RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo KOKEGROPSFELT OMRÅDE FE4, FLÅ SENTRUM, VOLD GNR 25/82, 83. FLÅ KOMMUNE, BUSKERUD FELTLEDER: Lars Søgaard Sørensen PROSJEKTLEDER: Kjetil Loftsgarden Oslo 2012

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Vold 25/82 og 83 Kommune Fylke Flå Buskerud Saksnavn Kulturminnetype Flå Sentrum Kokegropsfelt Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Tiltakskode/ prosjektkode 2010/ Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver Olav Thon Gruppen Olav Thon Gruppen Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum ØK-kart ØK-koordinater A-nr. C.nr. 2011/ ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) Cf34469 Rapport ved: Dato: Lars Søgaard Sørensen Saksbehandler: Prosjektleder: Hege Damlien Kjetil Loftsgarden SAMMENDRAG I forbindelse med realiseringen av en ny reguleringsplan for område E4 i Flå, ble det i perioden fra 14. juni til 23.juni 2011, foretatt en arkeologisk undersøkelse av et kokegropsfelt. Under Buskerud fylkeskommunes registrering i juli 2010 ble det påvist flere kulturminner i form av stolpehull og kokegroper i området. Tiltak innenfor reguleringsplanen var i konflikt med de registrerte kulturminnene (id ). Det ble gitt dispensasjon fra Kulturminneloven med vilkår om arkeologisk undersøkelse av id Ved KHMs utgravning ble det ved maskinell flateavdekking undersøkt i alt 42 strukturer, hvor av 15 av disse var forhistoriske. Undersøkelsen viste at nordvest i området lå det et mindre kokegropsfelt, bestående av i alt 10 ulike kokegroper. Som følge av feltets begrensede utstrekning var det ikke mulig å finne en større sammenheng mellom de undersøkte strukturer og det øvrige området i det sentrale Flå. Anleggene lå konsentrert i tid til perioden mellom e.kr. Kokegropsfelter blir ofte tolket i sammenheng med spesielle samlingsplasser/kultplasser. Flå ligger sentralt mellom indre og ytre område, kokegropene kan således også være spor etter samlingsplasser i forbindelse med handel og ferdsel gjennom jernalderen. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN DELTAGERE, TIDSROM FORMIDLING LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER UTGRAVNINGEN Problemstillinger prioriteringer Utgravningsmetode Utgravningens forløp Kildekritiske forhold Utgravningen Strukturer og kontekster Naturvitenskapelige prøver Datering KONKLUSJON OG VURDERING AV RESULTATENE LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste Funn og prøver Tilveksttekst Fotoliste Analyser Arkivert originaldokumentasjon

4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING VOLD, 25/82 OG 83, FLÅ KOMMUNE, BUSKERUD LARS SØGAARD SØRENSEN 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN I forbindelse med utbygging sentralt i Flå ble det utarbeidet en reguleringsplan med formål om bolig og næringsutvikling i tråd med intensjonene i kommunedelplanen. Buskerud fylkeskommune gjennomførte en registrering av planområdet i juli 2010 (Lorentzen 2010). Det ble i den forbindelse påvist automatisk fredet kulturminner. Disse viste seg i form av bosetningsspor. kokegroper, stolpehull og nedgravninger (Id ). Planforslaget kom således i konflikt med de påviste kulturminnene. Buskerud fylkeskommune søkte i brev av 21. september 2010 Riksantikvaren om dispensasjon iht. kulturminnelovens 8 fjerde ledd for Id Fylkeskommunen anbefalte at det ble stilt vilkår om arkeologisk utgravning av Id Kulturhistorisk Museum anbefalte i brev av 15. oktober 2010 Riksantikvaren å gi dispensasjon for Id med vilkår om arkeologisk undersøkelse. Den arkeologiske undersøkelse er gjennomført med utgangspunkt i Kulturhistorisk Museum sin prosjektplan for Flå sentrum (Damlien 2011). 2. DELTAGERE, TIDSROM Det ble brukt i alt 17 dagsverk på undersøkelsen. Dertil ble det brukt gravemaskin i 2 dager. Følgende personer deltok ved utgravningen: Tabell 1 Deltakere Navn Stilling Institusjon Periode Dagsverk Lars S. Sørensen Feltleder KHM Magne Samdal Innmåling KHM Christian H. Lindh Assistent KHM Hans Buoen Gravemaskinfører Svein Erik Grandrudbakken I forbindelse med fjerning av matjorden, ble den transportert bort fra planområdet. Dette ble utført av lastbiler fra firmaet Høgvarde. 2

5 3. FORMIDLING Det ble ikke gjort noen offentlig annonsering av de arkeologiske undersøkelsene, men til tross for dette var interessen høy blant naboer og innbyggere i området. En innføring i situasjonen på feltet ble gitt til interesserte som kom innom utgravningen. 4. LANDSKAPET - FUNN OG FORNMINNER Reguleringsområdet ligger i dyrket mark like øst for Rv 7 ved Flå kirke. Planområdet lå midt i bygda på en bakke som skråner lett mot. Flå kommune kan oppfattes som inngangsporten til Hallingdal, en elvedal som fører fra fjellet gjennom skogsområder til Ringerikes jordbruksbygder (Gustafsson 2005:130). Både gårdsnavn og sagn forteller om bosetning i området langt tilbake i tid. Figur 1. Kart med planområdets geografiske plassering. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert MS 3

6 Figur 2. Kart med feltets plassering i nærområdet. Kartgrunnlag: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Produsert MS På hver sin side av Hallingdalselva ligger gårdene Voll og Ve. Voll er en indikasjon på en samlingsplass mens Ve betyr hellig sted. På hver side av gårdene er det funnet rike vikingtidsgraver med våpen og hesteutstyr. Mye tyder på at Voll har vært et samlingssted tilbake til hedensk tid. Ve er videre kjent som middelalder kirkested tilbake til 1100-tallet. I 2002 ble det i forbindelse med en arkeologisk utgravning på gården Voll øvre i Flå kommune undersøkt 19 groper hvorav ni kokegroper og tre bunner av kokegroper (Gustafson 2005: 130ff). Kokegropene ble datert innenfor perioden førromersk jernalder til folkevandringstid. Dessuten ble to groper datert til yngre jernalder. Det ble ikke påvist bygningsrester, kun enkelte mulige stolpehull. Dette var den første flateavdekkingen i Hallingdal, og de første funnene av kokegroper i dette landskapet. Det er fra tidligere kjent to automatisk freda kulturminner rundt Flå kirke. Dette er et ildsted/kokegrop (Askeladden id 75312) og et mulig gravminne (Askeladden id 39741). I Hallingdalen er det også påvist tallrike spor etter jernproduksjon, i eldre så vel som yngre jernalder samt middelalder. 5. UTGRAVNINGEN 5.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER I henhold til prosjektplanen var den overordnede problemstillingen å dokumentere og datere de ulike fornminnene som ble registrert av Buskerud fylkeskommune. 4

7 Som det fremgikk av registreringsrapporten besto fornminnene utelukkende av kokegroper og stolpehull. Følgende problemstillinger var derfor aktuelle for den arkeologiske undersøkelse: Bosetningsspor: Funksjonsbestemmelse og datering av de enkelte anleggene. Avklaring om hvorvidt det finnes spor etter stolpe-bårne bygninger i området. Identifisering og lokalisering av hvilke aktiviteter som har foregått på eller nær gårdstunet. Representerer undersøkelsesområdet en kontinuerlig bosetning over lang tid? Relasjon mellom undersøkelsesområdet og øvrige kulturminner i nærheten. Kokegroper: Brukstid/datering av anleggene. Kokegroper og deres funksjon innsamling av statistiske data til bruk i sammenstillinger. Er det sammenheng mellom størrelse, form og datering? Hvilke aktiviteter har foregått i forbindelse med bruken av kokegropene? Kan det påvises deponering av gjenstander eller ubrente bein, finnes det spor etter bygninger eller tilsvarende? 5.2 UTGRAVNINGSMETODE Utgravningen ble foretatt med maskinell flateavdekking av området (se Løken et al. 1996). Matjorden ble fjernet til nivået for undergrunnen med maskin, samtidig med at dette nivå ble renset med krafser. Undergrunnen viste seg som mørk-gul lett silt/leire. Matjorden ble løpende fjernet fra området med lastbiler. Kulturminner i form av strukturer, som f.eks. stolpehull og kokegroper viste seg i undergrunnen som mørkere sirkulære og ovale nedgravninger. Fjerningen av matjorda avslørte også moderne forstyrrelser i form av anleggsgrøfter mm. i undergrunnen. Feltet, strukturer og funn ble målt inn av Magne Samdal, KHM, med DGPS. Til innmålingen ble det benyttet en av museets GPSer, en Trimble R6 med TSC3 målebok. Nøyaktighet: CPOS. Til databearbeiding ble programvaren ESRI ArcGIS 10 benyttet. I felt ble alle data lagret som shape-enkeltpunkt i måleboken. Disse ble deretter eksportert til ArcGis, og målepunkt ble konvertert til linjer og polygon og senere lagret i en geodatabase. ArcGIS ble brukt til ferdigstillelse av kartene til rapporten. Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N. Etterfølgende ble alle kulturminner i form av stolpehull og kokegroper dokumentert, beskrevet og utgravet. 5.3 UTGRAVNINGENS FORLØP Sjaktene fra fylkeskommunens registrering var ikke fylt igjen og registrerte strukturer var tildekket med vei-duk og litt jord. Utgravningens første dag, 14.06, ble brukt på transport fra Oslo til Flå, møte med kontaktperson for tiltakshaver og entreprenør samt påvise registrerte kulturminner fra registreringen. Dagene etterpå ble brukt på å avdekke flaten med maskin. Dette ble avsluttet fredag Resterende dager ble brukt på å dokumentere og utgrave avdekte strukturer. Utgravningen ble avsluttet den

8 Cf34469_004 Oversiktsfoto av feltet, sett fra SV. 5.4 KILDEKRITISKE FORHOLD Deler av feltet var forstyrret som følge av moderne tiltak som arbeid med Rv7 og anleggelse av vannledninger. Det var således ikke mulig å forfølge eventuelle strukturer mod sør og vest. På grunn av planområdets avgrensete størrelse var det vanskelig at få full avdekt denne fulle utstrekning av eventuelle hus i periferien av feltet. 5.5 UTGRAVNINGEN Ved avdekking av lokaliteten ble det rask klart at det ikke ville bli de største stratigrafiske utfordringer ved utgravningen. Både kokegroper og stolpehullstolpehull lå for seg og kun enkelte kokegroper ble forstyrret ved avdekkingen. Cf34469_44, arbeidsfoto, CHL utgraver S-29, sett mot Ø. Det kunne også raskt ses at de avdekte stolpehullene ikke dannet noen åpenbare hus eller konstruksjoner. Derfor ble de registrerte kokegroper prioritert som det primære 6

9 mål i undersøkelsen. Etter disse var utgravet, ble utgravningen fokusert på de registrerte stolpehullene. Ved avslutningen av undersøkelsen var alle 42 avdekte strukturer undersøkt STRUKTURER OG KONTEKSTER I løpet av utgravningen ble det klart at mot nordøst var det en konsentrasjon av kokegroper, jf. figur 3. Sentralt i feltet ble det registrert 5 stolpehull, bestående av S-30, S-31, S-34, S-35 og S36, disse kunne stamme fra et tre-skipet langhus fra jernalderen. Men dette kunne ikke bli endelig fastslått. Figur 3. Kart over registrerte strukturer. Produsert , MS. Det ble således registrert i alt 42 strukturer etter avdekningen med maskin. Den etterfølgende utgravning viste at det var snakk om i alt 10 kokegroper og 5 stolpehull. Øvrige strukturer ble avskrevet etter nærmere undersøkelse. Følgende strukturtyper ble undersøkt ved utgravningen: Kokegroper: Det ble registrert 16 kokegroper ved avdekking av flaten. Av disse ble 6 avskrevet. De resterende 10 varierte i form og størrelse. 60 % av kokegropene var ovale i form, mens 40 % var sirkulære. Diameteren på anleggene varierte likedan mellom ca. 1 til 2 m. Dybden på anleggene varierte mellom 12 cm og 52 cm. Størsteparten, 70 %, lå mellom cm. 7

10 Cf34469_12, overflatefoto av kokegrop S-18, sett mot N. Den største av kokegropene i omkrets var S-17, der målte 2,2 x 1,4 m i overflaten. Gropen hadde en dybde på 50 cm. Profilet av kokegropen viste at gropen var fylt med varmepåvirket stein, samt et ca cm tykt lag av kull i bunnen av gropen. Cf34460_16, profilfoto av kokegrop S-17, sett mot N. Den nest største av kokegropene, S-16, hadde en sirkulær form i flaten med en diameter på ca. 1,0 m. Denne gropen hadde en dybde på 52 cm. Profilen avslørte at der, som det var vist på S-17, var et ca. 16 cm tykt lag av kull i bunnen av strukturen. Her var der dog ikke en så stor konsentrasjon av varmepåvirket stein, som det var synlig i S-17. Figur 4. Profiltegning, Kokegrop S-16, sett mot NØ. Tegning: LSS. 8

11 De øvrige kokegroper, som ble utgravd ved denne undersøkelse var mindre i både omkrets og dybde end S-16 og S17. Størsteparten hadde en diameter på mindre end 1 m med en dybde på mellom cm. Et eksempel på disse strukturer er kokegropen S-18, som ses herunder. Cf34460_13, profilfoto av kokegrop S-18, sett mot N. Stolpehull: Ved flateavdekkingen ble det i første omgang registrert i alt 26 strukturer, som ble tolket som stolpehull. Den etterfølgende utgravning viste, at kun 6 av disse var reelle stolpehull. Disse kunne dog ikke settes inn i en overordnet konstruksjon eller bygning. Cf34469_63, profilfoto av S-50, sett mot N NATURVITENSKAPELIGE PRØVER Det ble tatt ut prøver til naturvitenskapelig undersøkelser i form av kullprøver til datering fra registrerte kokegroper samt prøver til makrofossilanalyse av tre stolpehull. I alt ble det tatt ut 12 prøver til datering og vedartsbestemmelse av trekull og 3 prøver til makrofossilanalyser. Ved klargjøringen av prøvene til datering viste at der ikke var trekull nok til videre analyse i 3 av prøvene. 9

12 De innsamlede prøver til makrofossilanalyse fra de undersøkte stolpehullene ble ikke sendt til videre analyse, da det ikke var tale om en overordnet konstruksjon. Disse prøvene er kassert DATERING Der ble innsendt 6 prøver fra seks ulike strukturer til radiologisk AMS C-14 datering på Laboratoriet for Radiologisk datering ved NTNU i Trondheim. Tabell 2 Dateringsresultater Dateringen av kokegropene viste, at hovedparten av kokegropene stammer fra perioden mellom AD. Aktivitetene i utgravningen er således plassert i overgangen mellom eldre og yngre jernalder i folkevandringstiden. 6. KONKLUSJON OG VURDERING AV RESULTATENE I løpet av denne arkeologiske undersøkelsen ble det avdekket og gravd ut et mindre kokegropsfelt bestående av i alt 10 kokegroper. Disse ble datert til perioden mellom e.kr. Det kunne ikke påvises tydelige spor etter en eventuell bosetning i området. Dateringer fra registreringen pekte i retning av, at fornminnene i området var fra middelalderen (Damlien, 2011). I 2002 ble det undersøkt et mindre kokegropsfelt, bestående av 9 kokegroper, på gården Voll, vest for Flå sentrum. Dateringen av disse gropene viste en større spredning i tid fra ca. 150 f.kr. til ca. 400 e.kr., dvs. i førromersk og romersk jernalder (Gustafson 2005: 130ff). Til sammen indikerer dette, at det i og omkring Flå har vært flere, mindre samlingsplasser i eldre jernalder med spor etter en mulig, yngre bosetning fra middelalderen i det samme området. 10

13 Kokegroper utgjør en kilde til studiet av flere aspekter av samfunnet, spesielt i perioden fra yngre bronsealder til overgangen mellom eldre og yngre jernalder. Kokegropene har hatt flere funksjoner. Mange har trolig sammenheng til matlaging, men mye tyder på at det ikke dreier seg om vanlige hverdagslige måltider, men spesielle fester og kultiske handlinger (Gustafson, Heibreen og Martens, 2005). Kokegropsfelter blir ofte tolket som spesielle samlingsplasser/kultplasser. Plasseringen av kokegropsfeltet nord for kirken i Flå, kan peke i retning av en kontinuitet i mulige kultiske handlinger opp gjennom tiden. Dette bilde ses flere andre steder i Norge, f.eks. på Toten i Oppland, hvor der vest og nord for Hoff Kirke også er utgravet et stort kokegropsfelt fra eldre jernalder (Derrick 2012). Flere steder kan vi se at kristendommen overtar eldre kult- og samlingsplasser og viderefører de religiøse handlinger gjennom kirkens virke. Det pågår dog en fortsatt diskusjon om hvorvidt fenomenet med funn av kokegroper i nærheten av kirker kan tolkes som kultkontinuitet, eller om dette er tilfeldig samvariasjon (Russ, 2011). Flå ligger sentralt mellom indre og ytre område, kokegropene kan således også være spor etter samlingsplasser i forbindelse med handel og ferdsel gjennom jernalderen. 7. LITTERATUR Damlien, H. 2011: Prosjektplan, arkeologisk undersøkelse id , bosetningsspor. Reguleringsplan for Område FE4, Flå sentrum, Vold, 25/82, 83, Flå kommune, Buskerud., Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Derrick, M. 2012: Rapport, arkeologisk utgravning. Kokegropsfelt. Hoffsvangen 172/1 og Østre Toten Prestegård 94/19, Østre Toten kommune, Oppland. Top.ark.,, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Gustafson, L. 2005: På jakt etter den hellige lund. Et kokegropfelt i Flå, Hallingdal. De gåtefulle kokegroper, Varia 58, L. Gustafson, T. Heibreen & J. Martens (red.), s Oslo. Gustafson, L., Heibreen, T. og Martens, J. (red): De gåtefulle kokegroper. Varia 58. Kulturhistorisk Museum, Oslo. Lorentzen, A.B Kulturhistorisk registrering. Flå kommune. Område FE4, Flå sentrum. G.nr./b.nr. 25/82, 83. Buskerud fylkeskommune. Løken, T., Pilø, L., og Hemdorff, O. 1996: Maskinell flateavdekking og utgravning av forhistoriske jordbruksplasser en metodisk innføring. AmS Varia nr. 26. Arkeologisk Museum i Stavanger. Russ, H. 2011: Rapport, arkeologisk utgravning. Bosetningsspor. Kråkestad prestegård 10/1 m.fl, Ski kommune, Akershus. Top.ark,, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Rygh, O., Gaardnavne I Buskerud Amt. Udg. af Hj. Falk (Norske Gaardnavne V), Kristiania. 11

14 8. VEDLEGG 8.1. STRUKTURLISTE Str.nr Type Form Dimensjon (m) Dybde (m) Tolkning Element/ fyll Funn Prøver Foto Kommentar S-04 Kokegrop Oval 0,90 x 0,75 0,16 Kokegrop - KP10 S-07 Kokegrop Oval 1,7 x 1,4 0,30 Kokegrop - KP12 S-15 Kokegrop Oval 0,85 x 0,50 0,30 Kokegrop - KP02 S-16 Kokegrop Sirkulær Dia: 1,0 0,52 Kokegrop - KP05 S-17 Kokegrop Oval 2,2 x 1,4 0,50 Kokegrop - KP03 S-18 Kokegrop Sirkulær Dia: 1,0 0,28 Kokegrop - KP04 S-19 Kokegrop Oval 1,0 x 1,5 0,12 Kokegrop - KP07 S-20 Kokegrop Avskrevet Avskrevet S-21 Kokegrop Avskrevet Avskrevet S-22 Kokegrop Sirkulær Dia: 1,6 0,30 Kokegrop - KP01 S-23 Kokegrop Avskrevet Avskrevet S-24 Kokegrop Avskrevet Avskrevet S-25 Kokegrop Avskrevet Samme som S-04 S-26 Kokegrop Sirkulær Dia: 0,9 0,16 Kokegrop - KP06 S-27 Kokegrop Avskrevet Avskrevet S-28 Kokegrop Avskrevet Avskrevet S-29 Kokegrop Oval 1,1 x 0,9 0,32 Kokegrop - KP09 S-30 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-31 Stolpehull Oval 0,33 x 0,26 0,26 Stolpehull - MP13 S-32 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-33 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-34 Stolpehull Sirkulær Dia: 0,34 0,39 Stolpehull - MP14 S-35 Stolpehull Sirkulær Dia: 0,23 0,28 Stolpehull - MP15 S-36 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-37 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-38 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-39 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-40 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-41 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-42 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-43 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-44 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-45 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-46 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-47 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-48 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-49 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-50 Stolpehull Sirkulær Dia: 0,25 0,23 Stolpehull - S-51 Stolpehull Sirkulær Dia: 0,17 0,22 Stolpehull - S-52 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-53 Stolpehull Avskrevet Avskrevet S-54 Stolpehull Sirkulær Dia: 0,26 0,12 Stolpehull - S-55 Stolpehull Avskrevet Avskrevet 8.2. FUNN OG PRØVER Liste over kullprøver Prøve nr. Kontekst C-nr. NTNU Lab.nr. Type Gram Treslag C14-datering (kalibret) KP01 S-22 C58114/1 TRa-3775 AMS 19,6 Bjørk AD KP03 S-17 C58114/2 TRa-3772 AMS 13,7 Bjørk AD KP04 S-18 C58114/3 TRa-3773 AMS 13,5 Bjørk AD KP05 S-16 C58114/4 TRa-3771 AMS 10,4 Bjørk AD KP06 S-26 C58114/5 TRa-3776 AMS 8,4 Bjørk AD KP07 S-19 C58114/6 TRa-3774 AMS 8,1 Bjørk, hassel. AD KP09 S-29 C58114/ ,4 Furu, bjørk - KP10 S-04 C58114/ ,3 Furu - KP12 S-07 C58114/ ,4 Furu - 12

15 8.2.1 TILVEKSTTEKST C58114/1-9 Kokegropsfelt fra jernalder fra FLÅ SENTRUM, VOLD (25/82), FLÅ K., BUSKERUD. Arkeologisk utgravning av bosetningsspor (id ), gjennomført av KHM i 2011 (Sørensen 2012). Planområdet var registrert av Buskerud fylkeskommune i 2010 i samband med reguleringsplanen for området (Lorentzen 2010). Totalt var det registrert 13 strukturer ved forundersøkelsen med relasjon til bosetningsspor. Ved utgravningen ble det i alt avdekt 41 strukturer med relasjon til mulig bosetning i området. Kullprøvene ble vedartsbestemt av Helge Høeg og datert ved NTNU (DF-4489) (i Sørensen 2012). Prøver: 1) Fra kokegrop S-22. Vekt: 19,2 g. Vedartsbestemt til betula (bjørk) og pinus (furu). Prøven er radiologisk datert på betula til /- 35, calad (TRa-3775). 2) Fra kokegrop S-17. Vekt: 13,7 g. Vedartsbestemt til betula (bjørk) og pinus (furu). Prøven er radiologisk datert på betula til /- 25, calad (TRa-3772). 3) Fra kokegrop S-18. Vekt: 13,5 g. Vedartsbestemt til betula (bjørk), populus (osp) og sorbus (rogn). Prøven er radiologisk datert på betula til /- 35, calad (TRa-3773). 4) Fra kokegrop S-16. Vekt: 10,4 g. Vedartsbestemt til betula (bjørk) og pinus (furu). Prøven er radiologisk datert på betula til /- 35, calad (TRa-3771). 5) Fra kokegrop S-26. Vekt: 8,4 g. Vedartsbestemt til betula (bjørk). Prøven er radiologisk datert på betula til /- 35, calad (TRa-3776). 6) Fra kokegrop S-19. Vekt: 8,1 g. Vedartsbestemt til betula (bjørk), corylis (hassel) og pinus (furu). Prøven er radiologisk datert på betula til /- 35, calad (TRa-3774). 7) Fra kokegrop S-29. Vekt: 12,4 g. Vedartsbestemt til pinus (furu) og betula (bjørk). Prøven er ikke radiologisk datert. 8) Fra kokegrop S-04. Vekt: 8,3 g. Vedartsbestemt til pinus (furu). Prøven er ikke radiologisk datert. 9) Fra kokegrop S-07. Vekt: 25,4 g. Vedartsbestemt til pinus (furu). Prøven er ikke radiologisk datert. Orienteringsoppgave: Strukturene var plassert i dyrket mark i sentrum av tettstedet Flå, ca. 100 m. N for kirken. Området var avgrenset av bebyggelse i både nord og sør, samt avgrenset av Riksvei 7 mot vest. Området var plassert på en sørvestlig vendt skråning. Kartreferanse. Projeksjon: ED50-UTM/WGS84; Sone 32 N: Ø: LokalitetsID: Litteratur: Damlien, H. 2011: Prosjektplan. Arkeologisk undersøkelse av id , bosetningsspor. Reguleringsplan for Område FE4, Flå Sentrum. Vold 25/82, 83, Flå kommune, Buskerud. Fornmineseksjonen. Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. Lorentzen, A. 2010: Kulturhistorisk registrering. Område FE4, Flå sentrum, Flå kommune. Buskerud fylkeskommune. Sørensen, L. S. 2012: Rapport fra arkeologisk utgravning av bosetningsspor. Flå sentrum, Vold gnr. 25/bnr. 82 & 83. Flå kommune. Buskerud fylke. KHMs arkiv. 13

16 8.3. FOTOLISTE Fotoliste, Cf34469 Bilde nr. Motiv/merknader Retning Fotograf Dato mot Cf34469_001 Oversiktsfoto, planområdet. V LSS Cf34469_002 Oversiktsfoto, planområdet. S LSS Cf34469_003 Oversiktsfoto, planområdet. Ø LSS Cf34469_004 Oversiktsfoto, feltet. N LSS Cf34469_005 Oversiktsfoto, feltet. V LSS Cf34469_006 Oversiktsfoto, feltet. Ø LSS Cf34469_007 Oversiktsfoto, feltet. NV LSS Cf34469_008 Oversiktsfoto, feltet. SV LSS Cf34469_009 Oversiktsfoto, S-17. Ø LSS Cf34469_010 Oversiktsfoto, S-15. S CHL Cf34469_011 Oversiktsfoto, S-16. S CHL Cf34469_012 Oversiktsfoto, S-18. N LSS Cf34469_013 Profilfoto, S-18. N LSS Cf34469_014 Oversiktsfoto, S-26. N LSS Cf34469_015 Profilfoto, S-26. N LSS Cf34469_016 Profilfoto, S-17. N CHL Cf34469_017 Oversiktsfoto, S-27. Ø LSS Cf34469_018 Profilfoto, S-27. N LSS Cf34469_019 Profilfoto, S-15. N LSS Cf34469_020 Oversiktsfoto, S-28. N LSS Cf34469_021 Profilfoto, S-28. S LSS Cf34469_022 Oversiktsfoto, S-19. N CHL Cf34469_023 Oversiktsfoto, S-23. N LSS Cf34469_024 Oversiktsfoto, S-24. V LSS Cf34469_025 Profilfoto, S-23. Ø LSS Cf34469_026 Profilfoto, S-24. Ø LSS Cf34469_027 Profilfoto, S-19. N CHL Cf34469_028 Oversiktsfoto, S-20. N CHL Cf34469_029 Oversiktsfoto, S-07. Ø LSS Cf34469_030 Profilfoto, S-20. N CHL Cf34469_031 Profilfoto, S-07. NV LSS Cf34469_032 Profilfoto, S-07. N LSS Cf34469_033 Oversiktsfoto, S-04. N LSS Cf34469_034 Profilfoto, S-04. Ø LSS Cf34469_035 Oversiktsfoto, S-22. N CHL Cf34469_036 Oversiktsfoto, S-22. V CHL Cf34469_037 Oversiktsfoto, S-21. Ø CHL Cf34469_038 Profilfoto, S-21. N CHL Cf34469_039 Profilfoto, S-16. NØ LSS Cf34469_040 Oversiktsfoto, S-16. N LSS Cf34469_041 Profilfoto, S-16. N CHL Cf34469_042 Oversiktsfoto, S-29. S LSS Cf34469_043 Oversiktsfoto, Stolpehuller Ø LSS Cf34469_044 Arbeidsfoto, CHL på S-29. Ø LSS Cf34469_045 Oversiktsfoto, S-31. N LSS Cf34469_046 Oversiktsfoto, S-34. N LSS Cf34469_047 Oversiktsfoto, S-35. N LSS Cf34469_048 Oversiktsfoto, S-36. Ø LSS Cf34469_049 Profilfoto, S-29. N CHL Cf34469_050 Profilfoto, S-31. Ø LSS Cf34469_051 Profilfoto, S-34. Ø LSS Cf34469_052 Profilfoto, S-35. Ø LSS Cf34469_053 Profilfoto, S-36. N LSS Cf34469_054 Oversiktsfoto, S-51. Ø CHL Cf34469_055 Oversiktsfoto, S-30. N CHL Cf34469_056 Oversiktsfoto, S-50. Ø CHL Cf34469_057 Oversiktsfoto, S-37. N LSS Cf34469_058 Profilfoto, S-37. N LSS Cf34469_059 Profilfoto, S-51. N CHL Cf34469_060 Oversiktsfoto, S-52. Ø LSS Cf34469_061 Oversiktsfoto, S-54. S LSS Cf34469_062 Profilfoto, S-52. N LSS Cf34469_063 Profilfoto, S-50. N CHL Cf34469_064 Profilfoto, S-30. N CHL Cf34469_065 Profilfoto, S-54. N LSS

17 8.4. ANALYSER 1. Dateringsrapport, Laboratoriet for Radiologisk datering, NTNU Gløshaugen, Sem Selandsv. 5, 7591 Trondheim 2. Vedartsbestemmelse ved Statsstipendiat Helge I. Høeg, Oslo ARKIVERT ORIGINALDOKUMENTASJON Al original dokumentasjon i form av tegninger, oppmålinger, beskrivelser, fotografier og prøver er arkivert og oppbevart på Dokumentasjonsseksjonen, Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo. 15

18