MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: DOKKA UNGDOMSSKOLE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Fellesmøte med Hovedutvalg for levekår: : Skoletema skoleeierrollen : Lunsj : Utviklingsplaner Omsorg og rehabilitering, Tilrettelagte tjenester og Familie og helse Fellesmøtet avsluttes. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 34/15 35/15 36/15 37/15 38/15 TILSTANDSRAPPORT SKOLE SKOLEEIERROLLE UTVIKLINGSPLANER INNEN OMSORG/REHABILITERING, TILRETTELAGTE TJENENSTE OG FAMILIE OG HELSE STATUD OG INNSPILL ORIENTERING TURISTINFORMASJON 2015 TILSKUDD "EKTE LANDSBYLIV" SLUTTRAPPORT OG VEIEN VIDERE NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. april Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 4892/15 Arkivsaksnr.: 15/856 Arkivnøkkel.: A20 Saksbehandler: MNE Utskrift til: TILSTANDSRAPPORT SKOLE SKOLEEIERROLLE Sammendrag: Nordre land skolen har fokus på blant annet følgende områder: resultater i lesing og regning, skolehjem samarbeid, overgang barnehage skole. Det er uttrykt behov og ønske om en tettere dialog mellom skole og politisk nivå. Nordre land skolen har deltatt i og deltar i flere programmer som skal sikre skoleutvikling. Utviklingsprogrammet «Den gode skoleeier» i regi av KS Hedmark og Oppland gir gode muligheter for å koordinere utviklingsarbeidet i Nordre land skolen og samtidig oppnå en tettere dialog mellom skole og politisk nivå. Formålet med drøftingen er å få innspill i arbeidet med tilstandsrapporten for skolene. Målet er at tilstandsrapporten for skolene skal ferdigstilles gjennom en prosess der skole og politisk nivå bidrar. Vedlegg: Resultater nasjonale prøver i lesing og regning 5., 8. og 9.trinn Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Tilstandsrapporten for skolene: Dette er en årlig rapport om tilstanden i opplæringen som omhandler læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Resultater: Resultatene fra nasjonale prøver for 2014 kan ikke sammenlignes med tidligere år da framstillingen av resultater er endret. Det vil derfor for 2014 bli en sammenligning på fylkesnivå og nasjonalt nivå når det gjelder resultatene. Nordre Landskolen ligger fortsatt lavt sammenlignet med fylket og nasjonalt. Det vil også være naturlige variasjoner fra år til år, basert på elevgruppen. Det er positivt at det fortsatt vises god utvikling i resultater på nasjonale prøver fra 8. til 9.trinn. Det jobbes med å få øke læringsutbyttet for alle elever, og resultatene av dette arbeidet vil vise seg over tid.

3 Nordre Land er med i utviklingsprogrammet «Den gode skoleeier» i regi av KS Hedmark og Oppland. Programmet skal gi folkevalgte og administrativt tilsatte økt kunnskap og ferdigheter i dialogbasert styring av skolen. Nordre land har valgt å fokusere på følgende problemstillinger: 1. Hvordan arbeide langsiktig med resultatutvikling og den gode dialogen? Skole og politisk nivå. 2. Hvordan kan skoleeier etterspørre og tilrettelegge for at lederne utvikler gode arenaer for utvikling av profesjonsfellesskapet i skoler og barnehager? Bevissthet rundt møteplassene på skolene for utvikling av den profesjonelle lærer i dialog med skoleleder 3. Sammenheng mellom kommunale planer og kvalitet på undervisningen. Nasjonale prøver skal bli et bedre verktøy for skolene i utviklingsarbeidet på skolen og i kommunikasjon mellom skole og hjem. Nordre Land skal delta i «Ungdomstrinn i utvikling med vekt på regning» i perioden Dette er initiert av Utdanningsdirektoratet og er et samarbeid med Høgskolen på Lillehammer. I 2013 ble det inngått et samarbeid med Veilederkorpset som veileder hver enkelt skole og skoleeier i deres utviklingsarbeid. Dette arbeidet avsluttes våren Veilederkorpset har bistått skolene i arbeidet med å lage konkrete utviklingsplaner med færre og definerte satsningsområder. Vurdering: I forbindelse med Nordre land sin deltakelse i utviklingsprogrammet «Den gode skoleeier» er det uttalt et behov for tettere kontakt mellom skole og politisk nivå. Problemstillinger som ønskes drøftet i dette møtet: Hvordan oppnå bedre resultater i skolen? Hvordan sikre et godt samarbeid mellom hjem og skole? Hvordan sikre en god overgang mellom barnehage og skole? Drøftingen skal bidra til arbeidet med tilstandsrapporten for skolene der målet er å ferdigstille en rapport som viser hvor Nordre land skolen er og hvor man skal. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet/Hovedutvalg for levekår til å fatte slikt vedtak: Saken legges fram uten innstilling. NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. april 2015 Jarle Snekkestad rådmann Marianne Thorstad

4

5 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Nordre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Nordre Land kommune skoleeier Oppland Nasjonalt fylke Lesing Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing 5. trinn, Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Nordre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Nordre Land kommune skoleeier Oppland Nasjonalt fylke Lesing Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing ungd. trinn, Nordre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Nordre Land kommune skoleeier Oppland Nasjonalt fylke Lesing Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver lesing ungd. trinn,

6 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Nordre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Nordre Land kommune skoleeier Oppland Nasjonalt fylke Regning Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning 5. trinn, Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Nordre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Nordre Land kommune skoleeier Oppland Nasjonalt fylke Regning Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning ungd. trinn, Nordre Land kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Indikator og nøkkeltall Nordre Land kommune skoleeier Oppland Nasjonalt fylke Regning Nordre Land kommune skoleeier, Grunnskole, Nasjonale prøver regning ungd. trinn,

7 Lnr.: 4861/15 Arkivsaksnr.: 15/851 Arkivnøkkel.: 140 Saksbehandler: JSN Utskrift til: UTVIKLINGSPLANER INNEN OMSORG/REHABILITERING, TILRETTELAGTE TJENENSTE OG FAMILIE OG HELSE STATUD OG INNSPILL Vedlegg: Utkast til Utviklingsplan for Omsorg og rehabilitering Utkast til Utviklingsplan for Tilrettelagte tjenester (visse kapitler) Presentasjon av punkt i Utviklingsplan for Familie og helse ( ) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Utviklingsplanene innenfor Omsorg og rehabilitering har vært gjennomgått som orienteringssak i hovedutvalget for Levekår den 27. januar. Hovedutvalget fattet følgende vedtak knyttet til orienteringssaken; Utviklingsplan Omsorg og Rehabilitering Tas til orientering, men enhetsleder Audun Amdahl kommer på neste møte og følger opp saken. Hovedutvalget fikk delt ut planen, og kommer med innspill i neste møte. Hovedutvakget ga flere positive tilbakemeldinger til innholdet i planen. Formannskapet gjennomgikk planen som orienteringssak i sitt møte den 4. februar. Formannskapet fattet følgende enstemmige vedtak knyttet til orienteringssaken; Gjennomføringen av Utviklingsplan for Omsorg og rehabilitering avventes til det er gjort en helhetlig politisk behandling av planen. Tiltak med økonomisk konsekvens vurderes i Handlingsplan/økonomiplanprossesen. I forbindelse med presentasjonen av Utviklingsplanen ble det understreket fra administrasjonens side at det var ønskelig med innspill til planen, og at den ikke var et «ferdig dokument». Rådmannen poengterte at Utviklingsplanen var et systematisk innspill til den forestående Handlingsplan/økonomiplanprosess, som starter i mai/juni. Rådmannen uttalte at planen var ment å fungere som et faglig grunnlag for en politisk debatt og prioritering. Rådmannen uttalte videre at enhetene Familie og helse og Tilrettelagte tjenester også var i ferd med å utarbeide slike utviklingsplaner. Flere formannskapsmedlemmer uttrykte et ønske om at de på et tidligere tidspunkt hadde kunnet medvirke i planprosessen, og mente at planen fremsto som et «ferdig produkt». Det ble pekt på flere punkter i planen, som handlet om politiske valg, herunder bemanningsnorm i sykehjemmet.

8 Rådmannen har tatt formannskapets vedtak til etterretning, men vil understreke følgende; Det har ikke vært mulig eller ønskelig å «fryse» gjennomføringen av visse deler av Utviklingsplanen for Omsorg og rehabilitering. Dette gjelder bl.a. velferdsteknologien som er installert og tatt i bruk i den nye sykehjemsavdelingen på Landmo og videre arbeid med kompetanseheving og rekruttering, som er et vedvarende og løpende behov, og en nødvendighet for å holde driften i gang. Hva har skjedd etter formannskapsmøtet 4. februar? Rådmannen og enhetene har laget en mal (innholdsfortegnelse) for innholdet i Utviklingsplanene, samt at det er startet et arbeid med å samordne et felles analysekapittel, der man ser på utviklingstrekk i samfunnet, relevant statistikk for tjenestene og peker på de viktigste utfordringene for tjenestene. Prosessen i Tilrettelagte tjenester og Familie og helse har startet opp, og er i en svært tidlig fase. Tilrettelagte tjenester har startet på en Utviklingsplanprosess, der de til nå har hatt fokus på analyse og beskrivelse av tjenesten (jfr. vedlegg). Familie og helse har startet et arbeid i den enkelte avdeling, som ble stilt i bero, etter formannskapets behandling av Utviklingsplan for Omsorg i februar. Det vil bli gitt en status for dette arbeidet. Vurdering: Formannskapet gjorde vedtak om å avvente gjennomføringen av Utviklingsplan for Omsorg og rehabilitering, til det var gjort en helhetlig politisk behandling av planen. Rådmannen har oversatt dette vedtaket til å bety at viktige tiltak ikke skulle iverksettes før de samlet kunne behandles politisk. Ut fra debatten i formannskapet, gjelder dette i første omgang; Kap. 3: Rekruttering (bemanningsnorm, fordeling sykepleiere/faglærte) Kap. 5: Samhandling og styrking av helse og omsorgstjenesten (boveiledere). Kap. 6: Ulike boformer (omsorgsboliger og hjemmetjenester) Kap. 7: Velferdsteknologi (den videre utviklingen) Kap. 10: Større omstillingsprosesser (sammenslåing av hjemmetjenestene) Mye av innholdet i de øvrige deler av Utviklingsplanen handler om forhold som ledelsen av enheten, i samråd med rådmannen, har fullmakt til å planlegge og gjennomføre. Rådmannen presiserer at visse deler av Utviklingsplanen er fulgt opp og gjennomført, men dette dreier seg om saker og tiltak som allerede var under gjennomføring (velferdsteknologi på Landmo) og det løpende arbeidet med rekruttering og kompetanseheving. Det henvises spesielt til kap. 12: Oppsummering av tiltak (Tiltaksplan), der det er spesifisert i hvilke saker det er riktig og nødvendig med politisk avklaring, vedtak og/eller bevilgning. Det er viktig for det videre arbeidet, at hovedutvalget og formannskapet gir de nødvendige signaler for gjennomføringen av Utviklingsplanen for Omsorg og rehabilitering. Denne vil for øvrig måtte revideres hver høst, etter at Handlingsplanen og budsjettet er lagt fra kommunestyrets side. Utviklingsplanene for hhv. Familie og helse og Tilrettelagte tjenester, er i oppstarten. Her er det viktig å stille spørsmål, gi innspill til politiske prioriteringer og gi signaler om ønsket innhold nå, slik at enhetene kan jobbe effektivt med planene videre fram mot formannskapets Handlingsplanseminar i juni.

9 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Formannskapet til å fatte slikt vedtak: Formannskapet vedtok følgende knyttet til det generelle Utviklingsplanarbeidet og til fremdriften; Formannskapet vedtok følgende knyttet til gjennomføringen av Utviklingsplan for Omsorg og rehabilitering; Formannskapet vedtok følgende innspill til Utviklingsplan for Tilrettelagte tjenster; Formannskapet vedtok følgende innspill til Utviklingsplan for Familie og helse; NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. april 2015 Jarle Snekkestad rådmann

10 Lnr.: 4859/15 Arkivsaksnr.: 15/849 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERING 1. Kommunedelplan Synnfjell Øst fellestiltak og prioritering av disse v/halvor Askvig NORDRE LAND KOMMUNE, den 9. april 2015 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

11 Lnr.: 4041/15 Arkivsaksnr.: 15/761 Arkivnøkkel.: 223 Saksbehandler: STR Utskrift til: Økonomiavdelingen, her TURISTINFORMASJON 2015 TILSKUDD Sammendrag: Formannskapet vedtok i sak 92/13 å videreføre driften av turistkontoret ved stasjonsbygningen på Dokka stasjon, og at Nordre Land kommune skal ha arbeidsgiveransvaret for de ansatte. Rådmannen fremmer sak for formannskapet om at det innvilges DAmidler for å dekke kostnadene til årets drift. Rådmannen anbefaler formannskapet å innvilge en ramme for drift av turistkontoret 2015 på inntil kr , fra de generelle DAmidlene. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 38/15 Turistinformasjon 2014 Tilskudd til lønn Formannskapssak 92/13 Videre drift turistkontor Dokka Formannskapssak 47/13 Tilskudd lønn turistkontor 2013 Formannskapssak 7/13 Evaluering av turistkontor Dokka Formannskapssak 112/12 Søknad om tilskudd til lønn: Turistkontor Dokka stasjon Formannskapssak 68/11 AS Valdresbanen Søknad om tilskudd til lønn: Turistinformasjon Dokka stasjon Formannskapssak 59/10 AS Valdresbanen Turistinformasjon Dokka Kulturstasjon Søknad om støtte til lønn Formannskapssak 71/09 AS Valdresbanen Turistinformasjon Dokka Kulturstasjon Søknad om støtte til lønn Formannskapssak 94/08 AS Valdresbanen Turistinformasjon Dokka Kulturstasjon Søknad om støtte til lønn Formannskapssak 37/07 AS Valdresbanen Dokka stasjon Søknad til etablering av turistkontor Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i sak 92/13 å videreføre driften av turistkontoret ved stasjonsbygningen på Dokka stasjon, og at Nordre Land kommune skal ha arbeidsgiveransvaret for de ansatte.

12 Stillingen vil bli lys ut i mai, og annonseres på kommunens hjemmeside og facebookside og som annonse på facebook. Det vil bli ansatt to til tre personer for sesongen som er fra 22. juni til og med 16. august Kontoret vil være åpent alle dager fra kl til kl I tillegg vil alle ansatte bistå under gjennomføringen av Landsbyfesten 14. til 16. august. Det vil bli gjennomført en felles opplæringsdag. Samarbeidet med AS Valdresbanen om dresinutleie og viderekobling av telefon utenom åpningstidene videreføres i Besøkstallene for sommeren 2014 viser ca. 850 besøkende. Det er satt opp følgende budsjett: Kostnad Sum Lønn inkl. sosial kostnader , Stillingsannonse (annonse på Facebook) 2.000, Kostnader knyttet til kontordrift/diverse 5.000, Avgift NHO for sertifisering/godkjenning for , Totalt , Vurdering: Søknader til de generelle DAmidlene skal vurderes i forhold til om søknaden er med på å oppfylle målsettingene og/eller tiltakene i kommunens strategisk nærings og utviklingsplan, ref. kommunestyresak 90/11. I tiltak 5.4.1, Produktutvikling innen reiselivet, er videreføring av lokalt turistkontor satt opp som en av aktivitetene i tiltaket. Reiselivsnæringen er en bransje som generelt har økt fra år til år på landsbasis og i vårt distrikt. Utbyggingen/næringsutviklingen av utmark er en vesentlig bidragsyter til dette, særlig med tanke på utbyggingen og aktivitetene i Synnfjellområdet. I tillegg har vi Dokkadelta Nasjonale Våtmarkssenter som tilbyr forskjellige opplevelser/aktiviteter, åsområdene, Lands Museum, Spåtind Sport Hotell, Synnfjellporten og andre severdigheter og aktiviteter vi ønsker å markedsføre bedre. Sett opp mot denne bakgrunnen vil en videreføring av samarbeidet mellom Nordre Land kommune, AS Valdresbanen, Turistkontoret for Gjøvikregionen, Ringerike og Hadeland og Torpa og Nordre Land frivilligsentral være meget positiv. Rådmannen anser det som et godt opplegg i og med at turistinformasjonen vil være en avdeling av Turistkontoret for Gjøvikregionen, Ringerike og Hadeland. Markedsføring av reise og fritidsmål i kommunen vil bli bedre gjennom opprettholdelsen av tilbudet om turistinformasjon på Dokka stasjon. Rådmannen mener at en videre støtte til drift av turistkontoret ved Dokka stasjon faller innenfor retningslinjene for de generelle DAmidlene, kulepunkt 4; Arrangementer og aktiviteter som profilerer kommune og markedsfører kommunens næringsliv. Rådmannen anbefaler formannskapet å innvilge en ramme for drift av turistkontoret 2015 på inntil kr , fra de generelle DAmidlene. Sett inn saksutredningen over denne linja

13 Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet, som fondsstyre, vedtar å innvilge inntil kr , i støtte til drift av turistinformasjon på Dokka stasjon sommeren Tilskuddet finansieres med overføring fra de generelle DAmidlene, og reduserer fondet fra kr , til kr ,. NORDRE LAND KOMMUNE, den 30. mars Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

14 Lnr.: 4705/15 Arkivsaksnr.: 15/818 Arkivnøkkel.: L05 &14 Saksbehandler: IBO Utskrift til: "EKTE LANDSBYLIV" SLUTTRAPPORT OG VEIEN VIDERE Sammendrag: «Ekte Landsbyliv» er et stedsutviklings, bolyst og omdømmeprosjekt som nå er avsluttet. Prosjektet har pågått fra og har fått finansiering av bolystprogrammet fra Kommunal og regionaldepartementet og Oppland Fylkeskommune. Prosjektmålet har vært at «DOKKA INNEN 2015 SKAL BLI EN ATTRAKTIV OG VELKJENT LANDSBY SOM FORBINDES MED EKTE LANDSBYLIV, DER FELLESSKAPET GROR OG DET ER GODT Å BO, LEVE OG ARBEIDE». Sluttrapport fra prosjektet foreligger, og rådmannen konkluderer med at Landsbyprosjektet har nådd sin målsetning. Bolyst Ekte Landsbyliv og levende grender er løftet inn som et eget kapittel i Strategisk Nærings og Utviklingsplan for (SNU). For å kunne fortsette offensiv satsning på bolyst og stedsutvikling anbefaler rådmannen at kr legges inn i budsjett for Dette gjør det mulig å jobbe strategisk og tenke langsiktig i forhold til utviklingsarbeid. Vedlegg: Sluttrapport «Ekte Landsbyliv» Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prosjektplan «Ekte Landsbyliv» Strategisk Nærings og Utviklingsplan for (SNU) Saksopplysninger: Prosjektet «Ekte Landsbyliv» er nå avsluttet. Prosjektet startet og ble avsluttet Prosjektet har vært et stedsutviklings, bolyst og omdømmeprosjekt som har fått bolystmidler i to omganger. Målet med prosjektet har vært: «DOKKA SKAL INNEN 2015 BLI EN ATTRAKTIV OG VELKJENT LANDSBY SOM FORBINDES MED EKTE LANDSBYLIV, DER FELLESSKAPET GROR OG DET ER GODT Å BO, LEVE OG ARBEIDE». Dette er et kvalitativt mål som er vanskelig å måle eksakt, men både innbyggerundersøkelser, Landsbyundersøkelsen, befolkningsutvikling fra SSB, Folkehelseundersøkelsen i Oppland 2014 og Telemarksforsknings rapport: «Regional analyse Gjøvikregionen 2013 Næringsutvikling, attraktivitet og innovasjon», viser at Landsbyprosjektet har hatt positiv effekt for Nordre Land kommune. Vi har blitt kjent som Landsbyen og prosjektet har bidratt til å sette Dokka på kartet. Gjennom positive

15 medieoppslag og mye aktivitet oppleves kommunen som attraktiv. Omdømmet har i så måte blitt styrket. Innbyggere har blitt stoltere av hjemstedet og Landsbysatsningen har vært identitetsskapende og skapt mye aktivitet. I prosjektet er det vært fokus på godt kommunikasjonsarbeid og forankring. Gjennom Landsbyråd har vi fått innspill fra innbyggerne i løpet av prosjektet. Prosjektet er delt inn i fire hovedområder: Sosial og kulturell landsbyutvikling Landsbyutforming Landsbyprofilering Handels og arrangementsutvikling. Det er jobbet med mange prosjekter som til sammen har bidratt til å skape gode resultater. Visjonen for Strategisk Nærings og utviklingsplan for er: Ekte Landsbyliv med levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede. Store deler av videreføringen av «Ekte Landsbyliv» er forankret i SNU, Strategisk Nærings og utviklingsplan for Nordre Land kommune Planen har et eget kapittel som omhandler bolyst. Det er vedtatt å jobbe videre med satsning og utvikling av Ekte Landsbyliv. Prosjektet er godt forankret fra kommunestyret, administrasjonen i kommunen, formannskap, Landsbylauget, Landsbyen Næringshage, ungdomsråd, næringsdrivende, lag og foreninger, Landsbyråd m.m. Det er satset på lokal kompetanse i delprosjekter både som prosjektledere og i prosjektgrupper. Vurdering: Rådmannen mener at «Ekte Landsbyliv» har vært spesielt vellykket i forhold til involvering av ildsjeler, lag/foreninger og andre. Dette har bidratt til et løft. På denne måten er det gjennomført langt mer enn de tre prosjekteierne ville ha fått til alene. Prosjektet har aktivt bidratt til å utløse mye av dette engasjementet, gjennom åpne møte i bl.a. Landsbyrådet, bred involvering av folk i arrangementer og en aktiv medieprofil. Utfordringen framover er å vedlikeholde og styrke lokalt engasjement rundt bolyst, handelsutvikling og nyetableringer. Rådmannen mener derfor det er viktig å fortsette satsning på bolyst og stedsutvikling ved å legge til rette for et allsidig tilbud. I løpet av Landsbyprosjektet har det vært positiv netto innflytting til kommunen. Det at Nordre Land oppfattes som et positivt og utviklingsorientert sted, vil kunne bidra til flere velger å bosette seg her og etablere bedrifter. Det vil også være viktig å synliggjøre det gode tjenestetilbudet og alle aktivitetene som foregår i lokalsamfunnet. I Strategisk Nærings og Utviklingsplan er visjonen: Ekte Landsbyliv med levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede. Denne visjonen handler om å skape bolyst og næringsutvikling. Nordre Land skal opprettholde og helst øke folketallet ved å være en attraktiv kommune for bosetting, med gode kommunale tjenester og attraktive arbeidsplasser med nærhet til natur, kultur og opplevelser. Fra budsjettåret 2015 er den midlertidige prosjektlederstillingen i Ekte Landsbyliv, erstattet med en permanent stilling, som skal arbeide videre med bolyst, stedsutvikling og kommunikasjon. For å kunne gjennomføre viktige tiltak i arbeidet med bolyst, mener rådmannen at det fra 2016 bør innarbeides i handlings og økonomiplan en fast sum til det videre arbeidet. Dette innebærer en bevilgning på kr i tillegg til de allerede bevilgede grendeutviklingsmidlene for En fast bevilgning vil være en effektiv og

16 forutsigbar måte å jobbe med stedsutvikling og bolyst, og vil bl.a. kunne danne en egenandelsbasis for å søke ytterligere nasjonale og regionale prosjektmidler til ønskede prosjekter. Budsjett med utgangspunkt i sluttrapport «Ekte Landsbyliv» og kapittel 6 fra SNU. Landsbydugnad Landsbyråd Servering og foredragsholdere Landsbyfest Årlig arrangement Landsbykonferansen Markedsføring/omdømme Materiell, bilder, annonser Stedsutvikling Entreprenørskap i skolen Grendeutvikling Ligger allerede i rammen Dokka Kulturstasjon Planlegging/prosjektering SUM Rådmannen vil til slutt gi en stor honnør til de dyktige prosjektlederne gjennom denne femårsperioden, fra planleggings og søknadsfasen i 2009, og fram til den endelige avslutningen av prosjektet. En stor takk må også rettes til Landsbyen Næringshage, Landsbylauget, alle interne bidragsytere i kommunen og ikke minst, alle frivillige ildsjeler som har vist at Nordre Landsamfunnet har et rikt fargekart. Sluttrapporten dokumenterer på mange måter en rivende utvikling for Nordre Land og Dokka gjennom disse årene. Fra å være en litt stille og ukjent perle med skog og fjell, er kommunen i tillegg nå kjent som Landsbyen Dokka og som et svært aktivt og attraktivt lokalsamfunn. Rådmannen understreker betydningen av å opprettholde dette «trøkket» i årene som kommer. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Sluttrapporten fra Prosjekt Ekte Landsbyliv godkjennes. 2. I Handlingsplan (økonomiplan) for innarbeides kr , i sentraladministrasjonens ramme, for konkret å følge opp arbeidet med stedsutvikling, bolyst og omdømme som er vedtatt i Strategisk Nærings og utviklingsplan for Nordre Land kommune NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Ingrid Bondlid

17