Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø

Transkript

1 Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø MØTEPROTOKOLL Tid: Kl.: Sted: Norsk Villreinsenter Nord, Hjerkinn Fremmøtte: 4 medlemmer (1 varamedlem). Til stede som medlem Marit Rolstad, Lesja kommune Olav Søderberg, Sunndal kommune Arnt Gulaker, Oppdal kommune - møteleder Brit Marit Ståland, Folldal kommune Reidar Brude, (vara) Rauma kommune Forfall: Odd Leif Angård, Dovre kommune, Karianne Rindli, Nesset kommune, Johan Ragnar Eggen, Alvdal kommune, Ellinor Torsgård Solheim, Rauma kommune, Jon Tore Dalsegg, Tynset kommune, Bjørn Inge Haugset, Rennebu kommune Bjørn Rangbru, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Andre møtende: Tore R. Ulvund, sekretær, Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø Saker til behandling Saksnr. Innhold Henviser til postliste på og nettsiden der sakspapirer publiseres: nemnder Snøhetta og Knutshø. Orienteringssaker som ble lagt frem i møtet følger som referatsaker (RS) på neste side: 16/2014 Høring av plan for restaurering av Olderbua innenfor Snøhetta villreinområde i Sunndal kommune Uttale. 17/2014 Høring av Reguleringsplan Grødalen ved Urabekken - Innhenting av opplysninger om villreintrekk ved Urabekken/Vangan innenfor Snøhetta villreinområde i Sunndal kommune Uttale. 18/2014 Søknader om tiltaksmidler til villreintiltak 2014 Samlet behandling 19/2014 Søknad til uttale fra Oppdal kommune om å sette opp et tilbygg til eksisterende hytte ved Orkelsjøen Oppdal kommune Postadresse: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Postboks 4710, Sluppen 7468 Trondheim. Leder: Arnt Gulaker, mobiltlf , e-post: arntg@stenan.com Sekretær: Tore R. Ulvund, tlf , e-post: ulvund@gmail.com

2 2 Ålvundfjord den Tore Rødseth Ulvund Sekretær

3 3 Saker til orientering og drøfting RS 14/6 Seminar om «Villrein og fragmentering - utfordringer og muligheter forbundet med vannkraft og infrastruktur» i Oslo den 7. mai 2014 Vannkraftutbygging og problematikk med hensyn på villrein var hovedtemaet under seminaret, samt tilhørende samferdsel og inngrep. Det ble påpekt at bestand ene av villrein i mange norske villreinområder har hatt mange negative effekter av vannkraftutbygging. Neddemming av beitearealer og neddemming av trekkruter er kan være direkte effekter av slike utbygginger. Dette har ført til at flere villreinområder i dag består av flere, mer eller mindre isolerte delbestander. Anleggsveier har medført mer trafikk, og også åpnet visse områder for hyttebygging og annen menneskelig utnyttelse. Bakteppet for seminaret var også at en i dag står overfor en relativt storstilt revisjon av konsesjonsvilkårene i perioden frem mot Det ble informert bredt for deltakerne om utfordringer og kunnskapsbehov fra involverte instanser som måtte fremskaffes. Utfordringen med strengere krav inkluderer også å få villrein lenger opp på denne lista over punkter som skal ivaretas i slike vassdragskonsesjoner og revisjonsprosessene knyttet til nye krav for videre konsesjon. Presentasjonene ligger her på (Og spesifikt her, kopier inn følgende adresse i adresselinjen: RS 14/7 Møte fagdager i Villreinrådet på Øyer 4 og 5.juni.2014 (Nettsiden ww.villrein.no har dessverre ikke lagt ut presentasjonene enda, så kommentarene under kan virke litt!) Sekretær og Olav Søderberg deltok fra villreinemnda. Program og Kommentarer fra sekretær i kursiv: Fremmøte til lunsj Velkomst ved Øystein Landsgård, leder Villreinrådet i Norge

4 4 Del 1. Forstyrrelser og påvirkning for villrein Kunnskapsstatus. Hva vet vi om villrein og villreinens sårbarhet for forstyrrelse? Hvor mye ferdsel og tekniske inngrep kan villreinen tolerere Ved Olav Strand fra NINA. Referering: - I en KU kan det være mer sannsynlig å få bygd ut mer i allerede noe utbygde områder. I en sammenheng med potensielle terskelverdier som kan være nær fra før, kan en slik additiv effekt gjennom en svakere KU vurdering av kvalitet/bruk av et område, føre til en reell barriere. - En har ofte en overdreven forventing om at forskningen kan sette et klart stempel i form av et konkret svar på en kompleks problemstilling med mange potensielt viktige faktorer. - Tiltaksdelen i regional plan(rp) bør bli betydningsfull utenfor verneområdene(vo) på Dovrefjell. Spent på hva som kommer frem her og hvilke tiltak en iverksetter i denne delen av RP. - Vassdrag og revisjoner av konsesjoner for vasskraft er eksempler på et deleierskap av et fastsatt regulert område Er det flere på tur nå en før? Endringer i vår bruk av fjellet, og behov for og ønsker om tilrettelegging Ved Vegard Gundersen. Referering: De store trendene om bruk av fjellet: - Økning av alpinanlegg, nedgang i bærplukking. Småviltjakt gått ned, rypebestand viktig, lav. - Moderne aktiviteter som terrengsykling og frikjøring er de av størst omfang av disse, og samlet omfang av aktivitet er kun 15 %. - Hos barn og unge har det fra 2011 vært en liten økning på skiturer, bærplukking m.m. - Blir mer internasjonale. Høyere snittalder på brukere (Jotunheimen). - Det er flere på flerdagerstur, men færre dager de går på rad. Flere på dagstur enn før. Disse er også kortere. - Klar trend om høyere komfort(informasjon, veiledning på turen). - Stinettet er brukt mer langsmed merkede stier, jamfør Dovrefjell der dette sees klart. - Samtidig er det mindre kunnskap om hva som er lov og ikke innenfor områdene. - Ved en daglig trafikk på 240 personer eller mer sees en klar barriereeffekt, reinen krysser ikke veien/stien lenger, jf. Horisont Snøhetta og andre

5 5 rapporter (Rondane, Nordfjella). Tor Punsvik nevnte Bykle kommune, hvordan gjør kommunen dette med å forme stinett og hvordan minimerer de forstyrrelsen av villrein i sine sti- og løypenettet sitt. De har kommet veldig langt og kan brukes som eksempelkommune : Hvilke hensyn tas i forbindelse med Den med tilrettelegging av nye stier og hytter. Hvilke grep tas for å redusere forstyrrelse i sårbare tider og områder? Foredragsholder Jan Erik Reiten, DNT Referering sekretær: - I løpet av høsten 2014 kommer søknad om å flytte Reinsvassbu til Dovrefjell nasjonalparkstyre - Ny kunnskap om områdene er viktige for DNT Oslo og Omegn, og gjør debatten klarere og mer kunnskapsbasert. - De aller fleste stier og hytter er relativt gamle, men en finner flere eksempler på at DNT også har lagt om, eller lagt ned stier. Per nevner at en ikke har hørt om høringsuttale på flytting av Reinsvassbu. V. Gundersen og Reiten nevner horisont Snøhetta og resultater fremvist der. Her anbefales dette indirekte : Hvordan har ferdsel og inngrep endret villreinens områdebruk. Hvilke avbøtende tiltak er brukt/forsøkt brukt? Case fra Rondane flytting av hytter/sti for å redusere forstyrrelser. Foredragsholder Erik Winter Referering sekretær: - Rondane sør, 70 dyr i 1970, nå over På skarpt føre kan villrein ha en skremselsavstand på opptil 3km ifølge Winter, på skarpt føre. Sjekk støkkdistanser osv..! - Løypen en fikk gjennom Ringebu og delvis allmenningen er et av de viktigste miljøtiltakene en har gjennomført til fordel for villreinen % av alle hyttebrukere og tilreisende bruker de merkede løypene vinterstid.

6 6 - Villrein spiser Bambus over Friisveien i Rondane Sør vinterstid, m.a.o. merkestikkene. Del 2. Hvordan få villrein til å benytte gamle villreinområder Jaktfrie korridorer for å unngå å felle pionerdyr. Case fra Hardangervidda? Referering sekretær: Eksempler fra Hardangervidda Praktisk forvaltning etter økt kunnskap: - Opprettet fredningssone i noen av de beste arealene/sonene, dette for å kunne få gammelt trekk utover mindre brukte områder, dette gikk rimelig etter planen, og en vil fortsette med dette i flere år, ifølge Ragnar?. - GPS dataene etter fredningssonen har vært der i et år, viser at jakta har mye å si for arealbruken. - Viktig at bestandsforvaltningen tar tak i dette, og implementerer dette med jakt og vurderinger i forhold til dette i større grad. - Adaptiv forvaltning: Snøheim-skyttelbuss som eksempel: Dersom dette blir sett på som f.eks. ekstremt positivt, kan det bli vanskelig å få omgjort regimet. Fra salen(?): Adaptiv forvaltning der en skal opp på 25 % bukk, skal gjøre denne reinen mer tilgjengelig i randsonene, fordi de bruker disse mer, og fører kanskje til mer opplevelser for allmennheten. Bukk er også mindre utsatt for forstyrrelser og tåler dette bedre enn simler og kalv : Utfordringer og holdninger rundt ferdsel i Forollhogna, hva har det å si at området har blitt nasjonalpark? Nasjonalparkforvaltningen ved Astrid Alice Haug Referering sekretær: - Friluftslivet ikke verneformål, ikke merkede turiststier, villrein delhovedverneformål. - Stor aktivitet, 50 setrer med melkeproduksjon, ligg i stor grad i grensen mellom skog og fjell.

7 7 - Merkevarestrategien fra direktoratet og hvordan denne blir i Forollhogna, vil kunne bli avgjørende for hvordan parken brukes i fremtiden. Styret ønsker mindre fokus på villrein som merkevare, og mer på dalsidene, setrer, kulturlandskap Kaffipause Åpen post. Erfaringsutveksling mellom områdene og diskusjon. Hva har fungert og hva har ikke fungert. Hva kan vi lære? Diskusjonsstyrer Tor Punsvik Tor Punsvik: - Oppsummerte dagens innlegg godt men overordnet, derfor noterte sekretær ikke mer i detalj. Vemund Jahren: Regionale planer og handlingsdelen har nå fått opprettet en arbeidsgruppe på hva som skal inn i en strategi om hvordan en skal markedsføre villrein, og i forhold til de to nye europeiske villreinregionene som skal bli opprettet. Dette kan leses mer om her, på (spesifikt denne adressen: ).

8 8 Dag 2 5. juni. Nytt program dag 2: Åpnet dagen med informasjon om seminar om revisjon om vankraftkonsesjoner og villreinrådets mål om å forme en samlet strategi/oppskrift på hvordan en skal tilnærme seg og delta aktivt i de forestående vilkårsrevisjonen som Norges Vassdrags- og Energidirektorat skal kjøre fem mot 2022 Henviste også til seminar om disse emnene i Oslo den 7.mai :30 - Siri Bøthum - Revisjoner av vassdragskonsesjoner innenfor villreinområdene forestående. Legger ut de forestående revisjonene og kart over disse med tallfestet tidsrom en revisjon kan starte, på - OED Rapport Bakerst ligger alle revisjonsobjektene fordelt på vannregion osv - I kapittel 3 ligger villrein under påvirkninger på naturmiljøet. - Sjekk hvilke konsesjoner som er aktuelle og sjekk status, hvor i løpet vi er på Dovrefjell. Blir sendt en henvendelse fra villreinrådet til nemndene! Nils Åge Sandal m.fl.: - Regional plan - Tiltaksforslag - Haukeliseter Fjellstove og prøvestenging av hytta samt fredningssone i området og omlegging av sti. Konkret prosjekt som en kan få midler til å gjennomføre dette. - Viktig å se på den samlede ferdselen på vidda og vurdere stenging av denne stien og legge den om til den gamle traseen som er mye mindre problematisk for villrein, samt at denne omleggingen kan gi villrein bedre tilgang til meget godt beite som ikke brukes idag. - Statistikk fra geokart viser at området som nå ikke brukes er meget godt beite, samt at dette vises klart på slaktevekter på sau. Det ble fremlagt kart med referanser på dette. - Forske på villreinen med GPS merking og se på effekten av stengingen over x-ant. år. - Forskningsprosjekt på Hardangervidda har vist at beitepotensiale er høyere enn det som faktisk blir brukt no i dag. Kalv per simle ungdyr har gått ned mye de siste 10 årene.

9 9 Per Aksel Knudsen: - La frem historikk fra Hol og utover Nordfjella der en rekke konkrete vassdragsutbygginger har påvirket trekkmuligheter for villreinen i stor grad. - Rapport 956 er NINA rapport for Nordfjella. Del 3. Samhandling mellom ulike brukerinteresser Villrein og ferdsel i på Hardangervidda Vest ved Harald Kvålen og Nils Åge Sandal Referering sekretær: Fortalte om eksempel på stenging i 10 år av Hellevassbu og løyen til Haukeliseter. Det ble også foretatt omlegging av merket tursti for å minske belastningen på stier. Dette fungerte ifølge Sandal i å gjenskape villreinens tidligere trekk i omårdet i større grad enn før, og var mulig og få til rent prakrisk med alle brukerinteresser involvert. Påpekte og stresset viktigheten av å ha nok beite, og ha god kvalitet på beite der villreinnen trekker Case fra Ål kommune, villrein og motorferdsel ved Per Aksel Knudsen Referering sekretær: Knutsen fortalte hva som skjedde da Finsetunellen var et faktum, dette økte klart villreintrekk i område. Knutsen påpekte videre at en hadde prolemer knyttet til for mye ferdsel i området langsmed DNT sitt stinett spesielt, og at skiturister vinterstid var for tallrike i visse områder. Knutsen konkluderte tilslutte at antallet besøkende i fjellomådene i Hol kommune som huser villrein har nådd en smertegrense når det gjelder å kunne forvalte villreinen her forsvarlig og bærekraftig Regjeringens politikk vedr. motorferdsel i utmark tilrettelegging for rekreasjonskjøring. Hva går snøskuterforsøket egentlig ut på? Foredragsholder Miljødirektoratet ved Marit Johanne Birkeland Referering sekretær: - Ny forsøksordning for etablering av snøskuterløyper. - På figur fra Direktoratet vises det at antallet ATV og Snøskutere har fordoblet seg fra i 2003, til i Samfunnsutviklingen tilsier en form for endring av regelverket, jf. At motorferdselloven er fra Rødgrønn regjering ble mai 2013 enige om en ny forsøksordning, med 40 kommuner, der de etter PBL skulle få etablert forsøksordninger, knyttet til næringsskjøring(snøskutersafari), tilførselsløyper til løypenettet i Sverige samt tilførselsløyper til løyper i de 3 nordlige fylkene med eksisterende løyper.

10 kommuner har fått stadfestet sine forskrifter og er med i forsøket. - Hovedtrekk: Åpnes for fornøyelseskjøring(?)(fastsatte løyper!), ikke barmark, ikke landing med flyfartøy m.m. - Kan ikke legges innenfor verneområder(vo) og/eller innenfor nasjonale villreinområder (Dovrefjell er under utarbeiding til å bli europeisk villreinområde også, ifølge V. Jahren), ikke være til vesentlig skade for terrenget, reindrift, stride mot arealmål i arealplaner, friluftsliv og naturmangfold (NML, de miljørettslige prinsippene skal vurderes, paragraf 8-12) innenfor plan og influensområde av de ev. nye løypene, m.m. - Se Veileder M98 fra Miljødirektoratet, Kartlegging og verdsetting av friluftslivet. - En evaluering av planprosessene (utredning av naturmangfoldet etter 8-12 i NML osv..) er lagt til NINA etter anbud, og en langsiktig følgeevaluering skal også gjennomføres fortløpende og denne skal legges frem rundt Hvordan kan tilrettelegging av løyper for rekreasjonskjøring unngå å påvirke villrein? Kan snøscootermiljøet tenke seg restriksjoner for tilrettelegging og bruk for å minske miljøkonsekvenser? Norges snøscooterforbund/ Snøscooterorganisasjonenes Fellesorganisasjon Ved Erik Kirkvold? Referering sekretær: - Snøskuterklubbens fellesråd viktig organisasjon som må samkjøres bedre. - Positivt innhold i org. der det nyopprettede fellesrådet skal være paraplyorg. og informere lokale klubber om hva de har lov til og ikke. - Påpekte at de ønsker å skille villrein og snøskuterløyper i tid og rom, fellesrådet ønsker dette for å ikke forstyrre villrein unødig. - Ønsker å kanalisere snøskuterferdselen til løyper for å hindre ulovlig kjøring fordi en ikke har et godt merket alternativ som er hjemlet i regelverk. - Uskifting av skuterparken i forhold til støy og utslipp påpekes som en pågående prosess, der fellesrådet ønsker dette få fort som mulig, og en veileder i forhold til dette skal også komme ifølge Kirkvold(FINN!). - Hvordan løyper legges i terrenget er viktig for fellesrådet for å hindre støy og forstyrrelse. - Fellesrådet vil påvirke den lokale ukulturen i småsamfunnene, og gjøre det ukult å kjøre utenom løypene. - Ønsker reguleringer i tid å rom om er mest mulig fornuftig i forhold til naturmangfold. Kommentarer fra Kjartan Askim, DNT: - Turistforeningshytter, Naturvårdsverket i Sverige sier at det foregår mer ulovlig kjøring enn det ble gitt inntrykk av gjennom fellesrådets fremlegg. - Forslaget som skal behandles på Stortinget, som ligger til Energi og miljøkomiteen, må motta ev. innspill på mer oppsyn og ev. motorferdsel innenfor villreinområder nå!

11 11 - Alle innafor EØS land kan sannsynligvis kunne kjøre på disse løypene, Kommentar Marit Birkeland: - Det er ikke lagt opp til en løyveordning innenfor disse fastlagte løypene, her blir det fritt for alle å kjøre. Vedlagt til orienteringssaken (Legges som vedlegg i ephorte til sakslisten og vedlegge nemnda i utsendingen) om seminaret er også 2 pdf fra sekretariatet for Nordfjella og Fjellheimen villreinnemnd v/siri Wølneberg og Per Aksel Knudsen Det førte dokumentet er en appell som ble utsendt i forkant av villreinrådets møte på Øyer, den er meget god og bør leses av alle vilreinnemnder i Norge for å lære om hvilke tiltak en kan bidra med å få på plass i prosessene med vassdragsrevisjoner. Det andre dokumentet er en oversikt over faktiske vassdragene og tidsperspektiver på når revisjonene blir oppstartet. Blant annet Savalen (Oppstart 2016 i Alvdal) og Innerdalsvatnet (Oppstart 2022 i i Rennebu). På seminaret den 4 og 5 juni kom Villreinrådet frem til at en ville fremlegge en felles plattform for hvordan en skal forholde seg til pågående og kommende revisjoner av vassdragskonsesjoner innenfor villreinområder i Norge som har disse. Det er ifølge sekretær per ikke kommet(funnet) noe mer formell fremdriftsplan på dette arbeidet, ialfall ikke på RS 14/8 Møte med Befaring i Hjerkinn skytefelt om verneplanen for Hjerkinn skytefelt for referansegruppen. Møtereferatet er skrevet av prosjektleder Line Andersen i Fylkesmannen i Oppland og legges til som vedlegg i utsendingen av sakslisten. Info finnes også her: RS 14/9 Prioritering av dialogmøte med villreinutvalgene fremfor befaring for villreinnenmda Sekretær påpekte at nemnda bare har råd til en av disse tenkte aktivitetene i løpet av Nemnda påpekte enstemmig at sekretær i samråd med villreinutvalgene skulle prioritere et dialogmøte med samme mal som i fjor, jf. dialogmøte på Skifer hotell i fjor. Sekretær ville kontakte villreinutvalgenes sekretærer for å samordne arbeidet slik som nevnt på nemndsmøte i april. Fastsette dato snarest og sette opp program er viktig, samt bestemme møtested. og bestille hotellfasiliteter, f.eks. på Oppdal som i fjor.

12 RS 14/10 Protokoll fra Dovrefjell nasjonalparkstyre - møte den Sekretær henviste til utsending av protokoll fra møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre og ba medlemmene se gjennom protokollen ved behov. RS 14/11 Møtebok (Sunndal Fjellstyre) - møte den Sekretær henviste kort til utsendte referat fra oppsynsmøte Sunndal Fjellstyre, samt referatsak i Snøhetta Villreinutvalg og nfobrev om fotråte til Villreinutvalgene i Rondane.

13 13 VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Sak: 16/2014: Arkivsak: 2014/4577 Høring av plan for restaurering av Olderbua innenfor Snøhetta villreinområde i Sunndal kommune Uttale. DOKUMENTER : Til uttalelse - Olderbua - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel - bygningsmessige tiltak - Sunndal kommune med vedlagt søknad, kart, fasadeendring, bilder m.fl. vedlegg SAKSOPPLYSNINGER Viser til oversendt høringsbrev om restaurering av Olderbua fra Sunndal kommune datert Høringsbrevet inneholdt informasjon om at søknaden ble sendt på høring til «regionale og statlige myndighetet hvis saksområde blir direkte berørt», jf. plan- og bygningslovens Fristen for uttale var 7.aug. 2014, men nemnda sender uttale til nasjonalparkstyret (De behandler saken sannsynligvis i slutten av september) og kommunen likevel siden nasjonalparkstyret skal behandle saken i nevnte periode. Søknaden (Alt som følger er direkte fra søknaden!) omhandler Olderbua, ei jaktbu beliggende på eiendommen Hovensetra i Grødalen i Sunndal kommune. Bua ligger innenfor området til Dovrefjell - Sunndalsfjella nasjonalpark. Bua ligger på østsiden av Kvannavatnet på Sandremman, kartreferanse 32V , vises her:

14 14 Bua har i dag målene 2 x_2,5 meter. Tiltak som søkes gjennomført er et tilbygg på 1,5 x 2,7 meter. Viser til vedlagte tegning ( Vedlegg 1). Fasaden vises her:

15 15 Dagens løsning med inngangsdør vendt mot nord, er uheldig. Bua er i utgangspunktet knøtt liten. Når bua er i bruk bør ytterdøra stå på gløtt, både av fyringstekniske og sikkerhetsmessige årsaker. Bua har ikke slagvinduer. Bua er nesten utelukkende i bruk under reinsjakta, og da med 2-3 jegere samtidig. Med åpen dør som vender mot nord er det en

16 16 tendens at snø og regn driver inn. Videre vil det være en stor fordel å kunne henge fra seg våte klær og sekker i dette påbygget. Det vil også være gunstig å kunne oppbevare fyringsved innendørs. Slik plassforholdene er i dag, er dette vanskelig. Det omsøkte tiltaket/ forandringen av det eksisterende bygget, vil absolutt ikke medføre en endret funksjon eller endret bruk. Bua ble bygd i 1957 som jaktbu. Den er nesten bare blitt brukt under reinsjakt, og da som oftest av 2-3 jegere samtidig. Tiltaket vil ikke gi flere sengeplasser eller medføre hyppigere bruk. Bua ligger helt i ytterkanten av nasjonalparken, og ifølge søker langt unna kjente trekkruter og kalvingsområder for villrein. Vedlagte søknad i høringsbrev inneholder blant annet kart over lokalitet. VURDERINGER Generelt om villrein Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta og Knutshø ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelsene føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Lokaliteten til Olderbua og oppgitte årsak til en liten utvidelse av bua, nemlig bedre fasiliteter for jakt på villrein, tilsier at nemnda som et utgangspunkt er positive. Tilkomst gjennom Grødalen til bua vil være til fots nedi Grødalen, og deretter ser det ut til at en går oppover lia pluss minus ved vassdraget Kvannåa (Ikke sjekket stier, kun koter på kart) i Kvannbotnen. Nord i Grødalen og over Grødalen er det kjent villreintrekk over til nordsiden til det såkalte Heimfjellet som etter nærmere undersøkelser, er en del av nærmest hele fjellmassivet på nordsiden av Grødalen fra Svisdalen i «sør» til Stoplan i

17 17 «nord», så denne vide definisjonen av reinstrekket må innsnevres noe selv om villrein som kjent trenger store områder med liten forstyrrelse i tid og rom for å benytte en trekkrute. Definisjonen på heimfjellet og kjent trekkrute er dermed litt vid slik sekretær skjønner definisjonen på «Trekkveg over Grødalen mot "heimfjellet" nord i Sunndalen»., men ifølge søker, som har årelang erfaring også fra flere generasjoner, er det ikke villreintrekk i den delen av Grødalen oppmot og oppi Kvannbotnen der Olderbua ligger. Formålet med den relativt lille og nødvendige utvidelsen på cirka 4-4,5 kvadratmeter, er for å kunne huse 2-3 jegere på en litt bedre måte enn tidligere. Dette gjør utgangen mindre utsatt for vær og vind og gjør at en kan ivareta brensel(ved) og annet på en bedre måte. Fra før er bua kun 5 kvadratmeter, så da forstår en at denne lille utvidelsen kan forsvares og gjøre jakta litt enklere og mer attraktiv ved å kunne bo i litt bedre fasiliteter. Likevel vil bua være relativt lita og vil ikke kunne føre til nevneverdig mer ferdsel i andre tider på året på grunn av at bua har blitt mye mer attraktiv å bruke. Jakt og høyere felling av kvoten innenfor Snøhetta villreinområde er sterkt ønskelig, og dermed bør dette tiltaket, som et relativt smått, men vil gagne jegere som kan bidra til høyere avskyting, viktig og kurant for nemnda. Villreinnemda har ikke videre påpekninger til selve utvidelsen og byggeprosjektet, men henviser til Dovrefjell nasjonalparkstyre sin behandling i neste omgang der en kan og skal sette vilkår for ev. motorferdsel i forbindelse med innfrakt av byggematerialer, og når på året innfrakt og bygging kan foregå. Nasjonalparkstyret anbefales å vurdere enten helikopter eller en tur med flere skutere for å hindre forstyrrelse i tid og rom med motordur i området i nasjonalparken. Nemnda påpeker at søker ikke beskriver når og hvordan motorferdselen ønskes gjort, men at dette uansett avklares i ev. påfølgende søknad om motorferdsel, altså etter behandling av selve byggesaken i nasjonalparkstyret rundt 29. september. FORSLAG TIL VEDTAK Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at bua kan utvides slik det søkes om og at dette vil fasilitere for bedre gjennomføring av jakta ved å ha en litt større bu på rundt 9-10 kvadratmeter. Fasiliteter blir ikke nevneverdig bedre på en slik måte at bua som følge av dette vil bli nevneverdig mer brukt på grunn av denne utvidelsen og fasadeendringen av Olderbua. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at Dovrefjell nasjonalparkstyre bør sette strenge krav til ev. påfølgende motorferdsel i forbindelse med innfrakt av byggematerialer, og at nemnda ikke behøver denne ev. søknaden til egen uttale. BEHANDLING I MØTE Nemnda hadde ikke innvendinger i saken og ønsket å uttale forslaget til vedtak. Olav Søderberg orienterte om villreinnens historiske trekk via Stortæla over til Heimfjellet med bruk av kart, og viste til registrerte fornminner i området (6 dyregraver) samt at Olderbua kun har og vil ha standard som jaktbu også i fremtiden.

18 18 VEDTAK Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at bua kan utvides slik det søkes om og at dette vil fasilitere for bedre gjennomføring av jakta ved å ha en litt større bu på rundt 9-10 kvadratmeter. Fasiliteter blir ikke nevneverdig bedre på en slik måte at bua som følge av dette vil bli nevneverdig mer brukt på grunn av denne utvidelsen og fasadeendringen av Olderbua. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at Dovrefjell nasjonalparkstyre bør sette strenge krav til ev. påfølgende motorferdsel i forbindelse med innfrakt av byggematerialer, og at nemnda ikke behøver denne ev. søknaden til egen uttale. Utskrift til (på e-post): Sunndal kommune Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi på e-post: Statens naturoppsyn Sunndal Fjellstyre Fylkesmannen i Møre og Romsdal

19 VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ 19 Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Sak: 17/2014: Arkivsak: 2014/4730 Høring av Reguleringsplan Grødalen ved Urabekken - Innhenting av opplysninger om villreintrekk ved Urabekken/Vangan innenfor Snøhetta villreinområde i Sunndal kommune Uttale. DOKUMENTER : Reguleringsplan Grødalen ved Urabekken - Innhenting av opplysninger om villreintrekk ved Urabekken/Vangan Fra Sunndal kommune SAKSOPPLYSNINGER Viser til oversendt høringsbrev om innhenting av informasjon om villreintrekk ved Urabekken/Vangan og dette delområdet i reguleringsplanen for hyttefelt i Grødalen i Sunndal kommune datert Høringsbrevet inneholdt kortfattet, at grunneiere etterlyste kunnskap om villreintrekk i området med bakgrunn i at grunneiere ikke mente at det foregikk trekk i området. Grunneiere mener villreinen benytter andre trekkveier når Grødalen krysses. Behovet er ifølge kommunen stort for å sammenstille kunnskapen om hvor villreinen krysser Grødalen, og så i forbindelse med at arbeidet med regional plan er oppstartet ble det gjennomført møte med prosjektleder hvor grunneiere deltok. Her ble det påpekt at at endring av reguleringsplaner vanskelig kan oppstartes før regionplanarbeidet er avsluttet. Det skal her innhentes opplysninger fra grunneiere og lokalkjente om reinstrekk i Urabekkområdet.

20 20 VURDERINGER Generelt om villrein Norge er Europas eneste levested for den ville fjellreinen. Det er Norges ansvar å sikre fjellreinen og dens leveområder slik at den kan leve videre som funksjonell art og fortsette å spille en viktig rolle i fjelløkosystemet. Villreinnemnda skal arbeide for en langsiktig bærekraftig forvaltning av villreinen og dens leveområder. Mennesket har jaktet på villrein gjennom tusener av år og reinen har som en følge av dette utviklet en stor grad av skyhet for mennesket. Den klarer ikke å skille mellom en turgåer eller jeger, og er like redd begge. På fjellet er det få steder å gjemme seg og flukt blir den vanligste reaksjonen. Reinen i Snøhetta og Knutshø ansees å være svært sky, og et menneske som kommer nærmere enn en halv kilometer fra reinen, kan utløse flukt hos reinen. Gjentatte forstyrrelser i samme områder kan medføre at reinen i mindre grad bruker slike områder, og i ytterste konsekvens kan forstyrrelsene føre til lavere produksjon og økt dødelighet hos rein. Villreinnemnda henviser til fagrapport 800 fra Norsk Institutt for Naturforskning (Siden 84) inklusive figurteksten over og under, følger under: Figuren er meget interessant fordi den viser over et stort tidsrom, de resterende stedene den merkede andelen av villreinen i Snøhetta brukte av områdene frampå sørsiden i prosjektperioden, og spesielt

21 21 ned mot Stortæla der en har kjente og dokumenterte fangstanlegg. Dette anlegget ligger på den smale tangen mellom Storvatnet og Fiskbuvatnet og har i alt seks dyregroper, og er cirka 1-1,5 meter dype. Områdene lenger sør ved Urabekken/Vangan benyttes i dag i stor grad av mennesker fra nettopp hytteområdene i Grødalen, og områdene ovenfor Urabekken og Vangan, Kvannfjellet, Mardølhøa og derav i større sammenheng, «Heimfjellet» som mange kaller fjellkjeden helt fra fra Stolpan til Svisdal nordsiden av Grødalen mot Sunndalen. Områdene huser også bukkeflokker som uavhengig av hvor de har krysset, trenger å kunne bruke områdene uten for mye forstyrrelse. Området ved Urabekken/Vangan ligger ikke mer enn cirka 2 km unna Stortæla i luftlinje, dette illustrerer også hvor det kjente fangsanlegget ligger i forhold til omtalte område Uvabekken. En åpning for bygging av flere hytter i Grødalen er for villreinnemnda, er så langt ikke basert på en god nok helhetlig forvaltning av området. Dette fordi en allerede har mye ferdsel fra hyttene som er der i dag, og fordi nettopp Grødalen (Der de fleste kan kjøre opptil sine respektive hytter med bil), har en et veldig godt utgangspunkt til å bruke Snøhetta villreinområde. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø påpeker at det ikke er om villreinen faktisk bruker akkurat området i Grødalen som krysningspunkt som er avgjørende for om grunneiere skal få få regulert dette området til hyttefelt (Med formell godkjenning), men om området samlet sett tåler, eller rettere sagt, skal utsettes for en mulighet for at en kan få enda mer forstyrrelse i et allerede meget forstyrret område. Med 300 hytter og bilkjøring frem til hyttene skjønner enhver at dette vil føre til relativt mye potensiell forstyrrelse i et område som sannsynligvis allerede har mye forstyrrelse. Sunndal kommune bør her vise en mer helhetlig tankegang om dette området med tanke på Snøhettareinens bruk av området, selv om det spesifikke ønsket her var en ytterligere utvidelse av hyttefeltet(ene) i Grødalen. Villreinnemnda er i utgangspunktet veldig skeptisk til å bruke kun dette delområdet til ytterligere hytteutbygging. Villreinnemnda henviser til en mer helhetlig vurdering av dette i regional plan for Dovrefjellområdet som nevnt i brevet fra Sundal kommune av , til eksisterende kunnskap om trekk ovenfor omtalt område ved Uvabekken og Vangan og andre områder inklusive Stortæla, der en har påvist at dette har vært et brukt krysningsområde for å komme seg opp i «Heimfjellet» gjennom fangstanleggene en har funnet. Overordnet sett har aktiviteten i området sannsynligvis økt mye i takt med hytteutbygging, mobilitet hos menneskene i områdene (bil), og en økt tilrettelegging og fasilitering for økt friluftsliv, og i seg selv mer tid til dette i vårt moderne samfunn enn før.

22 22 FORSLAG TIL VEDTAK Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler at kunnskapen om trekket ovenfor Uvabekken og Vangan er meget kjent, og at vurderingen over tilsier at det ikke er ønskelig å potensielt øke forstyrrelsen i området ytterligere ved å tilrettelegge for mer potensiell hytteutbygging i Grødalen. Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø uttaler videre at en mer helhetlig vurdering av området i prosessen med Regional Plan for Dovrefjellområdet og revisjonen av Forvaltningsplanen for Verneområdene på Dovrefjell, vil kunne øke kunnskapsgrunnlaget i det omtalte delområde av Grødalen ved Uvabekken/Vangan om villreinens bruk av områdene i «Heimfjellet» gjennom året, og da særlig bukkeflokker. BEHANDLING I MØTE 29.8 Nemnda påpekte at en avventer å uttale seg frem til Regional plan for Dovrefjellområdet sendes på høring. VEDTAK Snøhetta og Knutshø villreinnemnd uttaler at en avventer uttale frem til Regional plan for Dovrefjellområdet sendes på høring. Utskrift til: Sunndal kommune Dovrefjell nasjonalparkstyre Kopi på e-post: Statens naturoppsyn Sunndal Fjellstyre Fylkesmannen i Møre og Romsdal

23 23 VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ Møtedato: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Sak: 18/2014: Arkivsak: 2014/xx SØKNADER OM TILTAKSMIDLER TIL VILLREINTILTAK 2014 SAMLET BEHANDLING SAKSDOKUMENTER Søknad om tilskudd til diverse tiltak, jf. Søknad Fra Snøhetta villreinutvalg Søknad om støtte til gjennomføring av friluftsuke Fra Sunndal fjellstyre Søknad om midler til tiltak i Knutshø villreinområde, diverse tiltak Fra Knutshø villreinutvalg Søknad om tiltaksmidler til registrering av fangstgroper - fra Folldal fjellstyre, jf. søknad Søknad om tiltaksmidler til støtte av prosjektet: Overvåkning av Snøhettaområdet; villrein, ferdsel og forvaltning Fra Norsk Villreinsenter Nord Søknad om midler til planlegging og flytting av Reinvassbu Fra DNT Oslo og Omegn Søknad om midler til drift av prosjektet villreinen i nåtid og fortid Fra Dombås skole SAKSOPPLYSNINGER Det er for 2014 disponibelt kr for Snøhetta villreinområde og kr for Knutshø villreinområde til villreintiltak i de respektive villreinområdene. Miljødirektoratet har tildelt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag midlene, og det er fylkesmannen som er ansvarlig for rapporteringen av bruken. Midlene er ikke overførbare til neste år, og eventuelle overskridelser kan ikke påregnes å bli dekket.

24 24 Tiltaksmidler for 2014 ble kunngjort via e-post til kommunene, fjellstyrene, villreinutvalgene osv slik som det har vært gjort de siste årene. Kunngjøringen ble også lagt ut på Påminnelse om søknadsrunde ble også sendt til nevnte kopimottakere cirka en uke før søknadsfristen gikk ut. Søknadsfristen ble satt til 5. juli. Etter noen dagers utsatt frist kom det inn 7 søknader som behandles. Søker Villreinområde Søknadsbeløp Snøhetta villreinutvalg Snøhetta Kr Sunndal fjellstyre Snøhetta Kr Knutshø villreinutvalg Knutshø Kr Folldal fjellstyre Knutshø Kr Norsk Villreinsenter Nord Snøhetta Kr DNT Oslo og Omegn Snøhetta Kr Dombås skole Snøhetta Kr Samlet beløp det er søkt om: Kr ,- Samlet beløp Snøhetta: ,- Samlet beløp Knutshø: ,- Snøhetta villreinutvalg, jf saksdok. 1. Søker om et tilskudd til gjennomføring av prosjekter for å styrke kunnskapen om villrein gjennom totaltelling, kalvetelling, strukturtelling villrein fra fly. Det søkes også om tilskudd til vedlikehold av sambandsendere. Det er gitt beskrivelse av oppleggene, og kostnadene er beregnet til kr Søknadsbeløp for 2014 er altså spesifisert med nevnte tiltak. Sunndal fjellstyre, jf saksdok. 2. Søker om et tilskudd til ferieklubb for ungdom i alderen år, samt tur med aslysøkere og mindreårige asylsøkere. Videre har fjellstyret et mål om å gjennomføre kurs i villreinjakt for unge førstegangsjegere i løpet av juni/juli. Gjennomføring av tiltaket i 2013 er beskrevet som en suksess. Kostnadene for 2014 er ikke spesifiserte og heller ikke søknadsbeløpet, men tidligere tilskudd f.eks. fra 2012 viser behov for rundt minimum kr ,- til selve ferieklubben, og kurs om villreinjakt for førstegangsjegere kan støttes med cirka kr. 3000,-.

25 25 Knutshø villreinutvalg, jf saksdok. 3. Søker om tilskudd til totaltelling, kalvetelling og strukturtelling på kr ; infomateriell til jegere - DVD Villrein i sikte på kr ; registrering av sett rein i Knutshø-/ Savalenområdet på kr ; og utarbeidelse av statistikk og rapportering på kr Bruken av midlene vil rapporteres i årlig rapport «Oppsyn og felling» Til sammen søkes det om kr Folldal fjellstyre, jf. saksdok. 4 Folldal fjellstyre søker om midler til registrering av fangstgroper. Fjelloppsynet i Folldal og Kvikne har diskutert registrering av fangstgroper innenfor Knutshø Villreinområde. NINA har kartlagt mye i villreinområde jfr. arbeidene til Per Jordhøy. Men en kjenner ifølge søker også til fangstgroper som ikke er blitt registrert. Norsk Villreinsenter Nord, jf saksdok. 5. Søker om tilskudd til støtte av prosjektet: Overvåkning av Snøhettaområdet; villrein, ferdsel og forvaltning, i årene Norsk Villreinsenter Nord ønsker å fremme kunnskapsinnhenting innenfor Snøhetta villreinområde i henhold til de anbefalinger som kom frem i slittrapporten Horisont Snøhetta, der det i korte trekk ble konkludert med fremtidig overvåkning og forvaltning. Det har ifølge søker fremkommet en klar bekymring for hvordan sumeffekter av ferdselen ved særlig Kongsvold, Stroplsjødalen, Hjerkinn og Snøheim nå påvirker villreinen i området. Forskningsresultater og erfaringsbasert kunnskap indikerer ifølge søker at reinen endrer arealbruken, noe som knyttes til et stadig økende og endret ferdselsmønster blant besøkende. I stortingsproposisjon 1S ( ) kommer det frem av miljøverndepartementet (Nå KLD) stiller seg bak resultatene i FoU-prosjektet, og de mener det er nødvendig å se effektene av bussregimet (Skyttelbuss Snøheimveien) og annen utvikling i områdene over en lengre tidsperiode. KLD og Forsvarsdepartementet (FD) vil derfor oppreettholde ordningen med stenging av Snøheimveien for privatbiler, og videreføre bruk av skyttelbuss inn til Snøheim i perioden , da endelig avgjørelse om Snøheimveien skal avgjøres. Oppstartsmøte er gjennomført, og forrige styringsgruppe fungerer foreløpig som interimstyre.

26 Norks institutt for naturforskning(nina) v/olav Strand har foreslått et overvåkningsopplegg for Snøhettaområdet i tråd med konklusjoner i nevnte fagrapport Horisont Snøhetta (Søker har vedlagt prosjektbeskrivelse). 26 DNT Oslo og Omegn, jf saksdok. 6. Søker om midler til planlegging av og flytting av turisthytten Reinvassbu i Torbudalen i Sunndal kommune innenfor Snøhetta villreinområde. Søker henviser til Horisont Snøhetta, NINA Temahefte 51, der en av anbefalingene er at Reinsvassbu bør flyttes (sidene 91 mv). Hytta eies til orientering av DNT Oslo og Omegn og drives av Molde og Omegn turistforening. Søker ønsker med dette å bidra til å gjennomføre intensjonen med Horisont Snøhetta og finne løsninger som gagner villreinen, og arbeidet med å planlegge flyttingen hytta er så vidt påbegynt. I tillegg til dagens tilbud ønsker vi å bygge en sikringsbu ved den nye plasseringen av Reinsvassbu for å oppfylle kravet om rømning til sikkert sted ved en evt. brann. Vi regner med at flyttingen kan dekkes opp av eksterne midler og evt. spillemidler, og vi har vært i dialog med både Miljødirektoratet i Trondheim og Nasjonalparkforvaltningen på Hjerkinn om dette. Vi har fått positive signaler både på at flyttingen ønskes gjennomført og at det er vilje til å bidra i finansieringen selv om det foreløpig ikke er tilgjengelige midler. Vi tar imidlertid sikte på å vurdere flytting / nybygging i løpet av 2014 slik at en evt. kan utføre arbeidet neste år. For å komme videre i arbeidet hadde det vært nyttig å disponere midler til planlegging, befaringer, gebyrer mv. og vi søker med dette om inntil kr , til arbeidet med flytting av Reinsvassbu. Hvis det blir midler til overs etter selv planperioden kan dere forutsette at de går inn arbeidet med å flytte Reinsvassbu. Søker ber villreinnemnda kontakte driftssjef i DNT dersom det er spørsmål om arbeidet så langt eller planene videre for flyttingen Dombås skole, jf saksdok. 7. Dombås skole søker som tidligere år, om tilskudd til flere tiltak i flere klassetrinn der villrein er en del av undevisningsopplegget. Tiltakene det søkes om er inndelt i opplegg for 4, 6 og 7 klasse, men tiltakene kan nevnes samlet her. Disse inkluderer blant annet å se på buplasser, menneskegraver, fangstsystem for villrein, lage kokt kjøtt og suppe med reinskjøtt, lære om lav på en ekskursjon til fangstanlegg fra Hundyrjubekken Vålåsjøberget (Et av de største sammenhengende anlegga i landet).

27 27 De skal også lage pil og bue på gammelt vis. Det blir også fisketur til Storvatnet i Gravhø og se på fangstanlegget «Storgrave». Der blir det demonstrert hvordan reinen trekte mot grava, stolpehullene som dannet «rusa» inn mot grava samt se på «Bågåstelle». VURDERINGER Sekretær har forventet at tilskuddordninger skulle ha blitt mer kjent etter hvert og at flere søknader skulle ha kommet inn, særlig etter en ny runde med påminnelse cirka en uke før søknadsfristen 5. juli. Det er likevel nok søknader i forhold til størrelsen på midlene og det er gode og viktige tiltak det søkes om midler til. Det er positivt at det igjen er kommet inn en søknad fra Sunndal fjellstyre om tiltak for barn og unge. Videre ser det ut til at ferieklubben som Sunndal fjellstyre arrangerer også er et positivt tiltak for barn og unge og noe en kan støtte så lenge det kan vinkles til villrein i området og for å fremme kunnskap om arten på turen. Vurdering av saksdokumentene 1, 2 og 3. Arbeidet med bestandsovervåkning tellinger i bestandene - i regi av villreinutvalgene er oppgaver som villreinnemnda igjen prioriterer bruk av tiltaksmidler på. Også en videreføring i henhold til MD sine signaler om overvåkning av Snøhettaområdet, jf. Søknad fra Norsk Villreinsenter Nord som er viktig å prioritere, slik at prosjektet kan starte opp med en god delfinansiering fra villreinnemnda som forhåpentligvis er med på å sikre et godt prosjekt i perioden Vurderes videre under saksdok 4. En størst mulig finansiering (Likevel delfinansiering) av tiltak skissert i Snøhetta og Knutshø fra henholdsvis Snøhetta villreinutvalg og Knutshø villreinutvalg, har vært, og er fortsatt viktig i å fremskaffe viktig oppdatert kunnskap om villreinens leveområder og bruk av fjellet, og derav gjennom utvalgenes konkrete oppgaver, nemlig å oppfylle bestandsplaner og mål for bærekraftige bestandsstørrelser og sammensetninger innenfor bestandene innenfor de respektive villreinområdene. Bestandsplanene er revidert og godkjent av Snøhetta og Knutshø villreinnemnd i begge områder. For å oppnå god kunnskapsinnhenting og forvaltning og nå de mål de setter seg i bestandsplanene, er utvalgene avhengig av forutsigbarhet i sin del av forvaltningen av villreinområdene, og tellinger må prioriteres høyt også i deres videre bestandsplanperioder for å fremme en så kunnskapsbasert og langsiktig forvaltning av villreinstammene som mulig. Sekretær ser på en økning i 2014 i forhold til 2013 som viktig for å kunne skape klare insentiver til utvalgene til å øke satsingen på flere kurs for førstegangsjegere, samt å se på hvordan en kan støtte

28 28 opp om ordninger for videresalg av jaktkort/fellingstillatelser for å kunne fremme større avskyting, jf. ordningen i Sunndal. Utfordringen er at kurs kan bli vanskelig å få gjennomført i 2014, men nemnda finner det derfor viktig at delmidler av tilskuddet kan avsettes til 2015, og at f.eks. planleggingskostnader kan rapporteres i forbindelse med anmodning av utbetaling av midlene for Foreslår et tilskudd til Snøhetta villreinutvalg på kr ,- Foreslår et tilskudd til Sunndal Fjellstyre på kr. 8000,- Foreslår et tilskudd til Knutshø villreinutvalg på kr ,-. Vurdering av saksdok. 4. Folldal fjellstyre søker om midler til registrering av fangstgroper. Fjelloppsynet i Folldal og Kvikne har diskutert registrering av fangstgroper innenfor Knutshø Villreinområde. NINA har kartlagt mye i villreinområde jfr. arbeidene til Per Jordhøy. Men en kjenner ifølge søker også til fangstgroper som ikke er blitt registrert. Det er ifølge søker enkelte områder som peker seg ut som mer interessante for å gjøre ytterligere registreringer; Setaldalen-Orkelkroken-Orkla, Døllisetrene Midtlægerbekken og Kakkeldalen. I noen av disse områdene har fjelloppsynet gjort enkelte registreringer av enkeltgroper og rekker med groper. Men det er ikke registrert og rapportert til NINA. Det er dette arbeidet som nå er tenkt gjennomført sommer For deler av området er det naturlig med et samarbeid mellom fjelloppsyn i Kvikne, Oppdal og Folldal. Det søkes derfor om tiltaksmidler fra villreinnemda for Snøhetta og Knutshø for å foreta registreringer i 2014: - Registrering i områder hvor en kjenner til fangstgroper som ikke er rapportert/registrert fra før. - Oppfølging av tidligere registreringer/leting. Registreringene vil skje i kombinasjon med annet oppsyns arbeide for å holde kostnaden så

29 lav som mulig. Arbeidet gjennomføres med GPS- og fotodokumentasjon etter mal/skjema som NINA v Per Jordhøy har utarbeidet og vil bli rapportert til NINA. 29 Dette arbeidet vil ifølge sekretær føre til enda bedre kartlegging av historiske trekkveier og tidligere tiders kulturhistorikk knyttet til fangst av villrein i disse områdene. Tiltaket kan og bør støttes. Foreslår et tilskudd på kr. 7500,-. Vurdering av saksdok. 5. Norsk Villreinsenter Nord er viktig å prioritere, slik at prosjektet kan starte opp med en god delfinansiering fra villreinnemnda som forhåpentligvis er med på å sikre et godt prosjekt i perioden som nevnt over i forbindelse med villreinutvalgenes arbeid. I sammenheng med et sterkt behov for fortsatt overvåkning ifølge miljøforvaltningen i Snøhettaområdet inklusive villreinnemnda, bør en prioritere dette prosjektet sterkt for å sikre til en enda bedre forvaltning av villreinnen i Snøhetta ved å få mer kunnskap om hva som påvirker villreinnen og på hvilken måte. Prosjektet er nå noe mer spisset til de områder som viste seg å være mest viktige av en eller flere årsaker i forrige merkeprosjekt som ble sluttrapportert i «Horisont Snøhetta». Denne mer spissede arbeidet blir f.eks. områder utsatt for stort press fra andre brukere, f.eks. Hjerkinnområdet og Hjerkinn skytefelt spesielt (Forsvarsbygg og naturrestaurering, Snøheimveien og drift av turisthytter og fjellstuer i området derav viktigst er friluftslivsutfarten i Stroplsjødalen fra spesielt Kongsvold fjellstue, landbruksdrift i området med sauedrift, prøvebeiting med storfe, bruk av hytter m.m.). Å spisse denne «videreføringen» av Horisont Snøhetta, kan og bør gi mye bedre kunnskapsgrunnlag for mer presis og sikrere forvaltning av spesielt Snøhettamassivet basert på bedre kunnskap, men også omkringliggende området som er viktig for spesielt trekk og kalving hos villreinen i Snøhetta. Foreslår et tilskudd på kr ,- i år Vurdering av saksdok. 6. DNT Oslo og Omegn søker om tilskudd til planlegging, befaringer, gebyrer mv. og det søkes altså om inntil kr , til arbeidet med forprosjekteringen i forbindelse med flytting av Reinsvassbu. I Horisont Snøhetta, NINA Temahefte 51, er det som søker skriver og henviser til, en av anbefalingene et Reinsvassbu bør flyttes for å ivareta og opprettholde villreintrekket på den siden av vatnet som Reinvassbu nå står (se side 91 i «Horisont Snøhetta»).

30 30 Sekretær ser på tiltaket i seg selv som fornuftig og et tiltak som er innenfor det nemnda ønsker å støtte, i dette tilfellet den delen som nemnda kaller forprosjekteringen av selve tiltaket. Sikringsbua er lenger frem i tid, og nemnda tar stilling til dette i egen sak, dette gjelder også andre forvaltningsorganer slik nemnda ser det. Nå er det forprosjekteringen i form av planleggingsprosessen det søkes midler om slik sekretær tolker søknaden, og dette er fornuftig å gjøre på en god måte og klarlegge godt først. Sekretær foreslår at nemnda kan bidra med en deldekning av beløpet på kr ,-. Beløpet er noe høyt, og det er ikke oppsatt nærmere budsjettposter og oppsett utover selve søkesummen. Sekretær foreslår at nemnda bidrar med kr ,- til planleggingen av flyttingen av Reinvassbu, og påpeker at dette er et godt tilskudd til arbeidet som vil bidra direkte til å få prosessen videre. Som nevnt i søknaden ønsker miljødirektoratet å bidra, samt at nemnda påpeker av Dovrefjell nasjonalparkstyre kan velge å bidra med midler for å få forprosjektet i havn i år eller i løpet av vinteren. Vurdering av saksdok. 7 Dombås skole har som tidligere år satset på naturveiledning på høyt nivå og bruker læreplanen sin til å fremme natur og spesielt villreinens historie på Dovrefjell, og de kulturhistoriske aspekter som nevnes på en god og presis måte i søknaden. Dombås skole er et godt forbilde for andre skoler rundt Snøhetta og Knutshø villreinområder, og bør støttes med cirka 50 % av oppgitt kostnadsoverslag siden villreinnemnda for Rondane og sølnkletten og ev. andre aktører også bør støte dette. Foreslår et tilskudd på kr. 9000,-.

31 31 FORSLAG TIL VEDTAK - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger kr av tiltaksmidlene 2014 for Snøhetta villreinområde til Snøhetta villreinutvalg til arbeidet med bestandsovervåkningen i form av totaltelling, kalvetelling og strukturtelling, samt til arbeidet med ny driftsplan for , vedlikehold av sambandssender, og sluttføring av arbeidet med grensekart for villreinområdet og jakta. Søknaden om tilskudd til videreføring av gps-merking av villrein behandles som egen sak. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger kr av tiltaksmidlene 2014 for Snøhetta villreinområde til Sunndal Fjellstyre til tiltak for ungdom i alderen år hvor bruken av fjellet settes i fokus inkl. villreinens historie. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger kr av tiltaksmidlene 2014 for Knutshø villreinområde til Knutshø villreinutvalg til arbeidet med bestandsovervåkningen i form av totaltelling, kalvetelling og strukturtelling, bruk av sett villrein -skjema, informasjonsmateriell til jegerne, samt bearbeiding av statistikk og rapportering. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger kr 7500 av tiltaksmidlene 2014 til Folldal Fjellstyre til registrering av fangstgroper ved Setaldalen-Orkelkroken-Orkla, Døllisetrene Midtlægerbekken og Kakkeldalen. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger kr av tiltaksmidlene 2014 til Norsk Villreinsenter Nord til støtte av prosjektet: Overvåkning av Snøhettaområdet; villrein, ferdsel og forvaltning, i årene Norsk Villreinsenter Nord ønsker å fremme kunnskapsinnhenting innenfor Snøhetta villreinområde i henhold til de anbefalinger som kom frem i slittrapporten Horisont Snøhetta, der det i korte trekk ble konkludert med fremtidig overvåkning og forvaltning. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger kr av tiltaksmidlene 2014 til DNT Oslo og Omegn og deres forprosjektering/planlegging av flyttingen av Reinvassbu i Sundal kommune for å oppnå et av målene i fagrapport «horisont Snøhetta», ved å fremme reinstrekket forbi Reinvassbu. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger kr av tiltaksmidlene 2014 for Knutshø villreinområde til Dombås skole til tiltak gjennomføring av friluftsuke for elever i kl ved Dombås skole hvor villrein og dens bruken av fjellet er ett av temaene i oppleggene.

32 32 BEHANDLING Nemnda uttalte at en ønsket å legger inn kr ,- fra DNT Oslo og Omegn til Snøhetta villreinutvalg. Bakgrunnen var at tiltaket med flytting av Reinvassbu ikke burde prioriteres av nemnda fordi nemnda anså andre tiltak som viktigere. Med bakgrunn i relativt høy prioritering av villreinutvalgene i år, forventer nemnda at en prioriterer høyt gode tellinger og setter inn ressurser for å fremme dette arbeidet samt dermed å kunne estimere uttaket godt som er i tråd med målene i bestandsplanene innenfor villreinområdene. Nemnda uttalte at en går ned fra kr. 9000,- til kr. 6000,- på tilskudd til Dombås skole. Nemnda påpekte at arbeidet var meget godt og viktig, og mente at beløpet burde stimulere også andre skoler til å søke om tilskudd til lignende aktiviteter de nærmeste årene for å fremme kunnskapen og interessen for villreinnen innenfor villreinområdene. Nemnda ønsket ellers å følge sekretær sine forslag til tilskudd og påpekte også at pottene for villreinområdene ikke kunne overføres mellom villreinområdene, jf. tildelingsbrevet fra miljødirektoratet. VEDTAK - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger etter behandling kr av tiltaksmidlene 2014 for Snøhetta villreinområde til Snøhetta villreinutvalg til arbeidet med bestandsovervåkningen i form av totaltelling, kalvetelling og strukturtelling, samt til arbeidet med ny driftsplan for , vedlikehold av sambandssender, og sluttføring av arbeidet med grensekart for villreinområdet og jakta m.m. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger etter behandling kr av tiltaksmidlene 2014 for Snøhetta villreinområde til Sunndal Fjellstyre til tiltak for ungdom i alderen år hvor bruken av fjellet settes i fokus inkl. villreinens historie. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger etter behandling kr av tiltaksmidlene 2014 for Knutshø villreinområde til Knutshø villreinutvalg til arbeidet med bestandsovervåkningen i form av totaltelling, kalvetelling og strukturtelling, bruk av sett villrein -skjema, informasjonsmateriell til jegerne, samt bearbeiding av statistikk og rapportering. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger etter behandling kr 7500 av tiltaksmidlene 2014 til Folldal Fjellstyre til registrering av fangstgroper ved Setaldalen-Orkelkroken-Orkla, Døllisetrene Midtlægerbekken og Kakkeldalen.

33 33 - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger etter behandling kr av tiltaksmidlene 2014 til Norsk Villreinsenter Nord til støtte av prosjektet: Overvåkning av Snøhettaområdet; villrein, ferdsel og forvaltning, i årene Norsk Villreinsenter Nord ønsker å fremme kunnskapsinnhenting innenfor Snøhetta villreinområde i henhold til de anbefalinger som kom frem i slittrapporten Horisont Snøhetta, der det i korte trekk ble konkludert med fremtidig overvåkning og forvaltning. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø avslår søknad om tilskudd fra DNT Oslo og Omegn og deres forprosjektering/planlegging av flyttingen av Reinvassbu i Sundal kommune for å oppnå et av målene i fagrapport «horisont Snøhetta», ved å fremme reinstrekket forbi Reinvassbu. Nemnda ønsker å prioritere andre tiltak høyere enn søknad fra DNT Oslo og Omegn. - Villreinnemnda for Snøhetta og Knutshø innvilger etter behandling kr av tiltaksmidlene 2014 for Knutshø villreinområde til Dombås skole til tiltak gjennomføring av friluftsuke for elever i 5.-7.kl ved Dombås skole hvor villrein og dens bruken av fjellet er ett av temaene i oppleggene. VEDLEGGSLISTE I SAKEN I ARKIVET: Tildelingsbrev fra Miljødirektoratet Utskrift til: Søkerne.

34 VILLREINNEMND FOR SNØHETTA OG KNUTSHØ 34 Møtedato.: Saksbehandler: Tore Rødseth Ulvund Sak 19/2014 Arkivsak: 2014/6515 Sakstittel. Søknad til uttale fra Oppdal kommune om å sette opp et tilbygg til eksisterende hytte ved Orkelsjøen Oppdal kommune. DOKUMENTER 1. Oversending av (Hastesak) saken fra Oppdal kommune til uttale i Snøhetta- og Knutshø villreinnemnd den , med vedlagt søknad fra Oppdal kommune SAKSOPPLYSNINGER Henviser til oversending av saken fra Oppdal kommune til uttale i Snøhetta- og Knutshø villreinnemnd den Det ble påpekt i oversendingen av saken at saken hastet og at en håpet på snarlig i forbindelse med møte i nemnda Sekretær svarte samme kveld på epost at dette skulle en få til. Bakgrunnen for søknaden er at søker ønsker å rive et gammelt eksternt bygg, og sette opp nytt tilbygg med samme antall soverom samt oppholdsrom ifølge Oppdal kommune. Bilde av hytten sees her:

35 35 Tegninger av ny fasade her: Kart her: