Klage på tvungent koblingssalg av TV og bredbånd

Transkript

1 Forbrukerombudet v/bente Øverli Sendes på epost til Oslo, 27. september 2013 Klage på tvungent koblingssalg av TV og bredbånd 1 Innledning RiksTV er en leverandør av TV-tjenester i hele Norge. RiksTVs filosofi har vært å utfordre etablerte strukturer i det norske TV-markedet og tilby TV-tjenester på forbrukernes premisser: enkelt og valgfritt. Vi viser i den sammenheng til vårt møte 3. juli og brev 4. juli Bredbåndstjenester er en helt nødvendig tjeneste for så godt som alle norske husstander. Bredbånd gjennom hhv. digitale kabelnett (coax) og fibernett er de klart raskest voksende bredbåndsteknologiene. TV-leverandørene Canal Digital Kabel og Get, som er de to største TV-distributørene i Norge med en samlet markedsandel på over 50 % og ca. 95 % markedsandel i kabelnett, stiller begge som vilkår for kjøp av bredbånd i sine nett at kunden samtidig kjøper TV-tjenester, dvs. et tvungent koblingssalg. RiksTV har erfart at forbrukere som ønsker å skifte TV-leverandør fra Get og CDK blir hindret som en følge av vilkåret om tvungent koblingssalg, og at det påfører forbrukerne merkostnader. RiksTV mener at tvungent koblingssalg ved at tilgang til bredbånd gjøres betinget av kjøp av TV-abonnement er skadelig for forbrukerne og i strid med markedsføringsloven (mfl.) 22. Koblingen virker innelåsende og medfører at forbrukernes valgfrihet innskrenkes vesentlig. RiksTV ber derfor Forbrukerombudet om å ta opp denne saken. 2 Bakgrunn Norske forbrukeres appetitt på bredbåndskapasitet øker jevnt og trutt. Gjennomsnittlig hastighet for et bredbåndsabonnement var i 1. kvartal 2013 på hele 16,5 Mbit/s, mens mediankapasiteten var 9,5 Mbit/s. I de store byene, hvor kabel- og fiberaktørene har best dekning, er tallene enda høyere. Parallelt med den økte etterspørselen etter høy bredbåndskapasitet vokser markedsandelen for bredbånd via kabel og fiber, den var i 2012 på 54 %. Økningen har skjedd dels gjennom oppgradering av gamle kabelnett og dels ved nyutbygging av fiber. Den største aktøren i markedet, Telenor, har uttalt at de vil fase ut kobbernettet, fordi det blir for kostbart å vedlikeholde, og heller satse på bredbånd via kabel, fiber og mobil. Dette innebærer at tilbudet av bredbånd over kobbernettet, gjennom såkalt DSL-teknologi, verken vil bli utvidet eller vedlikeholdt, men gradvis utfaset. Ifølge PTs ekomstatistikk hadde ca husstander bredbånd via kabelnett i 2012, mot i Det må antas at dette tallet vil øke ytterligere, etter hvert som en stadig høyere andel av disse nettene oppgraderes til å kunne tilby bredbånd og kundenes etterspørsel etter høye kapasiteter øker, som nevnt ovenfor. Om lag norske husstander er i dag tilknyttet kabelnett fra Get og Canal Digital Kabel, som til sammen har omtrent 95 % av kabelmarkedet. RiksTV AS PB 393 Økern NO-0513 Oslo Kontoradresse: Økernveien 145 Telefon Telefaks Org. nr: Bankgiro: post@rikstv.no rikstv.no

2 Utbyggingen av nye fibernett skjer i all hovedsak i områder hvor det ikke allerede finnes andre fibernett eller oppgraderte kabelnett. Dette henger sammen med at kostnadene ved utbygging er høye og utbyggerne derfor er avhengig av å oppnå en høy markedsandel i de områdene som bygges ut for å få lønnsomhet. Kun et fåtall husstander (under 10 %) 1 har tilgang til både fibernett og kabelnett. For de aller fleste vil det derfor bare vil ha ett alternativ for bredbånd med høy kapasitet: enten kabelnett eller fibernett. Ifølge konsulentselskapet Nexia er nye brukervaner med økt nedlasting av tv og video fra nettet den viktigste årsaken til endringene i kapasitetsbruk: 2 Økt bruk av videobasert innhold blir trolig den viktigste driveren for økt kapasitetsbruk i bredbåndsnettene i de nærmeste årene. Antall brukere vil øke, antall enheter vil øke og bitraten per videostrøm vil øke som følge av høyere kvalitetskrav. Økt kapasitet per videostrøm vil utfordre aksessmetoder som ikke kan levere høye kapasiteter. Eksempelvis vil en husstand som bruker to samtidige videostrømmer med 5 Mbit/s bitrate kunne skape problemer for en ADSL-linje som mange abonnerer på i dag. 3 Produktkoblingen har store innelåsingseffekter for forbrukerne Både Get og Canal Digital Kabel stiller som vilkår for kjøp av bredbånd at kunden også kjøper TV-tjenester fra selskapet. For Get fremkommer vilkåret nederst på tredje side i bestillingsveiviseren (se Vedlegg 1 s. 3), hvor det heter at bredbåndstilbudet Forutsetter tv fra Get. Forutsetningen fremgår også på telepriser.no. 3 RiksTV har fått bekreftet både fra forbrukere (som vist nedenfor) og ved kontakt til CDKs kundesenter at CDK krever at man har TV-abonnement for å kjøpe bredbåndstjenesten. Forutsetningen fremgår imidlertid ikke like klart på telepriser.no som i Gets tilfelle for CDKs produkter forutsettes det at boligen er tilkoblet Canal Digitals kabelnett. 4 På CDKs nettsider (Vedlegg 1 s. 5) er det i forbindelse med produktet Bredbåndspakken oppgitt som forutsetning at du er kabel-tv-kunde, og bor i et oppgradert nett. Etter det RiksTV erfarer stiller både Get og CDK krav om at kunden må kjøpe abonnement på den digitale grunnpakken samt leie digital-tv-dekoder. Der det ikke finnes fullverdige alternativer til bredbåndstjenesten som tilbys av Get og Canal Digital Kabel, innebærer koblingen at forbrukeren tvinges til å kjøpe tv-abonnement fra kabeloperatøren. Dette fører til en innelåsing av forbrukeren til Get og Canal Digital Kabel som TV-leverandører, og begrenser forbrukerens valgfrihet med hensyn til TV og tilsvarende tjenester. Det kan være flere årsaker til at en forbruker ønsker å si opp sitt TV-abonnement. Bytte kan være ønskelig grunnet et bedre tilbud fra en annen leverandør. Det finnes også enkelte forbrukere som ikke ønsker et ordinært TV-abonnement, men som heller vil benytte seg av nett-tv og online streaming-tjenester. Slike tjenester bidrar også til at mange i dag kan få sitt TV-behov dekket uten et tradisjonelt TV-abonnement. Det siste forutsetter imidlertid at forbrukeren har tilgang til bredbånd med h øy kapasitet. Innelåsingen kan påføre forbrukerne unødvendige merkostnader, og fratar også forbrukerne valgfrihet med 1 Kilde: Nexias rapport om bredbåndsdekning for Bredt nok? Bredbånd: Kapasitetsbruk og utviklingstrender, rapport fra Nexia desember 2011, s

3 hensyn til nye tjenester. Der forbrukeren ikke har fullverdige bredbåndsalternativer, fører koblingen til at tjenester som ellers ville vært attraktive, for eksempel strømmetjenester på nettet eller alternative TVprodukter, ikke blir valgt fordi forbrukeren er tvunget til å betale for et TV -abonnement som delvis dekker det samme behovet. Koblingen innskrenker også forbrukerens valg ved by tte av TV-leverandør og bidrar til å øke byttekostnadene. Vi vil vise noen eksempler på dette nedenfor. I et konkret tilfelle som RiksTV er kjent med, ønsket en forbruker å si opp sitt abonnement hos Canal Digital Kabel for å skifte til RiksTV. Vedkommende tok kontakt med en ADSL-leverandør for å abonnere på bredbånd, men fikk da beskjed om at det ikke var plass i sentralen og at Telenor, som eier nettet som benyttes til ADSL, heller ikke ville prioritere en utvidelse, fordi Canal Digital Kabel leverte bredbånd over kabel i det samme området. Som nevnt har Telenor varslet at de ikke lenger vil prioritere utbygging og oppgradering av kobbernettet som benyttes til ASDL. Det kan derfor ikke forventes at ADSL i fremtiden vil være et alternativ i områder hvor det finnes fiber og kabelnett. En annen forbruker skriver til RiksTV: Jeg må beklageligvis avbestille RiksTV-pakken. Årsaken til dette er at jeg hadde misforstått Canal Digital dithen at jeg trodde jeg kunne avbestille kabel-tv og fremdeles beholde bredbånd/internett. Dette fikk jeg avkreftet i dag. Så lenge RiksTV ikke kan levere bredbånd, blir det dessverre likevel et uaktuelt tilbud fra meg. Jeg forstår slik at jeg må sende dere utfylt angrefrist-skjema sammen med utstyret jeg har mottatt (dekoder og programkort), men sender likevel denne e-posten for å unngå at dere bestiller installatør. Jeg beklager misforståelsen, og sender tilbake utstyr og angrefristskjema om kort tid. I et leserinnlegg i Aftenposten 2. august skriver siv. ing. Gunnar Thraning: Telenoreide Canal Digital er en betydelig tilbyder av bredbånd i det norske markedet. Dersom man ønsker tilgang på internett fra Canal Digital, er det en forutsetning at man samtidig tegner abonnement på kabel-tv. Da jeg for et år siden ønsket et billigere TV-abonnement (RiksTV), måtte jeg derfor samtidig finne en ny leverandør av bredbåndtjenester. RiksTV har videre fått tilsendt følgende tilbakemelding fra Canal Digital fra en forbruker som ønsket å beholde bredbåndsabonnementet, men si opp kabel-tv: 1. Det er dessverre ikke mulig å ha internettabonnement hos oss uten kabel-tv. 2. Jeg snakket med deg tidligere i dag da du ønsket oppsigelse på ditt Kabelt-TV- og internettabonnement. Vi i Canal Digital ønsker å gjøre så godt vi kan for å kunne fortsette våres samarbeid med deg som kunde. Jeg har nå kommet frem til et nytt tilbud til deg som du kan vurdere selv om du ønsker. Tilbud jeg ga til deg tidligere i dag var 3 måneder gratis på kabeltv. Tilbudet jeg nå har kommet frem til er 4 måneder gratis på kabel-tv, tilsvarer 1336,- og 2 måneder gratis på din Mega internett tilsvarer 1094,-Tilbudet tilsier at du fortsetter samarbeid med oss som din TV og Internettleverandør 1 år frem i tid. Totalt rabattert med dette tilbudet blir 2430,- Vi har også laget noen regneeksempler som viser hvordan innelåsingseffektene kan slå ut i praksis. Prisene er hentet fra Gets hjemmeside: Eksempel 1 Familien Jensen bor i enebolig i Asker og ser mye på TV. Hjemme har de bredbånd og TV fra Get, mens de har et RiksTV-abonnement på hytta, som de bruker store deler av året. Jensen ønsker derfor å benytte seg av RiksTVs tilbud TV fire steder en pris. De kontakter Get men får beskjed om at dersom de ønsker å si opp TV-abonnementet, må de også si opp sitt bredbåndsabonnement. Det er 3

4 ingen andre bredbåndsleverandører som kan tilby tilsvarende hastigheter som Get, og Jensen ønsker derfor ikke å si opp. Familien Jensen får dermed en merkostnad som følge av koblingen tilsvarende prisen på TV-abonnementet fra Get, kr per år. Eksempel 2 Ekteparet Berg synes de har for mange TV-kanaler og ønsker seg en rimeligere og mindre pakke hvor de kan velge de kanalene de ønsker. De synes derfor RiksTVs Favoritter er et attraktivt produkt. Berg har i dag TV og bredbånd levert av CDK. Berg ønsker imidlertid å beholde bredbåndstjenesten, som de er godt fornøyd med. På grunn av koblingen er ekteparet forhindret fra å bytte til RiksTV og de får en kostnad på kr i året som de ellers kunne ha spart (4 248,-/år for grunnpakke hos CDK ,-/år for RiksTV Favoritter). RiksTV vil for øvrig vise til det prosjektet Forbrukerombudet startet i 2009 om forbrukerutfordringer ved koblingssalg av bredbånd, TV og telefoni. Av prosjektrapporten fremgår det at undersøkelser av forbrukertilfredsheten viser at forbrukere er mindre tilfreds ved kjøp av internett -tilgang og TV-signaler enn på andre forbrukermarkeder, og at de i mindre grad bytter tilbyder enn misnøyen skulle tilsi. 5 Av samme rapport fremgår at Forbrukerombudet mottar henvendelser fra forbrukere som uttrykker misnøye med utviklingen [i retning utbredt krav om koblingssalg]. Både fordi de føler seg presset til å kjøpe flere ekomtjenester fra en og samme tilbyder, men også fordi de opplever vanskeligheter med å bytte tilbyder av ekomtjenester, da særlig TV-signaler og/eller internettilgang. 6 Siden rapporten ble utarbeidet har vi sett en voldsom økning i tilbudet av videotjenester på nett med påfølgende økt kapasitetsbruk og dermed stadig større avhengighet av høyhastighets bredbånd (fiber og kabel). Denne utviklingen vil etter alt å dømme fortsette å akselerere. Dette medfører at innelåsingseffektene overfor forbrukere er vesentlig større enn da rapporten forelå, og at problemene vil øke dersom det ikke gjøres noe med situasjonen. 4 Markedsføringslovens Vilkåret ligger innenfor virkeområdet for mfl. 22 Urimelige avtalevilkår kan forbys med hjemmel i markedsføringsloven 22: Vilkår som nyttes eller tilsiktes nyttet i næringsvirksomhet overfor forbrukere kan forbys når de finnes urimelige overfor forbrukerne, og det finnes at forbud tilsies av allmenne hensyn. Tilsvarende gjelder for vilkår overfor sammenslutninger som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet, forutsatt at avtalen skal tjene medlemmenes personlige formål. Ved rimelighetsvurderingen skal det legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter og på hensynet til klarhet i kontraktsforhold. Første og annet ledd gjelder ikke for innholdet i prisvilkår og i lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste hos andre. Kongen kan gi nærmere regler om at første og annet ledd heller ikke skal gjelde for andre spesielle kontraktsforhold. Om terskelen for å gripe inn har Høyesterett uttalt at det normalt ikke bør kreves særlig stor ubalanse før Markedsrådet kan gripe inn. Men det kan ikke være tilstrekkelig at man finner at balansen kunne vært 5 rapportens s rapportens s. 4 4

5 bedre. 7 Bestemmelsen gjelder både avtaler med forbrukere og med sammenslutninger av forbrukere, som et borettslag eller et sameie. 8 Bestemmelsens første ledd første punktum og annet ledd er en videreføring av den tidligere markedsføringslovens. 9 a. Av dennes forarbeider fremgår klart at bestemmelsen kommer til anvendelse også for kontraheringsvilkår, dvs. vilkår en leverandør setter for overhodet å inngå avtale med en forbruker. 9 Det er derfor ingen tvil om at vilkåret om kobling av TV og bredbånd ligger innenfor bestemmelsens saklige virkeområde. 4.2 Kravet om å kjøpe TV-abonnement som vilkår for bredbåndsabonnement er urimelig overfor forbrukerne Utgangspunkt Ved vurderingen etter mfl. 22 skal det ifølge bestemmelsens annet ledd blant annet legges vekt på hensynet til balanse mellom partenes rettigheter og plikter. I praksis legger bestemmelsen opp til en bred skjønnsmessig vurdering. 10 Som vi har vist i punkt 3 ovenfor medfører koblingsvilkåret en innelåsing som påfører forbrukeren både kostnader og ulemper dersom forbrukeren skulle ønske å si opp TV-abonnementet eller bytte til en annen TV-leverandør. Innelåsingen vil være tilnærmet absolutt der det ikke finnes akseptable bredbåndsalternativer. For de fleste forbrukere er tilgang til bredbåndstjenester en helt nødvendig tjeneste. Utviklingen av tjenestetilbudet på nettet har også medført at bredbåndstjenester med lav kapasitet ikke lenger oppfyller de fleste forbrukeres nettbehov. Også i de tilfeller hvor det finnes alternativer vil et vilkår om kobling skape vesentlige innelåsingseffekter som følge av at forbrukeren i tillegg til oppsigelsen av TV-abonnementet eller bytte av TV-leverandør tvinges til å bytte leverandør av bredbånd, noe som påfører forbrukeren ulemper og merkostnader. Effektene er med andre ord knyttet til et annet produkt og et annet marked enn det produktet forbrukeren ønsker å si opp. Det følger av langvarig praksis i Markedsrådet og rettspraksis at vilkår som virker innelåsende kan forbys med grunnlag i generalklausulen i mfl. 22. Praksisen er fulgt opp av Forbrukerombudet, senest nå i den pågående gjennomgangen av TV-markedet Tvangselementet Kravet om at kunden må kjøpe TV for å få tilgang til bredbånd inneholder et sterkt element av tvang. Markedsrådet har så vidt vi kan se ikke tidligere tatt stilling til tvungent koblingssalg. Markedsrådet har imidlertid lagt til grunn at mfl 22 setter en grense for hvor langt tilbydere kan gå i å tilby frivillig binding. Koblingsvilkåret er enda mer inngripende og gir forbrukeren ikke en gang valgmuligheten. Tvangselementet er derfor i seg selv et tungtveiende argument for at vilkåret er urimelig og i strid med mfl Ubalanse i avtaleforholdet - forbrukeren får ingen fordeler som oppveier ulempene Markedsrådet har i flere saker vurdert vilkår som medfører innelåsingseffekt opp mot forbudet i mfl 22, blant annet i relasjon til avtaler om bindingstid. Markedsrådet har lagt til grunn at slike vilkår vil være 7 Rt s. 1348, premiss 43 8 Ot.prp.nr.55 ( ) s Ot.prp. nr. 38 ( ) s Markedsføringsloven med kommentarer, av Lunde m. fl., s

6 urimelige dersom forbrukeren ikke får fordeler som oppveier ulempene ved innelåsingen eller at vilkårene overskrider en øvre grense, typisk lengden av bindingstiden. 11 Markedsrådet praksis knyttet til bindingstid og innelåsing er også relevant ved vurderingen av vilkåret om tvungent koblingssalg. Som nevnt er avtaler med bindingstid kjennetegnet av at forbrukeren mottar fordeler i bytte mot ulempene ved innelåsingen. Både Get og Canal Digital Kabel benytter seg av bindingstid både i forhold til privatkunder og borettslag, dvs. de tilbyr en frivillig avtale om binding i bytte mot rabatter eller andre fordeler, herunder at tilbyderen bærer en større andel av kostnadene ved oppgraderingen av nettet. Etter det RiksTV er kjent med, benyttes det i slike sammenhenger bindingstid på både TV og bredbånd, ved at borettslaget forplikter medlemmene til å abonnere på begge tjenestene i en minimumsperiode. Vilkåret om tvungent koblingssalg gjelder imidlertid generelt, uavhengig av bindingstid og uten at forbrukeren får noen fordeler i bytte mot ulempene. Vilkåret er derfor ensidig til byrde for forbrukeren og tilsvarende til fordel for Get og Canal Digital Kabel. Vilkåret medfører derfor en sterk ubalanse i avtaleforholdet som etter RiksTVs syn er urimelig overfor forbrukeren Get og Canal Digital Kabel har ingen rimelig grunn til å stille vilkår om tvungent koblingssalg Ved vurderingen av om et vilkår er urimelig skal det legges vekt på tjenesteleverandørens behov for å stille det aktuelle vilkåret. Dette fremgår blant annet av Telinet-saken. Telinet Energi AS praktiserte for ett av sine produkter en bindingstid på 12 måneder, med et bruddgebyr på kr 900,-. Markedsrådet hadde i sitt vedtak av 27. januar 2010 konkludert med at vilkårene hadde en innelåsende effe kt, og partene var for lagmannsretten enige om dette. Uenigheten dreide seg om forbrukeren hadde noen reelle fordeler som kunne berettige bruk av innelåsende vilkår. Lagmannsretten konkluderte med at dette ikke var tilfelle, og at vilkårene var urimelige og i strid med markedsføringslovens Som en del av begrunnelsen uttalte retten: Som lagmannrettens gjennomgang viser er ubalansen betydelig i vår sak og at Telinet Energi AS ikke har noe reelt eller godt begrunnet behov for å ha vilkår om bindingstid og bruddgebyr. Markedsrådet slo fast et tilsvarende prinsipp i sak MR 18/06, som også omhandlet bindingstid: En så lang tid [12 mnd.] bør som utgangspunkt forsvares i fordeler som tilskrives forbrukeren og/eller forhold som tilsier at den næringsdrivende har særlig behov for langsiktighet. I motsatt fall vil vilkåret lett kunne medføre ubalanse i avtaleforholdet, idet forbrukeren i lengre tid kan bli forpliktet til å motta, og betale for, ytelser han/hun av forskjellige grunner ikke ønsker. RiksTV kan ikke se at det er finnes noen rimelig grunn til at Get og Canal Digital Kabel skal kreve kjøp av TVabonnement som betingelse for å kjøpe bredbåndsproduktet, slik beskrevet ovenfor. Produktene tilbys som separate tjenester, med egne priser. Bredbåndsproduktene fra Get og Canal Digital Kabel er også tilgjengelig på telepriser.no. I et svar fra på leserinnlegget som er sitert ovenfor i punkt 3 begrunner Berit Svendsen i Telenor Norge produktkoblingen på følgende måte: Thranings hovedpoeng er at hvis man ønsker hjemmetelefon via bredbånd fra Telenor-eide Canal Digital kabel-tv, forutsetter dette at en tegner TV-abonnement. Det er riktig, og det har sin forklaring i at Canal Digital opprinnelig er et kabel-tv-selskap. Etter hvert som teknologien har utviklet seg, har det vært mulig å tilby bredbånd og telefoni over den samme linjen, men TV er fortsatt grunnproduktet. Hvordan dette vil 11 Se RG , MR 498/10 og MR 18/06 6

7 se ut i fremtiden, er for tidlig å si noe om. I årene fremover vil vi i tråd med den teknologiske utviklingen vurdere våre tjenestetilbud, og etter hvert som vi moderniserer vil vi være svært dynamiske i de tjenestepakkene vi tilbyr kundene. Produktkoblingen fremstår derfor som et rent forretningsmessig valg fra Canal Digital Kabels side. Det kan heller ikke legges vekt på at Get og Canal Digital Kabel historisk har vært rene TV -leverandører, all den tid begge selskapene nå er vesentlige aktører i bredbåndsmarkedet og markedsfører disse tjenestene side om side med TV-tjenestene. At aktørene fortsatt betrakter TV som sitt grunnprodukt er for øvrig bare en konstatering av hvordan selskapene har valgt å innrette seg, og ingen begrunnelse i seg selv. Det kan heller ikke hevdes at vilkåret er nødvendig for å gjennomføre nyutbygging og oppgradering av kabelnettene. Canal Digital Kabels daværende eierselskap, Telenor Broadcast, hevdet i en høringsuttalelse i 2011 (som også Get sluttet seg til) at det er bindingstiden som bidrar til finansiering av oppgraderingen av kabelnettene: 12 Denne finansieringsmodellen har gjort det mulig på relativt kort tid å oppgradere borettslagenes egne intern-nett til høykapasitets bredbåndsstandard, uten at borettslagene selv må ta store investeringer som ellers kan slå kraftig ut på de enkelte medlemmers avgifter til borettslaget. Get og Canal Digital Kabel har eksempelvis til sammen investert flere milliarder kroner i slik oppgradering. Når nedbetalingsperioden er avsluttet og bindingstiden utløpt er det klart urimelig at forbrukerne ikke selv skal kunne velge om de vil benytte den samme infrastrukturen bare til bredbånd, bare til TV eller til begge deler. Hvor lang bindingstiden skal kunne være i avtaler med forbrukere og sammenslutninger av forbrukere et separat spørsmål som ligger utenfor denne aktuelle klagesaken, jf vårt brev 4. juli. RiksTV vil også vise til at det er flere leverandører i markedet som tilbyr høyhastighets bredbånd uten krav om kjøp av TV-abonnement, blant annet Altibox (i samarbeid med strømnett-leverandører) og Telenor Norge ( TV over fiber ) Vilkåret påfører forbrukeren kostnader og avskjærer eller begrenser muligheten til å komme seg ut av avtalen I sak MR 25/05 vurderte Markedsrådet innelåsingseffekter og la vekt på forbrukerens adgang til å komme seg ut av avtalen, og kostnadene ved dette. Markedsrådet uttalte: Et sentralt moment ved rimelighetsvurderingen av bindingstiden vil etter rådets oppfatning være hvilke muligheter forbrukeren har til å komme seg ut av avtalen og hva det vil koste. En avbestillingsadgang, og kostnadene forbundet med denne, vil slik rådet ser det ha betydning for hvor reell den innelåsende effekten er. Tilsvarende uttalte Markedsrådet i sak MR 18/06 at de økonomiske konsekvensene for forbrukerne av bindingstiden må tillegges betydning ved urimelighetsvurderingen. Som vi har vist i punkt 3 vil et vilkår om tvungent koblingssalg i mange tilfeller medføre at forbrukeren i praksis avskjæres fra muligheten til å si opp avtalen på TV-produktet, med de merkostnader og ulemper dette medfører. Også der det finnes alternative tilbydere vil vilkåret medføre unødvendige merkostnader for forbrukerne, i form av tilknytningsavgift og kostnader som følger med bytte av bredbåndsleverandør. 12 Høringsuttalelse fra Telenor Broadcast AS, til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 1. juli

8 4.2.6 Vilkåret begrenser forbrukerens adgang til å nyttiggjøre seg andre tilbud Det skal også legges vekt på i hvilken grad vilkåret begrenser forbrukernes adgang til å nytt iggjøre seg andre tilbud i markedet. I sak MR 06/98 fant Markedsrådet at et vilkår om tre års bindingstid ved tegning av mobiltelefonabonnement var urimelig. I begrunnelsen legger Markedsrådet særlig vekt på at det er uheldig med en så lang bindingstid, fordi forbrukeren i bindingsperioden blir avskåret fra å nyttiggjøre seg nye og bedre tilbud i markedet. Som nevnt vil vilkåret om tvungent koblingssalg hindre mange forbrukere i å ta i bruk tilbud fra andre TV-leverandører (som i eksempel 1 og 3 ovenfor), eller andre TV-tjenester som leveres via Internett, som i eksempel 2 ovenfor. Vilkåret vil dermed også hemme konkurransen til skade for forbrukerne Vilkåret medfører uklarhet i kontraktsforholdet Det skal i henhold til mfl. 22 legges vekt på klarhet i kontraktsforhold. Et vilkår om tvungent koblingssalg virker mot dette hensynet, fordi det blir vanskeligere for forbrukeren å orientere seg i priser og tilbud, herunder å sammenligne med andre tilbydere. Vi vil her vise til at både Get og Canal Digital Kabels bredbåndstilbud er presentert på telepriser.no, sammen med andre produkter hvor det ikke er noe krav om kobling. Vilkåret svekker dermed muligheten til å sammenligne prisene Et forbud mot tvungent koblingssalg vil ha begrensede konsekvenser for Get og Canal Digital Kabel For en tjenesteleverandør vil det å tilby flere tjenester til de samme kundene gi besparelser og andre fordeler, for eksempel at det sendes bare én faktura og man har ett felles kundesenter. Dette vil også oppfattes som fordeler fra forbrukerens side. Disse fordelene vil imidlertid oppnås uten å tvinge forbrukeren. Dersom Get og Canal Digital Kabels tilbud er tilstrekkelig attraktivt må det antas at mange forbrukere frivillig vil kjøpe både TV og bredbånd fra disse leverandørene. Get og Canal Digital Kabel står dessuten fritt til å tilby rabatter eller andre fordeler gjennom frivillig koblingssalg, dersom de anser det som et nødvendig tiltak for skape etterspørsel. Det nevnes her at Canal Digital Kabel allerede tilbyr slike rabatter, jf. vedlegg Allmenne hensyn tilsier at vilkåret bør forbys Videre er det etter mfl. 22 et vilkår for forbud at allmenne hensyn tilsier dette. Ifølge forarbeidene er dette vilkåret først og fremst tatt med for å markere at Forbrukerombudet må kunne prioritere sin virksomhet og sette inn tiltak på områder der behovet anses som størst. 13 Vilkåret innebærer derfor ingen vesentlig terskel for å gripe inn. Vilkåret benyttes i dag av Norges to største TV-tilbydere, Get og Canal Digital Kabel, som leverer til husstander. Ifølge PTs statistikk har langt over halvparten av disse kundene tegnet bredbåndsavtale. Saken berører dermed en stor andel forbrukere. Vilkåret gjelder kobling av to tjenester som begge må anses som svært viktige eller nødvendige for forbrukerne, og vilkåret har store negative virkninger for de forbrukere som blir berørt. Forbrukerombudet skriver i sitt brev til RiksTV 24. mai 2013 at ombudet nå prioriterer tilsyn med avtalevilkår og markedsføring som er problematisk med hensyn til forbrukernes valgfr ihet. Dette omfatter vilkår om bindingstid, lang oppsigelsestid, vilkår som vanskeliggjør oppsigelse, samt villedende markedsføring og brudd på angrerettloven. Vilkåret om tvungent koblingssalg ligger således klart innenfor det som Forbrukerombudet selv har identifisert som et viktig tilsynsområde. 13 Ot.prp.nr38 ( ) s. 38 8

9 Vi vil også peke på at det i andre bransjer er truffet tiltak mot tvungent koblingssalg, blant annet på finansområdet, gjennom forskrift om produktpakker. I høringsbrevet for en endring av reglene i 2005 uttaler Finansdepartementet: 14 Departementet viser generelt til at vilkår om at en kunde skal kjøpe flere produkter eller tjenester i sammenheng kan ha innlåsningseffekter som svekker konkurransen og reduserer valgmulighetene og friheten til den som etterspør tjenestene. I tillegg anser departementet at produktpakker kan innebærer en fare for uheldig kryssubsidiering, at slike vilkår kan gi opphav til eller forsterke kundens problem knyttet til fremskaffing av sammenlignbare tilbud, og at slike vilkår kan gjøre det vanskeligere å etablere ny virksomhet. De hensyn som Finansdepartementet peker på i høringsbrevet er de samme grunnleggende hensyn som skal vektlegges ved vurderingen av mfl. 22, og som er tilstede i denne saken. Det skal her nevnes at forskriftsreguleringen ikke retter seg mot forbrukere direkte og derfor utfyller markedsføringsloven, og Forbrukerombudet la selv til grunn at forskriftsreguleringen ikke hadde noen betydning for kompetansen etter daværende markedsføringslov 9a, jf. Forbrukerombudets høringsuttalelse. 15 At det ikke er gitt noen tilsvarende forskriftsregulering av TV-området er uten betydning for Forbrukerombudets adgang til å gripe inn etter den generelle bestemmelsen i mfl Anmodning om pålegg Betingelsene i mfl. 22 for å forby koblingsvilkåret er etter RiksTVs oppfatning oppfylt, og RiksTV anmoder derfor om at Get og Canal Digital Kabel pålegges å opphøre med bruken av dette vilkåret. Vennlig hilsen Christian Birkeland Adm. dir. 14 Høringsbrev 4. juli Høringsuttalelse fra Forbrukerombudet 5. oktober