Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie ( 2014

Transkript

1 Orq /H' ierltd SUF -k& 1(it)! J PROGRAM F 0 R SUF' s S OMMERLEIR A U G U S T SoncLg 4.eug Åpning kl Presentasjon av sosialistisk littoraturutstilling. Strandpicnic. "Tolvskillingsoperen" ev Bert Brecht v/en amatorgruppe Mandag 5.aug2 Faglig politikk.(somincr) Innl.v/Frenk B fra Frie FackfOroningsfolket, Gøteborg. Fotball - Håndball. Staten og revolusjonen. Innledning ved Bo Gus n. Freedom Singers Tirsdag 6.eugo Antiimperialistisk arboid.(diskusjon). Forberedelse til agitasjonsdag. Fotball - håndball. Filmefton Onsdag 7,aug^ Agitesjonsdag. Husbesøk. Stands, brosjyreutdeling i Arendal og dre Sørlandsbyer. SominF.r om student/arbeider-kamp mellom leitdoltakere og arbeidere fra Aust-Agder. Torgmota i Arendal - om NATO. "Tolvskillingsoperacn" åpen forestilling i Arendal. Torsdag 8.eug, Seminar om interessekamp i skolen. Inni. v/olever fra =.9t, og Manglerud. Søkelys på politisk militærnekting. Diskusjon. Collage av og viser. Leirbål. Fredag 9.auo SUFs organisatoriske arbeid - utveksling av erfaringer mellom Revolusjonært parti eller valgmaskin?(debett) Lyrikkafton. Leirbål på stranda, viser allsang, Lordag 10.aug Skoleringsarboidot, veiledning, fra SOR. Finalekampar. Kritikk av SUF. Kunst og politikk(debatt) Avslutningsfest, leirbål, viser, ullseng. Sundag 11.aug: Diskusjon om punktprogram for SUF. Avslutning. (Hjemreise 19.00) Deltg oilf2sy 4c? i' 1 csli t.as

2 NYHETSBULLETIN fer t Bryn/Hellerud S U F. Su 1968 Omsider kommer den lenge lovte Nyhetsbulletinen. Dette er en viktig bulletin på mange måter. Her vil du finne referater fra arbeider.otene i sommer og en oppsummering av erfaringene fra dem. Litt om praktiske lagssaker og SUF-saker forøvrig får sin plass, og sist men ikke minst kommer to dokumenter fra sentralstyret; et notat om forholdet mellom SUF og KU utarbeidet for sentralstyret av Tron ø, og det framlagte forslaget til politisk plattform for SUF som blei diskutert på arbeidsmøtet 14.d.s. * Det er ikke mange dagene igjen til sommerleiren på Tromøya. Det har vært vist bred interesse fra lagets medlemmer, on de aller fleste har meldt seg på. Er det likevel noen som av forskjeiligi gruriner,ikke har meldt seg pk,i men som likevel vil delta på leiren, skal de vite at det ikke er for sent å melde seg på. Det blir mance på leiren i år, men aldri så mange at vi må avvise en SUFer. SUF-leiren blir nærmere omtalt i en egen artikkel. * Teatergruppe har begynt å røre på sog igjen, og det sysles med planer om on sketsj til oppferelse på sommerleirsen, mon ingenting vites sikkert når dette skrives. Er du interessert i teetererbeidet, så henvend deg til Jorun Gt b.n(solberglivn. ' 3. tlf ). * Det er ikke bare SUF som skal ha sommerleir i år. Det svenske Elert6fijrbundet arrangerer sin sommerleir like etter SUFts, fra og med 15. til og med 18. august. Stedet har det ikke vart mulig å bringe på det rene annet onn at det skal ligge ca. 10 mil fra Stockholm. Nøyaktige opplysninger om leiren vil kunne skaffes på Tromøye. Alle SUFere er velkomne på Clarte-leiren, og det er en utmerket anledning til å skaffe seg forsthånds informasjon om den seinere tids hendinger i Sverige, og on utmerket anledning til å styrke og utvide kontakten og vennskapet mellom SUF og Svenska Clartefbrbundrt. UNGSOSIALISTEN nr. 4,1968 er ferdig. Det er Jå 52 sider og innholdsmessig utvilsomt det sterkeste numm e ret som er kommet'. Prisen er forhøyet til kr, 1,50 for dette nummeret'-p,g.a. det sterkt utvidete -detel,let.jav;innholdet kan nevnes; Om årets. lønnsopeojør, Maioopreret i Frenkr,ike og lærdommene vi må trekke, Om det'revoiusjonære sko,leerb"eidet,»enstresdsiehse, og "det tredje standpunkt" (en kritisk vurdering av SFs ideologi), Uten å knuse trotskismen kan vi ikke OrriiNKP og f4eiffiar T,Larson, oms e.tydninca av det

3 nasjonalistiske avvik,+ debatt. Enhver SUFer må gjøre sitt til å spre UNG- SOSIALISTEN, og alle får begynne mod sog sjøl; spor etter Ungsosialisten overalt hvor du treffer SUFora inntil du har sikret deg ct eksemplar, kjøp flere enn du trenger sjøl og selg til kamerater (også ikke-sufore). Dette er et nummer av Ungsosialisten vi kan være stolte av. Etter sommerleiren begynner on aktiv høstsesong. Utviklinga i laget vil gå videre, og det er meninga å skille Ulven/Teisen/Fjellhus og Tveita/Hellerud/ Haugerud i to lag. Når dette er gjort vil lagets amøbovirksomhet sannsynligvis stilne av for en stund, vi tror at laga mod do gronsono og det medlomstallet de har nå, vil kunne intensivere areidet it betraktelig; økt studievirksomhet skaper bedro politisk enhet, en god praksis sikrer oss mot revisjonisme og alle former for dogmatisme. Vel mott til et aktivt, rødt høstsemester under banneret til marxismenleninismen, Pao Tse-tunfis tenkning. Klassene kjemper innbyrdes, noen klasser seirer, andre utslettes. Det er historiens gang, det har vært sivilisasjonens historie i årtusener. A tolke historien ut fra dette standpunktet er historisk materialisme, å sette seg i motstilling til dette standpunktet er historisk idealisme. Mao Tse-tung (1949) Den som ønsker å få kjennskap til en foreteelse her ingen annen måte å skaffe - seg det på enn å komme i berøring med den,dvs. leve (i praktisk arbeid) i dens omoivelser... Vil man erverve seg kunnskaper, må man være med i den praksis som forandrer virkeligheten. Vil man vite hvordan en pære smaker, må man ferst forandre pærens tilstand ved å tygge den... Vil man lære å kjenne revolusjonens teori og metoder, da må man delta i revolusjonen. All ekte kunnskap skriver sec fr; umiddelbare erfaring. rao Tse-tung (1937) k 2. Rg5 51<.g, r rew" "Hvilket grunnlag bør vår politikk hvile på? Grunnlaget bør være vår egen styrke, og det betyr fornyelse ved vår egen innsats... Vi går inn for å stole på egen innsats. Vi håper på hjelp utenfra, men vi forliter oss ikke på den. Vi støtter oss på våre egne bestrebelser..." Mao Tse-tung (1945)

4 REFERAT FRA ARBEIDSMØTE 2/6 ved Solbergvann. Dagsorden var satt opp slik: 1.GE )nsaka 2. Aksjon i forbindelse med Arbeidsretten Bjørn N ad pkt. 1 Bjørn N: ad pkt. 2 Tron Øg 3. SUF-aktivisme og aksjonsformer. (innledning til debatt ved Jorun GI 4. Eventuelt. i ble valgt til ordstyrer, undertegnets til referent. 1 redegjorde for aksjonene i forbindelse med Gf _nsaka. fortalte om opplegget for demonstrasjonen i forbindelse med ar- beidsrettssaka tirsdag 4/6. ad pkt. 3 Jorun G: n innledet om SUF-aktivisme og aksjonsformer. Det utspant seg en debatt som hovedsakelig dreidde seg om linja for demonstrasjoner og folks reaksjon på slagordmaling, Ordet gikk rundt for at folk skulle forsvare vår linje i demonstrasjoner mot on innbilt ikkevold-tilhenger. Det var brei enighet om å forsvare seg mot overgrep fra klassopurken, og det vanligste argumentet var at ikkevold-linja ver on passiv form for motstand som ikke tjener vår sak. Vi er ikke tjent med at purken slår hardt til mot våre kedre uten å mote militant motstand, slik at de bare kan innbringe oss og gi oss så mye de vil i bot, hovedlinja i demonstrasjoner må være å unngå arrestasjon. Og det ble sterkt poengtert at demonstrasjoner, såvel lovlige som ulovlige var on nødvendig del av vårt opiniondannende arbeid, særlig så lenge vi faktisk står uten mulighet til å nå ut til folk ved hjelp av presse. Den rundspørringa som fant stod i forbindelse med med male-aksjoner, viste riktigheteb ev teorien om at folk først ser negativt på sjølve aksjonsformen, men etter A ha vendt seg til den ikke lenger ser på don som noe uvanlig og heller tar til å reflektere over slagorda. Som konklusjon på rundspørringa kan en si at slagordmaling er on heldig aksjonsform. ad pkt. 4 Det var ingen viktige saker oppe under eventuelt. Det var tilstede. n). REFERAT FRA ARBEIDSMØTE mandag 10.juni k i trasopvcien 12. Dagsorden var satt opp slik: 1.Kritikk av forrige arbeidsmøte 2.Lagsskeitt - 10 kr.pr.uke pr.arbeidende medlem. 3. ad politisk militærnekting -saka. 4.NATG-aprangement på Stortorget torsdag 13/6 S.Skolopolitikk (Innledning til debatt ved Pål

5 St. om Manglerud: John Willy Ko om Forsøksgym: Mons F ;) 6.Eventuelt. Jorun G. blei valgt til ordstyrer. May-Britt R refererer som sekretær. Dagsorden godkjent uten rettelser. ad pkt. 1 Disiplinen på forrige arbeidsmøte blei på det sterkeste kritisert. Man blei enig om at neste mote skulle legges i skogen, da det styrket samholdet blant medlemmene, samtidig som man kunne kombinere aktivt friluftsliv med politisk arbeid. Første punkt skulle være diskusjon om disiplin og om liberalismen med utgangspunkt i Sitater fra Mao Tse-tung. Jorun GL fikk i oppgave å velge ut sitater og forberede spørsmål. Det var også enighet om at møtene skulle begynne tidligere, helst k Under samme punkt blei innkallelsene til møtene kritisert, likeledes ordlyden i disse. Arbeidsutvalget ble pålagt å være mer grundig med dette, helst dobbelt-sjekke perifere medlemmer. ad pkt. 2 Etter on lang og god diskusjon ble det til slutt brei enighet om følgende: a) Arbeidende medlemmer oppfordres til å betale en fast avgift til lokallaget hver uke, 14.dag eller måned. Disse polioen skal helst brukes til lagsvirksomheten. b) Foruten et fast bidrue kunne det være aktuelt med dagsverk og liknende aksjoner til spesielle innkjøp. c) Innsamlinga bør ordnes ved postgiro. Styret blei pålagt å velge on leder til arbeidet med å sende ut spesielt trykte postgiroblanketter, samt skriv hvor grunnen til denne oppferdringa forklaros og kurvufortegnelse over det innsamlete beløp. Grunnen til denne aksjonen er at det er meget viktig å innskjerpe overfor medlemmene et vi til enhver tid må kunne stå på egne bein : også økonomisk uten å få sydd puter under armene på ass ved støtte fra annet hold. Selv om dotte ikke blir store beløp vil det styrke samkjensla i laget, og medlemmene vil få en sterkere følelse av å være mod på å bygge opp organisasjonen. Denne tanken må hele tide holdes levende så det ikke blir en sur plikt, men at det Gis med begeistring. ad pkt. 3 Fredag 14.juni vil don første politiske militærnekterseka komme for retten i Oslo. I denne forbindelse vil det bli satt opp stands rundt om i byen. Styret blei pålagt å få mere opplysninger om arrangementet og å kontakte medlemmene. Det ble også redegjort for en annonse for politisk militærnekting som skal rykkes inn i Dagbladet 14.juni. På motet var det 13 medlemmer som ville støtte annonsen med kr. 10.

6 Pål Si juni med Ketil U( n opplyste under samme punkt om møte i Manglerud SUF., fredag 14. 'd og ham selv som innledere. ad pkt. 4 Torsdag 13.juni vil det bli NATO-debatt i Stortinget. I den anledning arran- gerer KernpanjOn Norge ut av NATO folkemøte på Stortorget. Da dette arrangementet faller sammen med Bryn/Helleruds åpne mute om NATO på Kringsjå, er det naturlig at vi konsentrerer oss om vårt eget møte. ad pkt. 5 innledet til diskusjon om Skolepolitikk, Forsøksgymnas eller Pål St Manglerud?. Han skisserte hvordan SUFs skolepolitikk har vært drevet og om vår framtidige politikk. Inntil nå her SUFs skolepolitikk fulgt de parlamentariske regler. Vi har tilegnet oss sentrale maktposisjoner og drevet intetsigende, roformistisk rebeid. Han påpekte at NFG kun var et middel til å lese borgerskapets problemer og å telsløre de faktiske motsetninger. Vi må forstå sammenhengen mellom en demokratisk skole og erbeiderklassens frigjør- ing. Manglerud har vært on kime til og et bevis på det arbeidet som nå ligger foran oss. Vår oppgave i tida framover er å drive interessekamp; å bygge opp en interessekamporganisasjon. Han skisserte løst on slik organisasjons opp- bygging og retningslinjer. fortalte så om du erfaringene NEC har gitt oss. NFG er on reform mons F innafor systemet som vi er lito tjent med. Lillan H( 1 og Helge W fortalte også om hva NFG i praksis betydde. Det var blitt en eliteskole for akadomikersønner og -døtre. Opplegget er på svært menge måter likt andre gymnas, og det er en stor feil å innbille seg at denne form for frihet representerer noe framskritt. Etter en lang og interessant debatt hvor mange argumenter og sider ved NFG ble tatt opp og belyst kom vi til en bedre forståelse av NFGs sanne karakter. Men det ble også påpekt at skolen har hatt en viss verdi fordi så mange potensielle SUFere søkte dit og er blitt aktivisert i SUF-arbeidet mye fordi de har kommet i kontakt mod andro aktive SUFere på NFG. d fortalte så litt om arbeidet på Manglerud skole fra John Willy K begynnelsen av, og konkluderte mod at kun en interessekamporgenisesjon kan lede elevmassene. Diskusjonen som fulgte dreide seg om forholdene på skolene og hvordan vi skulle makte denne oppgaven. Hovedpoenget må være å få bevegelse i elevene under ledelse av en skikkelig organisasjon som til enhver tid er i takt med de krav og ønsker elevene stiller. Det må være et tosidig forhold mellom organisasjon og medlem med forpliktelser begge veier. Selv om det til å begynne med bare er en liten kjerne, må parolene oy politikken alltid være klar. De fleste elever utgjør on stor misfornøyd gruppe som ikke veit hvordan de skal angripe det gale.. Vi må derfor stole fullt og helt på oss sjøl og te opp diskusjonen på grunnplanet ogbeerbeide det. Først da har vi kommet et stykke på vei.

7 Selv denne liskusjonon!:un ver on begynnelse på å bygge en slik orgnisesjen, noe som vil to my2 tid og mange folk ; kom det til on viss klarhet om dette formte spørsmålet. ad pkt. 5 Under eventuelt ble dat redegjort om NGSs saksmål mot UNGSOSIALISTEN. Det ble tatt opp, og var enighet om, ot man skulle innfaro at eget punkt med kritikk on selvkritikk på 'samme meta. Det kom on del innvendinger mot diskusjonsowilegget, men konklusjonen må bli: Et bra og veldisiplinert mote. DiskuSjonen var L2rerik og alle viste stor interesse og deltok aktivt i debotton Motet ble hevet ca. kl Det var tilstede. May-Britt R( REFERAT FRA MEDLEOSOØTET TORSDAG 13.JUNI PÅ KRINGSJÅ. Emnet til diskusjon vor: NATO redskap for undertrykking, eller garanti for frod. Innledere var Tron Ot fra SUF og Heinz Georg Wi i som viste seg ikke å representere UH. Etter hovedinnleogene var det en lang diskusjon hvor men tok opp mange interessante aspekter ved NATO. Etter debatten underholdt Jon-Arne C( med visesang. Det var lagt ut bøker og brosjyrer om NATO, Ungsosialiston, For Vietnam og marker til salg, dt.t var også salg av mineralvann. Motet blei hevet kl Nærmere BO var til stede. May-Britt R! Ved en beklagelig feil ble det ikke skrevet referat fra arbeidsmøtet 16/5 som hadde som hovedemne "Det ontiimporialistiske arbeidet", og der man diskuterte utfra Mao Tse-tung-sitater om liberalismen og disiplin. REFERAT FRA ARBEIDSMØTE SØNDAG 23.JUNI KL HOS LILLAN Følgende dagsorden ble foreslått og godkjent: 1. Diskusjon om "Don korrekte behndling av motsigelser i folket" av Mao Tse-tung 2. Fylkesstyrets å punkter om lecjsvirksomhet. 3. Staten og revolusjonen. Innledning til debatt ved Sverre Knutsen. 4. Eventuelt ad pkt. 1 Ved hjelp av eksempler fra vår virksomhet trakk vi opp skillelinjene mellom oss og våre fiender og drøftet framgangsmåter for å lese ikko-antngonistiske motsigelser. Bjørn N fikk i oppgave å forberede diskusjon om sitatene om "Kodre" fra den lille røde boka,til neste arbeidsmøte.

8 ad pkt. 2 Tron Ø redegjorde kort om do G punktene ; og man gikk over til en generell kritikk av disse.punktene - og de 4 tilleggspunktene. Sott på - bakgrunn av Bryn/ Holleruds virksomhet var det stor enighet om at punktene bl.a. tok for lite opp, det indre. praktiske arbeidet og viktigheten. av arbeidsmøter.. På neste arbeidsmøte skal hosprogrammenefor.bryn/hollerud og for Oppsal SUF legges opp. ad pkt. 3 Sverre Kn f ga en historisk oversikt og snakket om du viktigste _ hovedpunktene i Staten og Revolusjonen. Møtet blei hevet kl Det var ca 20 til stede. - May-Britt Rc REFERAT FRA ARBEIDSMØTE SØNDAG 30.JUNI kl HOS Dagsorden: 1.0m kunsten og kulturen. Innledning til debatt ved Morten F 2.Diskusjon om Bryn/Hellerud og Oppsal SUF 1. Morten F, redegjorde for de viktigste emnene som vil bli tatt opp r.34 Tremøya i forbindelse med denne diskusjonen. Deretter blei ordet sendt rundt med utgangspunkt i folgende Er kunsten og kulturen klessebundet, og hvordan bør vi stille oss til de forskjellige kunstoppfatninger? 2. May Britt R redegjorde kort om Bryn/Helleruds situasjon for tida og etter en eventuell deling. Diskusjonen dreide seg vesentlig om oppbygginga av laget, viktigheten av sterk konsolidering i høstsemesteret, et solid indre arbeid, mon også åpen virksomhet hvor vi kunne oppnå sympati og nye medlemmer. Møtet ble hevet ca k Nærmere 20 var til stede. Referatet -er meget mangelfullt, da notatene er mistet. Jeg beklager så mye. May-Britt R REFERAT FRA ARBEIDSMØTE 7.JULI KL HOS Of Dagsorden. 1. Revolusjonært parti eller valgmaskin. Innledning til debatt ved Sverre K (i Ø fs fravær) 2. Eventuelt. ad pkt. 1 Sverre K tok utgangspunkt i do to første sitatene i den røde boka og stilte deretter spørsmåla: a) Fyller eller kan SF eller NKP fylle en slik rolle som revolusjonært parti? (nødvendigheten av dette er påpekt av Lenin og seinere Mao) b) Er kravet om. et revolusjonært parti absolutt nødvendig under enhver forutsetning? c) Vil on marxist-leninistisk politikk på lengre sikt avhenge av at vi kan bygge opp et revolusjonært parti?

9 Hen gikk så over til å besvare disse soorsmålene og påviste et SFs og NKPs prinsipperklærinoer og praksis har vist at disse partiene mod visse unntakeiser driver rent parlamentarisk arbeid. De har også vist at disse perlamentariske retningslinjene or så orunnfaste, at det alldri vil kunne utvikla seg til marxist-leninistiske partier. b) Han påviste at det aldri kan bli noen skikkelig massobovugulse og utvikling. hvis det ikke bestandig er en revolusjonær organisasjon eller parti som leder interessekampen on stadig får bevegelsen opp på et høyere nivå. c) ' n prata under siste punkt om viktigheten av å stadfeste don marxistleninistiske politikk allerede nå med sikte på framtida, og brukte som eksempel Frankrike hvor det ver en revolusjonær situasjon, men hvor"kommunist"- partiet ikke utnyttet denne sitursjonen, snarere motarbeidet dc revolusjonære kreftene. Til slutt redegjorde hen litt om hovedinnlederne på Tromeya, og hva de sto for av strømninger innen SUF. 1. Berge F' med don parlamentariske linja som nå antakelig er på sterk tilbakegang innen SUF. 2 Tore H 5/ som forkynner en slags handlings-sosialisme, og som vi for tide ser eksempler på rundt i landet. 3. Tron Ø. som representerer don marxist-leninistisk:2 linja ; som for st rstedelon er konsentrert i Oslo og Bergen. Dun vikti ste og vanskeligste motsigelsen går mellom linje 2 og 3. Knutsen mente et det var av største viktighet at vi fikk i gang dobatton mod gode argumenter not denne linja, og saklig ng kameratslig diskusjon. Deretter redegjorde Pål S om Trbtskisman. Han viste Trotskis stillinetekon fra 1903 til ca og kom inn på do viktigste trotskistiske n toorier". Kl tok for sog anarkismen og"toorien" til Gortz. Arild Johc i påpokto viktigheten LA) å diskutero2 a)a he un grundig skolering og å kunne forklare hvorfor vi vil bygge på morxismon-leninismen., Mao Tso-tungs tenkning, og samtidig kunne bruke denne idoolngi i vår tid og situasjon, slik at vi ikke begår grunnleggende feil. b)få klarhet i vårt syn på SF ; hva som er feil, og hva vi i hovedsaka bor satse på i vårt arbeid oppbygginga av ot nytt parti. Deretter gikk _rdot rundt hvor bl.a. SF blei sterkt kritisert for ikke å ha kontakt mod folket, som ikke klarer å drive interessekamp og som er preget av personlige motsetninger som dreper den ideologislo debatten for å skape et fast Pc skikkelig grunnleg og et arbeidsprogram. Men det ble også påpekt et enkelte SF-medlemmer som ikke er fullstendig inndaktrincrt, kan bli positive for vår sak. Diskusjonen gikt: så over til å drofto bevegelsens videre utvikling og om

10 dannelse av et- forbund når forholdene var tilstede. Vi må allcredo nå prøve å foreta en skikkelig. klasseanalyse slik - at vi bestandig kan se nvom son er våre vonner.og hvem som er våre fiender, og å kunne lese disse motsigelsene riktig. Like viktig er dot at vi i langt større grad bestreber oss på å njennomføre den demokratiske suntralismo, og til slutt bestandig å ha kontakt med folket slik at vi aldri ligger etter utviklinga, men er de ledende krefter i utviklinga. ad pkt. 2 Under eventuelt fikk enkelte av de tilstedeværende i oppdrag å skrive artikler til Ungsosialisten. Odd Erik Gc oppfordret alle til å selge FNL i Norge til alle i FNLgruppene. Møtet ble hevot kl Det var ca 25 tilstede. May-Britt R REFERAT FRA '-'' BEIDSMOTET SØNDAG 14.JULI KL HOS ø Mons F < blei valgt til ordstyrer. Følgende dagsorden blei foreslått og godkjent 1. Om k dre. Innledning ved Bjern N 2. Frzslag til politisk plattform for SUF. Innledning ved Tron ad pkt. 1 0! 3. Eventuelt. Vi definerte først ordet."kader" for vår situasjon og kom fram til at"ektivist" var det mest dekkende ordet. Utfra tidligere praksis, de særlig i Bryn/Hellerud SUF, kunne vi trekke ut følgende; n) isolering av toppkadre som lå på et mye høyere skoleringsnivå enn det vanlige medlem. b) overbelastfine av aktivistene. Spesielle medlemmer sitter i mange styrer, gjer alt arbeidet, mens du andre får ingen arbeidsoppgaver. c) en ubevisst og feilaktig måte å skolero medlemmene på; gjere dem til I<adre. Diskusjonen deretter dreide see i dat vesentligste om kritikk av ledere, og hvordan vi skal fostre nye kadre. Kadrene må i langt større grad integreres i medlemsmessen, de må ta for seg hvert enkelt medlem og sette dem til spesielle arbeidsoppgaver, hvor de kan utfolde seg på en riktig måte. Folk fra Vålerenga og Grefsen/Sinsen SUF som hadde funnet fram til en riktigere stil i dette spørsmålet, fortalte om oppbyoginga av disse laga som også Bryn/Hol- lorud etterhvert har utviklet. ad pkt. 2 Tron 0 '1 gikk gjennom forslaget til politisk plattform for SUF. Han pekte på spesielt to hensikter med dette punktprogrammet; e) å feie vekk den par-, lamentariske tro, og b) å slå fest riktige hovedlinjer dvs. et felles grunnlag til videre diskusjon. Forst etter en iherdig debatt, ville det komme en

11 fullstendig klarhet on linja, noe som leiren på Tromoya også vil gi en pekepinn om. Ordet blei sendt rundt, og diskusjonen gikk for det meste ut på hvor langt vi burde gå i å spesifisere den riktige linja, dvs. bygge også på Mao Tsetungs tenkning. Det viktigste argument i dette sporsmålet'ver hvor vi ville la hovedmotsigelson gå. Tron Ø pekte på at denne motsigelsen burde gå med parlamontrikere på don ene side, og en fellesfront av forskjellige avskygninger av revolusjonær: folk på den andre sida. Denne plattformen vil altså være et revolusjon=t folkefrontsprogram. ad pkt. 3 Under eventuelt blei forskjellige aksjoner tatt opp. Motet hevet kl Ca 35 tilstudu. Mcy-Britt Rc SØNDAG 28.JULI VAR DET FELLES ARBEIDSMØTE FOR ALLE OSLO-LAGA I FYLKESORGANI- SASJONENS REGI HOS 0f. EMNE FOR MØTET VAR STRATEGI FOR SOMMERLEIREN, OG DE VIKTIGSTE PUNKTENE SOM BLEI TATT OPP VAR ALKOHOLSPØRSMÅLET, ISOLASJONS- POLITIKKEN, KRITIKK AV LEIREN I FJOR OG TIL SLUTT FORSLAGET TIL POLITISK PLATTFORM. VI HÅPER Å FÅ UTFØRLIG REFERAT FRA FYLKESORG. SØNDAG 21,JULI VAR DET ARBEIDSMØTE HOS Øl KL P.G.A. SVIKTENDE OPP- SLUTTING OG DÅRLIG PLANLEGGING FRA STYRETS SIDE BLEI DET I STEDET 'VVIKLET SOM TEI:TERGRUPPEMØTE. HUSK: at UNGSOSIALISTEN er kommet med nytt nummer. Det beste hittil. Gjør ditt for at spredninga av det blir best mulig. Og husk å studere det selv! HUSK: at sommerleiren er en politisk leir. Oppfør deg som en god revolusjonær. HUSK: at SUF's framtid i stor grad avgjøres på sommerleiren. HUSK: at teatergruppa er i gang igjen. Delta aktivt i arbeidet, som forøvrig er interessant og morsomt. HUSK: LAGSSKATTEN. Det ble vedtatt at parolen skulle være: 10 kr pr. uke til Bryn/Hellerud fra alle som jobber. Hvor mange uker har du jobbet i sommer? HUSK: at LAGSSKATTEN når dette skrives alt har innbrakt kr. Og at dette betyr mye for laget. HUSK: å studere de politiske dokumentene i dette bladet. HUSK: at et nytt aktivt høstsemester starter etter sommerleiren. Gjør ditt til at SUF skal ha framgang!. HUSK: at "Arbeidet med sikte på å få et fast grep på den ideologiske fostringa er nøkkelleddet når det gjelder å få sveiset hele vårt parti sammen til partiets veldige politiske kamp. Løser ikke partiet denne oppgaven, vil det heller ikke kunne løse noen av sine politisky oppgaver." (Mao Tse-tung) HUSK: derfor å delta aktivt i høstens skoleringsvirksomhet. Til nytte både for deg selv og SUF.

12 Forslag til eolitisk plattform for Sosialistisk Ungdomsforbund Det teoretiske grunnlaget for vårt arbeid 1. målsetting oq klassegrunniaq. SUF er en revolusjonær klassekamporganisasjon, som kjemper for å skape et sosialistisk samfunn i samsvar med de virkelige interessene til arbeiderklassen og de breie lag av folket. Erfaringene fra 100 års klassekamp er summert opp i marxismen-leninismen, som derfor er don revolusjonære teori som virkelig uttrykker arbeidsfolks I interesser. SUF vil anvende marxismen-leninismen på norsk virkelighet og på norske arbeidsfolks kamp. Uten teori blir praksis blind, uten praksis blir teorien meningsløs. Vi må skolere oss i teorien ved stadig å anvende den i - og føre don tilbake til praksis. Dette er en sentral oppgave for alle SUF-lag og medlemmer. 2. Den sosialistiske revolusjonen. SUF er en revolusjonær organisasjon fordi SUF avviser "den parlamentariske veg til sosialismen", dvs. ideen om at sosialismen kan gjennomføres ved vedtak i Stortinget, som settes i verk av klassestatens organer. SUF står på det standpunkt at sosialismen kan gjennomføres bare ved en revolusjonær omveltning av det kapitalistiske samfunn. Bare folket sjøl kan skape sosialismen. Bare oh brei bevegelse av det arbeidende folk kan ta kon trollen over produksjonsmidlene, knuse monopolkapitalens makt over folket, knuse kapitalens byråkratiske stat og opprette folkets egne, demokratiske maktorganer. Disse får nødvendigvis form av arbeiderklassens demokratiske diktatur, som er demokrati for folket - diktatur over kapitalen. SUF vil derfor tålmodig arbeide i massene for å forene seg med dem, skape og hjelpe bevegelsen i dom fram mot den sosialistiske revolusjonen. Dette betyr ikke at SUF tar avstand fra arbeid i parlamentet. mon arbeidet her må underordnes massebevegelsens behov, op derfor bare tjene til å skape bevegelse i massene. Først når ideen slår rot i folket, blir den en materiell kraft. 3. Proletarisk internasjonalisme. monopolkapitalen har sitt internasjonale uttrykk i imperialismen, leia av USA-imperialismen. Sosialismen i verdensmålestokk kan bare nå sin endelige seier når kapitalismen i verdensmålestokk er knust - dvs. når imperialismen er knust. Folket i Norge har felles interesser med flertallet av verdens arbeidende og undertrykte. SUF solidariserer seg derfor med alle som kjemper mot imperialismen; med folkene i de land og områder som allerede har befridd seg,

13 mod Vietnams folk og frigjøringsrørslene i Asia, Afrika og Latin-Amerika, med kjempende arbeidere og studenter i Frankrike og andre vest-europeiske land, og med de revolusjonære afro-amerikanerne og andre framskrittskrefter i USA sjøl. Deres fiender er våre fiender - deres kamp er vår kamp. SUF bekjemper de borgerlige byråkratklikkone som har tatt makta i Sovjet-Unionen og mange øst-europeiske land, fordi de gjør felles sak med imperialismen og gjeninnfører gradvis kapitalismen i de områdene de behersker. Det er en viktig del av vår internasjonalistiske oppgave å støtte all kamp fra folkene i disse landa med sikte på å hindre gjeninnføring av kapitalismen og skape virkelig sosialistisk arbeidermakt. ARBEIDERE OG UNDERTRYKTE I ALLE LAND, FOREN DERE! 1. Kamp mot monopolkapitalen. II Våre viktigste arbeidsoppgaver. Monopolkapitalons undertrykkelse fører alltid til motstand. SUF må forene seg med, artikulere og lede den spontane motstand som oppstår på alle de om- råder der monopolkapitalen øver undertrykkelse. SUF må derfor ta opp og kjempe for de store masser av arbeideres, småbrukeres, 'iskeres og framskrittsvonlige studenters eg intellektuelles rettmessige krav, Interessekamp er en viktig del av kampen mot monopolkapitalen. SUFere må derfor kjempe på arbeidsplassene, på skolen, universitetet osv. for å utvikle interessekampen. Men denne kampen kan ikke i seg sjøl endre samfunnet, og kan dermed ikke i seg sjøl bli noen hovedsak. Don må hele tida drives med det mål for oie å forene vår organisasjon med massene, for dermed å tjene, mobilisere og organisero massene. Gjennom klassekampen får massene forståelse for kapitalismens natur. Gjennom seire og nederlag vinner de erfaring, lærer å skille mellom venn og fiende og får tillit til sin egen styrke. Interessekampen må hele tida brukes som et middel til å nå opp til et høgere politisk nivå> Don skal vekke og binde sammen massene til hovedstøtet mot kapitalen. Interessekampen må derfor knyttes sammen med de langsiktige, politiske mål og ikke opportunistisk atskillos fra dem. 2. Kamp mot imperialismen. Don norske monopolkapitalen er alliert med og direkte underordna imperialismen, og kan ikke beholde makta uten å støtte seg på den. Av kampen mot kapitalen i Norge følger kamp mot imperialismen. Mobilisering til støtte for verdens kjempende folk - i dag særlig til støtte for folket i Vietnam, som står i forreste rekke i kampen - svekker imperialismen i verdensmålestokk, smtidig som dun åpner det norske folks øyne for nødvendigheten av dens fall.

14 NATO er USA-imperialismens viktigste redskap til å kontrollere og beherske Norge. EEC-medlemsskap vil styrke imperialismens kontroll. Kamp for norsk uavhengighet legger grunnlaget for sosialismen ; for uten at Norge rives ut ev imperialismens klør kan ingen norsk sosialisme seire. Gjennom forståelse av NATO og EEC vinner arbeiderne djupere forståelse for kapitalismens virkelige natur, og særlig av statens og militærapparatets betydning. Som interessekampen må det anti-imperialistiske arbeidet ikke sees som noe mål i seg sjøl, mon som et middel til å vekke massene og fremme den sosialistiske revolusjonen. 3. Kamp mot opportunismen. Høyresosialdemokratiet - i Norge Arbeiderpartiet - tjener åpent monopolkapitalens og imperialismens interesser. AP's regjeringspolitikk var å legge alt til rette for kapitalen og gå i bresjen for medlemsskap i NATO og EEC. AP har tilrevet seg ledelsen i fagbevegelsen og bruker den etter evne til. å holde arbeidernes lønnskamp nede. Høyresosialdemokratiet brukes av monopolkapitalen til å undertrykke arbeiderne. Dersom SUF ikke bekjempet sosialdemokratiet, ville vi synke ned på sosialdemokratiets nivå, og i likhet mod det bli arbeiderklassens fiender. SUF bekjemper og avslører høyresosialdemokratiets ledere, for å vekke og forene oss med dets ærlige sympatisører og medlemmer. SUF vil lojalt støtte fagbevegelsen og gjøre felles sak med alle ærlige krefter der som vil kaste ut pampene og gjeninnføre det faglige demokratiet og føre virkelig kamp. SUF avviser alle strømninger som går inn for kompromiss med sosialdemokratiets ledere og sosialdemokratisk tankegang venstresosialdemokratene som avviser nødvendigheten av revolusjon, og sovjetrevisjonistene og deres tilhengere, som forsvarer sovjetledernes knefall for imperialismen og kapitalen. Tilløp til borgerlig tankegang i våre egne rekker vil stadig oppstå. De kan ha åpent reformistisk eller revisjonistisk form, dvs. gå fra sosialismens grunnleggende sannhoter og forfalle til perspektivløs brødpolitikk. Eller de kan ha "venstreopportunistisk" form; dogmatisme og sekterisme, dvs. at man i stedet for å ta alvorlig på problemene forfaller til frasemakeri og "revolusjonært" skrik og skrål. Slike feil må konstant bekjempes ved et det i organisesjonon utøves kameratslig kritikk og sjølkritikk. Avvisning av borgerlige idor -,r i arbeiderbevegelsen, i våre egne rekker og i OSS sjøl er en viktig del av klassekampen. Uten fast semmenknyttete rokker av bevisste revolusjonære som regelmessig renser seg for borgerlige feil kan SUF ikke være til nytte i arbeiderklassens kamp.

15 Forholdet mellom SUF og KU 1) Etter at KU blei stiftet for vel et halvt år siden,har :.KU vært don politiske ungdomsorganisasjonen som ved siden av SSF har stått SUF nærmest.mange SUF'ere har sett pa.ku med stor interesse og sympati,og har ment at det er vanskelig å finne noe betydelig skille idet de to organisasjonene står for. Den betydningsfulle hoyredroininga i KU som skjedde i samband med det første landsmøtet 1-2-3/6,gjor at det er svært viktig å analysere forholdet mellom SUF og KU for å finne ut åssen det bør være i framtida. 2) Forholdet SUF-NKP. Det er et betydningsfullt skille mellom SUF's politiske linje og NKP's politiske linje som den er utforma av Reidar T. Larsen. En omfattende kritikk av NKP's politiske linje vil komme i UNGSOSIALISTEN,og begynne med å ta for seg RTL's programmatiske tale (gjengitt i Friheten) på vårens : partikongress.her får' det være nok å peke på at NKP's politiske linje stort sett inneholder alle de opportunistiske feil som SUF'ore har kritisert høyrefløyen i SF for.i tillegg mangler den SF-politikkens beste side: NKP'erno snakker stadig om samarbeid med sosialdemokratiet,noe som er tabu i SF. NKP's styrke er det gode arbeidet en del dyktige og velskolerte Medlemmer utfører bl.a. i fagforeningene.mange SUF'ere vil kjenne slike NKP-medlemmer og respektere dem som. ærlige,revolusjonære marxist-leninister. Men dette kan ikke endre vårt syn på NKP som et opportunistisk, småborgerlig parti som skiller seg fra SUF på vesentlige politiske spørsmål.det er nemlig Reidar T. Larsen som utformer partiets politikk,ikke ærlige,revolusjonære medlemmer som er i mindretall i partiets bestemmende organer. 3) KU fram til, landsmøtet juni 1968 Gjennom 60-åra var NKP's ungdomsorganisasjon NKU blitt stadig mer høyreorientert,til den til slutt sto klart til høyre for tilmed deler av.;iuf.på NKU-landsmøtet i 1967 vedtok styret å bryte med partiet i sympati med Vogt-gruppa (den ekstreme horefløyen i NKP-ledelsen). Dette førte til at et stort flertall av NKU-medlemmene brøyt ut og. dannet KU.I denne bevegelsen fikk den gamle venstreopposisjonen mot. NKU-styret ledelsen.det blei nedsatt et interimstyre og et arbeidsutvalg som skulle forberede KU's formelle stiftelsesmøte våren KU's arbeidsutvalg la opp en politisk linje som lå.meget nær SUF's, Det kom til å bli en vanlig oppfatning at SUF og KU sto for nøyaktig det samme,delvis at KU sto litt til venstre for SUF. Arbeidsutvalget ga ut avisa Kommunistisk Ungdom,redigert av Reidar Berge.KU-avisa uttrykte at Marxismen-Leninismen,Mao Tsetungs tenkning burde være KU's grunnlag.den kritiserte sovjetrevisjohistene og inneholdt indirekte en skarp kritikk av NKPledelsens opportunistiske politikk.ku-avisa tok opp flere saker som også blei tatt opp i UNGSOSIALISTEN,og tok som regel samme stilling til dem.

16 -2- SUF og. KU sto sammen om å avvise det sosialdemokratiske kup-forsøket på - Solidaritetskomit6ens landsmøte i november Sammen med SUF og SSF undertegna KU l e arbeidsutvalg en fellesuttaiels som fordømte Arbeiderpartiets forsøk på å undergrave Vietnam-arbeidet i Norge ved å opprette den såkalte "Vietnambevegelsen i. Norge".SUF-ere og KU-ere samarbeidet intimt på grunnplanetog i tverrpolitiske organisasjoner og tok Som regel identiske standpunkter der. Alt dette kom til å avgjøre SUF's holdning overfor KU.På grunnlag. av KU's politiske kurs og praksis så en ikke KU som et.middel til å rekruttere kaniner til R.T.Larsens apparat,men som en organisasjon som ville skape unge,revolusjonære marxist-leninister som ville gjennomskue og ta avstand fra opportunistisk politikk og ta kampen opp dersom NKP-ledelsen skulle forsøke å påtvinge KU R.T.Larsens opportunistiske linje. SUF-ledelsen mente det ville være sekterisme å bekjempe og motarbeide en organisasjon som sto SUF så nær.det riktige måtte være at SUF og KU ikke konkurrerte med hverandre,men så på hverandre som allierte i kampen for den felles politiske målsettinga,og prøvde å utfylle og støtte hverandre. - Den samme holdninga fikk en inntrykk av ved å granske politikken til KU's arbeidsutvalg i denne perioden. Forholdet mellom KU og NKP-ledelsen var i denne perioden meget dårlig.r.t.larsens syn på KU kom til syne flere ganger i Friheten våren 1968.Han understreket det positive i de stadig sterkere radikale tendensene i ungdomsmassene - og hektet det da ofte sammen med noen rosende ord om "vonstre"-fløyen i - men understreket alltid at det også fantes andre grupper: "ultravenstretendenser som gjør mor skade enn gavn" (se f.eks. Frihetens nyttårsintervju med Reidar T.Larsen).Utenom KU sikter han her sjølsagt også til SUF. 4) Høyredreiinga i mai-juni Høyredreiinga seint på våren i år fikk sitt hittil klareste uttrykk på KU's konstituerende landsmøte. R.T.Larsen og NKP-sekretær Arne Pettersen (tidligere Vogt-mann) var til stede på landsmøtet og øvde sikkert et sterkt press på deltakerne. Programmet: programfesta blei Marxismen-Leninismen,proletari - atets diktatur og-korrigering av dogmatisme og revisjonisme innen organisasjonen ved hjelp av kritikk og sjølkritikk. Spørsmålet om KU's tilknytning til partiet' 'blei løst ved å programfeste den tvetydige formuleringa at KU alltid vil være lojal overfor "det kommunistiske partiw. Landsmøtet avviste forslag om å programfeste Mao o Tse-tungs tenkning,noe som nok må sees som en begrenset seier for R.T.Larsen i hans korstog mot "ultravenstretendenser som gjør mer skade enn gavn." Programmet - både dets positive og negative sider - bor likevel ikke legges hovedvekt på her.sjøl om en organisasjon har et svakt program (tenk på SUF's;) kan den vise seg revolusjonær i sin praksisisjøl om man programfester Mao Tse-tungs tenkning hjelper dette lite dersom man handler som Krustsjov. Større vekt bør derfor legges på følgende vedtak.

17 Andre viktige vedtak: -3- I) KU vedtok å slutte seg til, den fullstendig sovjetkontrollerte ungdomsinternasjonalen Verdens Demokratiske Ungdom (VDU). Dette er særskilt ironisk med tanke på KU-avisas skarpe kritikk av sovjetrevisjonistene (se f.eks. StorteigS notis,gjengitt i UNGSOSIALISTEN 2-68). '- Vedtaket er uttrykk for et klart brudd med KU's tidligere linje, og er en seier for partiiedelsen,som så VDU-medlemskap som et viktig punkt. II) KU avviste forslag om at landsmøtet sluttet seg til fellesuttalelsen fra SUF-SSF-KU (se UNGSOSIALISTEN 1-68) om den såkalte "Vietnambevegelsen i Norge".I stedet vedtok landsmøtet å støtte Solidaritetskomit6en,uten å nevne noe om "Vietnambevegelsen". Dette er igjen et brudd med den tidligere linja.det betyr at landsmøtet her skånte NKP-formannen R.T.Larsen,som har støttet "Vietnambevegelsen" svært aktivt bl.a. som taler sammen med Gerhardsen på Stortorget i Oslo 8.mai (arrangementet blei boikotta av SUF,KU.og Solidaritetskomiteen). III) KU avviste å sende hilsningstelegram til svensk Clarte, til tross fer at KU var representert på vårens Clart6-kongress og fikk en hilsen derfra. R.T.Larsen'og NKP-ledelsen støtter Hermanssons VPK og dets ungdomsforbund VUF,mens Clarte står på linje med Kommunistiska Forbundet Marxist-Leninisterna. KU's nye arbeidsutvalg: gjenvalgt blei formannen Jan Storteig og Svein Johnsen.. Ny viseformann i KU blir GeOrg Ovesen,medlem av Vardø KU. I brev til SUF's sentralstyre forteller Vardø SUF at - dette KU-laget.avslo å lage fellesarrangement med SUF 1.mai og i stedet foretrakk å gå i arbeiderpartiets tog. De to øvrige medlemmer av arbeidsutvalget er Arvid Løkkeberg og Bernhard HalVorsen.Begge er tidligere NKU-medlemmer,men ellers organisatorisk sett temmelig ubeskrevne blad. Det er grunn til å tro at denne sammensetninga betyr et mer høyreorientert arbeidsutvalg enn for. KU-avisa: mange landsmøtedeltakere kritiserte den far "ensidighet".det er 'grunn-til å vente med spenning.på om det.blir noen omlegging. KU's allmene.utvikling: En del ledende KU'ere stiller seg nå klart mindre skeptiske til utviklinga i øst-europa enn f.eks. KU-avisa gjorde før.dette gir seg uttrykk i at man understreker Mao Tse-tungs tenknings store verdi,men trekker i tvil om den egentlig inneholder noe nytt,originalt av betydning.dessuten hevdes det at Kinas Kommunistiske Partis kritikk av Sovjetunionen er overdreven,b1.a. når det gjelder Sovjetledelsens samarbeid med USA-imperialismen. Endel NKU-ere har meldt seg inn i KU i den siste tida,og gamle NKU-ere spiller en stadig viktigere rolle innen KU.Det er.sterke tegn som tyder på at de få som nå klynger seg til navnet NKU gjerne vil komme til forståelse med.ku,for formelt å oppløse NKU og gå inn i KU. Fasit: Etter landsmøtet har KU,som før blei oppfatta som en organisasjon litt til venstre for SUF,stilt seg klart til høyre for SUF.Landsmotet representerte en seier for NKP-ledelsen og Reidar T.Larsen,og et tilsvarende knefall fra KU's side.

18 5) Hvorfor hoyredreiin,,, - og hva kan don fare til? Høyredreiinga kom sikkert som resultat av_hardt press. fra RYr,LarSen. og gamle NKU-kretser. I samband med dette er det rimelig å tro at mange som rekner seg som'venstreorienterte,har reagert "taktisk": trappe av for ikke for noen pris å få et brudd med partiet. KU er en ny organisasjon med, svært mange helt nye og meget unge medlemmer, det er godt mulig åt mange av disse ikke oppfatta betydningen av det som skjedde. Hva KU's nye linje vil bety for forholdet SUF-KU,kan vi sjølsagt bare få vite ved å bedømme det 'nye arbeidsutvalgets praksis. Men den logiske fortsettelsen av.landsmøtets kurs leder mot lite lystelige mål.dersom KU fortsetter å gi,etter og fatte opportunistiske vedtak på grunn av press fra partledelsen,kan KU bli et nytt AUF: man vifter med røde,flagg,viser fram en "kritisk" holdning til NKP-ledelsens opportunisme og sikrer på den måten NKP en del ungdom,bare for å bøye ydmykt kne hver gang NKP-ledelsen setter hardt mot hardt.en sånn ungdomsorganisasjon er sjolsagt noe av det beste R.T.Larsen kan ønske seg. I så fall vil KU rimeligvis også undergrave det gode forholdet til SUF.Dersom man nemlig primært begynner å oppfatte.seg som en underavdeling av R.T.Larsens parti (akkurat.som AUF ser seg som en underavdeling av AP),vil man ikke lenger kunne se'suf som en alliert,mei som en farlig konkurrent som avslører og fordommer partiformannen.sjølsagt vil KU i så fall begynne å bekjempe SUF og prøve å sjanghaie medlemmer og lag fra SUF. Jeg må understreke at KU absolutt ikke er kommet så langt at dette er aktuelt ennå.ku er. foreløpig ikke - blitt noe nytt AUF. Det er sjolsagt også mulig for den nye KU-ledelsen å slå inn på en konsekvent venstrekurs igjen og gjennom nye vedtak, ny praksis slå et kryss^over hbyredreiinga. Men inntil dette eventuelt er skjedd,har vi bare resultatene fra KU's landsmøte å holde oss ti1.0g de peker så absolutt.i feil retning. 6) SUF's forhold til KU framover. KU er inne på en farlig vei.men det er sekterisme å bryte samarbeidet med en kamerat,å bekjempe og fordømme ham for han sjøl med sin praksis har fått høve til å reinvaske seg.det nye,arbeidsutvalget har båre så vidt trådt.i. funksjøn,vi kan ikke vite hva det vil gjere. Inntil KU's nye linjeklart har tatt form,er det derfor riktig av SUF,å ta en avventende holdning.det er nødvendig å være mer reservert og forsiktig enn formen samtidig opprettholde et strengt korrekt og kameratslig forhold,og samarbeide ærlig alle de steder der dette er rimelig Alle SUF'ere bor holde et skarpt øye med KU's videre utvikling. Hvilke vedtak gjor det nye arbeidsutvalget? Trekker det et klart skille mellom seg sjøl og den opportunistiske partilinja? Hvilket innhold får KU-avisa i : framtida,hvordan skiller den seg fra den som var fer?

19 Nettpublisering ved Forvaltningsorgan for -5- AKPs partihistorie ( Viser det seg tendenser til at KU begynner å ta en ny holdning til SUF? Alle SUF-lag bor øyeblikkelig sende moldilåg til sentralstyret dersom KU-lag prøver å bekjempe SUF-laget eller sjanghaie medlemmer. Svarene på disse spørsmålene vil avgjøre SUF's forhold til KU i framtida. Vil KU gjøre definitivt knefall for Reidar T.Larsen,angripe og konkurrere med SUF? I så fall,men ikke for,vil SUF svare med å rette harde slag mot KU. Vil KU slå en strek over høyredreiinga? I så fall,men ikke før, vil SUF svare med å ta opp igjen do tidligere varme forbindelsene. Alle SUF-lag som har kontakt med KU-lag bør drøfte betydninga av KU's landsmøte på styremøter eller lukkede medlemsmøter. Alle SUF-ore som har kameratslig kontakt med KU-ere bør drøfte utviklinga med dem for å få Brie på deres syn på utviklinga. Tron ek. ls HUSK FNL-ARBEIDET! Solidaritetskomiteen for Vietnam Iduns gt.5, Oslo 1. tlf, Postgirb nr -4; 20 29: 81 FRIGJØRINGSFONDET. Pg BØTEFONDET. Pg Vei-dens folk,foren dere og overvinn de amerikanske aggressorene og cleres lakeier: Verdens folk, vær modige, kjemp uten frykt, tross vansker og marsjer fram i bølge på bølge. Da vil hele verden tilhøre folket. Utysker av alle slag vil bli tilintetgjort. Mao Tse-tung (1964) ETTER MIN MENING ER DET NÅ INNTRÅDT ET NYTT VENDEPUNKT I DEN INTER- NASJONALE SITUASJON. DET BLÅSER TO VINDER I VERDEN I DAG, ØSTAVINDEN OG VESTAVINDEN. DET HETER I ET KINESISK ORDTAK AT "ENTEN FÅR ØSTA- VINDEN OVERTAKET OVER VESTAVINDEN, ELLER VESTAVINDEN FÅR OVERTAKET OVER ØSTAVINDEN." JEG TROR DET ER KARAKTERISTISK FOR SITUASJONEN I DAG AT DET ER ØSTAVINDEN SOM HAR FÅTT OVERTAKET OVER VESTAVINDEN. DET BETYR AT SOSIALISMENS KREFTER ER BLITT IMPERIALISMENS KREFTER ABSOLUTT OVERLEGNE. MAO TSE-TUNG (1957)

20 ERFARINGENE FRA I SOMMER. En aktiv sommersesong nærmer.seg sin avslutning, og vil kulminere mad sommerleiren på Tromøya. Den politiske aktiviteten har vært høy under marxismen-leninismens røde banner i sommermånedene. Bryn/Hellerud og Oppsal SUR har jevnt og trutt gjennomført de planlagte arbeidsmøtene hver søndag, og vi har rukket gjennom alle emnene for debattene på Tromøya. Stort sett får en være fornøyd med de møtene som har vært holdt, enkelte gode enkelte mindre gode. De mange og lange debattene har vært gode og bidratt til å styrke samkjensla i laget helt vesentlig. Det har dessverre vist seg at det er en del folk som åldri er å finne på arbeidsmøtene, frammøtet har ligget mellom 15 og 35 i hele sommer, og det må man likevel være fornøyd med når man tar i betraktning at det or ferietid. Mon det er altså en del folk som ikke bare for lagets skyld, men kanskje mest for sin egen_ burde ta seg tid til å delta i arbeidsmøtene. Vi har hatt grunnleggende og banebrytende debatter bl.a. om opprettelsen av en interessekamporganisasjon på skolene, om staten og revolusjonen, om revolusjonært parti eller valgmaskin og vi har hatt do orggnisasjonepolitiske problemer som forslaget til politisk plattform fører med seg oppe til gjennomtrengende debatt. Det har kommet fram mange gode ideer på arbeidsmøtene, og det må bli en oppgave for styret å vurdere disse, eventuelt sette dem ut i praksis. Ti har altså bare hatt gode erfaringer med praksisen med arbeidsmøter, og vi får håpe at vi får oftere arbeidsmøter enn vi hadde i vårsemestret, om enn ikke så ofte som i sommer. SOMMERLEIREN. Stort mer skulle det vel ikke være å skrive om sommerleiren, annet enn kanskje litt om programmet. Det inneholder jo høydepunkter som Faglig politikk v/frank B og Staten og revolusjonen v/bo G a 1, noe som sikkert vil bli uhyre lærerikt og interessant. Vi vil derfor oppfordre alle leirdeltakere fra laget om å satse ekstra denne dagen, noe de forøvrig også bør gjøre når skolepolitikken, debatten om revolusjonært parti eller valgmaskin og forslaget til politisk plattform kommer opp. Det tegner til å bli en bra leir. VEL MØTT! Redaktør av dette nr. av Nyhetsbulletin har vært Mons F med uvurderlig hjelp fra May-Britt Rs ;, Pål S i og 1.udun