Borgen, 2. februar Ad krav om bruksendring for gnr. 66/bnr. 42 i Ullensaker kommune
|
|
- Edmund Abrahamsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Borgen Vel Damvegen 11,2040 Kløfta Borgen, 2. februar 2011 Ullensaker kommune, Rådhuset Postboks A 2051 Jessheim ved/ Helge Haakonsen Ad krav om bruksendring for gnr. 66/bnr. 42 i Ullensaker kommune Borgen Vel har tidligere hatt flere henvendelser til kommunen ad. saken. Borgen Vel er derfor part i saken. Borgen Vel er av den bestemte oppfatning at bruken defineres som institusjon. Borgen Vel krever derfor at Incita forbys enhver form for virksomhet i boligen inntil dette spørsmålet er avklart av kommunen. I brevet vil Borgen Vel først gjøre rede for om det er i samfunnets interesse å etablere dette tiltaket på Borgen utfra de brukergruppene Incita legger opp til. Deretter vil det bli gjort rede for hvorfor Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtak i klagesak datert 02. november 2010 vedrørende Skogmotoppen 18 i Ullensaker kommune ikke danner presedens for denne saken. Til slutt vil Borgen vel gjøre rede for div. krav i denne saken. I brev av fra advokat Helge Morten Svarva, fra advokatfirma Wiersholm, Mellbye & Bech går det frem at Incitas planer med boligen er flg: å gi et botilbud med bistand for brukere med rus/psykiske problemstillinger, brukere med sammensatte lidelser, løslatelse fra fengsel og andre. I vedlegget til brevet er brukerne oppgitt som bolig- og omsorgstilbud for personer som habiliteres til samfunnet. Statlig finansiert prøveløslatelse, fristbruddpasienter, direkteplasseringer fra kommuner og UDI. Videre så har Incita orientert formannskapet om sine planer. Utfra opplysningene som er kommet frem, er det lite gjort rede for detaljer rundt selve klientellet som skal behandles i institusjonen. Det som er klart utfra skriftlig og muntlig redegjørelse fra Incita, er at Incita legger opp til at boligen kan brukes til prøveløslatelse fra forvaring, samt soning for fanger som er på såkalt 12 -soning. Vil senere komme litt inn på hva 12-soning er. Incita ved Gjermund Nysveen har sagt at det er mulig de vil vente litt med prøveløslatelse fra forvaring, men på ett års-sikt så er dette noe de kan ta inn i boligen. Nysveen sier videre at når virksomheten er i gang, vil de ha taushetsplikt om hva som skjer i boligen, herunder klientell, hva de blir behandlet for og
2 lignende. Det at prøveløslatte forvaringsfanger ikke skal tas inn første året, kan ikke hensyntas, all den tid Incita vil kunne ta inn dette tilbudet på ett års sikt. På grunn av dette legger Borgen Vel til grunn at de kan ha alle typer behandlingstrengende, samt pleietrengende pasienter som inngår i Incitas kompetanse. Dette gjelder bla prøveløslatelse fra forvaring ut i institusjon tvungent psykisk helsevern 12-soning skjermede plasser for UDI 1.Samfunnsmessige interesser ved bruksendring Ved spørsmål om bruksendring, kan det legges vekt på samfunnsmessige interesser. Det tilbudet som Incita legger opp til, er et samfunnsnyttig formål for at vanskeligstilte grupper skal kunne rehabiliteres tilbake til samfunnet. Denne virksomheten må imidlertid legges til rette slik at disse personene har de beste forutsetningene for dette. Ønsker derfor å si litt om forutsetningene for at dette skal bli et vellykket tiltak på Borgen i Ullensaker kommune sett opp mot de forskjellige gruppene. Ad. de forskjellige gruppene: Prøveløslatelse fra forvaring ut i institusjon: Iht. Rapport fra utredningsgruppe oppnevnt av Justis-og politidepartementet 18 mai, 2006, etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige særreaksjoner og forvaring, heretter kalt Mælandrapporten, så er vilkåret for prøveløslatelse ut i institusjon at det foreligger særlige grunner. Det vises også til strl. 39g. Videre står det særlige grunner foreligger når domfelte ellers ikke kunne prøveløslates og slik prøveløslatelse antas å være bedre for domfelte enn fortsatt opphold i forvaringsanstalt eller fengsel. Målgruppen er først og fremst tilregnelige forvaringsdømte med psykisk utviklingshemming, men også andre kan komme i betraktning, for eksempel forvaringsdømte med rusmisbruk eller lettere psykiske lidelser. (Mælandrapporten s. 122.) Videre står det Så langt utredningsgruppen har klart å ta rede på er det 8 forvaringsdømte som frem til utgangen av 2006 er blitt løslatt med vilkår om å ta opphold i institusjon eller kommunal boenhet. Ser man på hva de 8 personene er dømt for, er den ene kvinnen dømt for ran og legemsbeskadigelse. Alle de 7 mennene er dømt for seksualforbrytelser. En er dømt for voldtekt, mens seks er dømt for seksuell omgang med barn under 14 år. For en av de 6 omfatter dommen også voldtekt. Noen av de 6 personene er av retten eller de rettspsykiatrikse sakkyndige gitt dårlig prognoser for endring.
3 - 3 - I brev til Ullensaker kommune av skriver Kriminalomsorgen Region Nord at vi føler oss trygge på at det tilbudet som domfelte er gitt, vil være den beste muligheten til at de domfelte vil kunne gjennomgå en utvikling, og på noe sikt vende tilbake til et liv i samfunnet. Dette er nettopp hele hensikten med prøveløslatelse De skal vende tilbake til samfunnet! Hvordan skal dette gjøres i praksis? Hvordan skal de integreres i lokalmiljøet på Borgen? I Mælandsrapporten s. 90 står det følgende ad. prøveløslatte fra forvaring: Å skulle reetablere seg i et lokalsamfunn som sent glemmer de lovbruddene som medførte forvaringsdommen, finner noen vanskelig. De velger derfor å flytte til Oslo der de kan klare å være mer anonyme. Er det da riktig å gå imot det de prøveløslatte fra forvaring selv ønsker? Er det riktig å plassere de i et LNF-område med spredt bebyggelse, i et lite gjennomsiktig miljø hvor alle kjenner alle. Hva vil dette gjøre med tryggheten til personene dette gjelder, og ikke minst menneskene som bor i skolekretsen hvor dette etableres? Er dette et samfunnsnyttig formål når det har beliggenhet på Borgen? Videre sier stortingsmelding 37 at det bør etableres overgangsboliger i større byer flere steder i landet Det er et argument at faren for tilbakefall er mindre der flere øyne kan følge med. Boligens beliggenhet befinner seg i spredt bebyggelse langs gamle RV 2. Det er lite folk som bor her, og få vitner om noe skulle skje. Sett opp mot den kriminalitet de prøveløslatte fra forvaring i institusjon er dømt for, og at de fleste av retten er gitt dårlige prognoser for endring, så er det lett å gjemme seg bort, og muligheten for å begå nye straffbare handlinger er stor. Videre så er det slik at eiendommen ligger i spredt bebyggelse i et LNF-område. Eiendommen er på 1,5 mål, og er således ikke egnet for grønn omsorg. Det er 3 km. til nærmeste turområde, det er ikke korrespondanse med kollektivtransport på dagtid, og det er ingen aktivitetstilbud i nærheten.
4 Tvungent psykisk helsevern Psykisk helsevernloven 5-3. Gjennomføring Den som er overført til tvungent psykisk helsevern, skal de første tre ukene ha døgnopphold i en institusjon. Den faglig ansvarlige bør i denne perioden rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert den domfelte. Den faglig ansvarlige bestemmer deretter hvordan det tvungne psykiske helsevernet til enhver tid skal gjennomføres. Ved avgjørelsen skal det legges vekt på hensynet til behandling av den domfelte, og særlig på behovet for å beskytte samfunnet mot faren for nye alvorlige lovbrudd. Forskjellen på forvaringsdømte og tvungen psykisk helsevern er at de forvaringsdømte er å beregne som tilregnelige i gjerningsøyeblikket, mens de som er dømt til tvungen psykisk helsevern ikke tilregnelige. Dvs. at de ofte har gjort de samme bestialske handlingene, men at de ikke er tilregnelige i gjerningsøyeblikket. Denne gruppen kan derfor være minst like ustabil som ovenfornevnte. Ovenforliggende argumentasjon er derfor minst like aktuell på denne gruppen. Ved tvungent psykisk helsevern blir man dømt til å gå i behandling til man blir frisk. Dvs. at når en tilregnelig person får dom på 12 år for feks. et drap, kan en person dømt for det samme etter tvungent psykisk helsevern, slippe ut av institusjon etter for eksempel seks måneder dersom vedkommende er ansett som frisk etter en psykiatrisk vurdering. En hendelse i Oslo beskriver denne problemstillingen. Det var i forbindelse med det mye omtalte «trikkedrapet» ved Bislett stadion hvor en 23 år gammel mann ble drept og syv andre skadet da en mann med somalisk opprinnelse angrep tilfeldige ofre på trikken i Han ble skrevet ut fra Ullevål universitetssykehus fire dager før han gikk løs på passasjerene. En overlege fikk advarsel fra Helsetilsynet for mangelfull utredning, behandling og medisinering og manglende planlegging og tiltak ved utskrivelsen. Skjermede plasser for UDI Hva slags personer er det som sitter på skjermede plasser for UDI? Kan være alt fra diplomater, personer som må skjermes fra andre i for eksempel, med en rettsak, personer som må beskyttes og tas vare på fordi de er en fare for seg selv og andre, og psykotiske personer med diverse hendelse fra sitt hjemland. Dette gjelder ofte post traumatiske stresslidelser, forfølgelsesvannvidd osv. ifbm krigshandlinger over lang tid. Dvs. at de kan ha samme psykotiske bakgrunn som ovenfornevnte gruppe. Følgelig gjelder også samme argumentasjon på denne gruppen.
5 12-soning Straffegjennomføringsloven: Gjennomføring av straff i institusjon Straffen kan i særlige tilfeller helt eller delvis gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon dersom oppholdet er nødvendig for å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig, eller andre tungtveiende grunner taler for det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Kriminalomsorgen skal ikke beslutte slik gjennomføring hvis sikkerhetsmessige grunner taler mot det eller det er grunn til å anta at domfelte vil unndra seg gjennomføringen. Forarbeider til 12 Gjennomføring av straff i institusjon lov (Straffegjennomføringslov) Bestemmelsen fastsetter at straff kan gjennomføres i institusjon. Begrepet «behandlingsinstitusjon» i fengselsloven 12 er nå erstattet med «institusjon» for bedre å dekke opp institusjoner som ikke driver tradisjonell behandling i medisinsk eller psykiatrisk forstand. I dag skal oppholdet som hovedregel skje mot slutten av straffetiden. Bestemmelsen er endret ved at oppholdet heretter kan skje på det tidspunkt hvor det er mest hensiktsmessig i forhold til domfeltes rehabilitering, på ethvert trinn i straffegjennomføringen. Domfelte kan derfor overføres fra fengsel til institusjon, for så å tilbakeføres til fengsel. Formålet med institusjonsoppholdet er noe utvidet for at ordlyden skal samsvare bedre med praksis. Oppholdet må være på heldøgnsbasis. Institusjonen må videre ha forsvarlige kontrollrutiner som sikrer tilfredsstillende kontroll med domfelte under gjennomføringen. Det skal vurderes om oppholdet er «nødvendig» ut fra domfeltes behov for å bedre en sosial og lovlydig fungering. I tilfelle hvor fengslene kan tilby tilfredsstillende tilbud bør disse foretrekkes. Begrepet «andre tungtveiende grunner» kan omfatte innleggelse i alders- eller pleiehjem eller i institusjoner med forskjellige behandling/rekreasjonstilbud, som ikke kan skje under et ordinært sykehusopphold etter 13. Videre kan tilfeller hvor det er sterke grunner for «foreldre/barn soning» i egnet institusjon (mødrehjem eller lignende) tilfredsstille kravet til «andre tungtveiende grunner». Overføring skal ikke besluttes hvis sikkerhetsmessige grunner taler mot det. 2 Fylkesmannen i Oslo og Akershus vedtak i klagesak datert 02. november 2010 vedrørende Skogmotoppen 18 i Ullensaker -Hva defineres som bolig, og hva defineres som institusjon, hvilke grensedragninger det er det rundt disse begrepene. Det er ikke noe lovverk som regulerer hvordan dette defineres. Det er imidlertid lagt noen føringer for dette. I dette ligger også praksis fra tidligere saker, bla. fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
6 - 6 - Den siste relevante avgjørelsen i Ullensaker er ifra fylkesmannen hvor Norsk Samson AS søkte om midlertidig bruksendring og dispensasjon fra reguleringsformålet boligområde for avlastningshjem og erstatningshjem for psykisk og fysisk utviklingshemmede barn. Sak 2010/5814 FM-J Fylkesmannen kom til slik konklusjon at bruken ikke var i strid med reguleringsformålet frittliggende småhusbebyggelse, og bruken var derfor ikke avhengig av dispensasjon. I denne avgjørelsen er det i all hovedsak vist til Kommunal- og regionaldepartementets uttalelse av sak nr. 89/4624., og Høyesteretts dom inntatt i Rettstidende 1982 s Sistnevnte er også inntatt i uttalelsen fra Kommunal og regionaldepartementet, (KRD). I denne er det nevnt at boliger som nyttes for psykisk utviklingshemmede personer som har behov for service- og omsorgstiltak av et visst omfang i hovedsak ikke trenger å søke om bruksendring. Således er Skogmo-saken allerede avgjort. Ved henvendelse til Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved seniorrådgiver Marius Vamnes, blir det opplyst at de ikke tidligere har behandlet saker innenfor den kategorien Incita legger opp til. Iflg. Jurist Ingeborg Sørensen i miljøverndepartementet, har de heller ikke hatt slike saker de 9 årene hun har vært der. Hvorfor danner ikke denne saken presedens for Incitas planer på Borgen? Skrivet sier at det er vanskelig å trekke en absolutt grense for hva som er bolig og hva som er institusjon. Om det er bolig eller institusjon må avgjøres konkret i hvert enkelt tilfelle. Skrivet sier videre at hva som inngår i begrepet institusjon imidlertid ikke er definert i helse-og sosiallovgivningen, eller i plan-og bygningsloven. Det er derfor ofte nødvendig å bruke et visst skjønn når det skal vurderes om bruken er bolig eller institusjon. Næring Skrivet sier: Til nå har det vært godtatt lite næringsvirksomhet i boligstrøk før det må søkes bruksendring. En frisør som har salong i boligen har vært godtatt. Men det har i liten grad vært godtatt ansettelse av flere uten at man har krevet bruksendring, selv om hovedformålet med bygningen fortsatt er å bo. Incita driver i høyeste grad næring. I 2009 hadde mor-selskapet, Incita Holding, driftsinntekter på ca. 149 millioner kroner. Når det gjelder flere ansatte i boligen, legger de opp til fem ansatte i huset på Borgen. Dessuten er det i dette tilfellet snakk om etablering i et LNF-område. Eiendommen er i matrikkelen regulert til enebolig, ikke næring. Videre er det også sjelden tillatt annen næring enn landbruk i ett LNF-område.
7 - 7 - Er det hovedsakelig boligformål, eller er det behandling/opplæring? Skrivet sier at et av momentene er å se hva formålet med virksomheten i bygningen er. Er det hovedsakelig boligformål, eller er det behandling/opplæring? Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å si at dersom formålet for beboerne er å bo, er det en bolig. Skrivet sier videre: Det å bo kan ofte i seg selv være trening/behandling. Botrening vil være en prosess hvor man utvikles til gradvis å bli mer selvhjulpen, en trening som tar sikte på at beboeren etter en fastsatt tidsplan, skal kunne flytte i en annen bolig med mindre tilsyn. Incita legger bla opp til å ha personer prøveløslatt fra forvaring. Jfr. det som tidligere er redegjort for gruppen ovenfor, er dette en gruppe som trenger å trene seg tilbake til samfunnet. De fleste av de har sittet flere år i hovedsak på Ila, og trenger derfor botrening/ behandling for etter hvert å komme seg ut i egen bolig. Noe av grunnen til at de ikke slippes rett ut i egen bolig, er fordi de nettopp trenger denne treningen. I de fleste tilfeller blir disse personene også idømt vilkår fra retten for at de skal kunne prøveløslates. Ved prøveløslatelse fra forvaring kan retten bla. sette følgende vilkår: jfr. strl. 39g, 1 ledd, 53 nr. 3 f: At den domfelte gjennomgår psykiatrisk behandling, om nødvendig i institusjon. For beboerne Incita legger opp til er det altså slik at disse kan bli idømt behandling, og dette må legges til grunn. Dette kan ikke vurderes fra person til person med tanke på definisjon bolig/institusjon. Incita legger også opp til andre brukergrupper. Det kan være vanskelig å skjønne hva som er formålet med beboerne utifra den retorikken Incita bruker, men i første brevet de har sendt til kommunen , skriver de flg: Deler av selskapet har over 50 års erfaring som sentral samarbeidspartner,og har spesielt lang erfaring innen sykehjemsdrift, har spisskompetanse innen rusbehandling og behandling av personer med psykiske plager/lidelser. De skriver videre at de gir individuelt tilrettelagte bo-og omsorgstilbud, med spesiell kompetanse og erfaring overfor personer med sammensatt og krevende atferdsproblematikk. Utifra dette må det kunne tolkes at firmaets spesialitet er behandling av vanskeligstilte grupper, og at det er overveiende sannsynlig at det er behandling de også legger opp til i boligen på Borgen, uavhengig av hvilken gruppe mennesker som kommer dit. I tiltaket til Norsk Samson på Skogmo var forholdet et avlastningstiltak hjemlet lov om sosiale tjenester 4-2b. Dette var et rent avlastningstiltak for de pårørende. Formålet var å bo, ikke å trene seg på å bo. Det var heller ikke snakk om noen behandling i tiltaket på Skogmo. Selv om klientellet til Incita kan kjøres fra huset til behandling, er det også nærliggende å tro at Incita selv behandler klientene da de selv innehar denne kompetansen og erfaringen som beskrevet ovenfor. I forhold til Skogmo-saken, er det i Incitas tilfelle snakk om helt andre grupper mennesker som er sterkt psykisk behandlingstrengende.
8 Antall ansatte I tiltake til Norsk Samsom var det lite gjort rede for hvor mange ansatte. Fylkesmannen la til grunn en vekter. I tilfellet til Incita er det lagt opp til fem ansatte på tre-skift, dvs. totalt femten stillinger fordelt på tre beboere. Skrivet sier at svært mange ansatte i forhold til beboere, vil kunne tyde på at det er institusjon. Dette gjelder særlig der det er døgnkontinuerlig tilsyn, noe som skal være i dette huset. Vil bruken kreve bestemte bygningstekniske eller andre krav Ved å huse prøveløslatte fra forvaring, kan retten kreve at boligen skal installeres med omfattende alarmsystem som fanger opp ett evt. rømningsforsøk. Det kan også være at brannvesenet stiller bestemte krav ved denne bruken, for eksempel. om det er tilfredsstillende brannskille mellom etasjene, og de enkelte rom i boligen. Det er verdt å merke seg at en del av de som sitter på forvaring er dømt for ildspåsettelse med fare for liv og helse. Incita har også ved to anledninger hatt brann på sitt skjermede asylmottak på Bøn i Eidsvoll. Andre forhold Når det gjelder brev fra bygningssjef Ivar Sannerud til Incita, men spørsmål om ytterligere opplysninger om driften, herunder bygningsmesige endringer, svarer Incita kun på hvilke endringer de selv har gjort. De gjør ikke rede for endringene som tidligere eiere har gjort, og uten at disse endringene er godkjent av kommunen. Ifbm salget av huset er det i kjøpsprospekt opplyst flg: Boligen fremstår som om den har egen utleiedel. Megler har ikke kunnet finne formell godkjenning av denne. I kjeller er det tydelig fukt langs gulvet og opp på vegger I egenerklæringsskjema fra selger er det krysset av for manglende godkjenning av el-anlegget, opplegg til vann i 2 etg. er utført av ufaglærte personer, samt at det elektriske anlegget i ½- parten av 2 etg. er utført av ufaglærte personer. 3 Krav som gjøres gjeldende fra Borgen Vel Borgen Vel krever at kommunen fatter vedtak med oppsettende virkning om at Incita ikke gis anledning til å starte næringsvirksomhet i angjeldende hus, før saken om bruksendring har vært utredet og avsluttet i Ullensaker kommune. Incita skal drive næringsvirksomhet i det aktuelle huset, men har ikke klargjort hva slags type klientell som skal befinne seg i boligen. Derfor må Ullensaker kommune legge til grunn at alle typer klientell i Incitas drift kan og vil benytte boligen.
9 - 9 - Borgen Vel godtar ikke på noe vilkår at Incita starter næringsvirksomhet på gnr 66, bnr. 42. Det presiseres at det her gjelder oppstart av næringsvirksomhet i fbm. bruken av en eiendom som er regulert som enebolig i matrikkelen. I denne forbindelse vises det avgjørelse fra Fylkesmannen i Skogmo-saken : Det kan være tvilsomt om en ny bruk trenger bruksendringstillatelse, og kommunen bør gis anledning til å få vurdere dette før den nye bruken starter. Farevurdering Ved farevurderingen vises det her bla. til at bruken bla. må nøye vurderes opp mot branntekniske krav, mtp. brannskiller mellom rom, egne brannceller i huset, sprinkelanlegg, brannvarslingsanlegg, tilfredsstillende el-anlegg osv. Dette også sett opp mot det klientellet som skal bebo huset, som kan være dømt for strl 148, Den som volder ildebrann hvor tap av menneskeliv lett kan forårsakes. Videre har det oppstått mye utrygghet og frykt blant befolkningen på Borgen og omegn ifbm. etableringen av dette tiltaket. Dette skal ikke tas lett på da dette er et forhold som skal tillegges stor vekt ifbm. en evt tillatelse til oppstart av Incitas drift på Borgen. Før det tillates oppstart, må det en nøye gjennomgang på om Incita er skikket til å ta hånd om den type klientell som det er henvist til ovenfor, mtp. rømningsfare, brannfare og hvilken fare disse menneskene kan utsette andre mennesker for, dersom virksomheten til Incita ikke drives forsvarlig. Incita har vunnet to anbud fra kriminalomsorgen, men Borgen Vel stiller store spørsmålstegn rundt hvilke vurderinger kriminalomsorgen har gjort av Incita i denne forbindelse. Det vises da til redegjørelse fra Borgen Vel og dets representanter i HOP Videre er det ikke innhentet uttømmede informasjon fra politiets registre hva gjelder politiets bistand til Incita ved at ansatte i Incita mister kontrollen på personer som skal holdes under døgnkontinuerlig tilsyn, samt i hvilken grad slike personer rømmer ifra Incitas institusjoner. Borgen Vel ønsker også å presisere at informasjon fra Incita til administrasjon, politikere, og ikke minst innbyggerne i Borgen skolekrets med omegn bærer preg av mangel på informasjon, samt en bevisst omgåelse av faktainformasjon i saken. Pålegg om stans av etableringen må ses opp mot eliminering av evt. fremtidige erstatningskrav fra Incita mot Ullensaker kommune hva gjelder midlertidig godkjenning sett opp mot et senere pålegg om opphør av bruken. Borgen Vel V/Øyvind Larssen krever også etter innbyggerinitiativet å få stanset etableringen med oppsettende virkning til saken er ferdig behandlet av kommunen.
10 Det vises i denne forbindele til overlevering av 561 underskrifter mot Incitas etablering på Borgen til ordfører Harald Espelund mandag Borgen Vel krever å få utlevert alle saksdokumenter i saken, og at nye dok. utleveres fortløpende til, Borgen Vel v/ formann Øyvind Larssen, uten unødig opphold. SU snarest, og senest innen Vennlig hilsen For Borgen Vel Øyvind Larssen Leder
Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam
Refusjonsordningenprøveløslatt til evig tid? Jurist/rådgiver Tonje Wisth Sosionom/seniorrådgiver Kristin Øien Kvam Kort hva snakker vi om? Statlig finansiert prøveløslatelse fra forvaring- refusjonsordningen
DetaljerBestemmelsene i dette kapittel omfatter ikke varetektsinnsatte, jf. straffegjennomføringsloven 52.
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Gjennomføring av straff i institusjon Strgjfl. 12. Gjennomføring av straff
DetaljerNye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen. Randi Rosenqvist
Nye utilregnelighetsregler, utfordringer for psykiatrien, kommunene og kriminalomsorgen Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no Rosenqvist, Hell nov 2014 1 Nytt lovforslag vil ikke (nødvendigvis)
DetaljerHVORDAN TENKE OM PROGRESJON? Cecilie Opsahl Fagansvarlig ved Kriminalomsorgen Akershus friomsorgskontor
HVORDAN TENKE OM PROGRESJON? Cecilie Opsahl Fagansvarlig ved Kriminalomsorgen Akershus friomsorgskontor NÅR BRUKER VI ORDET PROGRESJON? Betydning: jevn utvikling «skride frem» Forvaringsforskriften 3:
DetaljerInformasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern
Informasjon til faglig ansvarlig for person dømt til tvungent psykisk helsevern Bakgrunn og begrunnelse for særreaksjonen samfunnsvernet Ved særreaksjonsreformen av 01.01.02 ble sikring erstattet av tre
DetaljerI den beste hensikt. Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell
I den beste hensikt Prøveløslatte med utviklingshemming under refusjonsordningen Fagkonferanse, Hell 09.11.2011 Sør-Trøndelag friomsorgskontor Siv Anita Haukdal Nina M. Gjersvold Forvaring tidsubestemt
DetaljerOmsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila. Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt
Omsorg for personer med utviklingshemming sett fra Ila Randi Rosenqvist seniorrådgiver/psykiater Ila fengsel og forvaringsanstalt 1 Litt historikk HVPU eksistert til for 20 år siden. Forarbeidene til dagens
Detaljer7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 26. januar 2017, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. 7 b Varsel til fornærmede eller dennes etterlatte Strgjfl. 7 b. Varsel
DetaljerBesl. O. nr Jf. Innst. O. nr. 113 ( ) og Ot.prp. nr. 46 ( ) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Besl. O. nr. 125 Jf. Innst. O. nr. 113 (2000-2001) og Ot.prp. nr. 46 (2000-2001) År 2001 den 6. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lo v om endringer i straffeloven og i enkelte
DetaljerKlage gbnr 13/196 Dueveien 24 - Nøtterøy - rive eksisterende garasje og oppføring av tilbygg til bolig
Nøtterøy kommune Postboks 250 3163 Nøtterøy Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lars Gustavsen 2010/7542 07.05.2012 33 37 11 52 Arkivnr: 423.1 Klage gbnr 13/196 Dueveien
DetaljerFastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse av vilkår ved permisjon og straffavbrudd Strgjfl. 36. Fastsettelse
DetaljerEvaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen
Evaluering av oppgavefordelingen i kriminalomsorgen Forslag til tiltak Utredning fra arbeidsgruppe oppnevnt av Kriminalomsorgens sentrale forvaltning februar 2010 Avgitt juni 2011 Oppdatert til 16.06.
DetaljerStraffeloven 57 Forbud mot kontakt lyder
Kriminalomsorgens retningslinjer for gjennomføring av varetekt og straff for domfelte som er idømt kontaktforbud med elektronisk kontroll ( omvendt voldsalarm - OVA). Retningslinjene gjelder for de tilfeller
DetaljerHØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.
Kriminalomsor en Hedmark fengsel Regionkontor nordøst Hege Marie Hauge Deres ref: Vår ref: 201113590-7 Dato: 02.08.2011 HØRING I REGION NORDØST - FRIGANG FRA FØRSTE DAG - UTTALELSE FRA HEDMARK FENGSEL.
DetaljerSamfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt s. 934.
Samfunnsvern eller straff som fortjent? - En kommentar til Rt. 2014 s. 934. Strafferettssystemets funksjonalitet ved Det juridiske fakultet Et Ph.D-prosjekt om spenningsfeltet mellom forvaringsdømt, samfunn
DetaljerUtgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 01.01.2013 Sist revidert: 09.08.2016 www.nasjonalkoordineringsenhet.no RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern,
DetaljerStrafferettspsykiatri
Strafferettspsykiatri Hva vil det si å ikke ha straffeskyldevne? Vi har hatt «sinnssykdom» som straffrihetsbegrep siden 1846 I 2002 ble begrepet endret til «psykotisk» Alle land har straffrihetsbegrep
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn
Anonymisert versjon av uttalelse - forskjellsbehandling av forvaringsdømte kvinner og menn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 08.10.2008 fra A. Ombudet beklager den lange saksbehandlingstiden.
DetaljerSærregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff
Lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 25. april 2016, Kriminalomsorgsdirektoratet Særregler for mindreårige innsatte og domfelte ubetinget fengselsstraff 1 Innkalling til straffegjennomføring - valg
DetaljerJustis- og politidepartementet
Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Oslo, 21.05.08 HØRING UTKAST TIL FORSKRIFT OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL Deres referanse: 200801958 - /KLE Juridisk rådgivning
DetaljerUnni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007. Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet?
Unni Rønneberg spesialist i psykiatri seniorrådgiver Statens helsetilsyn Karl Evang-seminaret 2007 Psykiatri og farlighet: har helsevesenet sviktet? Omfang Rettsmedisinsk kommisjon: Psykotisk/bevisstløs
DetaljerGjennomføring av straff i institusjon
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 28. april 2017 Gjennomføring av straff i institusjon Strgjfl. 12. Gjennomføring av straff i institusjon Straffen kan i særlige tilfeller helt eller
DetaljerHøringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat
DetaljerPsykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens 167
Kirsten Langseth Deres ref.: Saksbehandler: INM/ANMAR Vår ref.: 10/6077 Dato: 15.04.2011 Psykisk helsvernlovens anvendelse ovenfor pasienter plassert i psykiatrisk institusjon etter straffeprosesslovens
DetaljerTrenger vi en ny rettspsykiatri?
Trenger vi en ny rettspsykiatri? Randi Rosenqvist Oslo universitetssykehus og Ila fengsel 1 Vi har diskutert rettspsykiatri siden * Kriminalloven av 1842 Straffeloven av 1902 tidenes morgen Endringer i
Detaljer«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten. Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell,
«Sømløse overganger» sett fra tilsynsmyndigheten Jan Vaage, fylkeslege i Trøndelag Nasjonal fagkonferanse, Scandic Hell, 8.11.18 To viktige prinsipper For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig
DetaljerUtgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 01.01.2013 Sist revidert: 09.08.2016 RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. strl (2005) 62, jf. 20 bokstav
DetaljerNr. G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007
Rundskriv Regionene KITT KRUS Utlendingsdirektoratet Utlendingsnemnda Arbeids- og inkluderingsdepartementet Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato G 02/2007 200609138- /MV 23.03.2007 RUNDSKRIV VEDRØRENDE
DetaljerOm Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern
Årlig melding 2016 Om Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern I 2008 anbefalte Mæland utvalget i sin rapport Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige
DetaljerRETNINGSLINJER OM GJENNOMFØRING AV FORVARING. Forskriften gjelder gjennomføringen av forvaring idømt i medhold av straffeloven 39 c.
RETNINGSLINJER OM GJENNOMFØRING AV FORVARING Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser 1 Virkeområde Forskriften gjelder gjennomføringen av forvaring idømt i medhold av straffeloven 39 c. Forskriften gjelder
DetaljerLier kommune Rådgivingsenheten
LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i
DetaljerDET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M.
DET KONGELIGE HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENT Rundskriv Nr. Vår ref Dato I-4/2013 13/3500-09.09.2013 ENDRINGER I PSYKISK HELSEVERNLOVEN - VARSLING A V FORNÆRMEDE OG ETTERLATTE, NATTELÅSING AV PASIENTROM M.M.
DetaljerHøring - utvidelse av virkeområdet for strafferettslige særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet
Helsedirektoratet Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Saksbehandler: AGK Vår ref.: 10/6782 Dato: 21.01.2011 Høring - utvidelse av virkeområdet for strafferettslige
DetaljerUtgivelsesdato: 1. januar 2013 Sist revidert: 31. august 2018 RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 1. januar 2013 Sist revidert: 31. august 2018 RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. strl (2005) 62, jf.
DetaljerAvklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10
Deres ref: Saksbehandler: VHE Vår ref: 06/1965-7 Dato: 03.10.2007 Avklaring av spørsmål knyttet til overføring av pasient, jf. psykisk helsevernloven (phvl.) 4-10 Sosial- og helsedirektoratet viser til
DetaljerUtgivelsesdato: Sist revidert: RETNINGSLINJE
Utgivelsesdato: 01.01.2013 Sist revidert: 30.07.2019 RETNINGSLINJE for samhandling ved iverksettelse og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. strl (2005) 62, jf. 20 bokstav
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2012/1873), straffesak, anke over dom, (advokat Hans Andreas G. Hansen) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 20. desember 2012 avsa Høyesterett dom i HR-2012-02395-A, (sak nr. 2012/1873), straffesak, anke over dom, A (advokat Hans Andreas G. Hansen) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerKROM. Norsk forening for kriminalreform. Høringsuttalelse
KROM Norsk forening for kriminalreform, Høringsuttalelse om Forslag om utvidelse av virkeområdet for strafferettslig særreaksjoner for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnskadelig kriminalitet
Detaljer"PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM HAR BEGÅTT ALVORLIGE LOVBRUDD
RUNDSKRIV Del II nr. 4/1983. fra RIKSADVOKATEN Oslo, 28. desember 1983. R. 2617/83 Statsadvokaten i Politinzesteren i "PERMISJONER, LØSLATELSE PÅ PRØVE OG OVER- GANG TIL SIKRING I FRIHET FOR PERSONER SOM
DetaljerRI KSADVOK ATEN. VÅR REF: 2014/ ABG/ggr HØRING- UTVISNING A V SÆRREAKSJ ONSDØMTE UTLENDINGER
noz d3s o L RI KSADVOK ATEN Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Sendes også per e-post tillovavdelingen@jd.no D E RE S REF, : 14/3692 ES IHO/bj VÅR REF: 2014/01115-003 ABG/ggr
DetaljerPERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET
PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING I STRAFFERETTSAPPARATET SEKSUELLE OVERGREP STATSADVOKATENE I NORDLAND TO AKTUELLE TYPESCENARIOER: personer med utviklingshemming som overgripere - overfor andre med
DetaljerAnvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste
Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste
DetaljerRettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern. Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL
Rettssikkerhet ved tvang Legal protection in the event of commitment to mental health care BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern Du kan klage på... Kontrollkommisjonens oppgaver Kontrollkommisjonene
DetaljerMandat for utredningsgruppe som skal etterkontrollere reglene om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner
Mæland-utvalget Mandat for utredningsgruppe som skal etterkontrollere reglene om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner 1 Bakgrunn Etter flere tiår med utredning trådte nye regler
DetaljerNye særreaksjoner mindre brukt
Straffereaksjoner Nye særreaksjoner mindre brukt Betydelig færre har blitt ilagt en særreaksjon sammenlignet med de som i sin tid ble ilagt sikring. En stor del av nedgangen kan forklares i en større konsentrasjon
DetaljerVestby kommune Tillatelse til tiltak (1-trinn)
Vestby kommune Tillatelse til tiltak (1-trinn) Enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven 93. Utvalg Dato Plan- og miljøutvalget 14.11.2008 Arkivkode Saksnummer Saksbehandler Klageadgang GNR 136/47 08/1877
DetaljerNASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN
ÅRLIG MELDING 2018 NASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN I 2008 anbefalte Mæland-utvalget i sin rapport Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige
DetaljerNAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid
Quality hotell Sarpsborg 24. mars 2010 NAV og kriminalomsorgen, forankring og samarbeid ved Benedicte Hollen, rådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 25.03.2010 Side 1 NAVs hovedmål 1. Flere i arbeid
DetaljerTore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS
Tore Rokkan -pedagog fra Universitetet i Oslo -rådgiver ved Kriminalomsorgens Hva jeg skal si: kort om straff og kort om tvang litt om hvem vi snakker om noe om hva vi vet om effekten av endringsarbeid
DetaljerFastsettelse og endring av vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Fastsettelse og endring av vilkår ved prøveløslatelse fra fengselsstraff
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2015/2087), straffesak, anke over dom, (advokat Frode Sulland)
NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00287-A, (sak nr. 2015/2087), straffesak, anke over dom, A (advokat Frode Sulland) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerHØRING RAPPORT ETTERKONTROLL AV REGLENE OM STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET, STRAFFERETTSLIG SÆRREAKSJONER OG FORVARING.
Juss-studentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo. Vår
DetaljerKapittel 2: Utilregnelige lovbrytere - overføring til tvungent psykisk helsevern. Nasjonal koordineringsenhet og nasjonalt register.
I M Helsedirektoratet Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: MIA Vår ref.: 9,8 T49 Dato: D1 p4 2QQ9 Ber om høringsuttalelse - Justis- og politidepartementet
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag III våren 2011
Strafferett for ikke-jurister dag III våren 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Gangen i en straffesak Hva er straffeprosess? Tre hovedfunksjoner: Å avgjøre skyldspørsmålet Å avgjøre reaksjonsspørsmålet Å
DetaljerInnhold. Forkortelser... 17
Innhold Forkortelser... 17 Kapittel 1 Innledning... 19 1.1 Fra fengselslov til straffegjennomføringslov... 19 1.2 Straffegjennomføringens rettskilder... 21 1.2.1 Overordnede rettskilder... 22 1.2.2 Grunnleggende
DetaljerPrøveløslatelse fra forvaring
Rådgiver/forvaringskoordinator Cecilie Opsahl Prøveløslatelse fra forvaring «Friomsorgens utfordringer når forvaringsdømte blir satt fri på prøve» Akershus friomsorgskontor Friomsorgsleder Johnny Bjørkli
DetaljerFORSVARERGRUPPEN AV 1977
FORSVARERGRUPPEN AV 1977 23 h'ep 2012 ' Det kongelige Justis- og Politidepartement Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, den 20. september 2011 Deres ref: 201101620 D TRH Høringsuttalelse til forslag om prøveløslatelse
DetaljerSvar på uønskete handlinger
Svar på uønskete handlinger Nils Christie: Sosial kontroll: Av ordet contra-roll noe som ruller i motsatt retning Flemming Balvig: Preventiv kontroll: Alle foranstaltninger og forholdsregler som hindrer
DetaljerTO DOMMER. Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012
TO DOMMER Bruken av samfunnsstraff i sedelighetssaker Hell 7. november 2012 Rettslige rammer Straffeloven 195, første ledd Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel 2 inntil
DetaljerLovendringer med ikrafttredelse i 2017
Lovendringer med ikrafttredelse i 2017 Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet i psykisk helsevern Samtykkekompetanse (egentlig en rett til å nekte behandling) Rett til å nekte tvungent psykisk helsevern
DetaljerBruk av tvangsmidler i fengsel
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. Bruk av tvangsmidler i fengsel Strgjfl. 38. Bruk av tvangsmidler i fengsel
DetaljerRetningslinjer for kriminalomsorgens arbeid med framtidsplanlegging
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Rundskriv R egiondirektøren Direktøren for KRUS Direktøren for KITT Anstaltledere Kontorsjefen i friomsorgen Nr.: Vår ref: Dato: KSF 1/2002 97/10451 D ViE/mha 03.06.2002
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. januar 2018 kl. 14.20 PDF-versjon 9. mars 2018 31.05.2017 nr. 2450 Forskrift om
DetaljerInnhenting av politiattest for personalet i skolen reguleres i opplæringsloven 10-9 og forskrift til opplæringsloven kapittel 15.
Politiattest Skolen har ansvaret for tryggheten til elevene, og det stilles strenge krav til den som skal ha en omsorgsrolle og tillitsposisjon overfor barn og unge. Reglene om politiattest i opplæringsloven
DetaljerNASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN
ÅRLIG MELDING 2017 NASJONAL KOORDINERINGSENHET FOR DOM TIL TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN I 2008 anbefalte Mæland-utvalget i sin rapport Etterkontroll av reglene om strafferettslig utilregnelighet, strafferettslige
DetaljerSTRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET
STRAFFERETTSLIG TILREGNELIGHET Også kalt skyldevne Tilregnelighet = evne til å ta rasjonelle valg Gjerningspersonen må kunne bebreides Vi straffes for våre valg valgt det gale Fire former for utilregnelighet:
DetaljerHØRINGSUTTALELSE FRA JUSSBUSS OM ENDRINGER I REGLENE OM FORVARING
Justis - og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep Oslo, 1. desember 2017 Vår ref.: VS/1033 0030 OSLO Deres ref: 17/5125 HØRINGSUTTALELSE FRA JUSSBUSS OM ENDRINGER I REGLENE OM FORVARING 1. Om Jussbuss
DetaljerINFORMASJON OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL - RUNE LEANDER HANSEN FØDT 06.12.1955
K rim inalom soraen reaion sørvest Rune Leander Hansen Vikevegen 1808 5568 Vikebygd U. off. 13 Deres ref: Vår ref: 201514997 Dato: 17.08.2015 INFORMASJON OM STRAFFEGJENNOMFØRING MED ELEKTRONISK KONTROLL
DetaljerRettssikkerhet. ved tvang. Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern BOKMÅL
Rettssikkerhet ved tvang BOKMÅL Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern 1 Kontrollkommisjonene i det psykiske helsevern har som hoved oppgave å ivareta din rettssikkerhet. Alle institusjoner, distriktspsykiatriske
DetaljerTvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 16. oktober 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-02014-A, (sak nr. 2014/1447), straffesak, anke over dom, A (advokat Fredrik S. Brodwall til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerBruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver
Bruksendring når trengs det søknad? Ingebjørg Haug Seniorrådgiver Oversikt over emnet Hvorfor er det søknadsplikt? Hjemmel for å kreve søknad for bruksendring Hva er en bruksendring? Sak om asylmottak
DetaljerSendes også på e-post til; Deres referanse Vår referanse Dato ES MVO/HAJ/bj
POLITIJURISTENE Justisdepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 0030 Oslo Sendes også på e-post til; postmottak@jd.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 200807883 ES MVO/HAJ/bj PEL/cg Tirsdag 3. februar
DetaljerBJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS RAPPORT ETTER BESØK DEN 11. FEBRUAR OG 22. APRIL 2015
Kriminalomsorgen Bjørgvin fengsel Ungdomsenheten Sivilombudsmannen PB 3 Sentrum 0101 OSLO Deres ref: Vår ref: Dato: 2015/93 201500989-4 30.09.2015 BJØRGVIN FENGSEL UNGDOMSENHETEN SIN OPPFØLGING AV SIVILOMBUDSMANNENS
DetaljerRETNINGSLINJE. for samhandling ved etablering og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf strl 39 jf 44.
RETNINGSLINJE for samhandling ved etablering og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf strl 39 jf 44. TELEFON FAKS WEB Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk
DetaljerStraff og utilregnelighet
Fordypningstekst Straff og utilregnelighet Av Pål Grøndahl, forsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Oslo Universitetssykehus. Publisert i desember 2017. Når noen blir
DetaljerPrøveløslatelse fra forvaring
Prøveløslatelse fra forvaring Endringsarbeid og praktiske utfordringer på veien fram mot prøveløslatelse v/ Birgitte L. Storvik (inspektør) og Elfrid Moen (miljøterapeut) Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt
DetaljerSISTE VERSJON ER Å FINNE PÅ RETNINGSLINJE
DATO SISTE VERSJON ER Å FINNE PÅ WWW.NASJONALKOORDINERINGSENHET.NO RETNINGSLINJE for samhandling ved etablering og gjennomføring av dom på overføring til tvungent psykisk helsevern, jf strl 39 jf 44. TELEFON
DetaljerVeileder for utarbeidelse av statutrapport
Nasjonal koordineringsenhet for dom til tvungent psykisk helsevern For særreaksjonen dom på overføring til tvungent psykisk helsevern er påtalemyndigheten ikke tillagt noen aktiv rolle under den løpende
DetaljerTilregnelighet før, nå og fremover. Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus
Tilregnelighet før, nå og fremover Randi Rosenqvist Ila fengsel og forvaringsanstalt Oslo universitetssykehus 1 Magnus Lagabøters norske landslov fra 1274-76 paragraf IV 9 Dersom en mann blir så galen
DetaljerLivet er ikke risikofritt
Livet er ikke risikofritt Randi Rosenqvist randi.rosenqvist@kriminalomsorg.no SOR mai 17 1 Generasjonene født etter 1945 Vi finner det normalt å ikke ha smerter Vi vet at vi ikke kommer til å sulte Vi
DetaljerBrudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt for kriminalomsorgen
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 10. oktober 2017. 3.45.3 3.45.4 Brudd på prøveløslatelsesvilkår i perioden med møteplikt
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013
BARNEOMBUDET Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 13/00329-2 Morten Hendis 008;O;SKB 4.3.2013 Høring - Forslag til endring i barnehageloven( om politiattest
DetaljerUTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis
UTVIKLINGSHEMMEDE LOVOVERTREDERE: Domstolenes straffutmålingspraksis Post.doc. Jane Dullum Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Juridisk fakultet Undersøkelsens bakgrunn Del av et prosjekt finansiert
DetaljerUTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN
UTEN SAMTYKKE, MEN MED RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN 1 Juridiske rettigheter, lover og forskrifter. Hvem klager en til og hvordan? Praktisk veiledning. Dialog. Målfrid J. Frahm Jensen ass. fylkeslege
DetaljerPOLITIET KRIPOS HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV OM POLITIATTEST FOR PERSONELL I DEN KOMMUNALE HELSE OG OMSORGSTJENESTEN
POLITIET KRIPOS Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 OSLO NCIS Norway Deres referanse: Vår referanse: Sted, dato 15/3138 2015/02632 Oslo, 18.12.2015 HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL KRAV
DetaljerBetjentrollen og straffegjennomføringsloven
Betjentrollen og straffegjennomføringsloven Birgitte Langset Storvik, Bredtveit fengsel Straffegjennomføringsloven (strgjfl.) 16 gjelder for de straffer som kriminalomsorgen har ansvaret for, dvs. fengsel,
DetaljerAnonymisert versjon av uttalelse
Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 16. juli 2010 fra A. Ombudet har kommet med uttalelse i saken i dag. Uttalelsen er lagt ved dette brevet. A
DetaljerRapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud
Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om
DetaljerNr. Vår ref Dato G-03/ /
Rundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-03/2015 15/2834 20.08.2015 Retningslinjer for dekning av utgifter til transport av tiltalte/innsatte. Ansvarsfordeling
DetaljerSærreaksjoner og mennesker med utviklingshemming
Særreaksjoner og mennesker med utviklingshemming Ass. riksadvokat Knut Erik Sæther Utviklingshemmede og straff 3 Fokus: utviklingshemmede som lovbrytere 3 La oss ikke glemme: Utviklingshemmede begår lite
DetaljerHva er dine erfaringer med institusjonen?
Hva er dine erfaringer med institusjonen? PasOpp Døgnpsykiatri 2016 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer
DetaljerInnsettelse i fengsel
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Innsettelse i fengsel Strgjfl. 11. Innsettelse i fengsel og overgangsbolig
DetaljerPermisjon fra fengsel
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven, revidert 27. oktober 2008, lov- og forskriftsbestemmelser oppdatert 1. oktober 2015. Permisjon fra fengsel Strgjfl. 33. Permisjon fra fengsel Dersom sikkerhetmessige
DetaljerPostboks 8005 Dep 0030 Oslo. Høringsuttalelse: «Veien ut» - rapport om soningsprogresjon i Kriminalomsorgen
Jusstudentenes rettsinformasjon Arbins gate 7 0253 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, fredag, 15. februar 2013 Vår ref.:
DetaljerTTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN. Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013
TTT DET KONGELIGE JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMEN tundskriv Politidirektoratet Kriminalomsorgsdirektoratet Riksadvokaten Nr. Vår ref Dato G-05/2013 11/5586 26.06.2013 Retningslinjer for dekning av utgifter
DetaljerVår ref.: Deres ref.: Dato: 12/ GHE
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/1945-2- GHE 13.12.2012 Høring - endringer i psykisk helsevernloven - varsling av fornærmede og etterlatte ved endringer
DetaljerHva er dine erfaringer med institusjonen?
Hva er dine erfaringer med institusjonen? Høst 2014 Hensikten med denne undersøkelsen er å gjøre tilbudet bedre for pasienter innen psykisk helsevern. Vi vil gjerne høre om dine erfaringer fra dette oppholdet
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2017 kl. 15.40 PDF-versjon 28. juli 2017 22.06.2017 nr. 1025 Forskrift om tildeling
Detaljer