RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Kokegroper og ildsteder fra romertid og folkevandringstid ROSENDAL, 76/1 GRAN, OPPLAND FELTLEDER: Grethe Bjørkan Bukkemoen PROSJEKTLEDER: Ole Christian Lønaas Oslo 2011

2 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn Rosendal 76/1 Kommune Gran Saksnavn Reguleringsplan for Brandbu sentrum G.nr./ b.nr. Fylke Oppland Kulturminnetype Kokegroper Saksnummer (arkivnr. Kulturhistorisk museum) Prosjektkode 2009/ Eier/ bruker, adresse Tiltakshaver Gran kommue Tidsrom for utgravning M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum juli 2010 Ø: , N: ØK-kart ØK-koordinater CM Ø: , N: A-nr. C.nr. 2010/108 C57609 ID-nr (Askeladden) Negativnr. (Kulturhistorisk museum) Cf34365 Rapport ved: Dato: Grethe Bjørkan Bukkemoen 9. februar 2011 Saksbehandler: Ole Christian Lønaas Prosjektleder: Ole Christian Lønaas SAMMENDRAG I perioden juli 2010 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Brandbu sentrum. Lokaliteten (ID ) lå på en morenehøyde ca. 60 meter nordøst for tunet på gården Rosendal, 76/1, Gran, Oppland. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet to felt på til sammen ca m 2 og det ble påvist i alt 10 strukturer; ni kokegroper, et ildsted og et mulig kulturlag. Vedartsbestemmelser fra kokegropene og ildstedet viser bruk av furu og bjørk. Kull fra fire av kokegropene er radiologisk datert til romertid og folkevandringstid. Kulturhistorisk museum,, Universitetet i Oslo Postboks 6762, St. Olavs plass, 0130 Oslo

3 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN 2 2. DELTAGERE, TIDSROM 4 3. FORMIDLING 4 4. LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER 4 5. UTGRAVNINGEN Problemstillinger og prioriteringer Utgravningsmetode Utgravningens forløp Kildekritiske forhold Utgravningsresultater Kokegroper fra romertid og folkevandringstid Kulturlag/fyllskifte Naturvitenskapelige prøver og analyser Vurdering av utgravningsresultatene, tolkning og diskusjon KONKLUSJON LITTERATUR VEDLEGG Strukturliste Tilveksttekst Tegninger av kokegropene S3, S5, S7 og S Fotoliste Analyser Vedartsbestemmelse Radiologisk datering Kart Flyfoto over planområdet Oversikt over utgravningsfeltet 25 1

4 RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING ROSENDAL, 76/1, GRAN KOMMUNE, OPPLAND GRETHE BJØRKAN BUKKEMOEN 1. BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Den arkeologiske undersøkelsen har sin bakgrunn i realisering av reguleringsplan for Brandbu sentrum. Planområdet omfatter den nordøstre delen av tettstedet Brandbu, og reguleringsformålene utgjør i stor grad offentlig bebyggelse og boliger. Hovedformålet med planen er å gi muligheter og føringer for utvikling av Brandbu, samt å tilrettelegge for nødvendige flomsikringstiltak. Oppland fylkeskommune gjennomførte arkeologiske registreringer ved sjakting i dyrket mark på det såkalte Rosendalsjordet, Rosendal (76/1) i Det ble påvist fem kokegroper og to fossile dyrkningsflater på lokalitet ID , i tillegg til én usikker kokegrop på hver av lokalitetene ID og ID (jf. Andersen 2009). Innenfor planområdet ligger flere kulturminner som blir regulert til bevaring. Dette gjelder to gravrøyser (ID-3851), en gravhaug på tunet på Rosendal (ID ), en mulig gravhaug (ID ) og et røysfelt (ID132513). Oppland fylkeskommune oversendte saken til Riksantikvaren (RA) for behandling i henhold til kulturminneloven 8, 4. ledd i brev av 9. desember Her ble RA anbefalt å gi dispensasjon for de tre lokalitetene med vilkår om en arkeologisk utgravning. Kulturhistorisk museum (KHM) oversendte sin uttalelse til RA i brev av 22. januar 2010, inkludert forslag til budsjett og prosjektplan. KHM støttet fylkeskommunens vurderinger, men understreket at en eventuell utgravning kun burde konsentreres om lokalitet ID og at kokegropene i burde prioriteres fremfor fossile dyrkningslag. RA ga tillatelse til inngrep i de omsøkte kulturminnene i brev av 22. januar Reguleringsplanen ble vedtatt av kommunestyret i Gran 25. mars 2010, og fylkeskommunen oversendte deretter planen til RA i brev av 26. mai 2010 for fastsettelse av omfang, kostnader og andre vilkår i henhold til kulturminneloven 10. KHM oversendte sin uttalelse til RA i brev av 21. juni Riksantikvaren fattet vedtak i brev av til Gran kommune. 2

5 Figur 1. Oversikt over undersøkelsesområdet. Bakgrunnskart: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Kart ved Rune Borvik, KHM. 3

6 2. DELTAGERE, TIDSROM Undersøkelsen fant sted i perioden juli Det var stort sett fint sommervær i perioden med unntak av én dag med regn. Prosjektleder var rådgiver Ole Chr. Lønaas ved KHM. Navn Stilling Periode Antall dagsverk Grethe Bjørkan Bukkemoen Feltleder juli 5 Iselin Byggstøyl Feltassistent juli 5 Sum 10 Rune Borvik Innmåling 14. juli 1 Tom Ellefsrud Maskinfører juli 1,5 Tabell 1. Oversikt over ansatte ved den arkeologiske undersøkelsen 3. FORMIDLING Med unntak av en journalist fra avisa Hadeland var det ingen besøkende innom mens undersøkelsen fant sted. En artikkel om utgravningen sto på trykk en av de påfølgende dagene. 4. LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Gran kommune ligger i søndre del av Oppland, på begge sider av Randsfjorden, og er den største av kommunene på Hadeland. Brandbu befinner seg like østsørøst for Røykenvika og er et av de gamle og sentrale bosetningsområdene i det indre Østlandsområdet. Mange gravminner fra jernalderen og monumentalbygg av stein fra middelalderen i området understreker den sentrale posisjonen. Mange av gravminnene er fortsatt godt bevart, og det foreligger et særlig rikt gjenstandsmateriale som vitner om utstrakt bosetning og kontakter med det øvrige Europa. Spesielt er det rike funn fra yngre romertid ( e.kr.) og vikingtid ( e.kr.). Særlig kjent er de tallrike våpengravene fra eldre jernalder hvor det i flere er anvendt en innført bronsekjele som urne for de brente restene av den døde. Materialet er drøftet i to store avhandlinger (Grieg 1926; Pedersen 1989). Det er flere funn fra vikingtid, omtrent dobbelt så mange som fra romertiden, men rikdommen er ikke så påtakelig. 4

7 Figur 2. Cf34365_001. Planområdet sett mot sørvest. Gårdstunet på Rosendal i bakgrunnen. Foto: Grethe Bjørkan KHM. Over 1300 gravhauger er kjent på Hadeland (Pedersen 1989:54), og de store gravhaugene og majoriteten av gjenstandsfunn finnes hovedsakelig i Gran kommune. Gravminnene i Gran finnes særlig på Tingelstadplatået og i midtlia øst for Rv 4 (jf. Pedersen 1989). Figur 3. Kulturminner på Rosendal, gnr. 76. Kart fra Sentrum i Brandbu kalles gjerne Brua etter handelsstedet som oppsto i området ved Augedalsbrua. Dette er et gammelt sted for kryssing av elva Vigga som renner gjennom sentrum. Brandbu ligger i bunnen av dalen, på begge sider av elva. Planområdet grenser til Rv 34 i vest, og strekker seg fra Bergtjernet i sør til renseanlegget i nord, mens det mot øst grenser mot gården Bjørke. Området er for en stor del utbygd, men det finnes også grøntområder som Bergtjernet og Størenslunden. Lokalitet ID ble påvist i dyrket mark lengst øst i planområdet, like sørøst for Brandbu videregående skole og sør for idrettshallen. Lokaliteten ligger i et område med flere bevarte gravanlegg som omfatter to gravrøyser (ID-3851) like øst for idrettshallen, en gravhaug på tunet på Rosendal (ID ), en mulig gravhaug ved 5

8 Bergslia (ID ) og et røysfelt som ligger i parkområdet Størenslunden (ID ). I tillegg til gravminner er det registrert to mulige kokegroper (ID og ) sørøst og øst for den undersøkte lokaliteten. Sammen med det mulige gravfeltet ID som ligger like utenfor planen, omkranser kulturminnene det undersøkte området. På tross av funnrikdommen er det foretatt få arkeologiske undersøkelser på Hadeland. Bare på Rekken ved Tingelstad nye kirke er det foretatt mer omfattende utgravning i forbindelse med utvidelse av kirkegården i Det ble undersøkt kokegroper, ildsted og stolpehull med radiologiske dateringer til førromersk jernalder. I 2006 ble det undersøkt to kullgroper og en kullmile datert til seinmiddelalder og overgangen til nyere tid på Ragnhildrud (85/1). Det ble foretatt en mindre undersøkelse av bosetningsspor/dyrkningsspor i forbindelse med graving av en kabelgrøft i Røykenvika i I 2008 ble det undersøkt kokegroper og et gammelt åkerlag på Bleiken og i Råssumsgutua. I 2009 ble det undersøkt et dyrkningslag på Skøien østre (101/,1, 51) og kokegroper, kullgrop og nedgravninger på Morstad vestre (261/1). 5. UTGRAVNINGEN 5.1. PROBLEMSTILLINGER OG PRIORITERINGER Ved den arkeologiske undersøkelsen skulle de registrerte kokegropene prioriteres på bekostning av det fossile dyrkningslaget. En viktig målsetting var å fastslå alderen på kokegropene gjennom 14 C-dateringer av kullprøver. Videre var det viktig å sikre et kildemateriale som kan belyse overordnede problemstillinger knyttet til kokegroper og deres funksjon. Det var av særlig betydning å identifisere hvilke aktiviteter som har foregått i forbindelse med bruken av kokegroper og om det var spor etter deponeringer av gjenstander eller bein i gropene som kan settes i forbindelse med rituelle aktiviteter. Siden kokegroper utgjør et massemateriale, er det viktig å sikre statistisk data om for eksempel størrelse, form og datering (jf. Lønaas 2010) UTGRAVNINGSMETODE Ved undersøkelsen ble det anvendt en 8 tonns gravemaskin med pusseskuff og renseskjær for å flateavdekke områdene. Fremkomne strukturer ble nummerert fortløpende og dokumentert i plan gjennom digital innmåling. Samtlige strukturer ble undersøkt og dokumentert gjennom tegning/ foto i plan og profil. Hver struktur ble i tillegg beskrevet på et eget skjema. Det ble tatt ut kullprøve for radiologisk datering, og alle prøver ble nummerert fortløpende. Ved etterarbeid ble informasjonen på strukturskjemaene lagt inn i museets strukturdatabase. Det ble brukt digitalt speilreflekskamera i felt, Canon EOS 400D, og bildene ble lagt inn i KHMs fotobase under Cf Funn og prøver fra ble katalogisert under C Innmålingen i felt ble utført av Rune Borvik fra KHM i løpet av ett dagsverk. Tiltakshaver satte på forhånd ut fastmerker. Alle koordinater som ble benyttet var i 6

9 WGS 84, Euref 89 sone 32N. Innmåling i felt ble gjort med en Leica totalstasjon i 1100-serien og tilhørende prismestang med prisme og fjernstyring. Til databearbeiding ble programvarene Leica GeoOffice 2.0 og ArcGIS 9.3 benyttet. I felt ble alle data lagret som enkeltpunkt på et PCMCIA-kort i totalstasjonen. Disse ble deretter importert til GeoOffice, og her konvertert til shape-filer som kunne bearbeides i ArcMap. Her ble punktene gjort om til polygoner via programutvidelsen "ET GeoWizards". De ferdige shapefilene ble til slutt lagret i en geodatabase i ArcGIS. ArcGIS ble også brukt i ferdigstillelse av kartene til rapporten. Alle kartdata og metadata er avlevert Dokumentasjonsseksjonen ved KHM etter felles mal og lagret digitalt i museets arkiver UTGRAVNINGENS FORLØP Ettersom planområdet hadde ligget udyrket siden registreringen i 2009 var sjaktene synlige og avdekkingen ble igangsatt i østre del av sjakt 14 (felt 1). De registrerte kokegropene var dekket med fiberduk og ble raskt gjenfunnet. Figur 4. Cf34365_003.Avdekking på moreneundergrunn. Retning mot sørvest. Foto: Grethe Bjørkan KHM. Avdekkingen fortsatte i sørlig og nordlig retning, og det fremkom nok en kokegrop før avdekkingen ble avsluttet ved den funntomme sjakt 15. I samme område fremkom det mulige dyrkningslaget (S11). Det ble lagt et snitt gjennom laget med maskinen slik at profilet kunne dokumenteres. Et nytt felt (felt 2) ble åpnet lenger 7

10 nord rundt den registrerte kokegropen i sjakt 12 (S8), og det fremkom ytterligere to groper mot øst (S9 og S10). Parallelt med avdekkingen ble strukturer nummerert og renset i plan. I etterkant av avdekking ble strukturene snittet. Det ble anvendt 1,5 dagsverk med maskin. Til sammen ble det avdekket 1020 m KILDEKRITISKE FORHOLD Undergrunnen på stedet besto av morene med svært mye stein. Av den grunn var det umulig å få en plan flate under avdekking, og det var vanskelig å se strukturer som ikke var markert med fiberduk. Varmt vær med mye sol under avdekkingen forverret forholdene, da undergrunnen var skrinn med lite matjord og dermed tørket ut raskt UTGRAVNINGSRESULTATER Undergrunnen besto av morene med store mengder stein, blant annet sandstein, alunskifer og andre typer stein som spalter lett. Innimellom var det partier med leireblandet silt og enkelte større bergskjær. Pløyelaget hadde en tykkelse på cm. Figur 5. Oversikt over utgravningsfeltet på Rosendal. Kart ved Rune Borvik, KHM. 8

11 Det ble avdekket 12 strukturer, hvorav ni kokegroper, et ildsted og et fyllskifte eller mulig kulturlag. En struktur ble avskrevet. Tre av kokegropene lå i felt 2, mens de resterende lå i felt 1. Samtlige strukturer ble undersøkt og dokumentert. S. nr. Struktur KOKEGROPER FRA ROMERTID OG FOLKEVANDRINGSTID Ni kokegroper og ett ildsted fremkom innenfor det avdekkede området. Det kan i mange tilfeller være utfordrende å skille ildsteder fra nedpløyde kokegroper. Mens kokegroper i utgangspunktet har et distinkt lagdelt innholdt av skjørbrent stein og kull, og er anvendt for tørrkoking av mat og dermed tildekt, blir ildsteder gjerne definert ut fra fravær av større mengder skjørbrent stein. Ildsteder er i tillegg sjelden nedgravd, slik tilfellet er med kokegroper, og er anvendt med åpen ild. I praksis kan imidlertid et ildsted og bunnen av en kokegrop være svært like (jf. Gjerpe 2008:45). På Rosendal var strukturene grunne og relativt dårlig bevart, noe som gjør forskjellen mellom de to strukturtypene enda vanskeligere å definere. Enkelte av kokegropene hadde imidlertid kraftige kullrander med store kullbiter og stokker bevart. Trekullet syntes i flere tilfeller å være dårlig brent. I andre groper var det ingen synlige kullbiter, kun kullblandet humus. Kokegropene var i overveiende grad runde eller ovale i plan, enkelte var ujevne. Bunnens form varierte, men var ofte ujevn. Dette kan skyldes den harde undergrunnen som gjorde det svært vanskelig å grave jevnt. Form i plan Dybde Diam. (cm) L. (cm) Br. (cm) Sider Bunn Skjørbr. stein (liter) Datering kal. S1 Kokegrop Oval Skrå Skrå 12 - S2 Kokegrop Oval Buet Rund 5 - S3 Kokegrop Rund Skrå Flat e.kr. S4 Kokegrop Rund Ujevn Ujevn 0,5 - S5 Kokegrop Oval Skrå Rund e.kr. S6 Ildsted Oval Ujevn Ujevn - - S7 Kokegrop Ujevn Buet Flat 3, e.kr. S8 Kokegrop Oval Buet Ujevn e.kr. S9 Kokegrop Ujevn Ujevn Ujevn 12 - S10 Kokegrop Rund Skrå Spiss 3,5 - Tabell 2. Oversikt over kokegroper og ildsted på Rosendal, 76/1. I felt 1 lå kokegropene og ildsted S1-S7 relativt samlet i svak helling mot sørvest. Kun S5 lå alene i vestre del. Kokegrop S3 var i plan en veldefinert kokegrop med mye skjørbrent stein i overflaten i tillegg til en del kullblandet humus og antydning til kullrand. Strukturen lå nedskåret i det mulige kulturlaget, S11, og var i tillegg dekket av dette laget. I profil var det vanskelig å skille kokegropen fra det mulige kulturlaget, men det kunne anes et fyllskifte med svakt kullblandet humus som skilte seg fra lag S11. Kokegropen er radiologisk datert på bjørk til yngre romertid, e.kr. 9

12 Figur 6. Cf34365_005 og _004. Kokegropene S5, t.v. og S3, t.h., plan. Retning mot hhv. nord og sørvest. Foto: Iselin Byggstøyl, KHM. Kokegrop S5 var delvis snittet ved fylkeskommunens registrering, men var likevel godt definert med tydelig kullrand og en del synlig skjørbrent stein i plan. Strukturen lå inntil jordfaste steiner mot vest og nord og profilet viste en tydelig nedgravning med en del skjørbrent stein, men uten synlig kullag, kun kullblandet humus. Mengde skjørbrent stein ble ikke målt i den snittede halvdelen siden den var forstyrret av tidligere aktiviteter. Strukturen er radiologisk datert på bjørk til folkevandringstid, e.kr. Kokegrop S7 lå i en klynge sammen med S1 og S2 i sørøstre del av feltet, der det var særdeles mye stein. Strukturen var godt avgrenset med delvis kullrand og en skjørbrent stein i overflaten. Profilet viste en grunn nedgravning med kullblandet humus og en del skjørbrent stein. Kokegropen er radiologisk datert på bjørk til yngre romertid, e.kr. Tre kokegroper lå i felt 2, S8-S10. Mens S8 lå i vestre del lå de to andre gropene i østre del av feltet. Figur 7. Cf34365_012. Kokegrop S8, profil. Retning mot vest. Foto: Grethe Bjørkan KHM. Kokegrop S8 lå inntil en jordfast stein i sørlig retning, og var godt markert med en kraftig kullrand og mye skjørbrent stein. Den jordfaste steinen var tydelig varmepåvirket. Under snitting fremkom tydelige trestokker i østre del og partier med store kullbiter og tydelig kullrand. Kullranden var mer fragmentert i vestre del. Kokegropen er radiologisk datert på furu til eldre romertid, e.kr. 10

13 KULTURLAG/FYLLSKIFTE I midtre del av felt 1 lå et godt avgrenset fyllskifte (S11) bestående av mørk brunsvart humus iblandet enkelte kullbiter og svært mye stein av typen som finnes naturlig i området. Et snitt gjennom laget viste at det hadde en tykkelse på cm og lå i en markant forsenkning. Fyllskiftet kan være deler av et kulturlag dannet i forbindelse med kokegropaktiviteten, men er nok snarere et resultat av en bevisst gjenfylling. Det så ut til at kokegrop S3 var nedskåret i fyllskiftet, og at kokegropen senere var dekket av laget. Kokegropen er datert til yngre romertid og gir dermed også en indikasjon på lagets alder. Figur 8. Cf34365_021. Oversikt over felt 1. Fyllskifte/kulturlag S11 i venstre sidekant. Tunet på Rosendal gård i bakgrunnen. Retning mot sørvest. Foto: Grethe Bjørkan KHM. Figur 9. Cf34365_034. Profil gjennom fyllskifte/kulturlag S11. Retning mot NNØ. Foto: Grethe Bjørkan KHM NATURVITENSKAPELIGE PRØVER OG ANALYSER Det ble tatt ut til sammen elleve kullprøver fra kokegroper og ildsted (jf. tabell). Samtlige prøver ble vedartsbestemt av Helge I. Høeg (jf. vedlegg). Analysene viste at det kun var anvendt bjørk og furu i strukturene, og at furu var foretrukket fremfor 11

14 C. nr. bjørk. I fire av strukturene var det kun påvist én vedart, og i alle tilfellene var dette furu. Fire prøver ble sendt til Nasjonallaboratoriet for 14 C-datering ved NTNU (jf. vedlegg). Resultatene viser at de daterte kokegropene er anvendt i romertid og folkevandringstid, innenfor de dateringsmessig ytterpunktene e.kr. Én av kokegropene (S8) er datert på kull fra furu som kan ha høy egenalder (C57609/1). Disse trærne kan bli opptil 600 år gamle. 14 C-dateringer av samme tre kan gi ulik datering basert på om prøven er fra kjerneved eller ytterved. Detaljert vedanatomisk analyse, hvor det blant annet kan påvises hvilke deler av treet veden er tatt fra, er ikke foretatt for denne kullprøven. Dette tillegger prøveresultatet et usikkerhetsmoment. S- nr Struktur C57609/8 KP1 S8 Kokegrop Prøvenr. NTNU Lab. Nr. TRa Vekt 13,8 g Vedart C57609/4 KP2 S4 Kokegrop/ildsted 0,8 g Bjørk (9 biter), furu (16 biter) C57609/5 KP3 S5 Kokegrop TRa- Bjørk (3 biter), 2,1 g 1708 furu (37 biter) C57609/9 KP4 S9 Kokegrop 3,2 g Bjørk (2 biter), furu (38 biter) C57609/11 KP5 S10 Kokegrop/ildsted 4,2 g Furu (40 biter) C57609/10 KP6 S9 Kullrand fra Bjørk (10 biter), mulig eldre grop 0,1 g furu (5 biter) under S9 C57609/3 KP7 S3 Kokegrop TRa ,9 g C57609/1 KP8 S1 Ildsted/kokegrop 1,3 g C57609/6 KP9 S6 Ildsted C57609/7 KP10 S7 Kokegrop C57609/2 KP11 S2 Kokegrop TRa ,8 g 41,9 g 11,4 g Datering, ukal. BP Datering kal. Furu (40 biter) 1855± e.kr. Bjørk (10 biter), furu (30 biter) Bjørk (1 bit), furu (41 biter) Pinus (40 biter) Bjørk (32 biter), furu (8 biter) Furu (40 biter) Tabell 3. Oversikt over naturvitenskapelige prøver. Uthevet vedart angir dateringsgrunnlag. 1625± e.kr. 1765± e.kr. 1735± e.kr VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON Ved den arkeologiske undersøkelsen ble det påvist 12 strukturer, hvorav ni kokegroper, et ildsted og et mulig kulturlag. En struktur ble avskrevet. De viktigste problemstillingene var knyttet til funksjonsbestemmelse og datering av kokegropene. Det var av særlig betydning å identifisere hvilke aktiviteter som har foregått i forbindelse med bruken av kokegroper og eventuelle rituelle aktiviteter. Siden kokegroper utgjør et massemateriale er det viktig å sikre statistisk data som for eksempel størrelse, form og datering. Kokegroper blir funnet i nær sagt alle utgravningskontekster og deres anvendelse er omdiskutert (jf. Gjerpe 2008:45 m. ref.), men mange kan trolig knyttes til tørrkoking av mat. Det ble ikke funnet brente bein i noen av kokegropene på Rosendal, men 12

15 bevaringsforholdene for slike var dårlige i det skrinne jordsmonnet. En tolkning hvor matlaging står sentralt er derfor likevel nærliggende. Et nærmere fokus på kokegropers funnkontekst er imidlertid nødvendig for å forstå deres forskjellige bruksområder. Slik kokegropene i undersøkelsesområdet fremstår representerer de ikke et samlet kokegropfelt i intensiv bruk over lang tid, men snarere spredt aktivitet over et begrenset tidsrom. Det kan trolig antas at bosetningen også i jernalder var konsentrert der dagens gårdstun ligger. Dateringen på gravhaugen som ligger på gården i dag er ikke kjent, men sannsynligvis er den fra jernalder. Det samme gjelder de to gravfeltene øst for idrettshallen. Høyden hvor kokegropene på Rosendal er plassert ligger dermed omkranset av andre kulturminner og har trolig vært en del av innmarka eller den gårdsnære utmarka. At skråningen der kokegropene er anlagt vender ned mot gårdstunet på Rosendal, og samtidig har vid utsikt over dalen, gjør det sannsynlig å anta at kokegropene kan knyttes til aktiviteter på gården eller i gårdens nærområde. Det skrinne jordsmonnet på høyden har vært svært arbeidskrevende å gjøre dyrkbar, og det er derfor nærliggende å tro at området kan ha vært brukt som blant annet beitemark. Kokegroper og andre aktivitetsspor som påvises utenfor gårdtunene gir et viktig bidrag til den pågående forskningen omkring gården og gårdsnære aktiviteter. 6. KONKLUSJON I perioden juli 2010 ble det gjennomført en arkeologisk utgravning i forbindelse med realisering av reguleringsplan for Brandbu sentrum. Lokaliteten lå på gården Rosendal, 76/1, Gran, Oppland. Ved maskinell flateavdekking ble det åpnet to felt på til sammen ca m 2 og det ble påvist til sammen 10 strukturer; ni kokegroper, et ildsted og et mulig kulturlag. Vedartsbestemmelser fra kokegropene og ildstedet viser bruk av furu og bjørk. Kull fra fire av kokegropene er radiologisk datert til romertid og folkevandringstid. 13

16 7. LITTERATUR Andersen, Øystein Rønning 2009: Rapport fra arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner: Ny reguleringsplan for Brandbu sentrum. Oppland fylkeskommune. KHMs arkiv. Gjerpe, Lars Erik (red.) 2008: Kulturhistoriske, metodiske og administrative erfaringer. E18- prosjektet Vestfold. Bind 4. Varia 74. Kulturhistorisk museum, fornminneseksjonen. Grieg, Sigurd 1926: Hadelands eldste bosetningshistorie. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps- Akademi i Oslo. II. Hist. Filos. Klasse No. 2. Oslo. Lønaas, Ole Christian 2010: Prosjektbeskrivelse. Arkeologisk undersøkelse av kokegroper; id Forslag til reguleringsplan for Brandbu sentrum. Rosendal, 76/1, Gran kommune, Oppland. KHMs arkiv. Pedersen, Ellen Anne 1989: Jernalderbosetningen på Hadeland. En arkeologisk-geografisk analyse. Varia 17. Universitetets Oldsaksamling. Oslo. 14

17 8. VEDLEGG 8.1. STRUKTURLISTE S.nr Struktur Form i flate Diam. Lengde Bredde Dybde Sider i profil Bunn i profil S1 Kokegrop Oval Skrå Skrå S2 Kokegrop Oval Buet Rund S3 Kokegrop Rund Skrå Flat S4 Kokegrop/ildsted Rund Ujevn Ujevn S5 Kokegrop Oval Skrå Rund S6 Ildsted Oval Ujevn Ujevn S7 Kokegrop Ujevn Buet Flat Beskrivelse Liten, grunn kokegrop med store mengder skjørbrent stein i varierende størrelse og kullblandet humus. Ikke tydelig kullrand. Skjørbrent stein. Godt definert og avgrenset kokegrop med mye skjørbrent stein i overflaten og en fragmentert, men stedvis tydelig kullrand. I profil viste det seg at kokegropen var betydelig mindre i omfang enn overflaten tilsa. Gropen var også godt avgrenset i profil. Veldefinert kokegrop i overflaten med mye skjørbrent stein og kullblandet humus uten synlige kullbiter. Kun antydninger til kullrand. Profilet viste en svært utydelig nedgravning med svakt kullblandet humus som skilte seg lite fra dyrkningslaget. Godt avgrenset kokegrop eller ildsted beliggende inntil jordfast stein. Overflaten besto av kullblandet humus uten synlige kullbiter, men med en markert kullrand. Noe skjørbrent stein i overflaten. Profilet viste ingen klar nedgravning, kun 3 cm med kull. Velavgrenset kokegrop med tydelig kullrand og en del synlig skjørbrent stein. Gropa lå inntil jordfast steiner mot vest og nord. Tydelig nedgravning med innhold av skjørbrent stein og kullblandet humus uten synlige kullbiter. Tydelig avgrenset ildsted med kraftig kullrand mot sør. Kullranden var ellers fragmentert. Ingen synlige skjørbrente stein og i profilet var det ingen spor av nedgravning. Fyllmassen besto av kullblandet humus. Grunn, men veldefinert kokegrop med knyttnevestore skjørbrente stein. Tydelig nedgravning med kullblandet humus. Ukal. dat. BP Kal. dat. 1765± e.kr. 1625± e.kr. 1735± e.kr. 15

18 S.nr Struktur Form i flate Diam. Lengde Bredde Dybde Sider i profil Bunn i profil S8 Kokegrop Oval Buet Ujevn S9 Kokegrop Ujevn Ujevn Ujevn S10 Kokegrop/ildsted Rund Skrå Spiss S11 Annet Ujevn S12 Avskrevet Beskrivelse Godt og tydelig avgrenset kokegrop med mye skjørbrent stein i overflaten. Gropa lå inntil jordfast stein, og steinen er tydelig varmepåvirket. Kokegropen har kraftig kullrand med stor kullbiter mot øst, noe mer fragmentarisk mot vest. Velavgrenset kokegrop med tydelig kullrand og skjørbrente stein. Det så ut til å ligge en fragmentert kullrand fra en eldre grop i østre sidekant. Godt avgrenset kokegrop eller ildsted. Kullholdig humus i overflaten og profilet i tillegg til små skjørbrente stein. Fyllskifte/kulturlag beliggende i sørlig del av felt 1. Laget besto av mørk brunsvart humus med enkelte kullbiter og mye stein. I det dokumenterte profilet hadde laget en tykkelse på cm. Laget hadde en markert avgrensning i plan og skilte seg tydelig Ukal. dat. BP Kal. dat ± e.kr. 16

19 8.2. TILVEKSTTEKST C57609/1-11 Boplassfunn fra romertid og folkevandringstid fra ROSENDAL (76/1), GRAN K., OPPLAND. Arkeologisk utgravning av kokegroper, ildsted og dyrkningslag/kulturlag i forbindelse med Reguleringsplan for Brandbu sentrum. Planområdet ble registrert av Oppland fylkeskommune høsten 2009, og strukturene lå i dyrket mark på et skrint høydedrag med grov morene ovenfor tunet på Rosendal gård. På tunet ligger det en godt bevart gravhaug (ID ). Ved den arkeologiske undersøkelsen ble det maskinelt flateavdekket to felt på til sammen 1020 m², og det fremkom ti kokegroper/ildsteder og et fyllkifte/kulturlag. 11 kullprøver er vedartsbestemt av Helge I. Høeg (2010) og fire prøver er radiologisk datert ved Nasjonallaboratoriet for C14-datering ved NTNU (jf. Bukkemoen og Lønaas 2011). Kullprøvene er tatt fra profilet etter snitting hvis ikke annet er nevnt. Kullprøver 1) Fra S1, ildsted/kokegrop. 42 biter er vedartsbestemt. Av disse var 1 bjørk og 41 furu. Vekt: 1,3 g. 2) Fra S2, kokegrop. 40 biter er vedartsbestemt, alle var furu. Vekt: 11,4 g. 3) Fra S3, kokegrop. 40 biter er vedartsbestemt. Av disse var 1 bjørk og 30 furu. 0,3 g av bjørk er datert til 1765±35 BP, e.kr. (TRa-1708). Vekt: 2,9 g. 4) Fra S4, kokegrop/ildsted. 25 biter er vedartsbestemt. Av disse var 9 bjørk (0,2 g) og 16 furu. Vekt: 0,8 g. 5) Fra S5, kokegrop. 40 biter er vedartsbestemt. Av disse var 3 bjørk og 37 furu. 0,1 g av bjørk er datert til 1625±30 BP, e.kr. (TRa-1709). Vekt: 2,1 g. 6) Fra S6, ildsted. 40 biter er vedartsbestemt til furu. Vekt: 17,8 g. 7) Fra S7, kokegrop. 40 biter er vedartsbestemt. Av disse var 32 bjørk og 8 furu. 40,8 g av bjørk er datert til 1735±40 BP, e.kr. (TRa-1710). Vekt: 41,9, g 8) Fra S8, kokegrop. 40 biter er vedartsbestemt til furu. 11 g av furu er daterert til 1855±35 BP, e.kr. (TRa-1707). Vekt: 13,8 g. 9) Fra S9, kokegrop. 40 biter er vedartsbestemt. Av disse var 2 bjørk og 38 furu. Vekt: 3,2 g. 10) Fra S9, kokegrop. 15 biter er vedartsbestemt. Av disse var 10 bjørk og 5 furu. Vekt: 0,1 g. Fra mulig eldre kullrand under S9. 11) Fra S10, kokegrop. 40 biter er vedartsbestemt til furu. Vekt: 4,2 g. Orienteringsoppgave: Lokaliteten ligger ca. 60 m NØ for tunet på Rosendal gård og ca. 100 m Ø for Hadeland videregående skole. Lokaliteten ligger på en brink der terrenget synker ned mot Rosendal gård. Kartreferanse: M711/N50, Projeksjon: EU89-UTM; Sone 32 N: Ø: LokalitetsID: Litteratur: Andersen, Øystein Rønning 2009: Rapport fra arkeologisk registrering av automatisk fredete kulturminner. Ny reguleringsplan for Brandbu sentrum. Oppland fylkeskommune. 17

20 Grethe Bjørkan og Ole Christian Lønaas 2011: Rapport. Arkeologisk utgravning. Kokegroper og ildsteder fra romertid og folkevandringstid. Rosendal, 76/1, Gran, Oppland. KHMs arkiv. Høeg, Helge I. 2010: Analyse av 11 kullprøver fra Brandbu sentrum, Rosendal, 76/1, Gran, Oppland. KHMs arkiv. Laboratoriet for radiologisk datering, NTNU 2011: Dateringsrapport. KHMs arkiv. 18

21 8.3. TEGNINGER AV KOKEGROPENE S3, S5, S7 OG S8 19

22 8.4. FOTOLISTE Fotoliste, Negativnr. Cf34365 Negativnr Motivbeskrivelse Cf34365_001.jpg Oversikt over planområdet. Tunet på Rosendal ses rett frem SV Oversikt over planområdet. Tunet på Rosendal mot venstre Cf34365_002.jpg og Hadeland vgs. mot høyre V Cf34365_003.jpg Avdekking. Svært mye stein Retning mot V Navn Dato Grethe Bjørkan Grethe Bjørkan Grethe Bjørkan Cf34365_004.jpg S3, kokegrop, plan SV Byggstøyl, Iselin Cf34365_005.jpg S5, kokegrop, plan N Byggstøyl, Iselin Cf34365_006.jpg S8, kokegrop, plan V Grethe Bjørkan Cf34365_007.jpg S8, kokegrop, plan V Grethe Bjørkan Cf34365_008.jpg Oversikt, felt 2 Ø Grethe Bjørkan Cf34365_009.jpg S9, kokegrop, plan SØ Byggstøyl, Iselin Cf34365_010.jpg S10, kokegrop eller ildsted, plan SØ Byggstøyl, Iselin Cf34365_011.jpg S9 og S10, kokegroper/ildsted, plan NNV Byggstøyl, Iselin Cf34365_012.jpg S8, kokegrop, profil V Grethe Bjørkan Cf34365_013.jpg S4, kokegrop eller ildsted, plan V Grethe Bjørkan Cf34365_014.jpg S4, kokegrop eller ildsted, profil V Grethe Bjørkan Cf34365_015.jpg S9, kokegrop, plan NV Byggstøyl, Iselin S9, kokegrop, profil. Mulig eldre grop under? Antydninger Cf34365_016.jpg til kullrand. NV Byggstøyl, Iselin Cf34365_017.jpg S5, kokegrop, profil N Grethe Bjørkan Cf34365_018.jpg S10, ildsted eller kokegrop, profil NV Byggstøyl, Iselin Cf34365_019.jpg Oversikt, felt 2 V Grethe Bjørkan Cf34365_020.jpg Oversikt, felt 1 og 2 V Grethe Bjørkan Cf34365_021.jpg Oversikt, felt 1 SV Grethe Bjørkan Cf34365_022.jpg Oversikt felt 1 med lag S11 V Grethe Bjørkan Cf34365_023.jpg Lag S11, plan SV Grethe Bjørkan Cf34365_024.jpg Lag S11, plan N Grethe Bjørkan Cf34365_025.jpg S1, kokegrop, plan NNØ Byggstøyl, Iselin Cf34365_026.jpg S3, kokegrop, profil N Grethe Bjørkan Cf34365_027.jpg S6, ildsted, plan Ø Grethe Bjørkan Cf34365_028.jpg S6, ildsted, profil Ø Grethe Bjørkan Cf34365_029.jpg S1, kokegrop, profil NNØ Byggstøyl, Iselin Cf34365_030.jpg S2, kokegrop, profil N Byggstøyl, Iselin Cf34365_031.jpg S7, kokegrop, plan NNØ Byggstøyl, Iselin

23 Negativnr Motivbeskrivelse Retning mot Cf34365_032.jpg S2, kokegrop, profil N Byggstøyl, Iselin Cf34365_033.jpg S7, kokegrop, profil NNØ Byggstøyl, Iselin Cf34365_034.jpg Profil gjennom laget S11 V Grethe Bjørkan Cf34365_035.jpg Profil gjennom laget S11 V Grethe Bjørkan Navn Dato 21

24 8.5. ANALYSER VEDARTSBESTEMMELSE 22

25 RADIOLOGISK DATERING 23

26 8.6. KART FLYFOTO OVER PLANOMRÅDET Figur 10. Oversikt over undersøkelsesområdet. Bakgrunnskart: Statens kartverk. Tillatelsesnummer NE SAS. Kart ved Rune Borvik, KHM. 24

27 OVERSIKT OVER UTGRAVNINGSFELTET Figur 11. Kart ved Rune Borvik, KHM. 25