Studentting Mandag 12. oktober 2015 kl kl Rom BT 3 A16. Studentting er åpent for alle. Velkommen!

Transkript

1 Studentting Studentting er åpent for alle. Velkommen! Mandag 12. oktober 2015 kl kl Rom BT 3 A16 Møtepapirene er også å finne på

2

3 SAKSLISTE STUDENTTING , MANDAG 12. OKTOBER KL. 18:15 BT 3 A16 FULLSTENDIGE SAKSPAPIRER SENDES KUN TIL STUDENTTINGETS FASTE REPRESENTANTER. SAKSPAPIRENE LEGGES OGSÅ UT PÅ CLASSFRONTER OG STUDENTDEMOKRATIET S HJEMMESIDE: Registrering fra klokken 18:00! 1551 KONSTITUERING GODKJENNING AV INNKALLING OG DAGSORDEN GODKJENNING AV REFERAT FRA FORRIGE MØTE OPPNEVNELSE AV TELLEKORPS REFERATSAKER DISKUSJONSSAKER TILTAK FOR Å ØKE GJENNOMSFØRINGSGRAD OG STUDIEPOENGSPRODUKSJON BLANT STUDENTENE VED NMBU UTARBEIDELSE AV KRITERIER FOR EN FREMTIDSRETTET STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE VED NMBU FØRSTEGANGSBEHANDLING AV STUDENTDEMOKRATIETS BUDSJETT ADMINISTRASJONSSAKER VEDTAKSSAKER ØKNING AV SAIH-TIERNE TILDELING AV VELFERDSMIDLER HØSTEN ORIENTERINGSSAKER INFORMASJON OM VERV PÅ VALG PÅ KONSTITUERENDE STUDENTTING EVENTUELT MØTEEVALUERING OVERSIKT OVER VEDLEGG: 1. Forslag til budsjett for Studenttinget Oversikt over søknader velferdsmidler høst Oversikt over forslag til tildeling av velferdsmidler høst 2015

4 1551 Konstituering Godkjenning av innkalling og dagsorden Budsjett for 2016 blir ønsket flyttet ut av dagens agenda. Det ønskes å se regnskapet for 2014 før budsjettet for 2016 godkjennes. Dette stemmes over i Studentting. Stemt over ved votering, forslaget falt. Møteledelsen foreslo å endre rekkefølgen på sakene, med vedtakssakene først. Dette ble godkjent av Studentting Godkjenning av referat fra forrige møte Referatene legges ut på vår hjemmeside ( og i studentdemokratiets rom på ClassFronter en uke etter hvert Studentting. De som ønsker kan få referatet i papirutgave ved å henvende seg til Studenttingskontoret. Godkjent uten innvendinger først. Saken gjenopptatt med mer enn 2/3 flertall. Sak gjenåpnes da det henvises til sak fra Studentting 4. I referatet fra Studentting 4 står sak som godkjent. Studentting mener saken ikke ble godkjent, og ønsker å komme tilbake til dette på Studentting 6. Det ønskes fortsatt innsyn hele regnskapet, som ligger under SiÅs regnskap Oppnevnelse av tellekorps 1. Siri Bakøy 2. Matt Bolt 3. Johanne Hempel 1552 Referatsaker Referatene skal legges direkte inn i Studentdemokratiets rom på Class Fronter innen kl onsdag før Studentting. Dette gjøres for å få mest mulig oppdaterte referater, samt minske papirforbruket. Kopi av referatene vil bli skrevet ut og oppbevart på Studenttingets kontor sammen med sakspapirene fra det gjeldende Studentting. De som har referatplikt til Studenttinget er:

5 - Arbeidsutvalget (AU) - Universitetsstyret (US) - Studieutvalget (SU) - Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) - Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) - International Student Union (ISU) - Forskningsutvalget (FU) - Læringsmiljøutvalget (LMU) Godkjent uten innvendinger. Nytt endringsforslagsskjema ble lagt frem og gjennomgått. Foreslås også laget i engelskversjon Diskusjonssaker Tiltak for å øke gjennomsføringsgrad og studiepoengsproduksjon blant studentene ved NMBU. Saksforbereder: Pål Adrian Clausen Ryen Hensikt: Diskutere og komme med tiltak som kan være med på å øke gjennomføringsgraden og studiepoengproduksjonen ved NMBU. Bakgrunn: I Kunnskapsdepartementets (KD) etatsstyringsbrev til NMBU 2015 ble gjennomføringsgrad og studiepoengproduksjon på pekt nok en gang. Det kom her frem at NMBU ligger under gjennomsnittet for universitetene i Norge, og det målet NMBU selv har satt. Når det gjelder studiepoengproduksjonen så lå NMBU i 2014 på 43 studiepoeng per studieår. KD forventer at NMBU jobber for å forbedre dette. For 2015 har NMBU som mål å komme opp på 45 studiepoeng. Hvem vet bedre hva som skal til for at gjennomføringsgraden og studiepoengproduksjonen skal øke enn studentene selv? Det ønskes en diskusjon der Studenttinget kommer med innspill og forslag til tiltak. NMBU har innført restriksjoner på avmelding og kontinuasjon på gradsoppgaver og eksamener. Momenter til diskusjon: 1. Finnes det tiltak av sosial karakter som kan bidra til at studentene fullfører studiet på normert tid? Eksempler: Faglige hjem, kaffe-/tekjøkken, ølservering i kantinen

6 2. Kan implementering av ulike velferdstiltak bidra til å nå det samme målet? Eksempler: oppringt av studieveileder ved stryk på eksamen, personlig samtale ved oppstart 3. Kan en omlegging av undervisningsformer ha effekt på produksjonen av studiepoeng? Eksempler: forelesningsstart kl 10.15, nettbasert undervisning, benytte mer seminarbasert undervisning Det blir stilt oppklarende spørsmål angående hvor tallmaterialet i saken er hentet fra. Jørgen Skeide (US) opplyser om at statistikken kommer fra SSB. Institutt-runde: IHA Gir uttrykk for at de har litt for lite informasjon om saken, men bidrar med generelle tiltak. De ønsker egne møter med veileder. Personlig oppfølging med studieveileder ved stryk. De foreslår å arrangere flere øvingstimer ved høy andel stryk karakterer. De har tro på å filme forelesninger, og de er for seminarbasert undervisning. IKBM De ønsker mindre forelesninger for å skape mer ro og konsentrasjon blant studentene som deltar. Det ønskes personlig oppfølging etter stryk, og i forkant av kontinuasjonseksamen. Har tro på et mer personlig forhold til veileder, og obligatorisk møte med studieveileder. Vil ha tydelige anbefalinger/råd fra foreleser angående hva som kreves av studentene i kurset.

7 Teknisk undervisning av forelesere, slik at det ikke oppstår situasjoner i forelesning der det tekniske svikter og det ikke løses umiddelbart. Ukentlige oppsummeringer gjennom alle kurs. ILP Mer informasjon på nettet om hva man utdanner seg til og hvilke jobbmuligheter en kan forvente etter endt utdanning. Ønsker seg flere tilbud angående psykisk helse. Vil ha utplassering på arbeidsplasser. Synes det kan være positivt med ølservering i kantine. Fordele tunge fag jevnere over studieforløpet. IMV Arrangere flere faglige sammenkomster, som lunsj eller lignende på tvers av alderstrinn. Ønsker at tidligere studenter blir invitert tilbake og veileder nåværende studenter. Synes det kan være fint å få mail fra studieveileder i stedet for telefon ved stryk, det blir mer valgfritt å ta eller ikke ta konsekvensene. Angående undervisningsformer; det ønskes flere deleksamener. IPV Synes prøver underveis i emnet hjelper mye. Bedre og lettere tilgjengelig informasjon på nettet kan forhindre bytte mellom linjene. Det ønskes at linjeforeningene har mer faglig innhold i sine arrangementer. Nettundervisning er populært. INA Poengterer behovet for enda flere lesesalsplasser. Mer informasjon på nettet om hva fagene faktisk innebærer. Linjeforeningene kan bidra med mer faglig formidling

8 VET Har ikke samme problem med gjennomføring som andre institutter. Det er viktig å få oversikt over fremtidige jobbmuligheter. Ønsker personlig oppfølging ved stryk, Spre eksamener utover året, for å fordele arbeidsmengden jevnere. IMT Bedre og mer presis informasjon ut til studentene. Hva utdanner man seg faktisk til på sitt program. Det er fortsatt en myte at dersom man bare kommer inn på NMBU så kan man bytte til hva som helst av andre linjer. Et slikt bytte vil påvirke statistikken for gjennomføringsgrad negativt. Nettbasert undervisning gjør det lettere for blant annet pendlere å følge samtlige forelesninger. Mer obligatorisk aktivitet. Lik arbeidsmengde i alle fag med likt antall studiepoeng, kan forhindre at et fag tar mye ressurser. For dårlig plass til studentene med tanke på lesesalsplasser. Mye foreningsliv på Campus Ås, stjeler det fokus? Går det på bekostning av studiene? Foreningslivet kan også virke som en ren motivasjon til å studere videre. Ønsker et bedret tilbud til de som «ramler av lasset», dette går på tilbudet rundt mental helse. Arbeidsmengden emnet gir blir ikke alltid reflektert i antall studiepoeng som gis. Angående studieveiledning: Må bli bedre generelt Pålitelighet ved veiledningen er viktig. Studentene må kunne stole på at tilbakemeldingene stemmer med realiteten. Benytte eldre studenter som veileder, dog lønnet.

9 Spørretime med seksjonsansvarlig. Felles spørsmål tatt opp i plenum. HH Ønsker seg vannautomat på instituttene, alle bør få det. Øvingslærere får betalt utenom de ordinære øvingstimene, dette gir en mentorordning. Utplassering i bedrift er viktig. Ønsker mer case-løsning. Bedrifter gir tilbakemelding på at NMBU-studentene er for NORAGRIC dårlig på dette sammenliknet med kandidater fra andre utdanningsinstitusjoner. All undervisning må baseres på et pedagogisk grunnlag. Forelesere MÅ kunne undervise! Man kan være en dyktig forsker, uten å kunne undervise. Ønsker seg mer forutsigbarhet rundt når forelesere/underviser er tilgjengelig for spørsmål/veiledning. Mange forelesere er innleiet eller har ett stramt skjema og vanskelige å få tak i for samtale. Utenlandsstudenter må vurderes om de kommer hit for faktisk å studere og utdanne seg ved Noragric, eller om de ser dette som en inngangsport til å «bare leve» her i Norge. Momenter fra diskusjonen: Utfordringer med gjennomføringsgrad og produksjon av studiepoeng gjelder alle utdanningsinstitusjoner i Norge; kanskje reflekterer det generelle holdninger i samfunnet. Ved studiestart er mange unge og kommer rett fra videregående skolegang, det er ikke så rart om folk bytter studie underveis. Mange vet ikke helt hva studiet de begynner på innebærer, og bytter underveis av ulike grunner. Dette påvirker statistikken for gjennomføringsgraden i negativ retning, på tross av at denne gruppen likevel fullfører et studium ved NMBU.

10 Det blir påpekt at det ikke bør være et argument at NMBU ikke skal kunne forbedre sine resultater fordi andre institusjoner viser like dårlig statistikk for gjennomføringsgrad. Godt språk er viktig, foreleser MÅ kunne forelese tilfredsstillende på gjeldene språk. Studentene forventer et høyere språklig nivå hos mange forelesere. Studentene ved NMBU vil ha mer personlig oppfølging. Det er viktig å bli sett som person og individ. Dette bør komme fra en veileder. Personlig oppfølging kommer altfor sent i studieforløpet. Mange har droppet ut før de kommer så langt i studiet at dette blir et faktisk tilbud! Det at foreleser skal være tilgjengelige til bestemte tider kan virke både positivt og negativt. Det vil kanskje begrense tiden de er tilgjengelige for studentene i noen tilfeller. Innleide forelesere må ha en fastsatt tid for å kunne nås personlig. Et savn er muligheten til å ha «internships» som gir studiepoeng. Viktig å få folk ut i felten, det engasjerer å få relevant erfaring fra arbeidslivet. Bedre utvekslingsavtaler med utlandet, utbedre eksisterende avtaler, men også skaffe nye avtaler. På Adamstua har de bedre statistikk å vise til enn resten av NMBU. De har en inkluderende linjeforening og er et lite, intimt sted der alle henger med. Alle blir sett. De har mye obligatorisk undervisning. Undervisningen foregår i blokker med avsluttende eksamener etter endt blokkperiode. På Handelshøyskolen kan øvingslærere skrive timer utenom faste oppsatte øvinger. Det går an å få egne timer til hjelp. Studentene kan selv ta kontakt, og få hjelp med øvinger. Studentene på Handelshøyskolen opplever dette som veldig positivt. NMBU bør styrke studieveiledningen på alle institutter. Det er mye klaging på dette området. Her må det være muligheter for forbedring. Studentene på institutter som har linjespesifikke fag tidlig opplever dette som motiverende.

11 På Adamstua er det liten tvil om hva du blir når du er ferdig. Studieprogramporteføljen må gi studiene relevante navn med tanke på fremtidig jobb. Instituttene får ikke slettet folk fra systemene som faller fra studiet, eller tar permisjon. Disse generer ikke studiepoeng. Undervisningen må være inspirerende, forskningen på instituttene må ned på studentnivå. Faglig hjem vil fange opp flere studenter, et sted der lærere og elever møtes. Man må tidlig kunne se mulige masteroppgaver. Andre institutter ønsker å følge Handelshøyskolen ved å åpne opp for flere hjelpelærerstillinger, og bygge opp det at «alle» hjelper hverandre. Optimum holder faglunsjer, der forelesere forteller om sine områder og hva de jobber med. Man kan søke velferdsmidler til dette. IPV har også instituttlunsj. Studentene ved INA påpeker at «Ås-ånden» kan være både positivt og negativt. Trenden er at foreningslivet tar stor del av tiden for mange. Foreninger bøtelegger manglende oppmøte. Folk møter ikke på tidlige forelesninger på grunn av aktiviteter på kveldstid. I store fag blir det påpekt at foreleser nærmest leser direkte fra boka. Dette gir dårlig oppmøte Utarbeidelse av kriterier for en fremtidsrettet studieprogramportefølje ved NMBU Saksforbereder: Tord Erik Feldt Enger Hensikt: Forankre og tolke begreper som er foreslått som kriterier for omdisponeringer i studieprogramporteføljen. Arbeidsutvalget ønsker at Studentting diskuterer følgende momenter: Hvordan ulike kriterium skal vektlegges i forhold til hverandre som grunnlag for endringer i sammensetningen av studieprogramporteføljen.

12 Kun en felles forståelse av kriteriene kan gi dem relevans. Hva legger Studenttinget i begrepene bak de ulike kriteriene? Finnes det andre kriterier som bør legges til grunn? Har de foreslåtte kriteriene rett fokus? Bakgrunn: Studieprogramporteføljen til NMBU er sammenslutningen av alle studieprogrammene (studieretningene) NMBU tilbyr. Denne vedtas i Universitetsstyret (US) hvert år. NMBU bestemmer i hovedsak hvilke utdanninger vi selv ønsker å tilby. Bakgrunnen for denne diskusjonssaken er et ønske om å utvikle et sett med kriterier US kan bruke for å vurdere endringer i studieprogramporteføljen på lengre sikt og fra år til år. NMBU har fra Kunnskapsdepartementet (KD) fått føringer for hvor mange studieplasser det bør være på hvert studieprogram. Flere av studieprogrammene på NMBU har færre plasser enn de 20 plassene KD forventer at NMBU skal tilby. Gode søkertall er derfor foreslått som et kriterium for om et studieprogram skal opprettholdes. Hva innebærer god søkning til studieprogrammene for Studenttinget? I prosessen med studieprogramporteføljen i 2014 ble NMBU sitt ansvar for nasjonale fagmiljøer trukket frem som argument mot å kutte i studieprogrammer med få plasser og liten søkning. Samfunnsrelevans er nå trukket frem som en alternativ til dette. Hva legger Studenttinget i begrepet samfunnsrelevans? Kvalitet er det siste kriteriet som er trukket frem i årets prosess. Alle studieprogram ved NMBU er godkjent av NOKUT (Statens kontrollorgan for kvalitet i høyere utdanning). På hvilken måte mener Studenttinget at kvalitet kan legges til grunn som et kriterium for endring av studieprogramporteføljen? Instituttrunde: HH Kandidatene fra Handelshøyskolen er opptatt av å kunne gå ut i jobb etter endt utdanning, og ønsker ikke fortsette som forskere. Dette fremmer viktigheten av kontakt med arbeidslivet underveis i studieforløpet, i form av «internships». IMT Det må være tilstrekkelig relevante jobber for kandidatene etter endt utdanning. Oppfatter søkertall som et dårlig parameter for vurdering av studiets fremtid på NMBU. Studiets innhold må ha relevans i forhold til det arbeidsmarkedet etterspør. God forskning knyttet til linjen, forskningsmiljøet har mye å si for kvaliteten på linjene.

13 Vil rangere kriterier i rekkefølgen samfunnsansvar, jobbmuligheter, kvalitet på utdanning, kvalitet på forskning og søkertall. VET Ikke diskutert dette inngående på Adamstua. INA Synes dette var en vanskelig sak å diskutere. Skogfag bør f.eks. ikke defineres av søkerantall. NMBU har mange små og sære grader, men som er viktige for samfunnsutviklingen. Ønsker et fokus på at studentene virkelig brenner for det de studerer, og ikke nødvendigvis et absolutt krav om realfagskompetanse da dette likevel er baket inn i den første delen av studiet. IPV Studiets samfunnsrelevans bør stå høyere enn høye søkertall. Dersom utdanningen er eksklusiv bør de holdes gående på tross av få søkere/studieplasser. IMV Man må se på etterspørselen i arbeidsmarkedet. Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom hva som blir utdannet og hva som blir etterspurt i arbeidsmarkedet. Spesialisering kommer først på masternivå, dette gir brede program i starten av studiet. Dersom studiet/emnet har mange avhoppere så reflekterer dette et dårlig opplegg. ILP Det at flere forelesere jobber utenfor NMBU gir relevante kurs med oppdatert innhold med tanke på hva arbeidsmarkedet krever/forventer. NMBU tilbyr enestående studieretninger i Norge, og det er nettopp derfor de fortsatt eksisterer. IKBM Studieprogrammene må være fremtidsrettete, ting forandrer seg kontinuerlig, nye aspekter må inn i bildet.

14 Noen av instituttene utdanner få og ettertraktede kandidater, som har mye spisskompetanse. Vil heller ha opp søkertallene enn å kutte i programporteføljen. IHA Samfunnsrelevans er viktigst. Man må vite at man har tilbud om jobb ved endt utdanning. Det må være et behov for kompetansen i fremtiden. Dette gjør at man er rustet for et generasjonsskifte i arbeidsmarkedet. Angående søkertall; kvalifiserte søkere er viktigere enn høyere søkertall. Det skal være Noragric gitt at det er høy kvalitet på søkere til NMBU studieprogram. Smale utdanninger må måles i hva de bidrar med økonomisk sett på et nasjonalt nivå. Momenter fra diskusjonen: KD behøver ikke bestemme utfra antall studenter hvorvidt programmet har en fremtid. Små fag koster mye penger i forhold til utbyttet. Det er behov for å modernisere porteføljen. Det må defineres klart hva som ligger i begrepet. Fra dialogsstyringsmøte med KD; kunnskapsministeren uttrykker at smått er dårlig og skal nedlegges. NMBU kan bli tvunget til å stusse og barbere i sitt tilbud. Kan noen fagmiljøer flyttes til en annen institusjon uten at Norge taper på det? Man må tørre å spørre seg selv dette. Økonomi- og administrasjonsfag redder NMBU, akvakultur veier motsatt vei. Det må kunne forsvares at skattepengene brukes til dette. Det trenger ikke legges ned nasjonalt, men kanskje lokalt. Enkelte fagfelt er små og tilbys bare her, om de kuttes ut forsvinner de helt. Skal man slakte det som gjør NMBU-kandidatene unike, f.eks. det at de har mye laberfaring? Billige studenter er kanskje ikke de beste kandidatene i arbeidsmarkedet. Hvor starter man når NMBU MÅ kutte? Det som gjør NMBU bra er nettopp spisskompetanse og smale studieretninger.

15 Fremragende forskning og utdanning har vært rektors misjon. Da kan en ikke nedlegge linjer som tilbyr særegen spisskompetanse og gjøre seg lik som alle andre. Mange studier er relevante for privat sektor på IMT. Man trenger spisskompetanse, dette gir vekt til samfunnsrelevans. Man må jo utdanne folk som får jobb innen eget fagfelt. Små og fremtidsrettede miljøer må være viktige. Det er forståelig at NMBU må tjene penger, men må vi kun ta vare på massen for å tjene penger? Hvordan ser NMBU ut utad? Vi er unike, studiene våre må reflektere dette. Vi må rendyrke spesialfeltene og spisskompetansen. Saken er behandlet i fakultetsstyrene. Som kunnskapsgrunnlag til diskusjonen kan sakspapirene fra fakultetsstyremøtene brukes. Disse er å finne her: MiljøTek - sak 33/ SamVit - sak 31/ VetBio - sak 38/2015d Førstegangsbehandling av studentdemokratiets budsjett Saksforbereder: Pål Adrian Clausen Ryen Vedlegg: Budsjett for Studenttinget 2016 (vedlegg 1). Hensikt: Orientere om Studenttingets budsjett for Bakgrunn: AU har utarbeidet et forslag til budsjett for 2016.

16 Momenter fra diskusjonen: Noen er tilfredse med hva som er lagt frem, mens andre synes dette er for lite gjennomarbeidet. Andre igjen bemerker at satsningsområdet til Studentting bør kanskje ikke ligge på budsjettbehandlinger, men på tidligere vedtatte handlingsplaner og Studentlivsvisjonen Administrasjonssaker 1555 Vedtakssaker Økning av SAIH-tierne Saksforbereder: Andries van der Wijk Hensikt: At Studenttinget ved NMBU øker SAIH-tierne fra 20 til 40 kr per semester Bakgrunn: Studentenes og Akademikernes Internasjonale hjelpefond (SAIH) er Norges største studentbevegelse for internasjonal solidaritet. SAIH ble opprettet i 1961 som en del av norske studenters anti-apartheidengasjement, og er en av Norges eldste bistandsorganisasjoner. Vi mener utdanning er avgjørende for å skape et velfungerende samfunn og for å bekjempe fattigdom. Studenters frivillige bidrag over semesteravgiften er en av organisasjonens viktigste inntektskilder. På 60-tallet bidro studentene med en SAIH-femmer. Dette beløpet har gjennom årene økt. Studentdemokratiene ved NTNU, UiO og UiB vedtok for ikke lenge siden å heve dette til 40 kroner ved sine læresteder. SAIH ønsker nå å støtte flere organisasjoner som arbeider med akademisk frihet og studentrettigheter, og vi ønsker for eksempel å øke støtten til studentbevegelsen i Colombia, og bidra til at det etableres et studentdemokrati på universiteter i Zambia. Økte inntekter gjennom SAIH-tierne kan bidra til at dette blir mulig. Forslag til vedtak: Studenttinget ved NMBU øker SAIH-tierne fra 20 til 40 kr per semester Innkomne endringsforslag: 1. Endre: fra kroner 2. Studenttinget ved NMBU øker SAIH-tierne fra kroner per semester ved Campus Ås. Resultat av votering over endringsforslag 1: Ikke vedtatt Resultat av votering over endringsforslag 2:

17 Ikke vedtatt Forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Tildeling av velferdsmidler høsten 2015 Saksforbereder: Kristiane Brathagen Vedlegg: Oversikt over søknader (vedlegg 2) Forslag til tildeling høsten 2015 (vedlegg 3) Hensikt: Tildele velferdsmidler for høsten Bakgrunn: Hvert år deler Studenttinget ut velferdsmidler til lag og foreninger ved NMBU. En komité nedsatt av Arbeidsutvalget og Studenttinget utarbeider et forslag til fordeling av velferdsmidler i henhold til reglement for tildeling av velferdsmidler. Komiteen for høsten 2015 besto av: Kristiane Brathagen (Velferdsansvarlig i Arbeidsutvalget) Stine Marie Nilsen (Internasjonalt ansvarlig i Arbeidsutvalget) Hans Gunnar Gravningen (Økonomisjef i Samfunnsstyret) Erling Bjurbeck (styremedlem i SiÅs-styret) Maria Linn Maphaug (tidligere medlem i komiteen) Tord Hauge (valgt av Studentting) Beate Bjørgan (valgt av Studentting) I 2015 kan Studentting dele ut kr i velferdsmidler kr kan tildeles ved høstens tildeling. Komiteens vurdering: Forslaget for tildeling høsten 2015 (vedlegg 3) og oversikt over søknader (vedlegg 2) ligger vedlagt. Høsten 2015 kom det inn 14 søknader, og total søknadssum er kr. Velferdskomiteen foreslår å tildele kr. Flere søknader og aktiviteter falt bort fordi de ikke følger reglementet eller tidligere har fått støtte. Forslag til vedtak: Studenttinget godtar fordelingen av velferdsmidler høsten 2015 som fremlagt i vedlegg 3.

18 Ønsker generelt en kort begrunnelse for tildeling/ikke tildeling. Søkere som har fått avslag ønsker seg bedre begrunnelse for avslag. Dog er dette et forslag, og svarbrev er ikke sendt ut enda. Velferdsansvarlig tar tilbakemeldingene med seg i sitt videre arbeid. Forslaget ble godkjent Orienteringssaker Informasjon om verv på valg på konstituerende studentting Saksforbereder: Silje Salbu Hensikt: Arbeidsutvalget ønsker å informere om verv på valg til konstituerende studentting 30. november. Bakgrunn: Verv på valg til konstituerende studentting. Følgende kandidater skal velges: Velferdsansvarlig, markedsføringsansvarlig, internasjonaltansvarlig og styremedlem i Arbeidsutvalget (AU) Valg av valgnemnd (4 faste representanter) Valg av møteledelse (2 faste representanter + 2 vararepresentanter) Alle valgte kandidater sitter hele 2016 i disse vervene. Som valgnemnd kan man sitte som fast studenttingsrepresentant da man ikke velger kandidater på instituttnivå Eventuelt Møteevaluering Bra møte, ønsker mer pålegg God møteledelse, godt med rom og tid til diskusjon BT 3 A 16 er ikke et populært rom på grunn av kulde og liten plass

19 Ikke gi anledning til replikk på replikk De engelske og norske sakspapirene var mer samsvarene denne gangen Det ønskes nummerering på sidene i sakspapirene Mer info om hva AU jobber med i referatet (Fronter) Oppmøteliste ST Institutt Studenttingsrepresentanter Konst ST ST 1 ST 2 ST 3 ST 4 ST 5 HH Svein Henrik Roaldsen x x x x vara x HH Christian Shultz x x x x x x HH Karianne Lien x x x x ikke møtt ikke møtt IMT Jon Sættem x x vara vara x x IMT Gunnar Haarr Størseth x x x x vara x IMT Ina Elisabeth Lindmark x x x x vara x VET Nina Vatne x x kake x x vara ikke møtt VET Silje Mogstad Finstad x x kake x x vara x VET Mina Heggelund x x kake x vara x x IKBM Stine Jakobsen x x x x kake x x IKBM Erik Oskar Tyllesvär x x x x kake x x IKBM Sara J S Rønning x x x x kake x x ILP Sunniva Barjkovic x x x x x kake x ILP Torkel Bjørnbet x x x x x kake x ILP Emilie Frivold x x x x x kake x IMV Ina C Storrønning x kake x x x vara x IMV Elisabeth Gautefall Hiis x kake x forfall x x x INA Vibeke Hoff ikke møtt x x ikke møtt x ikke møtt INA Even August Bremnes Stokke ikke møtt x x x x x NORAGRIC Kerime van Opijnen x kake x x x x vara NORAGRIC Sunniva M Hustoft x kake x x x x x IPV Oskar S Bjorå x x x x x x IPV Eivind Bølum Thomassen x x x x ikke møtt x IHA Karoline Holte x x x x x x IHA Therese B. Kristiansen ikke møtt x x x x x