemodne hunfisk Umodne hunfisk Andel 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Alder (år) Figur 14. % -vis andel gytemoden hunfisk fordelt på alder i prøvefiskefangsten i Stor-Børsjøen. n 2= 24, n 3 = 7, n 4 = 14, n 5 = 7, n 6=3.

25 25 Kondisjon og kvalitet Auren i Stor-Børsjøen har jevnt over god kondisjon, selv om variasjonene mellom individene er ganske stor (fig. 12). Viktigere enn gjennomsnittsverdien av kondisjonsfaktoren er hvordan verdien varierer med økende fiskelengde. I dette materialet er det en signifikant positiv sammenheng mellom lengde og kondisjonsfaktor (F1,114 = 24,6, p < 0,001), noe som betyr at større fisk har like lett for å finne nok næring som mindre fisk. I bestander som er for tette (tallrike) i forhold til næringsgrunnlaget, vil som regel K-faktoren falle med økende lengde. 1,30 1,20 1,10 K-faktor 1,00 0,90 0,80 0,70 y = 0,0004x + 0,9193 R² = 0,1775 0, Lengde (mm) Figur 15. Plott av fultons kondisjonsfaktor mot lengde for prøvefiskefangsten i Stor-Børsjøen august Når det gjelder kvaliteten til aure som matprodukt, er det to forhold i tillegg til størrelsen som er viktige; fettinnholdet og kjøttfargen. Førstnevnte har vi ikke data på, men man kan regne med at det er sammenheng mellom fettmengdene på innvollene og fettinnholdet i fiskekjøttet. Som vi ser av figur 13, er det en tendens til økning av fettmengder på innvollene til fisken med økende lengde, men det er stor variasjon mellom fiskeindividene på omtrent samme lengde. Kjøttfargen registrerte vi, og som ventet var det dominans av rød kjøttfarge hos fisk vi betrakter som matfisk (fig. 13). Selv om småauren spiste marflo og andre krepsdyr, var kjøttfargen stort sett hvit. Dette er vanlig fordi ung og liten fisk ikke har utviklet evnen til å lagre de røde fargestoffene i muskulaturen.

26 26 Fettindeks 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 y = 0,037x + 0,5127 R² = 0, Lengde (cm) Figur 16.Plott av observerte fettindekser mot lengde hos fanget aure Antall fisk cm cm cm Hvit Lyserød Rød Figur 17. Fordeling av kjøttfargen hos fanget aure fordelt på lengdegrupper. Næringsvalg Mange av magene til aurene i fangsten var uten innhold. Dette er vanlig i garnfangster fordi fordøyelsen fortsetter også etter at fisken går i garna. Vi har data fra 88 av 116 fisker, mange riktignok med ganske lite volum næringsorganismer. Vi har skilt på tre lengdegrupper: fisk < 25 cm, fisk cm og 35,1 45 cm. Det var generelt små forskjeller mellom gruppene, dette går fram av figurene 13, 14 og 15. Marflo er opplagt viktig for alle gruppene; over 90 % av alle undersøkte fisk hadde marflo i magen. I volum utgjorde marflo % av mageinnholdet.

27 27 Næringsvalg: < 25 cm (n = 42) Marflo Andre bunndyr Vannlopper Overflateinsekter Figur 18. Volum av de ulike byttedyrkategorier i mageprøver hos aure <25 cm i prøvefiskefangsten. Andre bunndyr besto av fjærmygglarver og pupper (mest), vårfluelarver, snegl og noen andre grupper av insektlarver. I gruppen vannlopper var det mest linsekreps som er en litoral småkreps. I den største lengdegruppen ble det så vidt påvist fisk som byttedyr. Næringsvalg: cm (n = 25) Marflo Andre bunndyr Vannlopper Overflateinsekter Figur 19. Volum av ulike byttedyrkategorier hos aure i lengdeintervallet cm.

28 28 Næringsvalg: cm (n = 18) Marflo Andre bunndyr Vannlopper Overflateinsekter Fisk Figur 20. Volum av ulike byttedyrkategorier hos aure i lengdeintervallet cm.

29 29 6 Diskusjon Naturgrunnlagets bonitet for fiskeproduksjon. Stor-Børsjøen er en meget gunstig innsjø for produksjon av aure, med moderate temperaturer i vannet, og stabil og god vannkvalitet. Innsjøen har mye tilsig av grunnvann (Erik Mortenson, personlig kommunikasjon, 22. august 2018), og dette er trolig årsaken til vannets relativt lave temperatur i sommermånedene. Området ligger i lavalpin sone og har en relativt kort vekstsesong, men det betyr ikke at dette begrenser fiskeproduksjonen i særlig grad. Innsjøens grunne bassengutforming kan føre til at deler av sjøen kan bunnfryse om vinteren, noe som innskrenker aurens leveområde og fører til en sesongbetont økt populasjonstetthet. Antagelig vil ikke dette føre til økt intraspesifikk konkurranse, da aure sparer på energien om vinteren, og har redusert aktivitet (Heggenes, Krog, Lindås & Dokk, 1993). Auren trives best ved ph-verdier på over 6 (Fiskesykdommer, 2016). Stor-Børsjøen har en ph-verdi som jevnt over er høyere enn 7,0 (Tabell 1). Innsjøens høye alkalitet gjør at vannet vil ha høy og stabil ph, og vil ikke bli påvirket av eventuelle sure tilførsler fra nedbør, noe som ellers kan oppstå i innsjøer med lav alkalitet (Smith & Smith, 2015, s ). Stor- Børsjøen ligger i et kalkrikt område med porøse bergarter. I tillegg er her betydelige løsmasser som gir grunnlag for mye grunnvann som deltar i utskiftning av vannmassene i innsjøen. Stor-Børsjøen er en svært grunn innsjø, særlig med tanke på at overflatearealet er godt over en kvadratkilometer. Et maksdyp på 3 3,5 m innebærer at innsjøen er en eneste stor littoralsone med makrovegetasjon mer og mindre over det hele. Makrovegetasjonen er viktig både som primærprodusent og ikke minst som skjul for både bunndyr og småfisk. Stor-Børsjøen har slik sett produksjon av fiskenæring som antakelig er over gjennomsnittlig høy over hele arealet. I tillegg fører bassengutformingen til at temperaturen stiger raskt om våren, noe som bidrar til at lengden på vekstsesongen for fisken blir litt lengre enn i en dyp innsjø. Rask oppvarming på forsommeren gir også høyere årsvekst hos auren (Jensen, 1977). Tilførsel av plantemateriale fra nære landområder kan ha stor betydning for samlet produksjon av fiskenæring og fisk i innsjøer. Flere av bekkene her har kantsoner med busker og trevegetasjon, noe som betyr at den alloktone tilførselen i form av blader og annet betyr en del, men vi kan ikke tallfeste dette. At marflo synes å være en dominerende art i bunndyrsamfunnet, er klart positivt med tanke på fiskeproduksjonen. Marfloen er tilgjengelig som næring for fisken året rundt, til forskjell fra andre grupper fiskenæring. Den bidrar også

30 30 til å høyne kvaliteten til auren som matprodukt. At auren er eneste fiskeart bidrar selvsagt til at produksjonen av aure er optimal ut ifra de rådende forholdene. Sammenlagt betyr dette at Stor-Børsjøen er et ganske produktivt system for aure når vi tar med beliggenheten 900 moh. Rekrutteringen synes å være ganske god, selv om den å synes å variere fra år til år. Et prøvefiske gir ikke uten videre grunnlag for å estimere fiskeproduksjon og avkastningspotensial i en innsjø. Da må det mer omfattende undersøkelser til, blant anna må man finne rekrutteringsmengde og naturlig dødelighet. Likevel, det kan antydes et sannsynlig nivå på potensiell fiskeavkastningen basert på forskning i andre innsjøer (Jensen, 1977; Borgstrøm, 1994) og erfaringsbasert kunnskap fra mange aurevann i Norge. Siden hele innsjøarealet er produktivt, er det ingen stor risiko å anslå at det kan høstes 5 kg / ha årlig, dvs. cirka 600 kg totalt. For å oppnå dette, må rekrutteringen være tilstrekkelig, i praksis ganske rikelig. Dette er en usikkerhetsfaktor ved disse vurderingene. Bestandssituasjon Dagens aurebestand synes å ha en struktur som har preg av å være noe hardt fisket. Aldersstrukturen tyder på høy dødelighet for eldre fisk, bestanden er med andre ord ganske ung. Dette var i enda større grad tilfelle i 1983 (Koksvik og Arnekleiv, 1983) da det ble fisket veldig hardt med garn. Ved prøvefisket dette året var kun tre av 228 fisker eldre enn 5 år. 60 % av fangsten var 2-åringer, og prøvegarnserien var av Jensen-typen med minste maskevidde på 21 mm. Dagens bestand har en mer normal struktur. Men et trekk ved bestanden er verdt å merke seg; en veldig lav alder ved kjønnsmodning til hanfisken tatt i betraktning at dette er en aurebestand i fjellet. Lange perioder med hardt, og gjerne selektivt, garnfiske kan meget vel ha medvirket til dette. Høy dødelighet for voksen fisk vil over tid gi seleksjon mot lavere alder ved kjønnsmodning. Den veldig raske veksten er også en faktor som gir tidlig kjønnsmodning. Gyteandelen av fanget hanfisk var svært høy, hele 75 %, noe som er med på å redusere kvaliteten som matfisk. Det er ikke til å komme forbi at mellomstor gjeldfisk er den beste matfisken. Det er likevel ikke uten videre tilrådelig å øke bestandstettheten for å bidra til å heve alderen ved kjønnsmodning. Gjennomsnittsalderen for gytemodne hunner i Stor-Børsjøen er i underkant av 5 år (Figur 13). Dette er mer normalt, selv om det er noe lavt i et fjellvann. I Arnekleiv og Koksviks materiale i 1983 var det kun to gytemodne hunfisker av totalt 228 fisker. Disse var de to største fiskene i fangsten og var 48,5 og 58,5 cm lange. I vår prøvefiskefangst var det 14 gytemodne hunner av totalt 116 aure. Slik bestanden er i dag, synes det som om det er tilstrekkelig med gytemodne hunfisk for å sikre optimal rekruttering.

31 31 Kondisjonsfaktoren hos auren i Stor-Børsjøen er generelt god, og øker i takt med lengde og alder. Det er et godt tegn, og betyr at dagens bestandstetthet er akseptabel, men bør kanskje ikke få øke ytterligere. Den største fisken vi fikk i vårt prøvefiske var 925 gram, mens den største i 1983 var 1990 gram. Auren i Stor-Børsjøen vokser veldig raskt fra to års alder og fram til kjønnsmodningen inntrer. Også etter kjønnsmodning synes enkeltfisker å ha bra vekst selv om vi ikke vet når en kjønnsmoden 5- eller 6-åring i fangsten faktisk begynte å gyte. Vekstforløpet hos auren har en typisk S-formet kurve (se figur 10), med moderat vekst tidlig og seint i livsløpet. Med tanke på den raske veksten kunne man forvente at Stor-Børsjøen huser stor fisk. La oss si at stor fisk er fisk lengre enn 45 cm, eller over 1 kg. En vanlig oppfatning er at Stor-Børsjøen ikke har stor fisk, og dette stemmer nok slik bestanden er og har vært. Årsakene til dette er i hovedsak to forhold; det ene er at fisken ikke får lov til å leve lenge nok, og det andre er at kjønnsmodninga skjer ved relativt lav alder til å være en aurebestand i fjellet. Det siste betyr at veksten ikke er like utholdende som vi ser hos høgfjellsbestander på Hardangervidda (Sømme, 1941; Ullensvang Fjellstyre, 2012; Myrvang og Slettebø, 2013). Nå er det ikke nødvendigvis et mål for driften av innsjøen at det skal være ordentlig stor aure å fiske på, men sjansen for å fange stor fisk vil alltid være med på å øke attraktiviteten til fisket. Det er liten tvil om at auren i Stor-Børsjøen kan oppnå ganske stor størrelse hvis det legges til rette for det. Det viser blant anna resultatene fra prøvefiskene i 1983 og Riktignok var det få enkeltfisker, men det viser likevel potensialet. Ved prøvefisket i 1983 var den største fisken 58,5 cm lang med en vekt på 2 kg (Koksvik og Arnekleiv, 1983). Den var oppgitt å være 6 år, noe som kan stilles spørsmål ved om er riktig. Resultatene fra vårt prøvefiske antyder at gjennomsnittlig maksimalstørrelse er 55 cm, noe som også betyr at enkeltfisker trolig kan bli minst 60 cm dersom de får leve lenge nok. Utfordringen ved å satse på stor fisk i Stor- Børsjøen, er at fisket må legges om slik at fisken jevnt over kan få lov til å bli «litt gammel», altså at fangstdødeligheten reduseres eller utsettes. Dette vil innebære at bestandstettheten nødvendigvis vil øke, noe som mest trolig vil føre til redusert vekst og kvalitet. Dette vil da i sin tur gi redusert attraktivitet til fisket. Optimal framtidig drift må finne den riktige balansen mellom rekrutteringen, høstingsuttaket og andel stor fisk i bestanden. Oterfisket er i denne sammenhengen en gunstig beskatningsform, mye fordi den etter alt å dømme har et vesentlig mindre selektivt uttak sammenliknet med et ensidig garnfiske med grove maskevidder. Normalt tas mellomstor til stor fisk ved oterfiske, noe som også er å forvente i Stor-Børsjøen. Ung og liten fisk vil i hovedsak oppholde seg på grunne og landnære områder, og vil derfor

32 32 være mindre utsatt for å bli fanget ved oterfiske fra båt. En oversikt i Nashougs (2013) rapport viser at en oterfangst fra 2013 som omfatter 44 fisk, besto av fisk mellom 24 og 38 cm. Nå vet vi strengt tatt for lite om bestandsstrukturen i 2013 siden prøvefisket da foregikk bare over én natt og i en begrenset del av innsjøen, men størrelsesfordelingen i oterfangsten synes å være som forventet. Men riktig stor fisk var ikke representert i oterfangsten, kanskje fordi de rett og slett knapt var til stede i innsjøen. I etterkant av vårt prøvefiske angret vi på at vi ikke gjorde forsøk med oterfiske for å få data på effektiviteten og sammensetningen til oterfangsten i dagens bestandssituasjon. Et viktig moment ved fangstuttaket er hvilke aldersgrupper som i hovedsak skal høstes av. Dette har å gjøre med om man skal legge opp til å optimere avkastningen i kg fisk. I oterfangsten fra 2013 som er referert til ovenfor, var minst halvparten av fisken mindre enn 28 cm. Med tanke på den raske veksten til auren i dette vannet, kan det være et poeng å la den få leve til den har gjort unna den raskeste veksten. På den måten vil kan man kanskje kunne høste noen flere kg fisk. Om dette skal tillegges vekt, må oterfangsten reguleres med et minstemål. Dersom dette blir 30 cm, vil det i praksis si at det stort sett blir 4- åringer og eldre fisk som vil inngå i fangstene. En eventuell ulempe er at bestanden på denne måten blir noe tettere. Om rekrutteringen etter hvert viser seg å være begrensende for høstingen, kan dette være et aktuelt tiltak. Før man får mer data og erfaring med oterfisket, vil det gjerne være fornuftig å ha et minstemål på 25 cm. Utfra innholdet i mageprøvene kan vi si at auren i all hovedsak beitet marflo, vannlopper, steinfluelarver, fjærmygglarver og overflateinsekter (Figur 11-14). Sammenliknet med resultatene til Koksvik og Arnekleiv (1983), utgjorde marflo en mindre andel av næringsopptaket (45 mot 75 %) i 2018, mens andelen overflateinsekter var større (15 mot 4 %). Dette kan tenkes å være et utslag av økt fisketetthet, men i noen grad kan tilfeldigheter spille inn. Uansett gir ikke diettanalyser for et enkelt tidspunkt et fullverdig innblikk i hva fisken spiser gjennom året. Kannibalisme synes å forekomme i svært liten grad, men omfanget av dette kan være større enn resultatene våre viser, fordi det er så vidt få store fisker vi har undersøkt. Det kan også tenkes at kannibalisme har et visst omfang idet rekruttene kommer ut i innsjøen fra oppvekstområdene. Da er de mer tilgjengelige som bytte fordi de må tilpasse seg og lære et nytt habitat å kjenne. Normalt vil det skje på forsommeren. Kannibalisme kan føre til redusert rekruttering dersom det er mye stor fisk i innsjøen. På bakgrunn av resultatene fra prøvefisket og med grunnlag i hva Ugedal, Forseth & Hesthagen (2005) kom fram til når det gjelder karakterisering av aurebestander, kan vi si at Stor-Børsjøen har en storvokst og noe tett aurebestand. Dette er basert på gjennomsnitts-

33 33 størrelsen for gytemodne hunner (38 cm) og antall fisk fanget per natt og 100 m 2 garnflate (19 fisk). En tett og storvokst aurebestand er ganske uvanlig og forbeholdt innsjøer med rene aurebestander og som har svært gode vilkår for aureproduksjon (Ugedal m. fl., 2005). Dette er i tråd med det vi har beskrevet ovenfor, men det hefter en liten usikkerhet ved denne konklusjonen som angår fangbarheten av auren i Stor-Børsjøen. Normalt er at fangst per innsatsenhet har klar sammenheng med fisketetthet, selv om sammenhengen ikke er lineær (Borgstrøm 1992, Ugedal m. fl. 2005). Fangst på garn er avhengig av at fisken svømmer inn i garnet, og jo større avstander fisken beveger seg over, desto større blir sjansen for å treffe et garn. Vi har ikke data som støtter det, men det har festet seg et inntrykk av at auren i Stor- Børsjøen er nokså lettfanget. Dette kan ha sammenheng med at den beveger seg mer rundt om i vannet enn hva som er vanlig. Om dette stemmer, er fangsten per innsatsenhet noe høyere enn det bestandstettheten skulle tilsi. Det vil altså si at den faktiske fisketettheten i Stor- Børsjøen kanskje ikke er helt i klassen «tett». Dette har likevel ikke betydning for vår forståelse av bestandsstrukturen, men er et interessant poeng, og kan ha litt å si for hva et fornuftig høstingsnivå i Stor-Børsjøen er. Fangsten per innsats ved vårt prøvefiske var svært høy, og særlig med tanke på at dette var på tampen av fiskesesongen. Over 3,5 kg per garnnatt på 29 og 35 mm garna illustrerer tydelig at mellomstor fisk må være ganske tallrik i innsjøen. Ved Nashoug (2013) sitt prøvefiske i 2013 ble det til sammenlikning fanget bare noen få fisk i 29 og 35 mm. Dette prøvefisket foregikk riktignok i slutten av juli og bare over én natt, men det er likevel gode grunner for å anta at aurebestanden har endret seg ganske mye siden da. Vi har ikke oversikt over omfanget av oterfisket de seinere årene, men på grunnlag av de endringene i struktur og tetthet som de to prøvefiskene dokumenterer, må vi anta at fisket ikke har tatt ut på langt nær tilveksten i antall til aurebestanden de siste årene. Med andre ord kan det trulig høstes mer aure i Stor-Børsjøen enn hva som faktisk har blitt tatt ut gjennom fisket de 4-5 siste årene. Det er en klar ulempe at det ikke foreligger fangstrapporter fra oterfisket de siste årene, slike data er svært verdifulle når man skal vurdere utviklingen i bestanden. Fangstrapportering er noe vi sterkt vil tilrå å innføre for oter- og garnfisket i framtida. Fangstrapportering som fungerer godt kan i mange tilfelle gjøre ordinære prøvefiske-undersøkelser overflødige. Rekruttering av ung fisk til bestanden er den viktigste faktoren for å opprettholde en bærekraftig høsting. Den er samtidig den sterkeste strukturerende faktoren for en fiskebestand ved siden av vekst og mortalitet (Maceina & Pereira, 2007). Aure er normalt avhengig av rennende vann for gyting og oppvekst. Arealet og egnethet av tilgjengelig rennende vann vil i

34 34 stor grad avgjøre omfanget av rekruttproduksjonen sammen med alderen til rekruttene ved utvandring. Den sistnevnte faktoren har stor betydning for omfanget av rekruttproduksjonen; jo lavere rekruttalder, desto større antall rekrutter. Rekruttalderen blir påvirket av flere forhold; størrelse på bekken, skjulmulighetene for litt større fisk og tetthet, predasjon (kannibalisme) og konkurranse mellom aldersgrupper og struktur til hovedbestanden i innsjøen. Lite stor fisk i sistnevnte fører gjerne til at ungfisken vandrer til innsjøen ved lavere alder enn når det er mye stor og voksen fisk til stede (Jonsson og Borgstrøm, 2000). Dette kan ha med konkurranse og aggressiv adferd å gjøre, og det kan også være risikoen for å bli spist. Om dette slår ut i Stor-Børsjøen er ikke lett å si. Resultatene fra prøvefiskene i 1983 og 2013 (Koksvik og Arnekleiv 1983, Nashoug 2013) gir en antydning om at det var mye ungfisk i innsjøen på fisketidspunktene, og lite stor fisk. Men det er vanskelig å sammenlikne dette med våre resultater fordi garnseriene er forskjellige. Tida som var avsatt til prøvefisket vårt strakk dessverre ikke til for å gjøre en ordentlig undersøkelse av rekrutteringen til aurebestanden i Stor-Børsjøen. Normalt vil det kreve at det gjennomføres et kvantitativt elektrofiske på oppvekstområdene, eventuelt et opplegg med merking gjenfangst i innsjøen. Gruppa gjorde riktignok et par runder med elektrisk fiskeapparat, men det ble bare stikkprøver i Veslburu og Høbekken/Skarvdalsbekken og gir ikke grunnlag for å estimere mengdene av ungfisk. Vi fikk likevel et inntrykk av forholdene på de to bekkene. Veslburu er den største, og ganske sikkert den viktigste gyte- og oppvekstbekken i tilknytning til Stor-Børsjøen. Her var en brukbar tetthet av småfisk på de nederste par hundre meterne vi overfisket. I Høbekken var det derimot langt mellom hver fisk. Det kan vel tenkes at den tørre sommeren førte til svært lite vann i bekken, og som kan ha ført til at en del av fisken har forflyttet seg ut i innsjøen tidligere enn vanlig for i det hele tatt å overleve. Observasjoner av småfisk langs land mellom setervollen og Høbekken er i tråd med dette. Sandbekken er trulig på nivå med Høbekken, det samme gjelder antakelig også Bubekken. Sistnevnte hadde svært lite vann på ettersommeren i I normalår er det kanskje både mer vann og fisk i denne bekken. Til sammen er det mange meter bekk som kan fungere som oppvekstareal, men egnetheten varierer. Et spørsmål som gjerne burde vært avklart er om det er tilstrekkelig med godt gytesubstrat i Veslburu. Vår vesle befaring gav ikke noe endelig og godt nok svar på det. Dersom det i framtida viser seg at rekrutteringen er en begrensende faktor for fisket i Stor-Børsjøen, er det et par tiltak som bør vurderes. Det ene er å sikre at det er nok areal med godt gytesubstrat i bekkene, det andre kan være å fange småfisk i bekkene ved Vesl-Børsjøen og slippe de ut i den store. Inntrykket er at det er ganske

35 35 stor rekruttering til Vesl-Børsjøen, slik at tiltaket kunne gi fordeler for begge sjøene. Tiltaket må drøftes og bestemmes i samråd med alle fiskerettshaverne. Utsetting av settefisk fra anlegg er ikke å anbefale. Prøvefiskefangsten gir i noen grad innsikt i rekrutteringen gjennom fangsten av de yngste aldersgruppene. Går vi ut ifra et minstemål på 25 cm, vil rekruttering til den fiskbare delen av bestanden i praksis bety antall treåringer som kommer til årlig. (Det går selvsagt an å betrakte all ungfisk som beveger seg ut i innsjøen fra oppvekstområdene som rekrutter, men dette er hverken økologisk eller fiskeribiologisk «riktig»). Det vil være fornuftig å ha dialog med oterfiskerne om størrelsen på fisken og hva et minstemål for fangst bør være. I årene som kommer synes aurebestanden å ligge til rette for et godt fiske. Årsklassene 2013 og 2014 virker å være ganske tallrike, og vil derfor bidra sterkt i fangstene også framover. Årene 2015, 2016 og 2017 hadde noe ugunstige temperaturforhold, man må derfor regne med at årsklassene fra disse årene er noe svakere, men dette vet vi ikke sikkert. Det vil normalt være slik at det er konkurranse om ressursene mellom årsklassene som står på bekken, en svak årsklasse kan derfor ofte bli fulgt av en sterk årsklasse det påfølgende året. Årsklasse 2018 ligger an til å bli sterk, men det er ikke sikkert dette vil gjelde i alle bekkene på grunn av lav vannføring sommeren Forholdene i Stor-Børsjøen ligger svært godt til rette for oterfiske. Det grunne innsjøbassenget innebærer at det blir kort avstand fra fisk ved bunnen til vannoverflaten hvor oterfluene beveger seg i. Antakelig er det dette som gjør at oterfisket her er veldig effektivt når forholdene er gode. Samtidig har oterfiske kvaliteter som rekreasjonsaktivitet langt utover garnfiske. Ved å variere fluevalget, kan fisket nesten få karakter av sportsfiske. Vi synes det er veldig fornuftig å satse på et næringsrelatert oterfiske i Stor-Børsjøen.

36 36 7 Forslag til framtidig drift Målsettinger og bestandssituasjonen Grunneier ønsker å videreføre oterfisket kombinert med hytteutleie slik dette har vært drevet de seinere årene. Dette er et ganske unikt konsept i Norge hvor det legges opp til et mataukfiske med oter, og som innebærer at man høster aure i lengdeintervallet cm. Som før nevnt kan det tas ut et betydelig kvantum fisk per år i Stor-Børsjøen, fordi sjøen er grunn og produktiv. Ovenfor antydet vi at 600 kg per år kan være et bærekraftig høstingsnivå i Stor-Børsjøen. Men siden det er noe usikkerhet om rekrutteringen er stor nok til å holde tritt med et så stort uttak, foreslår vi at man fra neste fiskesesong legger til grunn at det kan høstes 500 kg per år ved oterfiske og garnfiske. Det som i tillegg vil bli tatt ut gjennom vanlig stangfiske vurderes å være relativt begrenset, og blir derfor ikke regnet med i forslagene videre. Når faktiske fangstdata blir tilgjengelige som foreslått nedenfor, kan samlet høstingsnivå og regler for fisket justeres slik at det blir samsvar mellom ønsket fisketetthet, bestandsstruktur og høstingsnivå. I løpet av få år vil nødvendige data om disse forholdene foreligge. Rekrutteringen synes i dagens situasjon å være god, men varierer trolig i takt med de klimatiske forholdene. Særlig kan sterk og langvarig barfrost føre til at årsklasser av ungfisk på bekkene blir kraftig reduserte. Men også seine og kalde vårer/somre kan føre til svake årsklasser. Bestandssituasjonen i dag er bortimot ideell med tanke på oterfisket. Aldersklassene 4 og 5 år synes å være ganske tallrike og vil bli viktige i fangstene de kommende årene. Andelen stor fisk, dvs. fisk større enn 45 cm, ville økt attraktiviteten for mange fiskere, kanskje de fleste. Men dette må balanseres mot bestandstetthet, rekruttering og samlet fisketrykk. Forslag til driftsopplegg Slik opplegget for det framtidige fisket er tenkt, vil oterfisket ta hoveddelen av fangsten i Stor-Børsjøen. Fiskerettshaverne velger selv hvilket høstingsfiske de vil praktisere; oterfiske, garnfiske eller begge deler. I det følgende legger vi til grunn at Stor-Børsjøen kan gi en årlig avkastning på 500 kg fisk ved oter- og garnfiske. Det betyr da at Mortenson har rett til å høste årlig 330 kg, Grimsbu 80 kg og Lilleng 80 kg. Om dette er et fornuftig og tilnærmet optimalt høstingsnivå vil man få svar på over tid. For å få data som kan belyse dette spørsmålet er det helt nødvendig å få til et opplegg med fangstrapportering, både for oterfisket og garnfisket. Dette kan være ganske enkelt, og det er faktisk viktig at det er enkelt slik at fiskerne følger opp. Den viktigste informasjonen er lengden på hver enkelt fanget fisk. Et målebrett og registreringsskjema bør derfor være tilgjengelig for alle som tar del i fisket. Vekten er selvsagt

37 37 interessant, men ikke så viktig som lengden. En enkel, mekanisk fiskevekt (fjørvekt) er det beste fordi en slik er uavhengig av batterier. I tillegg vil det være nyttig å få registrert hvor mange timer oterfisket har vart per dag, eventuelt spesifisert på økter. Men igjen, registeringene bør ikke bli for omstendelige. Som vedlegg er forslag til registreringsskjema, både for oterfiske og garnfiske. Oterfisket Som nevnt har fiskerettshaverne rett til å drive oterfiske, men ikke de som kjøper vanlige fiskekort. Men siden grunneier (Mortenson /Ekran) vil videreføre utleie av oterfiske kombinert med hytteutleie, gjelder det som står i de neste avsnittene dette fisket. Fiskesesongen: Juni (fra isløsing), juli og august Regler: Minstemål: 25 cm, fisk under minstemålet skal slippes fri Fangstkvote: 5 kg/ dag/ person (ev. 8 kg/ dag/ person) For å praktisere minstemålet bør fiskerne ha et målebrett eller en tommestokk i båten, eller bare lage et mål på 25 cm på båtripa. Minstemålet kan justeres ettersom data på fangsten kommer inn og hvordan fisket og fangsten utvikler seg over tid. Fangstkvote er fornuftig for å begrense det samlete fangstrykket. Som nevnt ovenfor bør det samlete uttaket i oterfisket ikke overskride 330 kg per år før man får erfaring med hvordan bestanden og bestandsstrukturen utvikler seg. Rekrutteringen og hvordan uttaket harmonerer med rekrutteringen vil være nøkkelfaktoren. Hva som er høvelig dagskvote i oterfisket vil være avhengig at hvor mange fiskerdøgn i løpet av en fiskesesong som er aktuelt. Ved 5 kilos kvote vil det være rom for 66 fiskerdøgn med oter dersom fisket er jevnt godt. Ved 8 kilos døgnkvote vil det være tilrådelig med fiskerdøgn. Som eksempel vil en gruppe på 4 personer over ei langhelg (3 dager) ha rett til å fange 60 kg aure på oter når dagskvoten er 5 kg. Det kan også bety at gruppa kan fiske dette kvantumet i løpet av en og en halv dag dersom forholdene er gunstige, men da må de stoppe fisket når samlet fangstkvote for gruppa og perioden er oppfylt. Vi som skriver denne rapporten har lite peiling på etterspørselen til dette oterfisket. Det er rimelig å anta at fangstkvoten kan påvirke etterspørselen. Garnfisket Fiskesesongen: 1. august til 15. september Tillatte maskevidder på garn: 26, 29, 32 og 35 mm Fangstutbytte: 2,5 kg / garnnatt

38 38 I fjellvann er det vanlig at garnfiskesesongen starter 1. august. Men dette kan variere avhengig av tradisjoner og rettighetsforhold. Hensynet til stangfisket kan begrunne at garnfisket bør foregå tidlig eller seint i fiskesesongen. Dette må fiskerettshaverne drøfte og bli enige om. Maskeviddebestemmelsene er foreslått ut ifra hensynet til bestandsstrukturen, dvs. at en unngår å ta ut for mye av den største fisken. Det kan tenkes at 35 mm skal utgå, altså at største tillatte maskevidde blir 32 mm. Fiskerettshaverne må bli enige om hva som skal gjelde. Effektiviteten i garnfisket er satt til 2,5 kg per garnnatt. Dette er uvanlig høyt, men likevel en del under hva som var tilfelle under vårt prøvefiske på de samme maskeviddene. Vi tror derfor at utbyttet ved garnfiske under siste del av fiskesesongen etter at oterfisket kanskje har tatt ut 300 kg, vil være bra om det ligger på 2,5 kg per garnnatt. Sammenliknet med vanlig fangstutbytte i norske aurevatn (Ugedal m.fl., 2005), er også 2,5 kg veldig høyt; kanskje må dette justeres noe ned. Gitt at en får et fungerende system for fangstrapportering på plass, er det fornuftig å regulere omfanget av garnfisket etter uttaket heller enn etter garninnstasen. Om man velger garninnsatsen, vil for eksempel en fangst på 80 kg tilsvare en garninnsats på 32 garnnetter. Fangststatistikken vil i framtida gi nødvendig informasjon for å justere regler og omfang for fisket. Fangstrapportering satt i system vil være alfa & omega for en optimal drift av Stor-Børsjøen i framtida.

39 39 8 Litteraturliste Borgstrøm, R. & Hansen, L., P. (2000). Fisk i ferskvann. Oslo: Landbruksforlaget. Dahl, K Ørret og ørretvann. Studier og forsøk. J. W. Cappelens forlag, Kristiania. Forseth, T., Forsgren, E. (2008). El-fiskemetodikk: Gamle og nye problemer. (NINA Rapport 488). Hentet fra: Fremstad, E., & Norsk institutt for naturforskning (NINA). (1997). Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte vol. 12 (Vol. 12). Gustavsen, P., Ø. (2009). Fiskeressurser i regulerte vassdrag i Telemark: Oppsummering av resultater fra fiskeundersøkelser i perioden (Gustavsen Naturanalyser, Rapport 1). Hentet fra: Heggenes, J., Krog, O. M. W., Lindås, O. R. and Dokk, J. G. (1993). Homeostatic Behavioural Responses in a Changing Environment: Brown Trout (Salmo trutta) become Nocturnal during Winter. Journal of Animal Ecology. 62(2), doi: /5361. Håstein. T. (2016). Fiskesykdommer. Hentet 18. September fra Jensen. K. W On the dynamics and exploitation of the population of brown trout, Salmo trutta L., in the lake Øvre Heimdalsvatn, Southern Norway. Report Institute of Freshwater Research Drottningholm 56: Jonsson, B og Borgstrøm R Fiskesamfunn i lavlandssjøer i Vest- og Midt-Norge. S i: Borgstrøm, R. & Hansen, L., P. (2000). Fisk i ferskvann. Oslo: Landbruksforlaget. Koksvik, J. I. & Arnekleiv, J. V. (1983). Fiskeribiologiske undersøkelser i Børsjøen, Tynset kommune. K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport: Zool Ser : Lovdata, Forskrift for fiske, Tynset kommune, Hedmark Fylke. Hentet fra: Maceina, M J & Pereira,D L Recruitment. S i: Guy, C. S. & Brown, M.L. (red.) Analysis and interpretation of freshwater fisheries data. American Fisheries Society. Myrvang R og Slettebø D Historiske aurebestandar (Salmo trutta) på Sentralvidda Endringer i bestandsstruktur og livshistorietrekk som følge av endring i beskatning og variasjon i klimaforhold. Masteroppgåve Institutt for naturforvaltning, NMBU, Ås. Nashoug, O Prøvefiske på Børsjøen 21/ Upublisert rapport. Smith, T.M. & Smith R.L. (2015). Elements of Ecology. Essex: Pearson Education Limited

40 40 Sømme, I. D Ørretboka. Jacob Dybwads Forlag, Oslo. 591 s. Ugedal, O., Forseth, T., Hesthagen, T. (2005). Garnfangst og størrelse på gytefisk som hjelpemiddel i karakterisering av aurebestander (NINA Rapport 73). Yr (u.å.). Hentet 13. September 2018 fra B%C3%B8rsj%C3%B8en/statistikk.html.

41 41 Vedlegg 1: Rådata fra prøvefisket i Stor-Børsjøen aug s Vedlegg 2: Forslag til fangstrapportskjemaer s. 44 og 45

42 42 L6 L5 L4 L3 L2 L1 Alder, skjell Alder, otolitt Parasitter Magefylling Moden Stadium Kjønn Kjøtfarge Fettind K-faktor Vekt Lengde (cm) Lengde, total Lengde_gaffel Habitat Art Garntype Maskev Løpenr 1 13,5 B A Lit ,9 26,5 0,987 0,5 H M ,5 B A Lit ,2 48,7 0,957 1 H F ,5 B A Lit , ,004 1 R M ,5 B A Lit ,2 38 1,082 1 H F ,5 B A Lit ,8 87 1,121 0,5 H F ,5 B A Lit ,3 56 0,914 1 H F ,5 B A Lit ,7 47 0,848 0,5 H F ,5 B A Lit ,5 41,2 0,917 1 H M ,5 B A Lit ,4 57,7 0,926 1 H F ,5 B A Lit ,4 49,4 1,12 1 H F ,5 B A Lit ,8 51,7 0,917 1 H M ,5 B A Lit ,7 30,5 0,788 1 H F ,5 B A Lit ,6 43,2 0,944 2 H F ,5 B A Lit ,4 42,3 0,959 1 H F ,5 B A Lit ,1 38,9 0,932 1 H F ,5 B A Lit ,5 33 1,082 1 H M ,5 B A Lit , ,097 3 R M ,5 B A Lit , ,045 3 LR M ,5 B A Lit , ,031 2 LR M ,5 B A Lit , ,942 1,5 H M ,5 B A Lit ,0 21,9 0,997 0,5 H F ,5 B A Lit ,8 27,5 1,046 1 H M ,5 B A Lit ,0 43 1,05 2 H F ,5 B A Lit ,7 52,8 0,952 1 H M ,5 B A Lit ,1 28,8 1,027 1 H F ,5 B A Lit ,7 34,5 0,891 1 H F ,5 B A Lit ,0 23,7 1,079 1 H F ,5 B A Lit ,2 27,8 0,971 1 H F

43 29 42,0 B A Lit ,0 67,8 1,163 1,5 H F ,0 B A Lit , ,86 2 R F ,0 B A Lit , ,043 0,5 R F ,0 B A Lit , ,039 2,5 R F ,0 B A Lit , ,028 2,5 R F ,0 B A Lit , ,01 2 R F ,0 B A Lit , ,977 2,5 R F ,0 B A Lit , ,081 2 R M ,0 B A Lit , ,109 2 R F ,0 B A Lit , ,149 1 LR M ,0 B A Lit , ,046 1 R M ,0 B A Lit , ,2 2 LR M ,0 B A Lit , ,956 2 LR F ,0 B A Lit , ,017 2 LR M ,0 B A Lit , ,064 2 LR M ,0 B A Lit , ,012 2 LR M ,0 B A Lit , ,159 2 LR M ,0 B A Lit , ,936 1,5 R F ,0 B A Lit , ,041 1,5 LR M ,0 B A Lit , ,01 2 R M ,0 B A Lit , ,135 1,5 R F ,0 B A Lit , ,108 M ,0 B A Lit , ,065 2 LR F ,0 B A Lit , ,124 1,5 LR F ,0 B A Lit , ,01 1 H M ,0 B A Lit , ,956 1 H F ,0 B A Lit , ,977 1 H M ,0 B A Lit , ,96 1,5 H F ,0 B A Lit , ,866 1 H F ,0 B A Lit , ,052 1 LR M ,0 B A Lit , ,067 1 LR F ,0 B A Lit , ,037 1 LR F ,0 B A Lit , ,919 2,5 LR M

44 62 24,0 B A Lit , ,063 2 LR M ,0 B A Lit , ,076 1,5 LR M ,0 B A Lit , ,106 1,5 H M ,0 B A Lit , R M ,0 B A Lit , ,13 2,5 R M ,5 B A Lit ,0 26 0,948 2,5 H M ,5 B A Lit ,0 27,7 1,009 1 H F ,5 B A Lit ,0 25,8 0,94 1 H F ,5 B A Lit ,1 30 0,871 1 H M ,5 B A Lit , ,947 1,5 LR M ,5 B A Lit ,0 18,8 1,088 1 H M ,5 B A Lit ,0 27,1 0,988 1 H M ,5 B A Lit ,5 29,3 0,961 1,5 H F ,5 B A Lit ,0 26,4 0,962 1 H M ,5 B A Lit ,5 44,1 0,823 1,5 H F ,5 B A Lit ,5 34,8 0,935 1 H F ,5 B A Lit ,2 33 0,94 0,5 H M ,5 B A Lit ,5 44,9 1 1 H M ,5 B A Lit ,8 41,3 0,871 1,5 H M ,5 B A Lit ,1 39,8 0,954 1 H F ,5 B A Lit ,2 33,5 0,954 0 H F ,5 B A Lit ,8 50 1,054 1 H F ,5 B A Lit , ,014 2 R M ,5 B A Lit , ,035 2,5 R M ,0 B A Lit , ,165 3 LR M ,0 B A Lit , ,149 2,5 LR M ,0 B A Lit , ,115 2 LR M ,0 B A Lit , ,15 2,5 LR M ,0 B A Lit , ,214 2 LR M ,0 B A Lit , ,183 1 LR F ,0 B A Lit , ,993 2 LR F ,0 B A Lit , ,074 1,5 R F ,0 B A Lit , ,249 2 R M

45 95 35,0 B A Lit , ,037 1 R M ,0 B A Lit , ,072 1 R M ,0 B A Lit , ,074 2 R M ,0 B A Lit , ,002 1 R M ,0 B A Lit , ,191 2 R M ,0 B A Lit , ,049 2 R M ,0 B A Lit , ,026 2 R F ,0 B A Lit , ,074 1 LR F ,0 B A Lit , ,971 2 LR F ,0 B A Lit , ,069 1 LR F ,0 B A Lit , ,054 2 LR M ,0 B A Lit , ,13 2 LR M ,0 B A Lit , ,115 1 LR M ,0 B A Lit , ,059 1,5 LR F ,0 B A Lit , ,008 2 R F ,0 B A Lit , ,032 1,5 R M ,0 B A Lit , ,084 1 LR M ,0 B A Lit , ,091 1,5 LR M ,0 B A Lit , ,992 2 R F ,0 B A Lit , ,028 1 LR M ,0 B A Lit , ,992 1 R F ,0 B A Lit , ,091 1 LR F

46 46 Fangstrapport for oterfiske i Stor-Børsjøen År: Navn på fiskerne: Angi antall timer oteren har vært på vannet og fisket (Timer). Før opp lengden på hver enkelt fisk i fangsten i hele og halve cm (Lengder), bare adskilt med komma. Lengdemålet tas som angitt på figuren nedenfor når halefinnen er naturlig utstrakt. Om dere ønsker å oppgi vekten på enkeltfisker, må dette gjøres fortløpende og slik at lengde og vekt koples (eksempelvis: 32,5 (355 g), 27 (217 g), 35,5 (407 g)). Skriv gjerne en kommentar på baksiden om deres inntrykk av fisken og fisket. Dato Formiddagsøkta Ettermiddagsøkta Kveldsøkta Samlet Timer Lengder (cm) Timer Lengder (cm) Timer Lengder (cm) Antall fisk Antall kg Timer

47 Fangstrapport for garnfiske i Stor-Børsjøen Navnet til fiskeren: Det er viktig å angi både innsats og fangst. Med innsats menes antall garnnetter (antall garn ganger antall netter) for hver enkelt maskevidde. Fangsten angis som totallengde i hele og halve cm for hver enkelt fisk i fangsten, og samlet vekt for fangsten på den aktuelle maskevidden. Om man ønsker å oppgi vekten på enkeltfisker, må dette gjøres fortløpende og slik at lengde og vekt koples (eksempelvis: 32,5 (355 g), 27 (217 g), 35,5 (407 g)). Om ønskelig, kan rapporten omfatte hele fiskesesongens fangst, altså ikke spesifisert på enkeltdatoer. Skriv gjerne en kommentar på baksiden om ditt inntrykk av fisken og fisket. Dato Maskestørr. Innsats Fangsten (mm) (garnnetter) Lengder (cm) Antall fisk Antall kg Samlet 47

48 48