REGULERINGSPLAN FOR SNØSCOOTERLED I ÅSNES KOMMUNE PLANID PLANBESKRIVELSE. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune mai 2015 side 1

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR SNØSCOOTERLED I ÅSNES KOMMUNE PLANID PLANBESKRIVELSE arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune mai 2015 side 1

2 Innholdsfortegnelse KAP INNHOLD SIDE 1 Bakgrunn Hensikten med planen Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saken Krav om konsekvensutredning Planprosess Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, planprogram 4 3 Planstatus og rammebetingelser Planprogrammet Overordnede planer Gjeldende reguleringsplaner Tilgrensende planer Statlige planretningslinjer/ rammer/ føringer Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Landskap/ vassdrag Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk Landbruk Øvrig næringsliv Beskrivelse av planforslaget Generelt Planlagt arealbruk Reguleringsformål Virkninger/ konsekvenser av planforslaget Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldsloven Friluftsliv (Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk) Trafikkforhold Barns interesser Universell tilgjengelighet ROS Støy Beredskap og ulykkesrisiko Konsekvenser for næringsinteresser Interessemotsetninger Avveining av virkninger Innkomne innspill Fylkesmannen i Hedmark Alf Gransjøen m/ fl. Hedmark fylkeskommune Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Statens vegvesen Tollregion Øst-Norge Statens vegvesen tilleggsvurdering Vedlegg planbeskrivelse Illustrasjoner viktige trafikale punkter (6 stk) 28 arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 2

3 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Åsnes kommune i samarbeid med Åsnes-Finnskog IL avd. Snøscooter, ønsker å benytte seg av muligheten i revidert Lov om motorferdsel i utmark (Stortingsvedtak 7. mai 2015) til å regulere et konkret snøskuterløypenett fra kommunesenteret Flisa til svenskegrensa. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er Åsnes kommune ved prosjektleder Ove Johnny Dybendal. Arkitektbua AS v/ landskapsarkitekt Per Anders Rundfloen er innleid som konsulent for utarbeiding av nødvendige plandokumenter. Åsnes-Finnskog IL avd. Snøscooter ved Arild Bredesen har i tillegg til nødvendig kontakt mot berørte grunneiere, bidratt med konkret innspill mht trasevalg og servicepunkter. 1.3 Tidligere vedtak i saken Åsnes formannskap (planutvalget) fattet i sak 022/14 den vedtak om igangsetting av arbeidet med en reguleringsplan for snøscooterløyper samt bevilgning av nødvendige midler for gjennomføring av planarbeidet. 1.4 Krav om konsekvensutredning Forslag til reguleringsplan for snøscooterløyper vil ikke være i tråd med kommuneplanen, men det forarbeidet som er gjort gjennom grunneieravtaler, egen Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper og planprogram tilsier at det bør være tilstrekkelig at aktuelle temaer omtales i planbeskrivelse med konsekvensvurdering etter PBl 4.2 samt krav om samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse etter PBL 4-3. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 3

4 2 Planprosessen 2.1 Medvirkningsprosess, varsel om oppstart, planprogram Planarbeidet, beskrevet gjennom eget planprogram, ble kunngjort på kommunens hjemmeside annonsert i Østlendingen og samtidig som høringsmyndigheter ble tilskrevet (se vedlegg). I etterkant har Torsby kommune og Tollvesenet blitt tilskrevet. 3 Planstatus og rammebetingelser 3.1 Planprogrammet Planprogrammet vedtatt i kommunestyret den oppsummerer rammene for reguleringsplanarbeidet. Det henvises til planprogrammet når det gjelder nasjonale forventninger, regionale og kommunale føringer. Her gjengis de viktigste punktene mht hva reguleringsplanen skal gi svar på: 1. Planen skal ha bestemmelser for bruken av løypene og i det minste inneholde regler om kjørefart og tidsrom for kjøring. 2. Utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold. (Naturmangfoldsloven 8, 9 og 10) i plan og influensområdet. 3. Kartlegge og verdsette friluftsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. 4. Betydning for folkehelsa. 5. Hensyn til verneområder. 6. Unngå at løypa legges i farlig bratt terreng og skredutsatte områder. 7. Fare ved kryssing av vann og veg må vurderes av hensyn til sikkerheten for de som kjører og andre. 8. Planarbeidet skal ta hensyn til støy, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. 9. Konsekvensvurdering / ROS-analyse for virkningene planen/ tiltaket kan få for miljø og samfunn. Det skal redegjøres for hvordan informasjonen er innhentet og vurdert. 10. Forslag til prosedyrer for drift og evaluering. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 4

5 3.2 Overordnede planer Kommuneplanens arealdel (KS 1992) Kommuneplanen angir arealbruken i de områdene som scooterløypa foreslås. Se også pkt 4.2 Utsnitt kommunedelplan Velta Illustrasjon: Usnitt av kommunedelplan Velta med inntegning av skuterløype (rød stiplet linje) arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 5

6 Utsnitt kommunedelplan Vermundsjøen Illustrasjon: Kommunedelplan Vermundsjøen med angivelse av skuterløype (rød stiplet linje) Skuterløype går rett forbi boligområde og gjennom område med liberal holdning til spredt bosetting. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 6

7 3.3 Gjeldende reguleringsplaner Planforslaget kommer så vidt i berøring med reguleringsplan for Tysken. Illustrasjon: Reguleringsplan Tyskdammen med inntegning av skuterløype (rød stiplet linje). 3.4 Tilgrensende planer Med unntak av reguleringsplan for Losmyra naturvernområde hvor løypa går i kanten av planområdet er det god avstand til øvrige planer som er kommentert her. Flere av disse planene representerer grendesentrer og hytteområder som kan ha interesse av scooterløyper både med tanke på bruk og evt. ulemper. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 7

8 Reguleringsplan for Losmyra og Østaberget Illustrasjon: Reguleringsplan(-er) med angivelse av skuterterløype (stiplet rød linje). arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 8

9 Reguleringsplan Kilen Illustrasjon: Reguleringsplan med angivelse av skuterløype (stiplet rød linje) arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 9

10 Reguleringsplan hytteområde Vermundsjøen Illustrasjon: Reguleringsplan med angivelse av skuterløype (stiplet rød linje) 3.5 Statlige planretningslinjer/rammer/føringer Statens vegvesen publiserte i 2014 Veileder Fysisk sikring av snøscooterløyper. Dette er en grundig veileder som gir gode råd mht miljø og sikkerhet og hvilke fysiske tiltak som bør tilstrebes for å oppnå dette. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 10

11 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet Oversiktskart med angivelse av forslag til snøscooterløype (opprinnelig forslag). Forslag til snøscooterløype er utarbeidet av Åsnes Finnskog IL, Avdeling Snøscooter i samarbeid med berørte grunneiere (I hovedsak gjennom brev datert og gjennom div. kontakt med Arild Bredesen). ÅFIL er i forhandlinger med grunneiere om inngåelse av avtaler. I tillegg til endelig planvedtak er det et krav at det skal være inngått avtaler med alle berørte grunneiere før leden kan tas i bruk. Etter innspill fra vegvesenet er løypa lagt om i området Velta slik at en slipper scooterkjøring på offentlige veger (kun kryssing). Løypa starter rett øst for Flisa sentrum, følger dalformasjon øst og sør for Fliselva til Velta hvor løypa deler seg. Nordlig løp fortsetter videre langs Fliselva opp til Vermundsjøen og videre over til Sverige hvor den korresponderer med scooterløyper på svensk side. Sørlig løp fortsetter mer eller mindre langs fylkesveg 202 til Tysken (vann) og videre rett østover til Sverige med sammenkobling med scooterløyper på svensk side. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 11

12 Foreslått scooterløype krysser offentlig veg 6 plasser. Det må søkes vegmyndighetene om særskilt tillatelse for kryssing og skilting. Illustrasjon: Kart over tilstøtende skuterløyper i Sverige Avgrensning og størrelse på planområdet Foreslått skuterløype er til sammen m lang. For å kunne dokumentere underliggende arealbruk er det valgt å regulere en bredde på traseen på ca 20 m og det tilsier et samlet areal på ca 840 daa. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 12

13 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Den altoverveiende arealbruken langs traseen er LNFR-område. I starten (Losberget) og i område nord for Vermundsjøen går traseen i områder som i kommuneplanen er angitt som LNFR-omåde med spesielle naturforvaltnings- og kulturverninteresser. Mellom Velta og Flisbrua kommer traseen delvis i befatning med område klausulert for drikkevannsforsyning. Et mindre område ved Velta og Vermundsjøen angitt som LNFR-område hvor spredt boligeller erhvervsbebyggelse også utenom landbruk kan tillates, blir berørt av traseen. Løypetrase vil komme i berøring med offentlig veg jf pkt Landskap / vassdrag Løypetraseen følger i hovedsak dalbunn / lavereliggende områder i terrenget med unntak av der hvor løypa går helt opp til toppen av Losberget. Her er også den bratteste delen av løypa. Løypa krysser Fliselva 3 plasser på partier med relativt rolig vannføring og et vann (Tysken). For øvrig følger løypa div. skogsbilveger, traktorveger og stier. Kun på få plasser vil det være behov for noe rydding av skog for å bedre framkommelighet. Illustrasjon: Registrerte automatisk fredede kulturminner innenfor planområdet arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 13

14 4.4 Kulturminner og kulturmiljø Ettersom kjøring med scooter skal skje på snødekt mark og etter godkjente løyper som ikke skal trenge planering, vil det være minimale konflikter med potensielle kulturminner. En sjekk av eksisterende kjente kulturminner (kutuminnesok.no) mot foreslått løypetrase avdekker at løypa kan komme i nærheten av fornminner mellom Velta og Øvre Flisbrua. 4.5 Naturverdier Flora Ettersom aktiviteten med snøscooterkjøring skal skje på vinteren og stort sett bare på opparbeidede veger og stier anses ikke dette som et viktig tema i denne planen. Foreslått løype ligger inntil Losmyra naturvernområde (Intakt lavlandsmyr - vurdert som svært viktig). Fauna Område mellom Velta og Vermundsjøen er viktige vinterbeiteområder for elg på begge sider av Fliselva. Lia nordvest for Losåsen er tilholdssted for rådyr. På vinterstid er det både ulv og gaupe innenfor de store utmarksområdene på Finnskogen. 4.6 Rekreasjonsverdi/ rekreasjonsbruk Østre delen av Åsnes kommune består i hovedsak av skog og utmark og i forhold til bosettingen og behovet for tilgang på friluftsområder, legger den foreslåtte aktiviteten minimal begrensning mht til totalarealet. Mest utbredte friluftsaktivitet blant fastboende og hyttefolk i dette området er turgåing, jakt og fiske. Mest kjente turmål sommerstid er nok området rundt Vermundsjøen. Det er også her en finner flest fritidsboliger. Losberget er en del brukt som turområde og det er vanlig å ha en stopp på fint utsiktspunkt på toppen. Dette er også et mye brukt startsted for hangglider. Området brukes for det meste i sommerhalvåret da vegene normalt ikke brøytes om vinteren. På Velta finnes lysløye som driftes av Åsnes Finnskog I.L. med utgangspunkt ved samfunnshuset Sandberg. Ellers er det ikke registrert faste oppkjørte skiløyper i nærheten av skutertraseen. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 14

15 Dæsbekken Villmarkssenter har en del aktiviteter i område ved vannet Tysken. Sør for vannet er det regulert friområde med egen parkering. Dette området foreslås også å kunne benyttes som rasteplass for snøskuterfolket. 4.7 Landbruk Potensiell problemstilling mht landbruket vil kunne være dyrehold hvor dyra delvis går ute vinterstid (kjøttproduksjon) eller hvor en har en type produksjon som er ekstra ømfintlig overfor støy. På Velta er det to større eggprodusenter som ligger innenfor rød sone i støykartet. Etter at disse byggene ble oppført er det bl.a. oppført et større bygg for kyllingproduksjon med byggeavstand 40 m til Fv 206. Støy har ikke vært noe tema i denne saken. Illustrasjon: Støysonekart med angivelse eggprodusenter (rød sirkel) 4.8 Øvrig næringsliv Skogbruket er en viktig næring på Finnskogen og den næringen som kan ha aktiviteter som på enkelte strekninger, vil kunne komme i konflikt med snøskuteraktiviteten (tømmerdrift / - transport). Det forutsettes at en finner akseptable løsninger på dette. Reiselivs-/ servicenæring som Dæsbekken Villmarkssenter og Kafe Finnskog vil med stor sannsynlighet kunne øke omsetningen vinterstid gjennom økt besøk. Videre vil det også være muligheter for andre næringsaktører til å tilby opplevelsespakker hvor bruk av snøskuterløype er en viktig ingrediens. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 15

16 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Generelt Forslag til skuterløype er resultatet av et møysommelig arbeid fra Skuterklubben i samarbeid med berørte grunneiere. Traseen er justert, etter innspill fra Vegvesenet, i området Velta for å unngå kjøring på offentlig veg. I planbeskrivelse er det laget en utredning av sentrale problemstillinger og konsekvenser som dette tiltaket kan forårsake jf. planprogrammet. Reguleringsbestemmelser for denne type aktivitet finnes det ikke noen erfaring med, men det er forsøkt å lage et rammeverk som minimaliserer ulemper og potensielle konflikter i forhold til berørte parter, sikrer en ryddig forvaltning og ivaretar sikkerheten til brukerne av skuterløypa. Bestemmelsene foreslås med følgende hovedtema: - Bruk/ begrensninger - Tilrettelegging - Miljø og sikkerhet - Vedlikehold/ drifting - Evaluering For øvrig anses reguleringsbestemmelsene å være utfyllende og kommenteres ikke ytterligere her. 5.2 Planlagt arealbruk Reguleringsformål Det finnes pr. i dag ikke noen egen sosi-kode for skuterløype til bruk i reguleringsplan og en har derfor valgt å bruke et kombinasjonsformål LNFR i kombinasjon med Grønnstruktur - turveg hvor skuterløypa utgjør en turveg med definert bredde på 5m. Det foreslås regulert en korridor på 20 m som det forutsettes at skuterløypa skal ligge innenfor. Bort sett fra der løypa følger eksisterende skogsbilveger og stier har vi ikke noen innmåling av traseen. Det foreslås at dette blir gjort i ettertid og at plankartet blir oppdatert i forhold til denne innmålingen. Vi har ikke detaljert LNFR-området med underformål eller private veger der en kommer i berøring med disse. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 16

17 Vi har foreløpig ikke fysisk regulert løype over offentlige veger (stopper/fortsetter på begge sider), men ønsker innspill på dette. Kryssing ved Flisbrua forutsettes å skje under brua. Se mer om trafikkforhold under pkt 6.4. Start- og rasteplasser ligger (helt eller delvis) inne i regulert sone, men en har ikke funnet det hensiktsmessig å angi dette som et eget formål i reguleringsplanen. Det forutsettes at skuterklubben gjør nødvendige avtaler med grunneiere / rettighetshavere mht å kunne benytte et nærmere avgrenset areal til parkering (inkl. plass for tilhenger) og rasteplasser. Aktuelle start-/ rasteplasser er angitt i planbestemmelsene og vist på kart med R = Rasteplass P = Startplass med parkeringsmuligheter Skuterløypa har etter godkjenning fra grunneier/turistbedrift følgende startpunkter / rasteplasser med parkering: - Start Losmyra - Start-/rasteplass Dæsbekken Villmarkssenter - Start-/rasteplass Sandberg grendehus, Velta - Start-/rasteplass KNA-Finnskogbanen (kan også benyttes til spesielle arrangement i samarbeid med Motorklubben) - Start-/ rasteplass Kafe Finnskog / Vermundsjøen grendehus - Start-/rasteplass Tyskedammen Parkeringsplass for bil og henger forbeholdt brukere av skuterløype skal merkes og antall plasser avtales med skuterklubb. Rasteplassene tillates (evt. etter byggesøknad) med tilrettelegging i form av benker/ bord, gapahuk-/grillplass og utedo/wc. Det forutsettes at dette er fasiliteter som er fritt tilgjengelig for alle friluftslivsutøvere. Avhengig av snø- og isforhold vil det til tider være nødvendig å stenge deler av traseen. Også av denne grunn er det viktig å ha flere muligheter for start/parkering. Det er lagt inn hensynssone for sikring av nedslagsfeltet til vannverk ihht kommuneplan. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 17

18 6 Virkninger/konsekvenser av planforslaget 6.1 Kulturminner og kulturmiljø, evt. verneverdi Ettersom kjøring med scooter skal skje på snødekt mark og etter godkjente løyper som ikke skal trenge planering, vil det være minimale konflikter med potensielle kulturminner. Ved evt. behov for terrenginngrep skal Hedmark fylkes kulturavdeling kontaktes og evt behov for nærmere registrering av kulturminner avklares. 6.2 Forholdet til kravene i kap II i Naturmangfoldloven 8 KUNNSKAPSGRUNNLAGET Ja Nei Kommentar/ Avbøtende tiltak Artsforekomster () Delvis vinterbeiteområde for elg og rådyr. Gaupe og ulv forekommer i området. Prioriterte naturtyper Verna vassdrag Verneområder Ligger inntil Losmyra, svært viktig naturtype Miljøregistreringer i skog Kulturminner Område v/ Velta SEFRAK - registrerte Kulturlandskapsområder 9 «FØRE-VAR» Fare for irreversibelt skade på naturmangfoldet Fare for alvorlig skade på naturmangfoldet 10 SAMLET BELASTNING Vil tiltak i henhold til planen i sum føre til for stor belastning på økosystemet 11 KOSTNADER VED MILJØFORRINGELSE Tiltakshaver dekker kostnader for å motvirke miljøforringelse 12 MILJØFORSVARLIGE TEKNIKKER OG DRIFTSMETODER Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det er en usikkerhet mht hvordan elg og rådyr vil bli påvirket av skutertrafikken. I denne sammenhengen kan det være naturlig å sammenligne denne trafikken med biltrafikk på veg. Erfaringene så langt tilsier at motorbråk ikke skremmer disse artene langt unna matfatet/ naturlige oppholdsområder. 6.3 Friluftsliv (Rekreasjonsinteresser/ rekreasjonsbruk) Østre delen av Åsnes kommune består i hovedsak av skog og utmark og i forhold til arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 18

19 bosettingen og behovet for tilgang på friluftsområder, legger den foreslåtte aktiviteten minimal begrensning på mulighetene for friluftsliv i forhold til totalarealet. Det at aktiviteten bare skjer vinterstid er også en faktor som ytterligere demper mulige ulemper. Utover Losberget og området rundt Vermundsjøen har en gjennom planarbeidet ikke fått innspill eller annen dokumentasjon på spesielt viktige friluftsområder. Ut fra dette kan en ikke se at foreslåtte snøskuterløyper vil ha spesielt negative konsekvenser for friluftslivet. 6.4 Trafikkforhold Statens vegvesen har en rolle knyttet til sektoransvaret for trafikksikkerhet, samt som forvalter av fylkesvegnettet. I «veileder fysisk sikring av snøscooterløyper» er det laget egen sjekkliste for hva det bør tas hensyn til i forbindelse med tilrettelegging for snøskuterløyper for å ivareta trafikksikkerhet. Aktuelle punkter er angitt under innspill planarbeid i pkt 7.8. Det er tatt hensyn til at viktige krysningspunkter med offentlig/ privat veg legges til oversiktlige rettstrekninger. Forutsatt at disse kryssingspunktene blir vedlikeholdt mht frisikt og forsvarlig skiltet, bør sikkerheten være forsvarlig ivaretatt. Se detaljkart i målestokk (Se pkt. 8 Vedlegg til planbeskrivelse): - Kryssing Fv 450 (utsnitt 3 i reg.pl.kart) - Kryssing Fv202 og Fv 450 i område Velta (Utsnitt 5 i reg.pl.kart) - Kryssing under Flisbrua (Fv205, utsnitt 6 i reg.pl.kart) - Kjøring på privat veg Vermundsdammen - Kryssing kommunal veg til Posåsen (Utsnitt 8 i reg.pl.kart) - Kryssing Fv 202/459 v/ Tysken (Utsnitt 9 i reg.pl.kart) 6.5 Barns interesser Snøskuteraktiviteten vil nok først og fremst ha et voksent publikum, men det er også sannsynlig at dette vil være interessant som en familieaktivitet. Derfor bør det også vurderes spesiell tilrettelegging for barn og unge på de viktigste rasteplassene. 6.6 Universell tilgjengelighet Kjøring med snøskuter vil kunne bli en populær aktivitet for grupper av personer med funksjonshemming. Det bør derfor stilles krav om at parkerings-/ rasteplasser er tilrettelagt for denne brukergruppen (ivaretatt i planbestemmelsene). arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 19

20 6.7 ROS Emne Forhold eller uønsket hendelse Vurdering Naturgitte Er området utsatt for snø-eller steinskred? Ja Nei Merknad forhold Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom, isgang i elv/bekk, herunder lukket bekk? x Kan være isgang i Flisa elv, særlig på vårparten. Er det radon i grunnen? Ikke relevant Infrastruktur Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg Evt hendelser ved kryssing - hendelser på jernbane Ikke relevant - hendelser på sjø/vann/elv - hendelser i luften Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? Tidligere bruk Omgivelser - utslipp av giftige gasser/væsker Ikke relevant - utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Ikke relevant Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området? - elektrisitet Ikke relevant - teletjenester Ikke relevant - vannforsyning Ikke relevant - renovasjon/spillvann Ikke relevant Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? Dreier seg om korte tidsrom - er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett og snøscooterled for gående, syklende og kjørende innenfor området? - til skole/barnehage - til nærmiljøanlegg, idrettsanlegg etc. - til forretning etc. - til busstopp -kjøring med snøscooter langs leden Brannberedskap: - omfatter området spesielt farlige anlegg? - har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? Det må påregnes at det vil kunne skje personskade som følge av bruk av snøscooter Ikke relevant - har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? Ikke relevant Er området påvirket/forurenset fra tidligere virksomheter? - gruver: åpne sjakter, steintipper etc. - militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering - annet (angi) Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Kryssing av Fliselva og Tysken arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 20

21 Finnes det terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Annet (angi) Ulovlig Sabotasje og terrorhandlinger virksomhet - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål? - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten? 6.8 Støy Støykonsekvenser er utredet av sivilingeniør Bjørn Leifsen (se vedlegg). Kort oppsummert vil en kunne få et sjenerende støynivå ca 100 m på hver side av traseen. Dette vil oppleves noe forskjellig avhengig av om området har noe støy fra før (f.eks i nærheten av trafikkert veg) eller om det ligger i et område hvor en forventer å finne Finnskogens stillhet. Innstillingen til fornøyelseskjøring med snøskuter vil også klart spille inn mht hvordan den enkelte vil oppleve dette (forskjellig smertegrense). Et av målene med å etablere snøscooterled er at dette kan bidra til å styrke lokal turistvirksomhet i vinterhalvåret, særlig gjelder dette serveringssteder. Kafe Finnskog ved Vermundsjøen har boligbebyggelse i nærområdet. Det samme gjelder Dæsbekken villmarkssenter hvor det også er muligheter for overnatting. I disse områdene er det en del bakgrunnsstøy fra biltrafikk. Noe økt støy vil måtte påregnes, men fordelen for turistnæringene vurderes som større enn ulempen ved noe mer støy. Ved Velta har det også vært ytret ønske om at leden anlegges forbi samfunnshuset hvor det også er muligheter for parkering av bil og henger. Ut fra foreløpige vurderinger kan det se ut som om støybelastningen bør være overkommelig for de fleste og at det vil være forsvarlig å godkjenne aktiviteten. Uansett vil en kunne få nyttige innspill på dette ved offentlig ettersyn og muligheter for noe mer nyansert syn på dette. 6.9 Beredskap og ulykkesrisiko Det blir viktig at en ved tilretteleggingen av snøskuterløypene og gjennom opplæring og informasjonsmateriell fokuserer på en adferd som gir færrest mulig ulykker. Det at snøscooterklubben har ansvaret for driftingen vil også kunne ha en preventiv effekt i forhold til å ansvarliggjøre medlemmer og andre brukere til en forsvarlig oppførsel. Det bør som en del av informasjonsmateriellet over for brukerne av løypa, også foreligge noen tanker om en beredskap dersom uhellet er ute (aktuelle nødtelefoner, opplysninger om mobildekning, lokale personer / firmaer som kan være behjelpelige) Konsekvenser for næringsinteresser Turistbedriftene på Finnskogen har signalisert at de ser veldig positivt på mulighetene for økt arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 21

22 omsetning og nye kundegrupper med et snøskutetilbud på plass. For andre typer næringer har en så langt ikke kunnet påvise noen negative konsekvenser. Det forutsettes at en klarer å unngå konflikter med skogbruket Interessemotsetninger Det er 2 hovedoppfatninger rundt dette med å tillate fornøyelseskjøring med snøskuter - for og imot. Av de som er skeptiske representerer nok innspillet fra Gransjøen m/fl. et typisk synspunkt (se pkt 8.2) Avveining av virkninger En samlet vurdering av positive og negative konsekvenser tilsier at det bør være forsvarlig å kunne sette dette tiltaket ut i livet. Sammen med gode årlige rutiner for evaluering og forbedringer vil en ytterligere kunne kvalitetssikre dette i årene som kommer. Aktiviteten er også godt organisert via Åsnes Finnskog IL avd snøscooter. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 22

23 7 Innkomne innspill 7.1 Fylkesmannen i Hedmark, datert Gjør oppmerksom på brev fra Klima - og miljødepartementet om at forsøksordningen med etablering av snøskuterløyper er avviklet. Må derfor avvente en lovendring. Minner om at Tollvesenet må varsles. Følgende momenter må/ bør tas hensyn til i planforslaget: - Snøskuterløypene må være åpne for allmennheten og dette vil kreve adkomst og tilrettelegging for parkering av biler med tilhengere ved naturlige startpunkt for snøskuterkjøringen. - Snøskuterløypene i seg selv skal ha små, om noen, fysiske inngrep. Det bør tas høyde for at det i forbindelse med skuterferdsel kan ønskes gapahuker/ grillhytter, søppelstativ, vinterbrøytede veger og andre tiltak som kan påvirke omgivelsene. - Bør forsøke å styre løypene utenom områder som er særlig utsatt for slitasje som rabber uten snø, kanter i terrenget, bæresvak mark og der det er sentvoksende vegetasjon. - Bør være egnede bestemmelser som styrer bruken i forhold til snøsituasjonen og muligheter for å følge opp med evt. slitasje. - Traseen må kartfestes og underliggende formål innenfor plangrensen må fremgå. - Bestemmelser og kart utformes i samsvar med gjeldende nasjonale produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister, samt gjeldende utvekslingsformat for SOSI Plan (sendes til Statens kartverk Hamar for kontroll). Planforslaget skal ta hensyn til nasjonale mål og føringer når det gjelder: - Tilrettelegging for medvirkning i planprosessen, jf 5-1 i Plan og bygningsloven. - Vurdering av virkninger for naturmangfold jf i Naturmangfoldsloven. - Tilrettelegging for alternative oppvarmingskilder og lav energibruk. - Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse av planforslaget. - Kartlegging og verdsetting av friluftsområder - Kartlegging og sikring mot støy, jf. T1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. Kommentar: Innspill tas til etterretning og innarbeides i plandokumentene. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 23

24 7.2 Alf Gransjøen, Vanja M. Gransjøen, Inese Gransjøen og Elisabeth Holtet, datert Alf Gransjøen bor på eiendommen gnr 212/ bnr 30 som grenser til riksgrense mot Sverige. Bebyggelsen ligger ca 300 m fra planlagt skuterløype. - Minner om kvalitetene med urørt natur og stillhet som kan oppleves på Finnskogen og er ut fra dette motstander av at det skal tilrettelegges for snøskutertrafikk her. - Har registrert flere tilfeller av ulovlig skuterkjøring i sitt nærområde og nevner 4 konkrete hendelser. - Minner om kommunens ansvar til å ta vare på naturmangfoldet og mulige forstyrrelser av økosystemer, støy som trussel for de som bor og ferdes i området, folkehelsa med tanke på barn som blir innaktive pga snøskuter-/ ATV-bruk. Undertegnede protesterer på at det blir etablert skuterløyper i området og spesielt på at det skal kunne anlegges løype over deres eiendom. Kommentar: Innspill tas til etterretning. Konsekvenser mht støy og naturmangfoldet er utredet i plandokumentene. 7.3 Hedmark fylkeskommune, datert Forutsetter at planarbeidet skjer i henhold til overordnet lov-/ planverk, og i god dialog med berørte parter. Forutsatt at skuterkjøring skal skje på snødekt mark, uten terrenginngrep og at løyper legges på en måte som ikke skaper negative effekter for kulturminner og kulturmiljø, skal ikke automatisk fredede kulturminner som befinner seg i traseene bli utsatt for slitasje eller annen skade. Dette bør inngå som en del av vurderingen av konsekvenser for kulturminnene og valg av nyetablering av stier. Dersom det likevel må foretas terrenginngrep må fylkeskommunens kulturminneavdeling varsles om dette for å vurdere om det må foretas arkeologisk registrering. Kommentar: Innspill tas til etterretning og innarbeides i plandokumentene. 7.4 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, datert Rådet vil at planen skal inneholde anbefalinger for kjøretid, tidspunkt. Det må være fokus på tilrettelegging for mennesker med nedsatt funksjonsevne og universell utforming for bl.a. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 24

25 rasteplasser. Rådet synes at en slik ordning er bra for funksjonshemmede, slik at de kan komme seg ut på vinter - positivt for folkehelsen. Kommentar: Innspill tas til etterretning og innarbeides i plandokumentene. 7.5 Eldrerådet, datert Rådet godtar at det jobbes videre med planprosessen for reguleringsplan for snøskuterkjøring, og ønsker å sluttbehandle planen når den foreligger. Kommentar: Innspill tas til etterretning og innarbeides i plandokumentene. 7.6 Statens vegvesen, datert Ønsker ikke løypene lagt langs offentlig veg og - så langt det er mulig - unngår å krysse slike veger. Viktig at trafikksikkerheten i slike sammenhenger blir vurdert nøye. Viser til Forskrift om forbud mot bruk av beltemotorsykkel (snøskuter) på offentlig veg. Noen aktuelle utdrag: - 1. Det er forbudt å bruke beltemotorsykkel på offentlig veg Regionvegkontoret kan ved forskrift tillate bruk av beltemotorsykkel på visse offentlige veger i fylket. Før vedtak treffes skal vedkommende politidistrikt, kommune og fylkesmann høres. - 3.Forbud mot kjøring på offentlig veg etter 1 gjelder ikke ved kryssing av offentlig veg på kortest mulig strekning, og heller ikke når kjøring på offentlig veg er nødvendig på grunn av terrengforhold. Før innkjøring på offentlig veg skal føreren stanse beltemotorsykkelen. Føreren har vikeplikt for trafikkanter som befinner seg på den offentlige vegen. Kommentar: Innspill tas til etterretning og innarbeides i plandokumentene. 7.7 Tollregion Øst Norge, datert Grensekryssende trafikk må forholde seg til reglene i tolloven med tilhørende forskrifter. Dvs at tollbelagte varer må fortolles ved betjent grenseovergang. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 25

26 Det er begrensninger med hensyn til innførsel og bruk av utenlandsregistrerte kjøretøy i Norge, herunder snøscootere. Slik bruk er kun tillatt for personer som oppfyller vilkårene i henhold til lovverket. Dersom de foreslåtte ledene blir etablert kan det være aktuelt at Tollvesenet stiller krav om at det skiltes med opplysning om hvilket lovverk som gjelder, og at det tilrettelegges for at Tollvesenet kan utføre kontroller. En ser gjerne at en blir involvert i det videre arbeid med planlegging av snøscootertraseene. 7.8 Statens vegvesen, tilleggsvurdering etter innspill på foreslått skuterløype, e-post datert Teksten gjengis i sin helhet: Statens vegvesen har en rolle knyttet til sektoransvaret for trafikksikkerhet, samt som forvalter av fylkesvegnettet. Vi ber om at det foretas en ny vurdering av snøscooterleden sett i sammenheng med punktene nevnt under, samt veilederen for øvrig. Det er spesielt viktig å vektlegge trafikksikkerhet og unngå konflikter med myke trafikanter og vegnettet forøvrig. Både det offentlige og privat vegnettet. Det bør ikke legges opp til kjøring på offentlig veg, og heller ikke andre veger. Spesielt gjelder dette fv Dersom dette er uunngåelig må det vises til avbøtende tiltak. Som grunneier ber vi om nye kart som viser tilrettelagt krysninger av offentlig veg. Utdrag hentet fra «veileder fysisk sikring av snøscooterløyper» - Krysningspunkter mellom veg og snøscooterløype må anlegges på steder hvor risikoen for ulykker er liten. - Løyper som går parallelt med veg kan være en sikkerhetsutfordring hvis løypene ligger for nært vegen ( pga. stikker). Løypene må anlegges utenfor vegens sikkerhetssone. - Løypene må legge slik at påkjøringsfarlige hindringer unngås (trær, stein ol) - Myke trafikanter: løyper må anlegges slik at myke trafikanter og snøscooterkjører ikke kommer i konflikt. - Fysiske sikkerhetstiltak i løyper: Løype eier må bruke ulike virkemidler for å gjøre risikoen for brukarene minst mulig. - For å bidra til at snøscooterbrukerne på en sikker måte skal kunne ta seg ut i snøscooterløypene skal det tilrettelegges for av- og pålasting av tilhenger samt parkeringsareal for biler og tilhengere ved løypens start. Ved behov bør det også anlegges parkeringsareal for biler og tilhengere på hensiktsmessige steder mellom veg og snøscooterløype. For å unngå at brukere/ scooter unødig må krysse vegen skal parkeringsarealet anlegges på den siden av vegen det løypa ligger. - Siktkrav over bakker og i kurver bør være min. 100 meter. Alle kurver i løypene bør være jevne og forutsigbare. arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 26

27 - Ved planlegging av løyper skal man forsøke å finne traseer med minst mulig risiko for ulykker. Løypa må ta hensyn til sideterreng som har bratte skråninger eler faste hindringer. - God visuell linjeføring må legges til grunn, synliggjøring av påkjøringsfarlige objekter, fjerning av objekter. - Merking av løype: alle løyper skal merkes. - Løype på offentlig/ kommunal/ privat veg: fare for større hastighet her (kun 30 km/t som er tillatt). Løyper på offentlig veg bør unngås. - Løypene skal først og fremst anlegges på en slik måte at krysninger med veg og gangveg unngås. Dersom dette ikke er mulig eller hensiktsmessig må krysningen legges på plasser med god sikt og på en sikker måte. Krysning av veg skal skje der sikten er tilfredsstillende, krysningen skal skje vinkelrett på vegen. - Krav til rampe mellom snøscooterkløyper og veg. Ihht. veileder. - På veger med fartsgrense 70 km/t eller høyere skal krysningspunktet alltid forvarsles langs vegen hvis VDT i snøscooterløypa overstiger Løyper som går parallelt med veg bør ligge et godt stykke i fra vegen. SVV anbefaler at løypa ikke skal ligge nærmere vegen enn 10 meter. Dersom nærmere må løypeeier gjøre avbøtende tiltak. - Avbøtende tiltak: dersom kjøring på offentlig/ kommunal/ privat veg. - Utarbeide ROS- analyse både for arealbruken og selve løypenettet. - Sjekklistene må brukes. Kommentar: Innspill tas til etterretning og innarbeides i plandokumentene. 8 Vedlegg planbeskrivelse Illustrasjoner viktige trafikale punkter - Kryssing Fv 450 (utsnitt 3 i reg.pl.kart) - Kryssing Fv202 og Fv 450 i område Velta (Utsnitt 5 i reg.pl.kart) - Kryssing under Flisbrua (Fv205, utsnitt 6 i reg.pl.kart) - Kjøring på privat veg Vermundsdammen - Kryssing kommunal veg til Posåsen (Utsnitt 8 i reg.pl.kart) - Kryssing Fv 202/459 v/ Tysken (Utsnitt 9 i reg.pl.kart) Trysil/ Flisa P.A.R/O.J.D arkitektbua as i samarbeid med åsnes kommune juni 2015 side 27