S TElN - ~.~j~r5tat>~ UTSTYR for SllIYKKf:Sn:INSUPING LITT OM MIKROFOSSILER OG OLJEGEOLOGI. tn tvt:ntyrlig DOBBY

Transkript

1 LTT OM MKROFOSSLER OG OLJEGEOLOG Av Morten Smelror. Mikrofossiler om fatter ersrna skall og rester etter dyr, planter og bakterier. De f1este mikrofossilene stammer fra encellete planter eller dyr og tllharer grupper av planktoniske (ccfrittsvevende i vannrnassene») orqanismer som levde i havet. Men fragmenter av sterre organismer (tenner 0.1.) kan ogsa regnes med blant mikrofossilene. Mikrofossilene framtrer derfor som en lite ensartet gruppe, der aile er sa srna at de bare kan studeres ved hjelp av mikroskop eller lupe. Mikrofossiler er derfor av praktiske arsaker ikke seerlige atraktive samleobjekt for amaterqeoloqer, nnenfor geologisk forskning har det derimot i de siste tiar funnet sted en neerrnest eksplosiv vekst i faget mikropaleontologi. Den praktiske anvendbarheten av mikrofossiler innenfor oljeindustrien har utvilsomt veert den viktigste kilde til denne utviklingen. S TElN - tn tvt:ntyrlg DOBBY V DAR ALT DU TKfNGER DET NYE DlAMANTSAGBLADET STAR ramad 5 SLiPEBORD OG SAGER FOR KURS OG SKOLER.ST]\ R. OG.GRAVES. HOBBYMASKNER RAsTEN, MNERALER, BEARBEDET STEN, NNFATNNGER, SMYKKER OG GAVEARTlKLER ~.~j~r5tat>~ UTSTYR for SllYKKf:Sn:NSUPNG forretnng : KRKEVEEN 6.3. l.344 HA5LUM P05TADRESSE: 511lRHALLA 20. l.344 HA5LUM TELEfON (02)

2 DE VKTGSTE MKRO FOSSLENE Som nevnt representerer mikrofossilene en mangeartet forsamling, og hvilke grupper som er viktigst eller som opptrer hyppigst avhenger av hva slags avsetninger vi underseker og hvilken tidsepoke vi befinner oss i. Her kan det veere mest interressant a se litt pa de fossiltypene som er vanlige i de petroleumsferende avleiringene pa var ege n kont inent alsokkel. Figur 1 viser noen av disse fossilgruppene og angir hvilke geologiske perioder de opptrer i. h ' ::;.~ ::t: ~! r-l- '" l' i!! j ~l 3 i, [s ": W--j i '. LL"'" '11" r' lillanl.- i - l.l,~ ill U l - -- "~ ' i!. c. ':, 1 llli '11. 1 ill ll,i, ll! B ~~ \~ ' ~ - ~ --.~ _ j A.;- - A ' ~- 1 FG. 1 Foraminiferer og radiolarier er encellete dyr. Foraminiferene som ottest har et spiralsnodd, flerkamret skall, er vanl igvis mellom 0,1 1mm store. Radiolariene som har et fast skjelett av kiselsyre (slo.), er fra 0,5 til flere mm store. Mus lingkreps er som navnet raper srna krepsdyr som minner litt om rnuslinger ved a ha et toklaffet skall som er hengslet sam men pa ryggsiden. Skallet som er av kalk (evnt. + kitin) er vanligvis mellom 0,5 og 1,5 mm. Diatomeer og sillkoflagellater er ersrna encellete alger med veggskall eller skjelett av kislesyre. Diatomeer finnes idag i ferskvann og i havet, og er blant jordas viktigste prlrneerprodusenter av organisk materiale. Silikoflagellatene som lever kun i saltvann, spiller en mindre viktig rolle. Kalkfla gellater er encellete havlevende alger med en cellevegg dekket av mikroskopiske kalkplater (kokkolitter). De er srna, ottest mindre enn 20/100 mm, men kan opptre i sa store mengder at de er bergartsdannede (eks. de hvite krittklippene i Danmark). De overnevnte mikroorganismene har aile mineraliserte skall eller skjelettdeler som gj0r at de er relativt motstandsdyktige mot nedbryting og saledes har gode muligheter til a bli oppbevart som fossiler. En annen type mikrofossiler bestar av motstandsdyktig organisk materiale (sporopollenin-iknende stofter). Den overveiende del av mikrofossilene i denne gruppen stammer fra planteriket, og av stertst betydning er pollen og sporer av heyere landplanter, samt cyster (hvllesporer) av dinoflagellater og mikroskopiske granna/ger. Selv om hovedtyngden av fossile dinoflagellatcyster bestar av kun organisk materiale, kan det veere interessant a merke seg at man na etterhvert har pavlst former med veggmateriale av kalk eller silika. HVORFOR STUDERE MK ROFOSSLER Ved a studere fossiler i sin alminn 23

3 lighet far vi stadig ny og sterre innsikt i utviklingen av plante- og dyreriket gjennom jordas historie, og vi kan bedre torsta hvordan utviklingen av livet pa var «bla planet» har veert knyttet til vekslinger i livsmiljeene gjennom geologisk tid. Utviklingen av dyr og planter har veert en enveisprosess, og fossilene vi finner i de ulike avsetningene kan derfor brukes til a bestemme den relative alderen pa de lagene de opptrer i. Gode ledefossiler er sl ike som har stor geografisk utbredelse (slik at vi kan sammenligne avsetninger over store avstander og pa ulike fortidskontinenter), og samtidig har kort velavgrenset opptreden gjennom tid, dvs. fossiler som er karakteristiske forkun et lite bestemt tidsrom av jordhistorien. nnenfor oljeindustrien brukes nesten bare mikrofossiler som ledefossiler. Ved boring etter olje og gass far man opp bare srna mengder pmvemateria e ((cuttings)) eller borkaks) og oftest inneholder det ikke identifiserbare makrofossiler. Aoppdage en virvel avo en fiskoogle (chthyosaurus) fra [uratlden, slik det blir gjort av Statoil i FG.2 brenn nr. 1 pa Gullfaks-feltet, er near hundre prosent sikkert en engangsforetredelse. Man rna derfor basere seg pa mikrofossilene som vanligvis ftnnes i hundre til tusentall i en liten stelnpreve pa 10 til 50 gram. Ved siden av aldersdatering avavsetningene og sammenligning av geologiske prover fra flere ornrader, kan mikrofossilene ofte ogsa brukes til a tolke avsetnlnqsrniljeet for en gitt sedlrnentpreve. Hvis vi finner bare mikrofossiler som stammer fra landplanter i en preve (dvs. pollen og sporer, samt plantefragmenter), tyder dette pa at lagene proven stammer fra lag avsatt i ferskvann, elv eller et myr- NORD-NORGES NYE STENBUTKK ~ Boptoos Goo-Sootop r'tl ~ H. KVALNE5 Boka 36. N-8052 VAL05EN - nf. (081) Bonkgl'o: Poatgl'O: BankforblndelH: A..s Nordlandsbanken 5mykk.stelnall ,11"9 KJ-p/..g ateln og mlne..le, Meaklne, og utaty, to< atelnallpl"9 til hobby og nduat,l Hel_kate til amykkelegl"9 BE OM KATALOG 24

4 sump ornrade. Finner vi derimot marine dyr eller planter i en sed imentpreve, viser dette at proven sannsyn gvis stammer ra et lorholdsvis grunt havrn llje. Kanskje i neerheten av et delta der poll en og sporer har blltt raktet i havet med elvevannet? A gjenkjenne et deltamilj o i en sedimeteer lagrekke kan veere av sterste betydning lordi sll ke avsetningsmi ljeer olte rom mer bade kil debergarter lor olje og gass, samt reservoarbergarter der petroleum kan samles opp (pores sandstein) og holdes, om reservoratet er lorseg let med en gunstig takbergart (<<cap rock»), En rna imi dlerti d na i mente at en geolog lkke ukritisk kan torseke a rekon st ruere et tidllgere avset ningsmilj o ut ra mi krol ossilene alene. tiegg rna hun/han ogsa underseke sedimenttypenes strukturer og rnlneraltordeling med mere, lor a la et mest rnuliq ko rekt helhetsbi lde. MKROFOSSLER OG DAN NELSE AV PETROLEUM Oppsamllng av organlsk materiale i sedimentene og dannelse av petroleum er tidllgere behandlet i NAGS-Nytt nr. 2 & Det er vik1ig a huske pa at mikrolossilene utgjor en vesentllg del av de organiske srnapartlklene 80m er opphavsmaterialet til petrol e um. De organiske mikrolossil ene gjennomgar samme omvandllng 80m annet kerrogen (se NAGS-Nytt nr ) ved akende overle iring av sedimentene de opptrer og ved ekt ternperaturpavlrknlnq vii poll en, sporer og dinofl agellatcyster m.m. skille large ra ys gul (gjennom siktig). ti l morkere gul via orange, brunt og til slutt svart. Dett e skjer lordi det organ iske materialet bllr stadig mer karbo nisert (orkullet) ved ekende termlsk pavirkn ing. Fargeendringene de organ iske mi k- STENSLPNG Slipeutstyr Rasten lnnfatninger Mi neraler Stikk innom oss og se v~ rt sto re utvalg til rime lige pr iser. Stensmykker Presangartikler Cabochoner i norsk slen og mye mer GEO.HOBBY~ Trondheimsvn. 6. Oslo 5. Tr. (02 ) Apen!: (13.00) Mandag stengt. 25

5 rofossilene kan saledes brukes som et mal for den teperaturpavlrknlnq et sediment har veert utsatt for. oljeindustrien brukes gjerne en skala fra 1 (ys gul) til 5 (svart) for a tilnserrnet angi den geotermiske pavlrknlnqen av en lagpakke (en s.k. «Thermal Alteration lndex--skala eller TAl-skala). Finner vi eksempelvis bare ys gule pollen vet vi at denne ikke har vesrt tilstrekkelig ternperaturpavlrket til a ha virket som petroleumskilde. Pa den annen side, hvis preven var rommer bare utbrente, forkullede organiske rester, vet vi at sedimentet har pasert katagenesestadiet (se NAGS-Nytt nr ) og mistet sitt innhold av olje og vatgass. Forekomst av orange og brunaktige pollen, sporer eller dinaflagellatcyster i en gitt preve, viser derimot at vi her beveger 055 inn i det «atraktlve oljevinduet» (vanligvis mel 10m 5O-200 C) der olje og vat gass har blitt dannet. Tradisjonelt har foraminiferene vesrt de mest anvendte mikrofossilene innenfor ol je industrien. Men fordelen med a bru ke mikrofoss i ler som bestar av organisk materiale oqsa til rutlneundersekelser er imidlertid apenbar, i og med at disse kan gi opplysninger om temperaturpavlrk nlnqer i avsetni ngene, i tillegg til a virke som ledefossiler og rnlljalndlkatorer, Pollen, sporer og di noflagellatcyster betraktes na derfor av de f1 este som de mest idi ell e paleontolog iske «redskap» innenfor praktisk oljegeologi. 26 RAsTEN - NNFATNNGER KJEDER- ARMBAND - NALER GAVEARTKLER MNERALER: NORSKE - UTEN LANDSKE MASKNER OG UTSTYR FOR STENSLPNG APNNGSTDER: Fra kl. 14C!!' -18C!!' L.rdag 10C!!' -lsc!!' Mandag stengt ~ ~.. Velkommen til '. "ivind Larsen GKln:LA.-~rzlf Robergr.nningen - N.Eik Lofts-Eik TLF