Evaluering av omstillingsprogram i Flakstad. Midtveisevaluering av omstillingsprogram

Transkript

1 Evaluering av omstillingsprogram i Flakstad Midtveisevaluering av omstillingsprogram

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av omstillingsprogram i Flakstad Midtveisevaluering av omstillingsprogram Nordland fylkeskommune Prosjektperiode: August oktober 2014 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: André Flatnes André Flatnes og Tor Borgar Hansen Flakstad kommune er inne i sitt tredje år som omstillingskommune, og arbeider med en søknad for omstillingsbevilgning for en ny treårsperiode. Som del av beslutningsgrunnlaget for en eventuell videreføring av omstillingsprogrammet ønsker Nordland fylkeskommune en midtveisevaluering av omstillingsprogrammet. Oxford Research AS 3

4 Forord Flakstad kommune er inne i sitt tredje år som omstillingskommune, og arbeider med en søknad for omstillingsbevilgning for en ny treårsperiode. Som del av beslutningsgrunnlaget for en eventuell videreføring av omstillingsprogrammet ønsker Nordland fylkeskommune en midtveisevaluering av omstillingsprogrammet. Programmet er evaluert av Oxford Research AS, i perioden fra august til oktober Arbeidet har vært utført av senioranalytiker André Flatnes (prosjektleder) og senioranalytiker Tor Borgar Hansen. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med daglig leder Rolf G. Zimmermann i Flakstad Utvikling AS. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer. Dette har bidratt til at evaluators vurderinger er foretatt på grunnlag av et omfattende datamateriale. Kristiansand, oktober 2014 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...6 Kapittel 2. Evalueringens formål og metode Evalueringens formål Evalueringsmetode Rapportens oppbygging... 7 Kapittel 3. Omstillingsorganisasjonen Bakgrunn for omstillingsstatus Programmets organisasjon Budsjett og ressursforbruk Inngripen med virkemiddelapparatet Programmets forankring Kapittel 4. Målsettinger og tiltak Målstruktur Omstillingsprosjektets innretting Måloppnåelse Kommunens og næringslivets utviklingsevne Kapittel 5. Evaluators vurdering av programmet Grunnlaget for satsingen Vurdering av organiseringen Vurdering av måloppnåelse Evaluators overordnede vurdering Tabelliste Tabell 1: Informanter... 7 Tabell 2: Eiere av Flakstad Utvikling AS... 9 Tabell 3: Finansieringskilder Tabell 4: Regnskap Tabell 5: Måltall for arbeidsplasser Tabell 6: Ressursfordeling på type prosjekteier Tabell 7: Ressursfordeling på innsatsområder Tabell 8: Antall prosjekter per innsatsområde Tabell 9: Etablerte og potensielle årsverk Oxford Research AS 5

6 Kapittel 1. Sammendrag Omstillingsprogrammet i Flakstad kan vise til en god gjennomføring i de drøye to årene det har vært operativt. Organisasjonen i omstillingsprogrammet er godt etablert med strukturer og arbeidsredskaper, og har oppnådd forankring og tillit i kommunen. Programmet fremstår uten vesentlige svakheter som virkemiddelsatsing. Programmet kan vise til gode resultater. Til tross for at kommunens næringsliv har begrenset utstrekning, har man lyktes i å etablere en omfattende prosjektportefølje. Prosjektene har gitt resultater i form av arbeidsplasser og nye samarbeidsarenaer. Per september 2014 er det rapportert om 14 nye arbeidsplasser etablert med støtte fra omstillingsprogrammet. Oxford Research vurderer dette som et meget godt resultat, tatt i betraktning innsatsens budsjett og virksomhetsperiode, og næringsgrunnlaget i kommunen. Et annet resultat er etablering av seks bedrifter på grunnlag av prosjekter støttet av omstillingsprogrammet. Programmet har videre bidratt til 5-15 nye innbyggere i Flakstad. En del av aktiviteten frem til nå har hatt som formål å legge til rette for andre aktiviteter som på sikt kan bidra til etablering av arbeidsplasser og å endre trenden i befolkningsutviklingen. Blant annet er det utarbeidet sektoranalyser for både fiskeri og reiseliv, som et grunnlag for oppfølgende aktiviteter. Det er også etablert møteplasser og samarbeidsarenaer for næringsaktører innen hver av de to sektorene. Disse møteplassene kan holdes frem som et viktig resultat av omstillingsarbeidet, og kan potensielt medføre nye arbeidsplasser på noe lengere sikt. Flakstad kommune har historisk sett vært svært avhengig av fiskerisektoren, og er det fremdeles. Omstillingsprogrammet har imidlertid arbeidet for å styrke reiselivsnæringen i kommunen, hvilket innebærer å differensiere næringslivet og dermed styrke robustheten. Det er iverksatt en rekke initiativer som forventes å gi resultater i tiden som kommer, og vurderingen blant involverte aktører er at det finnes et næringsgrunnlag for å gjennomføre ytterligere utviklingsprosjekter i kommunens næringsliv. Et omstillingsprogram har som en viktig delmålsetting å styrke utviklingskompetansen både i næringslivet og i kommuneapparatet. I programmet er det fokus på kursing av personer i næringslivet for å styrke deres kompetanse innen prosjektgjennomføring, og på den måten tilrettelegge for kompetent gjennomføring av utviklingsprosjekter i Flakstad. Det er Oxford Researchs vurdering at en avvikling av omstillingsprogrammet etter tre år i beste fall vil gi et halvgodt resultat. En videreføring av programmet vil kunne utløse en betydelig merverdi, mens en terminering vil bety at påbegynte prosesser vil falle sammen. Datainnsamlingen indikerer at det finnes et potensial for næringsutvikling i Flakstad, og at omstillingsprogrammet i stadig sterkere grad er utviklet som et hensiktsmessig redskap for å realisere dette potensialet. Det er derfor evaluators vurdering at det vil være uheldig å avbryte omstillingsprogrammet ved halvgått løp, da gevinstene av innsatsen ventelig vil være betydelig større om det innvilges en videreføring. Omstillingsarbeid tar tid, og de vesentlige effektene kan i hovedsak forventes i inntreffe i siste halvdel av et seksårig program, og i årene etter dette. Oxford Research mener det er viktig at dette erkjennes av alle involverte aktører. Flakstad Utvikling er etablert som utviklingsressurs, og det er også realisert gevinster på et tilfredsstillende nivå. Avkastningen fra en ny periode med virkemiddelbruk kan forventes å bli enda høyere. Det er Oxford Researchs vurdering at omstillingsprogrammet har en god og hensiktsmessig organisering. Administrasjonen er profesjonell og effektiv, og besitter den kompetansen som kreves for å gjennomføre et omstillingsprogram, i form av bedriftsutviklingskompetanse og prosjektlederkompetanse. Styret er en ressurs for administrasjonen, og fungerer slik det er tiltenkt. Det er Oxford Researchs vurdering at kompetansen i administrasjonen og i styret har vært en svært viktig innsatsfaktor for de resultater som er realisert, samt for potensialet for ytterligere resultater. Virkemiddelaktørene har, i programstatusvurderinger og fylkeskommunens saksdokumenter, påpekt u- like svakheter ved programmets organisering. Svakhetene som er blitt påpekt er tatt tak i og rettet opp, og organisasjonen er på denne måten blitt jevnlig forbedret. Oxford Research opplever at omstillingsprogrammet har lyktes med å bruke kompetansen til observatørene fra virkemiddelapparatet, og at dette har styrket programmets organisasjon og gjennomføring. 6 Oxford Research AS

7 Kapittel 2. Evalueringens formål og metode I dette kapittelet beskrives evalueringens formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. 2.1 Evalueringens formål Flakstad kommune er inne i sitt tredje år som omstillingskommune, og arbeider med en søknad for omstillingsbevilgning for 2015 og for den kommende treårsperioden. Som del av beslutningsgrunnlaget for en eventuell videreføring av omstillingsprogrammet ønsker Nordland fylkeskommune (NFK) en midtveisevaluering av omstillingsprogrammet. 2.2 Evalueringsmetode Dokumentgjennomgang og intervjuer er benyttet som metode for datainnhenting Dokumentgjennomgang Evaluator mottok relevante dokumenter fra omstillingsorganisasjonen ved oppstart av arbeidet. Følgende dokumenter er gjennomgått av evaluator: Avtaledokument Saksdokumenter Flakstad kommune Saksdokumenter Nordland fylkeskommune Ståstedsanalyse (Bedriftskompetanse AS) Nullpunktsanalyse Strategiplan Handlingsplaner 2012 og 2014 Årsrapport 2013 Programstatusvurdering 2012 og 2013 Brosjyre om Flakstad Utvikling Rapporter fra flere delprosjekter Nettsiden til Flakstad Utvikling Dokumentgjennomgangen ga evaluator en grunnleggende oversikt over omstillingsprogrammets målsettinger, organisering og aktivitet. Dokumentene utgjorde grunnlaget for utforming av intervjuguider Intervjuer Evalueringsteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra Flakstad Utvikling. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør 1 Rolf G. Zimmermann Flakstad Utvikling - Hanne Hem Henriksen Administrasjon Miriam Berre Flakstad Utvikling - Styret 2 Hilde R. Johnsen Erling Sandnes 3 Tor H. Jørgensen Flakstad Utvikling - Styreleder 4 Stein Iversen Flakstad kommune - Ordfører 5 Kurt Atle Hansen Flakstad kommune - Erling Sandnes Administrasjon 6 Jim Olaisen Nusfjord AS (tidl. styreleder) 7 Anders Tangrand Glasshytta Vikten AS 8 Terje Gustavsen Nordland fylkeskommune 9 Trond Erik Andersen Innovasjon Norge Kilde: Oxford Research AS Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Vi benyttet oss av semi-strukturerte intervjuer, der temaene var fastlagt på forhånd, men der rekkefølgen ble bestemt underveis. På den måten var det mulig for evaluator å følge informantens fortelling, og likevel sørge for å innhente den informasjonen som er nødvendig. 2.3 Rapportens oppbygging Rapporten består av to datakapitler (kapittel 3 og 4). Informasjonen som presenteres i disse kapitlene er innhentet i dokumentgjennomgangen og intervjuene beskrevet over. Budskapet fra intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research og representerer en syntese av de utsagn som ble gitt. I kapittel 3 beskrives bakgrunnen for omstillingsstatusen, og omstillingsprogrammets organisering, budsjett og ressursbruk. I tillegg omtales virkemiddelaktørenes rolle i programmet og programmets forankring. I kapittel 4 beskrives innholdet i omstillingsprogrammet. Det gis først en beskrivelse av målsetningene som ble formulert for programmet, og de aktivitetene og tiltakene som er gjennomført (omstillingsprogrammets innretting). Deretter betraktes resultatene av omstillingsprogrammet, målt opp mot målsettingene for innsatsen og hva gjelder kommunen og næringslivets utviklingsevne. Kapittel 5 inneholder evaluators vurdering av omstillingsprogrammets organisering, aktivitet og måloppnåelse. Oxford Research AS 7

8 Kapittel 3. Omstillingsorganisasjonen I dette kapittelet beskrives bakgrunnen for omstillingsstatusen, og omstillingsprogrammets organisering og budsjettrammer. I tillegg omtales virkemiddelaktørenes rolle i programmet og programmets forankring. 3.1 Bakgrunn for omstillingsstatus En analyse av næringsgrunnlaget 1 i Nordland og Flakstad viste svært negative utviklingstrekk for Flakstad kommune. Dette ledet frem mot innvilgning av omstillingsstatus for kommunen i 2011, selv om det ikke var snakk om nedleggelse av en hjørnesteinsbedrift med tilhørende direkte tap av 10 % av sysselsettingen i området. Dette var et kriterium for etablering av omstillingsprogrammer som ble lagt til grunn av fylkeskommunen. Analysen viste at langsiktige strukturendringer i fiskerinæringen hadde slått spesielt hardt ut i Flakstad. Det var behov for nye vekstimpulser for å opprettholde arbeidsplasser og folketallet i kommunen. NFK mente imidlertid at det var noe usikkerhet knyttet til potensialet for næringsutvikling i området, og det ble derfor i første omgang innvilget omstillingsstatus for en treårsperiode Utviklingstrekk i næringslivet Flakstad kommune ble innvilget omstillingsstatus på bakgrunn av strukturendringer i fiskerinæringen som har medført en spesielt negativ utvikling for kommunen, samt tap av statlige og kommunale arbeidsplasser over tid. Flakstad kommune er en næringsensidig kommune, med en høy andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og offentlig sysselsetting. Om lag 70 % av verdiskapingen i kommunen skjer innen fiskerinæringen. Bakgrunnen for omstillingsstatusen var en sterk nedgang i sysselsetting, spesielt innen fiskeri. I perioden fra 1999 til 2009 ble fiskeflåten halvert, til om lag hundre fiskefartøy. Kommunen har fem fiskemottak. 2 Også andre demografiske og næringsmessige utviklingstrekk viste en negativ utvikling. Etableringsraten for foretak er lav og kommunens innbyggere har lavt utdanningsnivå. Folketallsreduksjonen har vært be- tydelig de senere årene. Stor utflytting av unge voksne bidrar mye til denne nedgangen Etablering av omstillingsprogrammet Prosessen frem mot omstillingsstatus beskrives av informanter som lang og kronglete. Flakstad kommune søkte våren 2009 om status som omstillingskommune, men søknaden ble ikke innvilget av fylkeskommunen. Kommunen møtte ikke fullt ut de kriterier som var satt av NFK for å bli omstillingskommune. Flakstad kommune hadde også en dialog med Kommunal- og regionaldepartementet (nå Kommunal- og moderniseringsdepartementet) om muligheten for å oppnå omstillingsstatus, og ordføreren var i flere møter med departementet. NFK var en pådriver for å etablere et omstillingsområde som omfattet flere kommuner i Lofoten. Primært ble det undersøkt muligheten for å inkludere Moskenes kommune, som også var rammet av strukturendringer i fiskerinæringen. Dette initiativet førte imidlertid ikke frem. Høsten 2009 ble det satt i gang et forprosjekt med støtte fra NFK for å analysere hvilken situasjon Flakstad kommune var i med hensyn til utvikling i nærings- og samfunnsliv. En kartleggings- og mobiliseringsprosess ble gjennomført før revidert søknad om omstillingsstatus ble sendt i mars I mars 2011 innvilget NFK omstillingsstatus for tre år til Flakstad kommune, med mulighet for forlengelse i ytterligere tre år. Det gikk dermed om lag to år fra søknad om omstillingsstatus først ble sendt til NFK innvilget søknaden. NFK inngikk samarbeidsavtale med Flakstad kommune om gjennomføring av en strategi- og forankringsfase for omstillingsarbeidet, og bevilget ,- kroner til formålet. Strategi- og forankringsfasen (fra mars til desember 2011) ble gjennomført med innleid prosessleder fra Essensi Utvikling AS. Et interimstyre ble etablert i denne perioden, med oppgave å utarbeide strategiplan og handlingsplan, samt tilrettelegge for etablering av omstillingsorganisasjonen. NFK godkjente i desember 2011 strategiplanen for og handlingsplanen for Samtidig ble det gitt tilskudd på inntil tre millioner kroner for det første året av gjennomføringsfasen. 1 Norut Alta: Nordlandskommunene indikatorer for utfordringer i næringsutviklingen Årsrapport 2013 for Flakstad Utvikling AS 8 Oxford Research AS

9 3.2 Programmets organisasjon Organisasjonen i omstillingsprogrammet består av programeier, omstillingsstyre og administrasjon Programeier Kommunen ved kommunestyret er eier av omstillingsprogrammet, og vedtar strategi, satsingsområder og handlingsplan for programmet. Kommunen er mottaker av omstillingsmidlene fra fylkeskommunen, finansierer selv 25 % av budsjettet til omstillingsprogrammet. Frem til daglig leder begynte i jobben i omstillingsselskapet Flakstad Utvikling var det kommunen som administrerte programmet. Informanter fremholder at kommunen var utålmodig etter å komme i gang med omstillingsarbeidet, men at det manglet en tydelig avgrensing mellom kommunens ordinære næringsutviklingsoppgaver og programmet i denne tidlige fasen. Det var på et tidlig tidspunkt i programmet også behov for å tydeliggjøre at kommunens andel av finansieringen måtte være i budsjettmidler som ble overført til programmet, og at kommunen måtte søke programmet om midler på linje med andre søkere. Kommunen er representert i styret i omstillingsorganisasjonen fra både administrativt og politisk nivå, og kommunestyret er blitt informert om aktiviteter og utvikling i omstillingsarbeidet hvert halvår. Flakstad kommune har parallelt med omstillingsprogrammet gjennomført egne aktiviteter innen næringsutvikling og attraktivitet. Kommunen har mottatt midler fra programmet Bolyst, den har delt ut midler fra det kommunale næringsfondet, og den har håndtert kommunale oppgaver som planarbeid og tilrettelegging for infrastruktur Omstillingsstyret Det er etablert et aksjeselskap som skal stå for den praktiske gjennomføringen av omstillingsarbeidet. Flakstad Utvikling AS ble stiftet i januar 2012, og er eid av Flakstad kommune og lokalt næringsliv i fellesskap. Eiere og eierandeler fremgår av tabell 2. Tabell 2: Eiere av Flakstad Utvikling AS Aktør Eierandel Flakstad næringsforum 51 % Flakstad kommune 24 % Flakstad Fiskarlag 10 % Norges Kystfiskarlag 10 % UL Lysbøen 5 % Kilde: Flakstad Utvikling AS Styret i Flakstad Utvikling er styre for aksjeselskapet Flakstad Utvikling AS, det vil si at det kontrollerer økonomi, gjør strategiske veivalg og gjør vedtak om prosjekter som skal igangsettes. Det er også fondsstyre for omstillingsfondet, hvilket innebærer at det forvalter omstillingsmidlene på vegne av Flakstad kommune og Nordland fylkeskommune. Styret består av åtte personer. Det arbeider på mandat fra Flakstad kommune, slik formålet med selskapet er nedfelt i strategi og handlingsplan for omstillingsarbeidet. Disse dokumentene er behandlet i og vedtatt av kommunestyret. Kommunen er representert i styret ved to representanter (rådmann og en representant fra kommunestyret), og styret består ellers av seks personer rekruttert fra næringslivet. Innovasjon Norge og Nordland fylkeskommune er observatører i styret, sammen med Flakstad kommune (i praksis har dette vært ordfører eller varaordfører). Styret og administrasjonen har gjennomført seminar i PLP-Utviklingsledelse, og styret gjennomførte det obligatoriske styreseminaret i Styret har en hensiktsmessig sammensetning og innehar kompetanse på de sentrale områder omstillingen prioriterer. Informanter påpeker at styret tidligere ikke hadde en hensiktsmessig arbeidsform, som en kompetansetung strateg for omstillingsprogrammet og en ressurs for administrasjonen, med fokus på overordnet måloppnåelse. Det har imidlertid i løpet av programperioden skjedd en oppgradering av styrets sammensetning og funksjon. Sammensetningen av styret er endret underveis i programperioden. Tidligere ble det vektlagt at styremedlemmene skulle representere eierne. Etter hvert er styrekompetanse blitt viktigste kriterium for rekruttering av styremedlemmer. Styremøtene har blitt mer strukturerte, og mer preget av strategiske diskusjoner og fokus på resultater. Det er hentet inn ekstern kompetanse for å styrke styrets strategiske funksjon. Styret betegnes av informanter som fremoverlent og som en ressurs for administrasjonen. Styrets arbeid er nå i sterkere grad enn tidligere orientert mot risikohåndtering. Styremedlemmene ble opprinnelig rekruttert fra lokalmiljøet, mens det etter hvert også er hentet inn styremedlemmer lokalisert utenfor kommunen. I tillegg er det inkludert erfarne styremedlemmer som ikke representerer eierne i Flakstad Utvikling. Den representative sammensetningen av styret i den første perioden innebar at hvert enkelt styremedlem hadde en personlig vararepresentant. Denne ordn- Oxford Research AS 9

10 ingen opphørte i forbindelse med justeringen av styrets sammensetning. Også i posisjonen som leder for styret har det vært utskiftninger, med bytte av styreleder våren Den første styrelederen var rekruttert fra næringslivet i Flakstad. Den nåværende styrelederen i Flakstad Utvikling er også styreleder i omstillingsprogrammet i Ytre Namdal, og er tidligere daglig leder for omstillingsprogrammet HALD (i Nordland), og har således bred kompetanse knyttet til regional omstilling som virkemiddel. Begge styrelederne omtales positivt av informantene. Det er etablert et arbeidsutvalg bestående av styreleder, nestleder og daglig leder. Arbeidsutvalget har fullmakt til å bevilge tilsagn på inntil ,- kroner. Arbeidsutvalget ble etablert etter anbefaling i programstatusvurderingen i Det gjennomføres i tillegg regelmessig dialogmøter mellom daglig leder, styreleder, ordfører og rådmann Administrasjon Omstillingsprogrammet administreres av to heltidsstillinger i Flakstad Utvikling. Administrasjonen består av en daglig leder (ansatt fra juni 2012) og en prosjektkoordinator (ansatt fra november 2012). Prosjektkoordinatoren har blant annet ansvar for reiselivssatsingen. Daglig leder har fullmakt til å bevilge tilsagn på inntil ,- kroner. Det tok om lag et halvt år fra vedtak om tilsagn til gjennomføringsfasen (desember 2011) til omstillingsorganisasjonen var operativ. Informanter fremholder at dette er en kurant tidslengde for en slik prosess. Det tok noe tid å komme godt i gang med omstillingsprogrammet, ettersom rutiner og prosedyrer måtte etableres. Normalt skulle handlingsplanen for 2013 blitt vedtatt av kommunestyret allerede høsten 2012, men dette arbeidet ble forsinket. Programmets aktører i Flakstad hadde begrenset erfaring med næringsmessig omstilling, slik at etablering og tydeliggjøring av metodikk, arbeidsform og roller krevde oppmerksomhet. Dette er en viktig årsak til at man brukte noe mer tid enn forventet i oppstartsprosessen og at planer har blitt vedtatt senere enn normalt. Forsinkelsen i gjennomføringen av programmet er imidlertid hentet inn i den påfølgende tiden, og programmet er nå i rute. Foruten å gi tilsagn til næringsaktører fungerer administrasjonen i utstrakt grad som rådgiver. Administrasjonen har vært en pådriver for å få i gang aktivitet, den har bygget tillit i lokalsamfunnet og den har vært viktig for å oppnå resultater. Informanter trekkes frem at administrasjonen har nødvendige kompetanse til å gjennomføre omstillingsprogrammet på en god måte, og at den kan vise til gode resultater. Programstatusvurderingen i 2013 beskriver omstillingsorganisasjonen som profesjonell og effektiv. 3.3 Budsjett og ressursforbruk Omstillingsarbeidet har i årene hatt et budsjett på fire millioner kroner per år, og tolv millioner for perioden som helhet. Programmet er finansiert med 75 % fra Nordland fylkeskommune og 25 % fra Flakstad kommune, jf. tabell 3. I tillegg bidrar prosjekteiere i næringslivet med egenandel/egenkapital. Fylkeskommunens andel av budsjettet finansieres gjennom omstillingsmidler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Midlene forvaltes av Nordland fylkeskommune. Flakstad kommunes bevilgning til programmet er hentet fra kommunens egne driftsmidler. Tabell 3: Finansieringskilder Kilde Kroner Nordland fylkeskommune Flakstad kommune Totalt Kilde: Flakstad Utvikling AS Innovasjon Norge har delfinansiert anvendelsen av de verktøyene som inngår i porteføljen av verktøy tilgjengelige gjennom Program for Regional Omstilling. For Flakstads del gjelder dette blant annet Næringsvennlig kommune, SMB-utvikling og PLP-kurs. Tabell 4 viser omstillingsprogrammets utgifter fordelt på hovedposter. Tabell 4: Regnskap Post Kroner Bevilgninger og næringsutviklingstiltak Administrative utgifter Udisponerte midler (per ) Totalt Kilde: Flakstad Utvikling AS Prosentvis støtte til bedriftsprosjekter har for en stor del vært 50 %, noe som betyr at prosjekteierne har bidradd med samme sum. Dermed har aktiviteten til Flakstad Utvikling utløst bruk av en betydelig lokal kapital i prosjektene, hvilket er en sentral suksessfaktor for utvikling av næringslivet. 10 Oxford Research AS

11 Ingen prosjekter har så langt mottatt støtte fra Innovasjon Norge, som en oppfølging av en forstudie eller et forprosjekt støttet av omstillingsprogrammet. I ett av prosjektene som er støttet gjennom Flakstad Utvikling er Innovasjon Norge inne som långiver. 3.4 Inngripen med virkemiddelapparatet Nordland fylkeskommune og Innovasjon Norge har observatørstatus i styret. Innovasjon Norge har rollen som rådgiver og kvalitetssikrer i gjennomføringen av programmet, og er oppfattet som en aktiv og kompetent rådgiver og medspiller. Observatøren fra Innovasjon Norge har blant annet vært en pådriver for å benytte de verktøy som tilbys gjennom Program for Regional Omstilling. Innovasjon Norge har vært representert av samme person i hele omstillingsperioden. Nordland fylkeskommune fulgte programmet tett i den tidlige fasen, og oppleves av informanter å ha vært noe mer perifer i tiden etter dette. NFK har god inngripen med og informasjon om programmet gjennom Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har rapportert årlig til fylkeskommunen om utviklingen i omstillingsprogrammet. Rapporten har inngått i NFKs saksdokumenter i forbindelse med de årlige tilsagnene til omstillingsprogrammet. Tre ulike personer i NFK har hatt oppgaven med å være observatør i styret. Virkemiddelaktørene oppleves av administrasjonen og styret som viktige og tilgjengelige ressurser. Det fremholdes at virkemiddelaktørene gjerne kunne vært enda mer proaktive i oppfølgingen av programmet og stilt strengere krav. Læring fra andre omstillingsprogrammer etterlyses Programstatusvurderinger Det er i omstillingsprogrammet gjennomført programstatusvurderinger både i 2012 og i 2013, i samsvar med føringene for gjennomføring av omstillingsprogrammer. En ekstern prosessleder ble engasjert for å lede de to programstatusvurderingene. Prosessen består av forberedende arbeid, et arbeidsmøte og utarbeidelsen av en rapport. På arbeidsmøtet i 2012 deltok seks personer: Administrasjonen i Flakstad Utvikling, styreleder og i tillegg to styremedlemmer, samt virkemiddelapparatet ved observatør fra Innovasjon Norge. I 2013 deltok hele tolv personer, inkludert i tillegg et større antall styremedlemmer, ordfører og observatør fra NFK, på arbeidsmøtet. Programstatusvurderingene har medført en rekke forslag til justeringer i programmet, og oppleves av de involverte som formålstjenlige prosesser. 3.5 Programmets forankring Programmet har vært forankret i kommuneorganisasjonen på både politisk og administrativt nivå, samt i næringslivet i kommunen Forankring i kommunen Kommunen følger omstillingsprogrammet tett, blant annet gjennom deltakelse i styret i Flakstad utvikling. Programmet er forankret på politisk nivå i kommunen ved at et kommunestyremedlem er nestleder i styret, og ordføreren har observatørstatus. Ordføreren var sentral i prosessen som ledet frem mot etableringen av omstillingsprogrammet. På administrativt nivå er programmet forankret gjennom rådmannens styreposisjon. Tidligere var næringssjefen i kommunen medlem av styret, og rådmannen hadde da observatørstatus. Kommunen har byttet rådmann i løpet av omstillingsperioden. I tillegg avholdes jevnlige dialogmøter mellom omstillingsprogrammet og kommunen. Omstillingsprogrammet har rapportert regelmessig til kommunestyret, i form av presentasjoner hvert halvår. Presentasjonene har omhandlet selskapets arbeid og økonomisk status, og etter hvert også oppnådde resultater. Informanter fremholder at kommunestyret har hatt en noe avventende holdning til omstillingsprogrammet, fordi det ikke har eksistert informasjon om resultater av programmet. Kommunestyret har bevilget én million kroner årlig til programmet. Dette er et anselig beløp for kommunen, og det er forventninger om effekt av bevilgningen. Presentasjonen i kommunestyret i september 2014, der resultater av innsatsen ble synliggjort, ble følgelig positivt mottatt. Programstatusvurderingen i 2013 bemerket at rolleog ansvarsdeling mellom næringsavdelingen i kommunen og Flakstad Utvikling var under avklaring, etter at avgrensingen tidligere ikke var tilstrekkelig tydelig. Uklarheter har blant annet vært relatert til saker som etablering av boliger og infrastrukturtiltak. Det tidligere uklare skillet mellom omstillingsprogrammet og kommunen er adressert og håndtert, og det det er nå et markert skille. Dialogen mellom omstillingsprogrammet og kommunen er tett og god. I sum kan programmets forankring i kommuneorganisasjonen sies å være solid. Enkelte informanter Oxford Research AS 11

12 etterlyser imidlertid et enda tettere praktisk samarbeid mellom Flakstad Utvikling og næringsutviklingsaktiviteten i Flakstad kommune Forankring i næringslivet Omstillingsprogrammet er godt forankret i næringslivet. Næringsforeningene var aktive i etableringen av programmet, og Flakstad næringsforum, Flakstad Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag er eiere og representert i styret til Flakstad Utvikling AS. Det er næringslivet, i samarbeid med kommunen, som i styret utformer programmets strategiske innretting, og dermed kan sikre næringsrelevans. Styremedlemmene fra næringsforeningene rapporteres å til en viss grad fungere som kanaler for informasjon mellom programmet og næringsforeningenes medlemmer. Det er gjennomført en rekke bedriftsprosjekter som del av omstillingsprogrammet. Dette innebærer direkte inngripen med en rekke bedrifter. Mangel på prosjektlederkompetanse i næringslivet i kommunen er imidlertid en utfordring, hvilket har medført at det fra programmets side er en satsing på kompetanseheving og kursing. Programmet er i tillegg synliggjort i kommunen blant annet gjennom åpne møter og oppslag i media, slik at kjennskapen til programmet i næringslivet må antas å være utbredt. Omstillingsprogrammet har en kommunikasjonsstrategi for å synliggjøre Flakstad Utvikling og resultater av innsatsen. 12 Oxford Research AS

13 Kapittel 4. Målsettinger og tiltak I dette kapittelet presenteres innholdet i omstillingsprogrammet. Det gis først en beskrivelse av målsetningene som ble formulert for programmet, og de aktivitetene og tiltakene som er gjennomført (omstillingsprogrammets innretting). Deretter betraktes resultatene av omstillingsprogrammet, målt opp mot målsettingene for innsatsen og hva gjelder kommunen og næringslivets utviklingsevne. 4.1 Målstruktur Innovasjon Norge anbefaler at omstillingsarbeid deles inn i fire faser: 1) Avklaringsfasen 2) Strategi- og forankringsfasen 3) Gjennomføringsfasen 4) Avslutningsfasen Avklaringsfasen varer frem til vedtak om omstillingsstatus, og skal omfatte gjennomføring av en konsekvensanalyse. I konsekvensanalysen skal det inngå en trendfremskriving, der utviklingsprognosene for kommunens næringsliv og befolkning med og uten et omstillingsprogram blir beskrevet. I dette inngår det en vurdering av potensialet for å skape nye arbeidsplasser ved å gjennomføre et omstillingsprogram. For Flakstads del ble det ikke utarbeidet en konsekvensanalyse med trendfremskriving. Enkelte andre analyser som beskriver utviklingen på sentrale parametere foreligger imidlertid. Når et område har fått innvilget omstillingsstatus går man inn i strategi- og forankringsfasen. Formålet med denne fasen er å: Avdekke områdets sterke/svake sider, muligheter og trusler Definere og forankre en felles plattform for operativ handling Definere økonomisk rammer og ansvar Gi de ansvarlige et nødvendig mandat En Ståstedsanalyse ble utarbeidet (Bedriftskompetanse, mai 2011) som et kunnskapsgrunnlag for omstillingsprogrammet. Analysen presenterte data for demografisk utvikling, sysselsettingsutvikling, utvikling i fiskerinæringa, økonomisk utvikling i Flakstad kommune, etc. I strategi- og forankringsfasen ble «Strategiplan for nyskapings- og omstillingsarbeid i Flakstad, » (november 2011) utarbeidet. Strategiplanen er det overordnede styringsdokumentet for omstillingsarbeidet. Planen ble utarbeidet på grunnlag av en dybdeanalyse for Flakstad kommune våren 2011, arbeidsmøter i interimsstyret, bedriftsbesøk til 23 virksomheter, folkemøte og bygdemøter og arbeidsmøte med nøkkelpersoner fra næringsliv, politisk miljø og interimsstyret. Strategiplanen gjelder for perioden , ut fra muligheten for omstillingsstatus i tre pluss tre år Opprinnelige målformuleringer Målsettingene til omstillingsprogrammet og Flakstad Utvikling AS ble nedfelt i strategiplanen: Målsetningen for omstillingsprogrammet er å skape en attraktiv kommune gjennom nyskaping av lønnsomme arbeidsplasser. Programmet skal bidra til 80 nye arbeidsplasser (brutto) i perioden , samt 1410 innbyggere innen 2015 og 1500 innen Det satses på tre gjennomgående og overordnede strategier for å oppnå målet: Nyskaping og entreprenørskap i eksisterende og nye virksomheter Kompetanseutvikling og rekruttering av unge Samarbeid og samhandling lokalt, regionalt og nasjonalt Det ble formulert fem prioriterte innsatsområder for omstillingsprogrammet. Disse fremgår av boksen under. Prioriterte innsatsområder 1. Fiskeri, marin industri og havbruk 2. Reiseliv og opplevelse basert på natur og kultur 3. Teknisk service (elektro/rør/mekanisk mv.) og KIFT (kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) 4. Andre gode utviklingsprosjekter, herunder nyskaping i landbruket 5. Attraktivt og næringsvennlig lokalsamfunn Kilde: Strategiplan Omstillingsorganisasjonen skulle ha hovedansvaret for gjennomføring av tiltak innen innsatsområdene 1-4. Disse innsatsområdene skal støtte opp under etablering av nye arbeidsplasser. Oxford Research AS 13

14 Tabell 5 viser måltall for nye arbeidsplasser, fordelt på innsatsområder og periode. Av de 80 nye arbeidsplassene programmet har som målsetting å etablere i seksårsperioden som helhet, skal 30 nye arbeidsplasser være etablert ved utløpet av den første treårsperioden. Tabell 5: Måltall for arbeidsplasser Bransje Måltall 2014 Måltall 2017 Fiskeri, marin industri og havbruk Reiseliv og opplevelse Teknisk service og KIFT 5 15 Totalt Kilde: Flakstad Utvikling AS Flakstad Utvikling skal bidra til nytenkning og nyskaping innenfor marin sektor, slik at næringen opprettholdes som en av kommunens næringsmessige drivkrefter, samt å utvikle andre næringer der det finnes et uforløst potensial, slik at robustheten i næringslivet styrkes. Videre skal Flakstad Utvikling bidra til en stopp i den negative befolkningsutviklingen. Flakstad kommune skulle være hovedansvarlig for aktiviteter i innsatsområde 5, som støtter opp under utviklingen av et attraktivt og næringsvennlig lokalsamfunn. Innsatsområdet skal medføre en økt befolkning på 140 personer i 2017, og 50 personer per Prioriterte strategier innen innsatsområde 5 er: Tilrettelegge for attraktive boliger Markedsføre lokale muligheter Sterkt kommunesenter og aktive bygdesentra, godt samarbeid i kommunen og region Næringsvennlig lokalsamfunn Revisjon i målformuleringene Styringsdokumentene var omfattende og manglet prioritering ved oppstart, i henhold til informanter. Det manglende fokuset ville gi dårlig uttelling for ressursinnsatsen i omstillingsarbeidet. Det ble etterhvert etablert en forståelse i programmet om at satsingen var for bred, og at en konsentrasjon av midlene var påkrevd. Etter hvert som aktiviteten i programmet var kommet godt i gang, og strategiplan og handlingsplan var testet i praksis, ble det fra flere hold fremholdt at satsingen var basert på for mange og ikke fullt ut hensiktsmessige innsatsområder. Det var en læringsprosess i programmet når det gjelder hva man burde fokusere på. Virkemiddelaktørene var pådrivere for konsentrasjon av midlene og en spissing av innsatsen. Erfaringer i administrasjonen og styret, innspill fra virkemiddelaktørene og arbeidet med programstatusvurderingene avdekket at satsingen var for bred. Blant annet ble det betraktet som ønskelig å legge mindre vekt på kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT) for å oppnå en sterkere satsing på reiseliv og fiskeri. Omstillingsprogrammet gjennomførte i 2013 en revidering av styringsdokumentene, hvilket innebar en spissing av innsatsen i form av færre innsatsområder. Handlingsplanen for 2014 har fire innsatsområder, som fremgår av boksen under. Prioriterte innsatsområder etter revisjon 1. Fiskeri flåte Det er liten integrasjon mellom flåteleddet og resten av verdikjeden, i alle fall innenfor sjarkflåten, og det ble derfor bestemt å betrakte flåteleddet som eget innsatsområde. 2. Landanlegg og marin industri Mottaksanlegg og marin industri har en annen dynamikk enn flåtesiden, og betraktes derfor som et eget innsatsområde. 3. Reiseliv Reiseliv videreføres som eget innsatsområde for å signalisere at denne sektoren har stort potensial for vekst og økt betydning for kommunens økonomi. Dette er en næring som er svært arbeidskraftintensiv og som av den grunn betraktes som svært viktig i andre lofotkommuner. Potensialet bør være tilsvarende i Flakstad. 4. Andre tiltak Dette er tiltak som er tillagt spesielt vekt, tiltak av administrativ karakter, eller tiltak som er uavhengig av sektor og utføres av administrasjonen i Flakstad Utvikling. Kilde: Handlingsplan 2014 I handlingsplanen for 2014 er det tidligere innsatsområdet «fiskeri, marin industri og havbruk» delt opp i to nye innsatsområder. Dette ble begrunnet med liten integrasjon mellom og ulik dynamikk i fiskeflåten og landanleggene. Innsatsområdet innen reiseliv ble videreført. De tidligere innsatsområdene «teknisk service og KIFT» og «attraktivt og næringsvennlig lokalsamfunn» ble tatt ut av planen. I programstatusevalueringen i 2013 ble det også anbefalt å etablere målsettinger og måltall som er både mer differensierte og mer realistiske. Målsettingene 14 Oxford Research AS

15 formulert i strategiplanen fra 2011 var knyttet tilvekst i nye arbeidsplasser og nye innbyggere i kommunen, og var lite realistiske. I programstatusvurderingen i 2013 vurderes måltallene slik: «Målene innen næringsutvikling er nye arbeidsplasser og innen attraktivt lokalsamfunn økt befolkning. Det kan synes som om måltallene ikke er helt ut realistisk. Det bør vurderes både en revisjon av innsatsområdene og av tilhørende mål som også bør periodiseres slik at oppfølging kan gjennomføres. Andre mål som kan vurderes er kompetansemål, mål for økonomisk utvikling i bedriftene i kommunen, bredde i næringsstruktur, etc.». Det ble anbefalt å utarbeide flere mål enn kun for arbeidsplasser og folketall. Styret i Flakstad Utvikling valgte å følge rådene og etablerte fem måleparametere i handlingsplanen for Disse fremgår av boksen under. Måleparametere for omstillingsarbeidet 1. Organisatoriske og strukturelle tiltak Identifisere og rette organisatoriske og strukturelle problemer i kommunens næringsliv, primært fiskerinæringen, for å få til høyere verdiskapning, nyskaping og tilpasning til endrede rammevilkår ved hjelp av egen kapital og egne ressurser. 2. Arbeidsplasser, befolkning og ungdom Skape et klart trendbrudd i utviklingen av arbeidsplasser i kommunen som gir brutto vekst i antall arbeidsplasser. Skape et klart trendbrudd i den negative befolkningsutviklingen i kommunen. 3. Robusthet og lønnsomhet Øke robusthet og lønnsomhet i det lokale næringsliv 4. Samarbeid Skape en kultur for samarbeid som synliggjør hvordan samarbeid gir høyere verdi for hver enkelt bedrift. 5. Kompetanse og omdømme Øke kompetansen på områder som gir økt verdiskapning, fornyelse og næringsutvikling. Skape et mer positivt inntrykk av Flakstad kommune som sted for å etablere seg med bosted og næring. Kilde: Handlingsplan 2014 Innsatsområdene «teknisk service og KIFT» og «attraktivt og næringsvennlig lokalsamfunn» ble definert som kommunenes ansvar etter at de ble fjernet i handlingsplanen for Aktiviteter på disse feltene måtte dermed søkes finansiert på andre måter eller gjennom egne kommunale midler. Det ble samtidig etablert kriterier som sier at kommunen må søke på lik linje med andre for eventuelt å få midler til prosjekter innenfor handlingsplanen. Målsettingen om etablering av 80 nye arbeidsplasser i løpet av 2017 ble beholdt, selv om det er en allmenn erkjennelse av at målsettingen er svært ambisiøs. 4.2 Omstillingsprosjektets innretting Programstatusvurderingen i 2013 konkluderte med at omstillingsprogrammet beveger seg i rett retning, og i oppfølgingen av prosessen med denne vurderingen er innrettingen skjerpet ytterligere. I programstatusvurderingen fremgår det at fokus og innretning på reiseliv synes å ha funnet sin form, mens fokus og innretning på fiske, marin industri og havbruk synes å være under fortsatt vurdering. Per september 2014 er åtte millioner kroner av omstillingsprogrammet budsjett bevilget til prosjekter eller anvendt på annen måte for å oppnå de målsettinger som er satt for innsatsen. Programmet har én million kroner i udisponerte midler. Disse vil bli fordelt innen utgangen av året. Av de åtte millioner kronene som er disponert er om lag 6,8 millioner kroner bevilget til 50 konkrete prosjekter. Om lag 1,2 millioner kroner er benyttet til såkalt «ikke spesifisert prosjektarbeid». Dette er arbeid, i stor grad utført av administrasjonen i Flakstad Utvikling, med prosjekter i fasen før et prosjekt er etablert og vedtatt av styret. Hoveddelen av administrasjonens arbeid med prosjekter er av denne typen. Også oppgaver som markedsføring, nettverksarbeid og kompetanseheving er en del av dette arbeidet. Flakstad Utvikling har som ambisjon å være offensiv i arbeidet med å identifisere og utvikle gode prosjektidéer og prosjekteiere. Dette innebærer å igangsette forstudier og forprosjekter som kan bidra til vekst og nyskapning i kommunen. Prosjektene som er ledet av næringsaktører er i hovedsak forstudier og forprosjekter. Flakstad Utvikling gjennomfører en del prosjekter i egen regi, men hoveddelen av prosjektmidlene anvendes på aktivitet i virksomheter utenfor utviklingsselskapet. Oxford Research AS 15

16 Tabell 6 viser fordelingen av budsjettmidlene til prosjekter ut fra hvem som er eier av prosjektet. Av totalt om lag 6,8 millioner kroner til prosjekter er om lag 3,5 millioner kroner bevilget til prosjekter med ulike bedrifter som eier, om lag 3 millioner kroner til prosjekter med Flakstad Utvikling som eier, og om lag ,- kroner til prosjekter med Flakstad kommune som eier. Tabell 6: Ressursfordeling på type prosjekteier Prosjekteier Kroner Flakstad Utvikling Flakstad kommune Bedrifter Totalt Kilde: Flakstad Utvikling AS Omstillingsprogrammet har gitt tilsagn til 50 prosjekter. Flakstad Utvikling har vært prosjekteier for tolv av disse prosjektene, og Flakstad kommune for fire. 34 prosjekter er gjennomført av totalt 29 ulike bedrifter (to bedrifter har mottatt to tilsagn hver og én bedrift har mottatt tre tilsagn). I flere av prosjektene der Flakstad Utvikling er eier har en ekstern prosjektleder vært leid inn. Dette gjelder blant annet for SMB-utvikling og enkelte analyseoppdrag. Tabell 7 og 8 viser fordelingen av henholdsvis budsjettmidler og antall prosjekter på hvert av de fem opprinnelige innsatsområdene. Tabell 7: Ressursfordeling på innsatsområder Innsatsområde Kroner Fiskeri, marin industri og havbruk Reiseliv og opplevelse Teknisk service og KIFT Andre gode utviklingsprosjekter Attraktivt og næringsvennlig lokalsamfunn Totalt Kilde: Flakstad Utvikling AS Tabell 8: Antall prosjekter per innsatsområde Innsatsområde Antall prosjekter Fiskeri, marin industri og havbruk 13 Reiseliv og opplevelse 13 Teknisk service og KIFT 8 Andre gode utviklingsprosjekter 6 Attraktivt og næringsvennlig lokalsamfunn 10 Totalt 50 Kilde: Flakstad Utvikling AS Aktiviteten fordelt på innsatsområder har avveket noe fra handlingsplanen. De fleste mottatte prosjektsøknadene har vært innenfor innsatsområdene fiskeri og reiseliv, og det har vært relativt få søknader innenfor de øvrige innsatsområdene. Det er gjennomført sektoranalyser innen både fiskeri og reiseliv. Reiselivsprosjektet hadde en arbeids- og styringsgruppe bestående av personer fra næringsliv og kommunen. Denne gruppen bidro med kompetanse i analyse, og var også medvirkende til å forankre strategien i reiselivsnæringen Tilfang av prosjekter Tilfanget av prosjekter og ressurspersoner er begrenset i kommunen, ettersom omfanget av næringslivet som helhet også er begrenset. I omstillingsprogrammet er det til dels arbeidet proaktivt fra administrasjonens side for å generere søknader fra næringslivet. Informanter fremholder at administrasjonen i samarbeid med næringsaktører har arbeidet godt med å identifisere og utvikle relevante prosjekter. Tilfanget av prosjektsøknader har vært økende i programperioden. Det er mangel på kompetanse innen næringsutvikling, strategiutvikling, prosjektutvikling, prosjektledelse og planlegging i lokalsamfunnet. Informanter fremholder at manglende kunnskap om omstillingsprogrammets mandat og innretting kan ha bidratt til å svekke tilfanget av prosjektideer. Satsing på målrettede kompetansetiltak har vært et tiltak for å møte denne utviklingen. Gjennomføring av PLP-kurs for næringslivet og SMB-utvikling vil styrke kompetansen knyttet til å gjennomføre bedriftsutviklingsprosjekter, og kan forventes å bidra til at det utvikles søknader til omstillingsprogrammet. Imidlertid er omstillingsprogrammet etter hvert blitt godt kjent i næringslivet i kommunen, hvilket kan bidra til at næringsaktører med ideer til utviklingsprosjekter henvender seg til omstillingsprogrammet for rådgivning og finansiering. Informanter fremholder at Flakstad Utvikling gjennom samarbeid og dialog med et stort antall bedrifter har etablert en posisjon der organisasjonen har tillit i næringslivet. Lokalmedia, som Lofotposten, bidrar til å formidle informasjon om programmet, og det er etterhvert en rekke aktører som har vært i inngripen med programmet som medvirker til å formidle informasjon og suksesshistorier. Søknader fra næringslivet er i stor grad behandlet prosessuelt, ved at Flakstad Utvikling går i dialog med og rådgir søker, før en endelig prosjektplan foreligger. Enkelte søknader er avvist fordi de ikke møter retningslinjene for programmet. Det er blant annet ikke mulig å gi driftsstøtte. Enkelte søknader er henvist til kommunens næringsfond. 16 Oxford Research AS

17 Forvalting av omstillingsmidlene Omstillingsmidler er en tidsbegrenset ekstraordinær innsats til utvikling av nye prosjekter, og et supplement til de ordinære virkemidlene. Omstillingsmidlene kan brukes til administrasjon av omstillingsorganisasjonen, tilretteleggende prosjekter og bedriftsrettede prosjekter. Innovasjon Norge tilbyr dessuten flere verktøy (SMB-utvikling, Næringsvennlig kommune, styreseminar) som kan gjennomføres med finansiering fra omstillingsprogrammet. Tilretteleggende prosjekter Samfunns- og infrastrukturtiltak kan finansieres dersom de har stor betydning for en vellykket omstilling. Eksempler på slike prosjekter er: Lokal mobilisering Bygdeutvikling Kompetanseutvikling Utvikling av nettverk mellom bedrifter Bedriftsrettede prosjekter Midlene skal primært brukes til prosjekter i tidlig fase (forstudie og forprosjekt), for å avklare potensial for hovedprosjekter. Midlene kan også gis til nyetableringer og i eksisterende bedrifter til: Fysiske investeringer Ekstraordinære etableringskostnader Markedsundersøkelser Prosess- og produktutvikling Kompetanseheving Konsulenthjelp Kilde: regionalomstilling.no Bruk av Innovasjon Norges verktøy Innovasjon Norge tilbyr en rekke ulike verktøy for bruk i omstillingsprosjekter. Dette er delvis obligatoriske planverktøy, som handlingsplan og programstatusvurdering, og delvis verktøy for næringsutvikling som det er frivillig å anvende. Virkemiddelaktørene har vært pådrivere for å benytte verktøyene for næringsutvikling, men det har tatt tid før omstillingsprogrammet kom i gang med dette. Først våren 2014 ble det ferdigstilt forstudier i SMB-utvikling og Næringsvennlig kommune. Forprosjekter starter opp høsten Også flere PLP-kurs er gjennomført som del av omstillingsprogrammet, med deltakelse både fra programmets administrasjon og styre og fra næringslivsaktører som er involvert i prosjekter i omstillingsprogrammet. Ved bruk av verktøyene tilbyr Innovasjon Norge å finansiere inntil 50 prosent av kostnadene Fiskeri, marin industri og havbruk Innenfor det tidligere innsatsområde «fiskeri, marin industri og havbruk» er det gjennomført 13 prosjekter. To av de sentrale prosjektene beskrives i det følgende. Nye markeder fiskeri Det ble i 2013 undersøkt om det er mulig å sende fisk fra Lofoten til andre markeder enn de som tradisjonelt tar imot denne fisken. Undersøkelsen viste at markedet er til stede, og at kundene ønsker sjømat fra Lofoten. Men det er behov for å få frem en del andre produkter, samt å organisere seg noe annerledes for å nå ut til disse markedene. Prosjektet «Hent verdiene hjem» er å betrakte som svar på funnene fra denne undersøkelsen. Det er i tillegg igangsatt ett prosjekt med sikte på å få til kommersialisering av sjøpølse i Flakstad. Sjøpølse er et svært høyt verdsatt produkt spesielt i Asia. «Hent verdiene hjem» Prosjektet har som målsetting å øke verdiskapningen i fiskerisektoren og å sørge for at en større del av verdiene fra lokal fisk havner i lokale lommer. Prosjektet vil bli delt i flere deler og kommer til å bli paraply for mange prosjekter fremover. Det ble i perioden fra mars til juni 2014, med konsulentselskapet SALT som prosjektleder, gjennomført en forstudie for å kartlegge hvilke muligheter som finnes for å øke verdiskapningen innenfor sektoren ved å endre måten man organiserer seg i verdikjeden. Det vil også bli tatt initiativ til å etablere et bredt samarbeidsforum innenfor næringen som skal gi rom for økt samarbeid og samhandling, samt en koordinering av lokale initiativ, slik at de gir effekt for en større gruppe. Prosjektet trekkes frem av flere informanter som særlig interessant Reiseliv og opplevelse Flakstad har tradisjonelt vært en kommune turister kun har passert igjennom. I omstillingsprogrammet har man derfor ønsket å bidra til etablering av ulike opplevelsesprodukter, for å supplere det eksisterende mat- og overnattingstilbudet. Flakstad Utvikling samarbeider tett med Destinasjon Lofoten innenfor utvikling av reiselivsnæringen lokalt. Oxford Research AS 17

18 Det har skjedd betydelig knoppskyting innen reiselivssektoren, og styrking av samarbeid mellom aktører. Reiseliv holdes frem som det innsatsområdet omstillingsprogrammet har kommet lengst med. Aktiviteten på reiselivsfeltet har blant annet fokusert på å skape samarbeidsarenaer for bedriftene i næringen, som i stor grad består av små, sesongbaserte bedrifter. Reiselivsnæringen i kommunen har vært preget av mangel på samarbeid. Reiselivsnettverket ble etablert i 2013 og møtes nå månedlig. Til grunn for arbeidet med å bygge nettverk mellom reiselivsbedriftene ligger en forestilling om at bedriftene er avhengig av å koble seg til andre bedrifter for å kunne vokse. Blant annet vil bedriftene som tilbyr overnatting kunne profitere på å samarbeide med opplevelsesprodusenter. Informanter fremholder at reiselivsnæringen er styrket betydelig gjennom omstillingsprogrammet. Ved å støtte opp under opplevelsesprodusentene bidrar omstillingsprogrammet til en mer differensiert, komplett og robust reiselivssektor. En håndfull bedrifter har vært pådrivere for etablering av opplevelsestilbud, som kan betegnes som naturbaserte opplevelser i tilknytning til hav og fjell. Det er en tendens til utvidelse av sesongen, blant annet knyttet til nordlysturisme. Reiselivsnettverket oppleves som nyttig av næringen, og det er godt oppmøte på samlingene. Samtidig er det forventninger om mer innhold i nettverket etter hvert som man utvikler arenaen videre. Plattformen har vært instrumentell i utviklingen av konkret samarbeid mellom reiselivsbedrifter når det gjelder et helhetlig reiselivsprodukt i kommunen. Prosjektet «Salg på tvers», som er i tidlig fase, er en oppfølging av dette samarbeidet. Mulighetsstudie Reiseliv I perioden fra januar til april 2013 gjennomførte Flakstad Utvikling, sammen med konsulentselskapet Essensi Utvikling AS, en situasjonsanalyse av reiselivsnæringen i Flakstad. Studien var basert på innhenting av fakta og statistikk, og drøftelser med en lokal arbeidsgruppe sammensatt av næringslivsaktører, samt kommunen og Flakstad Utvikling. De største reiselivsbedriftene i kommunen var dermed involvert i utarbeidelsen av studien. Resultatet av studien er en kartlegging og beskrivelse av Flakstad som reisemål, samt et forslag til videre utviklingsmuligheter. Mulighetsstudien kan sees på som et forarbeid til Reiselivsstrategien, og er sammenfattet i en sluttrapport. Reiselivsstrategien «Flakstad mot 2020» «Flakstad mot 2020» er reiselivsstrategien for kommunen. Flakstad Utvikling var prosjektleder for utarbeidelsen av strategien. Prosjektet ble ferdigstilt i november Reiselivsstrategien er et styringsverktøy for utviklingen, samtidig som den gir rom for at forutsetninger kan endre seg over tid Attraktivt lokalsamfunn og andre prosjekter Aktivitet innenfor innsatsområdet «attraktivt og næringsvennlig lokalsamfunn», som etter revisjonen av innsatsområdene ble fjernet fra handlingsplanen og overført kommunen, kom noe sent i gang, og deler av arbeidet innenfor dette området ble i løpet av 2013 flyttet fra kommunen til Flakstad Utvikling for å sikre fremdrift. Kommunen har gjennomført færre aktiviteter innen omstillingsprogrammet enn planlagt. Årsaken er blant annet bemanningssituasjonen i kommunen. I tillegg til at rådmannsstillingen var ubesatt i en periode på omlag ett år frem til oktober 2013, har flere årsverk blitt kuttet i administrasjonen de seneste årene. Innsatsområdet utgjør prosjekter som kommunen skulle kjøre i egen regi, men med finansiering fra omstillingsprogrammet. Kommunestyret har gitt føringer for hvilke oppgaver kommunen burde prioritere i sin egen rolle i omstillingsprogrammet. Imidlertid har kommunens administrasjon ikke kunnet prioritert gjennomføring av disse prosjektene, hvilket har medført at oppgaver innenfor dette området fortsatt er i tidlig fase. SMB-utvikling Flakstad Utvikling gjennomførte våren 2014 en forstudie innen SMB-utvikling. Essensi Utvikling AS var engasjert som prosessleder, mens Flakstad Utvikling var ansvarlig for rekruttering av bedrifter til forstudien. I forstudien ble det kartlagt hvilke virksomheter i kommunen som har potensial for og vilje til økt vekst og utvikling. Ti bedrifter deltok i forstudien. Disse bedriftene hadde i 2013 en samlet omsetning på ca. 75 millioner kroner, og knapt 40 sysselsatte personer. Bedriftene antyder ambisjoner og potensial om vekst i antall ansatte, med tilhørende omsetning, på om lag personer i løpet av fem år. Dette er anslag på hva de ønsker som resultat av eget utviklingsarbeid. Forstudien videreføres i et forprosjekt som påbegynnes høsten 2014 og avsluttes i mai Alle bedriftene som deltok i forstudien, med ett eller to mulige unntak, blir med også i forprosjektet. Forstudien mottok en bevilgning fra omstillingsprogrammet på ,- kroner, og forprosjektet mottok en bevilgning på ,- kroner. Innovasjon Norge har delfinansiert prosjektene. 18 Oxford Research AS

19 SMB-utvikling Innovasjon Norges konsept SMB-utvikling er et utviklingsprogram for små og mellomstore bedrifter med vekstpotensial. Programmet leveres som en rådgivningstjeneste og har som mål å utarbeide prosjektplaner for utviklingsprosjekter i bedriftene. Verktøyet hjelper bedrifter med å realisere forretningsmuligheter. SMB-utvikling tilbys utvalgte bedrifter i omstillingsområdet. Det gjennomføres først en kartlegging av hvilke virksomheter i kommunen som har potensial for økt vekst og lønnsomhet, og gjennomføringsvilje. Bedriftene som etter denne forstudien får tilbud om å delta i forprosjektet, får hjelp til å utarbeide prosjektplaner for konkrete utviklingsprosjekter som skal gjennomføres i hovedprosjektfasen. SMB-utvikling er avsluttet når forprosjektet er ferdigstilt, men bedriftene kan søke omstillingsprogrammet eller Innovasjon Norge om midler til å gjennomføre et hovedprosjekt. SMB-utvikling gjennomføres som et prosjekt i regi av omstillingsprogrammet, men Innovasjon Norge bidrar i gjennomføringen, både operativt og finansielt, i forstudie- og forprosjektfasen av prosjektet. I praksis leveres SMB-utvikling av en ekstern konsulent. Kilde: regionalomstilling.no Næringsvennlig kommune I vedtaket fra fylkesrådet i desember 2011, der omstillingsprogrammets strategiplan og første handlingsplan blir vedtatt, ble det stilt krav om at Flakstad kommune skulle gjennomføre prosjektet Næringsvennlig kommune i første omstillingsår. Gjennomføringen ble forsinket blant annet på grunn av at stillingen som rådmann en periode var ubesatt. En forstudie ble høsten 2013 gjennomført av Flakstad kommune, med delfinansiering fra Innovasjon Norge og Flakstad Utvikling. Rådmannen var prosjektleder for forstudien. Kommunen har tatt aktivt eierskap i prosessen, og går videre med et forprosjekt høsten Forstudien hadde som formål å avdekke på hvilke områder kommunens service til det lokale næringslivet kunne forbedres, mens et forprosjekt skal realisere potensialet for forbedring. Næringsvennlig kommune Verktøyet kartlegger hvor godt kommunens tjenester overfor næringslivet fungerer og identifiserer de viktigste forbedringspunktene. Målsettingen er at kommunens tjenester skal bli et fortrinn i utviklingen av det lokale næringslivet. Kilde: regionalomstilling.no Forstudie boligsituasjon Det ble tidlig i 2013 gjennomført en forstudie for å peke på en del problemområder og mulige løsninger innenfor boligsektoren i Flakstad. Denne avdekket at boligmarkedet i Flakstad er dysfunksjonelt, det vil si at det har vært inne i en vedvarende nedadgående spiral, som er blitt forsterket av feilslåtte politiske tiltak. Et dysfunksjonelt boligmarked er meget negativt for bosetting og sysselsetting i en kommune. Rapporten fra studien peker på tiltak som vil avhjelpe situasjonen. Erfaringer tilsier at straks man klarer å iverksette gode mottiltak, vil boligmarkedet ganske raskt vende tilbake til normalsituasjon. Flakstad kommune gjennomfører på vinteren 2014 en forstudie for etablering av en Boligpolitisk handlingsplan. Dette er et sentralt virkemiddel for å rette på markedsproblemene og var et sentralt råd fra den første forstudien. Det vil bli definert flere tiltak innenfor denne sektoren i løpet av Næringspark Ramberg Havn I løpet av 2013 ble det gjort en jobb som avklarte reguleringsforhold og grunnforhold i det planlagte industriområdet i Ramberg Havn. Kommunen er i gang med å legge opp nødvendig infrastruktur (strøm, vann, tele, etc.) til havneområdet slik at spaden for de første utviklingsprosjektene kan komme i gang så snart bedriftenes planlegging er klar. Flakstad Utvikling tar imot henvendelser på konkrete prosjekter og vil være i stand til å støtte planleggingsprosjekter med tanke på etablering i Ramberg Havn. Feltstasjon for forskning Det ble i januar-februar 2014 gjennomført en forstudie for å avklare behov for en feltstasjon for forskning i Lofoten. En feltstasjon er et sted som forskere kan ha som base når de er på forskningsoppdrag i Lofoten. Her kan de bo, ha kontorplass, ha laboratoriefasiliteter og lagringsplass for utstyr. Lokalt i Flakstad er det mange som mener at behovet må være opplagt for en slik feltstasjon. Forstudien ble gjennomført for å sjekke mot relevante forskningsinstitusjoner om de opplever et slikt behov, og om de vil bruke tilbudet om det eventuelt blir etablert. Resul- Oxford Research AS 19

20 tatet av studien var oppløftende og gir grunn for å starte forarbeidet med en etablering. 4.3 Måloppnåelse Måltallene som er satt for nye arbeidsplasser og befolkningstall er svært ambisiøse. Prosjektene som er iverksatt har et potensial for etablering av arbeidsplasser som ligger noe bak det som kreves i årlig brutto tilvekst av arbeidsplasser i kommunen, dersom man skal nå målet om 80 nye arbeidsplasser (brutto) ved utløpet av Målet for antall etablerte arbeidsplasser ved utgangen av 2014 er 30. Omstillingsprogrammet betegner selv målet som «svært ambisiøst, og kanskje ikke helt realistisk» (jf. årsrapporten for 2013). Programstatusvurderingen i 2013 påpekte et forbedringspotensial når det gjelder konkrete, målbare og periodiserte målsettinger i de årlige handlingsplanene. Handlingsplanen for 2014 fikk som følge av dette en ny målstruktur som skal muliggjøre mer detaljert måling. Omstillingsorganisasjonen foretok i september 2014 en undersøkelse av resultatoppnåelsen i form av nye arbeidsplasser i programmet frem til dette tidspunktet. Resultatet ble presentert for kommunestyret. Undersøkelsen viste følgende resultater: Totalt 50 prosjekter er iverksatt Det er tildelt tilskudd på nærmere syv millioner kroner, hvorav 3,2 millioner kroner i 2014 Programmet har bidratt til etablering av 14 nye årsverk Seks nyetableringer fra prosjekter støttet av programmet 5-15 nye innbyggere i Flakstad som følge av omstillingsprogrammet Tabell 9 viser rapporterte etablerte og potensielle i bedrifter støttet av omstillingsprogrammet. Elleve bedrifter rapporterer om totalt 14 etablerte årsverk, og i tillegg 11,5 potensielle årsverk innen ett til fem år. Tallene betyr ikke at omstillingsprogrammet alene har «skapt» disse arbeidsplassene (årsverk), ettersom også andre ressurser, blant annet fra bedriftene selv, er benyttet i prosjektene som har ledet frem til de nyetablerte arbeidsplassene. Omstillingsprogrammet har imidlertid støttet opp under dette resultatet. Flere bedrifter rapporterer dessuten at støtten fra omstillingsprogrammet, som omfatter både finansielle ressurser og rådgivning, var avgjørende for at bedriften påbegynte utviklingsprosjektet som ledet frem til etableringen av nye arbeidsplasser. Tabell 9: Etablerte og potensielle årsverk Bedrift Etablerte Potensielle (1-5 års horisont) Glasshytta Vikten AS 0,5 1 Nubben barnehage SA 3 0 Martin Solhaug 3 0 Fysio 1 AS 1,5 0,5 Lofoten Fiskarheim AS 1 1 Nusfjord AS 2 3 Lofotlam SA 0,5 2,5 Flakstad Arctic 0,5 1 Lofoten Birding 1 1 Nygård Maritime 0,5 1 Rolf Helge Eriksen 0,5 0,5 Totalt 14 11,5 Kilde: Flakstad Utvikling AS Følgende bedrifter er etablert på grunnlag av prosjekter som er støttet av omstillingsprogrammet: Lofoten Birding Martin Eggen ENK Flakstad Arctic AS Lofoten Fiskarheim AS Sea & Summit AS Fysio1 AS Wilhelm Bentsen AS 4.4 Kommunens og næringslivets utviklingsevne En viktig målsetning for omstillingsprogrammer er å bidra til å styrke både kommunens og næringslivets utviklingsevnen Kommunens utviklingsevne Kommunens utviklingsevne er i særlig grad knyttet til gjennomføringen av Næringsvennlig kommune. I tillegg vil en videreføring av kompetansen og utviklingsressursen som er etablert i Flakstad Utvikling AS være viktig for kommunens utviklingsevne på sikt. Det er foreløpig ikke tatt grep for å sikre videreføring av utviklingsressursen utenfor programmet for regional omstilling. Uten en videreføring av omstillingsprogrammet vil dette apparatet falle sammen, i henhold til flere informanter Næringslivets utviklingsevne Næringslivsaktører er tilført utviklingskompetanse gjennom deltakelse på PLP-kurs i regi av omstillingsprogrammet. Til nå er det avholdt to kurs, hvorav ett i 2013 og ett i En ekstern kursholder med Innovasjon Norge-sertifisering, Instituttet for Organisasjonsutvikling (IFO), var leid inn for å holde kursene. 20 Oxford Research AS

21 PLP PLP (Prosjektlederprosessen) er en prosjektstyringsmetode og et begrepsapparat. Som del av verktøyene i omstillingsprogrammer tilbyr Innovasjon Norge kurs i PLP. Kursene gir ledere av omstillingsarbeid og av enkeltprosjekter i omstillingskommuner innføring i et verktøy for prosjektstyring, og et felles språk om temaet. Kilde: regionalomstilling.no Deltakerne fra næringslivet har vært lokalisert både i og utenfor kommunen. Enkelte av deltakerne var allerede involvert i prosjekter støttet av omstillingsprogrammet, mens andre ikke hadde tidligere erfaring med slike prosjekter. Et kurs i juni 2014 hadde 16 deltakere, hvorav flere fra næringslivet. Nye kurs er planlagt. Flere informanter fremholder at omstillingsprogrammet har støttet opp under et stemningsskifte i kommunen. Mens man tidligere snakket om begrensninger og lite potensial for å styrke næringslivet, har man med arbeidet i Flakstad Utvikling synliggjort hva et slikt verktøy kan bidra med, og som konsekvens oppleves det nå en større optimisme når det gjelder å snu den negative tendensen i befolknings- og arbeidsplassutvikling. Oxford Research AS 21

22 Kapittel 5. Evaluators vurdering av programmet Dette kapittelet inneholder Oxford Researchs vurderinger av omstillingsprogrammet på Flakstad, basert på data presentert i de to foregående kapitlene. 5.1 Grunnlaget for satsingen Flakstad kommune ble innvilget omstillingsstatus på bakgrunn av strukturendringer i fiskerinæringen som har medført en spesielt negativ utvikling for kommunen, samt tap av statlige og kommunale arbeidsplasser over tid. Flakstad kommune er en næringsensidig kommune, med en høy andel sysselsatte i fiskeri, fiskeindustri og offentlig sysselsetting. Om lag 70 % av verdiskapingen i kommunen skjer innen fiskerinæringen. Utgangspunktet for omstillingsarbeidet er et ensidig næringsliv i en liten kommune, der strukturendringer har medført en negativ utvikling i befolkningstall og arbeidsplasser. Det er Oxford Researchs erfaring og vurdering at næringssvake kommuner som ikke er koblet til et større arbeidsmarked står foran en svært krevende oppgave når et omstillingsprogram skal etableres og gjennomføres. Ikke minst vil det være en utfordring å omsette ressursene i tiltak som er egnet til å skape konkrete resultater i form av nye arbeidsplasser. Dette krever at omstillingsprogrammet kommer i inngripen med næringslivet i kommunen, og at dette næringslivet har vilje og evne til å gjennomføre utviklingsprosjekter. 5.2 Vurdering av organiseringen Det er Oxford Researchs vurdering at omstillingsprogrammet har en har en god og hensiktsmessig organisering. Administrasjonen er profesjonell og effektiv, og besitter den kompetansen som kreves for å gjennomføre et omstillingsprogram, i form av bedriftsutviklingskompetanse og prosjektlederkompetanse. Administrasjonen har lyktes med å etablere en omfattende prosjektportefølje i samarbeid med næringslivet, og programmet styres på en god og ryddig måte. Riktig kompetanse er et suksesskriterium i gjennomføring av omstillingsprogrammer, og programmet i Flakstad er således rigget for god resultatoppnåelse. Styret har en hensiktsmessig sammensetning og innehar kompetanse på de sentrale områder omstillingen prioriterer. Styremøtene er strukturerte, og er preget av strategiske diskusjoner og fokus på resultater. Styret er en ressurs for administrasjonen, og fungerer slik det er tiltenkt. Det er Oxford Researchs vurdering at kompetansen i administrasjonen og i styret har vært en svært viktig innsatsfaktor for de resultater som er realisert, samt for potensialet for ytterligere resultater. Virkemiddelaktørene har, i programstatusvurderinger og fylkeskommunens saksdokumenter, påpekt u- like svakheter ved programmets organisering. Merknadene har vært særlig knyttet til styrets sammensetning og kompetanse, manglende spissing av innsatsen og manglende avgrensing mellom programmet og kommunens ordinære næringsutviklingsinnsats. Svakhetene som er blitt påpekt er tatt tak i og rettet opp, og organisasjonen er på denne måten blitt jevnlig forbedret. Oxford Research opplever at omstillingsprogrammet har lyktes med å bruke kompetansen til observatørene fra virkemiddelapparatet, og at dette har styrket programmets organisasjon og gjennomføring. Omstillingsprogrammet har en solid forankring i Flakstad kommune, både på politisk og administrativt nivå. Også i næringslivet i kommunen er programmet godt forankret, og tilfanget av prosjektideer har vært høyst tilfredsstillende. 5.3 Vurdering av måloppnåelse Per september 2014 er det rapportert om 14 nye arbeidsplasser etablert med støtte fra omstillingsprogrammet. Oxford Research vurderer dette som et meget godt resultat, tatt i betraktning innsatsens budsjett og virksomhetsperiode, og næringsgrunnlaget i kommunen. Et annet resultat er etablering av seks bedrifter på grunnlag av prosjekter støttet av omstillingsprogrammet. Programmet har videre bidratt til 5-15 nye innbyggere i Flakstad. En del av aktiviteten frem til nå har hatt som formål å legge til rette for andre aktiviteter som på sikt kan bidra til etablering av arbeidsplasser og å endre trenden i befolkningsutviklingen. Blant annet er det utarbeidet sektoranalyser for både fiskeri og reiseliv, som et grunnlag for oppfølgende aktiviteter. Det er også etablert møteplasser og samarbeidsarenaer for næringsaktører innen hver av de to sektorene. Disse møteplassene kan holdes frem som et viktig resultat 22 Oxford Research AS

23 av omstillingsarbeidet, og kan potensielt medføre nye arbeidsplasser på noe lengere sikt. Flakstad kommune har historisk sett vært svært avhengig av fiskerisektoren, og er det fremdeles. Omstillingsprogrammet har imidlertid arbeidet for å styrke reiselivsnæringen i kommunen, hvilket innebærer å differensiere næringslivet og dermed styrke robustheten. Et omstillingsprogram har som en viktig delmålsetting å styrke utviklingskompetansen både i næringslivet og i kommuneapparatet. Foruten den kompetansehevingen som bedrifter oppnår ved å gjennomføre prosjekter, er det satset på kompetanseheving i form av PLP-kurs. Også programmene SMB-utvikling og Næringsvennlig kommune, som det gjennomføres forprosjekter i høsten 2014, vil bidra til kompetanseheving for henholdsvis næringslivet og kommuneapparatet. 5.4 Evaluators overordnede vurdering Oxford Research mener omstillingsprogrammet i Flakstad kan vise til en god gjennomføring i de drøye to årene det har vært operativt. Programmet har foretatt justeringer og styrket seg i løpet av perioden, og fremstår nå uten vesentlige svakheter som virkemiddelsatsing. Organisasjonen i omstillingsprogrammet er per oktober 2014 godt etablert med strukturer og arbeidsredskaper, og har oppnådd forankring og tillit i kommunen. Programmet kan vise til gode resultater etter drøye to år med aktiv drift. Til tross for at kommunens næringsliv har begrenset utstrekning, har man lyktes i å etablere en omfattende prosjektportefølje. Prosjektene har gitt resultater i form av arbeidsplasser og nye samarbeidsarenaer. Det er iverksatt en rekke initiativer som forventes å gi resultater i tiden som kommer, og vurderingen blant involverte aktører er at det finnes et næringsgrunnlag for å gjennomføre ytterligere utviklingsprosjekter i kommunens næringsliv. I programmet er det fokus på kursing av personer i næringslivet for å styrke deres kompetanse innen prosjektgjennomføring, og på den måten tilrettelegge for kompetent gjennomføring av utviklingsprosjekter i Flakstad. Det er Oxford Researchs vurdering at en avvikling av omstillingsprogrammet etter tre år i beste fall vil gi et halvgodt resultat. En videreføring av programmet vil kunne utløse en betydelig merverdi, mens en terminering vil bety at påbegynte prosesser vil falle sammen. Datainnsamlingen indikerer at det finnes et potensial for næringsutvikling i Flakstad, og at omstillingsprogrammet i stadig sterkere grad er utviklet som et hensiktsmessig redskap for å realisere dette potensialet. Det er derfor evaluators vurdering at det vil være uheldig å avbryte omstillingsprogrammet ved halvgått løp, da gevinstene av innsatsen ventelig vil være betydelig større om det innvilges en videreføring. Omstillingsarbeid tar tid, og de vesentlige effektene kan i hovedsak forventes i inntreffe i siste halvdel av et seksårig program, og i årene etter dette. Oxford Research mener det er viktig at dette erkjennes av alle involverte aktører. Flakstad Utvikling er etablert som utviklingsressurs, og det er også realisert gevinster på et tilfredsstillende nivå. Avkastningen fra en ny periode med virkemiddelbruk kan forventes å bli enda høyere. Omstillingsprogrammet er viktig for Flakstad kommune. Etablering av 14 nye arbeidsplasser er vesentlig for en kommune som i 2012 hadde 426 private arbeidsplasser, i henhold til nullpunktmålingen for omstillingsprogrammet. Oxford Research AS 23

24 Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf ,