Kartlegging av naturverdier på Bjerketun i Bærum kommune

Transkript

1 Kartlegging av naturverdier på Bjerketun i Bærum kommune Joachim Restad BioFokus-notat

2 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Bærum kommune kartlagt naturverdier på en eiendom på Bjerketun i Bærum kommune. Det ble totalt kartlagt og beskrevet 3 naturtypelokaliteter og fire rødlistearter. Rapporten gir innspill til skjøtsel for de enkelte lokalitetene, samt forslag til avbøtende tiltak for inngrepene som er planlagt i undersøkelsesområdet. Nøkkelord Akershus Bærum kommune Bjerketun Tanumplatået Naturtyper Kulturlandskap Rødlistearter Fremmede arter BioFokus-notat Tittel Kartlegging av naturverdier på Bjerketun i Bærum kommune Forfatter Joachim Restad Dato 7. januar 2019 Antall sider 14 sider inkl. vedlegg Refereres som Restad, J Kartlegging av naturverdier på Bjerketun i Bærum kommune. BioFokus-notat Stiftelsen BioFokus. Oslo. Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Bærum Kommune Omslag Hestebeite på Bjerketun. Foto: Joachim Restad Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn BioFokus ved Joachim Restad har på oppdrag fra Bærum kommune kartlagt biologiske verdier på et område innenfor GNR/BNR 59/2 på Bjerketun i Bærum kommune, Akershus fylke (figur 1). Bærum kommune ønsker å lage en turvei i området med ulike elementer som skal plasseres langs denne. Hensikten med denne kartleggingen har vært å kartlegge arter og naturtyper, og vurdere naturverdier i området. Figur 1: Bildet viser et oversiktskart over eiendommen som også er undersøkelsesområdet. Oransje farge er fulldyrka jord, gul farge er innmarksbeite, mørk grønn farge er skog med høg bonitet og lys grønn farge er skog med middels bonitet. Metode Området ble befart og vegetasjonen kartlagt Naturtypene er kartlagt og vurdert iht. DN-Håndbok 2013 (Direktoratet for naturforvaltning, 2007). Fremmede arter er kategorisert etter Fremmede arter i Norge (Artsdatabanken, 2018b). Rødlistekategorier følger Norsk rødliste for arter 2015 (Henriksen & Hilmo, 2015). Artsdata fra undersøkelsen legges inn i BioFokus artsdatabase som er direkte knyttet opp mot Artskart. Området vurderes som godt undersøkt. Det er gjort enkle vurderinger av konsekvenser av tiltaket i området og det er gitt forslag til avbøtende og kompenserende tiltak slik at eksisterende naturmangfold blir ivaretatt best mulig.

4 Tidligere registreringer Det er ikke registrert noen naturtyper innen området fra før, men det er registrert naturtyper like i nærheten. Lokalitetene Staver V (BN ) og Bjerketun (BN ) ligger øst for området og Bjerketun (BN ) ligger nord. Staver V er registrert som hagemark, Bjerketun øst og nord for området er begge registrert som rik edelløvskog (Miljødirektoratet, 2018). Naturtypen Bjerketun som ligger øst for området har relativt lik artssammensetning som i det undersøkte området både i tresjiktet og feltsjiktet og det er gjort funn av pelsblæremose Frullania bolanderi (VU). Innenfor planområdet er det ikke tidligere gjort funn av rødlistearter, men fremmedartene hvitsteinkløver Melilotus albus (SE) og vinterkarse Barbarea vulgaris (SE) er registrert flere steder langs veien nord i planområdet (Artsdatabanken, 2018b). Resultater Bjerketun ligger på Tanumplatået, som er rik på kulturhistorie og godt bevarte kulturminner i et stort sammenhengende kulturlandskapsområde. Området har status som et av 15 nasjonale verneverdige kulturlandskap i Norge, og er vurdert som et av de mest bevaringsverdige kulturlandskapene i Akershus. Områdets løsmasser består i vest av et tynt dekke havavsetninger og i øst av et tynt humusdekke. Berggrunnen består i hovedsak av rombeporfyrlava i tillegg til et Figur 2: Bildet viser en oversikt over undersøkelsesområdet. Tallene innenfor de forskjellige polygonene refererer til delområder beskrevet i teksten (delområder 1-6).

5 lite felt med basalt midt i området (NGU, 2015). Ved undersøkelse av historiske kart fra 1969 og 2011 er det tydelig at større deler av området tidligere har blitt brukt til beite i vest og øst i planområdet men som nå er i forskjellige gjengroingsfaser. Midtre del av beitet har også blitt hardere utnyttet enn det er i dag (figur 3). Da kartleggingen ble utført hadde det vært en lengre periode med tørke og følgelig var ikke forholdene optimale for å kartlegge vegetasjonen. Figur 3: Figuren viser flyfoto over planområdet i 2011 (øverste bilde) og i 1969 (nederste bilde). Bildet fra 2011 viser at området under den røde pilen til høyre er tydelig hardt utnyttet sammenlignet med 1969 hvor det var et passe beitetrykk. Bildet fra 1969 viser området i vest som tydelig har blitt benyttet til beite og som har grodd igjen, som kan ses på bildet fra Bildene er hentet fra historiske kart på Delområde 1 Østre del av området består av rik edelløvskog (figur 2, delområde 1). Tresjiktet domineres av middelaldrende alm (VU) og bjørk, men det er innslag av sommereik, ask (VU), gråor, spisslønn, selje, rogn, osp, bjørk, hegg og gran. Busksjiktet består i hovedsak av hassel. Det står noen morkne stubber av gran spredt rundt som indikerer at gran tidligere er hogd ut av området (figur 4). Det er innslag av eldre trær av bjørk og sommereik, hvor ett av eiketrærne ble målt til 180 cm omkrets i brysthøyde. Det er generelt lite dødved i området av stor dimensjon men det er noe stående død ved av varierende treslag og dimensjon. Nord i lokaliteten er det ryddet en sti. Feltsjiktet er stedvis lite utviklet men består blant annet av arter som hasselmoldmose, revebjelle, storkonvall, kranskonvall, teiebær, liljekonvall, blåveis, kratthumleblom, ormetelg, markjordbær, hengeaks, ormetelg, skogstorkenebb, rødknapp, filtkongslys, stankstorkenebb, skogsalat, en art nyperose og sauetelg hvor flere av disse er

6 karakterarter for lågurtskog. I fuktigere partier ble mjødurt, sumphaukeskjegg og bekkerundmose funnet. Fremmedarten rødhyll Sambucus racemosa (SE) og unge skudd av fremmedarten platanlønn Acer pseudoplatanus (SE) ble funnet. Figur 4: Bildet viser noe av treslagssammensetningen i lokalitet 1 og et feltsjikt som stedvis er lite utviklet. Foran i bildet er det en gammel morken stubbe etter hogst av gran. Delområde 2 Midtre del av undersøkelsesområdet består av et større hestebeite (figur 2, delområde 2). Her er det noen eldre overstandere hovedsakelig av bjørk og hengebjørk i tillegg til et par gran og en ask. Asken (figur 5 og figur 8, lokalitet 3) måler omtrent 300 cm i omkrets som betyr at den oppnår kravet for prioritert naturtype store gamle trær (beskrives nærmere i eget avsnitt om naturtyper). I kantsonen mot åkeren sør i området er det flere eldre eik og ask og innslag av bjørk og hegg. Midt i beitemarka er det et område med hardere beitetrykk og mer slitasje etter beitetråkk enn ellers på beitet (figur 5). Med hensyn til en lengre tørkeperiode var forholdene for søk etter spesielle arter knyttet til beitemark ikke optimale. Arter som er registrert på beitet er blant annet skvallerkål, stornesle, mjødurt, høymol, firkantperikum, gjetertaske, hundekjeks, følblom, ryllik, løvetann, meldestokk og hvitmaure. Det er også et lite område med sumpmark og en liten bekk hvor det vokste bekkeblom, bukkeblad, knappsiv og mjødurt. Fremmedarten kanadagullris Solidago canadensis (SE) vokser spredt på beitet og hagelupin Lupinus polyphyllus (SE) ble funnet øst i beiteområdet. Artssammensetningen viser at beitet er noe gjødslet. I nedre del av beitet er det et åpent område med høy vegetasjon i kantsonen mot åkeren. Dette området består blant annet av arter som bringebær, einstape, åkertistel,

7 Figur 5: Bildet til venstre viser noe av hestebeitet med vannkummen hvor det er en del tråkkslitasje fra beitedyr. Bildet til høyre viser en ask som ble tatt ut som naturtypen «stort gammelt tre». Det er 300 cm. i omkrets og har grov sprekkebark. mjødurt, skvallerkål, høymol, engreverumpe, meldestokk og fremmedarten bladfaks Bromopsis inermis (SE). Delområde 3, 4 og 5 Vest i planområdet er det igjen rik edelløvskog hvor alm og ask dominerer tresjiktet med innslag av gran, osp og rogn (figur 2, delområde 3, og 5). Her er det flere store eldre ask og alm med dødved i trekronene. Busksjiktet domineres av hassel. En del av dette området er tatt ut som naturtypen hagemark (figur 6 og figur 2, delområde 3). Dette ligger utenfor gjerdet som avgrenser beitet i vest (naturtypen beskrives nærmere i eget avsnitt). I delområde 4 (figur 2) er tresammensetningen, feltsjiktet og mengden død ved relativt likt som i østre del av planområdet. Også her er grana tatt ut og det er ryddet en sti slik som i Figur 6: Bildet til venstre viser en del av et hasselkratt med eldre hassel hvor den sårbare rødlistearten pelsblæremose (VU) ble funnet. Dette hasselkrattet er en del av en gammel hagemark. Bildet til høyre viser et fuktigere parti av den gamle hagemarka og viser at hagemarka er i en gjengroingsfase.

8 delområde 1 (figur 2). Langs vestre yttergrense av planområdet er det en forsenkning i landskapet hvor det renner en bekk (figur 7 og figur 2, delområde 5). Her ble naturtypen oraskeskog (VU) registrert (beskrives nærmere i eget avsnitt om naturtyper). Ruinene til et gammelt bygg ligger over bekken et stykke opp i bekken nord-vest i lokaliteten og det ligger noe avfall i bekken på undersiden av ruinen. Figur 7: Bildet til venstre viser en lokalitet med fuktig or-askeskog som ligger langs en bekk. Her er det grove gråor, ask og alm og noe død ved av stor dimensjon, bådet stående og liggende. Bildet til høyre viser en stor død alm i skråningen ned mot bekken. Viktige naturtyper i planområdet Det ble registrert tre viktige naturtyper i planområdet. En ask med omkrets på omtrent 300 cm ble registrert midt i beitemarka (figur 8, lokalitet 3). Edelløvtrær med omkrets større enn 200 cm er prioriterte naturtyper. Asken som er registrert har grov sprekkebark, noe død ved i kronen og rødlistearten skrukkeøre Auricularia mesenterica (NT) ble funnet på en død grein. Treet står for seg selv og har relativt god soleksponering, men det er noe løvoppslag rundt treet. På grunnlag av størrelsen, død ved i kronen, sprekkebark og noe død ved i kronen får lokaliteten verdi viktig (B). Vest i området er det et område med gammel hagemark (figur 8, lokalitet 2). Hagemark er tresatt naturbeitemark hvor tretettheten varierer og lystilgangen til feltsjiktet generelt er godt. Lokaliteten preges av gjengroing og har hatt raskest gjengroing i sør. Det er flere eldre overstandere hovedsakelig av ask men også alm, gran og bjørk, og i busksjiktet er det en del gamle hassel. Feltsjiktet varierer fra lite utviklet i sør der det er tettere tresjikt, til eng i gjengroingsfase ellers i lokaliteten. Feltsjiktet i de åpne områdene er grasdominert med arter som hundegras og engreverumpe. Andre arter er høymol, bringebær, stornesle, firkantperikum, sølvbunke og i fuktigere partier er det arter som skvallerkål, knappsiv, mjødurt, myrtistel, fredløs, geitrams, gjerdevikke, rødtvetann og rød

9 jonsokblom. Av fremmedarter ble kanadagullris, rødhyll og bladfaks funnet. Alle har svært høy spredningsrisiko (SE). Dominans av nitrofile arter i de åpne partiene viser at feltsjiktet er preget av gjødsling. Lokaliteten skårer lavt på verdiene knyttet til feltsjiktet da det er preget av gjengroing og gjødsling og stedvis innslag av fremmedarter. Det er derimot noen eldre ask og alm som har dødved i kronen og et par eldre hassel hvor den rødlistede arten pelsblæremose (VU) ble funnet på stammen. Ask og alm er begge rødlistet som sårbar (VU). På grunnlag av død ved i kronen på noen eldre trær og funn av tre rødlistede arter har lokaliteten kvaliteter som tilsvarer verdien viktig (B) men siden lokaliteten er i en gjengroingsfase, feltsjiktet domineres av nitrofile arter og at det er spredt med fremmedarter får lokaliteten en svak B. Helt vest i planområdet ble naturtypen rik edelløvskog med utformingen oraskeskog (VU) registrert (figur 8, lokalitet 1). Skogen er flersjiktet og dominert av gråor og ask med innslag av spisslønn, alm, bjørk og hassel. Det er en del død ved av gadd og læger av stor dimensjon i varierende nedbrytningsgrad og det er flere eldre trær av ask, alm og gråor. Noen av de eldre løvtrærne har råtedannelse med begynnende forhuling. Feltsjiktet består blant annet av arter som strutseving, hasselmoldmose, mjødurt, storklokke og sumphaukeskjegg. Lokaliteten ser ikke ut til å være påvirket i nyere tid hverken i feltsjiktet eller tresjiktet. Siden det er gode habitatkvaliteter i form av død ved og store gamle trær, liten grad av påvirkning og et potensial for krevende arter knyttet til Figur 8: Bildet viser en oversikt over undersøkelsesområdet. Tallene innenfor de forskjellige polygonene refererer til naturtypelokaliteter beskrevet i teksten (lokalitet 1-3).

10 naturtypen, får lokaliteten verdien viktig (B). Planlagt tiltak Innenfor planområdet er det planlagt å legge en turvei med ulike elementer langs denne (figur 7). Dette innebærer noe rydding av trær og vegetasjon. Øst i området er det planlagt å ha elementer slik som trehytter, balansestokker, klatrestokker, trestokker og kavledekke på stien. Sør for beiteområdet er det planlagt å lage en liten bro over bekken og en benk med tak. Vest i lokaliteten er det planlagt et område med en stor trestokk, en trestokklabyrint, en eventyrstol og en bålhytte. Hasselkrattet i vest er planlagt å tynnes noe. Beitearealet skal bli opprettholdt og muligens utvides med et nytt beite vest i området. Figur 9: Bildet viser planlagt turvei og elementer som skal legges langs turveien i planområdet. Konsekvenser og avbøtende tiltak Inngrep i området vil i hovedsak bestå av planering og rydding for å legge en turvei som skal gå i delområde 1, 3 og 4 (figur 2) og rydding av skog der det skal plasseres elementer knyttet til turveien (figur 7). Planering og terrenginngrep bør som hovedsak unngås, og en bør i størst mulig grad tilpasse seg til eksisterende terreng. Generelt for planområdet bør turveien legges der det er unge trær eller busker slik at hogging av eldre trær unngås og den bør utformes med minst mulig bredde slik at den opptar minst mulig areal av

11 feltsjiktet. En annen utfordring vil være å unngå slitasje på feltsjiktet etter turgåere. Det bør derfor unngås at området brukes utenfor planlagte stier og stielementer slik at naturen ellers kan ha fri utvikling. I områder hvor det er død ved bør dette bli liggende og fremtidig liggende og stående død ved bør heller ikke ryddes ut av området. Trær bør heller ikke hogges eller beskjæres unødvendig. Om døde trær skulle falle over turveien eller i de angitte lokalitetene med stielementer bør dette flyttes inn i områder av skogen som ikke benyttes av turgåere. Dette er viktig siden død ved av forskjellig slag og i varierende nedbrytningsgrad gir forutsetninger for et rikt artsmangfold. Nord i delområde 1 og 4 (figur 2) er det allerede ryddet stier som bør benyttes som del av den planlagte turveien. All massehåndtering og flytting av masse inn og ut av området må gjøres med varsomhet for å unngå spredning av fremmedartene som er funnet i området og for unngå ytterligere spredning inn i området. For nærmere retningslinjer for håndtering av masser og fremmedarter, se Misfjord og Angel-Pettersen (2018). Det er positivt at beitearealet ikke skal reduseres og at planen er at det skal utvides noe. Flere krevende arter innen artsgruppene markboende sopp, insekter og karplanter er knyttet til beitemark som naturtype. Med unntak av området midt i betemarka rundt vannkummen (figur 5 og figur 2, delområde 2) er det god hevd. Det nåværende beitetrykket bør derfor opprettholdes og gjødsling bør unngås. I den gamle hagemarka (figur 8, lokalitet 3) er det planlagt uttynning av hassel i hasselkrattet. Her er den sårbare rødlistearten pelsblæremose (VU) funnet på to eldre hassel. Pelsblæremose krever fuktige forhold og det er derfor viktig å opprettholde gode skyggeforhold i hasselkrattet. Stielementene trestokk labyrint og eventyrstol (figur 7) bør derfor plasseres i områder hvor det kreves lite uttynning og det bør unngås å hogge eldre hassel. Hagemarka kan med fordel gjenopptas som beitemark men gjødsling eller for hardt beitetrykk bør unngås. Om beitet utvides slik som foreslått bør turveien legges slik at den går utenfor det utvidede beitet eller slik at den påvirker beitet i minst mulig grad. Rundt den store gamle asken som står på beitet bør det ryddes vekk løvoppslag som vokser rundt den store gamle asken som står på beitet slik at det er gode lysforhold inn til stammen. Gravearbeid under og rundt treet kan føre til skader på treets røtter, som igjen kan skade det biologiske mangfoldet, det bør derfor ikke graves i nærheten av treet. Død ved fra treet bør ikke ryddes vekk. Store gamle trær er viktige livsmiljø for en rekke krevende arter. Sør for beitet hvor turveien er planlagt er området mellom hestebeitet og åkeren smalt. Hvis beitearealet ikke skal endres må stien gå på utsiden av gjerdet, men dette vil kunne medføre helt eller delvis hogging av store løvtrær i kantsonen mot åkeren som fungerer som en korridor for arter. Turveien kan legges i kanten av beitearealet eller ut mot åkeren slik at trær ikke hogges. Det er viktig at kantsonen mot bekken (figur 8, lokalitet 5) ivaretas og at bekken ellers forblir upåvirket av planlagte inngrep. Naturen i lokaliteten bør få ha fri utvikling. Det er et potensial for krevende arter knyttet til bekken som biotop.

12 Ruinene av bygget over bekken og avfallet i bekken bør ryddes vekk grunnet forurensing fra avfall. Oppsummering/konklusjon Planområdet på Bjerketun består av en stor del beitemark som er påvirket i varierende grad. Rundt beitemarken er det middelaldrende rik edelløvskog som har innslag av eldre trær av forskjellig slag. Disse områdene har vært utnyttet gjennom tidene og det er morkne granstubber spredt i området som viser at gran er hogd ut. Artssammensetningen generelt for området viser at det er lågurtrikhet med noen fuktige og noen tørre partier, og viser at området stedvis er påvirket av gjødsel. På beitet er det en stor gammel ask som ble registrerert som naturtype. På denne asken ble rødlistearten skrukkeøre (NT) funnet på en død grein. Helt vest i planområdet er det en bekk som ble registrert som naturtypen rik edelløvskog med utformingen or-askeskog (VU). Naturtypen hagemark ble registrert i vest i grensen til det nåværende beitet. Denne gamle hagemarken har grodd igjen i varierende grad, men det ble det gjort funn av den sårbare rødlistearten pelsblæremose (VU) på stammen til to gamle hassel. Fremmedarter funnet i planområdet er hvitsteinkløver, vinterkarse, rødhyll, platanlønn, kanadagullris, hagelupin og bladfaks. I dette notatet er det forslag til skjøtsel av naturtypene som er registrert og forslag til avbøtende tiltak for inngrepene som er planlagt i undersøkelsesområdet. Referanser Artsdatabanken. (2018a). Artskart. Hentet 8. desember, 2018, fra Artsdatabanken. (2018b). Fremmedartslista. Hentet 8. desember, 2018, fra Direktoratet for naturforvaltning. (2007). Kartlegging av naturtyper : verdisetting av biologisk mangfold- 2. utg. 2006, oppdatert Trondheim: Direktoratet for naturforvaltning. Hentet fra _LOW.pdf Henriksen, S. & Hilmo, O. (2015). Norsk rødliste for arter Hentet fra Miljødirektoratet. (2018). Naturbase. Hentet 8. desember, 2018, fra Misfjord, K. & Angel-Pettersen, S. (2018). Håndtering av løsmasser med fremmede skadelige plantearter og forsvarlig kompostering av planteavfall

13 med fremmede skadelige plantearter. Miljødirektoratet. Hentet fra NGU. (2015). Berggrunn N250. Nasjonal berggrunnsdatabase. Hentet fra : : : &map=Berggrunn%252EN250%252E me d%252elineamenter

14 Vedlegg Naturtyper Oversikt 885 Bjerketun sør-vest 1 Rik edellauvskog Or-askeskog Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Joachim Restad i BioFokus i forbindelse med kartlegging av biologiske verdier på eiendommen på Bjerketun. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør-vest for Bjerketun på sørsiden av vestmarksveien og øst for Løkka. Lokaliteten følger bekkedraget ved Løkka og grenser til en gammel hagemark i øst og en middelaldrende rik edelløvskog i nord. Vest for lokaliteten er det hogstpåvirket yngre skog. Områdets løsmasser består i vest av et tynt dekke havavsetninger og i øst av et tynt humusdekke. Berggrunnen består i hovedsak av rombeporfyrlava i tillegg til et lite felt med basalt midt i området. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er kartlagt en forekomst av naturtypen or-askeskog. Skogen er flersjiktet og dominert av gråor og ask med innslag av spisslønn, alm, bjørk og hassel. Feltsjiktet består blant annet av arter som strutseving, hasselmoldmose, mjødurt, storklokke og sumphaukeskjegg. Artsmangfold: Det ble ikke gjort funn av krevende arter eller rødlistede arter men det er et stort potensial for at krevende arter knyttet til naturtypen er tilstede. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten ser ikke ut til å være påvirket i nyere tid hverken i feltsjiktet eller tresjiktet. Det er en del død ved av gadd og læger av stor dimensjon i varierende nedbrytningsgrad og det er flere eldre trær av ask, alm og gråor. Noen av de eldre løvtrærne har råtedannelse med begynnende forhuling. Helt nord i lokaliteten ligger ruinene av et gammelt bygg over bekken. I bekken nedenfor ruinene er det noe søppel som kommer fra ruinen. Fremmede arter: Øverst i skråningen øst i lokaliteten ble rødhyll funnet. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ser ut til å fortsette ned til Stokkerelva, men ble på kartleggingstidspunktet ikke kartlagt i sin helhet. Verdivurdering: Siden det er gode habitatkvaliteter i form av død ved og store gamle trær, liten grad av påvirkning og et potensial for krevende arter knyttet til naturtypen, får lokaliteten verdien sterk B (viktig). Skjøtsel og hensyn: Skogen bør ha fri utvikling, så all form for påvirkning bør unngås. Ruinene til det gamle bygget som ligger over bekken i nord og det som er av søppel og skrot i bekken bør fjernes. 886 Bjerketun sør-vest 2 Hagemark Rik hagemark med edellauvtrær Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Joachim Restad i BioFokus i forbindelse med kartlegging av biologiske verdier på eiendommen på Bjerketun. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør-vest for Bjerketun på sørsiden av vestmarksveien og øst for Løkka. Lokaliteten grenser til et hestebeite i øst og fulldyrket jord i sør. Vest for lokaliteten er det gammel rik edelløvskog med utformingen or-askeskog i et bekkedrag. Nord for lokaliteten er det middelaldrende rik edelløvskog som ligger langs

15 vestmarkveien. Områdets løsmasser består i vest av et tynt dekke havavsetninger og i øst av et tynt humusdekke. Berggrunnen består i hovedsak av rombeporfyrlava i tillegg til et lite felt med basalt midt i området. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: Det er kartlagt en forekomst av naturtypen hagemark. Tresjiktet domineres av eldre ask og det er innslag av alm, gran og bjørk. Busksjiktet domineres av hassel og det er flere eldre hassel. Feltsjiktet er lite utviklet sør-vest i lokaliteten, men i de åpne områdene er det grasdominert med arter som hundegras og engreverumpe. Andre arter er høymol, bringebær, stornesle, firkantperikum, sølvbunke og i fuktigere partier er det arter som skvallerkål, knappsiv, mjødurt, myrtistel, fredløs, geitrams, gjerdevikke, rødtvetann og rød jonsokblom. Artsmangfold: Rødlisteartene ask (VU) og alm (VU) ble funnet i tillegg til rødlistearten pelsblæremose (VU) som ble funnet på stammen av to eldre hassel. Bruk, tilstand og påvirkning: Lokaliteten har tidligere vært brukt til beite og har de siste 40 årene grodd igjen i varierende grad. Sør-vest i lokaliteten har det grodd igjen raskere enn i nord og øst. Noen av de eldre overstanderene av ask og alm har død ved i trekronen. Det er også flere eldre hassel i busksjiktet. Dominans av nitrofile arter i feltsjiktet tyder på at lokaliteten er preget av gjødsling, enten fra tidligere bruk, eller fra omkringliggende områder. Fremmede arter: Av fremmedarter ble kanadagullris, rødhyll og bladfaks funnet, alle har svært høy spredningsrisiko (SE). Del av helhetlig landskap: Lokaliteten virker å være en del av beitemarken som den grenser til i øst og har tidligere vært beitet i. Verdivurdering: Lokaliteten vurderes til å være en svak B-verdi (viktig) på grunn av funn av tre sårbare rødlistearter og eldre ask og alm med død ved i trekronen. Gjengroing, fremmedarter og gjødselspåvirkning trekker verdien ned. Skjøtsel og hensyn: Det beste for det biologiske mangfoldet er om beiting gjenopptas og at løvoppslag og yngre trær ryddes slik at det blir bedre lysforhold til feltsjiktet. Hasselkrattet hvor pelsblæremose (VU) ble funnet bør ikke tynnes da pelsblæremose krever et fuktig miljø. Alle eldre trær i lokaliteten bør få stå da de er viktig for insekter, lav og moser. 887 Bjerketun sør-vest 3 Store gamle trær Ask Verdi: B Areal : daa Innledning: Lokaliteten er kartlagt av Joachim Restad i BioFokus i forbindelse med kartlegging av biologiske verdier på eiendommen på Bjerketun. Beliggenhet og naturgrunnlag: Lokaliteten ligger sør-vest for Bjerketun på sørsiden av vestmarksveien og øst for Løkka. Lokaliteten er på et større hestebeite. Områdets løsmasser består i vest av et tynt dekke havavsetninger og i øst av et tynt humusdekke. Berggrunnen består i hovedsak av rombeporfyrlava i tillegg til et lite felt med basalt midt i området. Naturtyper, utforminger og vegetasjonstyper: En ask som tilfredsstiller kravene til naturtypen store gamle trær er kartlagt. Artsmangfold: Rødlistearten skrukkeøre ble funnet på en død grein på treet. Bruk, tilstand og påvirkning: Asken ble målt til 300 cm i omkrets, er ikke hul, har grov sprekkebark og noe død ved i trekronen. Treet står for seg selv og har relativt god soleksponering, men det er noe løvoppslag rundt treet. Fremmede arter: Det ble ikke funnet fremmede arter innenfor lokaliteten, men det er gjort funn av hagelupin, kanadagullris, bladfaks og rødhyll på beitemarka. Del av helhetlig landskap: Lokaliteten ligger i et område med spredte forekomster av ask hvor flere av disse er eldre trær.

16 Verdivurdering: På grunnlag av størrelsen, død ved i kronen, sprekkebark og noe død ved i kronen får lokaliteten verdi viktig (B). Skjøtsel og hensyn: Det beste for de biologiske kvalitetene er at død ved blir værende på lokaliteten og at det ryddes vekk løvoppslag som vokser rundt asken slik at det er gode lysforhold inn til stammen. Gravearbeid under og rundt treet kan føre til skader på treets røtter, som igjen kan skade det biologiske mangfoldet, det bør derfor utvises forsiktighet ved graving i nærheten av treet.

17 ISSN ISBN BioFokus-notat