Overdragelse av opphavsrettigheter i arbeidsforhold

Transkript

1 Overdragelse av opphavsrettigheter i arbeidsforhold En analyse av i hvilken utstrekning arbeidsgiver erverver opphavsrettigheter til verk skapt av arbeidstaker i arbeidsforhold, i lys av nødvendighets- og rimelighetskriteriet i formålsregelen. Kandidatnummer: 502 Leveringsfrist: Antall ord:

2 1 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Problemstilling og aktualitet Avgrensning og tilgrensede emner Begrepsavklaring Metode og rettskildebilde Fremstillingen videre RETTSLIG UTGANGSPUNKT Arbeidstaker er den opprinnelige rettighetshaver Forholdet til de alminnelige avtalerettslige tolkningsregler Forholdet til «virksomhetsregelen» i nordisk rett NÆRMERE OM FORMÅLSREGELEN Innledning Hensyn og begrunnelse Overdragelsens omfang Ulike typer rettighetsoverdragelser Relevante tolkningsmomenter Forholdet til det alminnelige opphavsrettslige spesialitetsprinsipp Innledning Hensyn og begrunnelse Generelt om spesialitetsprinsippets innhold Sammenhengen mellom regelsettene Deloppsummering FORMÅLSREGELEN ANVENDT PÅ ULIKE TYPER BRANSJER Utvalg av bransjer IT-bransjen Avissektoren Universitets- og høyskolesektoren Designindustrien Filmbransjen AVSLUTNING KILDELISTE... 49

3 2 1 Innledning 1.1 Problemstilling og aktualitet Temaet for avhandlingen er overdragelse av opphavsrettigheter i arbeidsforhold. Hovedproblemstillingen er i hvilken utstrekning arbeidsgiver erverver opphavsrettigheter til verk skapt av arbeidstaker i arbeidsforhold. Spørsmålet er ikke lovregulert. I norsk rett er det tatt utgangspunkt i en formulering av Ragnar Knoph, ofte omtalt som «Knophs maksime» eller «formålsregelen»: «Synspunktet må være at prinsipalen vinner den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig, hvis arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mer.» 1 Formuleringen gir uttrykk for den ulovfestede hovedregelen for overgang av opphavsrettigheter i arbeidsforhold. 2 I punkt 2.2 nedenfor redegjøres det for regelens forhold til de alminnelige avtalerettslige tolkningsregler. En rettighetsoverdragelse skjer altså i den utstrekning det er «nødvendig og rimelig» for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Regelen viser til en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering. Hva som nærmere ligger i kriteriene «nødvendig og rimelig» fremstår imidlertid uklart. Et siktemål med avhandlingen er å klargjøre dette. Etter at Regjeringen ved Kulturdepartementet i april 2017 la frem en proposisjon til Stortinget med forslag til ny åndsverklov, har temaet blitt høyst aktuelt. I proposisjonen ble det foreslått å kodifisere «Knophs maksime» i ny 71. Forslaget lød som følger: «Opphavsrett til åndsverk som er skapt av en arbeidstaker går over til arbeidsgiveren i den utstrekning arbeidsforholdet forutsetter at det skapes åndsverk, og slik overgang er nødvendig og rimelig for at arbeidsforholdet skal nå sitt formål.» 3 Regjeringen endte imidlertid med å trekke forslaget grunnet store protester fra flere kunstnerorganisasjoner. Det ble påstått at 71 ville medføre at opphavsrettigheter skapt av arbeidstaker vil gå over til arbeidsgiver i større utstrekning enn det den ulovfestede regelen 1 Knoph (1936) s Ot. prp. nr. 84 ( ) s. 21 og NOU 1985: 6 s. 7. Se også Prop. 104 L ( ) s. 251, Rognstad (2009) s. 361 og Vigen (2001) s Prop. 104 L ( ) s. 396.

4 3 tilsier. 4 Samtidig ble det hevdet at forslaget ville medføre en reduksjon av kunstneres muligheter til økonomisk inntjening på det de har skapt. Stortinget forsøkte å oppklare at 71 bare var ment som en kodifisering av allerede gjeldende rett, 5 men endte til slutt med å utsette behandlingen av loven. Frist for avsigelse av innstilling er nå satt til 24. april 2018, og lovforslaget behandles av et nytt storting. Departementet presiserte i høringsutkastet at formålsregelen også kan medføre overdragelse av ikke-eksklusive rettigheter. 6 Likevel ser kjernen i striden ut til å ha bestått i en forvirring rundt hvorvidt ordet «overgang» i formålsregelen innebærer at overgangen må omfatte en eksklusiv råderett, eller om også deler av opphavsrettighetene til verket kan overdras. 7 I punkt 3.3 forsøker jeg å klargjøre dette. Et sentralt poeng i denne forbindelse er at opphavsretten i sin natur er «delelig». 8 Opphavsmannen kan overdra ulike deler av opphavsrettighetene til verket til en eller flere ulike erververe. 9 De deler av opphavsretten som ikke overdras til arbeidsgiver, beholdes av arbeidstaker. 10 I de aller fleste tilfeller vil det være nødvendig at arbeidsgiver i det minste erverver en begrenset rett til å utnytte verket til det som var formålet med ansettelsen. At noen rettigheter går over til arbeidsgiver, utgjør ikke den kontroversielle delen av formålsregelen. De vanskelige spørsmålene oppstår rundt akkurat hvor mye som overdras, utover det som åpenbart er nødvendig. Dette begrunner avhandlingens fokus på i hvilken utstrekning det skjer en overdragelse av opphavsrettigheter fra arbeidstaker og over til arbeidsgiver. Dette er mer presist et spørsmål om hvilke rettighetsformer som i det enkelte tilfellet er nødvendig og rimelig at overdras. Uklarhet og interessemotsetninger vil særlig lett kunne oppstå i avtaleforhold der det er tale om nye former for utnyttelse som faller utenfor gjeldende avtaler og sedvaner. 11 Nye utnyttelsesformer vil typisk oppstå der virksomheten endres eller utvides. Dette kan omtales som en dynamisk situasjon, i motsetning til den statiske. 12 Selv om den dynamiske situasjonen 4 Se f.eks. Undheim Larsen (2017). 5 Regjeringen v/ Kulturdepartementet (2017). 6 Prop. 104 L ( ) s Se i denne forbindelse f.eks. Wessel-Aas (2017) og Torvund (2017) på grunnlag av innvendingene uttrykt i f.eks. Undheim Larsen (2017), Øgrim (2017), Pedersen (2017), Dramatikerforundet (2017) og Kriznik (2017). 8 Se nærmere punkt 3.3 nedenfor. 9 Se NOU 1985: 6 s Se bl.a. Prop. 104 L ( ) s NOU 1985: 6 s Se Vigen (2001) s. 29 og 30 og Blomqvist (1987) s. 164.

5 4 i praksis ofte byr på større usikkerhet enn den statiske, vil de samme tolkningsmomentene i utgangspunktet ha relevans i vurderingen. I opphavsrettigheter knytter det seg potensielt store økonomiske interesser. Det er derfor av stor betydning hvem rettighetene tilkommer. For arbeidsgiver vil uklarhet rundt rettighetsspørsmålet for eksempel kunne skape usikkerhet for virksomheten med hensyn til bokføring av selskapets goodwill. Dette vil igjen kunne ha stor betydning for selskapets verdi, for eksempel med tanke på en salg- eller oppkjøpssituasjon. 13 Det vil i tillegg være upraktisk dersom redaksjonen hver dag skal måtte forhandle med de ansatte journalistene om adgangen til å offentliggjøre deres artikler i morgendagens avis. 14 Arbeidstaker vil på sin side som regel ha en aktuell eller potensiell interesse i å foreta kommersiell utnyttelse av verket. Problemstillingens aktualitet har også økt i takt med den teknologiske utviklingen de siste tiårene. 15 Særlig Internett har fått en stor rolle i dagens samfunn. Jo mer teknologien utvikler seg, desto flere muligheter oppstår for arbeidsgiver til kommersiell utnyttelse av verket. For eksempel oppstår spørsmålet om hvorvidt en avis kan publisere artikler skrevet av journalistene på avisens nettside, «applikasjon», «nettsky» eller SnapChat-bruker, i tillegg til i papirutgaven. En forutsetning for en slik utnyttelse av verket er at firmaet har overdratt retten til å bruke verket på akkurat denne måten. Løsningen vil i mangel av klar avtale måtte bero på en vurdering etter formålsregelen. 1.2 Avgrensning og tilgrensede emner Det forutsettes i avhandlingen at vilkårene for åndsverkbeskyttelse i lov om opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961 nr. 2 (åvl.) 1 er oppfylt, ettersom en slik behandling ikke er nødvendig for å kunne besvare avhandlingens hovedproblemstilling. Formålsregelen gjelder trolig også for de nærstående rettigheter. 16 Det kan imidlertid gjøre seg gjeldende andre hensyn ved overdragelse av disse typer rettigheter. Av hensyn til homogenitet i fremstillingen avgrenser jeg derfor mot overdragelse av de nærstående rettigheter i åndsverkloven kapittel 5. Avhandlingen omhandler tilfellene der det foreligger et arbeidsforhold. Det avgrenses derfor mot overdragelse av verk skapt i oppdragsforhold. 13 Se bl.a. Guldbrandsen og Pettersen (2012). 14 Brinck-Jensen m.fl. (2013) s Se bl.a. Irgens-Jensen (2003) s Se bl.a. Prop. 104 L ( ) s. 255.

6 5 Det avgrenses videre mot en behandling av grensedragningen mellom verk som er skapt i arbeidstiden og verk som er skapt på fritiden. Avhandlingen tar sikte på å gi en grundig redegjørelse for innholdet av nødvendighets- og rimelighetskriteriet i formålsregelen, idet det er disse kriteriene som i det siste har vist seg som særlig aktuelle. 17 For å få anledning til å gå i dybden på dette, legges det derfor til grunn at verket er skapt av arbeidstakeren under utførelsen av oppgaver som omfattes av arbeidsforholdet. I åvl. 39g fremgår en spesiell tolkningsregel for overdragelse av rettigheter i arbeidsforhold hva gjelder datamaskinprogrammer. Bestemmelsen anses for bare å gjelde for datamaskinprogrammer. 18 Det faller dermed utenfor avhandlingens hovedproblemstilling å foreta en nærmere redegjørelse for bestemmelsen. Den vil derfor ikke bli behandlet. Endelig avgrenses det mot en behandling av de ideelle rettigheter. Begrunnelsen er todelt. For det første kan ideelle rettigheter som hovedregel ikke overdras, jf. åvl. 39 første ledd. En behandling av dette vil dermed falle på siden av det avhandlingen søker å legge hovedfokus på. For det annet har spørsmålet begrenset betydning i praksis Begrepsavklaring I avhandlingen brukes begrepene arbeidstaker og arbeidsgiver slik de er definert i lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. 19. juni 2005 nr. 62 (aml.) i henholdsvis 1-8 (1) og (2). Etter disse bestemmelsene er arbeidstaker en «som utfører arbeid i annens tjeneste» og arbeidsgiver «enhver som har ansatt arbeidstaker for å utføre arbeid i sin tjeneste». Med arbeidsavtale siktes det i avhandlingen til en skriftlig avtale som regulerer arbeidstakers og arbeidsgivers rettigheter og plikter i arbeidsforholdet, jf. aml I det følgende vil jeg bruke begrepet overdragelse når det er tale om en form for overgang av opphavsrettigheter. I forslaget til ny åndsverklov i Prop. 104 L ( ) 71 brukes ordet overgang. I avhandlingen vil jeg bruke ordene noe om hverandre, men innholdet jeg sikter til er det samme. Begrepet vil i avhandlingen bli brukt for å betegne tilfellet der opphavsrettigheter 17 Se punkt 1.1 ovenfor. 18 Se Ot. prp. nr. 84 ( ) s. 21, der det uttales at «[d]en foreslåtte arbeidsgiverregel vil kun gjelde for datamaskinprogrammer. Spørsmålet om overgang av rettigheter til andre typer av åndsverk skapt i arbeidsforhold berøres ikke av forslaget og må vurderes etter någjeldende prinsipper». Tilsvarende oppfatning uttrykkes i Ot. prp. nr. 85 ( ) s. 12. Se også Vigen (2001) s Se f.eks. Torvund (1999) s. 127.

7 6 går over fra arbeidstaker og over til arbeidsgiver i et arbeidsforhold. Der jeg sikter til en overdragelse mellom andre rettssubjekter eller på annet grunnlag, gir jeg klart uttrykk for det. Ordet verk vil bli brukt der det siktes til frembringelser som oppfyller kravene til åndsverkbeskyttelse etter åvl. 1. Av variasjonshensyn brukes uttrykkene formålsregelen, den ulovfestede hovedregelen og Knophs maksime om hverandre. Det materielle innholdet det siktes til er imidlertid det samme. 1.4 Metode og rettskildebilde Opphavsrett er formuerett, og den alminnelige rettskildelæren kommer til anvendelse. 20 Den alminnelige regelen om overdragelse av opphavsrettigheter i arbeidsforhold følger av ulovfestet rett. Det finnes verken lovtekst eller ordinære forarbeider til løsning av problemstillingen. Den norske Høyesterett har heller ikke til nå avgjort spørsmålet. Det vil derfor være nødvendig å legge større vekt på andre rettskilder, som øvrige forarbeider, underrettspraksis, juridisk litteratur, nordiske rettskilder og reelle hensyn. Det er ved flere anledninger fremmet forslag til lovfesting av opphavsrettens overgang i arbeidsforhold. Senest i februar 2018 ble det avholdt åpen høring i Stortinget vedrørende forslag til ny åndsverklov, 21 herunder forslag til lovfesting av formålsregelen, etter at behandlingen av loven ble utsatt i Hittil har ingen av forslagene ført til lovvedtak. Flere av utredningene inneholder imidlertid uttalelser fra departementene og sakkyndige utvalg om overdragelsesspørsmålet i arbeidsforhold. Slike utredninger har i utgangspunktet mindre vekt enn ordinære lovforarbeider, ettersom de ikke har ført til lovvedtak. 22 I mangel av ordinære lovforarbeider tillegges utredningene likevel betydelig vekt. Dette understøttes av at det ofte ligger grundige drøftelser til grunn i de sakkyndiges innstillinger og proposisjonen. 23 Jeg velger i det følgende å omtale utredningene som «forarbeider». Underrettspraksis har tradisjonelt vært ansett for å ha liten rettskildemessig vekt. På tross av at de fleste opphavsrettslig beskyttede verk antas å oppstå nettopp i arbeidsforhold, 24 kommer 20 Se Eckhoff og Helgesen (2001) og Andenæs (2009). 21 Prop. 104 L ( ). 22 Se Eckhoff og Helgesen (2001) s og Andenæs (2009) s Eckhoff og Helgesen (2001) s Se bl.a. Schønning (2016) s. 546.

8 7 temaet sjelden opp for domstolene, og ingen saker er hittil avgjort av norske Høyesterett. Av denne grunn vil underrettspraksis være en relevant kilde ved besvarelse av problemstillingen. Gjeldende norsk opphavsrett er et resultat av et utstrakt samarbeid mellom de nordiske landene, noe som har resultert i tilnærmet like lover. I Ot.prp. nr. 46 ( ) uttalte departementet at «[d]et er av sentral betydning (...) å bevare nordisk rettsenhet i så stor grad som mulig». 25 Dette tilsier at nordisk rett, særlig svensk og dansk rett, er relevant ved løsningen av spørsmål i norsk opphavsrett. Dette gjelder nordiske lovforarbeider, nordisk rettspraksis, herunder særlig fra de øverste domstolene, og juridisk litteratur. Dommen inntatt i Electric Circus (Rt s. 883) tjener som et eksempel på bruk av svenske forarbeider og rettspraksis ved tolkningen av den norske åndsverkloven. De norske lovforarbeidene ga lite veiledning til spørsmålene i saken. Førstvoterende la derfor «betydelig vekt» på motivene til den tilsvarende svenske regel, og behandlet også en dom fra den svenske Högsta Domstolen på lik linje som man ville gjort med norsk høyesterettspraksis. Ulikheter i den juridiske metodelære i de nordiske landene kan imidlertid resultere i at rettsreglene blir ulikt oppfattet og følgelig ulikt anvendt. 26 Dette tilsier at de svenske, danske og finske rettskildene sjelden kan gi definitive svar. 27 Det begrensede rettskildetilfanget gjør at oppfatninger uttrykt i juridisk teori, som i utgangspunktet har begrenset rettskildemessig vekt, får større betydning enn ellers. Juridisk litteratur har likevel først og fremst argumentasjonsverdi. 28 I avhandlingen vil uttalelser fra Immaterialrettsutvalgets innstilling fra og Sejersted II-utvalgets utredning fra bli tillagt en viss vekt i forbindelse med redegjørelsen for overdragelsens utstrekning innenfor universitets- og høyskolesektoren. Dokumentene inneholder grundige drøftelser om temaet, og vil tillegges tilsvarende vekt som øvrig juridisk litteratur. Endelig vil reelle hensyn utgjøre en relevant rettskildefaktor i tilfeller der løsningen er uklar. 31 En følge av at avhandlingen i hovedsak bygger på uttalelser fra departementene og sakkyndige utvalg som ikke ligger til grunn for et lovvedtak, samt underrettspraksis, nordiske rettskilder, juridisk teori og reelle hensyn, er at konklusjonene som trekkes blir mer usikre. 25 Ot.prp. nr. 45 ( ) s. 12. Se også Ot.prp. nr. 26 ( ) s Se Rognstad (2009) s Rognstad (2009) s Se Eckhoff og Helgesen (2001) s. 270 og Andenæs (200) s Opphavsrettslige problemstillinger ved universitetene og høyskolene, oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet 31. januar 2000, avgitt til Universitets- og høgskolerådet 8. oktober Utredning om opphavsrett ved universitetet i Oslo, avgitt i oktober 2009 fra utvalget nedsatt av rektor 23. desember Eckhoff og Helgesen (2001) s. 371 og Andenæs (2009) s. 57.

9 8 1.5 Fremstillingen videre I kapittel 2 redegjør jeg kort for noen rettslige utgangspunkter. Jeg finner det hensiktsmessig først å klargjøre hvorfor det må skje en rettighetsoverdragelse for at arbeidsgiver skal kunne disponere over verket. Videre kan det umiddelbart være vanskelig å se hva som skiller formålsregelen fra de alminnelige avtalerettslige tolkningsprinsippene. Derfor er det hensiktsmessig å undersøke det nærmere forholdet mellom regelsettene. Endelig vil nordiske rettskilder på området tas i betraktning ved fastleggingen av formålsregelens innhold. Dette gjør det naturlig med en kort redegjørelse for innholdet av de øvrige nordiske landenes svar på formålsregelen, nemlig «virksomhetsregelen». Disse utgangspunkter plasserer oppgaven i en større opphavsrettslig sammenheng, og danner grunnlag for den videre behandlingen. Kapittel 3 og 4 utgjør hoveddelen av oppgaven. Før jeg i kapittel 4 behandler hvordan overdragelsesvurderingen vil kunne slå ut i praksis, går jeg nærmere inn på formålsregelens innhold som sådan i kapittel 3. Dette danner et viktig bakteppe for den videre fremstillingen. I punkt 3.2 undersøkes hvilke hensyn som begrunner formålsregelen, hvoretter det i punkt 3.3 gjøres rede for overdragelsens omfang. Hvilke ulike typer rettigheter som kan tenkes overdratt, behandles i punkt 3.4. I punkt 3.5 presenterer jeg hvilke tolkningsmomenter som vil kunne ha relevans i vurderingen, før jeg i punkt 3.6 drøfter hvorvidt det finnes en sammenheng mellom formålsregelen og det alminnelige opphavsrettslige spesialitetsprinsipp. En slik sammenheng vil ha betydning for i hvilken utstrekning det skjer en rettighetsoverdragelse etter formålsregelen. Med utgangspunkt i redegjørelsene i kapittel 3, vil jeg i kapittel 4 undersøke hvordan overdragelsesvurderingen vil kunne utarte seg i praksis. Det tas her utgangspunkt i noen ulike bransjer, som på hver sin måte er egnet til å illustrere hvordan rettighetsoverdragelsens utstrekning vil kunne variere alt ettersom hva slags type arbeidsforhold det er tale om. I kapittel 5 kommer jeg med noen avsluttende bemerkninger på grunnlag av oppgavens konklusjoner.

10 9 2 Rettslig utgangspunkt 2.1 Arbeidstaker er den opprinnelige rettighetshaver Hovedregelen etter åvl. 1 er at opphavsrettighetene til verket tilkommer «den som skaper» åndsverket. Dette innebærer at arbeidstaker er den originale opphavsmann til åndsverk vedkommende har frembragt i arbeidsforholdet. Arbeidstaker som den originale opphavsmann gis en eksklusiv råderett over verket, jf. åvl. 2, jf. 1. For at arbeidsgiver skal kunne disponere over verket, må det derfor skje en form for rettighetsoverdragelse fra arbeidstaker og over til arbeidsgiver. Utgangspunktet etter åvl. 39 er at de økonomiske opphavsrettigheter er fritt overdragelige, med unntak for de ideelle rettighetene etter åvl. 3. Som en følge av at alle opphavsrettigheter til verket i utgangspunktet tilkommer den som skaper det, må enhver form for rettighetsovergang begrunnes i avtale eller annet rettsgrunnlag. Dersom arbeidsavtalen ikke uttrykkelig regulerer rettighetsspørsmålet, utgjør formålsregelen det rettslige utgangspunkt. Det er altså enhver rettighetsoverdragelse som må ha rettslig begrunnelse, ikke at rettighetene forblir hos opphavsmannen. I hvilken utstrekning det kan sies å ha skjedd en rettighetsovergang fra arbeidstaker og over til arbeidsgiver, er temaet for avhandlingens hoveddel, se kapittel 3 og 4 nedenfor. 2.2 Forholdet til de alminnelige avtalerettslige tolkningsregler I utgangspunktet er overdragelsesspørsmålet et spørsmål om avtaletolkning. 32 Så lenge det finnes holdepunkter i avtalen som viser hva partene har ment, avgjøres spørsmålet etter en alminnelig tolkning av avtalen. For å unngå konflikt rundt hvem som eier rettighetene til verk skapt av arbeidstaker i arbeidsforholdet, bør det derfor uttrykkelig avtalereguleres i individuell eller kollektiv arbeidsavtale. Det er bare dersom man ikke kommer frem til et klart svar etter å ha anvendt de alminnelige avtalerettslige tolkningsregler, at formålsregelen kommer til anvendelse og utfyller avtalen. 33 Denne avhandlingen konsentrerer seg derfor om de tilfellene der omfanget av rettighetsoverdragelsen ikke klart følger av avtale. Etter formålsregelen kan rettighetene sies å 32 Se Rognstad (2009) s. 361 og Brinck-Jensen m.fl. (2013) s. 51. Generelt om avtaletolkning, se alminnelige avtalerettslige fremstillinger, f.eks. Woxholth (2017) s , Haaskjold (2013) s og Hov og Høgberg (2009) s NOU 1985: 6 s. 7.

11 10 gå over i kraft av arbeidsavtalen, 34 idet den ansatte mottar lønn for å stille sin arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiveren. Man kan her også tale om stilltiende avtale eller om forutsetninger for arbeidsavtalen. 35 I teorien skilles det tradisjonelt mellom «tolkning» og «utfylling» av en avtale. Å tolke vil si å fastlegge det nærmere innholdet i en avtale for å finne ut hva partene har ment. Utfylling vil si å fastlegge det nærmere innholdet i en avtale på grunnlag av generelle regler og prinsipper. Overgangen mellom uttrykkene er glidende, og det lar seg ikke gjøre å fastsette et klart skille. Domstolene behandler ofte tolking og utfylling under ett. Et eksempel finner vi i Rt s. 1547, der Høyesterett synes å forutsette at utfylling er en del av den alminnelige tolkningslæren (avsnitt 49). I avhandlingen bruker jeg derfor betegnelsene «tolkning» og «utfylling» i stor grad om hverandre. Formålsregelen kan altså betegnes som en tolkningsregel. 36 Den sier noe om hvordan avtalen skal tolkes eller utfylles. Jo mer uklar avtalen er, desto større rom vil det være for formålsregelen. 37 Det kan her spørres hva som skiller formålsregelen fra de alminnelige avtalerettslige tolkningsreglene. For det første begrenser formålsregelen overdragelsen til det som er «nødvendig» for at arbeidsavtalens formål skal nås. Etter alminnelig avtalerett er formålet et viktig, og ofte avgjørende, moment for å finne ut hva partene har ment. 38 Samtidig kan det tas hensyn til alle de forhold som i det foreliggende tilfellet kan belyse hva som er den rimelige og fornuftige forståelsen av avtalen. 39 Etter formålsregelen er avtalens formål det avgjørende moment. Formålsmomentet kan imidlertid bare begrunne en rettighetsoverdragelse som er nødvendig og rimelig ikke mer. Formålsregelen setter på denne måten en ytre grense for hvilke momenter som kan trekkes inn i vurderingen og begrunne en rettighetsoverdragelse. I denne begrensningen ligger det et signal om en særlig beskyttelse av opphavsmannens interesser. For det andre gir uttrykket «rimelig» et signal om at det bør stå sentralt ved utfyllingen av avtalen å finne en rimelig balanse mellom arbeidsrettslige hensyn og de særlige opphavsrettslige hensyn som gjør seg gjeldende. Et eksempel på det sistnevnte er hensynet til opphavsmannens personlige forhold til sitt verk. Dette hensynet er blant annet med på å 34 NOU 1986: 6 s NOU 1985: 6 s Rognstad (2009) s Se Vigen (2001) s Se Woxholth (2017) s , Haaskjold (2013) s. 228 og Hov og Høgberg (2009) s og Se Woxholth (2017) s , Haaskjold (2013) s. 196 og Hov og Høgberg (2009) s. 252.

12 11 begrunne at verkets art er et relevant moment i vurderingen etter formålsregelen. 40 Etter lov om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer 31. mai 1918 nr. 4 (avtaleloven) 36 kan en «urimelig» avtale settes til side. 41 Terskelen for å kunne sette til side avtaler på opphavsrettsområdet er som ellers høy. 42 Det vil dermed sjelden være grunnlag for å lempe en avtale etter 36 utelukkende fordi for eksempel hensynet til opphavsmannens personlige forhold til sitt verk ikke er trukket inn ved utfylling av avtalen. Dette vil neppe oppfylle den høye urimelighetsterskelen. Rimelighetskriteriet i formålsregelen sikrer dermed at slike hensyn ikke tapes av syne ved utfyllingen. Selv om formåls- og rimelighetsbetraktninger er relevante tolkningsmomenter også etter alminnelig avtalerett, gir formålsregelen en anvisning på at disse momenter i særlig grad skal tillegges vekt i vurderingen. 43 Etter dette kan det hevdes at formålsregelen utgjør et supplement til de alminnelige avtalerettslige tolkningsregler, så vel som å sette begrensninger. 2.3 Forholdet til «virksomhetsregelen» i nordisk rett I vurderingen av om arbeidsgiver har overdratt opphavsrettigheter til verk skapt av arbeidstaker, tas det i andre nordiske land utgangspunkt i at rettighetene går over i den utstrekning det er nødvendig for å utnytte verket i arbeidsgiverens normale virksomhet. 44 En naturlig forståelse av formuleringen tilsier at utgangspunktet her tas i hva som er arbeidsgivers overordnede virksomhetsområde, ikke hva den enkelte arbeidsavtale tilsier. Den danske avgjørelsen i Politiken (UfR 1978 s. 901) er egnet til å illustrere bruken av «virksomhetsregelen». Spørsmålet i saken var hvorvidt opphavsrettighetene til en avisartikkel var gått over fra journalisten og over til avisen Politiken. Ansettelsesavtalen regulerte ikke rettighetsspørsmålet. Danske Højesteret uttalte at journalistens opphavsrett ikke «er overgået til bladet i videre omfang end nødvendig af hensyn til Politikens sædvanlige virksomhed» (min understreking). Det kan stilles spørsmål ved om det er en realitetsforskjell mellom virksomhetsregelen og den norske formålsregelen. Det fremgår av NOU 1985: 6 s. 8 at «den praktiske forskjell mellom 40 NOU 1985: 6 s. 8. Se nærmere punkt 3.5 nedenfor. 41 Bestemmelsen kommer også til anvendelse på opphavsrettslige avtaler, idet bestemmelsen avløste åndsverkloven 27 i Se også Brinck-Jensen m.fl. (2013) s Om lemping etter 36 på opphavsrettsområdet, se Rognstad (2009) s Dette illustreres ytterligere i drøftelsen nedenfor i punkt om formålsregelens sammenheng med spesialitetsprinsippet. 44 Se bl.a. Schovsbo m.fl. (2018) s. 117, Schønning (2016) s. 549, Brinck-Jensen m.fl. (2013) s. 32 flg., Wolk (2008) s , Nordell (2008) s og Karnell (1969) s. 62.

13 12 disse kriteriene vil være begrenset, da arbeidsavtalens formål vil være begrenset til virksomhetens formål». Det bemerkes likevel at «[f]orskjellen i formuleringen kan (...) få en viss betydning når arbeidstakeren er knyttet til en viss del av arbeidsgiverens virksomhet». Både virksomhetsregelen og formålsregelen er utslag av formåls- og rimelighetsbetraktninger, 45 og spørsmålet om i hvilken utstrekning det har skjedd en overdragelse vil dermed uansett bero på en konkret helhetsvurdering med utgangspunkt i hva som er nødvendig og rimelig i det enkelte tilfellet. Det er dermed grunn til å anta at forskjellen mellom de to hovedreglene i praksis vil bli liten. 46 Nordiske rettskilder som bidrar til å kaste lys over innholdet i virksomhetsregelen, vil dermed bli brukt for å belyse innholdet i den norske regelen. 45 Rognstad (2009) s Rognstad (2009) s. 361, som uttaler at det neppe kan sies å være noen stor forskjell mellom de to regelsettene.

14 13 3 Nærmere om formålsregelen 3.1 Innledning Det tas i det følgende utgangspunkt i Knophs formulering om at «prinsipalen vinner den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig, hvis arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mer». 47 Formuleringen er senere fulgt opp i forarbeider og juridisk litteratur, og er ansett for å gi uttrykk for den ulovfestede hovedregelen for rettighetsoverdragelse i arbeidsforhold. 48 I forsøket på å klarlegge rettighetsoverdragelsens utstrekning, må det undersøkes hva som nærmere ligger i kriteriene «nødvendig og rimelig». Overdragelsen må være både nødvendig og rimelig. Dette innebærer at det ikke hjelper om overdragelsen for så vidt er rimelig, om den ikke også er nødvendig. Hva som er «nødvendig og rimelig» må uansett avgjøres etter en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering basert på de tolkningsmomenter som har utkrystallisert seg i rettskildene. Hvilke momenter som kan få betydning, foruten arbeidsavtalens formål, fremgår ikke av regelformuleringen. Disse gjennomgås i punkt 3.5 nedenfor. Ut fra et praktisk perspektiv, vil det altså bli for snevert å finne ut hva regelen går ut på utelukkende på bakgrunn av regelordlyden slik Knoph formulerte den. Det ses derfor også hen til de øvrige rettskildene på området. 3.2 Hensyn og begrunnelse Formålsregelen er et utslag av formåls- og rimelighetsbetraktninger, og i vurderingen må derfor interesser på begge sider tas i betraktning. 49 Regelen legger altså opp til at de særlige hensyn som gjør seg gjeldende på opphavsrettens område kan tas i betraktning ved vurderingen. De opphavsrettslige hensyn som gjør seg gjeldende er opphavsmannens personlige forhold til sitt verk, samt hensynet til at den som skaper noe, også skal få «høste fruktene» av det. 50 Dette belønningssynspunktet begrunner imidlertid ikke hvor stor opphavsmannens belønning skal være. Dette blir et hensiktsmessighetsspørsmål når belønningssynspunktet avveies mot andre hensyn. 51 Opphavsretten bygger i tillegg på et grunnleggende ønske om å øke insentivet til å skape nye verk ved å gi opphavsmannen enerett til å disponere over verket. 52 At 47 Knoph (1936) s Se Ot.prp. nr. 84 ( ) s. 21 og NOU 1985: 6 s. 16. I Prop. 104 L ( ) s. 251 vises det til Knophs formulering idet gjeldende rett fastslås. Se også Rognstad (2009) s. 361 og Vigen (2001) s Rognstad (2009) s Se Rognstad (2009) s Rognstad (2009) s Se om eneretten i åvl. 2. Se nærmere om insentivhensynet i Rognstad (2009) s

15 14 opphavsmannen innrømmes en enerett til å råde over verket, er med på å gjøre det lukrativt å skape nye verk. Ettersom det her er tale om rettighetsoverdragelse i arbeidsforhold, vil også arbeidsrettslige hensyn spille inn ved vurderingen. I formålsregelen kommer dette særlig til uttrykk ved at arbeidsgiver erverver rettigheter «i den utstrekning» det er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Ordlyden tilsier at det settes en nedre grense for overdragelsen. At opphavsretten til verk skapt av arbeidstaker oppstår på arbeidstakerens hånd, kan komme i konflikt med blant annet arbeidsgivers styringsrett og arbeidsgiverens rett til å råde over arbeidsresultatet. 53 Disse arbeidsrettslige regler er blant annet utslag av arbeidsgivers behov for arbeidstakere som arbeider for virksomhetens beste. 54 Formålsregelen tar sikte på å balansere de arbeidsrettslige hensynene opp mot de opphavsrettslige på en rimelig måte. Formålsregelen finner også sin begrunnelse i det alminnelige kontraktrettslige prinsippet om ytelse og motytelse. 55 Når arbeidstakeren eksempelvis mottar lønn eller andre begunstigelser fra arbeidsgiver, vil det ofte være rimelig at arbeidsgiver mottar en motytelse i form av en rett til å utnytte arbeidstakerens verk i et begrenset omfang. 56 Gjennom lønn får opphavsmannen i arbeidsforholdet et insentiv til å skape verk for å begunstige arbeidsgiver, ikke bare til egen begunstigelse. 3.3 Overdragelsens omfang I debatten rundt forslaget til ny åndsverklov og kodifiseringen av formålsregelen, har det oppstått forvirring knyttet til forståelsen av uttrykket «overgang» i formålsregelen. 57 Kunstnerorganisasjonenes innvendinger mot kodifiseringen av formålsregelen i forslagets 71 ser ut til å ha bygget på en forutsetning om at formålsregelen presumerer en total rettighetsoverdragelse. 58 I det følgende reises det derfor spørsmål om uttrykket «overgang» innebærer en regel om at rettighetene må gå over i sin helhet, eller om også deler av opphavsrettighetene til verket kan overdras. I forsøket på å klarlegge formålsregelens innhold er en slik redegjørelse nødvendig. 53 NOU 1985: 6 s Se Skjønberg m.fl. (2017) s og Storeng m.fl. (2014) s Schønning (2016) s Schønning (2016) s Se nærmere om lønn som et tolkningsmoment i punkt 3.5 nedenfor. 57 I avhandlingen tillegger jeg uttrykkene «overdragelse» og «overgang» samme materielle innhold, se punkt 1.3 ovenfor. 58 Se f.eks. Wessel-Aas (2017) og Torvund (2017) på grunnlag av innvendingene uttrykt i f.eks. Undheim Larsen (2017), Øgrim (2017), Pedersen (2017), Dramatikerforundet (2017) og Kriznik (2017).

16 15 Opphavsretten kan deles opp. 59 Dette innebærer at opphavsretten til et verk kan deles inn i ulike rettigheter, både kvantitativt, kvalitativt, geografisk og tidsmessig. Dette tilsier at opphavsmannen også kan overdra de ulike delene av opphavsrettighetene til verket til en eller flere ulike erververe. En slik forståelse støttes av ordlyden i åvl. 39, som taler om en adgang til å overdra retten til å råde over verket «helt eller delvis». Tilsvarende forståelse ligger forutsetningsvis til grunn i åvl. 39a, der det fastslås at overdragelse kan skje «på bestemte måter» eller ved «bestemte midler». At det kan skje en kvantitativt og tidsmessig begrenset overdragelse ser også ut til å være forutsetningen i åvl. 39e tredje ledd og 39d første ledd. Opphavsrettsutvalget uttaler i NOU 1985: 6 at overdragelsesspørsmålet ikke er et spørsmål om «enten eller, om hel eller ingen overdragelse», men at det derimot er et spørsmål om arbeidsgiver har ervervet retten til en eller flere bestemte former for utnyttelse. 60 Dessuten legges det til grunn at opphavsrettighetene bare går over «så langt» 61 og «i den utstrekning» 62 det er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Ordlyden i formuleringene tilsier at det settes, i tillegg til en nedre grense, også en øvre grense for overdragelsen. Det som ikke er nødvendig og rimelig, overdras heller ikke. Sett i sammenheng med at opphavsrettigheten er delelig, tilsier dette at det bare er de deler av opphavsrettighetene til verket som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål, som overdras. Det er bred enighet i juridisk litteratur om at uttrykket «overgang» innebærer at opphavsrettighetene kan gå over i begrenset utstrekning. Knoph ser ut til å ha lagt en slik forutsetning til grunn, jf. formuleringen om at arbeidsgiver vinner «den rett» over åndsverket som er nødvendig og rimelig, «men heller ikke mer». 63 Rognstad fremholder at «[r]ettighetene kan overdras helt og fullstendig (...), man kan overdra enkelte rådighetsrettigheter med endelig virkning (...), men beholde andre, det kan gis eksklusive lisenser, enelisenser og «enkle» lisenser». 64 Schovsbo m.fl. fremholder at «[d]en regel om ophavsretten i ansættelsesforhold (...) betyder, at arbejsgiveren ikke får ophavsretten. Han får kun en del af den». 65 Flere juridiske 59 Dette følger av åndsverkslovens inndeling i eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring for allmennheten ved spredning, visning og fremføring, hvorav verket kan spres ved salg, utleie og utlån, se 2. Se også eksplisitte uttalelser i danske og svenske forarbeider i henholdsvis Bet. 1380/2006 s. 27 og SOU 1956:25 s Se også Brinck-Jensen m.fl. (2013) s. 33, Wolk (2008) s , Rosén (2006) s. 137, Vigen (2001) s. 25, Svensäter (1991) s. 338, s. 137 og Blomqvist (1987) s NOU 1985: 6 s NOU 1985: 6 s Ot.prp. nr. 84 ( ) s Knoph (1936) s Rognstad (2009) s Schovsbo m.fl. (2018) s. 117.

17 16 forfattere er av tilsvarende oppfatning. 66 Samlet trekker disse uttalelsene i retning av at uttrykket «overgang» i formålsregelen innebærer at det kan skje en partiell overdragelse av opphavsrettighetene til verket. På en annen side kan hensynet til klarhet og forutberegnelighet tale for at det bør skje enten en total eller ingen overdragelse. En slik løsning vil imidlertid lett kunne bli urimelig. Formålsregelens siktemål om en rimelig balanse mellom de motstående hensyn vil bli vanskeligere å nå. I tillegg taler belønningshensynet og hensynet til opphavsmannen som den presumptivt svake part i avtaleforholdet for at det kan skje en partiell rettighetsoverdragelse. De deler av opphavsretten til verket som ikke er nødvendig og rimelig at overdras for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål, bør arbeidstaker etter disse hensyn få beholde. Jeg legger etter dette til grunn at uttrykket «overgang» innebærer at også deler av opphavsrettighetene til verket kan overdras etter formålsregelen. Hvorvidt overdragelsen blir total eller partiell, avhenger av hva som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Dette leder meg over i neste punkt. Der vil jeg presentere hvilke typer rettigheter som kan tenkes overdratt. 3.4 Ulike typer rettighetsoverdragelser Ettersom det bare er de deler av opphavsrettigheten som er nødvendig og rimelig for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål som overdras, er det nødvendig å presentere hvilke typer rettigheter som kan tenkes overdratt til arbeidsgiver. Dette vil utgjøre en viktig forutsetning for den videre drøftelsen, idet enhver form for rettighetsoverdragelse må finne sin begrunnelse i formålsregelen. En nærmere konkretisering av hva rettighetene kan tenkes å bestå i, foretas i kapittel 4. Jeg tar utgangspunkt i de typer rettighetsoverdragelser som jeg anser som de mest praktiske. Fremstillingen pretenderer altså ikke å være uttømmende. En rettighetsoverdragelse kan for det første innebære at arbeidsgiver erverver en eksklusiv råderett 67 over verket. Dette innebærer at arbeidsgiver erverver både en positiv rett til å utnytte verket, og en rett til å forby at arbeidstaker selv utnytter verket eller overdrar det til noen andre Se Brinck-Jensen m.fl. (2013) s. 33, Wolk (2008) s , Rosén (2006) s. 137, Vigen (2001) s. 25, Svensäter (1991) s. 338, s. 137 og Blomqvist (1987) s Tilsvarende en «enerett», jf. åvl Åvl. 2. Se også Rognstad (2009) s. 150.

18 17 Det vil imidlertid sjelden være nødvendig og rimelig at en eksklusiv råderett overdras for at arbeidsavtalens formål skal nås, se nærmere i kapittel 4 nedenfor. For det annet kan en rettighetsoverdragelse innebære at arbeidsgiver erverver en enkel utnyttelsesrett. Med dette menes en positiv rett til å bruke verket på bestemte måter. 69 Dette er enerettens positive side. Arbeidstaker kan likevel selv utnytte verket på tilsvarende måte, eller overdra rettighetene til andre enn arbeidsgiver. Åndsverkloven gir selv et eksempel på en slik rettighetsdeling i 19 annet ledd, jf. første ledd. Her fremgår det at dersom et verkseksemplar blir solgt med opphavsmannens samtykke, kan eksemplaret spres videre, men ikke ved utleie. Heller ikke utlån er tillatt dersom det er tale om maskinlesbart eksemplar av datamaskinprogram, jf. annet ledd, annet punktum. Enhver måte å utnytte verket på, må begrunnes i formålsregelen. For det tredje kan en forbudsrett tenkes å overdras. En slik rett innebærer en rett til å kunne forby andre å råde over verket på bestemte måter. Dette er enerettens negative side. Ofte erverves en forbudsrett sammen med en enkel utnyttelsesrett, slik at utnyttelsesretten blir eksklusiv. En forbudsrett kan imidlertid tenkes å erverves alene dersom en virksomhet for eksempel av konkurransemessige årsaker har behov for å kunne forby andre å utnytte verket, uten selv å ha et behov for å utnytte det. Det følger av den alminnelige arbeidsrettslige lojalitetsplikt at arbeidsgiver erverver en rett til å kunne forby arbeidstaker å utnytte verket på måter som kommer i strid med arbeidsgivers interesser. 70 Dette er et relevant moment i helhetsvurderingen etter formålsregelen, se punkt 3.5 nedenfor. Dette vil for eksempel kunne gjelde arbeidstakers bruk av verket i konkurrerende virksomhet. Hva som for øvrig kan forbys i kraft av den ervervede forbudsretten, vil måtte avgjøres konkret. For det fjerde kan arbeidsgiver tenkes å overdra en bearbeidelsesrett til verket. At en slik rett ikke følger automatisk med andre former for rettighetsoverdragelser, følger forutsetningsvis av åvl. 39b første ledd. Etter denne bestemmelsen slås det fast at overdragelse av opphavsrett ikke gir rett til å endre verket med mindre annet er avtalt. En bearbeidelsesrett må altså overdras på selvstendig grunnlag. For arbeidsavtalers vedkommende beror dette på en vurdering etter formålsregelen. En bearbeidelsesrett vil innebære en rett til å foreta endringer i verket. Arbeidsgiver blir da opphavsmann til den bearbeidede del, såfremt denne i seg oppfyller kravene til åndsverksbeskyttelse, jf. åvl. 4 annet ledd. Arbeidstaker beholder opphavsretten 69 Se tilsvarende bruk av begrepet i f.eks. Rognstad (2009) s. 150 og Se Rt s s. 1407, Rt s. 607, Rt s Se også Dege (2009) s. 812 og Storeng m.fl. (2014) s. 462.

19 18 til originalverket. Arbeidsgiver vil dermed være forhindret fra å disponere over verket på måter som gjør inngrep i arbeidstakers opphavsrett, jf. samme bestemmelse. De ulike typer rettighetsoverdragelser kan være tidsbestemte eller tidsubestemte. Det er ikke gitt at arbeidsgiver overdrar rett til å råde over verket i den fulle vernetid på 70 år. 71 Det vil sjelden være nødvendig og rimelig for arbeidsgiver å erverve rett til å råde over verket i så lang tid for at arbeidsavtalen skal nå sitt formål. Som oftest vil det være nødvendig og rimelig at rettighetsoverdragelsen er begrenset til en kortere periode. Hvor lang denne er i det enkelte tilfellet, vil bero på en konkret vurdering etter formålsregelen. Hvilke typer rettigheter som er nødvendig og rimelig at overdras i det enkelte tilfellet, beror på en helhetsvurdering av ulike tolkningsmomenter. Hvilke momenter som kan trekkes inn i vurderingen, foruten formålsmomentet, fremgår ikke av ordlyden i formålsregelen. I neste punkt gis en oversikt over hvilke momenter som kan få betydning. 3.5 Relevante tolkningsmomenter I inneværende punkt gis en kort presentasjon av de tolkningsmomenter som vil kunne være relevante i helhetsvurderingen etter formålsregelen, 72 før jeg i kapittel 4 viser hvordan momentene vil kunne slå ut i praksis. Fremstillingen i dette punkt tar ikke sikte på å være uttømmende, idet særhensyn i enkelte tilfeller kan gjøre seg gjeldende. Det må bemerkes at det er tale om momenter. Dette innebærer at de verken samlet eller hver for seg må være oppfylt for at det skal kunne skje en overdragelse. De trekkes inn i en større skjønnsmessig helhetsbedømmelse, og vil ofte kunne gli over i hverandre. For det første vil arbeidsavtalens formål utgjøre det sentrale moment. 73 Slik formålsregelen er formulert i forarbeider og juridisk teori, skal hva som er nødvendig og rimelig i det enkelte tilfellet, vurderes i lys av formålet med arbeidsavtalen. Dersom formålet klart trekker i retning av en vid rettighetsoverdragelse, blir dette også resultatet. Dersom formålet derimot ikke gir noe klart svar på hvordan overdragelsesspørsmålet skal løses, må det ses hen til øvrige momenter. 71 Åvl For en mer utførlig behandling av de ulike momentenes relevans og vekt, se fremstillingen i Vigen (2001) s Se NOU 1985: 6 s. 8, Ot.prp. nr. 84 ( ) s. 21 og Ot.prp. nr. 85 ( ) s. 12. Se også Rognstad (2009) s. 361 og Vigen (2001) s

20 19 For det andre vil arbeidsgivers normale virksomhet utgjøre et relevant moment. 74 Etter øvrig nordisk rett er dette selve utgangspunktet for overdragelsesvurderingen. 75 Ved vurderingen av hva arbeidsgivers normale virksomhetsområde er, må det tas utgangspunkt i forholdene slik de forelå på tidspunktet da arbeidstaker skapte verket. 76 Dette momentet vil imidlertid sjelden gi større veiledning enn arbeidsavtalens formål, med mindre virksomheten er inndelt i ulike områder, og arbeidstaker bare er tilknyttet ett av disse. 77 For det tredje vil arbeidstakers utnyttelse av arbeidsgivers ressurser kunne få betydning og trekke i retning av overdragelse. 78 Dette vil for eksempel være tilfellet der arbeidsgiver foretar økonomiske investeringer i verket eller stiller utstyr og infrastruktur til disposisjon for arbeidstaker. Jo mer arbeidsgiver investerer i verket, desto mer rimelig er det å la det utgjøre et moment som trekker i retning av overdragelse. 79 For det fjerde vil sedvaner og praksis innenfor den aktuelle bransjen være et relevant moment. 80 For eksempel finnes det bransjepraksis som tilsier at rettigheter til forskningsmateriale skapt av de vitenskapelig ansatte innenfor universitets- og høyskolesektoren, ikke overdras til arbeidsgiver, se nærmere punkt 4.4 nedenfor. For det femte kan verkets art tillegges vekt. 81 Dette innebærer at det har betydning i hvilken grad verket er et resultat av en individuelt preget skapende innsats. 82 Jo større grad verket er preget av opphavsmannens personlige innsats, desto sterkere tilknytningsforhold vil 74 NOU 1985: 6 s. 16 og Prop. 104 L ( ) s Se også Rognstad (2009) s. 361 og Vigen (2001) s Se til illustrasjon Program Risk (RG 1991 s. 1074), der arbeidstakeren i følge retten ikke kunne motsette seg arbeidsgivers bruk av programmene «i selskapets vanlige virksomhet». 75 Se punkt 2.3 ovenfor. 76 Se bl.a. Schovsbo m.fl. (2018) s. 118, Schønning (2016) s. 549 og Brinck-Jensen m.fl. (2013) s NOU 1985: 6 s Se Ot.prp. nr. 85 ( ) s. 12 og NOU 1985:6 s. 8. Tilsvarende oppfatning finner vi i de svenske forarbeidene i Prop. 1992/98: 48 s Se også Rognstad (2009) s. 362, Stray (1989) s. 170, Vigen (2001) s og Blomqvist (1987) s Se Vigen (2001) s Ot.prp. nr. 84 ( ) s. 20, Ot.prp. nr. 33 ( ) s. 12 og NOU 1985: 6 s. 9. Tilsvarende uttalelser finner vi igjen i svenske, danske og finske forarbeider, se henholdsvis Prop. 1988/89: 85 s. 21 og Prop. 1992/93: 48 s. 116, Bet. 1197/1990 s. 170 og Kommittébetänkande 1987: 7 s Se også Rognstad (2009) s. 362, Immaterialrettsutvalget (2004) s , Knoph (1936) s. 141, Schovsbo m.fl. (2018) s. 118, Brinck- Jensen m.fl. (2013) s. 37 og Svensäter (1991) s og Se NOU 1985: 6 s. 8. Se også Vigen (2001) s , Knoph (1936) s. 141, Schønning (2016) s. 549, Blomqvist (1987) s. 214 og Karnell (1969) s Verket må i alle tilfelle oppfylle kravet til verkshøyde etter 1. Se nærmere om verkshøydekravet i Ot.prp. nr. 26 ( ) s. 12. Se avgjørelsene Flåklypa (HR ) avsnitt 66, Ambassadør (Rt s. 822) avsnitt 40 41, Huldra i Kjosfossen (Rt s. 1329), Wegners sybord (Rt s. 964). Se også Rognstad (2009) s

21 20 opphavsmannen typisk ha til sitt verk. Et sterkt tilknytningsforhold mellom opphavsmannen og verket foreligger særlig i verk av kunstnerisk art, i motsetning til verk av teknisk art. Kunstneriske verk befinner seg i opphavsrettens «kjernesone»: Det typiske ved et åndsverk er at det anses som en personlighetsytring, og ikke en vare eller et upersonlig objekt. 83 Jo sterkere tilknytningsforholdet er, desto mer rimelig er det at denne typen verk i stor utstrekning forblir hos opphavsmannen. 84 For det sjette er det av betydning i hvilken utstrekning arbeidstaker mottar lønn og andre ytelser fra arbeidsgiver. 85 Dette vil kunne kaste lys over hva arbeidsgiver etter arbeidsavtalen har «kjøpt og betalt» for. 86 Dersom lønnen er svært lav, vil dette kunne utgjøre et moment mot overdragelse. Motsatt kan det hevdes at jo høyere lønn arbeidstaker mottar, desto større del av opphavsretten vil være rimelig at overdras til arbeidsgiver. For det syvende er det et moment i vurderingen hvorvidt verket er skapt i samarbeid mellom arbeidstakere. 87 Momentet trekker i retning av rettighetsoverdragelse, blant annet fordi det vil kunne være praktisk vanskelig å skille ut hvilke ytelser i verket som stammer fra de ulike arbeidstakere. 88 Ved frembringelsen av eksempelvis databaser, er det vanlig at flere arbeidstakere samarbeider, noe som taler for overdragelse av slike verk, se nærmere punkt 4.2 nedenfor. For det åttende vil arbeidstakers kunnskap om verksutnyttelsen kunne ha betydning for overdragelsens omfang. 89 Særlig i kombinasjon med arbeidstakers passivitet vil dette trekke i retning av overdragelse, se avsnittet under. Momentet utgjør derfor en viktig del i fastleggingen av hva som kan anses stilltiende avtalt mellom partene. For det niende kan arbeidstakers passivitet få betydning. Dersom arbeidstaker vet at arbeidsgiver utnytter verket på en bestemt måte, uten å protestere mot bruken, vil dette kunne trekke i retning av overdragelse. 90 Det er også et alminnelig kontraktsrettslig prinsipp at 83 Strömholm (1975) s Vigen (2001) s Se Rognstad (2009) s. 362, Vigen (2001) s , Schovsbo m.fl. (2015) s. 147, Mohr Mersing (1979) s. 163, Godenhielm (1978) s. 350 og Hartvig Jacobsen (1951) s Se nærmere om prinsippet om ytelse og motytelse i punkt 3.2 ovenfor. 87 Ot.prp. nr. 84 ( ) s. 21 og NOU 1985: 6 s Se NOU 1985: 6 s. 8. Se også Vigen (2001) s , Blomqvist (1987) s. 189 og Karnell (1970) s Se bl.a. den finske opphavsrettskomiteens delbetenkning 1987:8 s. 178, i svenske DsU 1982:9 s. 54, SOU 1985: 51 s. 110, Prop. 1988/89: 85 s. 21 og Prop. 1992/93: 48 s Se også Vigen (2001) s , Schønning (1989) s. 67 og Blomqvist (1987) s Vigen (2001) s

22 21 passivitet etter omstendighetene kan anses som en stilltiende aksept. 91 Arbeidstakers passivitet kan også medføre at en ny sedvane for bruk av verket i virksomheten oppstår. 92 Dette trekker i retning av overdragelse, se ovenfor om bransjesedvaner. For det tiende er arbeidsgivers styringsrett og arbeidstakers lojalitetsplikt momenter av relevans. 93 For eksempel har arbeidsgivers manglende styringsrett over verk som skapes av de vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren blitt brukt som et moment mot overdragelse, se nærmere punkt 4.4 nedenfor. Arbeidstakers lojalitetsplikt tilsier at arbeidsgiver erverver en rett til å nekte arbeidstaker å utnytte verket på måter som er skadelig for arbeidsgiver. 94 Dette vil eksempelvis kunne omfatte bruk av verket i konkurrerende virksomhet. For det ellevte kan formålet med verksutnyttelsen tenkes å utgjøre et moment i vurderingen. Særlig der arbeidsgivers formål med verksutnyttelsen er å opplyse allmennheten og å gjøre informasjon tilgjengelig for store brukergrupper, kan det være nærliggende å la dette trekke i retning av overdragelse. 95 At opphavsretten i åvl. 26 til 28 har måttet vike til fordel for allmennhetens rett til offentlig informasjon, 96 kan gi støtte til dette synspunkt. Før jeg i kapittel 4 går over til å redegjøre for hvordan disse tolkningsmomentene vil kunne slå ut i praksis, er det nødvendig å først gjøre rede for sammenhengen mellom formålsregelen og det alminnelige opphavsrettslige spesialitetsprinsipp, se rett nedenfor i punkt 3.6. Hvorvidt det foreligger en slik sammenheng, vil ha betydning for fastleggingen av innholdet i formålsregelen, og vil legge føringer for vurderingen av rettighetsoverdragelsens utstrekning. 3.6 Forholdet til det alminnelige opphavsrettslige spesialitetsprinsipp Innledning Et neste spørsmål er om det kan sies å foreligge en sammenheng mellom formålsregelen og «spesialitetsprinsippet» i åvl. 39a. Med «spesialitetsprinsippet» mener jeg bestemmelsen slik 91 Se bl.a. Woxholth (2017) s. 104 og Hov og Høgberg (200) s. 21 og Se Schovsbo m.fl. (2018) s Se NOU 1985: 6 s. 7. Se også Vigen (2001) s og Knoph (1936) s Se Rt s s. 1407, Rt s. 607, Rt s Se også Dege (2009) s. 812 og Storeng m.fl. (2014) s Se Vigen (2001) s Se Ot.prp. nr. 26 ( ) s. 69.