Styresak. for innfrielse av mål om dekningsgrad. Innledning

Transkript

1 Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: Saksbehandler: Bjørn Tungland Saken gjelder: Sak 047/10 B Ventelister innenfor barne- og ungdomspsykiatrien - plan for innfrielse av mål om dekningsgrad Arkivsak /445/012 Innledning Lange ventelister, lang ventetid og fristbrudd er generelt et omfattende og økende problem for regionen. Det har derfor vært en betydelig oppmerksomhet om dette i styret både i Helse Vest RHF og i Helse Stavanger HF. Bakgrunnen for disse styrenes interesse er blant annet tidligere framlagte saker og orienteringer. Rapport fra Internrevisjonen fra 2008 viste at SUS har den klart laveste dekningsgraden 1 i landet, lang ventetid, og mange fristbrudd. Det vises til styresak datert til styret i Helse Vest RHF hvor følgende ble vedtatt: 1. Styret tar til orientering at føretaka har sett i verk tiltak for å følgje opp dei forhold som internrevisjonsrapporten peikar på. 2. Styret ser det likevel naudsynt med ei fortsatt tett oppfølging av barne- og ungdomspsykiatrien, særskilt når det gjeld dekningsgrad, ventetider, fristbrot og aktivitet (produktivitet). 3. Helseføretaka må tilføra barne- og ungdomspsykiatrien naudsynt behandlarkapasitet og kompetanse og sikra ei effektiv utnytting av ressursane. 4. Målet om 5 % dekningsgrad og barne og ungdomsgarantien skal innfriast i alle føretaka. 5. Styret i Helse Vest er ikkje nøgd med at alle helseføretaka fortsatt ikkje har innfridd barneog ungdomsgarantien. Dette arbeidet må prioriterast høgt av helseføretaka, og styra må sikra at nødvendige tiltak blir iverksatt. 1 Dekningsgrad er totalt antall pasienter sett i forhold til befolkningen for de samme aldersklassene.

2 Administrerende direktør la fram en egen prosjektutredning om situasjonen innenfor barne- og ungdomspsykiatrien, datert Styret i Helse Stavanger vedtok da følgende: 1. Styret legger utredningen til grunn for vedtak i saken. 2. Det gjennomføres en kartlegging av arbeidsmiljø Fokus på ledelse og utvikling av et godt tverrfaglig samarbeid yrkesgruppene imellom vektlegges i denne prosessen 3. Det igangsettes et organisasjonsprosjekt for å vurdere kompetansesammensetning og arbeidsflyt for poliklinikken. Ledelse, representanter fra fagområdene, divisjonsverneombud og hovedtillitsvalgt deltar aktivt i prosessen for å sikre: Høyere produksjon og bedre dekningsgrad Antall pasienter per behandler øker og fokus på antall tiltak pr pasient opprettholdes 4. Styret ber om at analysen av behandlingskapasitet og gjennomtrekk i stillingene brytes ned på profesjon. Foreliggende styresak er ment å være delvis en oppfølging av vedtak fra styret i Helse Stavanger, men først og fremst en oppfølging av vedtak i styret for Helse Vest RHF. Prosjektet vil fortsette utover denne styresaken, som skal være en presentasjon og konkretisering av tiltak for å nå målet om dekningsgrad, tilgjengelighet, ventetider, fristbrudd og aktivitet (produktivitet) Antall ventende ved utgangen av desember 2009 innenfor barne- og ungdomspsykiatri var 226, mens antall uprioriterte var 16. Antall fristbrudd ved utgangen av året var 5, mens antall fristbrudd ved utgangen av april var 30. Svært stor andel av pasientbehandlingen skjer poliklinisk, over 95 %. Plan for oppnåelse av mål om god tilgjengelighet og dekningsgrad på 5 %, må derfor fokusere på den polikliniske virksomheten. Nedenfor er det listet opp faktorer som påvirker ventetiden. Prioriteringspraksis og (ev. avvikende) bruk av prioriteringsforskrift. Ressursinnsats. Det vil si tilgjengelig kapasitet på areal, bemanning og lignende Innsatsfordeling mellom nyhenvisninger, vurdering, behandling og oppfølging. Organisering, prosesser og arbeidsflyt (administrative og behandlingsmessige) knyttet til hele pasientstrømmen Personellsammensetning/kompetanse. Kvalitet uttrykk gjennom behov for reinnleggelser og kontroller BUPA ved SUS har relativt mange leger sett i forhold til andre foretak i regionen eller i landet for øvrig. Imidlertid gjelder dette LIS-leger og ikke overleger. Det er grunn til å se nærmere på hva som er den optimale sammensetningen mellom LIS-leger og overleger. Det er fastsatt et bestemt forholdstall mellom LIS-leger og overleger. BUPA har problemer med å klare dette kravet. Det viste seg også at merkantile ressurser var noe skjevt fordelt. Det var likevel ikke store forskjeller og neppe noe som kunne forklare lav tilgjengelighet og produksjon. SUS har ikke spesielt lav bemanning, burde ikke ha større rekrutteringsproblemer enn andre, har relativt lavt sykefravær i forhold til andre foretak. På tross av dette er tilgjengelighet uttrykt ved dekningsgrad (antall pasienter i aldersgruppene sett i forhold til befolkning i de samme gruppene) 2

3 lavest i landet. Riktignok er denne dekningsgraden økt til 3,14 % i Den har i årene før ligget på 2,9 %. Likevel er dette langt fra målet på 5 %. Hovedårsaken til lav tilgjengelighet og lav dekningsgrad er lavt antall pasienter per behandler på SUS. Nasjonal norm er fastsatt til 35 pasienter per behandler, mens dette tallet på SUS i 2009 var 23. Landets gjennomsnittlige resultatoppnåelse ligger ( ) stabilt på pasienter per behandler. Administrerende direktør vil i det videre arbeidet konsentrere oppmerksomhet og tiltak for å øke tilgjengelighet og dekningsgrad omkring dette elementet i styringen. SUS har, som nevnt ovenfor, ikke hatt spesielt lav bemanning i forhold til befolkningen. Videre er nytt bygg til BUPA planlagt påbegynt i inneværende år med ferdigstillelse i løpet av neste år. Raskere realisering av denne store investeringen er ikke mulig å gjøre nå. Det finnes dessuten eksempler på at økt antall stillinger på kort sikt i liten eller ingen grad bidrar til at flere pasienter blir behandlet. Administrerende direktør mener at det haster med å øke tilgjengeligheten, og at en utvidelse av kapasiteten neppe vil ha stor effekt på kort sikt. Administrerende direktør vil bruke mest ressurser og energi på tiltak for bedre styring, ledelse og samhandling. Dette fordi vi tror det er dette som har størst effekt. Styring, ledelse og samhandling Styret har vedtatt gjennomført en kartlegging av arbeidsmiljøet. Det er foretatt en kartlegging, - en temperaturmåling som er foretatt i hele Psykiatrisk divisjon, og som for BUPAs del skal analyseres nærmere gjennom dialog med alle poliklinikkene i BUPA. God styring og ledelse forutsetter og krever god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne og representantene deres, samt også vernetjenesten. Vi ønsker å oppnå en betydelig økning i produktiviteten, samt også en rimelig stor endring i arbeidsmetode på en rekke områder og faglig tilnærming. Det er ikke tvil om at dette ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett og styringsplikt. Psykiatrien generelt, og barne- og ungdom spesielt har vært i en styrt endring på nasjonalt plan gjennom hele opptrappingsplanperioden. Denne omleggingen er gjennomført på de fleste foretakene, men nok ikke i tilstrekkelig grad i Stavanger. Mer om hvilken omlegging dette er, kommer nedenfor. Det er nevnt ovenfor at nasjonale normer tilsier 35 pasienter per behandler. En annen norm sier 450 tiltak per behandler. Tiltak i denne sammenheng er både av typen konsultasjoner og behandlingssamtaler med pasient, samt også samtaler og møter med førstelinjen om pasienten. Adm.direktør vil selvsagt at også tiltaksnorm realiseres, men vil legge mest vekt på målet om økt tilgjengelighet og dekningsgrad, og her er antall pasienter per behandler det aller viktigste. Adm.direktør ser gjerne at en i BUPA tar en drøfting på antall tiltak per pasient, men understreker at det overordnede kravet på 35 pasienter pr behandler ligger fast. I SINTEFs oversikt for 2008 er antall tiltak per pasient 17,3 for SUS, 14,6 for Helse vest og 15,9 for landet.. Det men nå er det aller viktigste målet å oppnå dekningsgrad på 5 %. En av de viktigste årsakene til at SUS ligger så lavt på tilgjengeligheten er at enkelte pasienter får svært mange tiltak og langvarig behandling, som en tidligere har orientert styret om. 3

4 Det er i seg selv ikke negativt at noen pasienter får en god behandling, men når konsekvensen er lavere tilgjengelighet, vil det være uheldig. Avdelingen arbeider for 2010 etter et gjennomsnitt på 10 tiltak per pasient, men slik at pasienter som har behov for det, får mer langvaring tilbud.. Adm.direktør mener SUS bør legge seg på de nasjonale normene og standardene for behandling og oppfølging. Prosjekt i Helsestasjonene i opptaksområdet Flere prosjekter i avdelingen er i gang for å kunne gi korte intervensjoner, også til barn som i dag ikke får et tilbud. Ett av oppdragene til BUPA er å øke dekningen av tilbudet til de yngste (0-6 år), hvor en skal bruke 20% av ressursene, men hvor vi har for få henvisninger til å nå dette målet. BUPA har i flere av kommunene etablert et tett samarbeid med helsestasjonene. Dette begynte i Gjesdal på 90-tallet, og har blitt videreutviklet på litt forskjellig måte. I Klepp er det et tilbud som innebærer utredning av barn etter Edinburg-skalaen, I Gjesdal og Sandnes bruker man den BUPutviklede modellen Firfotingen og i Stavanger er alle helsestasjonene i gang med Kvello-modellen. Målet er å gi best mulig hjelp ved tidlige tegn på tilknytningsproblemer, og bygge opp en best mulig foreldrebase for de minste barna gjennom tilgjengelighet og tilstedeværelse uten stigmatisering. BUPA vil foreslå for Helse Vest at en øker dette tilbudet til å gjelde alle helsestasjoner, med formål å få nådd målgruppen 0-6 år. For at dette ikke skal redusere dekningsgrad og produktivitetsmålinger, vil en be om at en får telle denne typen direkte og indirekte pasientkontakt manulet, selv om de ikke registreres etter henvisning og dermed kan inngå i pasientjournal etter psykisk helsevernloven. Dette er i dag også et problem for vår dekningsgrad, siden primærleger ikke vil henvise barn som får en kortvarig hjelp på helsestasjonen. Det vil være aktuelt å definere et følgeforskningsprosjekt hvor en evaluerer den ulike metodikken i de ulike kommunene, og at en søker prosjektstøtte til å gå inn i et samarbeid etter Kvello-modellen for Stavangers og andre helsestasjoner. Dette vil kunne gi nyttig kunnskap med høy overføringsverdi, tidlig intervensjon og lavterskel tilbud til de høyest prioriterte i et helsefremmende og forebyggende perspektiv. Samhandling med førstelinjen En velfungerende barne- og ungdomspsykiatri innebærer god samhandling med førstelinjen, dvs ulike instanser i kommunal sektor. Høyere tilgjengelighet er sannsynligvis det tiltaket eller også delmålet som i størst grad kommunene mener vil innfri målet om bedret samhandling og bedret pasientbehandling. Høyere tilgjengelighet og lavere terskel vil bety bedre tilgang for pasienter kommer til tidligere i sykdomsforløpet, det kan innebære mer tidligintervensjon, mer innsats overfor de yngre aldergruppene før sykdom og symptom for utvikle seg for langt. Siden tilgjengeligheten har vært så lav, får foretaket i perioder lange ventelister og relativt mange fristbrudd. Dette har nok også den konsekvensen at førstelinja ikke henviser alle som kanskje burde vært til vurdering og behandling. Når terskelen er for høy og pasientene ikke kommer til, kan dette innbære en slik resignasjon fra kommunal side. Nødvendig samhandling mellom kommune og sykehuset blir dermed skadelidende, noe som rammer pasienten. Mens et godt samarbeid kan innebære lettere tilgang og bedre forståelse for de ulike instansenes behov og virkemåte. 4

5 Bedre og mer presise henvisninger, samt bedre råd og veiledning slik at pasienten i større grad kan oppnå bedre mestring i hverdagen som skole er fordeler som alle parter kan oppnå ved et godt og fruktbart samarbeid. Etter vår vurdering er det i dag en risiko for at ikke alle som trenger det kommer til behandling. Når enkeltpasienter får så mye behandling og dekningsgraden er så lav er det en rimelig stor risiko for at behandlingsapparatet ikke vurderer pasientene som er til behandling eller som burde hatt behandling blir vurdert på samme måte. Alle BUPAs poliklinikker har inngått avtaler med sine kommuner i tråd med oppdragsdokumentet, og evaluerer disse årlig. Dialogen med kommunene foreslås løftet inn i Samhandlingsutvalget. Konklusjon Det er nevnt ovenfor at vi vil satse på god samhandling, tydeligere og konsistent ledelse. Det innebærer at ledelsen må gi klare styringssignal på omfang av behandling og antall tiltak til pasienten. Når poliklinikken gjennomgår vurdering av pasienten og fatter vedtak om rett eller ikke rett til prioritert helsehjelp må det også fastsettes tentativ diagnose og volum på behandling i så måte. Dersom det skulle vise seg at dette må revurderes, må dette gjøres av behandler og leder i fellesskap. Dette for å sikre ressursbruk og faglig god styring av poliklinikk og pasientbehandling. En slik tett oppfølging av medarbeiderne vil kreve en del av lederne i BUPA. Med utgangspunkt i den pågående kartleggingen av arbeidsmiljøet må også organisasjonsstrukturen ses på. I det arbeidet som har vært nasjonalt har en anbefalt at poliklinikkene bør være på ca 18 årsverk. Enkelte av våre poliklinikker avviker betydelig fra dette, og spesielt Stavanger Barn. Adm.direktør vil derfor også vurdere selve organisasjonsstrukturen etter resultatene fra arbeidsmiljøkartleggingen. Tiltakene i planen kan stikkordsmessig oppsummeres som følger: Mål, delmål og tiltak er forsøksvis listet opp nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at det mest sentrale målet om bedret tilgjengelighet trolig også vil være det beste tiltaket for bedre samhandling mellom nivåene. Arbeidsmiljøkartleggingen gjøres for sikre god samhandling i poliklinikkene og fjerne hindre for et godt og effektivt arbeidsmiljø. Det forsøkes identifisert områder og hindre for en god og tydelig samhandling og dialog mellom de ulike enhetene og nivåene innad i BUPA og divisjonen. Kartleggingen skal også gi grunnlag for en vurdering av om det må foretas endringer i organisasjonsstrukturen for å sikre tilstrekkelig nærhet mellom ledere og medarbeidere Tydelig og konsistent ledelse og styring o Pasientstyrte avtalebøker som administreres av merkantilt personell. o Sikre innføring og etterlevelse av utredning og behandlingsplaner o Bruk av behandlermappe Rask diagnose og effektiv behandling er et av de viktige målene i strategiplenen for SUS. Dette er også viktig i BUPA o Ved inntak settes også tentativ diagnose og føringer for ressursbruk og behandlingsopplegg. o Sikre riktig overføring av visse pasientkategorier fra UPA til avdeling for unge voksne (AUV) God pasientflyt og pasientgjennomstrømming. o Antall tiltak per pasient styres og tilordnes bedre 5

6 Riktig kompetanse o Forholdsmessig antall mellom overleger og LIS-leger 2:1 som for andre spesialiteter ved SUS(er p t ca 1.2)skal være som forutsatt 1:2. o Det vurderes nærmere om nåværende kompetansesammensetning er optimal eller om den skal endres enten for den enkelte poliklinikknivå eller samlet. Adm.direktør vil følge nøye med utvikling og framdrift i dette arbeidet og vil med passende anledninger rapportere til styret om dette. Forslag til vedtak: Styret slutter seg til foreliggende plan for realisere bedre tilgjengelig og en dekningsrad på 5 %. Fokus på ledelse og utvikling av en god samhandlingskultur vektlegges i denne prosessen. Administrerende direktør bes om å rapportere jevnlig om framdrift i prosessen. 6