Kristen folkehøgskole

Transkript

1 Kristen fokehøgskoe Nr , 78. årgang - UTGITT AV NOREGS KRISTELEGE FOLKEHØGSKOLELAG JUBILEUM 150 Jubieumsarrangementet for fokehøgskoen 150 år i Norge på Hamar. SIDE 4 DET GODE LIV I FOLKEHØGSKOLEN SIDE 10 SKOLELEDELSE -En fraværende og passiv eder er vanskeigere å forhode seg ti enn en totaitær eder, hevdet professor Pau Otto Brunstad. SIDE 9 Læremiddepioneren Asbjørn Knutsen Knutsens visjon var å skape et norsk mijø og et norsk senter for æremider. Det var Maings bokhande som be kjernepunktet for formiding av æremider i Norge. SIDE 6 NKF på nett - fokehogskoe.no/nkf

2 side 2 // andakt, informasjon Kristen Fokehøgskoe Utgitt av Noregs Kristeege Fokehøgskoeag og Informasjonskontor for kristen fokehøgskoe Postadresse: Postboks 420 Sentrum, 0103 Oso Besøksadresse: Øvre Vogt. 13, 2.etg, 0158 Oso Teefon: e-post: nkf@ikf.no NKF på nettet: Utgiveser: 6 nr. i året Redaktør er Odd Hadda for dette nummeret Redaksjonsråd HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre TOM ARNE MØLLERBRÅTEN, Sagavo RUBEN EIKSUND, Hotekien Grafisk formgiver/trykkeri Promusikk, Tvedestrand Boktrykkeri Abonnement Informasjonskontor for Noregs Kristeege Fokehøgskoeag Badpenger kr 150,- Annonser Bankgiro: Heside: kr 5000,- Havside: kr 2700,- Kvartside: kr 1500,- Noregs Kristeege Fokehøgskoeag (NKF) EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (eder NKF) HILDE MARIA NICOLAISEN, Sunnmøre KJETIL RYDLAND, Hurda Verk HENNING IVERSEN, Nordhordand OLAUG G. SLØGEDAL, FHS Sørandet Informasjonskontor for kristen fokehøgskoe (IKF) KJELL KONSTALI, Soborg (eder) ANNE APESLAND, Grenand JAN INGE WIIG-ANDERSEN, Nordhordand SVEIN HARSTEN, Rønningen EDGAR FREDRIKSEN, Høgtun (eder NKF) Sekretariat TOR GRØNVIK dagig eder, tor@ikf.no MARIT ASHEIM informasjonskonsuent/journaist, marit@ikf.no JOHAN SMIT økonomikonsuent, johan@ikf.no ARVID KOPPERDAL organisasjonskonsuent, arvid@ikf.no HILDE HAUGEN administrasjonssekretær, ikf@ikf.no MARIE WILAND rådgiver skoeutviking, marie@ikf.no METTE RØSTUM informasjonsrådgiver, permisjon TERJE WEHUS informasjonsrådgiver, terje@ikf.no VEGARD HOLM prosjekteder UKT, vegard@ikf.no ANDAKT Forvataransvar - det beste eksemparet av meg sjøv I 2014 har vi markert at Noregs Kristeege Fokehøgskoeag (NKF) er hundre år. Då dei vade å starte opp Noregs Ungdomsskueærarag, var det først og fremst for å styrke kompetansen for ærarane på to fet: fagkunnskap og formiding av dei kristne verdiane. Det var ikkje nok å berre starte ein skue. Det var også ein føresetnad at dei som skue gi ungdom ivskompetanse, sjøv måtte vere rusta ti denne oppgåva. Difor har det vore ei av dei viktigaste oppgåvene for NKF å dyktiggjere medarbeidarane i den kristne fokehøgskuen ti arbeidet i skuesaget. Dei som starta skuane, hadde kare visjonar og arbeidde måretta for å sette desse ut i ivet. Det skue vere ein skue for ånd og hånd i kristendommens ånd. Skuane skue vere amenndannande og utruste eevane ti å bi bevisste samfunnsbyggjarar. Formiding av den kristne bodskapen i ord og handing var viktig og har hatt ein sentra pass på skuane i ae år. Medarbeidarane i fokehøgskuen i dag har ansvar for å føre desse visjonen og denne tradisjonen vidare. Å formide evangeiet, handar om tiit. Mange av oss treng hjep ti å vere truverdige formidarar og samtaepartar i møte med unge menneske på eit etter ein Innhod side 2 Andakt, informasjon side 3 Leder side 4 Jubieum 150 side 6 Læremiddepioneren side 9 Skoeedese Leon Haugsbø, tidigare styreeiar i NKF pattform å byggje ivet sitt på. Nye trusretningar utfordrar oss også. Vi er skapt av Gud som har ei meining og pan med kvar einskid av oss. Eg er skapt som eg er, og du som du er. Det er det ite å gjere noko med, i ae fa på kort sikt. Han som har skapt oss sik, får ta ansvaret for det. Men å forvate meg og mine eigenskapar, har eg ansvar for. Og måten eg gjer det på, får konsekvensar for dei eg er saman med ti dageg. Vi har forskjeige oppgåver. Nokre har eit praktisk yrke, andre eit meir teoretisk retta arbeidsområde. Fees for oss ae er at vi ska gjere ivet godt å eve for andre. Eit sitat frå ei dagsavis uttrykkjer det sik: Og når dagen er over, håpar eg at eg har vore det beste eksemparet av meg sjøv. Det å ta seg sjøv så på avor at ein ever ut det beste i seg - i respekt for Gud som skapar og dei menneska ein møter - bør vere både ei gede og ei pikt. Det er adventstid, og vi går snart inn i den store juehøgtida der Gud møter oss, utan at vi har bedt om det, med bodskapen om gede, fred og forsoning. I dette prosjektet er vi Guds medarbeidarar og har fumakt ti å formide denne bodskapen vidare ti andre menneske. Gedeeg ju ti dykk ae! side 10 Det gode ivet i fokehøgskoen side 13 Svensk fokhögskoa i en föränderig tid side 14 Project ZERO side 15 UKT-konferansen

3 LEDER Jubeåret og jubieumsåret Vi nærmer oss sutten på det store jubieumsåret. I 2014 har vi feiret at grunnoven er 200 år, fokehøgskoen i Norge er 150 år og at NKF er 100 år. Game og ærverdige er de ae sammen, men ivets rett har de og vitae er de ennå. Hvorfor er NKF fremdees ivskraftig og sterk? Kanskje kan ordene fra prinsipprogrammet, verdibevisst og åpen, være en innfasvinke. I 1914 be Noregs Ungdomsskueærarag stiftet. Laget, som i 1972 endret navn ti Noregs Kristeege Fokehøgskoeag (NKF), utviket seg fra en organisasjon for ærere i den kristeige ungdomsskoen ti en organisasjon for ae ansatte skoene. Dagens NKF har tre viktige arbeidsoppgaver, skoeutviking, skoepoitikk og ønns- og arbeidsvikår. NKF er både en interesse- og en fagorganisasjon. Lagets historie er skidret i to bøker. Den første, I tru og teneste av Vidar Bergset, be skrevet ti 70-årsjubieet i Den andre, For fees sak, ved Leon Haugsbø og Odd Hadda, kom ut ti hundreårsmarkeringen. Skoesaget har endret seg. Eevene har endret seg, de ansatte har endret seg. Men noe er det samme. «Sed og skikk og menneskenes tro forandres. Men menneskenes hjerter forandres adees intet i ae dager», skrev Sigrid Undset. Ideoogisk er NKFs mandat det samme som det var for hundre år siden i en anneredes verden. NKF ønsker å være et kompetansemijø for verdibaserte og åpne skoer i dagens mangfodige samfunn. Organisasjonen har et åpent bikk for dagens sammenhenger og arbeider bevisst med sine kristne røtter og sitt kristne mandat. NKF står som en verdibevisst medspier for skoene og medemmene. Fok med fees interesser øfter i ag. Som fagorganisasjon arbeider NKF tett med Fokehøgskoeforbundet (FHF, tidigere Norsk Fokehøgskoeag) og har også et samarbeid med Utdanningsforbundet. Tross noen ideoogiske skier er det vokst fram et indre samarbeid meom fokehøgskoegreinene, noe som også tjener skoesaget i profieringen utad. Som poitiske interessenter samarbeider ae fokehøgskoeorganisasjonene gjennom Fokehøgskoerådet. NKF står som en åpen medspier. Det pedagogiske utvikingsarbeidet står sentrat. Det forvates devis i samarbeid med FHF, uten at arbeidet med hva en kristen skoe er, igger i bakeksa. NKF begynte som en organisasjon som skue gi tibud som kunne heve kompetansen ti ærerne, «hjepe medemmene ti større dugeik i tenesta». Og det har vært rettesnor for det pedagogiske arbeidet siden. Som pedagogisk pådriver har organisasjonen vært engasjert i at fra å styrke skoenes kristne praksis ti å deta i en ivig og ennå ikke fuført debatt om kompetanse og æringssyn. Verdibevisst og åpen står som faneord også i dette arbeidet. Og arbeidet med NKFs og skoenes verdigrunnag står sterkt. Siste skudd på stammen er UKT-prosjektet. UKT (Ungdom, kutur, tro) er en av de pedagogiske største satsningene NKF har gjort. Ved utgangen av jubieumsåret er et stort ferta av de kristne fokehøgskoene med. Prosjektet står i en tradisjon som be etabert aerede i stiftesesåret for hundre år siden. Hundreåringen ever i en virkeighet som stifterne bare kunne se utydeige konturer av. Mye av det vi tar som en sevføge, vie fortont seg som framgang, science fiction eer forfa for dem. Men vi tror de vie kjent seg igjen i mået om å være verdibevisst og åpen. I NKF er bikket rettet både mot de kristne verdiene som organisasjonen står for, men også framover og utover. Begge bikkretninger er påkrevd for at NKF kan bistå skoene i deres møte med nye eever med uike ivssyn og fremme fokehøgskoen som et verdibasert og skapende skoesag. Odd Hadda

4 side 4 // Jubieum 150 JUBILEUM 150 Jubieumsarrangementet for fokehøgskoen 150 år i Norge Eevene preget festkveden av Odd Hadda Festkveden under fokehøgskoens 150-årsjubieum hadde bikket rettet mot nåtiden. Det var de mange hundre fokehøgskoeeevene som preget programmet med oppesninger, sang, musikk og dans og som presenterte en ivskraftig 150-åring. Noen bikk bakover fantes også. Seve feiringen foregikk 1. november 2014, på dagen 150 år etter at Sagatun åpnet sine dører på Hamar som Norges første fokehøgskoe. Under åpningen i 1864 stod to byster i okaene, en av Bjørnstjerne Bjørnson og en av den danske presten, dikteren og skoemannen N.F.S. Grundtvig, fokehøgskoens far, som også var inspirator for fokehøgskoen i Norge. Bjørnson, var ofte på Sagatun. Havannet århundre senere møtte Bjørnson, i kraft av sin status som dikterhøvding og fokehøgskoevenn (i skuespier Ragnar Dyresens skikkese) opp på skoesagets festkved, sammen med skoens to grunneggere, Herman Anker og Oaus Arvesen. Sagatun be stort sett i eevenes tegn. Det be en demonstrasjon av hvor godt det arbeides i fokehøgskoen, og hvor angt eevene er kommet aerede etter noen måneder i skoeåret. Fra proogen ti fødsesdagssangen ti avsutningen var eevene en evende de av feiringen. Kveden med avsuttet med et bikk framover, den kjente Prøysen-sangen «Du ska få en dag i mårrå». Noen hisener kom det også. Jubieumshisenen var ved kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som der og da ikke kunne ove endringer i kuttene i budsjettforsaget, men som forsikret at fokehøgskoen stod sterkt i regjeringen. Isaksen tok også imot demokratibudstikkene som hadde vært rundt på ae andets fokehøgskoer i øpet av høsten. Det kom også hisen fra Nordisk Fokehøgskoeråd. Sangen stod sentrat under festkveden. Foto: Øyvind Krabberød agt ned i 1891, men da var fokehøgskoebevegesen aerede godt etabert. Festprogrammet, som var kat «Stemmer», hadde eers åpning for dagens stemmer og dagens kutur, og det stod Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen får overevert budstikkene. Foto: Øyvind Krabberød

5 ppp side 5 // Jubieum 150 PROLOG Utdrag fra proogen på jubieet for fokehøgskoens 150 år i Norge. Proogen er skrevet av Ronnie MAG Larsen, forfatter og ærer på Hotekien fokehøgskoe og be framført av Hega Myhr, eev ved Ringerike fokehøgskoe. topps. Og om du ikkje karer det på fyrste forsøk, og må gå attende ti basecampen i internatet, så er det også greitt. Men i morgon, eer om ei veke, kjem du heit inn. Garantert. Og vi er der for å sjå bragda saman med deg. Heier deg fram, på eigne premiss. Der kvardagsprestasjonar er vegen og mået. Vi er ikkje større enn Mount Everest, men det er ingen over. Nei, i fokehøgskuen er det ingen over fordi i fokehøgskuen står ae ved sida av kvarandre. Ikkje over, ikkje under, men ved sida av kvarandre. Ved utsida, ved innsida. Ved sida. Atid saman. Saman, sjøv om vi er åeine. Ae som ein! Gratuerer med dagen!! Ronnie MAG Larsen, ærer Hotekien Fokehøgskoe. Kjære ae som ein Det er ein stor festdag for eit skuesag som i grunn er ite om ein samaniknar med Mount Everest. Men skuesag ska adri samaniknast med høge fje, og fokehøgskue handar om så mykje meir enn å nå ein ivsfareg konkret fjetopp. Vi tek ungdommen på avor seiast det. Vi tek ungdommen, men det er som ae veit ungdommen som ti ei kvar tid tek oss. I 150 år har ungdommen stått på kanten av ivet og hoppa frå uik høgde, i armane våre. Så ev vi saman dag for dag, time for time og andar saman, minutt for minutt menneske for menneske. Menneske som møter menneske, eev og ærar der æraren ærer ike mykje av eeven som eeven ærer av æraren. To som er ikeverdige med uik baast, og ivserfaring. For nokre er det å møte opp i eit kasserom ei større bragd enn å katre ti Fagseminar under jubieet: Historiske bider Fokehøgskoens jubieumsdag 1. november 2014 be innedet på Høgskoen i Hedmark med et fagseminar, og her var perspektivene skoenes arbeid med danning og demokrati. Først ute var den friynte fokehøgskoen. Tidigere eder i Norsk Fokehøgskoeag, Arid Mikkesen, snakket om «Fokeig og friynt i 150 år. Et grundtvigperspektiv», en presentasjon som be aktuaisert av hans nye bok. Fykesskoene, som først het amtsskoer, be etabert i 1875, og i 1949 kom de inn under Lov om fokehøgskuar og regnes nå som en de av den friynte fokehøgskoegreina. De be ikke spesiet presentert. Deretter hodt Tor Grønvik, dagig eder i NKF og IKF, et foredrag som han kate «For å gjøre hjertene gade. Asbjørn Knutsen og den kristne fokehøgskoen». Grønvik framhodt at de kristne fokehøgskoene, som fram ti 1970-taet stort sett kate seg kristeige ungdomsskoer, vokste fram av den ekmannsbevegesen. Historisk har to personer betydd mye for den kristne fokehøgskoen, danske Christen Kod og stifteren av den første kristeige ungdomsskoen, Asbjørn Knutsen. Kod var den personen som oversatte Grundtvigs ord ti fokeig praksis, og han framhodt at «min egentige oppgave i verden er å gjøre hjertene gade ved det budskap at Gud esket oss ved sin sønn Jesus Kristus» Asbjørn Knutsen, som kom fra amueskoen og amtsskoen, var den som virkeiggjorde tanken om en kristen fokehøgskoe i Norge i Han be første rektor for Notodden utvidede, praktiske ungdomsskoe, nå Sagavo fokehøgskoe. I tiegg hodt professor Tom Tier et innegg om «Ungdomsforskning framtidens skoe», og de be fugt av innegg om danning og fokehøgskoen. Bysten av Asbjørn Knutsen står på Sagavo fokehøgskoe i Gvarv.

6 side 6 // Læremiddepioneren Læremiddepioneren Asbjørn Knutsen ppp Bieder ti Norgeshistorien for skoen og hjemmet fra 1878 var den aer første pansjesamingen som kom ut i Norge, skriver Knut Ståe Hauge, førsteamanuensis på Høgskoen i Hedmark. Utgiver av pansjene var Asbjørn Knutsen, grunneggeren av den første kristne fokehøgskoen, som også var pioner i arbeidet med visuee hjepemider i skoen. Pedagogene hadde på denne tiden kommet fram ti at bider fremmet æringen, og den rådende teknoogien gjorde det ettere å age sike æremider i store oppag. Et viktig poeng for Knutsen var at pansjene skue trykkes og utgis i Norge, men han fikk iten respons i Kristiania. «Skude da Ingen vie ofre nogen tid og kræfter for denne æde og for vort Fok saa viktige Sag?» spør han, før han kom ti P.T. Maings bokhande der han møtte «evende Interesse» og «et aabent Bik for et godt Undervisningsmateriaes store Betydning for Amueskoen». Maing og Knutsen var enige om at utstyret mest muig burde produseres i Norge, forteer Hauge, sev om det ennå ikke var noen virkeig gode trykkerier i andet. Viktig var det også at prisene måtte være moderate. Maing var en erfaren fagmann. Aerede i 1829 hadde han begynt å foregge bøker, og foraget var enge det største i Norge. Samtidig drev han et trykkeri i Tønsberg. Mannen som gikk ti kongen Etter møtet med Maing dro Knutsen ti Stockhom for å besøke bokhandere der, og han kjøpte med seg inspirerende undervisningsmaterie. I Stockhom besøkte Knutsen ikke bare bokhandere. Frimodig som han var, ruset han opp på Drottninghom sott for å se om han kunne få snakke med Oscar II. Knutsen Asbjørn Knutsen ( ) stifter av den første kristne ungdomsskoen (fokehøgskoen) i 1893: Notodden utvidede praktiske ungdomsskoe, senere Sagavo samtidig stifter av en ærerskoe i forbindese med ungdomsskoen ærer og skoeeder rektor på amtsskoer (fykesskoer) i 8 år tidigere reder og forretningsmann bokutgiver: Bant annet Udvag af Samer for Skoen og Hjemmet (1877) kom utenom audienstiden, men kongen, «kjekk og bid» som nettopp hadde vært på oppevesesrik signingsferd i Norge, tok imot den norske æreren. Han var gad for å treffe «en amueskoe-ærer fra Norge» og visste mye om skoeivet i andet. Knutsen bad kongen «ta saken i sin hånd» når det gjadt penger ti å kjøpe undervisningsmider ti skoene for de aer fattigste kommunenes skyd. «Anskaffese av skoematerie skude jo egentig være en kommunesak,,, [men] jeg ska gjøre hvad jeg kan for den sak,» svarte kongen. I 1870 hadde hans forgjenger, Kar IV, beordret innkjøp av se nyeste æremidene ti amueskoene i Finnmark. Møtet med kongen tegner et bide av Knutsen som frimodig og mårettet menneske, men studieturene ti Kara-skoan i Stockhom, Skottand og Engand, som han foretok i 1876, fikk nok større betydning og konsekvenser for hans syn på skoe og undervisning enn besøket hos kongen. Et norsk senter Knutsens visjon var å skape et norsk mijø og et norsk senter for æremider. Det var Maings bokhande som be kjernepunktet for formiding æremider i Norge. Likeve ot han pansjene trykkes i København fordi trykkeriene der gav bedre kvaitet. Fargetrykk hadde han ikke råd ti. Pansjene Knutsen bygde troig ideen om Bieder ti Norgeshistorien devis på N.C. Tønsbergs Norske Fokeivsbieder, som be trykt i farger i Tyskand i Også Knutsen vie bruke edende kunstnere som var finke ti å framstie historiske scener. Ti de 35 pansjene brukte han tov kunstnere, to svenske, seks danske og fire norske kunstnere. De norske var Henrik Møer, Knud Bergsien, Adoph Tidemand og Peter Arbo. Sistnevnte agde seksten av pansjene. Pansjenes innhod Norgeshistorien skidres gjennom guder, konger og framstående menn. Bare på sju av de 35 pansjene er det kvinner å se, og bare på tre av dem spier de er

7 viktig roe. Krig, våpen og vod er et annet hovedtema, bare fem av pansjene har et fredeig innhod. Mange av pansjene har et dramatisk innhod, og de er i seg sev små forteinger. Det er formeig som om de var fanget opp av datidens fotoreportere og ikke av kunstnere i et ateier nesten tusen år etter vikingtiden. Kunnskapen om kesdrakt, våpen og byggeskikk kom stort sett fra Snorre. Enda hadde ikke de arkeoogiske utgravingene gitt så store resutater at kunstnere kunne benytte dem, det ser vi bant annet av skidringen av Saget i Hafrsfjord, der vikingenes skip ikke hadde formen som vi kjenner. Bidet av En Vikingsnekke i Odtiden var derimot ganske tro mot vårt bide av et vikingskip. Tekstheftet Men bidene kunne ikke stå aene. Det måtte utfyende oppysninger ti, og Asbjørn Knutsen utformet sev tekstheftet. I Edinburgh hadde han mange koegaer og venner som han korresponderte jevnig med. Da pansjeserien kom ut, påtok de seg å sege dem i Skottand. Derfor skrev Knutsen teksten både på norsk og engesk. Forsiden på Bieder ti Norgeshistorien. Tekstene er mer utfyende enn en kort forkaring. Det er beskriveser om og rundt hee situasjonen på bidet, dramatisk fortat og med detajer fra bant annet Snorre (som Oaf Tryggvessons Omvendese). Beskrivesen ti En Vikingesnekke i Odtiden iustrerer probemet med å fortee om vikingferdene. Vikingenes overgrep er beskrevet som deres kjæreste Sysse. De oppfører seg stygt og herjer og pyndrer, samtidig som de overat udmerkede sig ved Mod, Tapperhed og Krigsdyktighet. Derfor be det noen steder innført føgende Ord i den aminneige Kirkebøn: Gud fri os fra Nordmændenes Raseri! Mottak og bruk Bidet av En Vikingsnekke i Odtiden føges av en tekst som forteer at sev om vikingene herjet og pyndret, gjorde de det med stort mot. (Mat av Anker Lund) Bieder ti Norgeshistorien be raskt kjent. Aerede på kort tid var det sogt 300 serier, og bidene fikk vid utbredese bidene fikk etter hvert som årene gikk. Pansjene be mottatt med begeistring i SkoeNorge. Mange aviser, både innenandske, danske og engeske, hadde omtaer. A. (M.) Feragen skriver i Norsk Skoetidende for 1880:

8 side 8 // Læremiddepioneren Skipene som be brukt under Saget i Hafrsfjord (ca år 872), hadde iføge kunstneren en het annen design enn det bidet vi nå har av vikingskipene (Mat av K. Bergsien). Asbj. Knutsen har med store opofreser imødekommet dette ønske (om et historisk bideverk) paa en saa tifredsstiende maade, at han derfor fortjener skoens og ærerstandens tak. Lige siden disse bieder begyndte at kommet ud, har jeg brugt dem ved undervisningen i Fædreandets historie i min skoe og derved fundet bekræftet, hvad jeg ovenfor har sagt, hvorfor jeg paa det bedste vi raade ti, at biedrækken, der er smukt udført efter Skandinaviens bedste maere, maa bive skaffet ti enhver af andets amueskoer baade i by og bygd. Da Oaf Tryggvesson kom ti Sciy Øerne fik han høre, at der paa Øen boede en Spaamand og at hans Ord oftest gik i Opfydese. At gik som Spaamanden havde sagt. Oaf gik da for anden Gang hen ti Spaamanden og sprugte nøie efter, hvorfra han havde en saadan Visdom. Eneboeren sagde da, at de Kristnes Gud sev od ham vide At, hvad han ønskede. Derpaa ærte han Oaf mange af den amægtige Guds store Underverker, og formedest disse Overtaeser od Oaf Tryggvesson sig døbe med hee sit Føge. (Utdrag fra tekstheftet. Mat av A: Mamstrøm) Nasjona identitet I det meget rike ivet ti Asbjørn Knutsen er æremiddeinteressen og utvikingen av den historiske bideserien en reativt iten de, forteer Hauge. Likeve, for pedagoger utover det ganske and fikk engasjementet stor betydning. Han fikk gjort kjent hva som fantes av undervisningsmider og gjort det enkere å anskaffe dem med penger som var frigjort ti dette formå. Knutsens Bieder ti Norgeshistorien føyde seg også inn i datidens overordnede prosjekt; å gjenreise den nasjonae sevtiit, kunnskap og stothet. Asbjørn Knutsens innsats knytter ham sammen med de andre nasjonsbyggerne som pekte fram mot 1905 og øsrivesen fra Sverige. Artikkeen bygger i hovedsak på Knut Ståe Hauges kapitte «Som dataspi-bider i svarthvitt. Asbjørn Knutsens historiske pansjer» i Norsk Lærebokhistorie III en kutur og danningshistorie (2011) Novus Forag. Også brukt er J. Vevstad, Asbjørn Knutsen, Ungdomsskuens far (1951) Lutherstiftesen.

9 side 9 // Skoeedese Skoeedese om å være ti stede av Odd Hadda -En fraværende og passiv eder er vanskeigere å forhode seg ti enn en totaitær eder, hevdet professor Pau Otto Brunstad fra NLA på høstens eder- og eierkonferanse for de kristne fokehøgskoene. -En dårig besutning er bedre enn ingen besutning. Det siste avskjærer også muighetene for å ta gode avgjøreser. Professor Pau Otto Brunstad var ti stede på konferansen og snakket om den fraværende ederen. Besutningsvegringen kan ha fere årsaker. Frykten for å feie er én side, mens håpet om at når man ikke gjør noe, forsvinner probemet av seg sev, også er utbredt. Når man sitter stie i båten, påvirkes den av andre krefter, mente Brunstad, sik at øsninger sent i prosessen krever mer krefter enn å øse det tidig. Passiv eer unnvikende «a det skure»- edese, skaper vantrivse og usikkerhet på jobben på sikt, viser også et doktorgradsarbeid. Psykoog Marthe Schanke Aasand mener at Norge er en itt konfiktsky nasjon, og hun tror denne ederstien er utbredt siden det ofte er en fat maktstruktur i Norge. Brunstad snakket også om konsensuskuturen, der enighet innad er viktigere øsning utad. Spesiet da er passivitet og besutningsvegring en fiende som bør bekjempes. De tærer på medarbeiderne ojaitet og tiit, de åpner rom for særinteresser, maktmennesker og uformee strukturer uten ansvar for heheten. -Det er som Aristotees mente, godt å tenke angsomt, men hande raskt, sa Brunstad, det er atid et rom av usikkerhet rundt besutninger. Usikkerhet er faktisk en forutsetning for vag og besutninger. Det ska mot ti for å egge utpå et usikkert hav. Noen ganger kan andigge være det rette, for det kan kreve mer mot å hode tibake enn å reagere raskt. Her kommer skjønnet inn. Under et møte på Hamar før 150-årsfeiringen hodt professor Rudi Kirkhaug ved Universitetet i Tromsø et foredrag for de friynte rektorene om verdibasert edese. Han påpekte at fokehøgskoen er et verdibasert skoesag der skoens verdier er et av mange verktøy. Han påpekte at verdibasert edese er eksempe på dobbetkretsæring. Det vi si at nye besutninger ikke bare tas på grunnag av tidigere erfaringer, men at de først måes opp mot skoens egne verdier. Han påpekte også at skoeederne må være aktive i skoens kjernefunksjon, æringsmøtet med eevene. Verdibasert edese bør ikke konkurrere med andre edesesformer, men utfye dem, mente Kirkhaug. På NKFs eder- og eierkonferanse var temaet rektor som bindeedd meom eierne og medarbeiderne. Det var rundt 60 detakere skoeedere, styremedemmer og andre representanter for eierne ti stede. Organisasjonenes fokehøgskoeråd, et samarbeidsforum for eierne av kristne fokehøgskoer, NKF og IKF stod bak denne dagskonferansen. Norsk Pedagogisk Tidsskrift: Temanummer om reigion i skoen Sitt nyeste nummer (5, 2014) har Norsk Pedagogisk Tidsskrift viet ti «Reigion i skoen», og artikene tar for seg fere sider ved temaet. Ett eksempe er Europarådets arbeid med å kartegge modeene for reigionsundervisning på grunn av en økende poitisk interesse for reigion, integrering og skoens roe. Som bakteppe for arbeidet i kristen fokehøgskoe kan artikkeen «Reigionsæreren en roe i endring» eses. Den skisserer endringene fra KRL-faget ti RLE-faget. I KRL-faget vektegges reasjone kompetanse og evnen ti å stimuere eevene ti fagig og personig vekst og utviking, mens RLE-æreren har oppgaven som brobyggeren som forstår sin roe som verdiformider i et ferkuturet samfunn.

10 Det gode ivet i fokehøgskoen av Arid Bøe - Jeg har adri vært med på et kurs som har gitt meg så mye, forteer Liy Useth. Ti dagig arbeider hun som skoesekretær på Hurda Verk fokehøgskoe. Tidigere i år arrangerte NKFs skoeutvikingsutvag kurset «Det gode iv i fokehøgskoen». Kurset be arrangert på Hurtigruta og i Lofoten. - Vi var ae sags profesjoner på det kurset, og ae var over 50, forteer Liy med gød i stemmen. - Det var het fantastisk å kjenne på samhodet - fra første stund. Da vi møttes på Hurtigruta var det ikke spørsmå om: Hviken utdannese har du? Hva gjør du? Det var deg og det var meg som var på kurs. Vi var der ikke for å ære noe nytt, som et kurs i skriveteknikk, et spennende undervisningsoppegg, eer noe om søknadsbehanding. Fokus var satt på det hver enket er og gjør på sin arbeidspass. Jeg er viktig. - Omgivesene for kurset var også het fantastiske, sier hun videre. - Naturen i Lofoten er jo inspirerende i seg sev, og å være på tur og dee feesoppeveser er enormt berikende. Det er noe het annet enn å bi puttet inn i et rom og bi fortat: Snakk sammen! Det var en varme og atmosfære rundt kurset jeg sjeden har vært borti før. Vi var en gruppe som hee tiden vi gi noe. Det var som å komme hjem Liy Useth har utdannese som hjepepeier og har tidigere arbeidet i hesesektoren i 20 år, på en arbeidspass der hun trivdes godt. -Her ska jeg være resten av ivet, tenkte hun. Da arbeidspassen hennes brått be nedagt, sa hun ti seg sev: - Nå får jeg adri en god dag mer. Men hun har atid stot på Gud og kjent på det å få være i Guds edese. Hurda Verk hadde tibudt henne jobb noen år tidigere, men da avso hun, for hun trivdes så godt der hun var. Men når muigheten kom tibake, grep hun den. Hun kom ti Hurda for fem år siden, og kan egentig ikke skjønne hvorfor hun ikke begynte før. - Det var som å komme hjem. Nå er jeg der jeg ska være, sier hun. - Det er ikke en dag jeg har gruet meg for å gå på jobb. Arbeidsoppgavene kan være krevende, og ysten er ikke ike stor bestandig. Det har med den totae arbeidssituasjonen å gjøre, som jeg synes er het unik her på Hurda Verk. Det er het sikkert sik på andre fokehøgskoer også. Men jeg har ae fa ikke jeg vært borti sike forhod før. NKF - en het spesie fagforening - Det tok ang tid før jeg skjønte at NKF var en fagforening. Jeg be med fordi ae andre var med i NKF, sier Liy. - Det er måten at bir gjort på som har imponert meg. Jeg har føt at jeg er bitt regnet med fra første stund. Det arrangeres stadig vekk het spesiee kurs. Lofotenkurset har jeg at fortat om. Jeg har også vært på skoesekretærkurs og kom hjem het oppgødd. Vi var samet i grupper og dete gadeig med hverandre hva vi gjør og våre erfaringer. Ingen mistenkte hverandre for å herme. Vi gjør ting på vår egen måte som kan være bra for en annen. Etter det første skoesekretærkurset etaberte vi en Facebook-gruppe hvor ingen andre enn skoe-sekretærene kommer inn. Så dukker det opp et spørsmå fra en: Hvordan gjør du det med Lånekassa nå? Putseig igger det 10 medinger der. Jeg gjør det sik, og en annen gjør det sånn. Er SÅ bra. Det var kursene. De hander om hva du driver med. Så kommer man på andsmøtet. Der treffer du noen med het andre tanker og ideer. - NKF er vedig aktiv på det poitiske området, som ikke jeg føger med på ti dagig. Men jeg ser det på e-poster som kommer og da tenker jeg at NKF er kjempeviktig. Jeg tenker på saker som ønns- og arbeidsforhod for ae ansatte.

11 side 11 // Det gode ivet i fokehøgskoen At man nå ikke bare er en organisasjon for ærerne, at man sørger for skoesagets framtid med kontakter inn mot poitikerne. Ja, NKF er en het spesie fagforening. Dyktiggjøre for ivet - Med NKF i ryggen tror jeg at skoene også kan arbeide mye friere. Vi bir en de av det store fokehøgskoeandskapet og knyttet sammen på mange måter, fortsetter Liy, ike oppgødd som da vi startet denne samtaen. - På Hurda Verk har vi nå gått sammen med fire andre skoer om et mijøprosjekt. Dette er i samarbeid med Framtiden i våre hender. Mijøsaken er kanskje noe av det viktigste vi bør fokusere på i framtiden. Og eevene er vedig opptatt av saken, oppever vi. Dette peker rett mot Hurda Verks motto. Vet du hva det er? - Nei? - Dyktiggjøre for ivet, og forberede for evigheten. Ve er det vagfritt å dyktiggjøre for evigheten, men vi vi være med på å gjøre det. Det betyr at jeg må ta stiing ti en de ting som jeg ikke behøvde andre steder. Men her må jeg gjøre det, for jeg bir direkte konfrontert med eevenes iv. Hvert år får vi eever med vanskeig bagasje. Det betyr av vi må ta stiing ti noe vi ikke sev er invovert i. Og det kan være krevende. De som har vært her enge, kjenner nok på det. -Å dyktiggjøre for ivet gjeder jo også for min de, mener Liy. -Jeg får stadig nye innspi som gjør at jeg må endre meg jeg også. - Det kristne arbeidet i fokehøgskoen betyr mye for deg? - Jeg ønsker å vise at Jesus betyr noe for meg, at Jesus tok mine synder. Mitt iv er heer ingen dans på roser og kan være vanskeig i perioder, men Jesus har gått med meg hver eneste dag, både i de gode og de vanskeig dagene. Særig merker jeg det i de vanskeige dagene. Det er da jeg særig har bruk for ham. Det var itt sik jeg føte det da jeg mistet jobben i hesevesenet. Men med Guds omsorg oppever at når jeg mister den tryggheten jeg ever i, gir Gud meg ny trygghet. Da ba jeg: «Ja, Gud, nå ser du at at er håpøst, nå må du fortsette.» Gud vi at vi ska kare oss sev, men vi behøver jo ikke oppsøke de vanskeige dagene. De kommer ikeve. Men Gud er der hee veien. Men å dyktiggjøre for ivet er ikke bare ta fram den åndeige biten, mener Liy. - Vi trenger også dyktiggjøring i ivet. Stadig vekk er det eever som synes det er godt å kunne sette seg ned med noen av oss voksne. Ikke fordi at vi finner noen øsninger, men kanskje vi ikeve kunne bety en forskje, om det så er bare for en eev. - Jeg har ært så mye om meg sev, sa vår edste sønn etter sitt år på fokehøgskoe, forteer hun. - Det er det vi gjerne ønsker for våre eever, at de ska finne seg sev: hvem er jeg? Kanskje noen vi være itt anneredes når de sutter enn da de kom? Jeg tenker at har vi vært med på å vise ti noe som gjør at de skifter retning, da har vi gjort den forskjeen. «Så godt at du er her» - Jeg kom hit på grunn av reisene, men det er henginga i haen jeg kommer ti å huske, sa en eev ti meg nyig. Reisene er en god de av æringen, men en iten de av skoen, så det er hverdagen i fokehøgskoen eevene sitter igjen med. Så når de kommer hit, får de kanskje tid ti å utvike noen nye sider som er ike viktige som at du får gode karakterer, for det er vedig travet på videregående skoe. Mange eever sier at dette er første gangen jeg ikke er bitt måt gjennom fag og karakterer. Det er det samme som jeg oppevde på turen ti Lofoten: - Så godt at du er her, fikk jeg høre. For jeg var med på å danne feesskapet. Livet er så stort og vi er så forskjeige. Derfor trenger vi hverandre, både i smått og stort.

12 side 12 // Statsbudsjettet Detakerne oppevde at Lofoten-naturen var en mektig medspier under kurset «Det gode iv i fokehøgskoen». Liy kommer enda en gang tibake ti kurset i Lofoten. - Det kurset be en skikkeig aha-oppevese. Å komme ti en fokehøgskoe uten pedagogisk utdannese kan jo være itt ufordeaktig. Her kommer ærere som kan både det ene og det andre, men på kurset i Lofoten betydde det ingenting. Det har jeg tatt med meg videre i ivet her på Hurda Verk. Å se hver og en av eevene med sine egenskaper er mye viktigere enn at du er pen og fott og fink. Liy understreker betydningen av at vi har våre uike profesjoner, men også at vi er verdsatt for den vi er. Å se noen bomstre og gi av sev er stort. - Det er vedig moro å se hva som skjer av endringer i væremåte med en eev fra en kommer og ti en reiser. Vi har hatt foredre hvor tårene trier når de ser sønnen eer dattera si opptre på en konsert eer en annen tistening. Dette ante de ikke var muig. Da har vi vært med og forberedt for ivet. ppp

13 ppp side 13 // Svensk fokhögskoa Svensk fokhögskoa i en föränderig tid Tomas Rosengren Lärare på Strömbäcks fokhögskoa och vice Förbundsordförande, SFHL Sverige prägas just nu av en debatt kring skoan, och om hurivida ärare har tid att vara just ärare. Under de senaste tio åren har at fer icke pedagogiska arbetsuppgifter agts på ärarna som ett ti att de har fått at mindre tid ti just undervisning. Samtidigt kommer rapporter som visar att kunskapsnivåerna i skoan sjunker, att at fer unga människor inte karar av att sutföra sina studier och få grundäggande behörighet ti universitetsstudier. Hoppet för många står då ti fokhögskoan. Amän kurs är den i särkass största kursen i fokhögskoan, och även en förutsättning för att en skoa ska få kaa sig fokhögskoa. Kursen utgör drygt 40 procent av fokhögskoans samade kurser, och det är en kurs vi generet sett yckas vädigt bra med, något som staten ser och gärna önskar att vi fortsätter göra bra. Vår utmaning i detta, och vårt potentiea probem, är att extra finansiea mede, samt dear av vårt statsbidrag öronmärks för särskida insatser riktade mot unga vuxna som saknar arbete och behörighet för högre studier. Visst, vi tackar inte nej ti extra pengar, men det sker också på bekostnad av en begränsning av vår frihet och att resurser fyttas från våra särskida, mer fria kurser. Eftersom statbidraget ti fokhögskoan endast räknats upp med ca 0,46 procent per år de senaste åren bir aa extra pengar viktiga för att kunna behåa verksamhet på en rimig nivå. Vi har fått en ny regering i Sverige som gått ut med att de vi göra gymnasieskoan obigatorisk, och som ett ed i detta har det varit ta om att göra fokhögskoan ti en vabar de. Det visar att det finns ett förtroende för fokhögskoan, men probemet är att när dessa försag äggs höjs samtidigt röster från andra poitiska äger som säger att vi då även måste börja sätta betyg. Då har man inte förstått att det är fokhögskoans pedagogiska frihet som gör oss framgångsrika i mötet med dem som inte yckats någon annanstans. Vi är tack och ov inte där än, men oron har prägat den interna diskussionen i fokhögskoan i år. Samtidigt genomgår fokhögskoans ärarkår ett generationsskifte. Gama fokbidare ersätts med nyutbidade gymnasieärare. Vi vi ha unga hungriga ärare, men vår utmaning handar om att få dessa att tänka fokhögskoa. Lyckas vi inte där riskerar vi att sjäva göra oss ti den ia gymnasieskoa vi inte vi vara. Jag tror att fokhögskoan i hea Norden står inför samma utmaning och då är det intressant att se hur t ex Norge arbetar med nyanstäda ärare. Vi har en fokhögskoärarutbidning föragd ti universitet, men adees för få går den, och vi har väntat på ett försag från regeringen i fyra år på hur en förnyese och breddning av denna skue kunna se ut, och vi väntar fortfarande Såedes är ivet som fokhögskoärare i Sverige en tivaro där vi står inför många utmaningar, men å andra sidan har fokhögskoan atid varit den skoform som karat utmaningar bäst. Vi är en stot yrkeskår och i fokhögskoan får man, ti skinad från trenden i kommuna skoa, fortfarande vara just ärare, och så vi jag tro att det är i hea Norden. Svensk fokehøgskoe 150 fokehøgskoer i Sverige Amänna kurser er kompetansegivende kurs, for fok som manger grunnskoe- eer gymnasutdannese Särskida kurser (profikurser) tisvarer omtrent injer eer fagområder på norske fokehøgskoer SFHL (Svenska fokhögskoans ärarförbund) er fagorganisasjonen for ærere og rektorer som arbeider i svensk fokehøgskoe og for studenter som utdanner seg ti fokehøgskoeærere

14 side 14 // Project Zero Under Internasjonat Seminar om Bærekraftig Fokehøgskoe i Mesomvik november dete Per Torvnes Strøm sine erfaringer fra sitt arbeid om bærekraftig fokus i fokehøgskoehverdagen. PROJECT ZERO Nuutsippsturer født. Ideen om nuutsippsturer be født som en unnskydning, men vokste ti et varemerke. Sev på et eevbudsjett er mye tigjengeig med reativt enket utstyr, ti fots, på sykke eer med offentig Etter dette har vi syket ti kajakkaktiviteter og aget rødspritbrennere av brukte drikkebokser. Vefungerende brennere med høyere ytese enn tradisjonee rødspritbrennere. Het gratis. Friuftsivet kan, og i mange tifeer bør, starte aerede ved dørstokken, for å kunne gripe fuverdien av å være underveis og nytesen av å nå mået. Et må for Sør-Amerika Xpore-kassen er å a eevene erfare hvordan enke mider kan reaisere større må. Bærekraft i friuftsivet innebærer også å formide kunnskap og utvike evner som sikrer detagese i aktiviteten ivet ut, uavhengig av økonomi, geografisk passering eer tigang ti hjepemider. Prosjektet fortsetter gjennom skoeåret. Nå har jeg fått minibussappen, og Project Zero ever videre. Ikke fordi vi må, men fordi vi vi. Friuftsivet starter ved dørstokken av Per Torvnes Strøm, Lærer, Borgund Fokehøgskoe Sør-Amerika Xpore-kassen bruker mye tid ti friuftsiv- og idrettsaktiviteter. Som forberedese ti en ang utenandstur på våren er denne type aktivitet et fantastisk midde for å skape gruppe samhod og utvike reasjonene i kassen, samt å stimuere ti personig vekst. Som fersk fokehøgskoeærer var det å få minibussappen en stor utfordring. Jeg trengte et aibi for at min kasse skue tenke aternativt, Project Zero be transport. Den første turen inkuderte nærmere 40 km syking hver vei, fjetur i Sunnmørsapene og overnatting på en turistforeningshytte. Tur nummer to syket vi ti et katrefet 8 km fra skoen og overnattet under stjernene. Vi katret hee dagen og mettet oss på mat aget på bå. Fees for begge turene var kravet ti bevissthet rundt det vi pakket av utstyr og mat. Embaasje og produsert avfa måtte eevene ta stiing ti, og de be nødt ti å finne fram ti hva som var nødvendig, samt utvike smarte øsninger. I tiegg var det fokus på forståese for avstand, nærområder og at det spennende som er muig å opp dage underveis. Sakte reising Internasjonat utvag (IU) anbefaer boka The Ide Traveer. The Art of Sow Trave av Dan Kieran. Hvorfor ikke vurdere å reise sakte neste gang dere er på studietur? av Kristine Morton, IU Snarere enn å forsøke å presse inn så mange severdigheter eer byer som muig på studieturen, tar den angsomme reisende seg tid ti å utforske hver destinasjon grundig og oppeve den okae kuturen. Fordeene er en sterkere tiknytning ti stedet du besøker, og mindre stress. Eevene vi få et het annet forhod ti og forståese for kuturen enn om man kun farter fra turistattraksjon ti turistattraksjon. Å reise sakte gir i tiegg en mijøgevinst. Å reise sakte

15 har visse ikheter med økoturisme. Økoturisme er turisme der både tiretteeggeren og gjesten (en natur- og mijøbevisst reisende) egger spesiet vekt på naturen og mijøet. Det er viktig at man ikke forbruker mer enn høyst nødvendig. Resirkuering, gjenbruk og reduksjon av forbruket er viktige sider av økoturismen. Økoturisme er en form for turisme der mået er at det ikke ska bi noen negativ påvirkning på naturen eer kuturen på stedet en reiser ti. Så neste gang dere er på tur kan kanskje ange avstander krysses med tog i stedet for i ufta, sik at dere kan se naturen angs veien? Eer dere kan bo en engre tid i en andsby, for å få et godt innbikk i den okae kuturen? Koegaveiedning: Ny NKF-satsning -NKF arbeider nå med koegabasert veiedning, et nytt titak for de ansatte på skoene. Det er enket å organisere og kan derfor tipasses en trave fokehøgskoehverdag, forteer Arvid Kopperda i NKF. -Koegaveiedningen innebærer ingen utgifter for skoen, annet enn timeressurser i årsverket. I samarbeid med Dag Raki, som enge har vært tiknyttet NKFs arbeidsveiedning, har Kopperda utviket noen gode argumenter for å starte med koegaveiedning. - Koegabasert veiedning er knyttet ti egen yrkespraksis, et «rom» der detagerne kan presentere situasjoner fra egen yrkeshverdag og samtae om dem, sier Raki. -Både de nytisatte og de mer erfarne på skoen trenger tibakemedinger. Å dee erfaringer i en gruppe basert på taushetspikt gir en god muighet for egenutviking og økt kompetanse. På en fokehøgskoe må ae forhode seg ti koegaer og eever i nære reasjoner. Sike «menneskemøter» innebærer både muigheter og utfordringer. Vanskeige og utfordrende situasjoner kan oppstå i møter med ever, og en veiedningsgruppe kan være en god og nødvendig støttegruppe for å finne veien videre. Sik kan en koegabasert veiedningsgruppe være med på å styrke den sosiapedagogiske kompetansen på skoen. -Koegabasert veiedning bør være et meget aktuet titak i denne sammenheng! hevder Kopperda. Vi ska presentere NKFs paner tidig i vårsemesteret. Fagig påfy på UKT-konferansen 2014 av Vegard Hom Fokehøgskoen har a grunn ti å tenke stort om sin erfaring og kompetanse på områdene som be tatt opp på UKT-konferansen Samtidig viste den at skoene også har mye å ære. Detakere i NKF-prosjektet Ungdom, kutur, tro (UKT) fikk både inspirasjon og fagig påfy. Temaene var i aer høyeste grad reevante for fokehøgskoen. Emner som pedagogikk, danning, æring, teoogi, ungdom, trender og kutur be tatt opp i både foredrag og seminarer. Det er mange ikheter meom kristen fokehøgskoe og kristent ungdomsarbeid. Riktignok hander det ene om å være side 15 // UKT, Internasjonat utvag skoe og det andre om å være kirke, men UKT-konferansen viste at det er nok av fees fagige perspektiver. Dagene innehodt både seminarer og workshops, og mange av dem var både praksisnære og konkrete. Bidragsytere fra kristne organisasjoner, menigheter og akademiske institusjoner dete av sine erfaringer med ungdom. Fra fokehøgskoen hodt Johan Lövgren en workshop om systematisk arbeid med trospraksiser i fokehøgskoen, med utgangpunkt i sin bok «Tro i praksis». Hovedforedragene å på internasjonat høyt nivå. Mary Eizabeth Moore fra Boston University snakket om barn og unges ivsforteinger, Tom Tier fra Universitetet i Tromsø fortate om bokprosjektet «Læringskoden» som tar for seg æring i fokehøgskoen, og Jan Oav Henriksen fra MF foreeste om å være skapt i Guds bide. Dersom du vi høre noen av foredragene kan du gå inn på ungdomsarbeid.no. Der igger det ydfier/video av fere av foredragene. Her kan du finne både inspirasjon og fagig påfy. Om to år arrangeres denne konferansen igjen. Da kan du få det med deg ive. UKT-konferansen 2014 be avhodt på Det teoogiske menighetsfakutet (MF) som et samarbeid meom MF, NKF og Kirkerådet. UKT-prosjektet i NKF hadde agt sin saming ti konferansen, og detagerne fikk et soid fagig dypdykk under overskriften «SKAPT, i Guds bide, ti et ærende feesskap og med et oppdrag». Det er mange ikheter meom kristen fokehøgskoe og kristent ungdomsarbeid. Riktignok hander det ene om å være skoe og det andre om å være kirke, men UKT-konferansen viste at det er nok av fees fagige perspektiver.

16 Ett år kan forandre mye B-BLAD Retur: IKF Postboks 420 Sentrum 0103 Oso Fokehøgskoekataogen for er på vei ut ti fokehøgskoer, videregående skoer, bibioteker og en rekke andre steder der unge mennesker ferdes. Mye kan gjenkjennes fra tidigere kataoger. Hver skoe har sin egen presentasjonsside, og den grunneggende fokehøgskoeinformasjonen er på pass, men kataogen har fått et karere magasinpreg gjennom intervjuer og bidebruk. En ny kommunikasjonspattform er utarbeidet. Den beskriver verdier og budskap som ska prege fees titak for eevrekruttering de nærmeste årene. «Ett år kan forandre mye» yder det nye sagordet som også står på kataogens forside. Forsiden har i mange år vært et nærbide av en ungdom, nå er den en coage som iustrerer fag og aktiviteter i fokehøgskoen Som vanig er kataogen et feesprosjekt meom IKF og IF. I år er det IKF som har prosjektansvaret med Tor Grønvik som redaktør og informasjonsrådgiver Terje Wehus som prosjekteder. Ny partner for konsept og design er rekamebyrået Hei! Ny bok Arid Mikkesen Frihet ti å ære: Friynt fokehøgskoe i 150 år Cappeen Damm Akademisk Boka Frihet ti å ære gir et perspektivrikt og nyansert bide av dette unike skoesagets omskifteige historie i Norge, forteer foraget. Boka risser opp det idehistoriske bakteppet for fokehøgskoene. Fokehøgskoen har vært en viktig pådriver for endringer i storsamfunnets syn på så ve pedagogikk som mer poitiske aniggender, som måsak, nasjonsbygging, kristendom og demokrati. Samtidig har også sev bitt påvirket av skiftende poitiske, økonomiske og sosiae konjunkturer, sier foraget. Boka er, som titteen gjør kart, den friynte fokehøgskoens historie. Arid Mikkesen har arbeidet i fokehøgskoen og med fokehøgskoespørsmå i nesten 40 år, bant annet som rektor på Buskerud Fokehøgskoe, ektor på Nordens fokeige akademi og eder for Norsk Fokehøgskoeag. Boka vi bi anmedt i Kristen Fokehøgskoe. Fokehøgskoeideer ti Sør-Korea Sør-Korea skårer svært godt på PISA-tester, men unge sør-koreanere trives dårig på skoen. Myndighetene har derfor tatt kontakt med de danske fokehøgskoene og bitt inspirert av arbeidet som skjer der. Så Sør-Korea innfører nå et semesters fri utdannese ti ae unge fra Dette kunne Lisbeth Trinskjær, formand for Fokehøjskoernes Forening i Danmark, fortee i sin tae ti de norske fokehøgskoer da de feiret sitt 150 års jubieum på Hamar kuturhus 1. november. NKF-stipendet ti kurs og studiereiser NKF har et eget stipendfond som medemmer i organisasjonen kan søke om mider fra. I regene for stipendfondet står det bant annet: - Fondet gir stipend ti kurs og studiereiser. Intensjonen er at kurset/studiereisen ska bidra ti inspirasjon og utviking som medarbeider i fokehøgskoen. - Stipend kan gis ti medemmer i NKF og ti ansatte i organisasjonen. Støttemedemmer og veteranmedemmer kan ikke søke. Medemmer som har mottatt stipend, kan ikke bi tidet nytt stipend før tidigst etter tre år. Hvis det er mange søkere, vi de som ikke tidigere er tidet stipend, bi prioritert. - Stipend gis ikke ti reiser sammen med eever. Søknadsfristen er 1. februar Stipendreger og søknadsskjema finner du på denne adressen: fokehogskoe.no/nkf/om-nkf/stipend/