RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING GRØFT OG ILDSTED KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo NEDRE SNARTEMO, 3/3,4,27 HÆGEBOSTAD, VEST-AGDER Feltleder: Jone Røst Kile Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden Oslo 2012

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Nedre Snartemo 4/3, 4, 27 Kommune Hægebostad Saksnavn FV 43 Snartemo gang og sykkelvei Fylke Vest-Agder Kulturminnetype Grøft og ildsted Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Prosjektkode 2011/ Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver Statens vegvesen Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum UTM sone 32. N: ,6 Ø: ,7 A-nr. C.nr. 2011/333 C58024 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) Cf34466 Rapport ved: Dato: Jone Røst Kile Saksbehandler: Kjetil Loftsgarden Prosjektleder: Kjetil Loftsgarden SAMMENDRAG Arkeologisk undersøkelse utført i tidsrommet i forbindelse med bygging av gangog sykkelvei langs fylkesvei 43. Planområdet ble undersøkt ved sjakting av Vest-Agder fylkeskommune i mai 2011, og det fremkom seks mulige strukturer fordelt på tre lokaliteter. Lokalitetene ligger i dyrket mark med spredt bebyggelse og mindre skogholt langs en ca. 300 m lang strekning av fylkesvei 43 gjennom Lyngdalen. Under utgravningen ble det åpnet tre sjakter rundt de registrerte strukturene på totalt m 2. Fire av strukturene ble avskrevet ved nærmere undersøkelse. De to resterende strukturene omfattet en grøft og bunnen av et ildsted. Grøfta ble datert til vikingtid og har en buet form som kan indikere at det har vært del av en fotgrøft. Ildstedet ble datert til e.kr. Det ble tatt ut to naturvitenskapelige prøver i felt. De to kullprøvene ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg (2011) og radiologisk datert ved nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN 3 2. DELTAGERE, TIDSROM 3 3. FORMIDLING 3 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER 4 5. UTGRAVNINGEN Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode Utgravningens forløp Kildekritiske forhold Utgravningen Strukturer og kontekster Analyseresultater og datering Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste Prøver Liste over kullprøver Tilveksttekst Tegninger Grøft S Ildsted S Fotoliste Analyser Radiologiske analyser Kart Oversikt over id Oversikt over id Oversikt over id

4 8.7. Arkivert originaldokumentasjon 20 2

5 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING NEDRE SNARTEMO 4/3, 4, 27, HÆGEBOSTAD, VEST-AGDER JONE RØST KILE 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Undersøkelsen ble utført som del av reguleringsplan for Snartemo gnr. 4 og 10, Hægebostad prestegård gnr. 11 og Høyland gnr. 15, Hægebostad kommune, Vest-Agder. Reguleringsplanen ble vedtatt allerede 6. juni 1995, men registreringsarbeidet ble utsatt på grunn av tele i bakken. I forbindelse med bygging av ny gang- og sykkelvei langs fylkesvei 43 innenfor planområdet mottok derfor Vest-Agder fylkeskommune et brev 18. august 2010 angående avklaring av kulturminner langs traseen. Vest-Agder fylkeskommune gjennomførte en registrering av området mai Under registreringen framkom en kokegrop/ildsted, deler av en mulig fotgrøft, to mulige kokegroper og to mulige nedgravninger, mens tre strukturer ble avskrevet (Andreassen 2011). De registrerte strukturene var fordelt på tre lokaliteter, id , som alle kom i konflikt med det planlagte tiltaket. Saken ble oversendt Riksantikvaren i henhold til kulturminneloven 8, fjerde ledd i brev av 15. juni 2011, med anbefaling om dispensasjon for de berørte kulturminnene med vilkår om en arkeologisk undersøkelse. Kulturhistorisk museum støttet fylkeskommunens tilråding i brev av 15. juli Riksantikvaren ga 18. juli 2011 tillatelse til inngrep i de aktuelle kulturminnene med vilkår om en arkeologisk utgravning. 2. DELTAGERE, TIDSROM Undersøkelsen fant sted i tidsrommet 26. til 29. september Været i perioden var stort sett fint. Feltleder for utgravningen var Jone Røst Kile, mens Heidi Strandman var med som feltassistent. Totalt ble det brukt 8 dagsverk i felt. Det ble benyttet gravemaskin til avdekking av feltet, maskinfører var Audun Svardal. 3. FORMIDLING På grunn av undersøkelsesområdets beliggenhet langs fylkesvei 43, kom det enkelte interesserte besøkende fra lokalområdet innom under utgravningens forløp. Utover dette ble det ikke utøvd noen form for formidling. 3

6 Figur 1. Oversiktskart. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert av Magne Samdal. 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Det undersøkte området ligger i dyrket mark like sør for Snartemo i Hægebostad kommune. Snartemo er et lite tettsted i dalføret Lyngdalen beliggende på en flat slette øst for elva Lynga med høydedraget Koddehammeren i sørvest. Lokalitetene ligger langs en ca. 300 m lang strekning av fylkesvei 43, nord og 4

7 øst for veien. I området er det spredt bebyggelse og flere skogholt med blandingsskog. Navnet Snartemo tolkes av Rygh (1900) som en betegnelse på «stedet som er ryddet ved brænding». Gården skal ha blitt nevnt i skriftlige kilder første gang i 1594 og var allerede delt i de to matrikkelgårdene Øvre og Nedre Snartemo på begynnelsen av 1600-tallet (Stylegard 2003). Snartemo har vært gjenstand for mye arkeologisk forskning, i hovedsak sentrert rundt de rike gravfunnene fra folkevandringstid som ble gjort i perioden , de såkalte snartemofunnene. Gravfunnenes spredning, sett sammen med bevarte eller omtalte gravhauger i området, kan tyde på at de har vært del av to separate gravfelt, et på Øvre og et på Nedre Snartemo (Stylegard 2003). På Øvre Snartemo, rett nord for jernbanestasjonen, indikerer kilder at det har ligget tre store gravhauger, som trolig har inneholdt gravfunnene Snartemo II, V og I. Området omtales i dag som Bautaparken. Grav V omfattet blant annet det kjente Snartemosverdet. På Nedre Snartemo omtales flere gravhauger som ble fjernet på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, blant annet de som antas å ha inneholdt funnene Snartemo III og IV. I dagens landskap er kun tre hauger bevart på Nedre Snartemo, men gravfeltet har trolig bestått av minimum 10 hauger (Stylegard 2003). Med unntak av en etterundersøkelse gjennomført i restene av grav V i 1999 (Rolfsen 2003), er det ikke foretatt utgravninger i området i nyere tid. 5. UTGRAVNINGEN 5.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Prioriteringene i forbindelse med undersøkelsen var til en viss grad knyttet til lokalitetenes nærhet til gravfunnene på Nedre Snartemo og områdets store potensiale for fornminner (jf. Loftsgarden 2011). Under registreringen ble det avdekket en grøft som ble tolket som en mulig fotgrøft. En fotgrøft er rester etter en nedpløyd gravhaug, der grøfta utgjør en ytre markering av haugen. I bunnen av grøfta kan det være spor etter et brannlag, muligens knyttet til ritualer i forbindelse med gravleggelsen. En prioritering var å avklare hvorvidt den registrerte grøfta er del av en fotgrøft, samt å datere et eventuelt brannlag, som dermed vil kunne tidfeste den opprinnelige gravhaugen. Videre ble det ansett som viktig å undersøke området innenfor grøfta etter eventuelle rester av haugfyll og gjenstander som kan stamme fra den opprinnelige haugen. Med hensyn til andre typer strukturer som kokegroper/ildsteder, ble det ansett som mest sentralt å avklare deres innbyrdes brukstid samt deres tidsmessige forhold til gravene i nærområdet. 5

8 5.2 UTGRAVNINGSMETODE På grunn av uvissheten rundt strukturen registrert som en mulig fotgrøft, S7, ble det lagt opp til en tofaset undersøkelse. Det var satt av en uke til første fase, da det skulle avklares hvorvidt det var spor etter graver innenfor planområdet. Hvis S7 viste seg å være en fotgrøft, ville utgravningen ved behov kunne utvides til to uker i felt. Under undersøkelsen ble det imidlertid raskt klart at det ikke var behov for ekstra tid, og utgravningen ble avsluttet etter fire dager i felt. Under utgravningen ble maskinell flateavdekking anvendt for å fjerne matjorda i de aktuelle områdene ved hjelp av en 8 tonns gravemaskin med pusseskuff og renseskjær. De avdekte strukturene beholdt numrene de var blitt gitt under registreringen. Dette har medført enkelte hull i nummereringen, dannet av strukturene som ble avskrevet allerede ved registreringen. Cf34466_008. Avdekning på id med Heidi Strandman. Retning mot V. Foto: Jone Røst Kile. Strukturene ble renset fram ved hjelp av krafse og graveskje før de ble dokumentert med fotografi og tegning i skala 1:20 eller 1:50. Enkelte strukturer ble avskrevet allerede under opprensing, de resterende ble undersøkt ved snitting og beskrevet på et eget strukturskjema. Informasjonen om strukturene ble senere lagt inn i museets strukturbase. Profilene av de strukturene som ikke ble avskrevet i felt ble tegnet og fotografert, før det ble tatt ut kullprøver fra best mulig kontekst. Det ble brukt et digitalt speilreflekskamera til all fotografering i felt. Bildene ble lagt inn i KHMs fotobase under Cf Prøver fra undersøkelsen ble katalogisert under C Alle strukturene ble digitalt innmålt under registreringen, det var derfor ikke nødvendig å måle dem inn på nytt i forbindelse med utgravningen. 6

9 5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Transport til feltet med nødvendig utstyr. De tre lokalitetene langs fylkesvei 43 ble maskinelt avdekket. Det ble ikke påvist strukturer utover det som var blitt funnet ved registreringen. De usikre strukturene S3 og S6 ble avskrevet allerede ved opprensning. Det ene beltet på gravemaskinen falt av under avdekkingen, noe som medførte en del ventetid på begynnelsen av dagen. Figur 2. Oversikt over de tre lokalitetene langs fylkesvei 43. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert av Magne Samdal. 7

10 De framkomne strukturene ble renset fram, dokumentert i plan og undersøkt. De usikre strukturene S4 og S9 ble avskrevet under snitting. Grøft S7 og ildsted S8 ble dokumentert i profil og kullprøver tatt ut. Utstyret ble så vasket og pakket inn i bilen før transport tilbake til KHM. 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Undergrunnen på de tre lokalitetene besto av spettet, mørk rødbrun, steinete sand og grus med mye jernutfelling og en god del ujevne, humusholdige flekker. De humøse flekkene er trolig dannet av eldre vegetasjon i området, og var tidvis vanskelig å skjelne fra de humøse flekkene som representerer rester etter forhistoriske nedgravninger. Dette forklarer hvorfor så stor del av strukturene ble avskrevet, både under registreringen og utgravningen. Cf34466_026. Heidi Strandman tegner senere avskrevne S4, omgitt av spettet undergrunn med humusholdige flekker. Retning mot NØ. Foto: Jone Røst Kile. I tillegg medførte den steinete undergrunnen at avdekkingen slet mer enn vanlig på strukturene, da steiner som ble dratt med av gravemaskinens skuffe igjen dro med seg mindre stein og fyllmasser. Dette preget spesielt S8, som under registreringen beskrives som en klar kokegrop, men som etter opprensning hovedsakelig besto av utdratte masser og noe kull. Det undersøkte området besto av forholdsvis smale sjakter nært tilknyttet fylkesvei 43, noe som medførte en forvanskning av tolkning og helhetsforståelse av materialet. Dette gjelder spesielt grøft S7 som ikke kan følges i sin helhet på grunn av nærheten til veien. Det var dermed ikke mulig å avgjøre strukturens fullstendige utstrekning og form, noe som igjen påvirker grunnlaget for tolkning. 5.5 UTGRAVNINGEN Undergrunnen besto som nevnt av steinete morenemasser og var dekket av et cm tykt matjordslag. Det ble totalt avdekt m 2 under utgravningen, 8

11 fordelt på tre sjakter. På id ble det avdekket tre usikre strukturer, S3, S4 og S9, som alle ble avskrevet ved nærmere undersøkelse. Id omfattet grøft S7 i tillegg til S6 som ble avskrevet som resultat av naturlige prosesser. Den siste lokaliteten id inneholdt kun ildsted S STRUKTURER OG KONTEKSTER Grøft S7 Ujevn, men tydelig avtegnet grøft som buer mot vest-sørvest og fylkesvei 43. Kan muligens fortsette inn under veien. Bredden varierer fra 55 til 70 cm og den synlige delen av strukturen er ca. 9 m lang. Det ble lagt en 50 cm bred sjakt gjennom strukturen. Grøfta var opp til 14 cm dyp, med avrundet bunn og skrå sider i profil. Strukturen besto av brungul og mørk brungrå torvaktige, humøse fyllmasser, omgitt av et gråhvitt utvaskingslag og områder med rødbrun anrikning. Fyllmassene minner om lag som dannes naturlig i skogsområder med mye nedbrutt organisk materiale. Lagene kan være naturlig dannet i en menneskeskapt grøft som har stått åpen for vær og vind. Funksjon er ukjent, men utfra den buete formen kan det ikke utelukkes at det har vært del av en fotgrøft. Det ble ikke funnet rester av haugfyll eller nedgravninger innenfor grøftas bue, men dette kan skyldes nærheten til veien, eller eventuelt være slitt bort av moderne aktivitet og pløying. Trekull fra fyllmassene i grøfta er vedartsbestemt til furu (Høeg 2011) og radiologisk datert til 1035 ± 30 BP, AD (TRa-3480). Cf34466_011 og Cf34466_021. Grøft S7 i plan og profil. Retning mot SSØ. Foto: Jone Røst Kile. Ildsted S8 Ujevn struktur med noe utdratte masser, 85x130 cm i plan. Sentralt i strukturen er det en mindre kullkonsentrasjon, men ellers er det kun spredte kullspetter i fyllmassene. Strukturen består av brun til mørk gråbrun sand med noe humus og stein. En del av steinen er misfarget av nærhet til kull, men svært få er tydelig skjørbrente. Nedgravningen er opp mot 14 cm dyp, med svakt skrånende flat bunn, bratt kant mot nordvest og en slakere, ujevn kant mot sørvest. Trekull fra en av kullflekkene i fyllmassene er vedartsbestemt til eik, bjørk og hassel (Høeg 2011). Radiologisk datert på bjørk til 1675 ± 30 BP, AD (TRa-3479). 9

12 Cf34466_017 og Cf34466_023. Ildsted S8 i plan og profil. Retning mot ØNØ og NØ. Foto: Heidi Strandman. I registreringsrapporten er S8 beskrevet som en tydelig markert kokegrop med kull og skjørbrent stein og en diameter på 76x60 cm (Andreassen 2011). Dette tyder på at strukturen har blitt ytterligere skadet og fyllmassene dratt ut i forbindelse med at den ble avdekket for andre gang. På bakgrunn av mangelen på en tydelig kullrand og skjørbrent stein, tolkes nedgravningen som bunnen av et ildsted ANALYSERESULTATER OG DATERING Det ble tatt ut to kullprøver i felt, fra strukturene S7 og S8. Begge prøvene ble vedartsbestemt av statsstipendiat Helge I. Høeg (2011). Resultatene viser rester av furu i grøft S7 mens ildsted S8 inneholdt eik, bjørk og hassel. Kullprøvene ble så sendt videre til Nasjonallaboratoriet for 14 C-datering ved NTNU (jf. vedlegg 8.5.1). Grøft S7 fikk dateringen 1035 ± 30 BP, AD (TRa- 3480), mens ildsted S8 ble datert til 1675 ± 30 BP, AD (TRa-3479). Kullprøven fra grøft S7 er datert på kull fra furu som kan ha høy egenalder på opp til 600 år. 14 C-dateringer fra ett tre kan dermed gi ulik datering basert på om prøven er fra kjerneved eller ytterved, noe som tillegger prøveresultatet et visst usikkerhetsmoment. 5.6 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON. Det ble påvist to strukturer ved den arkeologiske undersøkelsen, en buet grøft og bunnen av et ildsted. I tillegg ble fire registrerte strukturer avskrevet som resultat av naturlige prosesser. Grøft S7 hadde en noe ujevn og til dels uklar avgrensning, men hadde likevel en klar buet form, som tilsynelatende fortsatte inn under den nærliggende fylkesvei 43. Nærheten til veien gjorde at fullstendig form og utstrekning ikke var mulig å avgjøre, det samme gjelder grøftas opprinnelige funksjon. Den buete formen gjør det imidlertid mulig at strukturen har tilhørt en fotgrøft rundt en fjernet gravhaug. Det ble ikke funnet nedgravninger eller rester av haugfyll innenfor grøfta, men også dette kan eventuelt være ødelagt av veien eller annen aktivitet i nyere tid. Det var ikke spor av brannlag i bunnen av grøfta, som var fylt av torvaktige masser over en klassisk podsolprofil med utvaskning og anrikning av 10

13 undergrunnen. Mest sannsynlig er grøfta anlagt av mennesker, men har så blitt stående åpen, trolig i et skogsområde. Strukturen er datert til sen vikingtid, men da det daterte materiale stammer fra masser akkumulert ved en gradvis, naturlig gjenfylling av grøfta, angir dette kun en fremre datering. De undersøkte lokalitetene ligger i et område kjent for sine rike gravminner fra folkevandringstid. Dateringen av S7 er såpass mye senere at en eventuell tilhørende gravhaug sannsynligvis må dateres til yngre jernalder, strukturen kan dermed ikke knyttes direkte til det kjente kulturmiljøet på Nedre Snartemo. Selv om dette ikke bidrar til å styrke tolkningen av S7 som en mulig fotgrøft, står den likevel ved lag da det ikke er uvanlig at det ligger gravminner fra ulike perioder i det samme området. Det undersøkte ildstedet S8 ble datert til overgangen yngre romertid folkevandringstid, og kan derfor ha vært relatert til aktivitet i området samtidig med anleggelsen av de rike snartemogravene. Det er funnet lite spor av bosetning fra denne tiden i området, men mengden gravfunn tyder på at det må ha vært omfattende bosetning i trakten. Det undersøkte ildstedet kan dermed ha vært en del av et større bosetningsområde, men kan like gjerne være rester av en enkeltstående bålplass. 6. KONKLUSJON I perioden september 2011 ble det foretatt en arkeologisk utgravning på gården Nedre Snartemo i Hægebostad i forbindelse med bygging av gang- og sykkelvei langs fylkesvei 43. Ved utgravningen ble det åpnet en sjakt på hver av de tre lokalitetene hvor det var registrert strukturer, et areal på totalt m 2. Fire av strukturene ble avskrevet ved nærmere undersøkelse. De to resterende strukturene omfattet deler av en mulig fotgrøft fra yngre jernalder, samt et ildsted fra rundt 400 e.kr. 7. LITTERATUR Andreassen, Hege 2011: Arkeologiske registreringer FV43 Snartemo, Hægebostad kommune. Vest-Agder fylkeskommune. Høeg, Helge 2011: Enkel vedartsanalyse fra Snartemo. KHMs arkiv. Loftsgarden, Kjetil 2011: Prosjektplan. Undersøking av automatisk freda kulturminne. Del av reguleringsplan for Snartemo gnr. 4 og 10, Hægebostad prestegård gnr. 11 og Høyland gnr. 15, Hægebostad kommune, Vest-Agder. KHMs arkiv. Rolfsen, Perry 2003: Snartemosverdet kopier og NS-propaganda. I Snartemofunnene i nytt lys. Red. Rolfsen, Perry og Frans-Arne Stylegar. Universitetets kulturhistoriske museer, Skrifter nr. 2. Rygh, Oluf 1900: Norske gårdsnavne. 11

14 &Vise=Vise&KRYSS41551%409433=on Stylegar, Frans-Arne 2003: Snartemo: Topografi og gravfelt. I Snartemofunnene i nytt lys. Red. Rolfsen, Perry og Frans-Arne Stylegar. Universitetets kulturhistoriske museer, Skrifter nr

15 8. VEDLEGG 8.1. STRUKTURLISTE Struktur Lokalitet Tolkning Dimensjon Dybde Snittet (cm) (cm) Beskrivelse S1 Avskrevet Natur. Avskrevet ved registrering S2 Avskrevet Natur. Avskrevet ved registrering S Avskrevet Natur S Avskrevet x Natur S5 Avskrevet Natur. Avskrevet ved registrering S Avskrevet Natur S Grøft >900x x S Ildsted 130x85 14 x Ujevn, men tydelig avtegnet grøft som buer mot rv43 i VSV. Avrundet bunn og skrå sider i profil. Består av brungul og mørk brungrå torvaktige, humøse fyllmasser, omgitt av et gråhvitt utvaskningslag og områder med rødbrun anrikning. Ujevn, med noe utdratte masser. En mindre kullkonsentrasjon sentralt, men ellers kun kullspetter i fyllmassene, bestående av brun til mørk gråbrun sand med noe humus. Noe misfargete stein av nærhet til kull, men få klart skjørbrente stein. Grunn nedgravning, med svakt skrånende flat bunn og ujevne sider i profil. S Avskrevet x Natur 8.2. PRØVER LISTE OVER KULLPRØVER Prøve Museums NTNU Vekt Datering Kalibrert Kontekst Vedart nr. Lab.nr. (gram) BP datering (AD) KP1 C58024/2 TRa-3479 Ildsted S8 10,9 Eik, bjørk, hassel 1675 ± KP2 C58024/1 TRa-3480 Grøft S7 16,4 Furu 1035 ± TILVEKSTTEKST C58024/1-2 Grøft fra yngre jernalder og ildsted fra eldre jernalder fra SNARTEMO NEDRE (4/3), HÆGEBOSTAD, VEST-AGDER. Funnomstendighet: Arkeologisk undersøkelse utført i tidsrommet i forbindelse med bygging av gang- og sykkelvei langs fylkesvei 43. Planområdet ble undersøkt ved sjakting av Vest-Agder fylkeskommune i mai 2011, og det fremkom seks mulige strukturer fordelt på tre lokaliteter. Lokalitetene ligger langs en ca. 300 m lang strekning av fylkesvei 43 gjennom Lyngdalen. Ved utgravningen ble det åpnet tre sjakter rundt de registrerte strukturene på totalt kvm. Fire av strukturene 13

16 ble avskrevet ved nærmere undersøkelse. De to resterende strukturene omfattet et ildsted og en del av en mulig fotgrøft. To kullprøver er vedartsbestemt av Helge I. Høeg (2011) og datert ved nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU. 1) Kullprøve fra mulig fotgrøft S7. Vekt: 0,6 g. Vedartsbestemt til furu. Radiologisk datert på furu til 1675 ± 30 BP, AD (TRa-3479). 2) Kullprøve fra mulig ildsted/bunn av kokegrop S8. Vekt: 1,2 g. Vedartsbestemt til eik, bjørk og hassel. Radiologisk datert på bjørk til 1035 ± 30 BP, AD (TRa-3480). Orienteringsoppgave: De tre lokalitetene ligger alle i dyrket mark langs riksvei 43, Ø og N for veien. Id ligger ca. 50 m SV for tunet på gården Nedre Snartemo, Id ved markskillet mellom bruk 3 og 4 ca. 80 m VNV for samme gård. Id ligger lengst mot N, på motsatt side av veien for et industribygg og med et skogholt og hagen til et bolighus mot NØ og Ø. Kartreferanse: M711/N50, Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32. N: , Ø: LokalitetsID: Litteratur: Andreassen, Hege 2011: Arkeologiske registreringer FV43 Snartemo Hægebostad kommune. Vest-Agder fylkeskommune. Høeg, Helge I. 2011: Enkel vedartsanalyse fra Snartemo. KHMs arkiv. Kile, Jone Røst og K. Loftsgarden 2012: Rapport fra arkeologisk utgravning. Grøft og ildsted. Nedre Snartemo 4/3, 4, 27, Hægebostad, Vest-Agder. KHMs arkiv. Svarva, H. og E. Værnes 2012: Dateringsrapport. Laboratoriet for radiologisk datering NTNU. KHMs arkiv. 14

17 8.3. TEGNINGER GRØFT S ILDSTED S8 15

18 8.4. FOTOLISTE. Negativnr Motivbeskrivelse Retning mot Navn Dato Cf34466_007.JPG Id før avdekning NØ Jone Røst Kile Avdekning av id med Heidi Cf34466_008.JPG V Strandman Jone Røst Kile Opprensing av ildsted S8 med Heidi Cf34466_009.JPG SSØ Strandman Jone Røst Kile Cf34466_011.JPG Grøft S7 i plan SSØ Jone Røst Kile Cf34466_013.JPG Grøft S7 i plan VSV Jone Røst Kile Cf34466_017.JPG Ildsted S8 i plan ØNØ Heidi Strandman Cf34466_021.JPG Grøft S7 i profil, S-profil SSØ Jone Røst Kile Cf34466_022.JPG Grøft S7 i profil, N-profil NNV Jone Røst Kile Cf34466_023.JPG Ildsted S8 i profil NØ Heidi Strandman Heidi Strandman tegner avskrevet Cf34466_026.JPG NØ struktur S4 i plan Jone Røst Kile Cf34466_027.JPG Oversikt over sjakt id V Jone Røst Kile

19 8.5. ANALYSER RADIOLOGISKE ANALYSER 17

20 8.6. KART OVERSIKT OVER ID Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert av Magne Samdal. 18

21 8.6.2 OVERSIKT OVER ID Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert av Magne Samdal. 19

22 8.6.3 OVERSIKT OVER ID Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert av Magne Samdal ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON Strukturskjemaer/tegninger 20