Møteinnkalling, styremøte 1/2014

Transkript

1 Møteinnkalling, styremøte 1/2014 Utvalg: Verneområdestyret Møtestad: Fylkeshuset i Kristiansand, møterom «Haven» Dato: torsdag 9. januar 2014 Tidspunkt: Møte med Rådgjevande utval kl. 10 og styremøte kl. 12 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 57/14 Godkjenning av innkalling og sakliste 2003/2670 ST 58/14 Val av to representantar til å skrive under møteprotokollen saman med styreleiar 2003/2670 ST 59/14 Referatsaker 2003/2670 ST 60/14 Orienteringssaker 2003/2670 ST 61/14 ST 62/14 ST 63/14 ST 64/14 ST 65/14 ST 66/14 ST 67/14 Forlenging av løyve til løypekjøring med snøskuter i Frafjordheiane landskapsvernområde - Gjesdal og Sirdal kommuner, Inge Marton Østebø Søknad om dispensasjon til motorferdsel i SVR i samband med forskings- og overvakingsarbeid på villrein Bestillingsdialogen Søknad om midler til skjøtsels og tilretteleggingstiltak i SVR-områdene Søknad om oppsetting av to båthus i Bykle Statsallmenning - Bykle fjellstyre Søknad om støtte til prosjektstilling for å utvikle aktivitetstilbod i Setesdal - DNT Sør Søknad om dispensasjon til bygging av vedbu på Øvre Espedalsstølen, Frafjordheiane landskapsvernområde SVR, bnr/bnr 48/ Forsand kommune, Tommy Espedal Søknad om rivning og nybygg av hytte i Grydalen på 2/36 i Sirdal kommune - Kari Nilssen Hølland 2013/ / / / / / /5792 ST 68/14 Eventuelt 2003/2670

2 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Alf Odden Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 61/ Forlenging av løyve til løypekjøring med snøskuter i Frafjordheiane landskapsvernområde, Gjesdal og Sirdal kommuner, Inge Marton Østebø Forvalters innstilling Verneområdestyret forlenger Inge Marton Østebø sitt løyve til løypekjøring i Frafjordheiane landskapsvernområde frå Styresak 10/13 med eit år fram til Det nye løyvet har denne ordlyden: I medhald av 48 i Naturmangfaldslova får Inge Marton Østebø løyve til å bruke snøskuter til oppkjøring av skiløype i Frafjordheiane landskapsvernområde i Gjesdal og Sirdal kommunar. Løypa går frå Høgaleite i Hunnedalen til utosen av Øyarvatnet, og skal i hovudsak følgje løypetrasen til Stavanger turistforening sine kvistaløyper. Løyve gjeld for tidsrommet fram til Løyvet gjeld og for ektefellen Sissel A Østebø Talet på turar skal avgrensast til eit naudsynt minimum. Etter sesongen 2014 skal løyvet evaluerast, og all kvisting og løypekjøring i Frafjordheiane skal vurderast på nytt i samband med revideringa av Forvaltningsplanen for Frafjordheiane. Løyve blir gjeve med desse vilkåra: Dersom det blir observert reinsdyr langs kjøreruta skal turen avventast til fare for uroing ikkje lenger er tilstades. Ein kort rapport som inneheld opplysningar om talet på turar og tidspunkta for desse, skal sendast inn til forvaltningssekretariatet innan Andre vilkår går fram av standard løyve.

3 Saksopplysninger Syner til saksutgreiing og vedtak i Styresak 10/13, og til telefonsamtale med søkar I vedtaket i Styresak 10/13 vart det gjeve eit eitårig løyve til løypekjøring i påvente av ytterlegare avklaringar i samband med utarbeidinga av felles forvaltningsplan for SVR. Ordlyden i denne delen av vedtaket var som følger: Etter sesongen 2014 skal løyvet evaluerast, og all kvisting og løypekjøring i Frafjordheiane skal vurderast på nytt i samband med revideringa av Forvaltningsplanen for Frafjordheiane. Revisjonen av forvaltningsplanen for Frafjordheiane blir ikkje fullført før hausten 2014, og det ligg derfor ikkje føre noko grunnlag for ei heilskapleg evaluering av praksisen for kvisting og oppkjøring av skiløyper i område. Vurdering Ettersom varsla evalueringa av praksisen for kvisting og oppkjøring av skiløyper i Frafjordheiane ennå ikkje er gjennomført frå forvaltningsstyresmakta si side, vil det være rimelig at eksisterande løyve til løypekjøring blir forlenga eit år fram til ei slik evaluering er gjennomført. Oppkjøringa av denne skiløypa har pågått sidan 1990-talet, og forvaltningssekretariatet har ingen opplysningar som tydar på at løypa utgjer nokon alvorleg trugsmål mot naturmangfaldet.

4 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr: 2013/ Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 62/ Søknad om dispensasjon til motorferdsel i SVR i samband med forskings- og overvakingsarbeid på villrein. NINA Forslag til vedtak I medhald av 48 i Naturmangfaldlova får NINA løyve til å bruke snøskuter til oppfylging av GPS merka villrein i SVR. Det vert og gitt løyve til bruk av helikopter og snøskuter i samband med merking av nye individ og helikopter til strukturteljing om hausten. Villreinlaga, SNO og lokalt fjelloppsyn kan stå for den praktiske gjennomføringa på vegne av NINA. Motorisert ferdsel om våren må avsluttast seinast 14. april kvart år. Bruk av helikopter til strukturteljing skal gjennomførast i oktober månad, og det må ikkje vere meir enn fem landingar i denne perioden. Landingane kan gjennomførast der dyra oppheld seg. Løyvet vert gjeve utan avgrensing i talet på turar/landingar. NINA må difor sende inn rapport om bruk av både helikopter og snøskuter før nyttår kvart år. Løyvet gjeld for 2014 og Andre vilkår går fram av standard løyve. Saksopplysningar Bakgrunn for søknaden Norsk institutt for naturforsking (NINA) søkjar om løyve til å bruke snøskuter for å fylgje opp radiomerka villrein i verneområdet i perioden 15. februar april Dette er ein del av oppfylginga av GPS prosjektet med merking av villrein. I tillegg vil det bli bruka helikopter og snøskuter til å merke nye individ i samband med det nye forskingsprosjektet på villrein.dei ber og om løyve til å bruke helikopter i strukturteljinga av stamma hausten I den samanheng ber dei om løyve til fem landingar i oktober månad der flokkane oppheld seg. Søknaden er identisk med søknad som vi handsama i Sidan vi veit at både GPSprosjektet og strukturteljinga vil halde fram også i 2015, er NINA orientert om at søknaden vil bli vurdert som ein søknad både for 2014 og 2015.

5 Villreinlaga, SNO og lokalt fjelloppsyn vil stå for den praktiske gjennomføringa på vegne av NINA. All motorferdsel vil bli rapportert etter avslutta arbeid. Søknaden gjeld motorferdsel i alle SVR-kommunane med landing og ferdsle der dyra oppheld seg. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Forskrift om vern av Dyraheio landskapsvernområde, Forskrift om vern av Kvanndalen landskapsvernområde, Forskrift om vern av Holmevassåno biotopvernområde, Forskrift om vern av Lusaheia landskapsvernområde, Forskrift om vern av Vormedalsheia landskapsvernområde, Forskrift om vern av Steinbuskardet Hisdal biotopvernområde, Forskrift om vern av Frafjordheiane landskapsvernområde, Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Verneforskriftene Etter desse verneforskriftene er motorferdsel i utgangspunktet forbode med nokre få unntak. Forvaltingsmyndigheita kan gi dispensasjonar til enkelte typar transportar og kan og gjere unntak i særskilde tilfelle. Etter at Naturmangfaldlova vart vedteken i 2011, må dispensasjon i slike særskilde tilfelle vurderast etter 48 i Naturmangfaldlova. Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8-12 leggast til grunn som retningsliner ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må i alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. 48 opnar for at forvaltingsmyndigheita i særskilde tilfelle kan gi dispensasjon dersom tiltaket ikkje er i strid med formålet for vernet og heller ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig. Forvaltingsmyndigheit Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltingsmyndigheit for alle åtte verneområda. Vurdering Oppfylging av radiomerka villrein og strukturteljing er ein viktig føresetnad for å ta vare på villreinen og dermed oppfylle eit av dei viktigaste formåla med vernet i dei aller fleste av verneområda våre. Kunnskap om storleik og samansetting av stamma, korleis dyra brukar arealet og korleis dei vert påverka av forstyrringar er sentrale område både for verneområdestyret i arealforvaltinga i SVR og for Villreinnemnda når dei skal forvalte villreinstamma. Det må difor vere heilt naturleg at løyve til strukturteljing ved hjelp av helikopter, til bruk av snøskuter for å fylgje opp merka dyr i GPS prosjektet og til bruk av helikopter for å merke nye dyr. Løyvet bør kunne gjevast utan avgrensing i talet på turar sidan NINA understrekar at det vil bli levert rapport jf. praksis i tilsvarande saker.

6 Søknaden må vurderast etter 48 i Naturmangfaldlova sidan dette ikkje er transportformål som er lista opp i verneforskriftene. Vinteren er ei vanskeleg årstid for villreinen og dyra kan vera sårbare for uroing. GPSprosjektet og observasjonar viser at dyra brukar store delar av dei sentrale områda i heia, og det er difor svært viktig at det vert tatt omsyn til dyra når dei er på trekk og sjølvsagt også i kalvingsperioden. Både helikoptertrafikken og bruk av snøskuter vil i desse tilfella bli utført av personar med lang erfaring i korleis dyra oppfører seg. Ein må difor kunne rekne med at det vert tatt maksimalt omsyn til dyra. Løyvet til helikoptertransport under strukturteljinga om hausten vil bli avgrensa til oktober månad. Snøskuterløyva og helikopterløyva til oppfylging av merka dyr og til merking av nye individ må avsluttast seinast 14. april på grunn av ferdselsrestriksjonane i trekksonene. Så langt forvaltningsmyndigheita kjenner til er det ikkje registrert andre sårbare arter eller økosystem som kan ta nemneverdig skade av den motorferdsla som det er søkt om. Kunnskapsgrunnlaget må difor vurderast som relativt godt for å kunne vurdere i kva grad transportane vil ha innverknad på verneverdiar og verneføremål ( 8 i Naturmangfaldlova). Den motorferdsla det er søkt om, medfører så langt forvaltingsmyndigheita kan sjå svært liten risiko for alvorlege og irreversible skadar på naturmangfaldet. Transport med snøskuter vil i svært liten grad etterlate seg kjørespor og transport med helikopter fører berre med seg støy i ein avgrensa periode ( 9 i Naturmangfaldlova). Faren for forverring av naturmiljøet blir derfor vurdert som liten ( 11 i Naturmangfaldlova). Det er likevel viktig at en ikkje berre ser på den aktuelle transporten isolert sett, men har eit langsiktig og heilskapleg perspektiv på motorferdsla i område. Etter forvaltingsmyndigheita sitt syn vil den omsøkte motorferdsla berre i liten grad føre til større belastning på økosystemet i området ( 10 i Naturmangfaldlova), jf. saksutgreiinga. I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden, vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av snøskuter og helikopter som det beste alternativet ( 12 i Naturmangfaldlova). Søknaden må vurderast etter 48 i Naturmangfaldlova. Etter denne paragrafen kan forvaltingsmyndigheita gi dispensasjon dersom tiltaket ikkje er i strid med formålet til vernet og heller ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig. Ut frå dei vurderingane som er gjort av tiltaket og vurderingane etter 8 12 i Naturmangfaldlova må konklusjonen bli at ein slik transport ikkje er i strid med verneformålet og heller ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig. Strukturteljing av villreinstamma og forskingsprosjekt på villreinen sin arealbruk er viktige for å kunne forvalte SVR på ein måte som bygger opp under verneformåla. Konklusjon Motorisert ferdsle i det omfang det vert om vil berre i liten grad ha negativ innverknad på verneverdiane i Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde og ferdsla kjem ikkje i konflikt med verneføremålet. Ferdsla vil heller ikkje vere eit trugsmål mot naturmangfaldet. Det kan difor gjevast løyve til transportane.

7 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Mikkel Emil Christensen Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 63/ Bestillingsdialogen Søknad om midler til skjøtsels og tilretteleggingstiltak i SVR-områdene Forslag til vedtak: Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene bestiller oppdrag fra Statens naturoppsyn, og søker Miljødirektoratet/Statens naturoppsyn om økonomiske midler i denne prioriterte rekkefølgen. B-skjema Arbeidsoppdrag utført av Statens naturoppsyn. Prioritering Prosjekt 1. Oppsetting av kulturminneskilt i Evardalen, SVR LVO, Bygland kommune. 2. Oppsetting av en informasjonstavle i Frafjordheiane landskapsvernområde, Gjesdal kommune. 3. Oppsetting av to informasjonssøyler idyraheio landskapsvernområde, Suldal kommune. 4. Organisering av befaring med tilsynsutvalg i Suldal og Hjelmeland. 5. Organisering av ungdomsturer i Suldal, Hjelmeland og Sirdal. 6. Montering av ny informasjon på informasjonssøyler rundt verneområdet. 7. Organisering av ungdomsaktiviteter under Heiedagene 2014,SVR LVO, Vest-Agder. 8. Organisering av og veiledning under kjentmannstur for verneområdestyret. 9. Flytting av enkelte informasjonssøyler. 10. Ferdselsregistrering på Børsteinen, SVR LVO, Sirdal kommune. 11. Ferdselsregistrering i Hunnedalen, Frafjordheiane LVO, Gjesdal kommune. 12. Ferdselsregistrering på Bortelid, SVR LVO, Åseral kommune. Midler til tiltak i verneområdene, (tidligere C-skjema). Kommune Instilling Omsøkt 1. Informasjonsplan for SVR Alle Skilting av verneområdet Informasjon i innfallsporter Informasjon langs mye brukte stier Informasjonsmateriell rundt SVR. 2. Opprusting av stien til Kjerag. Forsand , ,- 3. Heiedagene Vest-Agder , ,- 4. Ungdom og lokal heiekultur. Sul, Hjel og Sir , ,-

8 5. Støtte av prosjektstilling om ungdom og friluftsliv Valle , ,- 6. Rydding av vegetasjon i Kvanndalen. Suldal , ,- 7. Installasjon av ferist ved Mostøl. Suldal , ,- 8. Oppfølging av lyngbrenningsprosjekt. Hægebostad , ,- 9. Rydding av vegetasjon i Førre. Hjelmeland , ,- 10. Rydding av vegetasjon på Øyastølsmyra. Hjelmeland , ,- 11. Interaktiv informasjonstavle på Kvinlog. Kvinesdal , ,- 12. Rydding av vegetasjon på Ståvo og Nystølen. Suldal , ,- 13. Informasjonsplakater/skilt til offentlige hytter. Alle , ,- 14. Skjøtselskurs med lyngbrenning i Rogaland. Sir, Gjes , ,- 15. Ny bro ved Sandvatn Sirdal , ,- 16. Ny bro ved Mangærne Sirdal , ,- 17. Ny bro over Storåna Hjelmeland , ,- 18. Ny bro ved Gråfollånå Hjelmeland , ,- 19. Skjøtselsplan Bleskestadmoen-Nystøl Suldal , ,- 20. Skjøtselsplan Mån Gjesdal , ,- 21. Flørli Dugnadsferie i Lysefjorden Forsand , ,- Saksopplysninger I tilbakemeldinger til forvaltningssekretariatet under og etter studieturen som ble avviklet i begynnelsen av oktober 2013 gjorde verneområdestyret det klart at det ønsket et betydelig løft av tilgjengelig informasjon, tilrettelegging og merking av tilbud i verneområdene der dette er mulig. Forvaltningssekretariatet har således prioritert vedlikehold og oppdatering av eksisterende informasjon og tilretteleggingstilbud, samt nye prosjekter i denne retningen. Bestillingen over B-skjemaet som kom frem gjennom drøfting med SNO lokalt er derfor tung på informasjonstiltak og noe mindre skjøtsel enn tidligere år. I B-skjemaet er tiltak som er relativt klare for iverksettelse prioritert, mens enkelte prosjekt som må vente på ferdigstillelse av andre produkter kan bli nedprioritert dersom tiden ikke strekker til. I 2014 har SNO omtrent 1,5 årsverk knyttet opp mot området rundt verneområdene grunnet avvikling av andre oppgaver. Det betyr at en tett dialog med SNO vil være nødvendig for å få gjennomført så mange oppdrag som mulig. Som tidligere er prioriteringen i av søknad om tiltaksmidler prioritert på bakgrunn av følgende punkter: 1. Prosjekter som er anbefalt i gjeldende skjøtselsplaner og forvaltningsplaner. 2. Prosjekter som samsvarer godt med føringene som er gitt i DN Notat : Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder. Viktige stikkord er skjøtsel, tilrettelegging og informasjon. 3. Prosjekter som fikk midler i 2013, men der det er behov for oppfølging i 2014.

9 4. Mindre prosjekter som kan prioriteres uten å brukenevneverdig av den totale potten. Man bør også søke å finne en god geografisk balanse i de prioriterte prosjektene. Nytt for bestillingsdialogen 2014 er at C-skjemaet har falt vekk og søknad om tiltaksmidler skal nå inn gjennom elektronisk søknadssenter, i tillegg skal bestillingsdialogen gjennomføres i samsvar med en tiltaksplan. Forvaltningssekretariatet har siden studieturen jobben med tiltaksplanen for de neste to årene etter retningslinjer satt av miljødirektoratet. I 2013 ble det løyvet kr ,- til konkrete skjøtsels- og tilretteleggingstiltak i SVRområdene, med rom for noe justering og omprioritering. Det ble også løyvet kr ,- til verneområdestyret for SVR som skulle disponeres til skjøtsels- og tilretteleggingstiltak i verneområdene. Til slutt fikk Statens naturoppsyn en egen løyving på totalt kr ,- til tre konkrete tiltak i SVR-områder. Tiltaksbudsjettet for 2013 var da totalt kr ,-, som var det samme nivået som i For 2014 har sekretariatet blitt varslet om at post (tidligere ) er gitt mindre midler over statsbudsjettet og derfor burde verneområdestyret prioritere fullføring av påbegynte tiltak, videreføring av igangsatt skjøtsel og vedlikehold av informasjons- og tilretteleggingstiltak. Forvaltningssekretariatet innstiller på en total søknadsramme på kr ,- Kort beskrivelse av hvert tiltak 1. Informasjonsplan for verneområdene i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Frafjordheiene. Alle åtte verneområdene i SVR, alle elleve kommuner. Nytt prosjekt. Søker: Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Omsøkt: kr ,- Verneområdene underlagt verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane mangler mye i form av informasjon og merking av verneområdet. Det er tydelig at få som kjører over Brokke-Suleskard veien eller går til Kjeragbolten vet at de har vært innom et av Norges største verneområder. Vi har et stort behov for merking og informasjon. Det som finnes av skilting, informasjonstavler, og informasjonsmateriell er manglende, utdatert eller malplassert. Verneområdestyret ønsker å rette opp i dette så fort som råd, men med et tydelig fokus på kvalitet fremfor kvantitet. Prosjektet er antatt å gå over flere år men må startes umiddelbart. Mye av arbeidet med planen vil gjennomføres av sekretariatet, men det kan vurderes å leie inn noe kompetanse vedrørende design og publikumsorienterte løsninger. Noe informasjonsmateriell er allerede betalt for over styrets driftsbudsjett for Fire undertemaer er aktuelle på denne posten:

10 a. Skilting av verneområdet. b. Informasjon i innfallsporter. c. Informasjon langs mye brukte stier. d. Informasjonsmateriell rundt SVR. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 2. Opprusting av stien til Kjerag. Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand kommune. Prosjektet fikk ,- i tiltaksmidler i Søker: Stavanger turistforening. Omsøkt: kr ,- Stien fra Øygardsstøl til Kjerag og videre til Langavatn ble etablert ved årtusenskiftet, med merking, enkelte rekkverk og noe klopping og steinsetting. I dag fremstår stien som meget slitt med tydelige erosjonsskader og sikkerhetsmangler sett med internasjonale øyne. Trafikken her har økt betraktelig og forventes å øke videre; i 2013 var det estimert omkring besøkende. Stavanger turistforening har tatt initiativ og er ferdig med mye av planleggingsarbeidet og noe skilting ved slutten av sesongen Arbeidet vil omfatte enkelte større siktvarder og til dels tett varding og merking langs stien. Dette arbeidet vil i stor grad gjennomføres av STF på dugnad. Videre er det behov for omfattende erosjonsdempende tiltak, steinsetting og oppretting/erstatting av rekkverk. Til dette arbeidet engasjeres Geir Vetti som gjennomfører arbeidet ved hjelp av sherpaer fra Nepal. Han har tidligere gjennomført liknende arbeid på stien til Preikestolen med stor suksess. De totale kostnadene er anslått til 2-2,5 mill. kroner. Mesteparten av midlene vil brukes i området mellom Øygardsstøl og Kjerag, mens noe arbeid er og nødvendig videre inn mot Langavatn. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 3. Heiedagene Hele SVR, Vest-Agder. Årlig prosjekt med roterende lokalitet. Finansiert med ,- i Søker: Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Omsøkt: kr ,- Heiedagene er et årlig tredagers arrangement med mål å spre kunnskap om og eierskap av heia til alle som bor rundt verneområdet. I 2013 gikk de første heiedagene av stabelen som en klar suksess. Med Valle som vertskommune ble det arrangert villreinseminar, utedag for lokal skole med innslag fra SNO og villreinsenteret og kulturhistorisk vandring i verneområdet. Oppmøtet på villreinseminaret var over all

11 forventning og gikk godt til tross for tekniske problemer og skolearrangementet fikk fantastiske tilbakemeldinger. Verneområdestyret har avgjort at Heiedagene skal flyttes mellom de tre fylkene hvert år, og ved styremøte 3/2013 i Skottland ble det bestemt at Heiedagene 2014 legges til Vest-Agder, fortrinnsvis i sørenden av verneområdet. Verneområdestyret foreslo et mulig samarbeid mellom Åseral og Hægebostad som vertskommuner, men endelig lokalisering er ikke bestemt. Grunnet stor interesse i 2013 og mulig deltakelse for skoler på tvers av kommunegrenser foreslår forvaltningssekretariatet å øke budsjettet i forhold til det første året. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 4. Ungdom og lokal heiekultur. Dyraheio landskapsvernområde, Lusaheia landskapsvernområde og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Suldal, Hjelmeland og Sirdal kommuner. Liknende prosjekt fikk i 2012 og 2013.Søker: SVR og Fjellstyra i Bykle, Suldal og Hjelmeland Omsøkt beløp for 2014: kr ,- Suldal Fjellstyre, SNO og SVR hadde somrene 2010, 2012, og også Bykle fjellstyre i 2013, stor oppslutning om sine opplæringsturer i friluftsliv og fiske for lokal ungdom. Det var tydelig en stor interesse for et slikt tilbud og forvaltningssekretariatet foreslår derfor å videreføre og utvide dette tilbudet. I 2014 vil vi derfor inngå et samarbeid med Hjelmeland Fjellstyre og Statskog SF, og arrangere slike ungdomsturer i Suldal, Hjelmeland og Sirdal kommune. Tilbudet er åpent for alle ungdommer i alderen år. Målet med prosjektet er å informere om verneformål og verneverdier i landskapsvernområdene, øke lokal ungdoms interesse for heia og lokal heiekultur, samt å gi dem kunnskap og ferdigheter innen tradisjonelt friluftsliv. Barn og ungdoms deltakelse i tradisjonelle friluftslivsaktiviteter har blitt kraftig redusert de siste årene. Dette gjelder og lokal bygdeungdoms deltakelse i høstingsaktiviteter i heia. Dette kan på sikt få store følger for rekrutteringen til aktiviteter som jakt og fiske. I dialogmøte med SNO 10. desember kom det frem at så nær som alle ungdommer som hadde mulighet fra Bykle var med. Dermed tar vi sikte på å tilby tur i Bykle igjen til neste år. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 5. Støtte av prosjektstilling om ungdom og friluftsliv. Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Valle kommune. Nytt prosjekt. Søker: DNT-sør. Omsøkt: kr ,-

12 DNT-sør ønsker å etablere en tre-årig prosjektstilling med mål å styrke aktivitetstilbudet for unge i års alder, og å øke rekrutteringen av unge til friluftslivet. Det har hittil fått tildelt i årlige midler for de neste tre årene og er dermed nær ved å fullfinansiere en 100%-stilling for tre år. De søker forvaltningssekretariatet om et årlig bidrag på , og venter og på svar fra Setesdal folkehøgskule. Stillingen skal lokaliseres til Valle. Det fokuseres på samarbeid med SVR og et slikt samarbeid med fokus på ungdommen vil kunne være svært nyttig for verneverdiene. Neste generasjon har større risiko for urbanisering enn tidligere og vernet er avhengig av at folket føler en stolthet og et eierskap til heia. Forvaltningssekretariatet anbefaler at styret støtter dette arbeidet som omsøkt. Det vises til sak på styremøte for mer utdypende informasjon. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr Rydding av vegetasjon i Kvanndalen. Kvanndalen landskapsvernområde, Suldal kommune. Nytt prosjekt. Søker: Erik Jordebrekk Omsøkt: kr ,- Den gamle ferdselsvegen gjennom Kvanndalen gror igjen med vier og bjørkekratt. Dette er en viktig veg mellom de mange stølsplassene i Kvanndalen og inngår og i Stavanger turistforenings løypenett (Kvanndalen Haukeliseter). Grunneier ønsker nå å rydde de stedene langs stien hvor gjengroinga har kommet lengst. Det har tidligere ikke blitt løyvet midler til tiltak i Kvanndalen landskapsvernområde. Stølslandskapet og kulturminner i forbindelse med dette er et av verneformålene for Kvanndalen landskapsvernområde. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 7. Installasjon av ferist ved Mostøl. Dyraheio landskapsvernområde, Suldal kommune. Nytt prosjekt. Søker: Olav Vetrhus Omsøkt beløp for 2014: kr Søknaden omfatter installasjon av ferist og gangvei rundt på Litlebru innenfor Mostøl i Bråtveit. Her ligger det en veg med kommunalt vedlikehold som ble etablert på privat grunn som en del av Ulla Førre utbygginga. På eiendomsgrensene innover er det etablert ferist, unntatt på den innerste, der det er en grind. Løsningen har fungert halvgodt så langt, men når nye Jonstøl turisthytte åpnes på forsommeren 2014 forventes økt trafikk og løsningen med grind er ikke lenger god nok.

13 En løsning med ferist kan også være hensiktsmessig med tanke på universell utforming for alle brukergrupper. Jonstøl markedsføres hardt som turmål for eldre og barnefamilier. Innenfor Mostøl vil det også snart være flere tilbud for besøkende med nedsatt bevegelighet, blant annet en større trelavvo som mottok støtte i Etter forvaltningssekretariatets syn er dette et viktig nødvendig tiltak som kan virke konfliktdempende i forbindelse med den forventede økte trafikken. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr Oppfølging av lyngbrenningsprosjektet i Hægebostad Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Hægebostad kommune. Opprinnelig prosjekt fikk ,- i 2012, nytt oppfølgingsprosjekt. Omsøkt: kr ,- Lyngbrenningsprosjektet i Hægebostad ser foreløpig ut til å ha vært en suksess med tanke på vegetasjonspleie, men hvilken virkning det har hatt på primært rypebestanden er foreløpig ukjent. Forvaltningssekretariatet ønsker å engasjere grunneiere til å gjennomføre en omfattende rypetaksering i 2014, og deretter med jevne mellomrom. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr Rydding av vegetasjon i Førre. Vormedalsheia landskapsvernområde, Hjelmeland kommune. Prosjektet ble tildelt kr ,- over Statens naturoppsyns budsjett i Søker: Kleppa beitelag v/ståle Kvame. Omsøkt: kr ,- Når ryddeprosjektet for 2013 var gjennomført stod det att rydding av mindre område i Førre. Førre er en viktig innfallsport til både Vormedalsheia og Lusaheia og det er viktig at ryddinga blir fullført. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 10. Rydding av vegetasjon på Øyastølsmyra. Vormedalsheia landskapsvernområde, Hjelmeland kommune. Fikk ,- i 2011, i 2012 og over Statens naturoppsyns budsjett i Søker: Statens naturoppsyn. Omsøkt: kr ,- Området er en viktig innfallsport til Vormedalsheia. Området har vært svært gjengrodd og det er fortsatt et stort behov for rydding av vegetasjon. Det har blitt rydda en del

14 skog og kratt langs stien gjennom området i 2011, og i utkanten av selve myra i i 2013 ble det rydda mye einerkratt men det står fortsatt mye igjen og stubbene etter krattene må tas for å hindre gjenvekst. Det står igjen litt rydding langs stien der det må fjernes mer vegetasjon for å åpne opp stølsområdet ved Øyastølsmyra. Prosjektet er et samarbeid mellom grunneier, SNO og Fylkesmannen i Rogaland. Prosjektet må sees i sammenheng med skjøtselstiltak i Øyastølsmyra naturreservat. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 11. Interaktiv informasjonstavle på Kvinlog. Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Kvinesdal kommune. Prosjektet ble tildelt ,- i Søker: Kvinesdal kommune. Omsøkt: Kvinesdal kommune investerer 3 mill. kroner i etableringen av et parkanlegg på Kvinlog, like ved krysset opp mot Knaben. I den forbindelse ønsker de å sette opp en interaktiv informasjonstavle liknende den som finnes ved Håhelleren rasteplass. Tanken er et samarbeidsprosjekt der flere aktører kan informere om ulike tilbud og verdier i området, og selv oppdaterer sitt innhold via internett. Prosjektet inkluderer bygging av et enkelt bygg for å beskytte tavla og fibertilkobling. Tilkoblingen ble etablert med midlene som ble løyvet i 2013, dermed gjenstår kr ,- for å få prosjektet opp og gå. Sira-Kvina har lovt et bidrag på og Lister friluftsråd bidrar med , mens kommunen selv ser for seg å bruke Prosjektet har som mål for å lede folk opp til Knaben som er en betydelig innfallsport til SVR, og en av de mindre sårbare områdene i verneområdet. Her er det også planlagt betydelig aktivitet i tiden fremover. Det er viktig for verneområdestyret å tilrettelegge for enkelt friluftsliv og informere om verdiene vi forvalter. Dette prosjektet har potensielt stor betydning for verneområdet fordi det ville bli den eneste reelle fysiske informasjonsportalen i sørenden av verneområdet. Kvinesdal kommune har siden søknad skaffet til veie flere bidragsytere og dermed gjort prosjektet mer aktuelt enn det var på søknadstidspunktet i fjor. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 12. Rydding av vegetasjon på Ståvo og Nystølen. Dyraheio landskapsvernområde, Suldal kommune. Nytt prosjekt, søker fikk ,- i 2013 for rydding av granfelt på Nyastøl. Søker: Nils Bleskestad Omsøkt beløp: kr ,- Stølsvollene Ståvo og Nystølen er gjengrodd med einer og trenger rydding. Forvalter fra SVR har sammen med søker og SNO vært på befaring på stedet, og behovet er tydelig. I 2013 vart fleremindre granfelt i området fjerne og det er viktig at

15 ryddeprosjektet blir fullført. Stølsområdet Bleskestadmoen Nystøl Stovo er et av de mest særmerkte i verneområde og det er viktig at skjøtsel i dette område blir prioritert Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 13. Informasjonsplakater/skilt til offentlige hytter. Hele SVR, alle 11 kommuner. Nytt prosjekt. Søker: Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Omsøkt: I dialogmøte med DNT og friluftsrådet for Lindesnesregionen kom det frem en idé fra DNT-sør om en infoplakat eventuelt skilt som kunne settes ut på samtlige DNT-hytter. Hensikten er å gi brukerne av heia informasjon om tilbud og verdier gjennom kart med soneinndeling og tilbud, samt retningslinjer for hensynsfull ferdsel med tanke på verneverdiene. Forvaltningssekretariatet var umiddelbart interessert i å gjennomføre tiltaket og i senere tid har også Statskog meldt interesse for tiltaket. En del av prosjektet ble finansiert over resterende tiltaksmidler for 2013, og en designer ble engasjert. Det gjenstår likevel noe finansiering før tiltaket er betalt. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr Skjøtselskurs med lyngbrenning for grunneiere i Sirdal og Rogaland. Frafjordheiane landskapsvernområde, Sirdal og Gjesdal kommuner. Nytt prosjekt. Søker: Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Omsøkt: kr ,- Etter skjøtselsprosjektet i Hægebostad har det kommet tilbakemelding fra flere grunneiere i Sirdal og Rogaland som ønsker liknende tiltak på egne eiendommer. Det er ikke praktisk gjennomførbart å produsere skjøtselsplan for hele verneområdet, derfor er dette et tiltak som skal gjøre interesserte grunneiere i stand til å selv vurdere nødvendigheten for tiltak og trygt gjennomføre det. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr Ny bro ved Sandvatn Frafjordheiane landskapsvernområde, Sirdal kommune. Nytt prosjekt. Søker: Stavanger turistforening. Omsøkt: kr ,-

16 Stavanger turistforening er godt på vei i å skifte alle sine gamle sesongbroer i SVRområdene. Utskiftingene kommer som en direkte årsak av HMS-hensyn til både turgåere og de frivillige som skal sette opp og ta ned sesongbroene. De nye broene er konstruert av fagverk i stål og holder derfor lengre da de ikke like lett blir skadd av isgang og høy vannstand. Broa skal krysse elva som renner ut av Sandvatn i Frafjordheiane lvo på gnr. 12 og bnr. 1 i Sirdal kommune og er en del av en mye brukt tursti. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 16. Ny bro ved Mangærne Frafjordheiane landskapsvernområde, Sirdal kommune. Nytt prosjekt. Søker: Stavanger turistforening. Omsøkt: kr ,- Stavanger turistforening er godt på vei i å skifte alle sine gamle sesongbroer i SVRområdene. Utskiftingene kommer som en direkte årsak av HMS-hensyn til både turgåere og de frivillige som skal sette opp og ta ned sesongbroene. De nye broene er konstruert av fagverk i stål og holder derfor lengre da de ikke like lett blir skadd av isgang og høy vannstand. Broa skal krysse elva Mangærne i Frafjordheiane lvo på gnr. 12 og bnr. 1 i Sirdal kommune, og er en del av den mye brukte turstien mellom parkeringsplassen i Hunnedalen og turisthytta Sandvatn. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 17. Ny bro over Storåna Lusaheia landskapsvernområde, Hjelmeland kommune. Nytt prosjekt. Søker: Stavanger turistforening. Omsøkt: kr ,- Stavanger turistforening er godt på vei i å skifte alle sine gamle sesongbroer i SVRområdene. Utskiftingene kommer som en direkte årsak av HMS-hensyn til både turgåere og de frivillige som skal sette opp og ta ned sesongbroene. De nye broene er konstruert av fagverk i stål og holder derfor lengre da de ikke like lett blir skadd av isgang og høy vannstand. Broa skal krysse elva Storåna ved Nilsebu i Lusaheia lvo på gnr. 121 og bnr. 3 i Hjelmeland kommune og er en del av turstien mellom Nilsebuhytta og Grasdalen og Stakken.. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,-

17 18. Ny bro ved Gråfollånå Lusaheia landskapsvernområde, Hjelmeland kommune. Nytt prosjekt. Søker: Stavanger turistforening. Omsøkt: kr ,- Stavanger turistforening er godt på vei i å skifte alle sine gamle sesongbroer i SVRområdene. Utskiftingene kommer som en direkte årsak av HMS-hensyn til både turgåere og de frivillige som skal sette opp og ta ned sesongbroene. De nye broene er konstruert av fagverk i stål og holder derfor lengre da de ikke like lett blir skadd av isgang og høy vannstand. Broa skal krysse elva Gråfollåna ved Nilsebu like utenfor Lusaheia lvo på gnr. 121 og bnr. 3 i Hjelmeland kommune og er en del av turstien mellom Nilsebuhytta og Grasdalen og Stakken.. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 19. Skjøtselsplan for Bleskestadmoen-Nystøl Dyraheio landskapsvernområde, Suldal kommune. Nytt prosjekt. Søker: Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Omsøkt: kr ,- Bleskestadmoen-Nystøl utgjør et stort åpent stølslandskap med fire støler tilhørende gården Bleskestad. Dette landskapet ligger på ca 700 meters høyde og er helt unikt i SVR-sammenheng og av sjelden karakter nasjonalt. Landskapet er i dag i gjengroing men på grunn av greit beitepress vil tiltak her kreve lite vedlikehold. Skjøtselsplan her er å vurdere som et viktig tiltak da stølslandskapet inngår i verneformålet for Dyraheio. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,- 20. Skjøtselsplan for Mån Frafjordheiane landskapsvernområde, Gjesdal kommune. Nytt prosjekt. Søker: Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane. Omsøkt: kr ,- Jæren friluftsråd, som i dag bruker den gamle gården på Mån som turisthytte, har i lengre tid skjøttet landskapet rundt gården og noe videre inn Fidjadalen. De har i et par år etterlyst en skjøtselsplan for videre arbeid i området. Gården utgjør inngangsporten inn til Fidjadalen som huser et sammenhengende kulturlandskap av betydelig verdi. En plan her vil kunne gjelde for et betydelig areal. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,-

18 21. Flørli - Dugnadsferie i Lysefjorden. Frafjordheiane landskapsvernområde, Forsand kommune. Nytt prosjekt i forlengelsen av Flørli Porten til Frafjordheiane som mottok i Søker: Lysefjorden Utvikling AS Omsøkt: kr ,- Dugnadsferie i Lysefjorden er et prosjekt som baserer seg på tilreisende turister som gjennom dugnad ufører diverse skjøtsels- og tilretteleggingstiltak, i 2014, sentrert rundt Flørli. Målet er å utvide til hele Lysefjorden dersom prosjektet er en suksess. Flere av tiltakene er arbeidsintensive tiltak som hogst, rydding av kratt og slått og går til dels inn i verneområdet, blant annet ved Flørlistølen. Dugnadsturistene lokkes med vakker natur og opplevelsestilbud inn imellom arbeidsøktene. Dugnadsgruppene skal innlosjeres i leid bygg mens de individuelle frivillige stort sett vil innlosjeres hos vertsfamilier og følges opp av kommuner og bedrifter under oppholdet. Budsjettet på fordeles med ca 34% til kost, losji, transport, velferd og avskjedsgaver; 29% til innleid hjelp; 20% til lønn for gruppeledere; og ca. 8% til utstyr og det samme til forsikring og markedsføring. Størstedelen av finansieringen søkes av SVR og de ønsker også at vi skal utarbeide og finansiere tre informasjonstavler på Flørli. Det omsøkte beløpet vil utgjøre nær en fjerdedel av totale tilgjengelige tiltaksmidler for 2013, og det er ikke forsvarlig å fokusere så mye av tiltaksbudsjettet på ett prosjekt utenfor egen kontroll. Mange av utgiftspostene er heller ikke i tråd med DN-notat Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder. Det er likevel interessant å motivere prosjektet i mindre grad så lenge tiltaksmidlene benyttes direkte på skjøtsels- og tilretteleggingstiltak som kan ha innvirkning på verneverdiene. Eventuell(e) infotavle(r) vil derimot være mer naturlig å gjennomføre gjennom informasjonsplanarbeidet og monteringen vil kunne gjennomføres av SNO lokalt. Sekretariatets innstilling til søknadssum for 2014: kr ,-

19 VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Saksframlegg Arkivsaksnr.: 2013/ Sakshandsamar: Tarjei Haugen Dato: Utval Utvalssak Møtedato Verneområdestyret for Setesdal Vesthei- Ryfylkeheiane 64/ Søknad om oppsetting av to båthus i Bykle statsallmenning - Bykle fjellstyre Forslag til vedtak I medhald av 48 i Naturmangfaldlova får Bykle fjellstyre løyve til å sette opp båthus ved Tverreghelleren og Ytre Ratevatn i Bykle statsallmenning. Løyvet vert gjeve med desse vilkåra: Båthusa må ikkje vere på meir enn 12 m 2 BYA og skal heller ikkje ha ei mønehøgde større enn 2 m. Fasaden skal vere i lafta tømmer og med liggande eller ståande trekleding. Taket skal vere tekt med torv, stein eller trematerialar. Plassering i terrenget og andre byggtekniske detaljar må avklarast med Bykle kommune som og må gi løyve til bygginga. Byggearbeida må gjennomførast så skånsamt som råd. Alt avfall etter bygginga må fjernast og handterast etter gjeldande reglar og standarar. Dispensasjon til motorisert transport i samband med bygginga krev særskild søknad dersom det tildelte snøskuterløyvet ikkje er tilstrekkeleg. Løyvet gjeld fram til 31. desember Saksopplysningar Bakgrunn for søknaden Bykle fjellstyre forvaltar jakt- og fiskerettar i Bykle Statsallmenning. I samband med dette har dei og tre hytter og seks båtar i statsallmenningen. Hyttene og båtane kan leigast av folk som er på reinsjakt, småviltjakt eller fiske. Dei tre hyttene Krokevasshytta, Krokevasskvæven og Godebu - ligg alle ved Krokevatnet. For å kome til Krokevasshytta og Godebu er det vanleg å bruke båt. Båtane vert og bruka i samband med fiske. Det ligg difor to båtar ved Krokevasskvæven, to båtar ved Tverreghelleren og to båtar ved Midtre Ratevatn.

20 Sidan vinteren ofte kjem tidleg i denne delen av heia, rekk ein ikkje alltid å få lagt opp båtane på forsvarleg vis før snøen kjem. Båtane er av typa Pioner 12 og 13. Under store snømengder vert denne typen båtar lett øydelagde. SNO har nyleg fjerna gamle båtvrak av same type frå desse områda. Bykle fjellstyre søkjer difor om å få bygge to båthus i området ved Tverreghelleren og ved Ratevatn. Kart er lagt ved søknaden. Opphavleg hadde fjellstyret også søkt om å få sette opp eit båthus ved Krokevatn, men denne søknaden trekte Fjellstyret i e-post datert I den same e-posten endrar dei også plasseringa av båthuset ved Ratevassåni og flytter det lenger aust ved Ytre Ratevatn (sjå nytt kart med endra plassering). Båe desse endringane er gjorde av omsyn til villreintrekk i området og etter høyringsuttale frå Fylkesmannen i Aust-Agder. Båthusa skal vere på 12 m 2 og med ei mønehøgde på om lag 2 m. Dei vert dimensjonerte for å tole mykje snø. Valle Modellverkstad skal levere båthusa. Foto av ein demoversjon er lagt ved søknaden. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde av Forvaltingsplan for SVR, godkjend Naturmangfaldlova. Heimelsgrunnlag Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde vart verna ved Kronprinsregentens resolusjon av 28. april Føremålet med vernet går fram av kapittel III i Forskrift om vern av Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiane landskapsvernområde: 1. Å ta vare på eit samanhengande, særmerkt og vakkert naturområde med urørte fjell, hei og fjellskogsområde med eit særmerkt plante- og dyreliv, stølsområde, beitelandskap og kulturminne. 2. Å ta vare på eit samanhengande fjellområde som leveområde for den sørlegaste villreinstamma i Europa. Etter kapittel VI i verneforskrifta kan forvaltingsstyresmakta gjere unntak frå vernereglane i særskilde høve. Dette kapittelet er seinare erstatta av 48 i Naturmangfaldlova. Etter denne paragrafen kan forvaltingsstyresmakta gjere unntak frå eit vernevedtak dersom tiltaket ikkje er i strid med formålet for vernet og heller ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig. I grunngjevinga for slike dispensasjonar skal det gå fram korleis forvaltingsmyndigheita har vurdert verknadane dispensasjonane kan ha for verneverdiane og kva vekt det er lagt på dette. Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal også dei miljørettslege prinsippa i 8-12 leggast til grunn som retningsliner ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må i alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane.

21 Forvaltingsmyndigheit Styret for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltingsmyndigheit for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde. Vurdering Båthusa skal byggast i eit området med skrint jordsmonn og mykje nakne berg. Det er berre dei tre buene til fjellstyret i dette området. Buene ligg i Bykle statsallmenning. I følgje data frå NINA sitt GPS prosjekt og registreringar frå SNO personell har det vore ein god del villrein i området dei siste åra. Området er då også eitt av kjerneområda for villreinen i Bykle Vesthei og har fleire sentrale villreintrekk. Mellom anna er det eit sentralt trekk ved Blåbergåskilen der eitt av båthusa er tenkt plassert. Ein bør og merke seg at dette er eit fokusområde i det nye GPS-prosjektet som er i gang i SVR. I prosjektet skal ein mellom anna ha fokus på korleis trekka til villreinen vert påverka av ferdsla i nordområda av SVR. Villreinnemnda for Setesdalsområdet har hatt søknaden til uttale og har ingen merknader ut over at ein føreset at bygget vert sett opp i tråd med føringane i Heieplanen, kapittel FMAA og Aust-Agder fylkeskommune har og fått søknaden til vurdering. FMAA har i sin høyringsuttale påpeika at båthusa ligg i omsynssone for nasjonalt villreinområde i Heieplanen og at villreinen sine interesser skal leggast stor vekt på i arealforvaltinga. Dei har difor påpeika at båthuset ved Krokevasskvæven og Ratevassåni ligg like ved trekkvegar for villreinen. Miljøvernavdelinga meiner difor at plasseringa av desse to båthusa er særs uheldig. Plasseringa av båthuset ved Tverreghelleren (avmerkt som båthus 2 på kartvedlegget) har dei ingen merknader til. Desse merknadane er og i tråd med overordna føringar i Heieplanen: «Lokalisering av alle nye bygg skal skje i minst mulig konflikt med villreinen sin arealbruk etter vurdering basert på oppdatert kunnskap i samsvar med plan.» (Side 17 i Heieplanen.) Med bakgrunn i denne høyringsuttalen endra Bykle Fjellstyre søknaden. Båthuset ved Krokevasskvæven (avmerkt på kartet som båthus 3) vart trekt frå søknaden og båthuset ved Ratevassåne vart flytta lenger austover ved Ytre Ratevatn (sjå kartvedlegg med ny plassering). Endringane er gjort for å unngå dei mest sårbare trekkområda. Desse endringane gjer at ein unngår å plassere båthusa i dei sentrale trekksonene til villreinen. Flyttinga av det eine båthuset frå Ratevassåne til lenger aust på Ytre Ratevatn gjer at ein går meir klar av villreintrekket og kan plassere båthuset i ei vik av vatnet slik at båthuset er langt meir skjerma for innsyn og området meir skjerma for uroing. Sidan båthuset ved Krokevasskvæven vert trekt frå søknaden, får ein heller ikkje bygningar i denne trekksona. Sekretariatet har munnleg drøfta endringane med Fylkesmannen og fått tilbakemelding om at desse to endringane er ei klar forbetring av søknaden. Det hadde vore ynskjeleg om båthusa hadde vore litt mindre og bygd slik at dei gjekk meir i eitt med terrenget. Ei slik løysing er mellom anna vald av fjellstyret i Suldal. Deira båthus er svært låge, bygde av stein og tekte med jord. Dette gjer at dei knapt er synleg i terrenget. Ei slik løysing er diskutert med Bykle fjellstyre, men dei meiner at det vil krevje mykje arbeid og store mengder stein og jord sidan det i dette tilfellet er snakk

22 om båthus som skal ha rom til to båtar. Båtane deira er heller ikkje av aluminium og treng difor meir ly. Sekretariatet meiner innvendingane er forståelege og vurderer heller ikkje båthusa som dominerande eller skjemmande. Byggerettleiaren for SVR har med denne formuleringa om båthus: «Når det ikkje strid mot verneføremålet kan vernestyresmakta etter søknad gje løyve til følgjande byggetiltak: ---- Nye naust inntil 12m² (BYA)» Heieplanen, kapittel , har med desse for formuleringane om båthus: «Det skal kunne settes opp mindre båthus i nærheten av vann og dette må tilpasses terrenget. Det kan tekkes med naturmaterialer (Torv, stein og lignende) og må ikke være større enn BRA 12 m 2.» (Side 17 i Heieplanen.) Det er med andre ord dekning i regelverket for byggetiltaket. Når det gjeld utforminga av bygget, er denne delen av Byggerettleiaren aktuell: «Fasadane skal visa lafta tømmer, ståande eller liggande trekledning. Takvinkel og takutstikk skal vere i samsvar med tradisjonell byggeskikk i fjellet. Taket skal tekkes med torv, stein eller tre.» Båthusa er difor i samsvar med Byggerettleiaren til SVR. Når det gjeld andre byggetekniske detaljar og tilpassing til terrenget, er dette ein del av vurderinga etter Plan- og bygningslova og kommunale byggerettleiarar. Det er difor naturleg at dette vert ein del av byggevurderinga i Bykle kommune og at dette vert kommunen sitt ansvar å passe på. Båthusa vil føre til at fire båtar vil kunne oppbevarast innomhus og ikkje ligge og slenge i terrenget. Pionerbåtane har ofte friske fargar og er ikkje til pryd i landskapet. I tillegg kjem erfaringar med at slike båtar lett vert øydelagde om vinteren jf. oppryddinga i gamle båtvrak i dette området gjennomført av SNO i fjor. Etter kapittel VI i verneforskrifta kan forvaltingsstyresmakta gjere unntak frå vernereglane i særskilde høve. Dette kapittelet er seinare erstatta av 48 i Naturmangfaldlova. Etter denne paragrafen kan forvaltingsstyresmakta gjere unntak frå eit vernevedtak dersom tiltaket ikkje er i strid med formålet for vernet og heller ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig. I grunngjevinga for slike dispensasjonar skal det gå fram korleis forvaltingsmyndigheita har vurdert verknadane dispensasjonane kan ha for verneverdiane og kva vekt det er lagt på dette. Med bakgrunn i dei vurderingane som er gjorde i denne saksutgreiinga, meiner forvaltingssekretariatet at bygging av dei to båthusa ikkje er i strid med verneformålet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde og heller ikkje vil påverke verneverdiane nemneverdig. Det kan difor gjevast dispensasjon etter 48 i Naturmangfaldlova. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon ( Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjonen om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på «Norsk rødliste» i området. Det er heller ikkje funne informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på «Norsk rødliste for naturtypar». Det har heller ikkje komme fram andre