Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene"

Transkript

1 Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene Evalueringsrapport med undersøkelser om forankring og betydning av Cittaslow medlemskap i Levanger kommune

2 2

3 FORORD Levanger kommune ble godkjent som medlem av Cittaslow 26. november Denne evalueringsrapporten er utarbeidet for å belyse hvilken betydning medlemskapet i det internasjonale nettverket Cittaslow har hatt og har for Levanger kommune. Rapporten synliggjør bakgrunnen for medlemskapet og danner grunnlag for et vedtak der kommunestyret skal beslutte om Levanger kommune skal fortsette sitt medlemskap i Cittaslow. Bakgrunnen for utarbeidelse av rapporten er en diskusjon reist i Formannskapets møte der det kom fram at det var ønskelig med en evaluering av Levanger kommunes medlemskap i Cittaslow. Rapporten viser det historiske bakteppet som beskriver hva Cittaslow er, hva som er utført aktiviteter og hva medlemskapet fører med seg av forpliktelser, utfordringer og muligheter for Levanger kommune. Cittaslow har hos innbyggerne, lag -og foreninger, næringsliv, politikere og administrasjonen i Levanger kommune. Rapporten viser merverdien Levanger kommune har gjennom sitt medlemskap i Cittaslow sammenlignet med en situasjon uten medlemskap. Avslutningsvis drøftes fordeler og ulemper Levanger kommune har 3

4 INNHOLD SAMMENDRAG 1. Oppsummering og anbefaling Cittaslow bevegelsen Cittaslow internasjonalt Cittaslow Nordisk nettverk Cittaslow Levanger Cittaslow Charteret Organisering Kostnader Aktivitet med cittaslowstempel Spørreundersøkelse Vurdering Vedlegg: Innspill fra andre aktører

5 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALING Undersøkelsen synliggjør både fordeler og ulemper knyttet til Levanger kommunes medlemskap i Cittaslow. Konklusjonen tar utgangspunkt i avveining av positive og negative forhold knyttet til medlemskapet. Vurderingen bygger på en gjennomgang av: Cittaslow sine prinsipper for by- og stedsutvikling sett i forhold til mål og strategier i kommunens planverk Aktiviteter med «Cittaslowstempel». Kostnader i kommuneregnskapet og bruk av kommunal innsats for å følge opp medlemskapet i Cittaslow. Spørreundersøkelse for å avklare hvordan Cittaslow oppleves av innbyggere, lag og foreninger og næringsliv i dag Uttalelser fra Levanger Næringsforum AS, Levanger Vel, Visit Innherred og Levanger handelsstand Cittaslow-rådets arbeid Med bakgrunn i ovenstående vurderinger synes det hensiktsmessig å viderefører medlemskapet i Cittaslow i en periode slik at cittaslowrådet får tilstrekkelig tid til å gjennomføre arbeidet som rådet har startet. Det er naturlig at denne perioden følger rådets funksjonstid som er på to år. Det vil si fram til høsten Samtidig vil det da være viktig å gjennomføre en ny evaluering og ny spørreundersøkelse for å avklare om betydningen av Cittaslow har utviklet seg videre i positiv retning. 5

6 2. CITTASLOW BEVEGELSEN 2.1 Cittaslow- internasjonalt En Internasjonal bevegelse som stiftet i 1999 da 33 byer i Italia møttes og skrev under på et medlemscharter som grunnlag for bevegelsens arbeid. I dag er det 252 kommuner som er medlem av Cittaslow, fordelt på 30 land og 20 nettverk Utgangspunktet for bevegelsen var den standardiserte og ensartete stedsutformingen som var i ferd med å utvikle seg, med like fasader, samme butikkjeder, samme vareutvalg og reklame. Stedene ble mer og mer like, ensartet og homogene. Byenes forskjell og unike særpreg var i ferd med å forsvinne. Et av målene til Cittaslow er å ta vare på mangfoldet og de særtrekk hver kommune har. Hovedmålet til Cittaslow er å bedre livskvaliteten til innbyggerne og ingen turister, bare gjester. Illustrasjon hentet fra nettsiden www. cittaslow.org 6

7 2.2 Cittaslow nordisk nettverk Etablert 21. januar 2009 i Eidskog. Eidskog. Det nordisk nettverket består av Levanger, Eidskog, Ullvik og Sokndal i Norge, Kristinestad i Finland, Falköping i Sverige og Svendborg i Danmark. Eidskog kommune har besluttet å melde seg ut av nettverket 2.3 Cittaslow i Levanger Levanger kommune ble medlem i den internasjonale bevegelsen Cittaslow i Levanger kommune gjennomførte både forstudie og forprosjekt for å få bli medlem av Cittaslow. For å få bli medlem av Cittaslow måtte Levanger kommune oppfylle minimum 50% av bevegelsens 55 kriterie. 7

8 3. CITTASLOW CHARTERET Cittaslowbevegelsens syv overordnende prinsipper for by- og stedsutvikling 1. God energi- og miljøpolitikk Opprettholde og utvikle byens og omgivelsenes særpreg med fokus på bedring og gjenbruk. Parker og grønne områder, fornybar energi, transport, resirkulering, etc. 2. Utvikle god infrastrukturpolitikk Fokus på forbedring av arealer. Det skal legges vekt på grønne Alternativ mobilitet, sykkelstier, gatemøbler, etc 3. Utvikle og bevare god kvalitet i byutviklingen Ta vare på og vektlegge miljø og estetikk, byens særpreg og historiske forankring for å bedre byens og omgivelsenes kvaliteter. Man er åpen for bruk av moderne datateknologi 4. Stimulere til å ta vare på lokale mat- og håndverkstradisjoner Oppmuntre til produksjon og bruk av matvarer som er produsert naturlig og økologisk, og utelukke genmanipulert mat. Videre skal byene fremme håndverksprodukter som har sin rot i lokal kultur og tradisjon. Byene skal legge til rette for møteplasser for handel. 5. Fremme vennlighet og gjestfrihet Sørge for god velkomst gjennom informasjon, skilting og god ivaretakelse av vertskapsfunksjonen 6. Fremme sosial tilhørighet Integrering av alle mennesker, fattigdom, diskriminering av minoriteter etc. 7. Samarbeide med andre organisajoner (partner Støtte opp om Cittaslow prosjekter og kampanjer, og fremme Cittaslow-ideen. Samarbeid med andre organisasjoner som fremmer naturlig og tradisjonell mat mv. 8

9 CITTASLOWRÅDET KRITERIER FOR CITTASLOW MEDLEMSKAP 1. ENERGI OG MILJØ 1.1. Bevaring av luftkvalitet 1.2. Bevaring av vannkvalitet 1.3. Innbyggernes forbruk av drikkevann 1.4. Faste separate by avfallsbeholdere 1.5. Industriell og innenlandske kompostering 1.6. Rensing av avløpsvann 1.7. Energisparing i bygninger og offentlige systemer 1.8. Offentlig energiproduksjon fra fornybare kilder 1.9. Reduksjon av visuell forurensning, trafikkstøy Reduksjon av offentlig lysforurensning Elektrisk energiforbruk av fastboende familier Bevaring av biologisk mangfold 2. INFRASTRUKTUR 2.1. Effektive sykkelveier koblet til offentlige bygninger 2.2. Lengde (i km) av sykkelveier opprettet i forhold til total lengde (km) av urbane veier 2.3. Sykkelparkering i knutepunkt 2.4. Planlegging av økomobilitet som et alternativ til privatbiler 2.5. Fjerning av arkitektoniske barrierer 2.6. Initiativer til familieliv og gravide 2.7. Bekrefte tilgjengelighet til medisinske tjenester 2.8. Bærekraftig distribusjon av handelsvarer i bysentre 2.9. Andel av innbyggere som dagpendler til jobb i en annen by 3. BYLIV KVALITET 3.1. Planlegge for robuste byer 3.2. Tiltak for å gjenopprette og øke verdien av bysentra (gatemøbler, turistskilt, antenner, bevaring av bymiljøet) 3.3. Tilbakeføre/opprette sosiale grøntområder med nyttevekst og /eller frukttær 3.4. Levekår (bolig, barnehage, arbeidstid) 9

10 CITTASLOWRÅDET Fornyelse og gjenbruk av små områder 3.6. Bruk av IKT i utviklingen av interaktive tjenester for innbyggere og turister 3.7. Informasjonsdisk for bærekraftig arkitektur (bioarkitektur o.l.) 3.8. Kabelnettby (fiberoptikk, trådløst) 3.9. Overvåkning og reduksjon av forurensende stoffer (støy, elektriske systemer, osv.) Utvikling av telekommunikasjon Fremme privat bærekraftig byplanlegging (passivhus, materialer, konstruksjon etc Fremme sosial infrastruktur (tidsbasert valuta, gratis sykkelprosjekt etc.) Fremme offentlig bærekraftig byplanlegging (passivhus, materialer, konstruksjoner etc.) Fornyelse /opprettelse av produktive grøntområder med produktive planter og/eller frukt i byens randsone Etablere steder for kommersialisering av lokale produkter Verne/øke verdien av arbeidsverksted etablering av naturlige kjøpesentre Måle kuber av sement (nettifrastruktur) i grønne byområder. 4. LANDBRUK, TURISME OG HÅNDVERK 4.1. Utvikling av agro-økologi 4.2. Bevare håndlagete og merkede håndverker produkter (sertifiserte, kulturmuseer osv.) 4.3. Øke verdien av arbeidsteknikker og tradisjonelt håndverk 4.4. Øke verdien av landsbygda (større tilgang til offentlige tjenester) 4.5. Bruk av lokale produkter, om mulig organisk, i kommunale offentlige restauranter (skolekantiner etc.) 4.6. Opplæring i smaker og fremme bruk av hte bruk av lokale produkter, om mulig organisk i cateringindustri og privatforbruk 4.7. Bevare og øke verdien av lokale kulturarrangementer 4.8. Ekstra hotellkapasitet (senger/beboere hvert år) 4.9. Forbud mot GMO i landbruket Nye ideer for å innføre planer som angår bosetting på områder tidligere brukt til jordbruk 5. GJESTFRIHET, BEVISSTHET OG OPPLÆRING 5.1. God velkomst (opplæring av ansvarlige, skilt, tilfredsstillende infrastruktur og tidspunkt) 5.2. Økt bevissthet om operatører og forhandlere (åpenhet i tilbud og praktiserte priser, tydelig synliggjøring av tariffer) 5.3. Tilgjengelighet av «langsomme» reiseruter (trykk, nett osv.) 5.4. Adopsjon av aktive teknikker som er egnet for lansering av bottom-up prosesser i viktige administrative beslutninger 10

11 CITTASLOWRÅDET Fast opplæring av trenere og/eller administratorer og ansatte på Cittaslow tema 5.6. Utdanning i helse (kamp mot fedme, diabetes etc.) 5.7. Systematisk og fast informasjon for innbyggerne vedrørende betydningen av cittaslow (til og med forebyggende årsaker for etterlevelse) 5.8. Aktiv involvering av foreninger som fungerer sammen med administrasjonen på cittaslow temaer 5.9. Støtte til cittaslow kampanjer Innføring/bruk av cittaslow-logoen på papir og nettside 6. SOSIAL TILHØRIGHET 6.1. Diskriminerte minoriteter 6.2. Enklave/naboer 6.3. Integrering av funksjonshemmede mennesker 6.4. Barneomsorg 6.5. Ungdomsstilstand 6.6. Fattigdom 6.7. Samfunnsfellesskap 6.8. Multikulturell integrering 6.9. Politisk deltakelse Offentlige boliger Det finnes aktivitetsområder og senter for ungdommer 7. PARTNERSKAP 7.1. Støtte for cittaslow-kampanjer og aktivitet 7.2. Samarbeid med andre organisasjoner som fremmer naturlig og tradisjonell mat 7.3. Støtte samarbeidsprosjekter og samarbeid for utvikling i utviklingsland Brun skrift = Obligatorisk krav Uthevet skrift = Perspektiv krav Charteret ble revidert 12. mai

12 4. ORGANISERING Cittaslowråd i Levanger kommune ble opprettet Rådet består av 3 politiske valgte representanter, 2 fra næringslivet, 2 fra lag og foreninger, 1 fra ungdomsrådet og 1 fra administrasjonen. Utvalget har en funksjonstid på 2 år. Cittaslowrådet har bidratt til et sterkere fokus på arbeidet med Cittaslow gjennom arrangementer og opprettelse av cittaslow pris. 12

13 5. KOSTNADER Årlige driftskostnader knyttet til Cittaslow (fremgår av regnskapet) er ca. kr Årlig kontigent : kr (2500 euro) Reiseutgifter nettsverks møter (2 stk.): kr (RS) Cittaslowpris pr. stk: (RS) Div. variable kostnader Variable kostnader oppstår når kommunen enkelte år velger å avholde Cittaslow arrangementer. Tabellen under viser en sammenstilling av kostnader i 2017 hvor vertskapsrolle og oppstart av Cittaslowpriser var den største kostnaden. I fjor ble det i tillegg ført kr på ansvarskoden til Cittaslow i forbindelse med åpning av Fakkelnatta. I regnestykket inngår ikke administrasjonens timebruk i tilknytting til møter, saksutredning, evaluering, arrangementer og administrasjon. 13

14 6. AKTIVITET MED CITTASLOWSTEMPEL Det sender årlig rapport om Levanger kommune sin aktivitet til Cittaslow bevegelsen. Eksempler på aktiviteter Levanger kommune har gjennomført de siste årene: Historiske arrangementer (førjulsmartnan,marsimartnan, kulturuka) Pilgrimleden Satsning på Trehusbyen Levanger som ressurs for utvikling Etablering av møteplasser (Stadionparken, bystrender) Etablering av turstier med skilting Etablering av trimtrapper Teateroppsetninger på Torvet Bakgårdskonserter- og teater Cittaslow prisen Reis smart Kortreis mat (Bondens marked, bønder i byen og andre aktører som satser på egenproduksjon. Attraktive og bærekraftige byer I tillegg kommer aktiviteter i regi av andre aktører som næringsliv, lag-og foreninger og innbyggere. 14

15 15

16 7. SPØRREUNDERSØKELSE Levanger kommune gjennomførte i perioden ern spørreiundersøkelse som var tilgjengelig fra 31. mai til 8. juni Det kom inn 118 besvarelser. Funnene fra denne undersøkelsen ble presentert i Formannskapets møte Spørreundersøkelsen ble utført som en questback. Målgruppen for spørreundersøkelsen var innbyggere, næringsliv, frivilligheten/lag og foreninger. Undersøkelsen lagt ut på kommunens hjemmesider, Twitter og Facebook og sendt direkte til lag- og foreninger og næringsliv. I tillegg kom det inn uttalelser fra Visit Innherred, Levanger Næringsforum, Levanger Vel og Levanger Handelsstand. 16

17 1. Deltakelse Undersøkelsen viser en bred deltakelse fra ulike grupper i befolkningen, med høyest svarprosent på 66,9 % fra innbyggere som representerer deg selv som privatperson. 2. Kjennskap til cittaslow Undersøkelsen viser tydelig at det er kun 1,7% som sier at de ikke vet noe om Cittaslow, mens hele 68,6 % sier de kjenner hovedprinsippene. 3. Opplevelse av Cittaslow gerne opplever Cittaslow som positivt med en overvekt på 52,5 %, mens 25,4 % opplever Cittaslow som negativt. 4. Cittaslow sin betydning for Levangers omdømme opplever at Cittaslow bidrar positivt til Levanger sitt omdømme, mens 28,8 mener det bidrar negativt. sendt direkte til lag- og foreninger og næringsliv. 17

18 5. Cittaslow sin betydning for Levanger sin utvikling hovedprinsippene har hatt betydning for Levanger sin utvikling i større og mindre grad. 26,5 % mener at Cittaslow sine hovedprinsipper ikke hatt noen betydning for Levanger sin utvikling. 6. Cittaslow sin betydning personlig for innbyggerne Undersøkelsen viser at cirka halvparten på 50,8 % sier at Cittaslow ikke har hatt betydning for dem personlig som innbygger, mens den andre halvparten opplever ulike grader av personlig betydning. Fåtallet på 2,5 % opplever at Cittaslow har svært stor betydning for dem personlig som innbygger. 7.Cittaslow sin betydning for bedrifter, organisasjon, lag/forening ol. Undersøkelsen viser at over halvparten på 55,3 % sier at Cittaslow ikke har hatt betydning for egen bedrift, organisasjon, lag/forening. Fåtallet på 2,6 % opplever at Cittaslow har svært stor betydning. 8. Skal Levanger fortsatt være medlem av Cittaslow? skal være medlem av Cittaslow, mens 39,8 % mener at Levanger ikke skal fortsette å være medlem. 18

19 9. Hva skal til for å ivareta Cittaslow prinsippen bedre i Levanger framover? Undersøkelsen viser at det er nødvendig med ulike tiltak for å ivareta prinsippene på en bedre måte i Levanger framover. Svarene er organisert under ulike tema for å gi en bedre oversikt 1. Politisk og administrativ forankring 2. Formidle og markedsføre innholdet i Cittaslow 3. Tiltak for trivsel i tråd med prinsippene 4. Synliggjøring av som er gjort av Cittaslow tiltak i Levanger 5. Avslutte medlemskapet Foto: Levanger kommune. Ungdomsutveksling med Orioveto Young Cittaslow Juni 2012 ( orivieto_1.pdf) 19

20 1.Politisk og administrativ forankring og oppfølging Når Levanger kommune er en Cittaslow kommune, må politikere få bedre kunnskap om hva som ligger i bestemmelsene/intensjonene i medlemscharteret og handle deretter ved saker som berører dette når kommunestyret gjør vedtak. Cittaslow-bevegelsen har som mål å bedre livskvaliteten til innbyggerne, skape identitet gjennom å ta vare på stedets kvaliteter og sikre en bærekraftig utvikling. Kommunestyret har nylig vedtatt å bygge parkeringsplass og garasjer på et friområde i byen. Flertallet i kommunestyret bryr seg ikke om de forpliktelser som ligger i det å være en Cittaslow by. Bremse/stoppe prosesser hvor næringsareal omreguleres til nybygg/privat eiendom politiske beslutninger må i det minste følge prinsippene i praksis. bygge ut og satse på sentrumsområde bør være et minimum, men i stedet bygges det ut på Moan etc. Politikere som tørr å ha egene meninger og ikke bare hopper nå næringsutviklere sier hopp. Bruke cittaslow-prinsippene som grunnlag for beslutninger om stedsutvikling. At man begynner å ta konseptet på alvor. Politikere og administrasjonen må få opplæring og informasjon om hva Cittaslowmedlemsskapet hjemlig, og hva kommunen vil med sitt medlemsskap. For administrasjonen må det å følge opp chartret være pålagt i deres utøvelse av arbeidet de gjør for kommunen. Særlig er dette et lederansvar å følge opp. Jeg ser ikke punkt 1 Utvikle bærekraftig energi- og miljøpolitikk representert i Levanger sine målene. Hvordan skal det nås på lokalt nivå? Ta i bruk Cittaslow-prinsippene som grunnlag i kommunal saksbehandling og utviklingsarbeide. At kommunestyret helhjertet går inn for dette. Per i dag fattes det vedtak stikk i strid med dette (siste var garasjesaken) Folkevalgte, næringsliv og innbyggere må i større grad forstå hva cittaslow FAKTISK innebærer, og lete etter hvordan cittaslow gir muligheter for videre identitetsbygging og vekst i kommunen. De prinsippene som cittaslow representerer vil bli enda viktigere i framtida for å få til en bærekraftig men også særpreget samfunnsutvikling i Levanger. 20

21 forts. Må ha fokus på pkt 1, 2 og 3 av utviklingsområdene som har vært fraværende Jeg opplever ikke at prinsippene og holdningen til Cittaslow kommer ikke fram på noen måte i verken dagliglivet eller i byråkratiet (politiske og administrative handlinger) i Levanger. pene som cittaslow representerer vil bli enda viktigere i framtida for å få til en bærekraftig men også særpreget samfunnsutvikling i Levanger. Jeg opplever ikke at prinsippene og holdningen til Cittaslow kommer ikke fram på noen måte i verken dagliglivet eller i byråkratiet (politiske og administrative handlinger) i Levanger. Dersom det løftes tydeligere fram i alle prosesser (slik som fx. folkehelse og trehusbyen) vil Cittaslow unektelig ha en positiv effekt på Levanger. Politikere som følger opp sine egne vedtak om å slutte seg til cittaslow prinsippene i praktisk politikk ved å sette mennesker i sentrum, ikke biler og tra- sentrum, ikke legge til rette for gående/syklende osv. og en administrasjon som får tydelig beskjed om hvilke verdier og prinsipper som skal vektlegges mest i utredningsarbeid og prioriteringer. Ikke som nå der man som politikere og administrasjon har fri bar og kan velge det man vil. Mao krever dette styring og ledelse - noe som mangler i Levanger. Ta prinsippene på alvor i forhold til arealbruk politisk og administrativ forankring bestemme seg for en satsing og aktiv bruk av prinsippen prinsippene er med i grunnlaget for utvikling og aktivitet i Levanger får betydning for kommunal tjenesteyting synliggjøre at Cittaslow er gjennomgående for politiske vedtak, og kommunal tjenesteyting kurse næringsliv og frivilligheten, vise hvordan disse kan bidra og vise fram Cittaslow på en god måte Hvis man ikke får politisk og administrativ forankring, må man legge bort Cittaslow og melde seg ut av bevegelsen At kommune og politikere tar cittaslow-charteret på alvor. Det innebærer kostnader. Ikke i form av politikere på studietur til Italia, men i form av økonomisk støtte til positive tiltak i og for sentrum. Må vektlegges av politikerne. Lite nytte i charteret, hvis prinsippene ikke følges opp i faktiske beslutningsprosesser. Stoppe planene for bygging av garasjer i friområdet i Nerbyn. Dette vedtaket er helt i strid med Cittaslow-tanken slik jeg ser det 21

22 2. Formidle og markedsføre innholdet i Cittaslow Bedre kunnskap om hva som ligger i intensjonene i medlemscharteret Hva er cittaslow Mer kommunikasjon. Å bruke cittaslow, men oversette innholdet til et mer folkelig språk og hva innholdet betyr for innbygger/ næringsliv. Sneglen er er dårlig visuelt symbol hvis det ikke jobbes mer med å forklare folk.. en snegle har velutviklede sanseorganer.. og det er jo det vi skal... sanse byen vår- sakte og uten stress...nyte det gode livet i Levanger. Kommunens planleggere og politikere kan gjerne snakke om bærekraft, luftkvalitet, miljø og estetikk, men utad må de kommuniseres at cittaslow- den gode by. Gjøre prisippene bedre kjent blant innbyggerne, næringsliv, frivillige organisasjoner, kommunens ansatte og politikere. hvis man fortsatt skal være cittaslow bør innbyggerne vite at vi er det, pr idag er det ukjent for mange virker det som... hvordan man skal få til det er jeg mer usikker på.. Systematisk omdømmebygging og markedsføring slik at alle vet at det er 7 hovedområder som er en del av citaslow og utviklingen av Levanger... at det ikke bare er tilfeldig slik som det kan oppleves i dag for vanlig innbyggere Levanger må velge å praktisere og synliggjøre cittaslow prinsippene og gjøre det til en lokal fane og noe som særpreger og samler byen. Levanger må velge å praktisere og synliggjøre cittaslow prinsippene og gjøre det til en lokal fane og noe som særpreger og samler byen. Cittaslow må brukes bevisst for å knyttes til det som skjer av aktivitet i og utvikling av kommunen og følger opp prinsippene i Cittaslowcharteret: Cittaslowlogoen må brukes som et kvalitetsstempel. Næringslivet og skolene må mer med for å få bevissthet om Cittaslow. Gjennomføre kampanjer for å informere innbyggerne om mål og avgjørelser innenfor rammen av Cittaslow, samt hva kommunen ønsker å oppnå gjennom Cittaslow-medlemskapet. Engasjere innbyggerne til å bli en del Cittaslow må ut av arkivet, og ut i kommunens liv og virke. En merkevare med stor appell ute i den store verden, trenger revitalisering her i Levanger. Sørgelig uutnyttet potensial! Uhørt at ikke Rådet har et eget budsjett for utadrettede prosjekt og initiativ. Sørge for at Cittaslow-prinsippene er godt kjent hos innbyggere, politikere, næringsliv, frivillighet og i hele administrasjonen i LK. 22

23 forts. Sørge for at Cittaslow-logo brukes på alt markedsføringsmateriell og i alle sammenhenger det er naturlig. mangler oppslutning omkring disse prinsippene Tydelig budskap om hvilke tiltak som er knyttet til charteret og mer involvering av innbyggerne. Cittaslowprinsippene sitt innhold må gjøres kjent både hos politikere, administrasjon, næringsliv, og innbyggere for øvrig, og inngå som en del av utviklingsstrategien til Levanger kommune. Det må være større fokus på at dette er et kvalitetstempel som sikrer god stedsutvikling i hele kommunen. Det er mye positivt som gjøres i Levanger kommune som fortjener cittas- ne. Dette må synliggjøres! Først og fremst at man blir stolt av dette og bruker det for det er verdt Har bodde i Levanger 2 år, aldri hørt om tiltaket før nå. Kvifor det? Knall bra initiativ, meningsløs om lokalene aldri hørt om det. Må engasjere lokale samfunnet. Opplysning. Vis til eks på hvor og hvordan de 7 fokusområder har blitt på en fordelaktig måte. Levanger ble med i Cittaslow fordi vi allerede har det meste av det Cittaslow innebærer. Informasjon om at Levanger er en Cittaslow-by uansett. Ikke sette stort fokus på Cittaslow, bare forklare at vi er en helt naturlig cittaslowby som kan bli enda bedre. Kommunen må være mer aktiv for å nå målene.ved å markedsføre konseptet bedre samt benytte logoen i alle sammenhenger der det faller naturlig. Mye av det som skjer gjennom året kan relateres til Cittaslow statuttene og Mer fokus, dette er i tiden! Bli bedre til å formidle ideene til cittaslow og tydeligjøre hva disse/dette innebærer og kan gjøre for Levanger som bokommune for innbyggerne og næringslivet. Vi trenger rett og slett å utøve maksimal innsats i alle vilkårene. Alle dyktige fagpersoner må delta som forspill ved å bli assistert av alle beboere i byen. Hvis vi alle står sammen i henhold til charteret og prinsippet om Cittaslow, kan vi sette vår by til forventninger. Men først og fremst må de ansvarlig personellene i rådhuset skape bevissthet til folket. Synliggjøre mere 23

24 3. Tiltak for trivsel i tråd med prinsippene Tiltak for å beholde/øke næringsaktiviteten i sentrum. Gjerne tilrettelegge for butikker som bygger oppunder Cittaslow-byenes identitet Det viktigste er i midlertid å ta i bruk mere av byens areal til møteplasser for folket Jeg tenker da på bord og stoler ut på fortau/gater foran serveringssteder. La livet yre - visuelt - altså ute. Se til mellom europa og betydningen av dette der. Fortauskafé Utvikle både sentrum, Røstad og Moan - på hver sin måte. Legge til rette for trygge parkeringsplasser i utkanten av byen Det må være en livlig by der man har lyst å bruke sentrum. Det må legges til rette for trygge parkeringsplasser i utkanten av byen og det må være noe å gjøre i byen her. Må være mulig med gode uteområder ALA solsiden med kombinasjon shopping, kafé/restaurant og uteliv i en hyggelig ramme bygge ut og satse på sentrumsområde bør være et minimum, men i stedet bygges det ut på Moan etc. bevare grøntarealer i sentrum (feks garasjedisjusjonen ved jernbanen...) Fortsatt dele ut cittaslowpris til aktører som går foran med et godt eksempel. Flere konkrete citta Slow arrangement. arrangement. Grøntområder med kvalitet som oppfyller kravene i h.t. gjeldende standar- ikke alle behov, og må ikke brukes som argument for å bygge ned andre friområder i byen. Flere nisjebutikker i sentrum som feks kan selge lokalmat. Unngå nybygg som ikke står i stil med trehusbebyggelsen. Bygge trasé langs hele sundet: gangbroen Flere kafeer -tilskuddsordninger må på plass Sørge for at Cittaslow-logo brukes på alt markedsføringsmateriell og i alle sammenhenger det er naturlig. mangler oppslutning omkring disse prinsippene 24

25 forts. For å trekke mere folk til sentrum, kan det være en idé og stenge deler av Kirkegata i sommerperioden med aktiviteter i gata,restauranter kan sette ut bord i gatene. Det må bli mere liv,gjøre det noe ekstra for at folk vil komme og bruke det som er i byen. jeg sykler mye i byen. men synes det liten sammenhengende sykkelstier av blir det grus og ingen tydelig sykkelvei. videre forbi normilk er det så mye fartshumper at det ubehagelig å sykle på veien. Ved havna er det utydelig vår man skal sykle. I kirkegata er det ikke idealt å sykle på fortauet men ikke så mye plass til syklist på veien. bare for å nevne noensinne.se litt på infrastruktur for sykleri Nederland anbefaler jeg. så er det kanskje en ide å gjøre mer næringsliv bygg om til boliger? da blir det er hvert fall levt i og vedlikehold. og kanskje det tiltrekker håndverkere/kunstenere på enannen måte fronte trehusbyen som varemerke og skape innhold som folk vil oppleve (f.eks.bussturer i samarbeid med lokalt næringsliv, hvor tilreisende får en byvandring/historisk innhold, galleribesøk, restaurantbesøk, besøke naboen i nerby n, dampskipsbrygga, brusve eller noe annet. Kommunen har gjort og gjør mye bra (parkanlegg, legge til rette for teater i byen, julemartna, marsimartna, sommermartna, barnehageplasser, trimtrapper m.m. Levanger burde rendyrke gamlebyen med historien (bådevirkelig gammel, og bare noen hundre år gammel) og trehusbebyggelsen. Levanger må ha vært et virkelig maktsentrum i fjern fortid. Halsteinborgen er for mange ukjent, Tingstadgruva, jernutvinning i Frol, den naturlige havnen, Geite, Levanger gård og den gamle kirka. Myegammel historie vi skulle fått frem, og rendyrket for å tiltrekke oss besøkende fra fjærn og nær. tilknyttet omkringliggende restauranter. Bruke torget mer aktivt, ikke parkering der, men bord og uteservering sommerstid.ha mer fokus på små detaljer vedr. vedlikehold: unngå skjeve stolper og skilt, holde ugress borte, feie fortau etc. Blomster veldig bra! Mer musikk i gatene, både levende og fra anlegg.kanskje bedre samarbeid med Moan camping. Bedre overnattingsfasiliteter for hotellgjester, et lite byhotell med plasser/frokosthotell? Ta inn over seg behovet for et levende bysentrum der det legges til rette - rette for gående og syklende. 25

26 forts. Levanger må også ivareta særpreget og by-historie utenfor vernesonen i sentrum. Huset på rognhaugen er et glimrende eksempel på dette. Ved å ta vare på bygninger som gir tilbakepek til tidligere tider. Fremtidige generasjoner har stor nytte av at vi tar vare på gamle villaer fra en tid med naturalhusholdning og garasjegris. Slike hus kan også være et kjærkomment arkitektonisk innslag blant alle moderne leilighetskomplekser som popper opp overalt! Det kunne for eksempel ha vært et permanent bondens marked i sentrum. Permanent gågate. Bedre tilgjengelig sjøfront mot Sundet (nå høster Moan-stranda all oppmerksomhet). For resten av kommunen bør det bedre opplyses og settes i system et Gyldne omvei -oversikt over lokale matprodusenter og severdigheter. Se til bygdene frivilligheten en levende helhetlig kommune. Ikke bare Levanger sentrum. Vi er innbyggere som bor utenfor bykjernen. Se oss også. Se og hjelp det frivillige som kjører opp skiløyper og legger til rette for folkehelse også utenom byen. Altfor mye fokus og pengestøtte til bykjernen. Byen er jo død. Bruk forsamlingshuset e på bygda. Felles kino med Nord Universitet. Slutt å ansette så mye ledere i kultur kulturen drives på bygda. Gratis. Gjøre noe i praksis. Lage arrangement som er relatert til Cittaslow konseptet. Skilt med Cittaslow-logoen ved E6 på Branes, Hegle og Mule Fokus på tilgjengelighet og estetikk vedrørende utbygging i Sjøgata. Fokus på en spennende og kreativ utbygging av havneområdet. Fokus på arkitektur. Og det innebærer at politikere/ kommuneadministrasjon må ha «baller» nok til å si nei til stadig ny vekst på Moan-området. fri(e) sone(r). Store parkeringsplasser forskjønner ikke Trehusbyen. 26

27 4. Avslutte medlemskapet Fjern hele greia. Alle disse punktene bør og kan gjøres uten denne nødvendige tittelen. Det er sikkert også en kostnad ved dette medlemskapet som er helt unødvendig i disse sparetider. Fjern hele konseptet. til uønsket spagat. Jeg fant et interessant verdenomspannende nettverk, som kalles for trans- tige samfunnet på lokalt nivå ( Jeg tror at vi må ut av forbrukersamfunnet der borgere blir sett som konsumenter som bare bidrer til økonomisk vekst. Det er ikke løsningen, vi er mer enn det. Vi trenger nye visjoner, som styrker samfunnet på lokalt og globalt nivå for vi har bare den ene verden, og den må vi ta være på. Det trenges altså også et nytt økonomisk konsept, kanskje smultring modellen ( Dette kan vi gjære uten å være Citta Slow hvis bi settet oss slike mål og legger gode strategier for å nå dem. Ivareta gamle tradisjoner og utvikle oss i takt med samtiden. Rom for alle! Må det virkelig hete cittaslow for å fremme disse titlakene. Citta=negativt Slow= veldig negativt ladet. Slutt med reisevirksomheten og pengesløseriet. Slutt med dette tøvet omgående om man ønsker) uten å være medlem i Cittaslow. Man kommer langt med sunn fornuft og ønsket om å bevare sentrum som et hyggelig sted hvor både sivilbefolkningen og næringsvirksomheter både ønsker og drar nytte av å oppholde seg i sentrum. Det beste ville være å gå ut av bevegelsen som landet rundt og i Levanger blir latterliggjort. Når jeg svarte noe betydning på svarene ovenfor var det med negativt fortegn. Hvis man ikke får politisk og administrativ forankring, må man legge bort Cittaslow og melde seg ut av bevegelsen Det er vanskelig å avgjøre om den positive utviklingen - i tråd med prinsippene for cittaslow - skyldes det ene eller det andre. 27

28 10. Hvordan kan du bidra til dette? Jeg kan bidra gjennom å benytte meg av tilbud i sentrum, både mht butikker med god forankring i Cittaslows verdigrunnlag, samt - ikke minst benytte byens uteområde (i forlengelsen av serveringssteder) til daglig møteplass. Frokost, Lunch, middag. Det vil i mye større grad, og oftevære aktuelt for meg å samle familien på slike møtesteder - dersom det tilrettelegges for det. I dag har vi i min familie gående en lang og god tradisjon med 12-kaffe. Foreløpig kun på lørdag. Her samles hele slekta fra nyfødte til oldeforeldre, og det samtales om alt. Dette foregår imidlertid innendørs, og berører kun min familie. Med godt utendørs - og kanskje oppleve samtaler i utvidet format og utvidelse av omgangskrets i lokalsamfunnet. Vil foreslå å si opp dette i ett spørsmål/interpellasjon til ordfører. Hva er cittaslow Bruke hele byen. Legge ve4kt på de 7 utviklings områdene som legges til grunn når det er saker oppe til behandling i kommunestyret. Benytte tilbudene som er usikker. slik det er for min del føler jeg at Levanger er cittaslow på papiret og ikke i praksis. Framsnakke cittaslow-prinsippene og mulighetene et cittaslowmedlemskap gir levanger. Selv etterleve prinsippene i det jeg gjør i jobb og privat. Deltakelse og framsnakking Vet ikke Intet. Både gjennom mitt politiske engasjement generelt, og i arbeidet for Cittaslowrådet. Som leder for rådet i 2 år kan jeg bidra til å informere ulike aktører. Jeg har stor tro på den helhetlige bærekraftige strategiske tenkingen som Cittasow innebærer. Framsnakke Cittaslow Vi i lokallaget for Framtiden i våre hender jobber for å nå de overordnede målene global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer gjennom ulike aktiviteter, gjerne i lag med kommunen. Vi vil bidra til et samfunn der alle trives i! Vi i lokallaget for Framtiden i våre hender jobber for å nå de overordnede målene global rettferdighet, økologisk balanse og en løsning på verdens fattigdomsproblemer gjennom ulike aktiviteter, gjerne i lag med kommunen. Vi vil bidra til et samfunn der alle trives i! 28

29 forts. Kan bidra med kunnskap, verdier, nytenkning og identitets-bygging. Sykle og gå mest mulig, kjøre minst mulig med bil. Spørsmålet er vel heller hva KOMMUNEN kan gjøre. Start med å innse at man kanskje må bruke noen kroner for å få ting på stell. Øk bevissheten om verdien av cittaslow internt. Bygg opp en systematisk markedsføring med cittaslow i fokus. Framsnakke Cittaslow og det det står for. Bruke Cittaslow-logoen. Bruke Cittaslow-prinsippene som grunnlag sammen med planverket i saksbehandling og utviklingsarbeide gjennom jobben min. sykle jeg kunne ha tenkt mer aktivitet i byen. som billens dag. bare bredere samarbeid mellom lag og foreninger. har en idrettens dag hvor alle sporter i Levanger og omegn er representert eller lignende fortelle mine venner og kontakter hva cittaslow egentlig handler om. Bruke cittaslowbegrepet i organisasjonssammenheng Jeg forsøker å bidra med dette hver dag gjennom fremsnakking av byen vår (og kommunen for så vidt). Jeg forsøker i disse dager å bidra til spennende samarbeid i forbindelse med jobben min, som jeg tror vil gagne dette veldig. Jeg forsøker å benytte meg av byen vår, og delta på arrangementer som blir dratt i gang. Jeg deltar i frivillig arbeid. Flinkere til å delta på arrangement og ting som skjer i sentrum Ved å møte opp på arenaer hvor dette planlegges og selv motivere og framsnakke hvorfor Levanger er med i cittaslow. Gjennom å framsnakke cittaslow og bidra til å synliggjøre koplingen mellom trehusbyen, landbruksnæringas betydning, handlesbyen Levanger og cittas- Framsnakke og synliggjøre cittaslow sitt innhold og utnytte potensialet som ligger i medlemskapet: - som konkurransefortrinn i reiselivsbransjen - som strategi som sikrer en attraktiv og bærekraftig utvikling som sikrer kvalitet og trivsel for alle. Eksempelvis bør en slow city i det minste ha en gågate. Jeg bidrar ved å bruke byen, og å prioritere de små og lokale forretningene og utelivet i sentrum - fremfor Moan og kjedebutikkene. 29

30 forts. asjonen i sentrum MÅ prioriteres. Sentrum oppleves ikke som slow i dag, prioriteres, slik at man kan hevde slowhet der i det minste. Eksempelvis lekepark i Skogn sentrum,bedre sykkelveinett og lange traseer langs fjorden og sjøen. Og de som allerede eksisterer må markedsføres bedre - og som cittaslow-tiltak. Hva med å koble seg på Frostastien, og sørge for en Atlanterhavsvei for sykkel fra Neset til Nesset (via Ekne, Skogn og Ytterøy)?Det rolige livet på Ytterøy må prioriteres og selges bedre. Stemme på politikere som er tydelig i sin prioriteringer,etterspørres hva som er gjort for å fremme en utvikling i tråd med de vedtatte prinsippene. Først å fremst bruke Levanger sentrum i større grad og delta på arrangement. Snakke positivt om Levanger, få folk til å fokusere på alt det positive og slutte å stå på gatehjørnene og være surmaget over alt og alle. Delta i diskusjoner/demokratiet når avgjørelser skal tas. Benytte meg av tilbudet og kose meg i sentrum. Positiv omtale Ved dugnad, felles arrangement og gjennom samarbeide mellom Levanger kommunen, Levanger Vel, Levanger Næringsforum og Levanger, kulturlandskap m.m. Holdning til eget lokalmiljø og prinsipper for Cittaslow! Være med på å utvikle og leve etter cittaslow sine hovedprinsipper. Vel, det ovennevnte forslaget er rett og slett min personlige mening.som Bevisstgjøring overfor administrasjon og folkevalgte Hvis det tilrettelegges bedre for sykkel gjennom sentrum, vil jeg være og føler ikke det trygt da bilene eier sentrumsgatene. Utrygt med sykkel der det er både kjørebane og gateparkering. 30

31 7. UTTALELSE FRA SENTRALE AKTØRER Følgende aktører har kommet med egne uttalelser: 1. Levanger Handelsstand 2. Levanger Vel 3. Levanger Næringsforum 4. Visit Innherred Cittaslowpris 2016, uttdelt under marsimartnan

32 8. VURDERING Cittaslow sine prinsipper for by- og stedsutvikling sammenfaller med mål og strategier i kommunens planverk og understøtter plan- og bygningslovens krav om at kommunene skal bidra til nå FNs bærekraftsmål. Evalueringen av Cittaslow viser at det gjennomføres en rekke aktiviteter og arrangementer med Cittaslow-stempel som gir gode opplevelser, aktivitet og som fremmer folkehelsa. Cittaslow bidrar til å binde sammen disse aktivitetene og å sette fokus på forhold som er viktige for å sikre bærekraftig utvikling. Cittaslow handler om å dyrke det lokale og unike på hvert enkelt sted. Prinsippene for Cittaslow er en rettesnor for bærekraftig utviklingsarbeid som kan nyttes som en strategi og et konkurransefortrinn. Fordi byene må oppfylle en rekke kriterier for å kunne bli Cittaslow-medlemmer, er medlemskapet et kvalitetsstempel for Levangers by- og stedsutvikling. Over tid er det jobbet lite med Cittaslow og det har lenge vært uvisst hvordan medlemskapet skulle forankres i og utenfor organisasjonen. Cittaslow-ideene har ikke vært godt nok forankret verken i kommuneadministrasjonen eller blant politikerne. Deler av næringslivet har ikke integrert Cittaslow, og det er heller ikke god nok forankring blant kommunens lag/foreninger og innbyggere. I følge kommunestyresak 82/13 har medlemskapet i Cittaslow på ulike måter vært oppfattet som noe negativt. Oppnevnelsen av Cittaslow-rådet i 2013 bidro til å løfte fram betydningen av Cittaslow, men har også vist at det er store utfordringer i arbeidet med å snu et negativt omdømme. Avslutning av medlemskapet innebærer at kommunen kan omdisponere ressurser som i dag brukes til Cittaslow til annet utviklingsarbeid. Det kan også være et positivt signal for noen at vi avslutter noe som mange 32

33 Gjennomført spørreundersøkelse sommeren 2018 hadde som formål å avklare hvordan Cittaslow oppleves av innbyggere, lag og foreninger og næringslivet i dag. Det kom inn 118 svar på undersøkelsen som gir en pekepinn på opplevelsen av Cittaslow. Flertallet av de 118 som har svart kjenner hovedprinsippene for Cittas- ver også at Cittaslow bidrar positivt til Levangers omdømme og utvikling, mens en litt lavere andel mener at Cittaslow bidrar negativt for omdømmet og har hatt liten betydning for utviklingen. Av bedriftene, organisasjonene og lag/foreningene som har svart sier over halvparten at Cittas- Levanger fortsatt skal være medlem av Cittaslow, mens 39,8 % mener at kommunen skal melde seg ut. I tilknytning til undersøkelsen er det kommet uttalelser fra Visit Innherred, Levanger næringsforum AS, Levanger Vel og Levanger Handelsstand. Alle tilrår videreføring av medlemskapet, samtidig som de påpeker et behov for å tydeliggjøre hvordan vi vil nyttiggjøre oss Cittaslow. I henhold til evalueringsrapporten er den årlige kostnaden på mellom kroner. I tillegg bidrar byantikvar som sekretær for rådet. Kronekostnaden er ikke spesielt stor dersom medlemskapet gir tilstrekkelig nytteverdi. Arbeidstiden som går med til oppfølging av Cittaslow må imidlertid vurderes ut fra at oppfølgingskapasiteten er presset, og at den må brukes til utviklingsoppgaver som anses som viktige for kommunen. Arbeidet med Cittaslow de siste årene viser at prosjektet styrker og er som for eksempel «Attraktive og bærekraftige byer» (nordisk prosjekt), 33

34 Videre kan Cittaslow ses som et kvalitetsstempel for arbeidet med bærekraftig by- og stedsutvikling. Både dette og at Cittaslow er mer kjent i Europa enn i Norge kan nyttes som et konkurransefortrinn i markedsføring av reiseliv og i kommunens omdømmebygging. Det kan være fordeler med å være medlem i en stor internasjonal nettverksorganisasjon bestående av steder som ønsker å utvikle seg attraktivt og bærekraftig. Ved aktivt å bruke nettverk og kontakter, kan Levanger kommune tilegne seg mye ny kunnskap. Antall medlemsbyer i Cittaslow har i løpet av de siste månedene økt fra 236 til 254, noe som tyder på at nettverket er i vekst. Med tanke på forankring er Cittaslowrådet som ble etablert i 2016 bredt sammensatt med representanter fra hele kommunen. Rådet har arbeidet aktivt for å forankre Cittaslow i hele kommunen, blant annet med innføring av Cittaslow-prisen som er utdelt en gang, i For å oppnå innebære at prisen får redusert betydning for de bedriftene som har mottatt den. Eventuell videreføring av medlemskapet i Cittaslow forplikter kommunen i forhold til tydeliggjøring av hva kommunen ønsker med medlemskapet. Videreføring forutsetter også fokus på uttak av potensial knyttet til bolyst, reiselivs- og næringsutvikling, omdømmebygging, og markedsføring av kommunen nasjonalt og internasjonalt. Det vil også forplikte i forhold til etterlevelse av prinsippene for Cittaslow. over tid har opplevd som lite viktig og fjernt. 34

35 35

36 9. VEDLEGG: UTTALELSER 36

37 37

38 Til Levanger kommune v/tove Nordgård Uttalelse vedrørende Cittaslow medlemskapet. Det er kommet to meget gode uttalelser fra Levanger Vel, ved Thomas Selseth, og Levanger handelsstand ved Trond Hattrem, og jeg trenger ikke å repetere det de har skrevet. Jeg støtter fult ut deres uttalelser. Jeg forventer at Levanger kommune bestemmer seg for å fortsette medlemskapet, som svært mange kommuner misunner oss. Jeg er mest opptatt av hvordan dette skal forvaltes på en bedre måte i årene som kommer, slik at vi som næringsdrivende og innbyggere i kommunen, kan dra nytte av fordelene som medlemskapet kan/skal gi oss. Cittaslowrådets sammensetning og mandat, er helt avgjørende for hvilken merverdi medlemskapet skal gi oss i årene som kommer: Cittaslowrådet - Sammensetning Det er for mye politisk og kommunalt sammensatt nå. Jeg tror det er nødvendig med en noe annen sammensetning, og foreslår medlemmer fra: o Levanger handelsstand o Levanger Vel o Levanger Næringsforum AS ( Visit Levanger ) o Levanger kommune Da vil vi få engasjerte medlemmer i rådet, som brenner for jobben og kommunen/byen vår. - Varighet på hvor lenge hver enkelt skal sitte i rådet. o Medlemmer i Cittaslowrådet kan ikke skiftes ut annet hvert år. De må sitte lengre enn 2 år, for å kunne forstå hvordan dette kan utnyttes. Da vil vi få nødvendig kontinuitet og kompetanse inn i rådet. Økonomi o Rådet må arbeide ut i fra et fast budsjett pr. år. f. eks. kr ,- som skal dekke medlemsavgift og de aktiviteter rådet bestemmer seg for å iverksette. Da vil vi få en forutsigbarhet og et økonomisk ansvar forankret i rådet. 38

39 - Leder o o Rådet s leder bør kanskje være ansatt i kommunen. Dette kan være en fra kulturkontoret eller andre avdelinger, men som kan få noe av sin tid dedikert til dette viktige arbeidet. Alternativt må rådets leder være lønnet for den jobben som skal utføres. Da vil vi få en leder som er resultatorientert, fremtidsrettet, langsiktig, kunnskapsrik angående Cittaslow, og helhetstenkende. Dette er faktisk en svært viktig rolle, og med riktig person, kunne utrette mye for Cittaslow byen Levanger. Jeg forventer at Levanger kommune skal fortsette med sin Cittaslow status, men da er det nødvendig å endre på ansvar, oppgaver og arbeidsform. Levanger Med vennlig hilsen Svein Kvarving Daglig leder i Levanger Næringsforum AS Tlf: E-post: svein@levangernf.no Hjemmeside: Hovedsamarbeidspartnere: 39

40 Levanger Kommune Kommunestyre Uttalelser/meninger vedrørende Cittaslow. Levanger Handelsstand ønsker at Cittaslow medlemskapet opprettholdes og vitaliseres! Som deltaker og pådriver da Levanger Kommune søkte om å bli medlem av Cittaslow, ønsker vi nå at vi aktiviserer medlemskapets og dets muligheter til beste for Levanger. Tiltak / påstander: Skilt med Cittaslow-logoen ved E6 på Branes, Hegle og Mule. Lage arrangement som er relatert til Cittaslow konseptet. Markedsføre konseptet bedre samt benytte logoen i alle sammenhenger der det er naturlig. Ved dugnad, felles arrangement og forpliktende samarbeide mellom Levanger kommunen, Cittaslow konseptet er så bra og Levanger lever allerede opp til mange av statuttene, så her er kommunisere dette. Cittaslow handler om de tankene vi har i hode - en god dag hver dag og det gode liv i byen. Forslag: Levanger Handelsstand ønsker at Levanger kommune beholder Cittaslow medlemskapet Levanger Handelsstand Trond Hattrem leder 40

41 Det at man slår fra seg medlemskapet som Cittaslow-by mener vi er uheldig. Det meste av Cittaslow sine kriterier føyer seg fint inn i rekken av kvaliteter som Levanger har; Trehusbyen, håndverkstradisjonene, den historiske Marsimartna n, fjorden og sjølivet, satsningen på folkehelse, kultur og alle de lokalt foredlet handelsvarer vi finner i kommunen. Vi mener derfor at det bør være en selvfølge å fortsatt være medlem. Vi mener at det ligger et ubenyttet potensial i merkevaren, og at det å resignere kun vil ha negative ringvirkninger. Skal vi lykkes så må merkevaren praktiseres i hverdagen. Det er nemlig slik at skal vi bli bedre på noe så må vi trene. Og slik er det også med «merkevare». Det krever jevnlig trykk over lengre tid. Cittaslow må satses på og brukes. Dette innebærer at man må gjøre mer enn å bare slenge på logoen i tilfeldige annonser, eller huske på å nevne det når vi en sjelden gang blir påmint det. Vi må rett og slett trene, først da vil vi oppleve å kunne få den kredibiliteten resten av medlemsbyene har klart å skape. Levanger har som tidligere nevnt mange gode kvaliteter som harmonerer med Cittaslow, så hvorfor ikke bruke det vi allerede har? VI trenger ikke å skape noe nytt, det handler om å vise frem alt det flotte som finnes i vårt nærmiljø. Alle de flotte egenskapene og kvalitetene Levanger har, samlet under samme paraply ville hatt en stor symbolsk effekt. Systematisk merkevarearbeid, synlig og tydelig markedsføring, levende arrangementer og «framsnakking» vil kunne bygge opp folks bevissthet på en positiv måte. Dette tror vi vil medføre at den negative slengkommentarer om slow city uteblir, og heller blir noe som innbyggere kan være stolte av. Kanskje er det riktig å se på hvordan man skal organisere cittaslow-arbeidet før man bestemmer seg for å trekke seg ut. Skal vi lykkes så tror vi at samarbeidet mellom privat, frivillig og offentlig må styrkes. Vi i Levanger Vel er svært positive til å bidra for å løfte merkevaren og bygge opp under det gode liv i trehusbyen. 41

42 Cittaslow er et internasjonalt anerkjent kvalitetsstempel, dette er Levanger sin «gyldne omvei» bare mye større! Da Cittaslow ble etablert i 1999 var det på prinsipper s om da var banebrytende. Nå er disse prinsippene midt i tiden med fokus på stedsutvikling, bærekraft og det gode liv. At kommunen har vært medlem siden 2003 viser at den trege trønderen gjennom Levanger faktisk ligger et hestehode foran. Er det riktig åmelde seg ut når innholdet i Cittaslow er mer aktuelt enn noen gang før? Uttalelse fra medlem i Cittaslowrådet

Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene

Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene Internasjonalt nettverk for det gode liv i byene Evaluering av medlemskap i Cittaslow Levanger kommune PRESENTASJON av undersøkelse om forankring og betydning Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL

Detaljer

Cittaslowrådet Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow?

Cittaslowrådet Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow? Cittaslowrådet 2016-2017 Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow? Utfordring Hittil har både omtale av cittaslow og det som er vist til båret preg av å ikke i stor nok grad

Detaljer

Cittaslowrådet Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow?

Cittaslowrådet Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow? Cittaslowrådet 2016-2017 Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow? Utfordring Hittil har både omtale av cittaslow og det som er vist til båret preg av å ikke i stor nok grad

Detaljer

Cittaslowrådet Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow? Atle Busch/Leder Cittaslowrådet

Cittaslowrådet Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow? Atle Busch/Leder Cittaslowrådet Cittaslowrådet 2016-2017 Hvordan arbeide for å få energi og effekt ut av Levanger som Cittaslow? Atle Busch/Leder Cittaslowrådet Utfordring Levanger ble medlem av Cittaslow i 2003! Hittil har både omtale

Detaljer

cittaslow - DET GODE LIV Livskvalitet Identitet Gjestfrihet

cittaslow - DET GODE LIV Livskvalitet Identitet Gjestfrihet cittaslow - DET GODE LIV Livskvalitet Identitet Gjestfrihet cittaslow en bevegelse Stiftet i Italia i 1999 av 33 byer. På initiativ fra Slow Food (1989). Levanger medlem fra 2003 Motvekt til standardisering

Detaljer

Hva kan dette bli? Levanger kommune. Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL. Berit Hakkebo Rådgiver, Rådmannens stab

Hva kan dette bli? Levanger kommune. Tove Nordgaard Byantikvar/Sivilarkitekt MNAL. Berit Hakkebo Rådgiver, Rådmannens stab Hva kan dette bli? Hva er ByLAB? 1. Metode for likeverdig involvering av innbyggerne: Spørsmålsbasert Eksperimentbasert 2. Møteplass fysisk og virtuell lett tilgjengelig lavterskel for alle innbyggere

Detaljer

Sluttrapportens vedlegg VI. Sykkelbyen Levanger. Prosjektgruppen i Levanger 2020

Sluttrapportens vedlegg VI. Sykkelbyen Levanger. Prosjektgruppen i Levanger 2020 Sluttrapportens vedlegg VI Sykkelbyen Levanger Prosjektgruppen i Levanger 2020 1. Sykkelbyen Levanger - Visjon Sykkelbyen Levanger sentrum for sykkelopplevelser på Innherred Foto: Hanne Holthe Munkeby

Detaljer

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Stedsutviklingssamling på Røst 14.6.16 Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret Distriktssenteret kunnskap om stedsutvikling www.distriktssenteret.no Vår rolle i stedsutvikling -

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen Innherred samkommune Levanger sentrum- E6 utenom byen 1 Levanger sentrum 2www.innherred-samkommune.no Hovedpunkt i foredraget: Bykjerne geografiske utfordringer Historisk utvikling Viktige utfordringer

Detaljer

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018

Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 Strategiske føringer Det norske hageselskap 2015-2018 0 Innhold 1. Situasjonsbeskrivelse... 2 1.1 Overordnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfordringene... 2 2 Visjon... 2 3 Formål... 3 4 Verdier...

Detaljer

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune

Nordre Follo kommune. Kommunikasjonsstrategi. Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Nordre Follo kommune Kommunikasjonsstrategi Prosessen fram mot Nordre Follo kommune Innhold 1 INNLEDNING... 5 2 MÅL... 5 2.1 Økt kunnskap om prosessen og den nye kommunen... 5 2.2 Dialog og medvirkning...

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Styringsgruppens møte nr 4

Styringsgruppens møte nr 4 Sluttrapportens vedlegg I Styringsgruppens møte nr 4 Referat 4.0 Styringsgruppens møte 4 26/6-06 - Agenda 1. Bekreftelse av vegvalg 2. Finansiering av videre arbeid 3. Plan for iverksetting 4. Videreføring

Detaljer

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kongsberg 31.05.2017 BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen

Detaljer

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt

Detaljer

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN GRATANGEN KOMMUNE KOMMUNEPLANEN 2017-2029 SAMFUNNSDELEN Gratangen, 06.juni 2017 Forord Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel startet med vedtak om planprogram i Planutvalget møte den 07.10.2013. Planprogrammet

Detaljer

Sentrum som attraksjon og merkevare. Eva Kvelland 18. oktober 2017

Sentrum som attraksjon og merkevare. Eva Kvelland 18. oktober 2017 Sentrum som attraksjon og merkevare Eva Kvelland 18. oktober 2017 Vi fyller sentrum med parkeringsplasser, gågater, kjedebutikker og aktiviteter, men setter oss ned og venter på attraktiviteten. En merkevare

Detaljer

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Datert: 18.07.19 Vedtatt i kommunestyret 03.09.19, sak nr. 89/19 Innhold Bakgrunn... 3 Visjon, verdier og satsningsområder... 4 Overordnede

Detaljer

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER PROGRAM SKAUN 2015-2019 1 SAMARBEID Miljøpartiet De Grønne ønsker å samarbeide med alle andre partier og alle politikere som deler vår visjon om et grønnere samfunn. Vi ønsker ikke å bidra til konflikter,

Detaljer

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by.

I sak 110-07 fattet Bergen bystyre den 21.05.07 vedtak om at Bergen skulle arbeide for å bli en Fairtrade-by. Dato: 30. januar 2012 Byrådssak 34/12 Byrådet Videreføring av Bergen som Fairtradeby ESDR SARK-1252-201100319-107 Hva saken gjelder: Fairtrade er et handelssystem som er basert på partnerskap mellom produsenter

Detaljer

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015

OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 OPPSUMMERING STRATEGI: LIF 2012-2015 LIF VISJON: Breddeklubb med ambisjoner LIF AMBISJON 2013: Ny LIF-modell definert og forankret I hele klubben LIF STRATEGISKE INITIATIVER Skape en sterk klubbkultur

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Kvalitet i bygde omgivelser

Kvalitet i bygde omgivelser Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kvalitet i bygde omgivelser Berit Skarholt Planavdelingen Forum for stedsutvikling 07.12.2017 4. Bærekraftig arealbruk og transportsystem Fortetting i knutepunkt,

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2019-2030 Vedtatt for utleggelse til offentlig ettersyn av formannskapet 11.12.18, sak nr. 187/18 Datert: 15.11.18 Innhold Bakgrunn... 3 Om arbeidet...

Detaljer

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER Kommunal- og moderniseringsdepartementet LEVENDE GRØNNE BYER 23.05.2017 BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER KMD- Planavdelingen Byutviklingsseksjonen Seniorrådgiver

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Lokalsamfunnsmodellen Kort historikk:

Lokalsamfunnsmodellen Kort historikk: Lokalsamfunnsmodellen Kort historikk: LA-21 en handlingsplan utviklet under FNs konferansen i Rio de Janeiro, 1992. Agenda ble 21 videreført i Norge gjennom Fredrikstaderklæringen, en avtale inngått mellom

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

Politikerstemmen «partiene» Samfunnsplan «Nye Steinkjer» ? Fagstemmen «etatene/stab»

Politikerstemmen «partiene» Samfunnsplan «Nye Steinkjer» ? Fagstemmen «etatene/stab» Politikerstemmen «partiene» Folkestemmen «innbyggerne! Samfunnsplan «Nye Steinkjer» 2020 202? Næringsstemmen «Private og offentlige virksomheter» Fagstemmen «etatene/stab» 1847 svar 457 kommentarer 2013

Detaljer

Handlingsprogram SKIEN 2020

Handlingsprogram SKIEN 2020 Handlingsprogram SKIEN 2020 «Jeg vil være med å løfte frem næringsvirksomhet i Skien sentrum» Aslaug Gallefos, Gallefos Blomster Foto: Åsmund Tynning Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta

Strategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge

Detaljer

Fet Venstres program

Fet Venstres program Fet Venstres program 2011-2015 For en liberal, nyskapende og grønn framtid www.fet.venstre.no 35021_Brosjyremal 2011 A6 8s.indd 1 27.07.11 13.45 Venstres historie Venstre ble stiftet i 1884 og er dermed

Detaljer

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v? H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v? R e s u l t a t e r f r a p r o s j e k t E r i g o Ringerike Næringsforening Monica Odden Myklebust 19. Juni 2018

Detaljer

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag Lek og aktiviteter spinner sjelden rundt ett fagområde. På tur i naturen kan for eksempel både samarbeid, miljøvern, matematikk, språk og kroppsbeherskelse utvikles. I Gnist barnehager anerkjenner vi at

Detaljer

Møteprotokoll Levanger ungdomsråd

Møteprotokoll Levanger ungdomsråd Møteprotokoll Levanger ungdomsråd 11.12.18 Når: kl 16.00-18.00 (Vi er ferdig slik at alle rekker tog og ferge kl 18) Hvor: Møterom 1045 Kantine, oppmøte ved hovedinngangen til Rådhuset NB! Styret og veileder

Detaljer

B Y E R sept. Europeisk Mobilitetsuke 2011 «Reis smartere tenk energi»

B Y E R sept. Europeisk Mobilitetsuke 2011 «Reis smartere tenk energi» B Y E R Reis smartere tenk energi 16.-22. sept. Europeisk Mobilitetsuke 2011 «Reis smartere tenk energi». kommune, skal arrangere Europeisk Mobilitetsuke som begynner den 16. september og slutter den 22.

Detaljer

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for 2015-2026 Foto: Torbjørn Tandberg 2012 Hva skjer på møtet? Hva er en kommuneplan? Hva er kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan komme med innspill i høringsperioden?

Detaljer

Kriterier for Fairtrade-byer

Kriterier for Fairtrade-byer Kriterier for Fairtrade-byer Stiftelsen Max Havelaar Norge Storgata 11 0155 OSLO Tlf: 23 01 03 30 Faks: 23 01 03 31 E-post: maxhavelaar@maxhavelaar.no Hjemmeside: www.maxhavelaar.no Guide for Fairtrade-byer

Detaljer

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017

Gjerdrums identitet. Kommunestyret 19. april 2017 Gjerdrums identitet Hvordan kan vi bruke vår kunnskap og forståelse av hva som er Gjerdrums mest attraktive særpreg til å styrke kvaliteten i kommuneplanens strategiske samfunnsdel? Kommunestyret 19. april

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram Senterpartiet ønsker at Nore og Uvdal skal være en levende, klimasmart og framtidsretta kommune preget av optimisme og arbeidsglede. Kommunen har et mangfold av ressurser og mye å by på; fantastisk natur,

Detaljer

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune Nye Stavanger Klikk her for å skrive inn tekst. Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune 1. Ledelse Gir det merverdi for innbyggerne at akkurat du er leder i Stavanger kommune? Å finne sin vei som leder

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune Arbeidsgiverpolitikk Indre Østfold kommune 2020-2030 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 2. Visjon og verdigrunnlag... 2 2.1 Visjon... 3 2.2 Verdier... 3 3. Arbeidsgiverpolitiske utfordringer... 3 3.1

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen

Denne informasjonen vises kun i forhåndsvisningen Det kommunale * Jeg som fyller ut dette skjemaet er Rådmann/adm.sjef Informasjonsansvarlig/kommunikasjonsdirektør e.l. Ordfører Annet 2 * Hvilken administrativ struktur har kommunen? Resultatenhetsmodell/tonivåmodell

Detaljer

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022)

TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) visa TEMAPLAN FOR ØKT SYKKELBRUK 2015 2018 (2019 2022) Levanger kommune Verdal kommune Sammenheng med andre planer Levanger og Verdal ble medlemmer i 2012 Sykkelby Tilskudd til tiltak for økt sykkelbruk

Detaljer

Markedsplassen Levanger AS

Markedsplassen Levanger AS Markedsplassen Levanger AS Presentasjon av markedsundersøkelsen Utfordringer/ muligheter Tanker rundt fremtidig næringsorganisering Hva mener du om Markedsplassen Levanger? Gjennomføring Oppdragsgiver:

Detaljer

Fortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger

Fortellingen om nye Stavanger. Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger Fortellingen om nye Stavanger Prosjekt for symboler, identitet og felles kultur i nye Stavanger 2 Foto: Elisabeth Tønnesen Fortellingen om nye Stavanger bygger på felles historie og verdier som vi verdsetter

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

Dette er viktige saker for SP - og deg!

Dette er viktige saker for SP - og deg! HURDAL SENTERPARTI - VALGPROGRAM 2019-23 JA TIL LOKALT FOLKESTYRE - NEI TIL SENTRALISERING! Dette er viktige saker for SP - og deg! Vi vil jobbe for at Hurdals innbyggere og folkevalgte fortsatt skal kunne

Detaljer

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Larvik kommune Innbyggermedvirkning Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Innholdsfortegnelse 1 FORANKRING... 3 1.1 Plan- og bygningsloven 2008, 5-1... 3 1.2 Kommuneloven

Detaljer

Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling

Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling Tre planer, felles mål Tre planer, felles mål Bruk av kulturarven som en ressurs i en bærekraftig samfunnsutvikling.

Detaljer

Innherred samkommune. Levanger sentrum.

Innherred samkommune. Levanger sentrum. Innherred samkommune Levanger sentrum. 1 2www.innherred-samkommune.no Levanger 3www.innherred-samkommune.no Levanger sentrum - planområde sentrumutvikling - rammevilkår 4www.innherred-samkommune.no RAMMEVILKÅR

Detaljer

Stem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti

Stem på Berlevåg SV Sosialistisk Venstreparti Stem på Berlevåg SV 2019-2023 Sosialistisk Venstreparti sv.no 1 2 Et varmere Berlevåg Dette heftet er et utdrag fra vårt valgprogram - På nett finner du helheten, se baksiden! Berlevåg trenger en positiv

Detaljer

Regionreform og nabosonderinger, regionale planer, innsigelser og ny arealpolitikk

Regionreform og nabosonderinger, regionale planer, innsigelser og ny arealpolitikk Regionreform og nabosonderinger, regionale planer, innsigelser og ny arealpolitikk Sverre Høifødt direktør Regionalsektoren, Vestfold fylkeskommune Besøk Stortingets kommunal- og forvaltningskomite, 4.

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Program Rygge Høyre

Program Rygge Høyre Program Rygge Høyre 2015-2019 Program Rygge Høyre 2015-2019 1 Program 2015-2019 Kommunereform Rygge skal beholde sin identitet med bygdetunet som samlingssted. Men dagens krav til kvalitet i tjenester

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Norges Diabetesforbund

Norges Diabetesforbund Norges Diabetesforbund Lederforum / Drammen Arne Eggen 080509 Profil /Omdømmeprosjekt 2009 Norges Diabetesforbund har satt ned en gruppe for å se på hvordan forbundet kan forsterke sin posisjon / sitt

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en

Detaljer

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse Handlingsprogrammet I handlingsprogrammet for 2012-2015 står følgende strategiske

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen

Kommuneplanens samfunnsdel Regionalt Planforum Jon Birger Johnsen Kommuneplanens samfunnsdel 2015 2027 Regionalt Planforum 02.12.14 Jon Birger Johnsen Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Fremdriftsplan FREMDRIFTSPLAN

Detaljer

Til Sarpsborg kommune ved: Ordfører Sindre Martinsen-Evje Kommunesjef Sigmund Vister Næringsrådgiver Thomas Engh 11. november 2016

Til Sarpsborg kommune ved: Ordfører Sindre Martinsen-Evje Kommunesjef Sigmund Vister Næringsrådgiver Thomas Engh 11. november 2016 Til Sarpsborg kommune ved: Ordfører Sindre Martinsen-Evje Kommunesjef Sigmund Vister Næringsrådgiver Thomas Engh 11. november 2016 Søknad om midler til «Salgsprospekt næringsbyen Sarpsborg» Sarpsborg Næringsforening

Detaljer

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN

KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN KOLLEKTIVTRAFIKKFORENINGENS STRATEGI OG HANDLINGSPLAN Vedtatt 5. april 2016 1. Innledning Vedtektene er styrende for Kollektivtrafikkforeningens virksomhet, og inneholder visjon og formål. Visjonen er:

Detaljer

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Åpent møte om Stedsutvikling Veggli Veggli Vertshus onsdag 2. mai 2012 Formål med møtet Informere Motivere og engasjere Få innspill og diskusjon, forankre Stifte Velforening, velge styre Velge representanter

Detaljer

Nasjonal merkevarebygging

Nasjonal merkevarebygging Nasjonal merkevarebygging Globaliseringen og digitalisering har skapt nye konkurranseflater og verden er ett stort marked. Det er dagens situasjon, også for oss i Norge og Nordland. Nasjoner som ikke er

Detaljer

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon

Hvorfor klimaplaner? Presentasjon Hvorfor klimaplaner? Pålegg fra sentrale myndigheter og internasjonale klimaavtaler Kommunen som en stor aktør innen klimatiltak Kommunen som enkeltmenneskets nærmeste overordnede Kommunen som juridisk

Detaljer

INNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann

INNLEDNING. Jaren, 4. august 2011. Arne Skogsbakken Rådmann INNLEDNING Vi i Gran prosessen har hatt sitt utgangspunkt i behovet for å utarbeide en ny arbeidsgiverpolitikk i Gran kommune. Ambisjonene har imidlertid vært større enn bare å utvikle en arbeidsgiverpolitikk.

Detaljer

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Regionplan Agder 2030 På vei til høring Regionplan Agder 2030 På vei til høring Rådmannsgruppen Agder 2020 Kristiansand, 24. januar 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Rådmannsgruppen som administrativ styringsgruppe for

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Strategidokument for Risør By AS. Unni Olimb Norman - Daglig leder Desember 2016

Strategidokument for Risør By AS. Unni Olimb Norman - Daglig leder Desember 2016 Strategidokument 2017-2019 for Risør By AS Unni Olimb Norman - Daglig leder Desember 2016 Foto: Visit Sørlandet Foto: Bjørn Svensson 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Om Risør By as... 3 Formål og mål...

Detaljer

Hva er viktig for utviklingen av morgendagens Bryne

Hva er viktig for utviklingen av morgendagens Bryne Bykonferansen 2017, Bryne Hva er viktig for utviklingen av morgendagens Bryne Olav Line 10.11.2017 Olav og mor i Arne Garborgs veg 17. mai 1961/62 Familieeid selskap med 150 års historie på området Stabil

Detaljer

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Strategisk plan for Hovinbyen Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune Tema for presentasjonen Bakgrunn for planen Prosess Strategier for utvikling Veien videre

Detaljer

Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret

Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai 2017 Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret Jeg skal snakke om: BYLIVsentret Landsbyliv Hva kommunen kan gjøre BYLIVsentret

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen Høringskonferansen Arendal, 15. mars 2019 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 www.regionplanagder.no Planer og strategier

Detaljer

Forslag til retningslinjer for bruk av G-rosa i merkevarebygging av Gudbrandsdalen

Forslag til retningslinjer for bruk av G-rosa i merkevarebygging av Gudbrandsdalen Forslag til retningslinjer for bruk av G-rosa i merkevarebygging av Gudbrandsdalen Gudbrandsdalsrosa; et symbol på kvalitet Gudbrandsdalsrosa ble i sin tid utviklet som et symbol for Gudbrandsdal reiseliv,

Detaljer

Viken fylkeskommune fra 2020

Viken fylkeskommune fra 2020 Viken fylkeskommune fra 2020 Videregående opplæring X Kulturtilbud X Tilskudd til frivillige Samferdsel X Tannhelsetjeneste X Klima X Kulturminner Bærekraftig regional utvikling X Næringsliv X Folkehelsearbeid

Detaljer

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN 10 punkter for mer vellykket byutvikling i Drammen! Einar Lunøe, alt.arkitektur as PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN Sentrale tema for oppgaven: Byform,

Detaljer

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid Marit Sunde Gjøvik Stedsanalyser Formål: Utvikle stedets særtrekk og kvaliteter og gjøre stedet funksjonelt og attraktivt for de som bor, bruker og

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2016/447-1 Arkiv: L12 Saksbeh: Heidi Rødven Dato: 02.03.2016 Endring av reguleringsplan for Risør sentrumforslagsstiller: Risør kommune Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Spørsmål 1: Det er behov for en mer helhetlig samfunnsplanlegging og -utvikling på tvers av kommunegrenser. Hvordan bør dette løses på Nedre Romerike?

Detaljer

INNBYGGERUNDERSØKELSE

INNBYGGERUNDERSØKELSE INNBYGGERUNDERSØKELSE Lørenskog kommune Presentasjon av rapport Ingjerd Astad Seniorrådgiver KS-Konsulent as Veien videre Om KS innbyggerundersøkelse Lørenskog Resultater Oppdraget til KS- Konsulent as

Detaljer

Valgprogram Aremark Høyre

Valgprogram Aremark Høyre k r a ra em Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Valgprogram Aremark Høyre 2015-2019 Aremark Høyre vil arbeide for at Aremark kommune skal være en god bostedskommune hvor et godt utbygd tjenestetilbud for

Detaljer

Levanger 2040 Den kulturelle tråd

Levanger 2040 Den kulturelle tråd Levanger 2040 Den kulturelle tråd Dialogseminar Levanger kommune 29. mars 2017 Innledning Kort fra rapporten Den kulturelle tråd Økonomi Hva vet vi om behov? Mål med arbeidsøkta: Reflektere over ambisjonsnivå

Detaljer

Fredrikstad mot 2030

Fredrikstad mot 2030 14. juni 2018 Fredrikstad mot 2030 Ny samfunnsplan og visjon = kommunens retning Ina Tangen FREDRIKSTAD MOT 2030 Kommuneplanens samfunnsdel 4 Utfordringsbildet: 5 HVORDAN SVARE OPP UTFORDRINGENE? Å leve

Detaljer

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål 1) Forankring av folkehelsearbeidet

Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål 1) Forankring av folkehelsearbeidet Kommune: Vefsn År: 2019 Budsjett Lønn koordinator 100000 Resultatområde Tema Tittel på tiltak Beskrivelse av tiltak Budsjett Resultatmål 1) Forankring av folkehelsearbeidet Kunnskapsgrunnlaget - dette

Detaljer