NRLs krav til reindriftsavtale 2010/2011

Transkript

1 Norgga Boazosápmelaččaid Riikkasearvi Norske Reindriftsamers Landsforbund Nøørjen Båatsoesaemiej Rijhkesaervie NRLs krav til reindriftsavtale 2010/2011 foto: Laila Inga Grønnegt. 23, Pb. 508, N-9255 Tromsø Telefon: Telefax: Org. nr.: E-post:

2 BÆREKRAFTIG REINDRIFTSNÆRING Reindrift er det viktigste materielle grunnlaget for samisk kultur og samfunnsliv. I tillegg er den også av stor betydning lokalt og regionalt i forhold til sysselsetting og det å hente inn inntekter til den regionen hvor produksjonen av reinkjøtt foregår i. For at reindrift også i fremtiden skal være garantist for bevaring av samisk kultur, bidra til samisk samfunnsutvikling og samfunnsutvikling forøvrig, må reindriften få gode rammevilkår som legger til rette for en bærekraftig utvikling i tråd med tradisjonell reindriftsutøvelse og verdigrunnlag. For å nå målet kreves det at staten fører en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, og en langsiktig og forutsigbar forvaltning av reinbeitearealene. I tillegg til sikring av reindriftas arealer, er det viktig at reindriften har en inntektsutvikling som er i pakt med samfunnet for øvrig, og en rovdyrforvaltning som i større grad tar hensyn til at reindrifta skal hente det vesentligste av sin inntekt fra kjøttproduksjon. NRL forventer at Regjeringen oppfyller sin politikk nedtegnet i Soria-Moria-II der grunnlaget for politikken bygger på rettferdighet og fellesskap. NRL har en klar oppfatning om at målene om utvikling av inntekts- og velferdspolitikken fra regjeringens forrige periode ikke er nådd, og krever at Staten tar dette alvorlig og sørger for at utviklingen går i retning av inntektsnivåheving i reindrifta. For å utforme grunnlaget for en ny og bedre politikk, som tar tak i de reelle problemstillingene etter betydelige endringer i reindriftsavtalen, beitegrunnlag, arealinngrep og menneskelige ressurser i næringen er det på tide at Stortinget kommer med en ny melding om reindrift. Det er tidligere signalisert at dette kan inngå i en melding om mat- og landbrukspolitikken. NRL mener at dette ikke ivaretar det samiske perspektivet og reindriftas egenart og at det derfor er nødvendig med en egen melding om reindriften. GRUNNLAG FOR FORHANDLINGENE Staten ved Landbruksdepartementet og reindriftsnæringen, representert ved NRL, inngikk i 1976 en egen hovedavtale for reindriftsnæringen. Hovedavtalen er senere blitt revidert. Dagens avtale er fra I følge hovedavtalen skal partene føre forhandlinger om en løpende reindriftsavtale med tiltak som tar sikte på en utvikling av reindriftsnæringen i samsvar med de til enhver tid vedtatte politiske mål og retningslinjer for reindriftspolitikken. Partene skal i utgangspunkt forhandle om tiltak som omfatter økonomiske virkemidler. Partene skal også kunne kreve forhandlinger om faglige, sosiale, organisasjonsmessige og andre spørsmål av betydning for en utvikling av næringen mot de mål som er fastsatt for reindriftspolitikken. Dagens reindriftspolitikk er trukket opp i St.meld. nr. 28 ( ), En bærekraftig reindrift, og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 ( ). Stortinget justerer årlig denne politikken gjennom behandling av nasjonalbudsjettforslaget og behandling av reindriftsavtalen. «En bærekraftig reindrift» konkretiseres gjennom følgende tre punkt (mål): Økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft. NRL har gitt sin tilslutning til denne målsetningen. Grunnloven 110a og Sameloven er grunnlaget for regjeringens målsetting om å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Forpliktelser overfor den samiske befolkning følger også av internasjonale konvensjoner, særlig FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater og FNs Erklæring om urfolks rettigheter. Dagens reindriftspolitikk er bygd på to selvstendige grunnlag; en næringspolitisk produksjonsverdi og en samepolitisk kulturverdi. For at samene som urfolk skal kunne NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 2 av 19

3 bevare og utvikle sin kultur, må det legges til rette for kulturell, økologisk og økonomisk bærekraft. For å nå målet om en bærekraftig reindrift, er det helt avgjørende at det foreligger forutsigbare rammebetingelser som utøverne av reindriften kan forholde seg til. NRL ser frem til en redegjørelse for hvordan Staten skal gjennomføre regjeringens mål om å sikre en livskraftig reindriftsnæring i balanse med beiteressursene, og som medvirker til å opprettholde samisk egenart. Kulturell bærekraft NRL mener det er påkrevd å legge forholdene til rette for utøvelse av tradisjonell reindrift. Staten har i en årrekke beskrevet kulturell bærekraft som en av grunnpilarene i reindriftspolitikken, samtidig som det er påpekt vanskene med å beskrive og sette mål for kulturell bærekraft. I Prop. S legges det til grunn at Sikring av næringens økonomiske grunnlag blir i en slik sammenheng en nødvendig forutsetning for kulturell bærekraft. Næringen har stor betydning for opprettholdelse og utvikling av et levende samisk samfunn - økonomisk, sosialt og kulturelt. NRL mener at det må legges et innhold i kulturbegrepet, og at kulturell bærekraft innebærer at kulturen språk, klestradisjoner, slaktemetoder og utnyttelse av hele reinen ikke hindres videreført ved implementering av internasjonale konvensjoner og lover. Reindriften og det samiske samfunn er avhengig av tilgang på råvarer for at denne kulturen ikke skal forsvinne. Imidlertid har ordninger som sikrer overføring av kulturelle verdier og kunnskaper gradvis blitt bygget ned og i avtalesammenheng blitt bortprioritert. Økologisk bærekraft Reindriftsamer har i generasjoner forvaltet naturressurser med utgangspunkt i at naturen skal videreføres til neste generasjon slik de selv overtok den. Gjennom aktiv drift har man forvaltet reindriftens kulturlandskap, som igjen har gode levevilkår for et rikt biologisk mangfold. Reindriftens forvaltning og utnyttelse av lokale ressurser som utmarksbeite, skog, fjell, vassdrag, vilt og fisk har bidratt til bærekraftig utnytting av store sammenhengende områder med villmarkspreget natur og et rikt mangfold av fisk og dyreliv, og som har stor samfunnsmessig verdi. En aktiv tradisjonell reindrift vil fortsatt være en av grunnpilarene for bevaring av et rikt naturmangfold også for kommende generasjoner, og som kan utnyttes til verdiskaping i pakt med økologisk forvaltning av arealene. Reinbeitearealene minker gradvis, og NRL er glad for at Regjeringen ser at det behov for en bedre sikring av reindriftens arealer, og å skape forutsigbare og langsiktige rammebetingelsene for reindriftsnæringen. Sikring av reinbeitearealer NRL har i flere år uttrykt bekymring over ikke-bærekraftig arealplanlegging, arealdisponering og klimaendringer. Bedre sikring av reinbeitearealer krever langsiktig planlegging hvor også reindrifta gis en reell mulighet til deltakelse og medbestemmelse. NRL er fornøyd med at det i St.prop. nr. 63 ( ) er satt fokus på behovet for sikring av reinbeitearealer, og at Landbruks- og matdepartementet har sett det nødvendig å styrke det interdepartementale samarbeidet. Gjennom dette kan departementet legge til rette for en større grad av helhetstenkning i forhold til arealforvaltning innenfor de samiske reinbeiteområder for å synliggjøre og konkretisere behov og muligheter, samt foreta en ansvarsfordeling i forhold til oppfølging av de tiltaksområder som ønskes nærmere utredet og vurdert. NRL er kjent med at en interdepartemental gruppe har arbeidet med denne problemstillingen over en NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 3 av 19

4 lang periode og etterlyser konkrete forsalg til tiltak som vil bedre reindriftas behov for bedre vern av reinbeiteområdene. Det er også viktig at næringa settes i stand til å forsvare sine interesser på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag. Det betyr at reindriftas interessekart/arealbrukskart må revideres og at reindriftas styringsorganer må tilføres kompetanse og ressurser på alle områder som berører arealforvaltningen. De arealbrukskart som reindrifta har, er laget på slutten av 80 tallet. Mye har skjedd i reinbeitedistriktene siden da. Det meste av det som har skjedd har vært negativt for reindrifta. Reindrifta har heller ikke hatt noen reell innflytelse på denne utviklingen. I mange områder har dette medført endringer av strategier og endret områdebruk i forsøk på å minimere de negative effektene av denne utviklingen. Dette gjør at det er høyst nødvendig å revidere reinbeitedistriktenes arealbrukskart før man eventuelt lager verdiklassifiseringskart over reindriftas arealer. NRL ønsker også å vise til at det ser som om Reindriftsforvaltningen ikke har prioritert arbeidet med arealforvaltning i reinbeiteområdene i tilstrekkelig grad, og forventer at dette rettes opp ved at det settes inn ressurser spesielt ved regionkontorene slik at de kan gjøre et bedre arbeid på dette viktige området. Kompetanseheving om reindrift og lovverk som regulerer arealforvaltningen er også påkrevd i kommuner og fylker hvor det utøves reindrift. I denne forbindelse er NRL opptatt av at man må se reinbeitearealene i sammenheng og at myndighetene stimulerer til interkommunal samhandling om arealprosessene og arealplanene slik at man ser ting i et helhetsperspektiv i arealforvaltningen. NRL er positive til å delta i kompetanseoppbygging om reindrift i kommunal- og fylkeskommunal sektor og ønsker samtaler med LMD om oppbygging av ressurssentre i reinbeiteregionene som kan ivareta denne funksjonen. I denne sammenhengen er det på sin plass å minne om at i en helhetlig ressursforvaltning inngår beskyttelse av naturgrunnlaget for urfolks næringer. NRL anser den økende kraftutbyggingen, som vindkraft, småkraft og kraftoverføringslinjer som de største problemene i kommende år. For denne sektoren er det nødvendig å få en gjennomgang av lovverket som regulerer energisektoren, samlet planlegging og avklaring av ansvarsforhold. NRLs mener det er behov for enighet om grenser mellom reinbeitedistrikt og siidaer samt enighet om beitetider for de ulike årstidsbeitene. Reindriftsforvaltningens forsøk på dette har vist seg å ikke føre frem, til tross for betydelig ressursbruk både økonomisk og personellmessig over flere år. NRL er av den oppfatning at avklaring av beitegrenser primært skal skje på grunnlag av frivillige avtaler mellom siidaer og distrikter. I tilfeller der det foreligger uenigheter om grensefastsetting, må det snarest opprettes egen Reindriftskommisjon som er underlagt Finnmarkskommisjonen eller lignede organer. Denne kommisjon skal fatte beslutning på grunnlag av reindriftens rettsoppfatning og dokumentert bruk basert på aldertids- og sedvanemessig bruk av beiteområder. NRL krever at dette avklares i løpet av årets forhandlinger. NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 4 av 19

5 Reintallstilpassing NRL viser til Ressursregnskap for reindriften, der det fremkommer at reintallet er på et høyt nivå. Videre budsjetteres det i Totalregnskap for reindriften 2008 (budsjett for 2009) et lavere slakteuttak som i sum vil gi et reintall på totalt i samisk reindrift. Staten har i likhet med NRL vært opptatt av å få på plass et reintall som harmonerer med ressurstilgangen og som sikrer en økologisk bærekraftig reindrift. Partene er enig i at innkorporering av ny reindriftslov er et viktig verktøy i så måte. NRL er derfor skuffet over at fastsetting av nytt reintall og godkjenning av bruksregler ikke er på plass, eller at arbeidet med dette for de som ikke tilfredsstiller formalkrav til godkjenning av reintall og bruksregler ikke har forventet progresjon. Etter NRLs kunnskap er det ca. 70 % av distriktene som har levert inn forslag til bruksregler innen den fristen som var satt. NRL krever at det settes inn nødvendige ressurser til dette arbeidet. Økonomisk bærekraft Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet, inntjeningsevne, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntektsfordeling. Det stiller også krav om at det er et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften med de markeds- og inntektsmuligheter som er til stede. NRL mener også at det viktig å utnytte det inntektspotensialet som ligger i reinkjøttet som vare, og av det ha som målsetning å ta ut den pris som markedet er villig til å betale for det. For å få til dette er det nødvendige at representanter for produksjonslinja for reinkjøtt samordner sine strategier i den grad dette kan gjøres uten at det kommer i konflikt med konkurransefortrinn og konkurransedreining. Et viktig redskap i denne sammenheng er Kontaktutvalget for reinkjøttomsetning (KRO). NRL er opptatt av at KRO bør bli et mer aktivt organ som må være i forkant av de utfordringer som oppstår i markedet for reinkjøtt. NRL ønsker derfor en dialog med Statens forhandlingsutvalg om mandat og sammensetning av KRO. NRL har fulgt slakterisituasjonen nøye høsten 2009, og ser at noen slakterier hevder at de har problemer med avsetning av reinkjøtt. NRL er også bekymret over at noen distrikter hevder at de ikke får selge rein. Dette er ikke en formålstjenelig situasjon for næringen. Vi ber om at slaktesesongen 2009/2010 evalueres av avtalepartene, og at det åpnes opp for å vurdere tiltak som følge av resultatet. NRL ber også om at søknaden fra Kautokeino Flyttsamelag tas opp til ny behandling og prioriteres på det neste møtet i RUF. Rammevilkår Reindriftsnæringen har ikke hatt samme inntektsutvikling som samfunnet for øvrig, og Totalregnskapet 2008 viser en nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital på 3,5 mill. kr. Det budsjetteres for 2009 en økning på 20,8 mill.kr. og dette legger føringer for å videreføre reindriftsavtalens hovedlinjer. Det er derfor viktig å bevare og utvikle de støtteordninger som reindriftsavtalen i dag bygger på, samt legge til rette for at de områder som er hardest rammet av faktorer som hindrer en stabil reindrift også kan nyttiggjøre seg Reindriftsavtalens virkemidler. Det er også viktig å se til avtalen har høyde for at reindrifta er en naturbasert næring som i stor grad styres av betingelser som reindriftsutøveren ikke kan styre. Årsakene til denne økende forskyvningen i slaktetidspunkt kan tilskrives klimaendringer, slik vi har sett det i store deler av landet med NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 5 av 19

6 senere frost, senere snø, temperatursvingninger og en kombinasjon av disse forhold som fører til låsing av beiter. I de siste slaktesesongene har dette ført til kø på slakteriene, noe som bidrar til vansker for slakteriene å få tatt unna det reineierne ønsker å slakte. Det er derfor lite hensiktsmessig for reindriftsutøverne at noen ordninger over reindriftsavtalen er basert på inntektsåret og ikke reindriftsåret. En av disse ordningene er produksjonspremien. Som følge av ekstraordinært vanskelige driftsforhold kan så skje at uttak av slakteoverskudd fra to reindriftsår faller på det samme inntektsåret. NRL vil derfor foreslå at dette legges til grunn for å gi dispensasjon for å oppnå tilskudd, og at objektive kriterier legges inn i forskriftene. Kostnadsutvikling og behov for ny investering En av årsakene til at næringen ikke kan vise til bedre resultater når det gjelder vederlag for arbeid og kapital er at næringen har betydelige kostnader knyttet til det arbeid som er nødvendig for å kunne utøve reindrift. Kostnadene har økt fra 2007 til 2008, fra 127,7 mill. kr. til 134 mill. kr. Blant de enkelte siidaandelene er det som regel de variable, produksjonsavhengige kostnadene som står for den største andel av kostnadspostene. De faste kostnadene er oftest vesentlig mindre. Det er drivstoff og slakte-/fraktkostnader som bidrar mest til kostnadsnivået. Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2008 viser en forventet kostnadsreduksjon i 2009 på 1,2 mill.kr. Det viktigste tiltaket for å senke kostnadsnivået ytterligere i næringen er etter vårt syn at avgiftene kommer ned på et nivå med sammenlignbare næringer, der driftsmidler kan unntas mva. For å få en ønsket økonomisk utvikling er det et stort behov for investeringskapital for næringen. Dette skyldes etterslep for oppgradering av reindriftsanlegg, nyinvesteringer effektivisering og tilpassing til nye krav i hygieneregelverket m.v. Reindriftutøvernes inntjening henger også sammen med næringens kostnadsstruktur. Reindriftsnæringa har en rentebelastning på 7,6 % i 2008, og selv om denne satsen forventes å gå ned for 2009 er det likevel adskillig høyere enn i andre næringer. Totalregnskapet 2008 viser at rentekostnadene er doblet fra NRL vil derfor be Staten være med på å vurdere ordninger som kan gi reindrifta lettere tilgang på lavrisikokapital og rentestøtte. Inntektsnivå Reindriftsnæringen har alltid hatt en lavere inntekt enn snittinntekten i Norge. I en undersøkelse presentert i desember 2009, viser det seg at kun hjelpearbeidere under 18 år i frisørsalong tjener lavere enn reindriftsutøvere (jfr. sammenligning dinside.no). I de senere år har også inntektsveksten vært svakere enn samfunnet for øvrig, og gapet til sammenlignbare næringer som jordbruk blir også større. Bøndene har gjennom jordbruksavtalen 2010 en inntektsøkning på 12 %. For reindriftsnæringen er det en klar sammenheng med prisøkning av drivstoffutgifter, byggekostnader og investeringer i kjøretøyer. Etter NRLs mening er det mulig å redusere kostnadsnivået i næringen vesentlig om næringa får en tilpasset infrastruktur på plass, og om næringa får et avgiftsregime og skatteordninger som er sammenlignbar med andre næringer. Velferdsordninger NRL er fornøyd med at Regjeringen har vektlagt velferdsordningene som en viktig del av landbrukspolitikken, og understreker betydningen av gode velferdsordninger både i forhold til trivsel og sikkerhet i reindriftsnæringen og rekrutteringa til næringa. Reindrifta er et NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 6 av 19

7 høyrisikoyrke, og utøverne har større skadefrekvens og yrkesskader/slitasjeskader enn i andre næringer. Det er nødvendig med en forbedring av velferdsordningene både i forhold til avløserordninger ved sykdom og sikring av familieenhetens mulighet for deltakelse i reindriften gjennom bl.a. opptjening av pensjonspoeng. NRL ber om at avtalepartene nå nedsetter et utvalg som skal vurdere eksisterende materiale for så å komme med forslag om hvilke konkrete tiltak som kan være innenfor lovverket, som bidrar til at flere reindriftskvinner kan ta ansvar som siidaandelsledere og reineiere. Dette utvalget skal også komme med forslag til tiltak for generasjonsovergangsordninger som fører til tilstrekkelig arbeidskraft, muligheter for ungdommer å kunne leve av reindrift og overta siidaandeler samt at eldre reineiere får mulighet til førtidspensjonering pga svært hard arbeidsbelastning. Praksisstipend for reindriftsungdom under utdanning NRL er opptatt av at reindriftsungdom skaffer seg utdanning, samtidig som de tilegner seg praksis og dermed tradisjonelle kunnskaper i reindrift. Det gjelder både de som skal inn i næringa, og de av våre ungdommer som det ikke er plass til i næringa. Av den grunn vil NRL prioritere å bruke midler over avtalen, for å stimulere til at dette lar seg forene. Dagens stipendordninger har ikke fulgt den økonomiske utviklingen vi har hatt i Norge, og mange ungdommer under utdanning er av den grunn avhengig av å arbeide ved siden av studiene for å finansiere sitt livsopphold under studietiden, hvis foreldre/foresatte ikke har mulighet til å bidra økonomisk. Reindriftsungdom under utdanning, er ikke noe unntak i så måte. Det er heller slik at de bekrefter det som er vanlig, da økonomien i reindriftsfamiliene ligger under det som er gjennomsnittet av inntektsnivået i Norge. Utviklingen er som nevnt, at en økende del av reindriftsungdommen tar seg arbeid utenfor reindrifta mens de er studenter. Dette er en utvikling som bekymrer NRL, og som organisasjonen ønsker å snu. NRL ønsker å etablere et praksisstipend, som gjør at reindriftsungdom under utdanning, i større grad kan ta del i arbeidet i reindriften og få betalt for det. NRL ser det som viktig at reindriftsungdommen deltar i arbeidet i reindrifta, da de er en viktig arbeidsressurs i siidaen, og for at de skal skaffe seg nødvendig kompetanse som fremtidige reindriftsutøvere, og tilegne seg tradisjonelle reindriftskunnskaper. Formålet ved stipendet, vil derfor være at det skal stimulere reindriftsungdom som tar utdanning til å ta del i reindriften i stedet for annet inntektsgivende arbeid. Kriteriene for å kunne søke og få praksisstipend, er at man er under utdanning, har eget reinmerke, står under en siidaandel og har inntekt fra reindrifta. Stipendet skal videre ha de samme regler som Statens lånekasse. Bestått eksamen skal dokumenteres og rapporteres. Om dette eventuelt ikke blir gjort er siidaandelen ansvarlig for at deler av, eller hele stipendet tilbakebetales. Stipendets størrelse er på kr i året for høyere utdanning og kr i året for videregående utdanning. Likestilling i reindrifta Totalregnskapet for 2008 viser en nedgang i antall kvinnelige siidaandelsledere, en økning i kvinnelige siidaandelsledere som har inntekt utenom reindrift og nedgang i andel rein som eies av kvinner. Dette skjer samtidig med en økning i antall personer som er tilknyttet reindriften. Dette kan tyde på at ved innføring av den nye reindriftsloven, har det kommet flere reineiere inn som oppføres på Melding om Reindrift, at det er flere menn enn kvinner blant disse og at dette fører til at kvinner ytterligere må gi tapt i forhold til menn i næringen. NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 7 av 19

8 Denne utviklingen er bekymringsfull, og NRL ønsker å fokusere på de ulike arbeidsoppgavene reindriftskvinnene har i næringa. Etableringen av Birgenprosjektet er positivt, med sikring av kvinners tradisjonelle kunnskaper som formål. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å nå målsettingene, og tar heller ikke høyde for ulike ønsker blant reindriftskvinnene. Staten har i en årrekke signalisert at kvinner er viktige, og NRL har vært klar på at kvinner i reindrifta vil være avgjørende for opplæring, overføring av reindriftskunnskaper og sikring av barns tilstedeværelse i næringen. Reindriftsforvaltningen har gjennom tildelingsbrev for 2008 blitt pålagt å evaluere tidligere og eksisterende ordninger for kvinner. Særlig er det lagt vekt på rekruttering til næringen. NRL vil av den grunn at nye retningslinjer for kvinnemidler utarbeides av RUF, med fokus på prosjekter og praktiske tiltak som har som mål at kvinner, og flere unge kvinner ser en yrkesfremtid i reindrifta. Et viktig element at slike prosjekter og tiltak skal lykkes, er at de forankres hos kvinnene selv. I tillegg er en forutsigbar økonomisk situasjon en vesentlig forutsetning for at kvinner skal delta aktivt i reindrifta. Forvaltning av reindriftsnæringa Regjeringen har i Soria-Moria II uttalt at Reindriftsforvaltningen skal gjennomgås. Reindriftsforvaltningen har, etter det NRL kjenner til, selv arbeidet med å definere sine oppgaver, blant annet i forhold til den nye reindriftsloven. NRL vil derfor peke på flere forhold som bør avklares i årets forhandlinger. Ut fra de definerte oppgaver, vil NRL hevde at disse punktene ikke naturlig hører inn under Reindriftsforvaltningens kompetanseområde: Markedsføring: Det har i de senere år blitt øremerket midler til markedsføring, og til Kontaktutvalg for Reinkjøttomsetning (KRO). Det er avklart at KRO ikke kan motta midler da det ikke er en juridisk enhet. Reindriftsforvaltningen har ikke kompetanse på markedsføring, og bør følgelig ikke ha ansvaret for dette. NRL foreslår at dette diskuteres i forbindelse med gjennomgang av KRO. Det ble foretatt en evaluering av Reindriftsforvaltningen i Det ble pekt ut 5 hovedområder. Blant annet er det påpekt at ressursbruk relatert til reindriftsloven er kunstig lav. Til gjengjeld legger reindriftsavtalen beslag på store ressurser. Her er det et innsparingspotensiale ved å få forenklinger i avtalen I denne rapporten var det referert til at Reindriftsforvaltningen hadde 38 årsverk. I 2007 var det 56,9 årsverk (kilde: Årsrapport for Reindriftsforvaltningen 2007). 8 år senere er det gjort omfattende omlegginger i reindriftsavtalen, både ordningene, kravene til å oppnå ulike tilskudd og innrapportering. Den elektroniske innrapporteringen av Melding om reindrift i 2009 medførte imidlertid betydelige problemer for siidaandelslederne. Det at ny IT-løsning kommer tett opptil fristen for innlevering gjør at man NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 8 av 19

9 ikke får fokus på kvalitet på det som skal innrapporteres, men fokus på hvordan dette skal gjøres. Her må det gjøres grep i retning av kvalitetssikring av IT-løsningen gjennom brukertesting, i tillegg til at det kreves brukermedvirkning i utforming av IT-løsningen. Dette gjelder også opplæring, dokumentasjon, rutiner for å kommunisere eventuelle feil og løsninger av disse. Det at reineierne nå bidrar til at Reindriftsforvaltningen får en mindre arbeidsbelastning i forhold til søknadene om tilskudd, bør bidra til at det kan omdisponeres ressurser til arbeid med reinbeitearealer. NRLs krav til økonomiske tiltak Økonomisk ramme Kostnadene viser en økning utover ordinær prisstigning, og denne økningen må kompenseres. Det er også et svært høyt rentenivå, som bidrar til at det er relativt sett dyrere å gjøre investeringer i reindriftsnæringa, både for siidaandeler og for tiltak i distrikter. Rentenivået som er beregnet for 2009, ligger på 4,9 %. Tabell Sammendrag av totalregnskapet i perioden og budsjett for 2009 (1.000 kr) (forkortet versjon) Regnskapsposter Regnskap Budsjett ) ) ) Produksjonsbaserte inntekter: Statstilskudd: Erstatninger: Sum inntekter: Kostnader: Siidaandelenes kostnader Felleskostnader Kostnader i tamreinlag Sum kostnader: Vederlag for arbeid og kapital Renter på lånt kapital Vederlag for arbeid og egenkapital Totalt (1.000 kr) Per årsverk(kr) Per siidaandel (kr) Sum årsverk Antall siidaandeler 3) Resultatmålene målt pr. siidaandel har gått ned med kr mens pr. årsverk utgjør nedgangen kr Prisøkningen har vært på kr. 11,79 pr kg i snitt, noe som har bidratt til det relativt høye inntektsnivået selv om produksjonen har gått ned. Denne økning ventes ikke å fortsette for 2010/2011, og dette vil kunne få stor betydning for inntektsnivået. Den økonomiske rammen for avtaleåret 2010/2011 kreves satt til 124,5 mill. kroner. NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 9 av 19

10 Utviklings - og investeringstiltak Det forventes imidlertid at distriktene trenger oppgradering av slakte-/skillegjerder og gjerder mellom reinbeitedistrikter i forbindelse med bruksregler, og dette vil være avgjørende for at reindrifta skal kunne gjennomføre planer om reintallstilpasning. Etter reduksjon av midler til Reindriftens Utviklingsfond må denne igjen tilføres friske midler. NRL har merket seg at Regjeringen i Soria-Moria I lovte å utrede en gunstig låneordning i forbindelse med etablering innen landbruket slik at generasjonsskifte og rekruttering kan sikres bedre. Dette er ikke gjennomført i reindriftsnæringen. I jordbruket og fiskeriene er det gunstige ordninger, og det er slike vilkår reindriften trenger for å sikre rekruttering. I jordbruket finnes det investeringstilskudd knyttet til eiendommen, med tilskuddsats på 30 %, og kvinner kan få inntil 60 % av godkjent kostnadsoverslag. NRL forutsetter at ordninger med investeringstilskudd og/eller lån etableres, slik at dette bidrar til smidige generasjonsoverganger for å opprettholde nødvendig arbeidskapasitet i siidaen. Lavrisikolån og rentestøtte må vurderes som tiltak i denne sammenheng. Konfliktdempende tiltak mellom reinbeitegrenser Det er kjent for avtalepartene de problemer som har vært mellom distrikt 9 og 13 i Øst- Finnmark. Det har vært bevilget midler til konsekvensutredning over RUF, og denne er gjennomført. Prosessen med tillatelse til oppføring av gjerdet pågår, og distriktene vil trolig kunne startet i Anslaget på kostnadene i ble utarbeidet i 2008 av Kverneland, og vil i dag påregnes til ca kr 14 millioner. Vi foreslår at søknaden kan imøtekommes og deles opp over de 2 påfølgende reindriftsavtaler, og øremerker 7 millioner i avtalen for 2010/2011. Konfliktforebyggende tiltak Omfattende beitekonflikter har skapt uro i reindriftsnæringen, og reineiere opplever et press fra storsamfunnet. Det er viktig å videreføre ordningen med konfliktforebyggende tiltak, og ordningen har også blitt utvidet underveis til å omfatte andre tiltak enn kun mellom bønder og reineiere. Det må derfor skje en økning i avsetning av midler til dette. Det forutsettes at det også avsettes tilsvarende midler over jordbruksavtalen. Det avsettes inntil 2,5 mill.kr. Spesielle tiltak i rovviltutsatte områder Reindriften i flere områder sliter økonomisk eller med å opprettholde reintallet som følge av store rovvilttap. Deler av tapene erstattes, og produksjonspremien er innbakt. Imidlertid er kravet for å få de øvrige direkte tilskudd at man har slaktet for kr i siidaleders merke, og rovvilttapene fører til at de mest rovviltutsatte distriktene ikke oppnår dette kravet. De må dermed slakte en større del kalv og produksjonsdyr enn det som er mulig i forhold til å opprettholde reproduksjon. NRL vil foreslå at det lages en ordning som ivaretar en forutsigbarhet og sikkerhet i økonomien. Dagens reindriftsavtale er knyttet opp til skatte- og avgiftsregelverket. Deriblant er krav for å oppnå tilskudd satt til det samme som merverdiavgiftslovens krav til omsetning. For områder med store tap bør kravet for å oppnå tilskudd også knyttes til merverdiavgiftsloven slik at det lempes på kravet til omsetning på kr hvert år, men kun kreves at siidaandelen er registrert i merverdiavgiftsmanntallet. Det presiseres fra NRLs side at manglende oppnådde tilskudd ikke kan brukes som grunn for avslag eller avkortning i erstatning for tap av rein til rovvilt. NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 10 av 19

11 Driftsbygg/gjeterhytter NRL gikk i fjor med på en innskrenking av tilskuddsordningen for oppføring av driftsbygg/gjeterhytter på sommerbeite/vinterbeite. Vi ser at det bør kunne være økonomisk stimulans slik at det er et progressivt tilskudd pr siidaandel på felles bygg. Vi foreslår her et tillegg på kr pr siidaandel utover dagens ordning. Driftsbygg/gjeterhytter som er godkjent gjennom bruksreglene, skal være tilskuddsberettiget. Reindriftens Utviklingsfond I forhold til reindriftens behov for utvikling og som et ledd i å bedre lønnsomheten, krever NRL at bevilgning til RUF økes fra 29,6 til 42,7 mill. kroner. NRL krever at det over Reindriftens Utviklingsfond avsetter midler til følgende tiltak for 2010/2011: 4,0 mill kroner til forskning og veiledning 5,7 mill kroner til Verdiskapingsprogrammet for reindrift 2,0 mill kroner til Samisk Utviklingsfond for støtte til og utvikling av binæringer i reindriften 2,5 mill kroner til konfliktforebyggende tiltak 1,0 mill kroner til kvinnerettede tiltak 2,0 mill kroner til fagbrevordningen i reindriften 2,0 mill kroner til markedstiltak For øvrig kan fondets midler nyttes til: fellesbeitedistriktenes arbeid utdanningsstipend gjeterhytter og øvrige reindriftsanlegg, herunder gjerder og slakteanlegg støtte ved omfattende tap av rein i ulykker støtte til tiltak for reindriftsnæringen som følge av klimaskapte endringer tidligpensjon avløserordning ved svangerskap markedsfremmende tiltak lån og rentestøtte til ungdom under etablering sikring av reindriftens beiterett andre praktiske tiltak innenfor reindriften, herunder transport av rein andre faglige tiltak til fremme for reindriften, herunder veileding, kursvirksomhet, beitegranskning, planlegging utvikling av binæringer og til formål av generell kulturell betydning for reindriftssamene refusjon av dokumenterte utgifter, til deltagelse på kurs/etterutdanning og lignende for reindriftsutøvere 1-2 dagers kompetansegivende kurs/etterutdanning praksisstipend for ungdom under utdanning KOSTNADSSENKEDE OG DIREKTE TILSKUDD Det kreves 70,6 mill kroner for avtaleåret 2010/2011 til ulike direkte tilskudd mot 63,1 mill kroner i avtalen for 2009/2010 NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 11 av 19

12 Distriktstilskudd NRL har i flere år uttrykt bekymring over arealsituasjonen og mener at det nå er på tide å rette opp den ubalansen som råder mellom reindrifta og utbyggerinteressene og sikre at reinbeitedistriktene kan delta i prosessene om arealforvaltning på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag. Antallet saker som berører og har konsekvenser for reindriftsinteressene har det siste tiåret økt sterkt i alle reinbeiteområder. Dette gjelder både offentlige og private utbyggingsaktører. Det har medført at arbeidet og ressursbruken i reindrifta for å ivareta sine interesser har økt vesentlig og langt over det som kan forventes og påregnes av en næring som er av avgjørende betydning for samisk kultur og samfunnsliv. I og med at det er slik, er det urimelig at reindrifta skal måtte ta kostnadene ved denne utviklingen alene. NRL er også av den oppfatning at det er urimelig at distriktstilskuddet kan avkortes eller avslås om reindrifta ikke utøves i samsvar med gjeldende bestemmelser i henhold til lover og forskrifter for næringen, og krever derfor at distriktstilskuddet skal utbetales til distriktene uavhengig av dette. I og med at utbetalinger på denne posten i 3 av de siste 4 år har vært lavere enn rammen, mener NRL at det kan overføres ubrukte midler fra tidligere år. NRL ber om at distriktstilskuddet økes til med kr i grunnbeløpet og kr per siidandel. Det avsettes 8,5 millioner til ordningen med distriktstilskudd Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag: Reindriftsloven legger opp til at det ved etablering av ny siidaandel, så skal reintallet holdes innenfor det øvre reintall som er bestemt for siidaen/reinbeitedistriktet, og at melding om ny siidaandel skal sendes områdestyret for godkjenning. I tillegg kan ansvarlig leder av en siidaandel bestemme at det skal etableres en sideordnet rekrutteringsandel knyttet til siidaandelen. Loven forutsetter at det ved etableringen av en sideordnet rekrutteringsandel er fastsatt et høyeste reintall som siidaandelen og den sideordnede rekrutteringsandelen i sum må holde seg innenfor. På bakgrunn av dette mener NRL fortsatt at siidaandel og sideordnet rekrutteringsandel må likestilles i reindriftsavtalen. Målet med ordningen er å sikre rekruttering, og skape trygghet for den sideordnede rekrutteringsandelen. Det gjøres følgende avsetninger til tilskudd til siidaandeler og tamreinlag: Produksjonspremie: Totalregnskapet for 2008s budsjett for 2009 viser en reduksjon i utbetalingene av produksjonspremie med 0,3 mill. NRL mener at satsen nå kan økes, men øvre begrensning på grunnlag opprettholdes på dagens nivå. Dette må gjøres for å få en nivåheving på vederlag for arbeid og egenkapital. NRL vil øke satsen for beregning av produksjonspremie med 5 %, fra 25 til 30 %. Dette er en ordning som skal bidra til premiering av økt verdiskaping samtidig som den skal være inntektsutjevnende. En økning på denne posten vil komme alle reindriftsområder til gode. Det avsettes 19 mill kroner til ordningen med produksjonspremie. NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 12 av 19

13 b) Kalveslaktetilskudd: Satsen for tilskuddet økes fra 200 kroner til 300 kroner per kalv. Kalveslaktetilskuddet beregnes på bakgrunn av slakt frem til for alle områder unntatt Vest-Finnmark. Det avsettes 6,5 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd. c) 1) Tidligslaktetilskudd Tidligslaktetilskudd for rein videreføres, men en forenkling i regelverket. NRL foreslår en sats på kr. 6,-, og at tilskuddet gjelder rein slaktet frem til for alle samiske reinbeiteområder unntatt Vest-Finnmark. Det avsettes 3,4 mill til tidligslaktetilskudd 2) Prøveordning for Vest-Finnmark slaktetilskudd Gj.sn.kjøttinnt. per rein Gj.sn. produksjon per rein Kr per rein Kg per rein , ,5 6,4 6, ,9 6, , , , ,2 16,8 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Reinbeiteområde Figur 1 - Kilde: Totalregnskapet 2008 fig Figur 2 Kilde: Totalregnskapet 2007 fig NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 13 av 19

14 NRL ser at tallene for 2008 viser en ytterligere nedgang i produksjon sammenlignet med 2007, i Kautokeino Midt og Vest. Dette viser at det er behov for å fortsette med konkrete tiltak. Etter det NRL kjenner til har Prøveordningen for Vest-Finnmark fått en oppslutning på ca. 80 %. NRL er tilfreds med at det har medført økt slakting. NRL vil derfor videreføre ordningen, med noen justeringer for at det også skal omfatte flere slik at man når målet om reintallsreduksjon. Prøveordningen i Vest-Finnmark reinbeiteområde innbærer at det legges et slaktekrav på 8 kg per rein i vårflokk til grunn for å oppnå slaktetilskudd. Dokumenterte tap skal medregnes som godkjent uttak. Satsene på tilskuddet foreslås økt fra 17 til 22 kr. per produsert kg i driftsåret 2010/2011. Avtalepartene skal i forbindelse med forskriftsgjennomgangen vurdere om det er nødvendig å differensiere slaktekravet mellom siidaandelene i reinbeiteområdet. Progressivt tilskudd: For å stimulere til økt slakteuttak, innføres et progressivt tilskudd, som gir 0,5 kr pr kg som produseres utover slaktekravet på 8 kg. Produksjonspremien videreføres som for andre områder, men både produksjonspremie og slaktetilskuddet utbetales til alle siidaandeler som oppnår slaktekravet uavhengig av 3 punkt d) med påfølgende unntak i Forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag (2009/2010) under forutsetning av at bruksreglene er godkjent. Det avsettes 8,2 mill. kroner til prøveordningen i Vest-Finnmark med slaktekrav. c) 3) Karasjokmodellen For Karasjok gjelder følgende tilskuddsordning med slaktekrav på 8 kg pr rein i vårflokk levert slakteri, men med fradrag av dokumenterte tap: a) Det utbetales kr. 200,- pr. kalv slaktet i driftsåret b) Produksjonspremie på 30 % utbetales for all omsetning c) tilskuddet utbetales til alle siidaandeler som oppnår slaktekravet uavhengig av reintallet. Det avsettes 13,5 mill. kroner til Karasjok-modellen d) Driftstilskudd Videreføres med samme satser og ordninger som i gjeldende avtale Det avsettes 6 mill kroner til ordningen med driftstilskudd. e) Ektefelle-/samboertillegg: Ordningen økes til kr ,- slik at den bidrar til at flere ektefeller, hovedsakelig kvinner kan ha reell mulighet for deltakelse i reindrifta. Det avsettes 3,5 mill kroner til ordningen med ektefelletillegg Andre tilskudd Frakttilskudd: Det avsettes 1,5 mill kroner til tilskudd for frakt av slakteskrotter fra slakteanlegg til fryseanlegg. I områder med mer en 100 km til nærmeste godkjente slakteri skal kunne innvilges tilskudd til transport av levende rein til slakteri etter dette regelverk. Det avsettes 0,5 mill. kr. til dette. NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 14 av 19

15 Totalt på ordningen avsettes 2 mill.kr. Velferdsordninger Det avsettes inntil 1,8 kroner for støtte til avløser ved svangerskap, fødsel og omsorgspermisjon. Tidligpensjon i reindriften Ordningen med tidligpensjon videreføres. NRL ber om at ordningen utvides også å gjelde personer som har vært ansatt i tamreinlag som gjetere over en viss tid. Vilkår for pensjon avtales under forskriftsmøte. Medlemsavgift til Folketrygden Ordningen med tidligpensjon videreføres. Sykepengeordningen Ordningen med dekning av 100 % sykepenger etter arbeidsgiverperioden videreføres. Organisasjonstilskudd Bevilgningen til organisasjonstilskudd økes som en følge av generell prisvekst og satsinger i forbindelse med reiselivsprosjekter og markedsarbeidet gjennom KRO. NRL forutsetter at de forhold som ikke tas opp i kravet, opprettholdes i sin nåværende form. Forhold utenom reindriftsavtalens ordinære ramme De eksterne styrings-og forvaltningsorganene NRL viser til at reindriftslovutvalget behandlet spørsmål tilknyttet reindriftens forvaltningsorganer, samt at Regjeringen har bebudet en gjennomgang av Reindriftsforvaltningen. Samerettsutvalget II har ikke vurdert eksterne styringsorganer i sin innstilling. NRL ber om at det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av Landbruks- og Matdepartementet og NRL som skal utrede spørsmålet om eksterne styrings- og forvaltningsorganer i reindriften. Sametinget og Reindriftsavtalen Sametinget har i sitt innspill til Reindriftsavtalen uttrykt ønske om en gjennomgang av Hovedavtalen. Sametinget har også ønsket å inngå formelle konsultasjoner om dette. NRL har lagt merke til de konkrete innspill til ordninger over reindriftsavtalen som kommer fra Sametinget, og mener at dette vil være uheldig i forhold til den politiske rollen som Sametinget ønsker å ha i forhold til konsultasjoner om Statens tilbud til reindriftsavtalen. Det bør utredes hvordan dette kan påvirke forhandlingsinstituttet, og hvilke konsekvenser dette eventuelt vil få for reindriftsnæringen og NRL som organisasjon. RUF-Utvalgets rapport NRL har mottatt rapporten fra utvalget den NRL slutter seg til de vurderinger som angår sammensetning og oppgaver for Reindriftens Utviklingsfonds styre. Dette innebærer at en sammenslåing av forskningsstyret, RUF-styret og VSP-Reinprogrammets styringsgruppe bør vurderes. Dette forutsetter at de øvrige forslag som bidrar til at Hovedavtalen for reindrift oppfylles i forhold til likeverdighet mellom partene gjennomføres. NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 15 av 19

16 VSP-Rein RUF-utvalget legger også frem forslag om avklaring rundt videre fremdrift for programmet, lokalisering og styringsgruppens rolle. NRL har valgt å redusere overføringene til VSP-Rein i forslag til reindriftsavtale 2010/2011, i en tid der markedsføring av reinkjøtt er avgjørende for fremtidig prispolitikk for reineiere. Dette må sees i sammenheng med den manglende satsing på markedsføring som er gjort fra VSP-Rein sin side, og der man heller ikke har prioritert nettverksarbeid mellom aktørene. NRL er kjent med at det nå satses på bedriftsutviklingsprogrammet FRAM, som skal øke lønnsomheten i bedriftene. Dette er positivt, og nødvendig for å få levedyktige bedrifter som foredler og benytter reinkjøtt i sin virksomhet. Styringsgruppen For å styrke samarbeidet mellom RUF og VSP-Rein, foreslår NRL at det oppnevnes styringsgrupperepresentant fra NRL som også er styremedlem i RUF. Styringsgruppens mandat må omfatte vurdering av årlig virksomhetsplan for VSP-Rein, og mulighet til å komme med egne forslag. Vekstfinansiering: Innovasjon Norges ordninger med vekstfinansiering av matbedrifter og andre sammenlignbare ordninger må også gjelde for reindriften. Det er et viktig steg i å sikre at også reindriftsbaserte bedrifter får de samme muligheter som andre. Kostnader knyttet til bruk av konvensjonsområdet NRL krever at kostnader til transport, foring, oppbygging infrastruktur som gjerder, pålastingsramper, driftsbygninger og andre nødvendige tiltak for at konvensjonsområdet skal kunne tas i bruk, må bevilges gjennom ekstraordinære midler utenom reindriftsavtalen. Tidligpensjon, avløsertilskudd ved svangerskap/omsorg NRL ønsker å arbeide videre med disse spørsmålene i organisasjonen, og har i årets forslag til reindriftsavtale bedt om at det opprettes et utvalg bestående av avtalepartene. NRL vil derfor videreføre ordningene inntil dette er avklart. MVA på fellesutgifter i reindrifta Under avtaleforhandlingene i 2009 tok NRL opp uklarheter i forhold til mva refusjon til distriktene og om reindriftsloven setter begrensninger for organisasjonsform for distriktene. De spørsmål som vi tok opp følger nedenunder. Statens forhandlingsleder sa at han ville følge opp dette. NRL venter å få et svar på de spørsmål vi tok opp under fjorårets forhandlinger. Pramming Prammeutvalget har lagt frem sin konklusjon i forbindelse med pramming av rein i Nord- Troms og Finnmark. Prammingen videreføres for reineiere som frakter rein til og fra øyer og halvøyer i Nord- Troms og Finnmark. I dagens situasjon med stort press på reindriftens arealer er det umulig å se for seg at en ikke skal benytte øyene og halvøyene til reinbeite. Biltransport er av dyrevelferdsmessige hensyn et dårligere alternativ til transport enn pramming. NRL ønsker at prammingen administreres og organiseres av staten ved Reindriftsforvaltningen. Videre slutter NRL seg til forslagene om at kostnadene forbundet med prammingen dekkes, som i dag, over Reindriftsavtalen. Det forutsettes at oppdraget med prammingen konkurranseutsettes. NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 16 av 19

17 Grensegjerde Norge Finland NRL har merket seg at det fortsatt er konflikter i Finnmark med rein som kommer over på finsk side. Vi ønsker en orientering av om hvordan fremdriften i dette arbeidet har vært siden NRL ble orientert om at arbeidet var i gang satt. Reinbeitekonvensjonen mellom Sverige og Norge NRL krever av den grunn at det også i kommende vinter bevilges midler til ekstraordinære tiltak for foring av rein. NRL er kjent med at konvensjonsarbeidet er i avslutningsfasen og muligens i funksjon i nær framtid. I den forbindelse vil det være behov for midler til gjennomføring av konvensjonsavtalen. NRL forutsetter også at dette avtales nærmere mellom forhandlingspartene når konvensjonen er underskrevet. Se også under punktet om RUF-utvalget/Konvensjon. Pensjonspoeng for ektefeller i reindriftsnæringa Rapporten Velferdsordninger (Agenda Utredning 2007) skisserte en aktuell løsning for at ektefeller (primært kvinner) skulle få mulighet til å opparbeide seg pensjonspoeng ved deltakelse i arbeid i reindrifta. Dette var tiltak som næringen selv har etterlyst over lang tid. Rapporten tok imidlertid ikke for seg konkrete kostnader, og NRL ønsker å diskutere hvordan man kan realisere disse tiltakene, og hvordan de kan finansieres. Rovvilt Rovvilt har økt i de fleste reinbeiteområder, og næringen har hatt store økonomiske tap. NRL har arbeidet med disse spørsmål over lang tid, og er tilfreds med at Regjeringen nå anerkjenner at rovvilttap er en belastning for reindriftsnæringen og spesielt den sørsamiske kulturen. NRL er tilfreds med at SNO har flere rovviltkontakter fra reindrifta, og dette må etableres i alle reinbeiteområder. NRL er fornøyd med at Regjeringspartiene er enige i at det skal gjennomføres årlig DNA-registrering av bjørn og jerv over hele landet, og den lokale deltakelsen i bestandsregistreringen skal økes. NRL forutsetter også at Norge i løpet av kort tid muliggjør DNA analyser av jerv i Norge, slik at et mer reelt bestandsestimat vil være oppdatert innen kort tid etter at prøvene er samplet. NRL ber også på svar fra MD på de konkrete sakene vi utfordret de om å ha en mening om på møte NRL kan imidlertid ikke være tilfreds med at gaupe og kongeørn ikke inngår i satsingen på økt uttak, da bestanden etter reineiernes vurdering har økt betydelig. NRL forutsetter at forskningsprosjektet Scandlynx videreføres og at resultatene benyttes i større omfang. Regjeringspartiene fremhever at det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for rein. Det har imidlertid vært ulik praksis mellom fylkene i forhold til å gi skadefellingstillatelse i slike tilfeller. Det må være helhetlig og lik praksis på dette. Som nevnt under forslag til tiltak i spesielt rovviltutsatte områder, må det sikres at ikke oppnådde tilskudd medfører avkortning/avslag på rovvilterstatninger. Det må også sikres likebehandling i beregning av erstatning for tap, både i beregningsmodeller og i tolkning av regelverk. Klimautfordringer Som en del av landbruket i Norge, erkjenner NRL at reindriften har et ansvar i forhold til å drive næringen på en bærekraftig måte. Norge har store utslipp av CO 2 og vil trolig ikke oppnå den varslede reduksjonen innen I Prop. S. 39 ( ) sies det fra LMD at: NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 17 av 19

18 Redusert reintall Landbruks- og matdepartementet arbeider for å tilpasse reintallet til ressursgrunnlaget. Dette vil innebære en viss nedgang i reintallet i årene framover, først og fremst i deler av Finnmark. Tiltaket på dette området er beregnet ut fra en reduksjon på dyr i vårflokk. Dette vil gi en reduksjon på om lag 0,01 millioner tonn CO 2-ekvivalenter. Tiltaket antas å være lønnsomt på lang sikt siden et tilpasset reintall til beitegrunnlaget legger til rette for en høyere avkastning og bedre økonomi for reindriftsutøverne. NRL er enige i at reduksjon av reintall kan gi grunnlag for bedre økonomi på sikt, men synes at denne begrunnelsen for å redusere antall dyr i ett bestemt område ut fra klimahensyn ikke henger sammen med formålet. Vi oppfatter forslaget som et tiltak for å redusere antall rein i Vest-Finnmark. På klimatoppmøtet i København (COP15), er det få som snakker om urfolk i denne sammenheng. Det som imidlertid sies, er at urfolk i større grad enn andre må ta omkostningene ved reduksjon av klimautslipp. Det er igangsatt forskning på effektene av klimaendringene (EÁLAT, ACIA), og resultater så langt viser at reindriften i arktiske strøk vil rammes tidligere og hardere av temperaturendringer og merke de negative konsekvenser av dette. Dette vil medføre strukturelle endringer i reindriften. Grønn energi I forhold til utvikling av Grønn energi er det en økt satsing på vindkraft. Denne utbyggingen foregår og er planlagt utbygd også i reinbeiteområder. I enkelte områder, som Nord-Trøndelag, er denne utbyggingen sammen med annen kraftutbygging av en slik art at det truer både reindriften og den sør-samiske kulturen. NRL har tidligere gitt uttrykk for at næringen selv ønsker å redusere sine utslipp. Reindriften er imidlertid avhengig av motoriserte kjøretøyer, både snøscooter, ATV og 2 hjuls motorsykkel, i tillegg er det bruk av båt og helikopter i ulik grad. For at reindriften skal kunne bidra, er det viktig at man har mulighet for å kunne bytte inn kjøretøyer etter en viss tid, og på den måten benytte seg av teknologiske nyvinninger som reduserer utslipp og drivstofforbruk. NRL har i den forbindelse krevd avgiftslettelser som gjør dette mulig for flere i næringen å kunne skifte ut kjøretøyer slik at de er minst mulig miljøskadelig. Økonomisk Utvalgs forslag om ny arbeidstidsmåling, besvart positivt juni 2007 er ikke igangsatt. NRL ber om svar på når denne skal gjennomføres. Tromsø, Nils Henrik Sara Kristina J. Eira Mariann W. Magga NRLs krav til Reindriftsavtalen 2010/2011 Side 18 av 19