Sti- og vardeplan Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve

Transkript

1 Sti- og vardeplan Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve

2 Hva er en sti- og vardeplan? I forvaltningsplanen for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve slås det fast at en sti- og vardeplan skal tas fram som vedlegg til forvaltningsplanen. I denne skal det framkomme hvilke ruter som skal ryddes, evt vardes/revardes samt evt annen skilting. Sti- og vardeplanen vil også være retningsvisende for eventuell klopplegging og bør også ligge til grunn ved vurdering av brubygging. Til grunn for sti- og vardeplanen ligger arbeidet fra utredningsarbeidet med fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner, samt delutredning på friluftsliv og det registrerings- og innsamlingsarbeidet som har blitt gjennomført gjennom arbeidet med kartlegging av tradisjonsvarding i Lomsdal-Visten/Njaarke. Arbeidet med sti- og vardeplan Planen ble diskutert i overordna trekk på nasjonalparkstyrets møte i juni 2014, ble framlagt rådgivende utvalg i september og vedtatt av nasjonalparkstyret i september 2014.

3 Varder er kulturminner Vardene i Lomsdal-Visten/Njaarke må betraktes som levende kulturminner (jf foreløpig rapport MONA-prosjekt). Å vite når de er bygd og hvem som har bygd de vil være umulig. Men det er likevel rimelig å anta at en stor andel av vardene er automatisk freda samiske kulturminner (eldre enn 100 år). Vi vet at fjellområdene har blitt brukt i samisk ferdsel fra gammelt av både gjennom villreinfangst og tamreindrift og at bygging av varder har vært viktig for ferdselen. Fordi vardene er en levende del av historien og ferdselen så kan man likevel gjenreise utraste varder (dette foreslås etter dialog med Stångberg, Sametinget). Man bør likevel være forsiktige i gjenreising av varder som kan fortelle om eldre samisk landskapsbruk, og spesielt kanskje der dette fortsatt ikke er i bruk. Dette kan gjelde merkede flytteveier for rein eller grensemerker mellom gamle bygselsland, ev. grenser for de ulike reindriftsgruppene i eldre tid. Ved slike tilfeller bør alltid Sametinget først kontaktes, og det bør dokumenteres hva som tidligere er registrert og gjort. Det bør informeres om vardinga og den historiske og funksjonelle betydningen av de i informasjonsbrosjyrer, på turkart og på plakater i tilknytning til startstedene. Så kallet villvarding og for hyppig varding kan svekke betydninga og formålet med de gamle vardene. Oppfølging av planen Rydding av ruter tas opp årlig gjennom den sk bestillingsdialogen med SNO (arbeidsoppgaver) og gjennomføres av SNO. Utenfor nasjonalparken innledes samarbeid med grunneiere/frivillige. Rydding utenfor nasjonalparken krever grunneiers tillatelse. Innenfor nasjonalparken har man mulighet til å gjennomføre kanalisering av ferdsel uten grunneiers tillatelse (det vil si kvisting og lignende, for større inngrep som klopper og brubygging kreves tillatelse). Skilting gjennomføres av SNO og tas også opp årlig gjennom den sk bestillingsdialogen. Skilting krever grunneiers tillatelse. Varding skjer i størst mulig grad i samsvar med merkehandboka, men erfaringene og kunnskapen som er hentet ut fra arbeidet med kartlegging og registrering av tradisjonsvarder skal ligge til grunn. Der det er mulig skal varder av typen tsïegle brukes for å ikke bryte den lokale tradisjonen (jf varderegistreringer). Varding/påfyll av varder må skje i samarbeid med frivillige/skoler. Vurdering av kostander/prioriteringer gjøres årlig i tilknytning til revidering av tiltaksplan og gjennom den såkalte bestillingsdialogen.

4 Ruter med foreslåtte tiltak i fylkesdelplanen og forslag til oppfølging: For heldekkende oversikt over oppføring av informasjonsplakater: Se skiltplan. 1: Tosbotn-Bjønnstokkvatnan-Breivatnan-Tettingdalen-Børjeøra Skilting ved stistart Bekkevoll. Skilting ved stistart Børjeøra. Reising av noen større varder på veg opp fra Bekkevoll samt varding mellom Bjønnstokken og nedfart mot Breivatnatn. 2: Tosbotn-Bjønnstokkvatnan-Breivatnan-Strompdalen-Lomsdalen/Børjeøra Skilting ved stistart Bekkevoll. Skilting ved stistart Børjeøra, Strompdalsgården samt ved «vinterveg» mot Lomsdalen/Breivatnet. Varding som pkt 1 samt rydding av villvarding i Lomsdalen. 3: Stavassgården-Langskarneset Utenfor NP. Brurskanken turlag har klopplagt/planlegger å klopplegge Langskarneset- Stavatnet. NP-styre bør påta seg skilting og klopplegging Stavassgården-Stavatnet jfr samarbeid med Stavassdalens venner og Grane JFF. Infotavle ved parkering Stavassdalen under oppføring. 4: Langfjorden-Børjeøra Utenfor NP. Informasjonsplakat etter avtale med HelgelandsKraft for adkomst fra Langfjorden. Informasjonsplakat kai, Børjeøra. 5: Storbørja-Laksmarka-Lakselvvatnet-Aursletta Informasjonsplakater i Storbørja og Aursletta. Skilting fra begge stiene opp/ned fra/til fjorden i Storbørja. Skilting fra Aursletta mot Lakselvvatnet og motsatt. Skilting fra Lakselvvatnet mot Laksmarka. Rydding og noe påfyll av varder gjennom Børjedalen. 6: Aursletta-Snøfjellvatnet-Langvatnet-Tasslivatnet-Kilvika-Vistnesodden Delvis vardet. Foreslås ingen tiltak nå. Deler av ruta er merka gjennom kommunen (utenfor NP). 7: Høyvika-Hornstind-Småvatnat-Tasslivatnet-Bjorvatnet-Ausli-Ausa Utenfor NP: Foreslås ingen tiltak nå. 8: Storfjorden-Klavesmarka-Tasslivatnet-Vistnesodden/Ausa Informasjonsplakat i Storfjorden. Påfyll av varder Langvatnet (Klavesmarka). 9: Bønå-Krongelvatnet-Sørvassdal-Tverådal Informasjonsplakater Bønå og Tverådal. Skilting Bønå-Krongelvatnet og fra Tverådal. Skilting for ny bru over Gardselva. Påfyll av varder forbi Melkarbakken. Vurdering av steinsetting forbi Melkarbakken og klopplegging i stigning fra Tverådal (utenfor NP). 10: Sørvassdal-Hundålvatnet Foreslås ingen tiltak nå. 11: Lavatnet-Tverådal (er "ferdig" varda) Foreslås ingen tiltak nå.

5 12: Austerfjorden-Sandvikbakken (Sjøbergmarsjen) Informasjonsplakat Sandvikbakken. Skilting mot Fjellgården. Ruta har blitt rødmerket av arrangørene. Samarbeidsprosjekt igangsettes med arrangørene slik at rødmerking og varding blir i henhold til merkehåndboka. 13: Lakselvvatnet-Svartvassheia-Fjellskardet-Sandvikbakken Foreslås ingen tiltak nå. Gammel merking med plastbånd ble fjernet sommeren : Sandvikbakken-Litlvatnet Erstatte eksisterende skilting fra Sandvikbakken. Utbedring av sti på grunn av erosjon mot Skjørlegdelva. Andre foreslåtte ruter med tiltak: 15: Tosbotn-Bjønnstokken-Breivatnan-Lomsdalen-Grunnvatnet-Velfjordskardet- Sirijorda Første del som rute 1. Oppføring av informasjonsplakat og skilting fra Sirijorda. 16: Tosbotn-Bjønnstokken-Breivatnan-Lomsdalen-Henriksdalen-Vistvatnan- Sirijorda/Stormoio/Skjørlegda Første del som rute 1. Påfyll av varder fra Sirijordsaksla og mot aksla mellom Vistkjerringa og Vistmannen. Skilting fra Stormoio. 17: Tosenvegen-Gåsvatnet-Elgviddevatnet-Jordbruvatnan-Tosenvegen Informasjonstavle ved opparbeid parkering Gåsvatnet på Tosenvegen. Skilting mot Gåsvatnet. Klopplegging vurderes i samarbeid med Statskog. Informasjonsplakat parkering Jordbruelva. 18: Visthus-Finnknean Informasjonsplakat Visthus. Skilting ved stistart. Vedlegg: Planlagt stirydding 2014 Børjeøra-Strompdalen: Gjennomført Laksmarka-Børjedalen: Delvis gjennomført Jordbruelva (gammel skogsveg mot sti): Gjennomført Gåsvatnet (fra ny parkering): Gjennomført Skjørlegda (i samarbeid med Statskog) Bønå-Krongelvatnet: Gjennomført Stormoio: Gjennomført