Ny løsning for hurtiglån i Bibliofil!
|
|
- Oddvar Olafsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 INFOBREV Ny løsning for hurtiglån i Bibliofil! Som et tilbud til lånerne velger noen bibliotek å gjøre eksemplarer av populære titler tilgjengelig utenom reserveringskøen. Dette er et flott tilbud til de som leser raskt og ofte er innom biblioteket. Nå har vi utviklet en ny spesiallaget løsning for hurtiglån i Bibliofil. Bibliotekene kan selv velge lånetid. Les mer på s. 3. Disse eksemplarene har gjerne kortere lånetid, for eksempel 1 uke. Fra Sandefjord bibliotek. Foto: Kirsti Opstad. Brukermøtet på Lillehammer side 4 Biblioteksøk - side 5 E-bøker I Bibliofil? - side 6
2 Torkel Hasle daglig leder :: leder :: Boken som ble borte i skyen Endelig skulle det skje noe med norske e-bøker! Nå skulle Kindle og Apple fravristes sitt duopol. E-boktjenesten Bokskya ble lansert i april, men har for det meste fått dårlig mottagelse. Kritikken går på flere forhold: Tjenestene er teknisk kompliserte Utvalget er dårlig; innholdet er stort sett gamle og til dels uinteressante bøker Løsningen er vanskelig å bruke på mobil/lesebrett Mange barnesykdommer Dårlige/fragmenterte søkeløsninger Altfor høye priser De mest brukte nettlesere støtter ikke løsningen En kommentar på NRK Beta har overskriften Bokskya er verre enn ingenting! Det sier en god del. Et av problemene ligger i den vertikale integrasjon, forlagene eier stort sett bokhandlene, og må lage løsninger som inkluderer dem, på en eller annen måte. Prisen avspeiler dette. Salget skjer via allerede etablerte nettbokhandlere, som ikke nødvendigvis har alle titler tilgjengelig. Man må vite navnet på forlaget for å finne boken. De som trodde at lanseringen ville gi et vell av e-bøker, gamle og nye, tok grundig feil. Når søkeløsningen i tillegg er så dårlig at det er pinlig, og de fleste gir opp før de i det hele tatt er kommet i gang, må man kunne si at satsingen er nokså mislykket. Hvor er så bibliotekene oppi det hele? Så langt er det ikke lagt til rette for utlån av e-bøker, men det kan fort snu seg. Det er teknisk sett fullt mulig å lage gode løsninger for utlån av e-bøker, ja, det finnes faktisk allerede. Så må det hele integreres med Nasjonalt lånekort, og samlingen være søkbar i bibliotekenes kataloger. Man kan godt tenke seg at at låneren ved søk på en bok får tilbud om å låne den eller kjøpe den. Vi har jo allerede en løsning for Bokhylla, hvor digitaliserte bøker fra Nasjonalbiblioteket inngår i den søkbare katalogen i Samsøk. Som på de fleste områder ellers, er det en sammenheng mellom pris og etterspørsel; jo lavere pris, jo flere bøker solgt. Det har forlagene så langt ikke skjønt. Sparte kostnader til trykking og distribusjon pluss fortjeneste til bokhandler bør selvsagt komme bokkjøperen til gode i sin helhet. Slik er det jo med musikk, og slik bør det være med bøker. I Danmark er det nå slik at kostnader for å låne ut en digital bok er dobbelt så høy som for en fysisk bok. Slik skal det iallfall ikke være. Et eksempel på en god teknisk løsning, dog for e-tidsskrifter, som også er prisgunstig er Zinio ( hvor man kan kjøpe tidsskrifter i abonnement, eller som enkeltnumre. Et amerikansk fagtidsskrift som utkommer månedlig, koster ca 100 kr pr. nummer hos Narvesen, men et års abonnement koster utrolig $10. Hele tidsskriftet lastes ned, side for side, med bilder og annonser, men teksten kan vises separat og mer lesevennlig. Som om ikke det var nok, har utgiveren (Bonnier) i tillegg valgt sin egen løsning basert på en «app», hvor enkeltnumre selges for NOK 17, befridd for annonser, men med ekstra bonusmateriale i form av videoer. Begge utgaver kan leses i nettleser, eller på Ipad/Iphone. Slik kan det gjøres, og slik skal det gjøres! Bibliofil-ID og KatalogKrydder Vi er nå inne i den andre testfasen av Bibliofil-ID og nytt KatalogKrydder og nærmer oss sakte men sikkert driftsfasen. Krydder som registreres i den nye versjonen av KatalogKrydder vil heretter bli beholdt og vil bli synlig i en testinstans av websøket. Dette vil endres i løpet av kort tid og det nye krydderet vil bli synlig i hovedinstansen av websøket. Det betyr at man vil kunne legge inn krydder for DVDer, musikk-cder, dataspill og mye mer og få dette umiddelbart synlig for brukerne av websøket. Man kan også legge inn trailere for filmer. For å få denne testfasen unnagjort så raskt som mulig trenger vi aktive testere. Testere som kan sette seg ned og legge inn krydder for nye og gamle titler og som kan komme med rask tilbakemelding. Testere som kan komme med kritiske tilbakemeldinger, ikke bare for feil, men også for funksjonaliteten. Hvis biblioteket vil hjelpe til med testingen kan de sende en epost til bibid@bibliofil.no. Eksempel på krydder på DVD. Man kan også legge inn trailere for filmer. God sommer! 2 Torkel Hasle
3 HURTIGLÅN passér utenom reserveringskøen Hurtiglån, eller «køfri», er et populært tilbud i mange bibliotek. Kort fortalt så dreier det seg om å gjøre noen eksemplarer av etterspurte titler tilgjengelig med kortere lånetid, utenom reserveringskøer. Hvordan man skulle få dette til har skapt hodebry for mangt et bibliotek opp igjennom. I en epost til forum-listen 9 november 2006 oppsummerer Trondheims Bjørn Tore Nyland sakskomplekset slik: «Problemet for oss er at hurtigbøker ikke skal være reserverbare i websøk, ikke være reserverbare i tk-søk, framkomme i samme poster som normale bøker, og den dagen de slutter å være hurtigbøker, så skal de være lett å flytte over til normal lånetid og bli reserverbare.» For få til dette er det opprettet en ny type eksemplarer, hurtiglånstypen. Først må det opprettes en eller flere hurtiglånstyper. Dette gjøres i innstillingene for utlån (fanekort «Generelt» -> «Hurtiglån»). Man gir typen et navn, bestemmer lånetid og purreintervaller. Deretter melder man inn eksemplaret som hurtiglån v.h.a. «Kommando»-menyvalget «Endre eksemplarer (strekkkode)». Gå inn i valget «Hurtiglån», velg hurtiglåntype og skann inn strekkoden. De fleste snekret så sammen en løsning basert på egen dokumenttype, en egen avdeling, gjerne egne katalogposter, og selvfølgelig tilpasninger av innstillinger for reserveringsavdelinger. Det har ikke alltid vært lett å holde tungen rett i munnen underveis. Disse tider er imidlertid forbi! Under brukermøtet på Lillehammer 2011 presenterte Tore Morkemo en løsning for hurtiglån i utlånsmodulen. Løsningen går i hovedtrekk ut på: Eksemplarene omfattes ikke av reserveringskø. Ved utlån vil låneren slippe å forholde seg til en reserveringskø på tittelen. Ved innlevering vil det heller ikke komme beskjed om at tittelen er reservert. (Førstemann i tittelens reserveringskø vil ikke få noe før et eksemplar som ikke er med i hurtiglån leveres.) Lån gjort med hurtiglån kan ikke forlenges andre steder enn i skranken og da med krav om å bekrefte forlengelsen. Hurtiglån vil normalt purres dagen etter forfallsdato. Dette kan endres i innstillingene for hurtiglånstypen. Det kan taes ut statistikk på bruk av hurtiglån. Når eksemplaret skal ut av hurtiglånsordningen er det 2 alternativer: Velg typen «Meld ut av hurtiglån» i «Endre eksemplarer (strekkkode)» -> Hurtiglån. Ved innlevering får man i tillegg til knappen «OK», som har fokus, en knapp «Tilbakefør» som tar eksemplaret ut av ordningen. Da er det bare å åpne bommene! Hvilken utlånsregel avgjorde forfallsdatoen? Ved utlån lagres det nå informasjon om hvilken utlånsregel som avgjorde hva forfallsdatoen ble. Denne informasjonen kan man så se under «Ekstra informasjon om lån» fra listen over lånt materiale, bak feltet der utlånsdatoen står. Der kan det nå stå f.eks. Sommerlån avgjorde forfall Lånerkategorien avgjorde forfall Dokumenttypen avgjorde forfall m.fl. Dette er informasjon som kan være nyttig å få vite i enkelte tilfeller. Siden dette er informasjon som ikke er lagret tidligere vil det ta litt tid før alle utlån inneholder denne informasjonen. 3
4 Brukermøtet på Lillehammer Årets brukermøte gikk av stabelen på Lillehammer 3. og 4. mai. 119 deltakere var samlet for å få med seg nyheter i Bibliofil og høre om andre aktuelle tema. Vi takker Arbeidsutvalget for et vel gjennomført brukermøte! Vi har snakket med noen av deltakerne for å høre om deres erfaringer. Lillian Rushfeldt, bibliotekar ved Karmøy bibliotek. På brukermøtet for første gang Lillian Rushfeldt fra Karmøy bibliotek deltok i år på sitt første brukermøte. Hun har jobbet ved Karmøy bibliotek i halvannet år og regner seg fortsatt som en relativt ny Bibliofilbruker (selv om hun har erfaring med bruk av systemet fra 90-tallet da hun jobbet i Finnmark). Som fersk bruker er hun generelt sugen på kunnskap om systemet og i løpet av dagene på Lillehammer har hun plukket opp litt her og der som hun ser kan effektivisere det daglige arbeidet. Og hun har oppdaget finesser ved systemet som hun ikke visste fantes! Innleggene på brukermøtet trekker hun fram som veldig nyttige og hun skryter av flinke forelesere. Nasjonalbibliotekets nye Biblioteksøk som hovedtema synes hun var relevant fordi det vil virke inn på vår hverdag med Bibliofil. brukermøtet og synes de lærte mye. De synes i det hele tatt at slike matnyttige kurs i tilknytning til brukermøtet er en god idé. Det uformelle er minst like viktig som selve møtene og forelesningene sier Bára Björgvinsdóttir. Det er nyttig å knytte kontakter, både med andre bibliotekansatte og med de ansatte i Bibliotek-Systemer. Hun har inntrykk av at Bibliotek-Systemer lytter til brukerne og sier blant annet «vi får konstatert at Bibliofil er i kontinuerlig utvikling og vi sitter igjen med følelsen av at vi får være med på utviklingen/ oppgraderingen av modulene». Skolebibliotekene har noen ganger behov for løsninger som avviker fra folkebibliotekene og de har flere forslag til hvordan vi kan rette oss ennå mer mot skolebibliotek. Hva med å lage egne info-skriv til skolebibliotekene hvor vi kan få fram de ulike nyvinningene i Bibliofil som er aktuelle for dem. Som for eksempel statistikk og tips om hvordan katalogisere lærebøker i egen avdeling. Også i år var det satt opp et eget gruppearbeid for skolebibliotekansatte. Her svarte Vidar Ringstrøm på spørsmål som deltakerne hadde meldt inn på forhånd. Dette var nyttig er konklusjonen fra disse 3 deltakerne men de kunne ønsket seg litt mer tid. Cathrine Govenius er ny leder av fagutvalg for skole og oppfordrer alle som er engasjerte i Bibliofil og skolebibliotek til å melde inn saker til fagutvalget. Det sosiale er også viktig. Som Lillian sier så er bibliotekmiljøet lite og etter nesten 20 år i bransjen treffer hun alltid kjente i slike sammenhenger. Denne gangen traff hun en hun studerte sammen med, en tidligere kollega og folk hun har truffet tidligere på kurs og møter. Dessuten ble hun kjent med kolleger fra bibliotekene i Nord-Rogaland, noe som er veldig nyttig i jobbsammenheng. Lillian kunne kanskje tenke seg mer informasjon om fagutvalgene og hva de har jobbet med på brukermøtet. Møtereferatene kan jo leses på arbeidsutvalgets nettsider men hun synes allikevel det er noe annet å høre det muntlig. Hun trekker fram fagutvalgene som viktige både for Bibliofil og for brukerne. Nytte for skolebibliotekene Bára Björgvinsdóttir, Cathrine Govenius og Gunnhild Berge jobber alle med skolebibliotek i Bergen og representerer 3/4 av kommunens «ressursgruppe» for skolebibliotek. De står blant annet for opplæringen av nyansatte og holder flere kurs hvert år. Nå kan de snart holde kurs i statistikk også! De deltok alle 3 på kurset i statistikk som ble holdt dagen før Bára Björgvinsdóttir, Cathrine Govenius og Gunnhild Berge, skolebibliotekarer i Bergen. Neste års brukermøte skal være på Voss. Asbjørn Ramsøy fra Voss bibliotek er valgt inn som nytt medlem i Bibliofils arbeidsutvalg. Rigmor Haug fra Larvik bibliotek er valgt som ny leder. Referater fra brukermøtet og mer informasjon om de ulike utvalgene finner du på arbeidsutvalgets nettsider Asbjørn Ramsøy, Voss bibliotek. 4
5 Biblioteksøk Biblioteksøk er et prosjekt i regi av Nasjonalbiblioteket hvor målet er å utvikle en felles søke- og lånetjeneste for norske bibliotek. Det vil etterhvert bestå av én søkeinngang med mulighet for å bestille lån, men for første versjon vil tjenesten kun fungere som en erstatning for Samkatalogen. Nasjonalbiblioteket vil lansere denne første versjonen i september For at Biblioteksøk skal kunne kommunisere med alle biblioteksystemene må det bruke standardiserte protokoller som alle kan enes om. Den viktigste protokollen Biblioteksøk baserer seg på heter OAI-PMH og er en innhøstingsprotokoll. Den brukes for å laste ned alle katalogpostene til bibliotekene slik at de kan legges inn i deres sentraldatabase for søking. Bibliofil har utviklet en OAI-PMH-tjener som dekker behovet til Nasjonalbiblioteket og er i henhold til deres retningslinjer. Hva har dette prosjektet å si for Bibliofil? I første omgang, veldig lite. Vi vil fremdeles jobbe ufortrødent videre for at både Websøk og Samsøk skal være blant de beste løsningene på markedet. På sikt vil Biblioteksøk få noe av funksjonaliteten som Samsøk har idag, men selv da vil vi jobbe videre med løsningene våre. Hvorfor? Fordi en eneste stor overbærende løsning er sjelden en god idé. Konkurranse fører til at man hele tiden må jobbe hardt og komme ut med nye og bedre løsninger. Dessuten er selve søkingen kun en del av jobben. Vi har tro på at vår tette integrering av Norgeslån gir det beste tilbudet til bibliotekets brukere. Tjenester så som lånerinitiert innlån i Biblioteksøk ligger ennå langt fram i tid. Biblioteksøk har planer om å gjøre databasen de samler inn tilgjengelig for eksterne aktører, mest sannsynlig igjennom en SRU-tjener. Når dette er på plass vil vi vurdere om også Samsøket vårt burde søke direkte i denne databasen. Dette vil kunne gi betydelig raskere søking enn den distribuerte søkestrategien vi har per idag. Spørsmålet er bare om dette vil gi en bedre eller dårligere tjeneste. Vi vil uansett jobbe hardt og målrettet framover sammen med våre fagutvalg for å gjøre Websøk og Samsøk til så gode tjenester som de kan bli. Tidlig versjon av Biblioteksøk. Bibliofil-bibliotek kan få installert en OAI-PMH-tjener på sin maskin, slik at Nasjonalbiblioteket kan hente informasjon til Biblioteksøk. Biblioteket beslutter om tjenesten skal stå åpen, slik at «hvem som helst» skal kunne hente data, eller om det skal forbeholdes Nasjonalbiblioteket. Vi anbefaler OAI-PMH i Bibliofil også at bibliotekene inngår avtale med de som skal hente data om rettighet til bruk av de nedlastede dataene. Pris for installasjon og oppsett er kr 4710 pr bibliotek, og vedlikehold av tjenesten pr år koster kr
6 E-bøker og Bibliofil: Hva nå? På Brukermøtet i Asker i 2010 var e-bøker hovedtema. Det var store forventninger til lanseringen av e-bøker våren 2010, men disse ble på ingen måte innfridd. Forlagsbransjen skylte på manglende momsfritak for e-bøker, mens vi andre lurte på om dette kun var et vikarierende argument for å utsette noe man egentlig var skeptiske til. Hva har så skjedd på det drøye året som har gått? Har utlån av e- bøker i bibliotekene rykket noe nærmere? E-bøker kan være så mangt. Det er derfor relevant å spørre om hva vi mener med begrepet e-bøker. Vi heller til følgende vide forklaring: E-bøker er digitale framstillinger av bøker tilrettelagt for lesing. Noen av formene for e-bøker er godt integrert i Bibliofil allerede, mens andre ikke håndteres ennå. Utlån av lesebrett med e-bøker lastet inn, har vært prøvd ut av flere bibliotek. Dette er en løsning som fungerer godt i Bibliofil fordi lesebrettet er en fysisk gjenstand. Som de andre fysiske gjenstandene i biblioteket, som bøker, filmer, lydbøker osv., kan man søke opp, reservere, låne ut, levere inn og hente ut statistikk for alle aktivitetene. Buskerud. All håndtering av utlån av disse e-bøkene, skjer via Digitalboks sentralløsninger. Det er startet et E-bibliotekprosjekt i Ryfylke E-bibliotekprosjektet i Ryfylke er tuftet på ønsket om å bygge opp en felles samling av e-media, og en felles utlånsportal for disse. Vårt inntrykk er at dette prosjektet fremdeles er i oppstartsfasen. Bokskya har kommet. Bokskya ble lansert i begynnelsen av april men viste seg å være noe ganske annet enn det brukerne flest forventet. Brukerne forventet å kunne finne og kjøpe e-bøker. Det var ikke det Bokskya kunne tilby. Hva er så bokskya? Vi har to alternative forklaringer, en teknisk og en politisk. Den tekniske er at Bokskya er forlagene og e-bokhandlenes felles infrastruktur eller lager. Det betyr at søking og kjøp ikke skal foregå i Bokskya, men i den enkelte e-bokhandel. Når så e-boka er kjøpt, blir den tilgjengelig for kjøperen i Bokskya. Nasjonalbibliotekets prosjekt Bokhylla tilbyr e-bøker med egen avleser integrert i nettleseren. Titlene i Bokhylla er tilgjengelige uten antallbegrensninger, slik at lånerne slipper å stå i kø for å låne disse titlene. Det er altså ikke utlån i vanlig forstand av titlene i Bokhylla. Bokhylla er godt integrert i Bibliofil. De kan søkes opp i Samsøk, og hvis de finnes i bibliotekenes baser, vises lenker til titlene i Bibliofils Websøk. Prosjekt Gutenberg er et annet tilbud av fritt tilgjengelige e-bøker for lesing via nettleser, som vi har integrert i Samsøk. Avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor, som dannet grunnlaget for Bokhylla.no, utløper Hva som skjer etter dette, er ikke klart ennå. Nasjonalbiblioteket arbeider med en evaluering basert på bruksstatistikken, samtidig som det nå foregår en nettbasert brukerundersøkelse av Bokhylla.no. Bokhylla er et nyttig supplement til bibliotekenes tilbud, så vi får håpe dette prosjektet videreføres. I vid forstand involverer både utlån av lesebrett, Bokhylla og Prosjekt Gutenberg e-bøker. Det er imidlertid ikke dette vi tenker på først og fremst når vi snakker om e-bøker og utlån. Det vi lurer på er hva som skjer med utlån av e-bøker, altså e-bøker lånerne kan låne, laste ned og lese på sitt lesebrett eller mobiltelefon? Det siste året har det skjedd en del som er verdt å merke seg: E-bokprosjektet ved Buskerud fylkesbibliotek kom i gang med e-bokutlån høsten E-bokprosjektet ved Buskerud fylkesbibliotek tilbyr i tillegg til utlån av e-bøker på lesebrett, også utlån av e-bøker til lånere i noen kommuner i fylket, bl.a. Kongsberg og Drammen. Det er Digitalbok som er partner og teknisk tilrettelegger for E-bokprosjektet i Den politiske forklaringa er at Bokskya er forlagsbransjens tiltak for å skaffe seg et de facto nasjonalt monopol på formidling av e-bøker. Man er åpenbart engstelige for utenlandske framstøt fra Google, Apple og Amazon, men man er også tydelig engstelige for nasjonale aktører som kunne tenkes å formidle e-bøker fra de etablerte forlagene f.eks. til en lavere pris. Den tekniske løsningen er så komplisert for brukerne at NRK Beta hevdet Bokskya var verre enn ingenting. Så ille er det kanskje ikke, men denne løsningen stiller store krav til brukernes tekniske kvalifikasjoner. Så kan man lure på hvor smart det er i en tid hvor Apple og Google har prioritert enkelhet i brukeropplevelsene i sine produkter for vanlige brukere. Bokskya er de store forlagenes lekegrind. Mange av de små forlagene har samlet seg om e-bokbutikken emviem.com. Tilgangen til Bokskya er det eierne, altså de store forlagene, som regulerer. Vi har altså tilsynelatende en konkurranse mellom de ni forskjellige e-bokhandlene som er knyttet opp mot bokskya. Den lille konkurransen man reelt har, er imidlertid den disse ni har med emviem.com, om infrastrukturen. Løsningene er imidlertid basert på å låse inn forfattere og kunder, slik at det ikke skal bli en reell konkurranse. Du kan ikke gå til Bokskya-ebokhandlene og kjøpe titler fra forlag som Kagge eller Piratforlaget. Status er at man nå kan få kjøpt e-bøker i Norge. Det er komplisert og utvalget av e-bøker er magert foreløpig. Hva så med utlån av e-bøker via bibliotekene? Det er forlagene som sitter med nøkkelen også her. Forlagene eier Bokskya og forlagene eier titlene. Det blir altså ikke noe utlån av e-bøker i bibliotekene om ikke forlagene vil. Forlagene har brukt lang tid på å bestemme seg for hvordan de skal håndtere salg av e-bøker. Når de nå har fått dette på plass, i Bokskya, er det på tide å høre hva forlagene tenker om utlån av e-bøker. 6 Ane leser e-bok.
7 Besøksteller integrert i Bibliofil Vårt samarbeide med TagVision om rfid-løsninger, har gitt oss en nytt produkt, nemlig en personteller som er integrert i Bibliofil. Løsningen baserer seg på bruk av fotoceller, som mange bibliotek allerede har i bruk. Den store forskjellen er at vi kobler disse til nettverket, slik at de kan kommunisere med Bibliofil-tjeneren. Det er altså ingen fysisk teller som må avleses lenger, for alt blir lagret i Bibliofil, og kan hentes fram i statistikkmodulen. Der kan data presenteres i tabeller, eller forskjellige grafer. En tilleggsfunksjon er at vi registrerer om en person går inn eller ut av biblioteket. Grunnen til at vi gjør dette, er de statistikkmulighetene det gir, time for time. Hvor mange er i biblioteket på ett gitt tidspunkt? Tellingen foregår på den måten at en stråle blir brutt når noen passerer inngangen. Hver gang strålen blir brutt, telles det som en passering. For å kunne registrere om en person kommer inn, eller forlater biblioteket, så benytter vi 2 parallelle stråler, men prinsippet er det samme. Denne måten å telle på, har noen svakheter. Dersom flere personer passerer samtidig, eller svært tett på hverandre, så blir dette talt som en passering (ett brudd på strålen). Derfor vil det ofte være et avvik mellom det registrerte antallet som går inn og det antallet som går ut av biblioteket. Et gjennomsnitt av tallene gir nok det riktigste resultatet. 1. Hvor mange har besøkt biblioteket (år, måned, uke, dag osv)? 2. Når på dagen er det flest besøkende, og når er det færrest? 3. Hvilke dager er mest besøkt? Resultatet kan jo brukes til bemanningsplanlegging, eller gi informasjon til publikum om når de unngår kø på biblioteket. Her er et eksempel på hvordan man kan få presentert resultatet. Vi kan levere persontellere som er integrert i sikringsportalene våre, eller frittstående fotoceller plassert i døråpningen. Hva kan man så bruke dette til, utover det å se hvor mange som har besøkt biblioteket siste år? Alle historiske data tas vare på, slik at man når som helst kan gjøre et utvalg i statistikkmodulen og generere ny statistikk: Denne viser når på dagen det er flest besøkende. Vi gratulerer Lørenskog bibliotek med nytt bibliotek i «Huset», og takker for at vi ble valgt som leverandør av Odin selvbetjeningsenheter og HD Alma alarmportaler med innbygget publikumsteller og materialkontroll. 7
8 Mjølner selvbetjent innleveringsenhet: Vi har i lang tid tilbudt selvbetjeningsenheter som kan settes opp til både utlån og innlevering, og på slike enheter er det vanlig at publikum setter bøkene i en hylle når de er registrert innlevert. reservert materiale eller enheter som en ønsker å sjekke manuelt før de lånes ut igjen. For bibliotek som ønsker en løsning hvor innlevert materiale kommer i personalets varetekt inntil de igjen skal ut på hylla, kan vi nå tilby nok en kjekk selvbetjeningsenhet. Mjølner selvbetjent innleveringsenhet Mjølner er en veggopphengt innleveringsenhet med transportbånd som fører materialet inn i et bakenforliggende lokale, og gjerne opp i en bokvogn på hjul. (se også Sif bokvogn med fjærbelastet bunn). Mjølner gir publikum mulighet til selv å innlevere lånt materiale, og motta kvittering for innleveringen. Mjølner kan enten settes opp til kun å lese materiale med strekkoder, kun RFID (radiobrikker) eller som hybrid, dvs. lese blandet materiale med både RFID og strekkoder. Hvis materialet ikke kan innleveres p.g.a. manglende avlesning eller ukjent materiale, snur transportbåndet og leverer materialet tilbake til innleverer. Ved innlevering kreves ikke lånekort eller pinkode, for biblioteksystemet vet hvilken låner som har lånt materialet, og registrerer innleveringen. Om ønskelig kan innlevert materiale få en midlertidig status slik at biblioteket kan sjekke at materialet er komplett (for eksempel cd-samling) før lånet endelig slettes på låner. Mjølner gir publikum mulighet til å innlevere uten å måtte stå i kø i skranken. For biblioteket hjelper Mjølner til slik at innlevert materiale kan behandles og settes på plass i peri-oder når det ikke er så travelt. Med Sif bokvogn får de ansatte en lett jobb med å trille materialet til et sorteringssted og derfra ut til hyllene. Sif bokvogn. Bibliotek-Systemer styrker bemanningen. To nye medarbeidere er ansatt denne våren: Veslemøy Grinde er ansatt som bibliotekfaglig konsulent. Veslemøy er bibliotekar og har lang erfaring fra forskjellige bibliotek i landet, bl.a. Tynset bibliotek og Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Hun vil arbeide med bl.a. kurs, kundebesøk, kundehenvendelser og problemmeldinger. Veslemøy er også den nye redaktøren av dette InfoBrevet. Sveinung Monsen er ansatt som systemkonsulent. Sveinung har en mastergrad i informasjonsteknologi, og kommer fra en stilling som programutvikler i WTW i Trondheim. Sveinung vil inngå i gruppa som vedlikeholder og videreutvikler Bibliofil. Vi ønsker Veslemøy og Sveinung hjertelig velkommen i Bibliotek-Systemer As. Mjølner leveres med en slitesterk arbeidsplate i laminat, og bør monteres i en vegg rett innenfor inngangen (på innsiden av alarmportaler). Monteringen av Mjølner er enkel, og det kreves kun et hull i veggen på 450 x 500 millimeter. Nok en variant: Vi tilbyr også Thor reserveringsboks, som kobles til en selvbetjeningsenhet av type Odin eller Ask. Thor reserveringsboks brukes til å ta imot enheter som ikke skal settes åpent på en hylle for videre utlån. Dette kan være Postadresse: Boks 2093, 3255 Larvik Besøksadresse: Faret 8, 3271 Larvik Telefon: Telefax: E-post: firmapost@bibliofil.no Tekst og foto: Bibliotek-Systemer As Redaktør: Veslemøy Grinde Trykk: Prinfo Unique, Larvik
Årets brukermøte på Voss
INFOBREV 2-2012 Årets brukermøte på Voss Vi var invitert til mottakelse på Voss bibliotek, som holder til i nye flotte lokaler. Vi takker alle deltakere for hyggelige dager på Voss! Se flere bilder fra
Detaljer1989: BIBSYS fornyer seg
1989: BIBSYS fornyer seg Av: Jorunn Alstad BIBSYS Biblioteksystem ble tatt i bruk som husholdningssystem for bibliotekene ved NTH og det Kgl. Norske Vitenskapers Selskap i 1976. BIBSYS utviklet seg imidlertid
DetaljerPortal for utlån av ebøker
Portal for utlån av ebøker Søknadssum 400 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Buskerud fylkesbibliotek Adresse PB 3554 3007 Drammen Organisasjonsnummer 974606097 Hjemmeside http://www.buskerud.fylkesbibl.no/
DetaljerEBØKER PÅ BIBLIOTEKET. om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter
EBØKER PÅ BIBLIOTEKET om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første
DetaljerINFOBREV 2-2014. Sikkerhet i Bibliofil, s. 3 Åpent bibliotek i Vang filial, s. 4 «Kjekt å ha», s. 6
INFOBREV 2-2014 Bibliofil brukermøte ble gjennomført på Hamar i begynnelsen av mai. Et besøk i Domkirkeruinene var lagt inn i programmet. Mer om årets brukermøte på side 5. Sikkerhet i Bibliofil, s. 3
Detaljerebøker på biblioteket om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter
ebøker på biblioteket om et prosjekt, en del trusler og mange muligheter OM PROSJEKTET nasjonalt pilotprosjekt for utlån av ebøker i første omgang: norsk skjønnlitteratur støttet av ABM-utvikling første
DetaljerWebappen er lansert INFOBREV 1-2012. Nå er vår nye webapp installert hos alle Bibliofilbibliotek.
INFOBREV 1-2012 Webappen er lansert Nå er vår nye webapp installert hos alle Bibliofilbibliotek. Vi takker alle våre testere for nyttige og konstruktive tilbakemeldinger! Nå gjenstår det å gjøre bibliotekbrukerne
DetaljerGenerell informasjon om biblioteket. Svar for hovedbiblioteket. 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres?
Generell informasjon om biblioteket Svar for hovedbiblioteket 1. I hvilket fylke ligger folkebiblioteket deres? Akershus Aust-Agder Buskerud Finmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Nord-Trøndelag
DetaljerÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010
ÅRSMELDING FOR BIBLIOTEKET PÅ ÅRSTAD VGS 2010 Årsmelding 2010 Årstad vgs Generelt Utlån: 7.168 (Dette er en oppgang på 25% fra 2009!!!) hvorav 4.867 er andre medier enn bøker. (3.132 lån var til ansatte,
DetaljerE-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014. Rigmor Haug Larvik bibliotek
E-bøker! Seniornett Larvik 26. mai 2014 Rigmor Haug Larvik bibliotek Hva er e-bøker? Definisjon Hvilken duppedings for å lese e-bøker? Nettbrett, lesebrett, smarttelefoner, pc Kjøpe e-bøker Ett eksempel
DetaljerErfaringer med innleveringsanlegg med sortering i Gjøvik. Side 5. i Trondheim i mars. Side 4
INFOBREV 1-2014 Nye Hamar bibliotek åpnet 5. februar. Vi ser fram til å møte mange av dere på årets brukermøte på Hamar i mai, hvor det vil bli anledning til å oppleve det nye biblioteket. Små og store
DetaljerSamsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene
Samsøk og samlinger og samarbeid Konsekvenser av samsøktjenester for brukeren og bibliotekene Erfaringer med norgeslån fredag 19. mars 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Bakgrunn Norgeslån
DetaljerBrukermøte 2009 Arendal, mai. Gruppearbeid for skolebibliotekarer Hisøy skole
Brukermøte 2009 Arendal, 12. - 13. mai Gruppearbeid for skolebibliotekarer Hisøy skole På skolebibliotekene dekker Bibliofil ulike behov hos sine brukergrupper: Brukerne har behov for superenkle og oversiktlige
DetaljerVelkommen til kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek. ebokbib. For Android enheter
Velkommen til kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek ebokbib For Android enheter Kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek 20182017 Innholdsfortegnelse Om ebokbib... 2 Skaffe seg e-bokappen... 2 Skaffe
DetaljerEBØKER PÅ BIBLIOTEKET
EBØKER PÅ BIBLIOTEKET Jonas Svartberg Arntzen 03.06.totusenogti AGENDA litt om ebøker litt om lesebrett og andre dingser en hel del om et prosjekt HVA ER EN EBOK Kan være så mangt En tekstfil En digitalisert
DetaljerFjernlånsmøtet 27.08.2009
Fjernlånsmøtet 27.08.2009 Haugar Kunstmuseum kl 9 13.30 Til stede: Kirsti Opstad Sandefjord bibliotek Kari Westheim Arntsen Sande bibliotek Aasta Holm Re bibliotek Anne Marie Fure Stokke bibliotek Gunvor
DetaljerVi er glade for å ha fått flere bibliotek i Bibliofil
Vi er glade for å ha fått flere bibliotek i Bibliofil INFOBREV 4-2012 Her er bilder av noen av bibliotekene som har startet å bruke Bibliofil i løpet av året Gjøvik bibliotek og Oppland fylkesbibliotek.
DetaljerFelles biblioteksystem, dialogmøte
Felles biblioteksystem, dialogmøte Sandnes 21.11.2018 Oppsummering av en -til-en samtaler med leverandørene (spørsmålene er anonymisert) Tilstede fra referansegruppa: Britt Ellingsdalen (Rogfk, fylkesbiblioteket,
Detaljerebokbib snart klar for lansering
INFOBREV 1-2013 ebokbib snart klar for lansering Deichmanske bibliotek er først ute. De har vært aktivt med i utviklingen og har stått for utforming/ design av appen. Ansatte på Deichman har testet mye
DetaljerDepotbiblioteket. Biblioteksøk. «Fra fjern og nær» Helén Sakrihei, Nasjonalbiblioteket
Depotbiblioteket Biblioteksøk «Fra fjern og nær» 31.10.17 Helén Sakrihei, Nasjonalbiblioteket Fjernlån og innlån i folkebibliotek 600 000 Kilde: Bibliotekstatistikken 500 000 400 000 300 000 200 000 100
DetaljerVi er alltid glade for å få nye bibliotek i Bibliofil,
Vi er alltid glade for å få nye bibliotek i Bibliofil, INFOBREV 3-2011 og her er bilder av noen av bibliotekene som har gått over til Bibliofil i løpet av 2010 og 2011: Flekkefjord bibliotek Fredrikstad
Detaljerebokbib i ny versjon Den nye versjonen av ebokbib er her. Fullstendig oppusset brukergrensesnitt med ny logo og friske
ebokbib i ny versjon Infobrev 4 / 2015 Den nye versjonen av ebokbib er her. Fullstendig oppusset brukergrensesnitt med ny logo og friske farger. Nå kan du også låne lydbøker i ebokbib! (les mer s. 4-6)
DetaljerNorgeslån. Hva, hvorfra og hvorhen! Vidar Ringstrøm. fredag 23. april 2010
Norgeslån Hva, hvorfra og hvorhen! Vidar Ringstrøm 1 Hva er Norgeslån? 2 Byggeklosser under Norgeslån 3 Byggeklosser under Norgeslån Nasjonalt biblioteknummer 3 Byggeklosser under Norgeslån NILL Nasjonalt
DetaljerINFOBREV 3-2014. Ny funksjon i Bibliofil for avlevering til Depotbiblioteket. Les mer på s. 4. Anbefalinger i ebokbib. Les mer på s.
INFOBREV 3-2014 Nye Mesterfjellet skole i Larvik åpnet til skolestart i år. Skolebiblioteket har fått lyse fine lokaler og har åpent for elevene hele skoledagen. Les mer på side 6. Åpent bibliotek i Vegårshei.
DetaljerNorgeslån i praksis. 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus
Norgeslån i praksis 22.april 2010 Larvik Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus 1 Bakgrunn Norgeslån 2008. Norgeslånere de begynte å bestille! Akershus 22 kommuner 500.000 mennesker. Transportordning
DetaljerAktive hyller (Ref #1307884069102)
Aktive hyller (Ref #1307884069102) Søknadssum: 429600 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Deichmanske bibliotek / 992410213 Arne Garborgs plass 4 0179
DetaljerLANERREGLEMENT FOR FAUSKE BIBLIOTEK MI AVD.
FORSLAG: LANERREGLEMENT FOR FAUSKE BIBLIOTEK MI AVD. Gjeldene fra 01.05.2008 LÂNEKORT. Det 00 o er gratis ß bli o. registrert o som o 00 Ißner. Lßnekortet. oskal tas med ved besøk.. Biblioteket kan kreve
DetaljerSaksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15 Tjenesteutvalget 11.02.2015 Formannskapet 21.01.2015 Kommunestyret 29.01.2015
Søgne kommune Arkiv: C60 Saksmappe: 2014/3503-37802/2014 Saksbehandler: Kristian Strøm-Fladstad Dato: 19.11.2014 Saksframlegg Revidert utlånsreglement for Søgne bibliotek Utv.saksnr Utvalg Møtedato 5/15
DetaljerLånekort for barn under 15 år
Lånekort for barn under 15 år Barn mellom 6-14 år kan få lånekort som er gyldig til å bruke på alle avdelinger av Trondheim folkebibliotek. Lånekortskjema Skriv ut lånekortskjema for barn under 15 på siste
DetaljerRøyken bibliotek. Grønn, nær og levende. Informasjon og låneregler RØYKEN. kommune
Røyken bibliotek Informasjon og låneregler RØYKEN kommune Grønn, nær og levende Velkommen til oss Bibliotek, geologisenter og cementmuseum Biblioteket- ditt pusterom Røyken bibliotek består av hovedbiblioteket
DetaljerNorgeslån himmel eller helvete eller noe midt imellom. 13. desember 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus
Norgeslån himmel eller helvete eller noe midt imellom 13. desember 2010 Cathrine Undhjem Fylkesbiblioteket i Akershus Bakgrunn Norgeslån 2008. Norgeslånere de begynte å bestille! Akershus 22 kommuner 500.000
DetaljerSå hva er affiliate markedsføring?
Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg
DetaljerNyhetsdokument versjon 3.5.00
Nyhetsdokument versjon 3.5.00 Produkt Versjon Releasedato Mikromarc 3.5.00 18. juli 2011 Ny og forbedret funksjonalitet Nedenfor finner du en kort beskrivelse av ny og endret funksjonalitet i denne versjonen.
Detaljer1 Fylkesbiblioteket i Akershus Trondheimsveien 50 E Postboks 85 2027 Kjeller Tlf. 64 84 08 50
FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2013 - AKERSHUS Fylkesbiblioteket i Akershus (FiA) og Nasjonalbiblioteket (NB) har sett på folkebibliotekstatistikken for 2013. I dette skrivet viser vi til resultater fra sammenstillinger
DetaljerDokumentlevering utfordringer og muligheter
Dokumentlevering utfordringer og muligheter BIBSYS Brukermøte 2007 Temamøte Onsdag 18.04.07 kl.13-16 Endret innhold på temamøtet Automatisering av fjernlån Dokumentlevering: utfordringer og muligheter
DetaljerDersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.
"FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger
DetaljerNyheter i Mikromarc. Ny og forbedret funksjonalitet. Innkjøp. Mikromarc 3.5.1.0 14. november 2011. Produkt Versjon Slippdato
Nyheter i Mikromarc Produkt Versjon Slippdato Mikromarc 3.5.1.0 14. november 2011 Ny og forbedret funksjonalitet Nedenfor finner du en kort beskrivelse av ny og endret funksjonalitet i denne versjonen.
DetaljerSer vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen
Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.
DetaljerAdministrering av SafariSøk
Administrering av SafariSøk Administrering av SafariSøk Revisjonshistorie Revisjon $Revision: 1.6 $ $Date: 2003/08/05 12:44:02 $ Innholdsfortegnelse 1. Om programmet... 1 Generelt... 1 2. Fremgangsmåter...
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerFjernlån status og framdrift. Seminar ved BIBSYS-konferansen mars 2018 Erling Fossan
Fjernlån status og framdrift Seminar ved BIBSYS-konferansen 20.-21. mars 2018 Erling Fossan Fjernlån mange utfordringer Alma Konsortium Bok Lending Soner og protokoller Soner for fjernlån Ulike protokoller
Detaljeråne ort velkommen som låner ved stavanger bibliotek Informasjon om lånekort Utlånsreglement Gebyr og priser Fullmakt for lånere under 15 år
åne ort velkommen som låner ved stavanger bibliotek Informasjon om lånekort Utlånsreglement Gebyr og priser Fullmakt for lånere under 15 år Du kan velge mellom tre ulike lånekort: biblioteket stavanger
DetaljerVelkommen til kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek. ebokbib. For iphone/ ipad
Velkommen til kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek ebokbib For iphone/ ipad Kurs i regi av Kristiansand folkebibliotek 2017 Innholdsfortegnelse Om ebokbib... 2 Skaffe seg e-bokappen... 2 Logge inn
DetaljerUtlån. Fortsatt en vesentlig del av bibliotekets tilbud? Vidar Ringstrøm, Bibliotek-Systemer As. torsdag 22. mars 2012
Utlån Fortsatt en vesentlig del av bibliotekets tilbud? Vidar Ringstrøm, Bibliotek-Systemer As Utlån : tallenes tale totalt utlån faste Utlån : tallenes tale 30 25 totalt utlån faste 20 15 10 5 1996 1997
DetaljerINFOBREV 4-2014. I sommer fikk Bibliotek- Systemer As, etter en anbudskonkurranse,
INFOBREV 4-2014 Nasjonalbiblioteket i Rana. Foto: Nasjonalbiblioteket. I sommer fikk Bibliotek- Systemer As, etter en anbudskonkurranse, oppdraget fra Nasjonalbiblioteket med å lage en ny versjon av Biblioteksøk.
DetaljerNews. Ny og forbedret funksjonalitet. Mikromarc 3.4.0.3 7. mars 2011
News Produkt Versjon Releasedato Mikromarc 3.4.0.3 7. mars 2011 Ny og forbedret funksjonalitet Nedenfor finner du en kort beskrivelse av ny og endret funksjonalitet i denne versjonen. Se i hjelpen eller
DetaljerSamsøk og samlinger og samarbeid - Noen betraktninger etter å ha testet funksjonalitet på tvers av systemene
Norgeslån på tvers Samsøk og samlinger og samarbeid - Noen betraktninger etter å ha testet funksjonalitet på tvers av systemene Innlegg på 72. bibliotekmøtet på Hamar 19. mars 2010 Anne Berit Brandvold,
DetaljerEvaluering. Våler folkebibliotek. Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke»
Evaluering Våler folkebibliotek Tema for debatt: «Gjør døren høy, gjør porten vid innhold i Våler nye kirke» 1) IDÉ, MÅL OG BUDSKAP Erik Wold skriver: «Det er viktig å utarbeide klare mål, spisse budskapet
DetaljerUndersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren
Undersøkelse for Stavanger Bibliotek Jakten på ikke-brukeren April 2007 Om undersøkelsen Bakgrunn Biblioteket ønsker å kartlegge hvorfor enkelte ikke bruker biblioteket. I forkant ble det gjennomført fokusgrupper
Detaljer0 Endret ved lov 21 juni 2013 nr. 95 (ikr. 1 jan 2014 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 747).
Lovgrunnlag Folkebibliotekloven: Kapittel I. Folkebibliotekenes formål og virksomhet. 1.Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom
DetaljerHåndbok for Office 365
ProCloud As P Håndbok for Office 365 Nyttige brukertips for å få mer ut av din løsning Geir Hogstad 2012 w w w. p r o c l o u d 3 6 5. n o Innholdsfortegnelse Forord... 2 Komme i gang med dokumentbiblioteker....
DetaljerCONNECT 1.7. Funksjoner i Connect. Connect rommer en masse funksjoner som er nyttige i undervisningen. Her presenterer vi noen av våre favoritter.
I det daglige bruker du gjerne PC/Mac, en smarttelefon og en ipad. Du skulle ønske du hadde tilgang til alle dine dokumenter uansett hvilken enhet du bruker. Tenk om du så kunne dele dette med de andre
DetaljerInnledning om samlingsutvikling. Deichmanske, 04. november 2011
Innledning om samlingsutvikling Copyright. http://www.runeguneriussen.no/ Deichmanske, 04. november 2011 Jannicke Røgler, Buskerud fylkesbibliotek Mål for møtet: Økt refleksjonsnivå om kassering og samlingsutvikling
DetaljerFolkebibliotek. Slik: Ikke slik: Krysser du i feil rute, fyll inn hele ruten slik: og sett nytt kryss i riktig rute. Din bakgrunn og erfaring
Folkebibliotek I innbyggerundersøkelsens første del svarte du at du hadde erfaring med et folkebibliotek i løpet av de siste 12 månedene. Har du brukt flere folkebibliotek, så svar ut fra din erfaring
DetaljerDerfor er forretningssystemet viktig for bedriften
Innhold Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften... 2 Når er det på tide å bytte forretningssystem?... 2 Velg riktig forretningssystem for din bedrift... 3 Velg riktig leverandør... 4 Standard
Detaljerebokbib i ny versjon Den nye versjonen av ebokbib er her. Fullstendig oppusset brukergrensesnitt med ny logo og friske
ebokbib i ny versjon Infobrev 4 / 2015 Den nye versjonen av ebokbib er her. Fullstendig oppusset brukergrensesnitt med ny logo og friske farger. Nå kan du også låne lydbøker i ebokbib! (les mer s. 4-6)
Detaljer...men er dette for brukerne eller bibliotekarene?
X...men er dette for brukerne eller bibliotekarene? Her får vi forespørsel om å snakke Her planelgger vi hva vi skal snakke om Litt om søk på Deichmanske bibliotek Jonas Svartberg Arntzen Arve Søreide
DetaljerSalg av gavekort via LinkShop
Salg av gavekort via LinkShop Mange av våre kunder har etterspurt en løsning for salg av gavekort direkte fra egne nettsider. Vi har derfor utviklet en enkel, rimelig og trygg måte å selge gavekort på.
DetaljerIngar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd
Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene
DetaljerMarkedskrefter i endring
Markedskrefter i endring Søkemotorer, det nye biblioteket? Morten Hatlem, adm dir Sesam Media AS Sesam konsept Har ca. 650.000 unike brukere i uka Alltid mest informasjon, så oppdatert som mulig og så
DetaljerNeste generasjon KatalogKrydder
Neste generasjon KatalogKrydder KatalogKrydder har lenge vært begrenset til kun bøker. Grunnen til dette er ønsket om å holde det gode dugnadsarbeidet i hevd. For at krydderet skal fungere optimalt på
DetaljerDet digitale Nasjonalbiblioteket
Det digitale Nasjonalbiblioteket 250.000 bøker gratis i klasserommet aviser foto tidsskrifter film radio lyd musikk noter Stig Bang, Nbdigital 13.11.2012 håndskrifter kart Since 'tis Nature's law to change,
DetaljerBilag 3 Kundens tekniske plattform RFID-merking, alarmsystem, selvbetjent utlåns- og innleveringssystem
Rana bibliotek Bilag 3 RFID-merking, alarmsystem, selvbetjent utlåns- og innleveringssystem 1 BILAG 3. KUNDENS TEKNISKE PLATTFORM Dette dokumentet inneholder relevante beskrivelser av kundens tekniske
DetaljerBibliotekstatistikk: Grunnskolebibliotek. Adresseinformasjon
Adresseinformasjon Hvordan endre adresseopplysningene? Dette er adresseopplysningene vi har registrert. Øverst i skjemaet er det spørsmål om opplysningene nedenfor er riktige. Se spesielt etter om feltene
DetaljerINFOBREV 4-2013. Nettbetaling av purregebyr er nå i drift. Side 7. Hyllerydder - ny løsning med tettere integrasjon mot Bibliofil. Side 3.
INFOBREV 4-2013 ebokbib er i stadig utvikling Ny versjon med ny funksjonalitet lanseres snart. Den vil blant annet inneholde stjernekast og bokomtale. I tillegg vil låneren kunne se reserveringsdato og
DetaljerStein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket.
Stein Olle Johansen Fortalt til: Eva Sauvage Stein er seksjonssjef ved Seksjon for kultur- og vitenskapshistorie, og dermed både for Gunnerusbiblioteket på Kalvskinnet, og Dorabiblioteket. Jeg begynte
DetaljerOppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart
Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra
DetaljerCS Library har vært en stor bidragsyter for svenske bibliotek og deres publikum på nettet i åtte år.
CS Library har vært en stor bidragsyter for svenske bibliotek og deres publikum på nettet i åtte år. CS Library Saga (Saga) bygger på tidligere CS Library og er bygget om helt fra grunnen for å møte bibliotekenes
DetaljerBredbånd fra Telenor
Bredbånd fra Telenor Velkommen som bredbåndskunde hos Telenor Denne lille guiden skal hjelpe deg med å få mest mulig glede og nytte av ditt nye bredbåndsabonnement. Her finner du verdifulle tips om det
DetaljerVedlegg D Kravspesifikasjon varegruppe A
Vedlegg D Kravspesifikasjon varegruppe A 1.1. Produktene Varegruppe A Post Antall Produkt A 5 Spesifikasjon Selvbetjente utlånsautomater med muligheter for innlevering Minstekrav Justerbar høyde Mulighet
DetaljerUNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN. Bibliotek for kunst og design
UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN Bibliotek for kunst og design UNIVERSITETET I BERGEN 24.03.2017 SIDE 2 khib.oria.no UNIVERSITETET I BERGEN Lånekort og lånetid Bibliotek for kunst og design er åpent for
DetaljerMerkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør
Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal
DetaljerE-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene?
E-bøker og bibliotek: Hva er egentlig problemet? Når kan du låne en e-bok i ditt lokale bibliotek? Hva har skjedd de siste årene? Vigdis Moe Skarstein NBF Bergen 8.4. Innlegg til debatt Nasjonalbiblioteket
Detaljeramiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo,
amiliesegmentet ele2 Leif Henrik Husom Oslo, 04.03.2010 Leif.henrik.husom@perceptor.no 1 Kort om undersøkelsen: 1969 registrerte lånere av e-bøker har besvart undersøkelsen Invitasjon til bibliotekenes
DetaljerSelvbetjening. i Deichmanske bibliotek
Selvbetjening INFOBREV 3-2012 i Deichmanske bibliotek Hovedinngangen ved Deichmanske bibliotek gjenåpnet i ny drakt 28. august. Skranken er erstattet av automater og betjeningspunkter for publikum. S.
DetaljerVi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse!
Velkommen til en liten demonstrasjon av LESEMYSTERIET -et dynamisk musikkspill basert på språkleker for småtrinnet! Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen
DetaljerMikromarc 3.4.0.2 22. november 2010
News Produkt Versjon Beskrivelse Releasedato Mikromarc 3.4.0.2 22. november 2010 Ny og forbedret funksjonalitet Nedenfor finner du en kort beskrivelse av ny og endret funksjonalitet i denne versjonen.
DetaljerFOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS
FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK 2012 - AKERSHUS Innbyggertall i Akershus pr. 01.01. 2013 var 566 399. Det er 33 bibliotekavdelinger i Akershus, fordelt på 22 hovedbibliotek og 11 filialer. 2 bibliotek er kombinasjonsbibliotek
DetaljerDISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum
DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet
DetaljerHvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?
Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om
DetaljerNettverksbrev nr. 22, oktober 2008
Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog
DetaljerKjære unge dialektforskere,
Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men
DetaljerForord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering
Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerAndre Medier. Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M.
Andre Medier Kommunale folkebibliotek i Finnmark 2011 14.06.2012 M. Andre medier... 3 Utlån... 3 Totalt utlån andre medier 2004-2011... 3 Figur 1... 4 Figur 2... 4 Utlån medietype... 5 Utlån musikk totalt
DetaljerÅrets brukermøte i Alta
INFOBREV 2-2013 Årets brukermøte i Alta I overkant av 80 deltakere var samlet i Alta i midten av mai. Her er vi på omvisning i Alta bibliotek. Se flere bilder fra brukermøte på side 3. Innlogging i MappaMi
DetaljerHva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?
En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I
DetaljerHR analysen. Ny versjon 2009. Brukermal. Ledere
HR analysen Ny versjon 2009 Brukermal Ledere Side 2 - Pålogging Side 3 - Velge roller Side 4 - Struktur Side 8 - Lese besvarelser Side 10 - Legge ut undersøkelser/ medarbeidersamtale Side 15 - Fag/Handlingsplan
DetaljerFolkebibliotekene og fjernlån, innlån, samlingsutvikling - i dag og i framtiden
Folkebibliotekene og fjernlån, innlån, samlingsutvikling - i dag og i framtiden Gjennomført av Sentio Research Norge Mars/april 2014 Om undersøkelsen Undersøkelsen handler om folkebibliotekenes synspunkter
DetaljerONSCREENKEYS 5. Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8
ONSCREENKEYS 5 Windows XP / Windows Vista / Windows 7 / Windows 8 [ PRODUKTBESKRIVELSE ] [ Dette smarte skjermtastaturet med virtuelle museklikkfunksjoner og maskinstemme tillater rask tasting og å jobbe
DetaljerBrukerundersøkelse. Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering. Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge
Brukerundersøkelse Det flerspråklige bibliotek -en oppsummering Gjennomført oktober november 2015 av Sentio Research Norge 1. Om undersøkelsen Bakgrunnen for undersøkelsen Sommeren 2015 lanserte kulturminister
DetaljerKarriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov
Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan
DetaljerFra åpningen av biblioteket i Kolben 4. januar 2006
Bygging av Kolben Fra åpningen av biblioteket i Kolben 4. januar 2006 Ordfører Sylvi Graham klipper snora, og nytt bibliotek ble erklært åpnet Ditt bibliotek Ann Lisbeth Morris (født 1950) - ansatt siden
DetaljerKnut sjarmerer stadig flere
Infobrev 3/2015 Knut sjarmerer stadig flere Knut, som er en brikkemaskin, er svært populær og omsvermet for tiden. Bildet viser den blide gjengen i Kongsvinger bibliotek som har trykket Knut til sitt bryst.
DetaljerP E N S U M L I S T E R I L E G A N T O
P E N S U M L I S T E R I L E G A N T O U n i v e r s i t e t s b i b l i o t e k e t O s l o M e t 1. LEGGE INN PENSUM 1.1 BOK 1.2 KAPITTEL I BOK 1.3 ARTIKKEL 1.4 ANNET (NETTSIDER OSV.) 2. REDIGERE/FLYTTE
DetaljerHvordan snakke om bøker du ikke har lest?
Pierre Bayard Hvordan snakke om bøker du ikke har lest? Oversatt av Christine Amadou Oversetteren er medlem i Norsk Oversetterforening Originalens tittel: Comment parler des livres que l on n a pas lus?
DetaljerSvarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
DetaljerNye muligheter! Fjernlån med Oria og Alma Fjernlån 2015, 2. oktober Thon Hotell Opera
Nye muligheter! Fjernlån med Oria og Alma Fjernlån 2015, 2. oktober Thon Hotell Opera Hvem er jeg? Asbjørn Risan Produkteier, Oria Produkteiergruppen Masterutdannet bibliotekar ved Høgskolen i Oslo med
DetaljerGuide. Valg av regnskapsprogram
Guide Valg av regnskapsprogram Trenger du et regnskapsprogram for din bedrift? Det er mye å tenke på når man sammenligner ulike tilbud. Hva er dine faktiske behov, hva er sluttprisen for en løsning, og
Detaljer