Levanger kommune Rådmannen

Transkript

1 Levanger kommune Rådmannen NOTAT VEDR. F-SAK 60/14 INVITASJON TIL Å OPPRETTE BYANTIKVARSTILLING SØKNAD TIL RIKSANTIKVAREN. Formannskapet fattet i møte i sak 60/14 følgende vedtak: Som følge av kommunens økonomi og det store engasjementet i saken både blant innbyggerne og kommunestyrets medlemmer ønsker formannskapet at denne saken drøftes og behandles i sin helhet av kommunestyret både i henhold til søknaden og en eventuell opprettelse av stilling som byantikvar i Levanger. Under møte ble administrasjonen bedt om å undersøke nærmere om behovet for en slik stilling hos forskjellige aktører. Arbeidsoppgaver og behov Det har også i ettertid vært en del oppslag i media om stillingen og de arbeidsoppgaver som en byantikvar skal ha. Etter et av oppslagene fikk administrasjonen også en tilbakemelding fra ansvarlige hos Riksantikvaren (RA). Det ble her bl.a. presisert: Mandatet til og organiseringen av stillingen det gis tilskudd til, er det kommunen som bestemmer. Kommunen oppretter en 100 % stilling som byantikvar med delfinansiering fra RA. Skal bidra med kulturminnekompetanse i plan- og byggesaksarbeider i kommunen. Skal prioritere arbeid med å lage og/eller følge opp kulturminneplaner og andre typer planer som fremmer kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Informasjon og vegledning vil være viktige arbeidsoppgaver for byantikvaren. Byantikvaren skal delta i og invitere til samarbeid med relevante fagmiljø lokalt og regionalt. Byantikvaren skal delta i nettverk for byantikvarer som Riksantikvaren vil invitere til. Riksantikvaren forutsetter at tittelen på stillingen er byantikvar de to årene de gir tilskudd dette har med signaleffekt å gjøre, muligheten for å rekruttere «rett» person i stillingen og fokus på at dette er et tiltak retta mot bykommuner. Arbeidsfeltet vil være hele kommunen og kompetansen kan også benyttes på tvers av kommunegrenser. Rådmannen har diskutert stillingsbetegnelsen «byantikvar». Som det blir påpekt av RA har dette med signaleffekten og «status» mht. å rekruttere «rett» person. Enig i at en mer dekkende betegnelse ville være «kommuneantikvar» eller «kulturminneforvalter». Gjennom de delprosjekter som ble gjennomført i forbindelse med Partnerskapsavtalen (se rapport Prosjektrapport Kulturmiljøfredning av trehusbyen Levanger og sak i Formannskapet , sak 64/14), har det vært kontakten med næringslivet både gjennom kurs/seminarer og direkte kontakt med tradisjonshåndverkere, se bl.a. kap i rapporten.

2 Det er etter formannskapets møte gjort henvendelse til noen næringslivsaktører med spørsmål om deres nytte av de tjenester kommunen har tilbudt gjennom både Hovedprosjektet og Rådgivingsprosjektet. Her er de tilbakemeldinger kommunen har mottatt: NORMILK AS: NORMILK AS har de siste årene hatt flere saker til behandling hos Riksantikvaren. Vi har opplevd en mer smidig og enklere saksgang i de sakene hvor Riksantikvarens representant i Levanger har vært involvert. Vi ser det derfor som en stor fordel at Levanger kommune får en egen byantikvar, som ivaretar Riksantikvarens interesser i Levanger. En slik stilling må få beslutningsmyndighet, slik at saksgang i forbindelse med forandringer i Levanger sentrum, ikke blir til en byråkratisk prosess som skaper forsinker i forbedringsprosjekter for næringslivet. NORMILK AS mener en lokal representant med kunnskap om lokalt næringsliv og lokale forhold, vil ha mulighet til å ta mer kvalifiserte beslutninger for å ivareta Levanger og fredningen, enn saksbehandlere som er lokalisert i Oslo. INNHERRED BYGG AS: I forbindelse med at Levanger sentrum er under fredning av Riksantikvaren, mener vi at det er et stort behov for å kunne henvende seg til en lokal instans for veiledning og hjelp. Derfor ser vi svært positivt på ansettelse av byantikvar i Levanger kommune. VIGGO BALLO, restaureringhandverker (Innlegg): Restaurering i trehusbyen. På radioen hører jeg lederen i PUK fortelle at en byantikvar i Levanger vil mangle oppgaver, og i avisa leser jeg at det er unødvendig å bygge opp lokal kompetanse. Uttalelsene gjør meg trist. De forteller tydelig at forståelsen for bygningsvernprosessen er svært mangelfull. For det er nettopp den lokale kompetansen som avgjør om vernearbeidet i trehusbyen vil lykkes eller ikke. Riksantikvaren kan komme med de flotteste veiledninger og krav, men i handa på en som ikke kan er det ingenting verd. En antikvarisk restaureringsprosess skiller seg vesentlig fra det moderne byggeriet. Samme materialer og samme arbeidsteknikk er grunnprinsippet i arbeidet. Det starter med analyse av hva bygget krever. Dette er ingen soloprestasjon. Kildene til kunnskapen er mange. Sjølsagt den eksisterende bygningskroppen. Den opprinnelige byggeperiodens kjennetegn i arkitektur og materialbruk og teknikk. Samtaler med eldre folk som kanskje vet noe. Arkivmateriale. Kanskje også kjennskap til handverksdialekter i faget. For rundt 1900 dominerte ikke norsk standard byggevirksomheten, men lokal tilgang på materialer var viktig. I tillegg til å «reparere» huset skal handverkeren fortelle ei viktig kulturhistorie med bruk av hammer, sag og murskjei. Og helst ikke levere løgn. Denne kunnskapen kommer jo ikke i posten! Den må jobbes fram gjennom god praksis, diskusjoner og samarbeid mellom handverkere, huseier, arkitekt og forvaltere. Den viktigste arenaen er byggeplassen, men resten av apparatet må være nært og tilgjengelig. Det er over 100 år sida trehusbyen ble til, og jeg vil si at det vi gjør nå med den også har 100- årsperspektiv. Svært mye av de opprinnelige verdiene er borte. Desto viktigere å ta vare på det resterende! Jeg ser i dag at endel som gjøres slett ikke tåler et nærmere ettersyn. Dette kan vi kan bedre med å Side 2 av 6

3 utvikle den lokale kunnskapen. Så handverkeren trenger altså til slutt et kommunestyre som forstår dette. Rådgivningstjenesten Fra 10.2 til 4.9 er det registrert 117 henvendelser til rådgivningstjenesten. Tallet er sannsynligvis noe høyere da en del direktehenvendelser sannsynligvis ikke er registrert. I tillegg kommer henvendelser på telefon og e-post. Ikke alle henvendelser gjelder Levanger sentrum. Eksempler på henvendelser utenfor sentrum er: Kalkovnene på Nesset Ytterøy bygdetun, Sigmund Laugsand, Ytterøy Ronglan stasjon, Sissel Jørås, Ronglan Husmannsplass John Grevskott, Rinnan i Frol 1700-talls lån Tommy Gilberg, Ytterøy 1700-talls lån Gunell Følke, Åsen 1700-talls lån Gunvor Christiansen, Åsen Skolestue/ mastu, Annette Bartnes Dalheim, Skogn Mastu + stabbur, Roar Morten Graff, Frol Leira sjefsgård, Øyvind Hovset, Frol Nytt gjerde Vang kirkegård, Per Almlid, Åsen Restaurering av skifertak, Vegard Munkeby, Gjeite, Frol Rinnleiret, flytting av fredet bygning Gjennom rådgivningstjenesten og hovedprosjektet har eierne innenfor fredningsområdet hentet inn ca. 7,1 mill.kr. i tilskudd fra en egen pott hos RA. RA har lovt at søknader fra Levanger også i tiden framover skal prioriteres og ha fortløpende behandling og ikke som andre søknader 1 gang pr, år. I tillegg har rådgivningstjenesten også vært behjelpelig i saker utenfor fredningsområdet, bl.a. ved søknader om SMIL-midlene innenfor landbruk. Egen prosjektrapport i forbindelse med Rådgivningstjenesten vil foreligge i løpet av september, og vil da bli lagt fram for politisk behandling. Hvis det ikke blir stilt midler til rådighet for videreføring av denne, vil prosjektet bli avsluttet sept./okt. i år. Kommunen vil da stå uten ressurser/kompetanse til veiledning både i forhold til søknader om tiltak innenfor fredningsområdet og hjelp til søknad om tilskudd både fra RA og andre tilskuddsordninger. RA har i e-post til rådmannen og fylkeskommunen bedt om å se på mulighetene for videreføring av rådgivningstjenesten. Her skrev RA: Riksantikvaren er kjent med at rådgivningstjenesten Trehusbyen Levanger står i fare for å bli nedlagt Vi ønsker dialog med Levanger kommune og Nord-Trøndelag fylkeskommune om hvordan tjenesten kan videreføres. Rådgivningstjenesten yter god og rask service til eiere. Det kan skje tidlig i en sak og dermed forebygge konflikter og bidra til gode løsninger som ivaretar hensyn til vern og bruk. Tjenesten Side 3 av 6

4 arrangerer også kurs og foredrag som øker kompetansen i bygningsvern hos håndverkere, eiere og andre interesserte. Riksantikvaren ser på tjenesten som et stort pluss for arbeidet med kulturmiljøfredningen. Rådgivningstjenesten består av prosjektleder Hilde Røstad (100 %), arkitekt (40 %) og håndverker (40 %). Tjenesten finansieres av Levanger kommuner, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Riksantikvaren (verdiskapingstilskudd gitt i 2013). Riksantikvaren kan bidra med verdiskapingsmidler i størrelsesorden kr i 2014 til videreføring av rådgivningstjenesten. Vi forutsetter da at Nord-Trøndelag fylkeskommune bidrar med et tilsvarende beløp. Finansiering fra Levanger kommune vil også være nødvendig for å skaffe nok midler. Vi undersøker om vi kan bidra med ytterligere midler i år og om vi allerede nå kan forplikte oss til å bidra i En videreføring av rådgivningstjenesten bør etter vår vurdering i det minste ha en tidshorisont fram til sommeren Vi ønsker tilbakemelding på om kommunen og fylkeskommunen kan være med å finansiere en videreføring av rådgivningstjenesten. Vi ønsker også at kommunen vurderer hvordan tjenesten bør organiseres og bemannes, bl.a. i sammenheng med en eventuell byantikvarstilling. Dersom tilbakemeldingene gir grunnlag for å arbeide videre med saken, noe Riksantikvaren har et sterkt ønske om, er det aktuelt å diskutere den i et møte (telefonmøte eller på annet vis). Vi håper å høre fra dere allerede kommende uke. Vennligst kontakt seniorrådgiver Sissel Carlstrøm, tlf , epost sca@ra.no. Fylkeskommunen har respondert på RA sin henvendelse/forslag til videreføring av Rådgivningstjenesten i e-post 12. sept. Her skriver de: Takk for initiativet fra dere! Rådgivingstjenesten og byantikvarsaken bør ses i sammenheng. Saken om byantikvar behandles i kommunestyret og gir viktige avklaringer for vårt møte. Nord-Trøndelag fylkeskommune behandlet høringssaken om fredningen denne uka, jeg legger ved saksutskriften. Hovedtema i fylkesrådssaken er hvordan vi skal få til en best mulig forvaltning av kulturmiljøet. Vi vil se nærmere på dette raskt og tar kontakt neste uke. Rådmannen synes dette er svært interessent hvis en videreføring av rådgivningstjenesten kan videreføres som et spleiselag. Enig med fylkeskommunen i at dette må sees i sammenheng med eventuell opprettelse av stillingen som byantikvar. Forvaltningsplan og forskrift PUK har fattet vedtak i forbindelse med forslag til Forvaltningsplanen og Forskrift i forbindelse med fredning av Trehusbyen Levanger. Bearbeidet forslag vil i løpet av høsten bli forelagt kommunen til behandling. PUK ønsket ikke at det skulle arbeides for å skaffe saksbehandlingsressurser til kommunen i forbindelse med søknader om tiltak iht. kulturminneloven innenfor fredningsområdet. Side 4 av 6

5 Fylkesrådet har behandlet forvaltningsplanen og forskrift og fattet følgende vedtak: 1. Nord-Trøndelag fylkeskommune er positiv til forslaget om kulturmiljøfredning av Levanger sentrum. Levanger sentrum er et godt eksempel på norsk byutviklingshistorie med hovedvekt på byplan, kulturhistorie og arkitektur. 2. Nord-Trøndelag fylkeskommune utøver rollen som dispensasjonsmyndighet best når nødvendig kompetanse er plassert lokalt i kommunen. Nord-Trøndelag fylkeskommune vil arbeide for å få til en avtale med Levanger kommune slik at vi får lagt til rette for en best mulig forvaltning av kulturmiljøet. 3. Nord-Trøndelag fylkeskommune og Levanger kommune samarbeider om en felles tiltaksplan hvert år, eventuelt i samarbeid med lag og foreninger. 4. Riksantikvaren oppfordres til å arbeide for økte økonomiske rammer for vedlikehold av fredede kulturmiljø slik at gapet mellom behov og tilgjengelig ressurser blir mindre. I sin vurdering skriver fylkesråden bl.a.: Riksantikvaren foreslår at Levanger kommune tar en aktiv rolle førsteinstans både for kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Dette tror jeg er den beste løsningen for tiltakshavere og eiere i fredningsområdet. Eierne tar et stort samfunnsansvar som det offentlige på best mulig måte må legge til rette for, og bidra til at eierne lykkes. Videre i sin vurdering skriver fylkesråden: Fredningen innebærer at 243 bygninger skal forvaltes etter forskriften. Dette blir krevende for Nord-Trøndelag fylkeskommune, og vi bør derfor gå i dialog med Levanger kommune for å få til en avtale som legger til rette for god forvaltning av miljøet. Videre bør vi se nærmere på andre tiltak som stimulerer håndverkere i denne delen av fylket til å øke kompetansen i bygningsvern. Det er også viktig å være oppmerksom på at fredningen ikke skal være til hinder for at Levanger skal kunne opprettholdes og videreføres som en levende by med boliger, handel og annen næringsvirksomhet. Videre bør Riksantikvaren arbeide for økte økonomiske rammer for vedlikehold av bygninger i fredete kulturmiljø. Levanger har hatt en fast post på Riksantikvarens budsjett de siste årene, og dette bør fortsette. Hele saksframlegget kan leses her: Både i fylkesrådets vedtak og i fylkesrådens vurderinger går det klart fram at den beste løsningen både mht. forvaltning av trehusbyen og for tiltakshaverne/eierne, er at kommunen gjennom sin lokalkunnskap og nærhet/lett tilgjengelighet må ha en sentral rolle i behandlingen av saker både i forhold til kulturminneloven og plan- og bygningsloven. Rådmannen synes det er svært positiv at fylkesrådet ønsker et samarbeid med kommunen i både forvaltning av kulturmiljøet og arbeide for økte rammer for tilskudd. Kommunen bør aktivt følge opp denne samarbeidsinvitten. Side 5 av 6

6 Finansieringsmuligheter for Byantikvarstillingen I saksframlegget er det antydet en kommunal egenandel på i størrelsesorden kr ut over RA sitt tilskudd på kr pr. år fra I økonomiplanen er det avsatte en økning av rammene innenfor kultur på kr pr. år. Rådmannen vil foreslå at disse midlene blir benyttet til egenandelen for byantikvarstillingen. I tillegg vil det være naturlig at byantikvaren tar over saksbehandlingen i forbindelse med restaureringsfondet. Ved PBOM i samkommunen mangler den kompetanse som en byantikvar må ha, og som RA påpeker skal bidra med kulturminnekompetanse i plan- og byggesaksarbeider i kommunen. I samtale med kommunen hadde RA heller ingen innvending til at en slik kompetanse ble benyttet på tvers av kommunegrensene både i plan- og byggesaker og i forbindelse med søknader om tilskudd. Ansvaret for SMIL-midlene ligger også i dag i den sammenslåtte enheten Landbruk og PBOM. Deler av disse midlene brukes også i forbindelser med bygningsmiljøtilskudd hvor byantikvarens kompetanse vil kunne være tilgjengelig. Rådmannen har diskutert en tilskuddsordning med samkommunen/pbom. Enheten har ingen innvendinger til dette. De er også åpne for at byantikvaren blir ansatt ved enheten. Byantikvaren kan allikevel ikke foreta vanlig saksbehandling ved PBOM. En finansiering som ovenfor foreslått, vil sannsynligvis dekke alle lønnskostnadene for en byantikvarstilling. Byantikvar rådgivningstjenesten saksbehandling kulturminneloven Som det framgår av korrespondansen mellom RA og fylkeskommunen og fylkesrådets vedtak i forbindelse med forvaltningsplan og forskrift, ønsker de samtaler om å se på mulighetene for å finansiere en løsning hvor kompetansen er lokalisert til kommunen. Rådmannen vil foreslå at en straks går inn i slike samtaler. En er kjent med at fylkeskommunen har stilt betydelige midler til rådighet for Vikna kommune i forbindelse med fredningen av Sør-Gjeslingan. Som rådmannen og mange av de uttalelser som er referert ovenfor, er lokalkunnskap viktig i en god forvaltning av kulturmiljøet. Erfaringene fra rådgivningstjenesten er at det er svært viktig at en kommer inn i en tidlig fase når tiltak planlegges. Samtaler i denne fasen unngår «merarbeid» i en senere fase av behandlingen i forhold til kulturminneloven. Konfliktnivået vil sannsynligvis bli vesentlig redusert ved «tidlig innsats». Fylkeskommunen vil ikke kunne oppnå en slik dialog i tidligfase. Slik kompetanse i kommunen vil være et «lavterskel»-tilbud. «Lavterskel»-tilbudet vil sannsynligvis gi et positivt utslag på innhenting av tilskudd fra RA og andre tilskuddsordninger for tiltakshaverne/eierne. Dette gjelder ikke bare eierne innenfor fredningsområdet som har en egen «pott» hos RA. Det finnes flere tilskuddsordninger ut over RA sitt tilskudd som andre tiltakshavere/eiere kan benytte. Side 6 av 6