Møteinnkalling. Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Trollvar, Tverådal Dato: Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. -1-

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 25/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 2003/577 ST 26/16 Referatsaker 2003/577 RS 2/16 Orientering fra lokal SNO - Rapport søppelrydding i Velfjorden uke RS 3/16 Parkeringsmuligheter ved Fv 76 - Bekkevoll - Tosbotn 2016/ /4340 ST 27/16 Delegerte saker 2003/577 DS 1/16 ST 28/16 Dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med bygging av ny hytte ved Gåsvatnet - Lomsdal- Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Prioritering, skilting til startsted/innfallsporter Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ST 29/16 Dispensasjon riving og bygging av ny bru - Gåsvasselva i Grane - Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ST 30/16 Besøksstrategi for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve 2016/ / / /1299 ST 31/16 Avtale, drift av gammer Sørvassdalen 2013/3076 ST 32/16 Eventuelt 2003/577-2-

3 ST26/16Referatsaker -3-

4 Rydding av søppel - Lomsdal-Visten NP - Velfjorden OppdragsID Kategori Type OP2016/0269 Drift og vedlikehold Fjerning av søppel/avfall Bakgrunn Bestillingsdialogen 2016 Bestiller Utfører Verneområde Status Prioritet NP-styret for Lomsdal-Visten Carl Norberg Lomsdal-Visten (VV ) Gjennomført Høy Frist Avsluttet Beskrivelse Ryddeaksjon med to hjelpere over fire dager uke Søppelkontainer fra Shmil på Nevernes havn. Oversiktskart over Velfjorden med vernegrense nedenfor. Ryddete strekninger er vist på eget kart blant vedlegg. Deler av nasjonalparken gjenstår - i hovedsak deler av Storfjorden og Lislbørja. Områder utenfor verneområdet er ikke ryddet. Omlag 20m3 søppel ble samlet. En svært stor del av dette (anslagsvis 3/4) besto av plastdunker, bøyer, tauverk og deler fra mæreanlegg, og stammer tilsynelatende fra skjell- og fiskeoppdrett. Feltaktivitet (0) Ingen feltaktiviteter registrert Installasjon (0) Ingen installasjoner registrert -4-

5 Vedlegg (7) Forhåndsvisning Navn Beskrivelse Dato Stedfestin OP IMG_0172.jpg Fra Draugvika Nord (Y): Øst (X): ,7 Endre OP IMG_0246.jpg Plastdunker og bøyer i søppelkontainer Nord (Y): Øst (X): ,7 Endre OP IMG_0236.jpg Søppel ved munning av Storfjorden - nordside Nord (Y): Øst (X): ,7 Endre OP IMG_0256.jpg Søppel fra Fjordbotnen Lislbørja Nord (Y): Øst (X): ,7 Endre OP IMG_0178.jpg Søppel fra Okan Nord (Y): Øst (X): ,7 Endre OP IMG_0266.jpg Lasting av kontainer Nord (Y): Øst (X): ,7 Endre OP Søppelrydding.pdf KART - ryddete områder uke 23 Nord (Y): Øst (X): ,7 Endre -5-

6 Vår dato: Vår referanse: 16/61274 Deres dato: Deres referanse: Org.nr: Torhild Lamo Parkeringsmuligheter ved fv. 76 Bekkevoll i Tosbotn Viser til henvendelse pr. e-post datert 2. juni. Jeg har bedt Statens vegvesen om å vurdere hvilke muligheter som finnes i Tosbotn for å tilrettelegge for utfartsparkering langs fv. 76 ved Bekkevold i forbindelse med det pågående veganlegget der. En foreløpig tilbakemelding fra Statens vegvesen tilsier at pga. store terrenginngrep med høye skjæringer ved Bekkevold, vil det ikke ligge spesielt godt til rette for etablering av parkeringsplasser her. De høye skjæringene gjør at det ikke lengre blir en like naturlig forbindelse videre opp i terrenget slik som det opprinnelig var før raset. Vurderingen er at det med de nye terrengforholdene på stedet, vil ligge bedre til rette for å kunne etablere parkeringsplasser ved deponiområdet til Helgelandskraft på vestsiden av rasstedet eller ved kraftstasjonen på østsiden. Jeg vil be Statens vegvesen om å følge denne saken videre opp, og jeg er positiv til at det kan etableres noen parkeringsplasser i dette området dersom det ikke medfører betydelige kostnader eller andre komplikasjoner for det pågående utbedringsprosjektet på fv. 76 i Tosbotn. Med vennlig hilsen Willfred Nordlund Fylkesråd for samferdsel Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Hovedmottakere: Torhild Lamo Ken Richard Hansen Magnar Solbakk Adresse: Postmottak Tlf.: Fylkeshuset E-post: post@nfk.no Vegvesenet 8048 Bodø Jan Kristian Tangstad Tlf: Besøksadresse: -6-

7 Hovedmottakere: Kolbjørn Eriksen Vestersivegen 8B 8680 TROFORS -7-2

8 ST27/16Delegertesaker -8-

9 Besøksadresse Industriveien Trofors Postadresse Moloveien Bodø Kontakt Sentralbord Direkte fmnopost@fylkesmannen.no Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 NAMSOS Saksbehandler Torhild Lamo Vår ref. 2016/ Dato Dispensasjon til motorferdsel i forbindelse med bygging av ny hytte ved Gåsvatnet - Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Viser til søknad om endring i dispensasjon for bruk av helikopter for frakt av materiale og verktøy til bygging av ny hytte ved Gåsvatnet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve. Vedtak Statskog SF gis tilleggsdispensasjon for frakt av materiale og verktøy til bygging av ny hytte ved Gåsvatnet i Grane kommune. Dispensasjonen gis med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 6.3, bokstav e, og i henhold til delegert myndighet fra Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: - Dispensasjonen gjelder for landing med helikopter én dag i perioden juni Før flyging finner sted skal Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt ved distriktsleder Torstein Appfjell kontaktes. Dersom det er rein med kalv som vil bli forstyrret av flyging skal ikke flyging skje. - Dersom det er rein i området skal det tas hensyn til dette. - Før transport skal naturoppsyn Carl Norberg varsles på telefon Dispensasjon for landing i perioden juni bortfaller med denne dispensasjonen, for øvrig gjelder dispensasjon for motorferdsel som beskrevet i dispensasjon av 1. mars Det gjøres oppmerksom på at det også kreves dispensasjon fra Grane kommune. Bakgrunn Statskog SF har tidligere fått dispensasjon til erstatning og utbygging av gammel hytte ved Gåsvatnet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve. I den sammenheng fikk de også dispensasjon til tilhørende motorferdsel med snøskuter på snødekt mark og helikopter i periodene juni og 31. juli desember. Under telefonsamtale 8. juni framkom det at entreprenør Børgefjellaft, som både leverer materiale og skal sette opp ny hytte, er forsinket med et annet byggeprosjekt. Entreprenøren har behov for å frakte opp mye og tungt verktøy til oppsetting av hytta og Statskog søker derfor om å få utsatt all flyging til én dag, alternativt fly inn materiale i den tidligere tillatte perioden og verktøy i slutten av juni. -9-

10 Grunnlaget for avgjørelsen Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3 er motorferdsel på land, i ferskvann og i luften under 300 meter forbudt. Forvaltningsmyndigheten kan i hht punkt 6.3 bokstav e, gi tillatelse til bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy for transport materialer til vedlikehold og byggearbeid på bygninger, anlegg og anretninger. Søknaden skal videre vurderes opp mot naturmangfoldlovens Vurdering Hjemmelsgrunnlaget i forskriftens 3, punkt 6.3, bokstav e, er oppfylt. Naturmangfoldlovens 8 sier at vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på dette. Området rundt Gåsvatnet er kartlagt blant annet gjennom verneplanprosessen (Miljøfaglig Utredning, rapport 2004:3) og gjennom NiN-kartlegging (Bioforsk Nord, Tjøtta, Naturen i Norge, 2012). Området preges i stort av naturskog og har store naturverdier, selv om det er enkelte innslag av tidligere hogst. I umiddelbar nærhet av hytta finner vi et stort område med gammel barskog, klassifisert som lokalt viktig. I samme område er den rødlistede arten svartsonekjuke registrert. I området rett vest for elva er også langnål registrert og i Gåsvassområdet finner vi flere svært viktige, viktige og lokalt viktige naturtypelokaliteter. I Gåsvassområdet er det også flere viktige myrområder og det er gjort observasjoner av en rekke våtmarksfugler, selv om det så langt ikke har blitt gjort noen systematisk registrering av disse. I Artsobservasjoner framkommer det observasjoner av de rødlistede artene havelle og svartand. Disse hekker i slutten av juni. Det er også gjort observasjoner av rødlistede rovfugler i området, men det er ikke registrert hekkinger. Området er viktig for reindrifta for beite og tilgrenser også kalvingsland. Kunnskapsgrunnlaget bedømmes som tilstrekkelig og naturmangfoldlovens 9 «føre-varprinsippet» kommer ikke til anvendelse. norgesnasjonalparker.no 2-10-

11 Etter naturmangfoldlovens 10 skal økosystemtilnærming og samlet belastning på et område vurderes, om en dispensasjon kan skape presedens og på den måten bidra til en gradvis forringing av området og forvitring av verneforskriften. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt i verneområdet da dette kan ha negative effekter for verneverdiene gjennom forstyrrelse, slitasje og støy i tillegg til at det har negativ effekt gjennom forstyrrelser på friluftslivet. Påvirkning for friluftslivet er i første rekke lydforurensing som vil være til dels intensiv, men kortvarig. Oppføring av ny hytte bedømmes til å ha en positiv effekt for friluftslivet slik at forstyrrelse i en periode må ses på som innenfor tålegrensen. Forstyrrelsene for vilt, hekkende fugler og rein skal minimaliseres. Bruk av helikopter i hekketida vil kunne virke forstyrrende på hekkende fugler. Våtmarksfuglene i området hekker i juni. Som nevnt ovenfor er Gåsvassområdet et viktig område for reindrifta og kalvingsområdene er nærliggende. Drektige simler og simler med reinkalver er svært sårbare i tida før kalving og rett etter kalving, før kalven blir stor nok til å kunne følge simla under raske forflytninger, over elver og lignende. Motorferdsel i den mest sårbare perioden vil kunne føre til at drektig simle mister kalv eller skremme henne vekk fra kalven. For å minske forstyrrelsen for hekkende fugl begrenses tillatelsen til å fly med helikopter slik at det kun får flys én dag i perioden juni. For å begrense forstyrrelsen dersom det er rein med kalv i området skal reinbeitedistriktet kontaktes for evt utsettelse av flyging eller gjennomføring av andre tiltak for å minske forstyrrelsen. Klageadgang Avgjørelsen kan påklages til Miljødirektoratet. Klagefristen vil være tre uker etter at vedtaket er mottatt. Eventuell klage sendes gjennom nasjonalparkstyret. Med vennlig hilsen Torhild Lamo nasjonalparkforvalter Kopi til: Grane kommune Rådhuset 8680 Trofors Statens Naturoppsyn Trofors jernbanestasjon 8680 TROFORS Trofors Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Jillen-Njaarke Haustreis 8680 TROFORS reinbeitedistrikt v/ Torstein Appfjell Naturvernforbundet i Nordland Fylkesmannen i Nordland Moloveien BODØ norgesnasjonalparker.no 3-11-

12 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 28/ Prioritering, skilting til startsted/innfallsporter Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Forvalters tilrådning Nasjonalparkstyret sender inn følgende prioritering på skilting til Statens vegvesen. Prioriteringen forutsetter at skilting knyttet til E6 Helgeland gjennomføres som skissert i møter med SVV. 1. Fra FV76 til Nevernes Havn (jf NP-styrets høringssvar) 2. Fra fergekai RV17 til Handelsstedet Forvik (jf NP-styrets høringssvar) 3. Til Tverådal (jf SVVs forslag) 4. Gåsvatnet (jf SVVs forslag) 5. Fergeleie Andalsvåg 6. Fergeleie Horn 7. Fergeleie Tjøtta Bakgrunn Høsten 2013 fikk nasjonalparkstyret skiltplan utarbeidet av Statens vegvesen på høring. Styret (og flere av de berørte kommunene) sendte inn høringssvar. Etter at ansvarlig saksbehandler sluttet har ikke planen blitt fulgt opp fra SVV. I møte med SVV i januar ble skilting knyttet til ny E6 på Helgeland diskutert. I møtet framkom det at SVV ønsker ei prioritering av skilting langs «gamle» veger, da dette tas av et driftsbudsjett der det er trangt om beinet. Vurdering av saken Skilting til informasjonspunkt/innfallsporter har helt fra arbeidet med verneplan/fylkesdelplan startet vært høgt prioritert. Informasjon er viktig både for å støtte opp om lokale reiselivsaktører, og for å lede besøkende rett. -12-

13 Nasjonalparkstyret har vært pådriver for å få på plass skilting og målsettinga må være at skilting til de steder som ble behandlet i høring på skiltplan kommer på plass i løpet av de nærmeste årene. Det er likevel forståelig at skilting kan kunne komme etappevis. De stedene der informasjonspunkt er best utviklet bør i så fall prioriteres først, og det er derfor foreslått følgende prioriteringsliste: 1. Fra FV76 til Nevernes Havn (jf NP-styrets høringssvar) 2. Fra fergekai RV17 til Handelsstedet Forvik (jf NP-styrets høringssvar) 3. Til Tverådal (jf SVVs forslag) 4. Gåsvatnet (jf SVVs forslag) 5. Fergeleie Andalsvåg 6. Fergeleie Horn 7. Fergeleie Tjøtta På Nevernes havn er det allerede i dag et informasjonspunkt som driftes av Nevernes Havn. På Handelsstedet Forvik er det informasjon i dag, i tillegg til at informasjonsrom i venterommet for hurtigbåten pågår et utviklingsarbeid (ferdigstilles i løpet av 2016). I og med at fergekaia har flyttet vil skilting på og fra fergekai være viktig. Forslaget forutsetter at skilting i forbindelse med ny E6 kommer på plass i Tosenkrysset, samt ved Trofors. -13-

14 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2016/809-0 Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 29/ Dispensasjon rivning og bygging av ny bru - Gåsvasselva i Grane - Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Forvalters tilrådning Statskog SF gis dispensasjon fra forbudet mot inngrep i landskapet i Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve til riving av eksisterende hengebru over Gåsvasselva i Grane, samt til nyoppføring av bru over samme elv. Dispensasjosnen gis med hjemmel i verneforskriftens 3, punkt 1.3, bokstavene c og g. Dispensasjonen gis med følgende vilkår: - Ny bru skal bygges i hht kartvedlegg - Materialer fra rivning av gammel bru skal samles i hop og fraktes ut innen Evt uimpregnert tremateriale kan deponeres på stedet/brukes til ved. Søknaden Statskog SF har søkt om å få rive dagens bru over Gåsvasselva i Grane, samt bygge ny bru oppstrøms dagens bru. Årsaken til at man ønsker å flytte bruplass er at dagens bru er plassert med noe vanskelig adkomst for skuter. Ved ny bruplass vil man få noe kortere spenn. Naturmangfoldloven og verneforskrift Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve ble opprettet ved kgl.res. av 29. mai Verneforskriften forvaltes av Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre. Formålet med Lomsdal-Visten nasjonalpark er å: Bevare et stort, egenartet og tilnærmet urørt naturområde. Bevare det biologiske mangfoldet med økosystemer, arter og bestander, geologiske forekomster, og kulturminner. Sikre variasjonsbredden av naturtyper og store sammenhengende barskogområder i regionen. Sikre grotter og karstformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra -14-

15 dem. Bevare, sammen med landskapsvernområdet i Indre Visten, et variert kystlandskap fra fjord til fjell på Helgeland. Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området brukes til reindrift. I henhold til verneforskriftens 3, punkt 1, er landskapet vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av varige eller midlertidige bygninger, anlegg og innretninger, herunder bygging av bruer og klopper. Forvaltningsmyndigheten kan likevel etter 3, punkt 1.3, bokstav c, gi tillatelse til bygging av bruer, samt g, gi tillatelse til riving av gamle bygninger, anlegg og innretninger. Søknaden skal videre vurderes i henhold til naturmangfoldlovens Vurdering av saken Hjemmelsgrunnlaget for søknaden vurderes som oppfylt. I forvaltningsplanen for Lomsdal- Visten/Njaarke er det gitt retningslinjer for oppføring av nye bruer, samt vedlikehold av eksisterende. For oppføring av nye bruer for reindrifta slås det fast at det kan gis tillatelse til dersom det er nødvendig for utøvelse av reindrift og ikke si strid med verneformålet og for oppføring av nye bruer for friluftslivet slås det fast at det skal skje i samsvar med forvaltningsplanens tiltaksplan. Dagens bru over Gåsvasselva ble satt opp framfor alt etter ønske fra reindrifta. Gåsvatnet er stort, med mange bekker og oppkom og legger seint is. Samtidig er det et viktig område for reindrifta, og en viktig inngang til områdene rundt. For friluftslivet har brua mindre betydning, selv om den naturligvis forenkler ferdsel på begges sidene av elva både vinter og sommer. Området er dessuten mye brukt for både små- og storviltjakt, og har brua en stor verdi. Det framgår av naturmangfoldlovens 8 at alle vedtak som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap om naturmangfoldet og virkningen på det. Området rundt Gåsvatnet er kartlagt blant annet gjennom verneplanprosessen (Miljøfaglig Utredning, rapport 2004:3) og gjennom NiN-kartlegging (Bioforsk Nord, Tjøtta, Naturen i Norge, 2012). Området preges i stort av naturskog og har store naturverdier, selv om det er enkelte innslag av tidligere hogst. I området finner vi et stort område med gammel barskog, klassifisert som lokalt viktig. I samme område er den rødlistede arten svartsonekjuke registrert. I området rett vest for elva er også langnål registrert og i Gåsvassområdet finner vi flere svært viktige, viktige og lokalt viktige naturtypelokaliteter. I Gåsvassområdet er det også flere viktige myrområder og det er gjort observasjoner av en rekke våtmarksfugler, selv om det så langt ikke har blitt gjort noen systematisk registrering av disse. I Artsobservasjoner framkommer det observasjoner av de rødlistede artene havelle og svartand. Disse hekker i slutten av juni. Det er også gjort observasjoner av rødlistede rovfugler i området, men det er ikke registrert hekkinger. Området er viktig for reindrifta for beite og tilgrenser også kalvingsland. Kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig og naturmangfoldlovens 9 «føre-var-prinsippet» kommer ikke til anvendelse. Etter naturmangfoldlovens 10 skal økosystemtilnærming og samlet belastning på et område vurderes, om en dispensasjon kan skape presedens og på den måten bidra til en gradvis forringing av området og forvitring av verneforskriften. Ei bru påvirker landskapet i større eller mindre grad. Det er i dag ei bru som er rivningsmoden og selv om det er foreslått ny bru så er bruplassen ikke langt fra dagens bruplass. Ved flytting -15-

16 av bruplass vil man også få noe kortere bruspenn. Gåsvasshytta er ei av de mest benytta utleiehyttene til Statskog, i tillegg til at området er flittig brukt for dagsutflukter. Siden det her er snakk om å rive dagens bru og sette opp ei ny i samme område bedømmes det ikke som at samlet belastning på området vil endres, ellers at området vil bli forringet. Naturmangfoldlovens 11 og 12 om kostnader ved miljøforringelse og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder vurderes ikke som relevante i saken. -16-

17 Lomsdal-Visten nasjonalpark Njaarken vaarjelimmiedajve Grane kommune Bru Gåsvasselva Målestokk 1: , Meter -17-

18 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 30/ Besøksstrategi for Lomsdal-Visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve Forvalters tilrådning Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre vedtar oppstart av planarbeid for å utarbeide besøksstrategi for Lomsdal-visten nasjonalpark/njaarken vaarjelimmiedajve og Strauman landskapsvernområde. Nasjonalparkforvalter skal utarbeide en prosjektplan i tråd med veileder for besøksforvaltning i norske verneområder. Besøksstrategien skal bygge på forvaltningsplan for Lomsdal-Visten/Njaarke og Strauman, samt fylkesdelplan for Vevelstad og deler av Vefsn, Grane og Brønnøy kommuner. Bakgrunn Besøksstrategi er et verktøy som skal gi en strategisk og god forvaltning av verneområdene, for at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen skal bli størst mulig, samtidig som forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. For nasjonalparker som har gjeldende forvaltningsplan anbefales det at man utarbeider en besøksstrategi som tillegg til forvaltningsplanen. I april 2015 ble merkevarestrategi for Norges nasjonalparker lansert. Strategien legger føringer for hvordan en skal bygge opp kommunikasjonen rundt norske verneområder, besøkssenter og nasjonalparkkommuner. Merkevarestrategien beskriver hvordan vi som aktører skal ta en aktiv rolle i å gi besøkende i verneområdene gode opplevelser av høy kvalitet og legge til rette for verdiskaping, samtidig som naturen skal ivaretas. Nasjonalparkstyrets primære oppgave er å ivareta verneområdene slik at både naturog opplevelsesverdier sikres. Samtidig har det både gjennom verneprosess og i tiden etter vernevedtaket vært et klart ønske om å legge til rette for å utnytte reiselivspotensialet i verneområdene. Målet om størst mulig lokal verdiskaping forutsetter godt samarbeid mellom forvaltningsmyndighet, reiselivsnæring og andre -18-

19 næringer som reindrift og landbruk, med tydelig og god rolleforståelse og oppgavefordeling. Den modellen som er valgt for forvaltning av norske verneområder innebærer at besøksforvaltning har fokus på fellestiltak, ikke bedriftsretta tiltak. Ansvaret for bedriftsretta tiltak tilligger reiselivsnæringa. En effektiv besøksforvaltning forutsetter at nasjonalparkstyret ser verneområdet i sammenheng med områdene rundt. Samarbeid med forvaltningsmyndigheter utenfor verneområdet, særlig i randsonen, er nødvendig. Med dagens ressursrammer for verneområdeforvaltning vil det ta tid å komme opp på nivået for sammenlignbare utenlandske verneområder og med begrensede ressurser blir det desto viktigere å bruke midlene strategisk og målrettet. Besøksforvaltning skal være kunnskapsbasert, derfor fokuseres det mye på kunnskapsinnhenting i planprosessen. Fra arbeidet med verneprosessen og utarbeiding av fylkesdelplan har vi på mange områder et godt kunnskapsgrunnlag og det er også gjort en del tydelige avveininger som vil påvirke arbeidet med besøksforvaltning. Det vil likevel være behov for innhenting av mer (og nyere kunnskap) i planprosessen, noe som må beskrives i prosjektplanen. Noen sentrale definisjoner hentet fra veilederen: Besøksforvaltning Å legge til rette for og styre bruken av nasjonalparken slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene ivaretas. Besøksstrategi En besøksstrategi er en plan for hvordan forvaltningsmyndigheten vil gjennomføre besøksforvaltning for verneområdet. Besøksstrategien skal vise hvilke tiltak (informasjon, fysisk tilrettelegging, sonering, oppsyn etc.) som er nødvendige for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et verneområde, slik at en oppnår størst mulig nytte for alle tre interesser. Miljødirektoratet anbefaler at man utarbeider en prosjektplan for arbeidet som vedtas i styret. Prosjektplanen bør kort omtale bakgrunnen for arbeidet med besøksstrategien, hva formålet med strategien er (prosjektmål) samt definere hvem som er målgruppen for besøksstrategien. Videre skal prosjektplanen vise hvordan arbeidet med besøksstrategien skal organiseres, hvilke referansegrupper/rådgivende utvalg som skal opprettes, og hvilken rolle de skal ha i arbeidet. Kritiske suksessfaktorer i arbeidet bør gjennomgås slik som hvilke faktorer som er avgjørende for at prosessen blir god (for eksempel tilgang på ressurser, god kommunikasjonsflyt). Dersom det er behov for supplerende kartlegginger/øvrig kunnskapsinnhenting innenfor spesifikke tema bør dette synliggjøres i prosjektplanen. Prosjektplanen skal inneholde en fremdrifts- og milepælsplan som viser møtefrekvens, informasjonsflyt mv. Prosjektplanen skal også inneholde et budsjett som viser estimerte kostnader, gjerne fordelt på de ulike fasene i besøksstrategiarbeidet. Besøksstrategien skal godkjennes av Miljødirektoratet, etter samme retningslinjer som forvaltningsplaner. Miljødirektoratet har utviklet to veiledere for arbeidet, se lenke lengst ned i dokumentet. -19-

20 Vurdering Det er lagt opp til at besøksstrategiene skal være tilpasset aktiviteten i og rundt det aktuelle verneområdet. I den innledende fasen vil det være viktig å slå fast hvilket nivå man skal legge seg på ved utforminga av strategien, tilpasset våre verneområder. Dette bør framkomme i forslaget til prosjektplan. Nasjonalparkstyret søkte i 2014 om å få bli pilotpark for arbeidet med besøksforvaltning. Styrets begrunnelse da var framfor alt knyttet til å få «rett» informasjon og tilrettelegging. Lomsdal-Visten/Njaarke er en park som i dag har relativt lite besøk og som er lite kjent. Verneforskriften slår fast at tilretteleggingen i området skal være enkel og det er blant annet strenge kriterier for nybygg av utleiehytter og det er slått fast at man ikke skal merke med rødmaling i parken. Et område som Lomsdal-Visten/Njaarke er sannsynligvis ikke et område som kommer til å være den største besøksmagneten av norske nasjonalparker. Det er delvis vanskelig og tunggått land og har, og skal ha, relativt lav grad av tilrettelegging. Men nettopp disse kvalitetene gjør også at området blir verdifullt for enkelte grupper. Vi kan ikke by på oppgåtte og ferdigmerka stier. Vi kan ikke by på turer hytte til hytte. Men vi kan by på «villmark» og stillhet. For Lomsdal-Visten/Njaarke er det avgjørende å få formidlet dette slik at forventningene til opplevelsene i parken blir realistiske. For forvaltning og aktører knytte til området er det viktig at vi gjennom det informasjons- og tilretteleggingsarbeidet vi gjør «treffer rett» slik at vi kan gi de som ønsker å besøke oss best informasjon. Forvalterne i Nordland har enten lagt fram styresak om besøksstrategi, eller er i ferd med å gjøre det. Besøksstrategi har også vært tema på flere forvaltersamlinger, noe som er til stor nytte, og vil være en god støtte i utarbeiding av prosjektplan. Vedlegg, ikke vedlagt: - Veileder for besøksforvaltning i norske verneområder - Veileder for innfallsporter -20-

21 LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Torhild Lamo Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre 31/ Avtale, drift av gammer Sørvassdalen Forvalters tilrådning Nasjonalparkstyret vedtar å inngå vedlagte avtale med Helgeland Museum. Vurdering av saken Sørvassdalen er viktig for ferdsel fra inn i Lomsdal-Visten/Njaarke fra Vefsn og som naturlig stoppested for ferdsel mellom Bønå og Vefsn. Å få til ei enkel, åpen overnatting i dalføret har vært et ønske fra blant annet Vefsn kommune. Gunnar Johnsen Vesterfjell (Njaarka) bodde på plassen som ligger ved Finnkotbekken der han hadde både et hus og et buvrie i tillegg til ei gamme. Huset var oppført med buestangkonstruksjon med vegger av stående halvkløvninger og tak av langsgående halvkløvninger. Det hele dekt av påspikret never. Huset og buret ble restaurert rundt i tillegg til at en rekonstruksjon av ei mer tradisjonell gamme ble oppført. Gamma er dessverre ikke tett (mangler en del never og torv) og det ble derfor søkt om og satt av penger til restaurering, samt utarbeiding av informasjon. Informasjon om den samiske bruken av området og boplassen til Gunnar Johnsen Vesterfjell (Njaarka) har også lenge vært ønskelig. Nasjonalparkstyret satte våren 2015 av midler til en enklere restaurering av den nyere torvgamma, samt til informasjon. I bestillingsdialogmøter har naturoppsynet sett positivt på å bidra med vedhogst til gamma, noe som kan gjøres som leilighetsarbeid når man likevel er i dalen. -21-

22 Ved Gardsgjorda i Sørvassdalen, langs stia fra Tverådalen, finner vi en nyere sørsamisk boplass. Denne ble oppført av Lars Stinnerbom og er av en nyere type. Gamma er i dårlig forfatning, men Sijti Jarnge har tidligere uttrykt interesse for at denne burde restaureres fordi det er en periode og en type gammebyggeskikk som i liten grad har blitt synliggjort. På sikt vil det være ønskelig å få restaurert/gjenoppbygd denne gamma. På denne måten kan man ytterligere bidra til å få bevart et unikt gammemiljø i Sørvassdalen. Nasjonalparkstyret kan ikke inngå bindende avtaler om bruk av midler framover, men å inngå en intensjonsavtale der man går inn for et felles løft for de historiske byggene i dalføret vil være positivt for formidling av kulturminnene i området. Det ble i tillegg avsatt midler i 2015 til både informasjon og reparasjon. -22-

23 AVTALE om skjøtsel og drift av gammer i Searvoesvuemie i Vefsn kommune inngått mellom Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre og Helgeland Museum 1. Helgeland Museum er eier av historisk husgamme og buvrie, samt derhviegåetie i Searvoesvuemie. Helgeland Museum og Lomsdal-Visten nasjonalparkstyre har en felles interesse i at byggene blir vedlikeholdt og at historien rundt dem og den samiske bosetningen i Searvoesvuemie blir formidlet. 2. Helgeland Museum stiller derhviegåetie til disposisjon for folk på tur og denne skal stå åpen. 3. Nasjonalparkstyret stiller midler til rådighet for never og torvlegging på torvgamma. Nasjonalparkstyret står også for ved til gamma. 4. Helgeland Museum og nasjonalparkstyret skal i fellesskap utvikle et informasjonsprodukt om gammene. 5. Helgeland Museum og nasjonalparkstyret ønsker i samarbeid med Sijti Jarnge felleskap å vedlikeholde de historiske byggene. Prosjektering og finansiering for restaurering vil bli omsøkt i fellesskap. Denne avtalen medfører ingen økonomiske bindinger for dette. 6. Nasjonalparkstyret påtar seg tilsyn og snømåking av byggene. 7. Avtalen er gyldig i fem år fra underskrevet dato. Avtalen kan sies opp av begge parter med ett års varsel. -23-