Årsrapport for 2018 fra SNO til nasjonalparkstyret i LOMSDAL-VISTEN NASJONALPARK NJAARKEN VAARJELIMMIEDAJVE

Transkript

1 RAPPORT M Årsrapport for 2018 fra SNO til nasjonalparkstyret i NJAARKEN VAARJELIMMIEDAJVE

2 SNO lokalt: Carl Norberg I tillegg er det kjøpt tjenester av: Statskog Fjelltjenesten Forsidefoto: Fra kartleggingsarbeid i grotter. Fotograf: Stein-Erik Lauritzen Foto ovenfor: Vedhogst til Fjellgården, Skjørlegda. Fotograf: Torhild Lamo.

3 1. Kjerneoppgaver (kontroll, tilsyn, informasjon, mv) Det gis årlig et mindre antall dispensasjoner for helikoptertransport/-landing i verneområdet i forbindelse med elgjakt og annet. Ett av vilkårene i dispensasjonene er at det gis melding til SNO før flyging. Det har tidligere år vært noen få brudd på dette vilkåret. Disse er blitt rapportert til forvalter for videre håndtering. For 2018 er det ikke registrert manglende meldinger til SNO. I Lakselvvassdraget i Strauman landskapsvernområde ble det i 2014 åpnet for et begrenset fiske etter sjøørret i deler av vassdraget. Dette fisket er blitt videreført hvert år siden. Det er også åpnet for fiske etter saltvannsfisk på dypt vann i Lakselvvatnet hele året for rettighetshaverne. SNO har hatt liten oppsynsaktivitet i forbindelse med fisket i Lakselvvassdraget. Rettighetshaverne har selv stått for et visst oppsyn. SNO registrerer at skilting med informasjon, fiskeregler og grenser stadig er blitt bedre. Som del av nasjonale overvåkingsprogram er det gjennomført yngleregistrering av jerv og intensiv overvåking av to hekkelokaliteter for kongeørn i verneområdet. Øvrige kjente kongeørnlokaliteter i tilknytning til verneområdet ble også overvåket. Det ble ikke dokumentert yngling av jerv, eller kongeørnhekkinger i I østlige deler av nasjonalparken (Grane kommune) har det vært tap av sau til bjørn gjennom hele beitesesongen. Det ble gitt gjentatte skadefellingstillatelser, men det er ikke skutt bjørn. Det er ingen anmeldelser for brudd på verneforskriften i SNOs klage på politiets henleggelse av et anmeldt forhold i 2016 som dreide seg om droneflyging i forbindelse med filmproduksjon førte ikke fram. Saken er henlagt på grunn av bevisets stilling. Av andre kjente ulovligheter/uregelmessigheter i verneområdet kan nevnes: Forsøpling av strandområder i Velfjorden. Mye av dette stammer fra skjelloppdrett og fiskeoppdrett i nærområdet. Søppelproblematikk i forbindelse med forfalne hus/eiendommer. Annet søppel hovedsakelig av eldre dato som fortløpende ryddes ut av verneområdet. Ulovlig scooterkjøring i de nørdøstlige deler med utgangspunkt Mosjøen. Ulovlig scooterkjøring i de sørvestlige deler med utgangspunkt Tosbotn. Arrangementer Oladalens venner arrangerte marsj til krigsminnet Oladalen i Skjørlegda 10. juni. "Åpen dag" på Fjellgården i Skjørlegda ble arrangert 24. juni samarbeid mellom nasjonalparkstyret, Brurskanken turlag, Statskog og Kvalfors bygdelag. Brurskanken turlag har arrangert fellestur til Storklompen lørdag 30.juni. Sjøbergmarsjen ble gjennomført lørdag 4. august fra Eiterådalen til Vistenfjorden.

4 Befaringer SNO har deltatt på enkelte av forvaltningens befaringer blant annet: -Storfjorden/Klavesmarka/Litlbørja i forbindelse med fylkesmannens forvaltersamling på forsommeren. Tema fremmede arter. -Litlbørja med forvalter for å vurdere omfang av vindfall i sitkabestanden -Nordkalottkonferanse i Nord-Finland med forvalter og andre med tema tilrettelegging og besøksforvaltning i nasjonalparker. -Sørmarka i Storfjorden med forvalter og grunneier for å vurdere tilstand på hus, og videre samarbeid. - Stavassdal med Statskog, skogentreprenør, Stavassdalens venner og Grane kommune for å vurdere tiltak langs stier etter hogst 2. Bestilte tiltak 2018 Gjennom bestillingsdialogen mellom nasjonalparkstyret og SNO ble det avtalt en rekke tiltak for Nedenfor rapporteres kort for det enkelte tiltaket. For mange av tiltakene er det i tillegg levert mer eksakte data/opplysninger til øvrige databaser som Verneområdelogg og Artsobservasjoner, eller i egne delrapporter. Planlagt arbeid, foreslåtte tiltak og SNOs øvrige innspill til nasjonalparkstyret for 2019 er i understreket kursiv.

5 Søppelrydding - generelt Kyststrekninger som ble ryddet for søppel i 2016 ble sjekket i 2017 og 2018 for nytt søppel. Noe nytt søppel har kommet til. Det som ble registrert var hovedsakelig blåser fra skjelloppdrett. Over tid vil disse områdene igjen fylles opp med søppel. Nasjonalparkforvaltningen og andre relevante myndigheter bør oppfordre/pålegge næringen i området til regelmessig å rydde opp etter seg. Gamme ved Fjellskaret (nord i Skjørlegda) er under forfall, og er besluttet ikke skal restaureres. Løs og synlig grunnmursplast er ryddet opp og fjernet. Utedo kledd med grunnmursplast samme sted er revet og fjernet. Litt lenger øst i samme område har det også stått en gamme/reingjerde. Disse er for det meste helt borte, men området er nå ryddet for gjenværende søppel og depottønner. Sør i Skjørlegda har vært en fast leirplass som er ryddet for søppel. I forbindelse med nedrast gamme i Fagerjorddalen er det ryddet opp gammel PVCpresenning. Faste leirplasser rundt Elgviddvatnet er ryddet for søppel. Fra dette området ble det også fjernet et gammelt depot med gummibåt, garn mm. Det ble også fraktet ut diverse søppel, gamle vedovner mer mer fra Fjellgården og Sæterskarhytta i Skjørlegda. De enkelte lokalitetene ble ryddet ved forskjellige anledninger gjennom barmarksesongen, og søppel ble klargjort for transport. På slutten av sommeren ble helikopter brukt for å samle sammen det hele, og fly det ut til vei og videre deponering. Sammenrast uthus ved huset i Klavesmarka inneholder en del søppel som bør fjernes. I og utenfor sammenrast uthus i Storfjordbotn står en del større batterier, dunker med oljeprodukter og annet søppel som bør fjernes.

6 Søppelrydding Storfjordbotn Forvalter og SNO var sammen med Hilstad skole på to-dagers tur til Storfjordbotn, der noe av formålet var å rydde stranda for søppel. Skoleelevene samlet til sammen 42 sekker søppel og mange tomfat. Lokal oppdrettsnæring ved Marine Harvest og Akvafuture bisto dag to med båter og mannskap for å frakte søppelet til videre deponering. Det gjenstår fortsatt en del søppel i Storfjordbotn og i nærliggende Sildvika som bør ryddes opp. Arbeidet bør gjøres om våren før strandvollen er dekket med gras. Sikring av bratt sti mellom Visthus og Kvannlivatnet I Vevelstad mellom Visthus og Kvannlivatnet går en gammel ferdselvei Efievegen gjennom frodig bjørkeskog og en dramatisk kløft inn mot nasjonalparken. Stien er godt skiltet. Et kort parti går stien i bratt og luftig berg forbi ei lita tjønn midt i kløften. Her har det vært spent opp tau av varierende kvalitet. SNO har erstattet gammelt tau med wire og bolter, og også satt opp et par trinn på noen vanskelige steder. Opprydding gamle reingjerder Det har ikke blitt gjort tiltak i forbindelse med opprydding av gamle reingjerder i Det meste av slike gjerder er ryddet opp tidligere. Det gjenstår opprydding av gammelt gjerdemateriell ved anlegg i Fjellskaret (ute av bruk), og ved merkegjerde i Gåsvassdalen. Der er det bygget delvis nytt gjerde, men deler av det gamle ledegjerdet er ikke lenger i bruk, men grodd inn i kratt. Disse bør ryddes i 2019.

7 Klopplegging Gamle Stavassvei Hoveddelen av arbeidet ble utført i I 2018 ble kloppleggingen forlenget og supplert på enkelte steder langs traseen. Tiltaket er nå ferdigstilt. Klopplegging Skjørlegda Et kort parti langs stien mellom Sandvikbakken og Fjellgården har vært spesielt bløtt på grunn av vannsig fra terrenget ovenfor. I forbindelse med annet transport til Fjellgården ble det fløyet inn plank til klopplegging. Tiltaket er ferdig, og det er ikke planer om ytterligere tiltak på stien Ferdselstelling Det er blitt gjennomført ferdselstelling ved enkelte viktige innfallsporter: Skjørlegda og Gåsvatnet Tellerne som benyttes er av type Eco Counter, og registrerer dato, klokkeslett og retning på passerende turfolk. Tellerne har registrert ferdsel i perioden medio mai til medio oktober. Tallene brukes i arbeidet med besøksforvaltning. Det er Sandvikbakken-Skjørlegda som er den innfallsporten som har størst ferdsel inn i nasjonalparken av alle startsteder (2237 passeringer til sammen inn/ut). På grunn av feil ved telleren ved Gåsvatnet har vi bare gode tall for ferdsel UT fra Gåsvatnet (506 passeringer). Det leveres egne rapporter på resultatene fra ferdselstellingen.

8 Skjøtsel Fjellgården Innmarka på Fjellgården slås årlig med ljå av landbruksskolen i Mosjøen for å ta vare på/tilbakeføre artsmangfoldet. Tiltaket har god virkning, men noe av arealet er tuete som gjør det vanskelig å slå effektivt med ljå. SNO har brukt ryddesag på forsommeren for å skjære ned tuer. Dette tiltaket bør antakelig videreføres regelmessig. Skjøtsel Strompdalen Et større felt med spirea i den gamle hagen på Strompdalen er slått ned èn gang i 2018 på våren. På samme tidspunkt ble det også slått ned oppslag av småbjørk i randområdet på den gamle innmarka, samt de områdene som Brønnøy barne- og ungdomskole de siste årene har ryddet for skog. Denne skjøtselen bør fortsette i årene som kommer, for tilslutt å fjerne spireaen helt, og for å holde skogen vekk fra innmarka. Rydding av stier Sti mellom Børjeøra og Strompdalen og stier i Skjørlegda er ryddet for kratt og vindfall. Rydding av stier gjøres årlig etter en rulleringsplan laget av forvaltningen, og ved spesielle behov. Videreføres.

9 Oppsetting skilt og tavler Oppsett av planlagte veivisningsskilt var for det meste utført i Nye tavler/plakater er under utarbeidelse for oppsett i 2019 og videre. Det ble satt opp reinkalvfigurer med tekst i Gåsvatnområdet og i Stavassdalen. Figurene oppfordrer til hensynsfull ferdsel og respekt for båndtvang i forhold til reinkalving og annet dyreliv, og er utarbeidet av forvalter i samarbeid med reinbeitedistriktet. Tilsyn og drift åpne husvær I samarbeid med Statskog ble det hogget og framkjørt ved til Fjellgården og Sæterskarhytta i Skjørlegda. Løpende drift av Tøymvasshytta må avklares med Vevelstad kommune som eier. Det må påregnes helikoptertransport av ved og forbruksmateriell til denne hytta videre Kjøretrase for ATV og klopplegging Gåsvatnområdet Ved Gåsvatn er det i bygget noen km forsterket kjøretrase for reindrifta inn mot merkegjerde, samt klopplagt sti mot Gåsvatn. Både kjøretrase og klopplagt sti er supplert noe i 2018, og tiltakene er ferdigstilt. Den delen av kjøretraseen som er forsterket ser ut til å fungere bra. Kjørespor ved siden av er i ferd med å gro igjen. Gjenstående strekning langs kjøretrase til reindriftas merkegjerde er befart og kartlagt for eventuell senere beslutning om videreføring av forsterkningstiltak. Effekten av tiltaket bør evalueres, og behovet for å forlenge forsterkningen bør vurderes. Registrering hubro. Det er gjort søk etter hubro i verneområdet med lytteutstyr. Det har vært sporadiske observasjoner av hubro spesielt i Vistenområdet de siste årene. Det er også andre historiske hubrolokaliteter i verneområdet. I 2018 ble det ikke dokumentert tilstedeværelse av hubro. Søk og dokumentasjon av hubro bør allikevel videreføres i første omgang fortsatt i Indre Visten, og i området mellom Børjeøra og Strompdalen.

10 Registrering/kartlegging Forvaltningsmyndigheten har behov for kartlegging og dokumentasjon av anlegg/installasjoner, varder, hellere, søppel, rødlistearter, svartelistearter mm. Data, posisjon, evt bilder osv legges til ulike databaser Verneområdelogg, Artsobservasjoner mv. Videreføres. Karst og grotter Grotter og karstforekomstene i Lomsdal-Visten nasjonalpark er ett av formålene for opprettelsen av nasjonalparken: " 2 Formål ( ) Sikre grotter og kartsformer mot all skade og mot at det fjernes biologisk eller geologisk materiale fra dem". Det er gjort kartlegginger og vurderinger av grotter og karst i forbindelse med forarbeidene til vernet, og tidligere. Datamaterialet er imidlertid ufullstendig blant annet er nær alle posisjonsangivelser feil. Verken forvaltningen eller oppsynet kjenner rett posisjon til mange av grottene, eller hvilke verdier som de inneholder. Dette gjør naturligvis både forvaltning og tilsyn vanskelig. Forvaltningen har etablert samarbeid med professor Stein-Erik Lauritzen ved UiB for å bedre på dette. I august bisto forvalter og SNO Universitetet i Bergen med feltarbeid i den sørlige del av nasjonalparken. Fem masterstudenter, to veiledere og en tekniker drev kartleggingsarbeid i et avgrenset område på Elgfjellet i to uker. Kjente grotter ble kartlagt i detalj, nye grotter

11 ble funnet og kartlagt. Materialet blir nå videre bearbeidet gjennom mastergradarbeidene, og vil munne ut i et betydelig bedre kunnskapsgrunnlag om denne naturtypen i nasjonalparken. I Etasjegrotta, som er en grotte med en del besøk i Jordbrudalen, ble gamle stiger og faste tau fjernet for å vanskeliggjøre tilfeldig adkomst til de mest sårbare deler av grotta. Samtidig ble det satt opp faste forankringer for leidere og sikring som kan brukes når skoleklasser bruker grotta under forsvarlig ledelse. Man bør gjennomgå posisjonsdata for andre kjente grotter. Man bør starte et generelt arbeid med å verdivurdere og dokumentere grotter og karstformer i verneområdet. Naturoppsynet bør få hevet kompetanse for å kunne drive et nødvendig tilsyn. Fotodokumentasjon og bidrag til forvaltningens kommunikasjonskanaler Det ble bestilt fotomateriale fra oppsynet for dokumentasjon og ulik presentasjon av verneområdet. Bruksområde: rapporter, internettside, facebookprofil, blogg, annonser, bannere, presdentasjoner. Dette er nå et materiale på rundt bilder. Materialet er dels lagt inn i "verneområdeloggen", og ellers søkbart på område-/stedsnavn og tema. I samarbeid med forvalter har oppsynet levert informasjon og bilder til en offisiell facebookprofil for nasjonalparken: Om lag 2000 personer følger denne profilen etter ca 5 års drift. Nasjonalparkstyret engasjerte Mariann Sæther (kjent padler) til å skrive en serie artikler om padling i Vistenfjorden og i Strauman. SNO hjalp til med logistikk og fotografering i forbindelse med padletur. Viderføres.

12 3.Øvrige vurderinger og innspill SNO har de siste årene tatt i bruk drone i forbindelse med myrrestaurering og dokumentasjon av kjøremønster langs snøscooterløyper. I 2018 har man også prøvd ut dette verktøyet i noen konkrete tilfeller i Lomsdal-Visten: Vurdering av omfang av vindfall i sitkabestanden i Litlbørja Dokumentasjon av effekt av klopplegging/kjøreveiforsterkning ved Gåsvatnet revegetering av kjøreskader. Erfaringene er gode både med hensyn til tidsbruk og kvalitet. Det er imidlertid formelle begrensinger for SNO sitt bruk i verneområder foreløpig tolkning i Miljødirektoratet er at det kun er hjemmel for bruk i forbindelse med skjøtselstiltak, ellers ikke. Man bør avklare forvaltningens og SNOs hjemler for bruk av drone i verneområder.

13

14 Statens naturoppsyn Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: naturoppsyn.no Post: Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Miljødirektoratet er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og Miljødepartementet. Statens naturoppsyn (SNO) er Miljødirektoratets feltpersonell. SNO ivaretar nasjonale miljøverdier og forebygger miljøkriminalitet. Oppgavene spenner fra kontroll og overvåking, til skjøtsel i verneområder, tilrettelegging i viktige natur- og kulturminneområder, informasjon og formidling. SNO har også mange oppgaver knyttet til store rovdyr, både registrering av bestander, dokumentasjon av skader på husdyr og tamrein, og uttak av dyr det er gitt fellingstillatelse på. Ledelsen i SNO sitter i Trondheim, og vi har ca. 60 lokalkontorer spredt over hele landet.