Retningslinjer for oppreservering og anvendelse av overskudd for å dekke økte avsetni... Side i av 3

Transkript

1 Retningslinjer for oppreservering og anvendelse av overskudd for å dekke økte avsetni... Side i av 3 Gå til innhold 0 FINANSTILSYNET lite FINANC AL SUPERVISORY AIJTHOR [IV OF NORWAY Forside / Retningslinjer for oppreservering og anvendelse av overskudd for å dekke økte avsetninger i kollektiv pensjonsforsikring Brev sendt alle livsforsikringsselskaper og pensjonskasser 2. april Vår referanse: 10/9619 Dato: Det vises til tidligere brev fra Finanstilsynet om nytt dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring (1(2013) med virkning fra i. januar 2014, herunder tilsynets brev av 8. mars Det nye dødelighets-grunnlaget er en følge av avtagende dødelighet i befolkningen og blant de forsikrede, og innebærer at pensjonsinnretningene må øke sine premiereserver. Frist for oppreserveringen kan gis etter forsikringsvirksomhetsloven Finanstilsynet har i brev av i~. oktober 2013 til Finansdepartementet beskrevet prinsipper som tilsynet legger til grunn for anvendelse av overskudd for å dekke pliktige avsetninger. Departementet besvarte tilsynets henvendelse ved brev av 27. mars Brevene er tilgjengelige på Finansdepartementets nettside. Finansdepartementet uttaler i brevet av 27. mars 2014 at departementet er enig med Finanstilsynet i at hensynet til en balansert fordeling av kostnadene ved opptrapping til 1(2013 tilsier at det ikke gis samtykke til at avkastningsoverskudd på én kontrakt kan brukes til å styrke avsetningene på andre kontrakter, og at pensjonsinnretningens bidrag på minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet skal tilføres på kontraktsnivå. Finansdepartementet legger til grunn at Finanstilsynet fastsetter opptrappingsplaner for de enkelte pensjonsinnretningene basert på anvendelse av kundeoverskudd, og slik at pensjonsinnretningenes bidrag til oppreserveringen blir rimelige, jf. forutsetningen om minst 20 prosent bidrag fra egenkapitalen. Finanstilsynet har med utgangspunkt i bestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven og det som er nevnt foran, fastsatt retningslinjer for opptrappingsplaner og for bidrag fra pensjonsinnretningene til oppreserveringen. Dette redegjøres det for nedenfor. Opptrappingsperiodens lengde I brev av 8. mars 2013 til pensjonsinnretningene om nytt dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring (K2o13), varslet Finanstilsynet at opptrappingsplanene ikke burde ha lenger varighet enn fem år fra og med Etter en nærmere vurdering av pensjonsinnretningenes finansielle stilling og avkastningen av forsikringsmidlene, har Finanstilsynet kommet til at det vil kunne gis samtykke til opptrappingsplaner med en varighet på inntil syv år fra og med Medregnet årene , da pensjonsinnretningene ble gitt anledning til å avsette kundeoverskudd i påvente av ny dødelighetstariff, blir dermed samlet opptrappingsperiode på inntil ti år. Bidrag fra pcnsjonsinnretningen (egenkapitalbidrag) til oppreservering Finanstilsynet har ved flere anledninger tilkjennegitt at pensjonsinnretningene bør bidra med midler fra egenkapitalen til kontraktene på minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet. Finanstilsynet har i brev av 8. mars 2013 presisert at størrelsen på pensjonsinnretningens bidrag vil fastsettes på bakgrunn av det samlede oppreserveringsbehovet, uavhengig av størrelsen på kundeoverskuddet som er benyttet til oppreservering før innføring av ny tariff. Den samlede oppreserveringen ved benyttelse av kundeoverskudd og midler fra egenkapitalen skal minimum være lineær i opptrappingsperioden. Det samme gjelder for kundemidler og egenkapitalmidler hver for seg. Det årlige 4/Retningslinjer-for-oppreserv

2 Retningslinjer for oppreservering og anvendelse av overskudd for å dekke økte avsetni... Side 2 av 3 minimumskravet til avsetning over en opptrappingsperiode på syv år, utgjør en syvendedel av differansen mellom reservekravet i henhold til 1(2013 og 1(2005 på den enkelte kontrakt. Pensjonsinnretningens egenkapitalbidrag på minst 20 prosent av kontraktens samlede oppreserveringsbehov, tilføres kontrakten årlig med like store andeler hvert år i opptrappingsperioden. Hvis kundeoverskuddet ikke er tilstrekkelig til å opp~ lle planen i et enkelt år, skal det manglende dekkes fra egenkapitalen. Hvis bidraget fra pensjonsinnretningen ligger foran planen et år, kan egenkapitalbidraget påfølgende år settes tilsvarende lavere, såfremt kontrakten opp~ ller minimumskravet til årlig oppreservering. Finanstilsynet legger til grunn at alt overskudd på kundemidler for året 2014 og senere år avsettes til premiereserven inntil kontrakten er fullt oppreservert i henhold til det nye dødelighetsgrunnlaget. Hvis dette medfører at kontrakten er fullt oppreservert før bidraget fra egenkapitalen er opp&lt, skal resterende bidrag fra egenkapitalen tilføres forsikringskontrakten minst i henhold til opptrappingsplanen. Ved beregning av bidraget fra egenkapitalen for fripoliser skal pensjonsinnretningen, med virkning fra og med regnskapsåret 2011, medregne ikke tilbakeholdt avkastningsresultat (forsikringsvirksomhets-loven 9-12 tredje ledd) som følge av at hele avkastningsresultatet er avsatt til styrking av premie-reserven. Ettersom pensjonsinnretningen ikke kan holde tilbake deler av avkastningsoverskuddet før det er avsatt fulle reserver, skal dette anses som bidrag fra egenkapitalen. Eventuelle overføringer fra risikoutjevningsfondet anses ikke som bidrag fra egenkapitalen. Det vises til at risikoutjevningsfondet er et særskilt fond som kan anvendes for å styrke avsetningen til premiereserve vedrørende risiko knyttet til person (lovens 9-22 og forskrift om livsforsikring 5-7 fjerde ledd) og at midler i fondet er bygd opp av tilbakeholdt risikooverskudd, som efter lovens hovedregler skal tilbakeføres til forsikringskundene. Et begrenset antall pensjonsforsikringskontrakter er fullt oppreservert ved utgangen av Dette gjelder spesielt innen kommunal pensjon, der kravet til oppreservering er betydelig lavere som følge av samtidig innføring av levealdersjustering. Kravet til minst 20 prosent egenkapitalbidrag gjelder alle kontrakter, også kontrakter som er fullt oppreservert ved bruk av kundeoverskudd ved utgangen av Finanstilsynet vil ved behandlingen av søknader om samtykke til bruk av kundeoverskudd til oppreservering for inntektsåret 2013 (lovens 9-11), sette som vilkår at pensjonsinnretningene fremlegger en plan for tilføring av egenkapitalbidrag til de kontrakter som er fullt oppreservert ved utgangen av De retningslinjer som er angitt ovenfor innebærer som nevnt at minimumsnivået for en opptrappingsplan på syv år, hvert år skal ligge på en syvendedel av det samlede oppreserveringsbehov som følge av overgang til nytt dødelighetsgrunnlag. Dette gjelder uavhengig av hvor mye som faktisk er avsatt ved periodens begynnelse. Pensjonsinnretningens andel skal minst utgjøre 20 prosent av kontraktens totale oppreserveringsbehov, og bidraget skal hvert år utgjøre en syvendedel av dette beløpet. Dette innebærer at ved inngangen til 2014 vil oppreservering med kundeoverskudd ligge på forskudd i forhold til opptrappingsplanen. Nærmere om bruk av tiueggsavsetninger og flytting av forsikringskontrakter Finanstilsynet vil understreke at det etter forsikringsvirksomhetsloven ikke er adgang til å dekke opp manglende premiereserver fra midler i tilleggsavsetningene i en situasjon der manglende avsetninger er knyttet til biometrisk risiko ( risiko knyttet til person ). Ved flytting av kollektiv pensjonsforsikringskontrakt til annen pensjonsinnretning, skal den forsikringstekniske kontantverdien av kontrakten minst samsvare med det nivå i opptrappingsplanen som avgivende pensjonsinnretning skal ha opp~lt på flyttetidspunktet. Hvis kontrakten er tilført reserver utover det som følger av opptrappingsplanen, er det faktisk reserve på flyttetidspunktet som skal medfølge ved flytting. Resterende oppreservering må gjøres i mottakende pensjonsinnretning. Det vises i denne sammenheng til Finansdepartementets brev av 11. oktober Søknadsfrist Opptrappingsplan etter forsikringsvirksomhetsloven 9-25 og søknad om forhåndstilsagn for samtykke til å benytte kundeoverskudd til oppreservering etter forsikringsvirksomhetsloven 9-11, skal sendes Finanstilsynet innen utgangen av april For Finanstilsynet Emil Steffensen direktør for bank- og forsikringstilsyn 4/Retningslinjer-for-oppreserv

3 Retningslinjer for oppreservering og anvendelse av overskudd for å dekke økte avsetni... Side 3 av 3 Relatert innhold Einanstilsynets brev av 8. mars 2013: Nytt dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring (1(2013) Finansdepartementets brev av 27. mars 2014: Opptrappingsplaner og anvendelse av overskudd for å dekke pliktige avsetninger Runa K Sæther seksjonssjef

4

5 Opptrappingspianer og anvendelse av overskudd for å dekke pliktige avsetninger - reg... Side I av 2 F INANSDEPARTEMENUT Du er her: reaierinaa.no / FinansdeDartementet / Dokument / Andre dokument / Brev / Utvalde brev / 2014 / Opptrappingspianer og anvendelse av overskudd for å dekke pliktige avsetninger Brev, Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 OSLO Dykkar ref. Vår rev. Dato 13/ Opptrappingsplaner og anvendelse av overskudd for å dekke pliktige avsetninger Finanstilsynet fastsatte 8. mars 2013 nye minlmumskrav til dødellghetsgrunnlag I kollektiv pensjonsforsikring (K2013) for pensjonsinnretningene med virkning fra 1. januar Finanstilsynets krav innebærer at de fleste pensjonsinnretningene må øke sine reserver. Finanstilsynet antok at det for de fleste pensjonsinnretningene ville være behov for opptrappingsplaner etter forsikringsvirksomhetsloven Finanstilsynet la bl.a. til grunn at minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet bør dekkes av pensjonsinnretningene, og at opptrapplngsplanene ikke bør ha lengre varighet enn fem år. Dette var i tråd med Finansdepartementets tilslutning i brev 6. mars 2013 til Finanstilsynet til de krav Finanstilsynet opplyste at de ville stille om opptrapping til nytt dødelighetsgrunnlag. I tilknytning til arbeidet med opptrappingsplaner har Finanstilsynet I brev 15. oktober 2013 til departementet reist noen nærmere spørsmål om oppreservering og forholdet mellom forsikringsvirksomhetsloven ~ 9-9 og Det vises også til ytterligere kontakt, bl.a. Finansdepartementets brev 3. desember 2013 og Finanstilsynets brev 16. desember Finanstilsynet har i brevet til departementet 15. oktober opplyst at de vurderer det som tvilsomt om forsikringsvirksomhetsloven 9-11 åpner for at Finanstilsynet kan samtykke i at overskudd på én kontrakt benyttes til å dekke oppreserverlngsbehov på en eller flere andre kontrakter i kollektivporteføljen. Finanstilsynet opplyser at de uansett legger til grunn at det kun vil bli gitt samtykke til at den enkelte kontrakts overskudd benyttet til å styrke denne kontraktens premiereserve, og at pensjonsinnretningens bidrag på minimum 20 prosent av oppreserverlngsbehovet skal tilføres på kontraktsnlvå. Dette innebærer at overskudd på fullt reserverte kontrakter skal anvendes i henhold til forsikringsvirksomhetslovens alminnelige regler, jf. forsikringsvirksomhetsloven 9-9. Finanstilsynet viser til at disse rammene balanserer hensynet til pensjonsinnretningens soliditet og hensynet til kundenes interesser. Finanstilsynet har videre i brevet 15. oktober opplyst at Finans Norge er uenig i Finanstilsynets vurdering av rammene for hva tilsynet kan gi samtykke til etter forsikringsvirksomhetsloven Finans Norge anfører at det etter den tidligere forsikringsvirksomhetsloven var adgang til å benytte overskudd fra en kontrakt til å styrke avsetningene til en annen kontrakt, og at det ikke har vært lovgivers hensikt å innskrenke denne adgangen ved endringen i Finans Norge viser bi.a. til at det ikke er noen omtale i forarbeidene eller kommentarer i høringen til en slik endring. Videre mener Finans Norge at forsikringsvirksomhetsloven 9-11 er en unntaksbestemmelse som viderefører et «solidaritetsprinsipp» ved nødvendig styrking av premlereserven. Finans Norge anfører også at Finanstilsynet siden 2011 har samtykket til at selskapene kan holde tilbake overskudd uten at det er lagt føringer på at det kun er overskudd på kontrakter som er underreserverte som kan holdes tilbake. Finansdepartementet viser til at det generelt ligger til Finanstilsynet å se til både at selskapene er tlistrekkelig solide og at kundenes Interesser og rettigheter ivaretas. Myndlgheten til å gi frist til å oppfylle et nytt avsetningsgrunnlag og myndigheten til å samtykke i og til å pålegge bruk av overskudd til nødvendig styrking av premlereserve for forsikringsforpliktelser er lagt til Finanstilsynet, jf. forsikringsvirksomhetsloven ~ 9-25 og 9-lFor å yte deg betre service nyttar regjeringano informasjonskapsiar (cookies). Informasjonskapsiane trafikjmålinqar Qq for å ontimatisere tenesta. Du kan lese nieir om bruken av informasionskapsj~j- ejie Dersom Iinans~Isyn~tRlr samtykke til bruk av overskuad til nøavenaig styrking av premiereserve, er iiet Viktig a kundene og pensjonsinnretningen og forholdet mellom pensjonsinnretningens

6 Opptrappingspianer og anvendelse av overskudd for å dekke pliktige avsetninger - reg... Side 2 av 2 kunder. Finansdepartementet er enig med Finanstilsynet i at hensynet til en balansert fordeling av kostnadene ved opptrapping til K2013 tilsier at det ikke gis samtykke til at avkastningsoverskudd på én kontrakt kan brukes til å styrke avsetningene på andre kontrakter, og at pensjonsinnretningens bidrag på minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet skal tilføres på kontraktsnivå. Et slikt vilkår om at kundeoverskudd bare tilordnes den enkelte kontrakt ligger innenfor forsikringsvirksomhetsloven 9-11 første ledd sammenholdt med 9-9 uavhengig av om reglene tolkes slik at det er adgang eller ikke til å samtykke i anvendelse av kundeoverskudd på tvers av kontraktene (.ckryssubsldierlng»). Det er derfor etter Finansdepartementets vurdering ikke nå nødvendig å ta endelig stilling til yttergrensen for Finanstilsynets mulige skjønnsutøvelse. Pensjonsinnretnlngenes bidrag til oppreserveringen vil Innenfor en gitt opptrappingsperiode i utgangspunktet bli høyere ved anvendelse av kundeoverskudd som tilordnes den enkelte kontrakt sammenlignet med anvendelse av kundeoverskudd på tvers av kontrakter (øckryssubsldlering»). Dersom pensjonslnnretnlngenes bidrag I utgangspunktet ikke skal endres, må lengden på opptrappingsperioden økes. Som nevnt over er det tidligere lagt til grunn at opptrappingsplanene ikke bør ha lengre varighet enn fem år. Finansdepartementet legger til grunn at Finanstilsynet fastsetter opptrappingsplaner for de enkelte pensjonsinnretningene basert på anvendelse av kundeoverskudd som angitt ovenfor (ikke «kryssubsidlering.), og slik at pensjonsinnretningenes bidrag til oppreserveringen blir rimelige, jf. forutsetningen om minst 20 pst. egenkapitalbidrag som tilsynet opplyste om i brevet 8. mars Med hilsen Geir Åvitsiand e.f. ekspedisjonssjef KONTAKTINFORMASJON Finansmarknadsavdelinga Send e-oost Telefon: Faks: Adresse: Finansdepartementet Fina nsmarknadsavdeli nga Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Erling G. Rikheim avdelingsdirektør For å yte deg betre service nyttar regjeringa.no informasjonskapslar (cookies). Inf ormasjonskapslane trafikkmålingar og for å optimalisere tenesta. Du kan lese meir om bruken av informasionskapslar eile viss du godtek dette. http: finldokumentlandre-dokumentlbrevfljtvalde-brev/

7 0 FINANSTILSYNET THE FINANCMI. SUPERVISORY AUTNORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO SI VAR REFERANSE DERES REFERANSE UNNTATT OFFENTLIGNET DATO Otfl. ~ 5 tredje ledd Prinsipper for anvendelse av overskudd for å dekke pliktige avsetninger i Iivsforsikring Rammer for gjennomføringen av oppreserveringen til nytt dødelighetsgrunnlag i kollektiv pensjonsforsikring (1(2013) fra 1. januar 2014, fremgår av Finanstilsynets brev til pensjonsinnretningene av 8. mars 2013: Opptrappingspianene ikke bør ha lenger varighet enn fem år. Det vil samtidig stilles krav om at reservestyrkingen som et minimum skal skje Iineært over perioden ogfor øvrig slik at alt overskudd på kol!ektivporteføljen må avsettes så lenge kontrakten er underreservert. På bakgrunn avpensjonsinnretningens soliditet og vurderingene av utsiktene de kommende arene, bør minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet dekkes av pensjonsinnretningene. Størrelsen på pensjonsinnretningens bidrag vilfastsettes på bakgrunn av det samlede oppreserveringsbehovet til ny dødelighetstarçff uavhengig av størrelsen på lcundeovers/cuddet som er benyttet til oppreservering i periodenfør innføring av ny tarjff Pensjonsinnretningens bidrag skal tilføres kontakten årlig med like andeler hvert år i opptrappingsperioden. Søknader om opptrappingsplaner etter forsikringsvirksomhetsloven 9-25 og søknader om samtykke til bruk av overskudd på kollektivportefeljen etter forsikringsvirksomhetsloven 9-11, vil kunne innvilges innenfor ovennevnte rammer. Finanstilsynet legger til grunn at det kun er den enkelte kontrakts overskudd som skal benyttes til å styrke kontraktens premiereserve så lenge den er underreservert. Finanstilsynet legger videre til grunn at pensjonsinnretningenes bidrag på minimum 20 prosent av oppreserveringsbehovet skal tilføres på kontraktsnivå. Overskudd på fullt oppreserverte kontrakter skal disponeres i samsvar med hovedregelen i forsikringsvirksomhetsloven 9-9 første ledd og 9-14 uavhengig av om andre kontrakter i kollektivporteføljen er underreservertc. Pensjonsinnretningenes oppreserveringsbehov som følge av overgang til nytt dødelighetsgrunnlag, ligger samlet sett på ca. 10 prosent av premiereserven i privat sektor og ca. 5,5 prosent i offentlig FINANSTIL.SYNET Re6erstredet 3 Saksbehandfer Postboks 1187 Sentrum Telefon postt~finanstilsynet.no Lene Tofte Dønvold 0107 Oslo Teletaks Dir. til

8 FINANSTILSYNET SIDE 2 AV G sektor. For kollektive kontrakter i privat sektor varierer oppreserveringsbehovet fra 7 til 13 prosent, mens det for fripolisene er et større spenn, som varierer fra 2 til 20 prosent (høyest for de unge). Dette innebærer at enkelte kontrakter vil være fullt oppreservert i en tidlig fase av opptrappingsperioden, mens andre kontrakter først vil være fullt oppreservert etter endt opptrappingsperiode. På bakgrunn av at forsikringskontraktene har ulikt oppreserveringsbehov i prosent av premiereserven, har Finans Norge ansett at det bør åpnes for at overskudd på fullt oppreserverte kontrakter kan benyttes til å dekke oppreserveringsbehovet på øvrige kontrakter i kollektivporteføljen. Finanstilsynet ser at et slikt prinsipp for anvendelse av overskudd har betydning for pensjonsinnretningens andel av oppreserveringskostnaden. Betydningen er imidlertid begrenset når avkastningen er lav (liten meravkastning å dele mellom kontraktene) og når avkastningen er høy (avkastningen er tilstrekkelig på kontraktsnivå til å dekke oppreserveringsbehovet på kontrakter med høyest behov). Det er lagt frem tall fra enkeitselskap som viser at med en forventning om en avkastning rundt ett prosentpoeng over gjennomsnittlig grunnlagsrente ( middels avkastning ), vil egenkapitalens andel av oppreserveringskostnaden øke fra 20 til 25 prosent for premiebetalende kontrakter og fra 30 til prosent for fripoliser dersom avkastningen ikice kan benyttes på tvers av kontraktene. Det kan således dreie seg om betydelige beløp. Finanstilsynet mener at de rammene som nå er lagt for bruk av kundens overskudd til oppreservering, balanserer hensynet til pensjonsinnretningens soliditet og hensynet til kundens interesser. Finanstilsynet ønsker derfor ikke å åpne for at en kundes overskudd kan benyttes til oppreservering av andre kunders kontrakter. Finanstilsynet viser til at samtykke om bruk av kundens overskudd til oppreserveringsformål er et inngripende vedtak som setter kundens rett til overskudd til side og innebærer en endring av risikofordelingen mellom pensjonsinnretningen og kunden. Vedtak om bruk av kundens overskudd bør derfor i størst mulig utstrekning følge forsikringsvirksomhetslovens hovedprinsipper som ligger til grunn for lovens overskuddsmodefl og pristariffsystem samt iaktta lovens forbud mot kryssubsidiering mellom kunder eller kundegrupper. Etter Finanstilsynets vurdering er det uansett også tvilsomt om forsikringsvirksomhetsloven 9-Il åpner for at det kan gis samtykke til å benytte overskudd på fullt oppreserverte kontrakter til å dekke oppreserveringsbehovet på øvrige kontakter i kollektivporteføljen. Finans Norge er uenig i Finanstilsynets lovforståelse, og Finanstilsynet har derfor funnet grunn til å orientere Finansdepartementet om de vurderinger som ligger til grunn for Finanstilsynets lovforståelse. Finczns Norges vurderinger Finans Norge anser at forsikringsvirksomhetsloven 9-Il hjemler adgang til å benytte overskudd tilknyttet fùllflnansierte kontrakter til finansiering av oppreserveringsbehovet på øvrige kontrakter i kollektivporteføljen. Finans Norge har redegjort for sine vurderinger i notat datert 10. september Finans Norge har også innhentet en juridisk vurdering fra Advokatfirmaet Thommesen v/advokat Tore Mydske. I det følgende redegjøres det kort for Finans Norges vurderinger, for øvrig henvises det til vedlagte notater. Finans Norge viser til tidligere forsikringsvirksomhetslov (1988-loven) som iimebar stor grad av solidaritet mellom kundene og mellom forsikringstaker/kunde og livsforsikringsselskap. Selv om gjeldende forsikringsvirksomhetslov endrer de tidligere kollektive prinsippene i livsforsikring, er

9 FINANSTILSYNET SIDE 3 AV 6 det Finans Norges klare oppfatning at det ikke har vært lovgivers hensikt å innskrenke adgangen til å bruke overskudd solidarisk under ny forsikringsvirksomhetslov. Dersom dette var intensjonen, ville dette vært omtalt i forarbeidene til forsikringsvirksomhetsloven og kommentert av forsikringsnæringen i høringen. Finans Norge viser til at forsikringsvirksomhetsloven 9-9 innebærer en betydelig større grad av kontraktspesifikk fordeling av avkastning og overskudd enn tidligere regler, men anser at unntaksbestemmelsen i 9-11 uansett videreforer et solidaritetsprinsipp ved styrking av premiereserven. Finans Norge peker på at det er ingen holdepunkter i 9-11 for at lovgiver har ment at det ikke skal være adgang til å holde tilbake eller anvende overskudd solidarisk til oppreserveringsformål. Dersom bestemmelsen skulle innebære innsnevring eller oppheving av et så viktig solidaritetsprinsipp og dermed økt risikoeksponering av selskapets egenkapital, måtte lovgiver, etter Finans Norges vurdering, ha omtalt dette i forarbeidene. Finans Norge viser videre til at Finanstilsynet siden 2011 har samtykket i at selskapene holder tilbake overskudd og at Finanstilsynet i den sammenheng ikke har lagt føringer på at det kun er overskudd på kontrakter som er underreserverte som kan holdes tilbake. Solidarisk bruk av overskudd til oppreservering medfører at kontrakter med lav grunnlagsrente bidrar mer enn kontrakter med høy grunnlagsrente. På den annen side er rentegarantipremien også lavere for kontrakter med lav grunnlagsrente. Grunnlagsrentene ligger i intervallet 3 til 4 prosent på de fleste kontraktene, slik at forskjellen i garantert avkastning for de ulike kundene er relativt begrenset. Kontrakter med lavt oppreserveringsbehov vil også ha fordel av at reservene forsterkes gjennom bedre risikoresultater på sikt. Finans Norge understreker at det er en målsetning at kontrakter i størst mulig grad finansierer eget oppreserveringsbehov. For å redusere konsekvensene for kundene er det reist spørsmål om solidaritetsprinsippet skal anvendes for en bransje/gruppe av kontrakter. Finanstilsynets rettslige vurderinger Det følger av ordlyden i forsikringsvirksomhetsloven 9-9 første ledd første og annet punktum at avkastningen på kollektivporteføljen skal fordeles mellom kontraktene før avkastningen brukes til å foreta pliktige avsetninger på de enkelte kontraktene. Det vises i denne sammenheng også til følgende utdrag fra forarbeidene (Ot.prp. nr. 74 ( ) avsnitt ): Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om fordeling og tilordning av avkastning og beregning av overskudd på de kontrakter som inngår i kollektivporteføljen. Etter lovforslaget Ba 9 første ledd første punktum skal avkastningen ved forvaltningen av midler plassert i kollektivporteføljen, årlig fordeles mellom de kontrakter som inngår i denne porteføljen. Det foreslås imidlertid en endring av bestemmelsen om at samlet avkastning skal fordeles på de enkelte kontrakter etter forholdet mellom de midler som er knyttet til den enkelte kontrakt. Siden midlene i kollektivporteføljen ikke er knyttet til bestemte kontrakter, foreslås at fordelingen av avkastningen foretas forholdsmessig etter forholdet mellom de forsikringsmessige avsetninger som er knyttet til hver av kontraktene. Hvilke avsetninger dette omfatter følger av lovforslaget 8a-15. Det vises til lovforslaget 8a-9 første ledd annet punktum. Etter at avkastningen er tilordnet den enkelte kontrakt, foreslås i samsvar med Banklovkommisjonens utkast at det først skal foretas en avsetning til forsikringsfondet som svarer til den garanterte avkastningen på forvaltede midler, for å sikre at forsikringsfondet øker som forutsatt i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget. Deretter kan selskapet eventuelt beslutte å foreta avsetning til tilleggsavsetninger. Etter at det er gjort fradrag for disse avsetningene, skal det resterende

10 FINANSTILSYNET SIDE 4 AV 6 tilordnede avkastningsresultatet tildeles kontrakten som overskudd på avkastningsresultatet. Det Vises til lovforslaget 8a-9 første ledd tredje punktum. Forsikringsvirksomhetsloven 9-Il fastsetter at årets overskudd etter 9-9første ledd!...] skal benyttes til nødvendig styrking av premiereserveforforsikringsforpliktelser knyttet ta de kontrakter det gjelder : Etter ordlyden er det overskudd etter 59-9første ledd som kan benyttes. Overskuddet freinkommer som nevnt ovenfor etter at avkastningen er fordelt på kontraktene og etter at det er gjort fradrag for avsetning i samsvar med beregningsgrunnlaget for de enkelte kontraktene. Dette overskuddet som i en normalsituasjon skal overføres til kontraktens premiefond eventuelt benyttes til oppskriving av ytelsene kan i den unntakssituasjonen 9-11 regulerer, benyttes til nødvendig styrking av premiereserve knyttet til de kontrakter det gjelder. Ordlydens henvisning til de kontrakter det gjelder i 9-1 1, kan leses som et utrykk for at kontraktens overskudd kun kan benyttes til styrking av kontralctens egen premiereserve. En slik tolkning innebærer at unntaket i 9-Il er begrenset til disponering av overskuddet innenfor den enkelte kontrakt. Det er anført at 9-II må forstås slik at det henvises til styrking av avsetningskravet på selskapsnivå og at henvisningen til de kontrakter det gjelder er en avgrensning mot investeringsvalgporteføljen. Finanstilsynet finner dette vanskelig å forankre i ett naturlig språklig forståelse av ordlyden og bemerker at avgrensningen mot bruk av overskudd på investeringsvalgportefoljen uansett følger av henvisningen til 9-9 første ledd. Forsikringsvirksomhetsloven 9-11 er en unntaksbestemmelse som griper inn i kundens Iovfestede rett til overskudd. Legalitetsprinsippet tilsier varsomhet ved en eventuell utvidende tolkning av ordlyden basert på andre rettskilder. I Banklovkommisjonens utredning (NOU 2001: 24 avsnitt 8.5 side 81) fremgår følgende: Det fremgår foran i avsnitt at reglene om selskapets adgang til å tilbakeholde Inntil 35 prosent av årets overskudd foreslås opphevet. Formålet er å trekke et klart skille mellom avkastning på kundekapitalen og avkastning på selskapets egen kapital. På denne bakgrunn antar Bank/avkommisjonen at det er behov for en adgang for selskapet til med Kredittilsynets samtykke å anvende overskuddsmidler til å styrke selskapets forsikringsmessige avsetninger (premiereserven) når hensynet til forsvarlig sikring av forsikringsforpliktelsene tilsier at dette bør gjøres. Dette vil kunne være aktuelt først og fremst ved mer varige endringer av betydning for vurderingen av om de forsikringsmessige avsetninger ligger på et forsvarlig nivå, for eksempel ved endring av det alminnelige rente- eller risikonivå. Endringer av mer kortsiktig karakter vil kunne håndteres av selskapene innenfor reglene om tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. Selskapet bør imidlertid ikke uten videre kunne benytte overskuddsmidler til å styrke avsetningene til dekning av sine forpliktelser. Dette vil forrykke forholdet mellom kundekapital og selskapskapital. I så fall ville forsikringstakernes rett til overskudd i praksis kunne gjøres illusorisk. På den annen side er det viktig at selskapet som best burde kunne vurdere behovet for økte avsetninger gis adgang til å ta nødvendige initiativ for å ivareta både kundemassens og selskapets interesser i så måte. En har derfor kommet til at selskapet i slike tilfelle bør forelegge spørsmålet for Kredittilsynet. Kredittilsynet kan vurdere det reelle behov for å styrke avsetningene og i tilfelle gi samtykke til dette selv om det reelle resultat dermed blir at det gjøres unntak fra retten til overskudd, jf. utkastet 8a 16 annet ledd. if. vedlagte juridiske vurdering fra Advokatfirmaet Thommesen

11 FINANSTILSYNET SIDE 5 AV 6 Baniclovkommisjonen benytter ikke begrepet de kontrakter det gjelder, hverken i lovutkastet eller i de alminnelige motiver som er referert ovenfor. Banklovkommisjonen problematiserer ikke hvorvidt overskudd kan benyttes solidarisk mellom kontraktene i drøftelsen av unntak fra retten til overskudd, men tar heller ikke til orde for at det på dette området skal gjelde et solidaritetsprinsipp. Finanstilsynet ser at motivene i Banklovkonimisjonens utredning kan fremstå uklare og antar at dette forklarer at spørsmålet om individualisering/solidaritet ikke var tema i høringen. Henvisningen til de kontrakter det gjelder ble inntatt av Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 74, jf. avsnitt Det påpekes samtidig at bestemmelsen er i samsvar med Banklovkommisjonens utkast: I samsvar med Banklovkommisjonens utkast foreslås i 8a-11 første ledd at selskapet med samtykke fra Kredittilsynet kan beslutte at hele eller deler av det overskudd som ellers ville blitt tilført kunden, skal benyttes til styrking av premiereserven for forsikringsforpliktelser knyttet til de kontraktene det gjelder. Bestemmelsen gjelder årets overskudd p avkastningsresultatet for kontrakter som inngår i kollektivporteføljen (If. ovforslaget 8a-9 første ledd), samt for overskudd på risikoresultatet etter Ba-lO. Bestemmelsen må ses i sammenheng med at selskapet har en plikt til å påse at avsetningen til premiereserve til enhver tid er tilstrekkelig til å oppfylle selskapets forpliktelser. Spørsmålet om bruk av avkastningsoverskudd til styrking av avsetninger er også behandlet i juridisk teori. I Livsforsikringsreformen 2008, Erling Selvig, s. 73 legges det til grunn at det kan gis samtykke til å benytte kontraktens overskudd til styrking av kontraktens reserve: Overskudd som nevnt i 9-9 første ledd, er årets avkastningsoverskudd tilordnet de enkelte kontrakter med kontraktsfastsatte forpliktelser (kollektivporteføljen). Overskuddet beregnes for den enkelte kontrakt ved at det i avkastningen tilordnet kontrakten gjøres fradrag for avsetning av avkastning etter beregningsgrunnlaget og tilleggsavsetninger på kontrakten. Etter 9-11 kan altså resten av tilordnet avkastning som ellers skulle tilordnes kontrakten som overskudd, benyttes til å styrke premiereserven for den kontrakt det gjelder, jf. uttrykket premiereserve for forpliktelser knyttet til de kontrakter det gjelder i 9-11 første ledd. Ordlyden og juridisk teori taler for at loven kun åpner for at kundenes overskudd kan benyttes til å styrke reserven på egen kontrakt. Det kan likevel argumenteres for at forarbeidene synes å trekke i retning av at overskudd kan anvendes solidarisk. Det vises i denne sammenheng til at ordlyden i Banklovkommisjonens lovutkast ble endret av Finansdepaxtementet uten at det samtidig ble gitt uttrykk for at dette var en realitetsendring. Ser man på formålet bak 9-11 er dette begrunnet i hensynet til livsforsikringsselskapenes soliditet. Bruk av bestemmelsen må imidlertid alltid avveies mot kundenes interesser. I det følgende redegjøres for reelle hensyn som Finanstilsynet ser som tungtveiende, seil fra kundenes side. Forsikringsvirksomhetslovens pristariffsystem og forbudet mot kryssubsidiering taler mot at overskudd på en kontrakt benyttes til å dekke oppreservering på en annen kontrakt. Hver kunde betaler for den avkastningsrisikoen den enkelte kontrakt utsetter selskapet for. Loven åpner for løsninger der kunden kan velge profil på aktivasammensetningen (f.eks. offensiv, moderat, forsiktig ) og betale rentegarantipremie etter dette (høyere rentegarantipremie for mer risiko). En offensiv profil vil forventningsvis gi høyere avkastning. Dersom avkastningen kan benyttes til å dekke manglende avsetninger for kontrakter med høyere beregningsrente, gir det liten mening å betale ekstra for en mer offensiv profil. For oppfyllelse av rentegarantien, er det ikke adgang til å benytte avkastningsoverskudd på en kontrakt med lav grunnlagsrente til å oppfylle rentegarantien på en annen kontrakt med høy grunnlagsrente (det vil i så tilfelle innebære at nye kontrakter kan komme til å bidra til å dekke avkastningsrisiko knyttet til gamle kontrakter). Det vises i denne

12 FINANSTItSYNET SIDE GAV 6 sammenheng også til at tilleggsavsetninger er individualisert og bare kan benyttes solidarisk når den ansvarlige kapitalen er tapt. Ovennevnte tilsier at nødvendig reservestyrking som følge av endrede biometriske forutsetninger heller ikke kan kryssubsidieres gjennom bruk av avkastningsoverskudd knyttet til andre kontrakter. Det følger av forsikringsvirksomhetsloven 9-10 at selskapet hvert år skal beregne risikoresuhatet særskilt for hver gruppe av forsikringskontrakter. Overskuddet på risikoresultatet skal årlig fordeles mellom de enkelte kontrakter i hver gruppe. Et styrket risikoresultat på sikt vil følgelig kun ha effekt innenfor hver gruppe av forsilcringskontrakter. Hva som skal utgjøre en gruppe, er i utgangspunktet opp til selskapene. Etter det Finanstilsynet erfarer grupperes kontraktene ut fra forskjeller i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget. En styrking av risikoresultatet for bransjen privat kollektiv pensjonsforsikring vil således ikke bidra til økt overskudd for eksempelvis bransjen individuell pensjonsforsikring. Når det gjelder fripolisene, er det naturlig at risikoresultatet beregnes særskilt for denne gruppen all den tid lovens 9-12 åpner for at negativt risikoresultat kan dekkes av kontaktens avkastning. Oppreserveringen til nytt beregningsgmnnlag medfører styrkede risikoresultater på sikt. Slik Finanstilsynet ser det, er dette ikke et argument for solidarisk bruk av overskuddet på risikoresultatet. Også her tilsier lovens system at bidragsprinsippet gjelder. Finanstilsynet anser at forsikringsvirksomhetslovens ordlyd og sammenhengen mellom lovbestemmelsene i forsikringsvirksomhetsloven taler for at loven kun åpner for at kundens overskudd kan benyttes til å styrke reserven på egen kontrakt. Det vises i denne sammenheng også til de hensyn som ligger til grunn for lovens overskuddsmodell, pristariffsystemet og forbudet mot kryssubsidiering. For Finanstilsynet EmilSteffensen direktør for finans- og forsikringstilsyn i, 2 Runa K. Sæther seksjonssjef 2 vedlegg